Vi er sterkt imot etablering av deponi på Raudsand og ber om at Nesset kommune sier nei til å godkjenne reguleringsplanen.

Transkript

1 Nesset kommune Kråkholmvegen Eidsvåg Molde HØRINGSSVAR Reguleringsplan for Raudsand, Bergmesteren «Nei til giftdeponi» er en gruppe/side på facebook med 740 personer som følger/liker siden. En stor del av personene er fra Nesset kommune. Kommunene Molde, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal er godt representert. «Nei til giftdeponi» vart opprettet 1. april Alle innlegg og avisartikler er lagt inn på nettsiden Det er beskrivelser av prosjektet på nettsiden basert på informasjon hovedsaklig fra Miljødirektoratet. Det er også utdrag fra 325 avisartikler om planene og historia på Raudsand. Vi er sterkt imot etablering av deponi på Raudsand og ber om at Nesset kommune sier nei til å godkjenne reguleringsplanen. - I følge Miljødirektoratet mangler Bergmesteren Raudsand kunnskap, kompetanse og erfaring (vedlegg 1) - Kronos Titan vil ikke levere syren til Raudsand på grunn av kostnader (vedlegg 2) - Det er usannsynlig at det uorganiske avfallet kan importeres (vedlegg 3) - Behandlingsløsningen HALOSEP som det er reklamert for er på forsøksstadiet og er ikke forsøkt i industriell drift (vedlegg 4) - Det vil være store miljøutslipp i forbindelse med frakt (vedlegg 5) - Frakten langs kysten vil etter vår mening utgjøre en betydelig risiko (vedlegg 6) Hilsen Nei til giftdeponi Side 1 av 15

2 Vedlegg 1 Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring Utdrag fra Miljødirektoratets vurderinger: «Kompetanse er en viktig faktor for å sikre forsvarlig behandling og deponering av farlig avfall. Bergmesteren Raudsand har ikke relevant kompetanse på dette feltet i dag.» «Bergmesteren Raudsand oppgir å ha intern anleggs- og industrikompetanse gjennom Veidekke, som driver innen industri, bygg- og anlegg, eiendom, asfalt, pukk og grus. De har også erfaring fra opprydning av industriområder og håndtering av farlig avfall som har oppstått som følge av opprydningen.» «Bergmesterens andre aksjeeier, Envoilution International AS har etter sigende spisskompetanse innen ytre miljø o shore og innen behandling og gjenbruk av o shore-avfall. Envoilution International AS er etter opplysninger fra Brønnøysundregistrene et norskeid investeringsselskap. De har ikke tillatelse til å behandle farlig avfall i Norge og har etter det vi kan se, ikke direkte erfaring fra bransjen. Det opplyses imidlertid i svarbrevet fra Nesset at selskapets aksjeeiere har lang erfaring fra håndtering av avfallsstrømmer fra oljebransjen. Å håndtere avfallsstrømmer er noe annet enn å behandle avfall.» «Det gis inntrykk av at BMR har god tilgang til teknisk ekspertise. For å drive et behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall er man imidlertid nødt til å ha betydelig kompetanse innen kjemi og industrielle prosesser. Ut fra det som er fremlagt, ser det ikke ut til at Bergmesteren Raudsand besitter en slik kunnskap i dag. Vi Side 2 av 15

3 vurderer kompetanse som en svært vesentlig del av driften av et behandlingsanlegg for farlig avfall.» Alt dette er hentet fra Miljødirektoratet sin vurdering av informasjon fra Nesset kommune. Direktoratet skriver at Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring fra å håndtere farlig avfall. Den eneste erfaringen de har er fra oppryddingen, det er milevis unna å drive et anlegg i de dimensjoner de jobber for. Dette er ikke første gangen området er utnyttet med store miljøutfordringer. Det er uansvarlig å gi et rma som mangler kunnskap mulighet til å bygge ut og drifte et nasjonalt anlegg. Hvordan kommune og stortingspolitikere kan omfavne dette er en gåte. Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall fra Miljødirektoratet. Oppdatering 12. mars 2018: Stena recycling og Raudsand Side 3 av 15

4 Vedlegg 2 Bortfall av syre fra Kronos Titan Giftavfallet som Bergmesteren Raudsand vil lagre er i all hovedsak ygeaske og syre. Det er viktig at den prosessen som benyttes binder metaller og stabiliserer avfallet. Som eksempel kan nevnes prosessen på nåværende deponi, hvor syre nøytraliseres med den basiske ygeasken og det dannes en gipsslurry som binder metallene i avfallet. Syre fra Kronos Titan er svovelsyre på 20% med ph 2-3 og er svært etsende. Den må derfor nøytraliseres, siden en lav ph vil kunne gi en betydelig utlekking av tungmetaller fra andre typer uorganisk farlig avfall som deponeres sammen med syren. Kronos Titan har overfor direktoratet indikert at det av økonomiske hensyn ikke er aktuelt å transportere svovelsyre så langt som til Nesset. Dersom svovelsyren fra Kronos Titan ikke er aktuell for en deponiløsning i Nesset, innebærer det at tiltakshaverne i Nesset må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere ygeaske. Bergmesteren Raudsand oppgir at de skal ta imot syre fra Kronos Titan. Dette harmonerer ikke med de signalene Miljødirektoratet har fått fra Kronos Titan. Det er mye som tyder på at syre fra Kronos Titan ikke vil bli transportert så langt som til Raudsand. Dette er et problem hvis Bergmesteren Raudsand forutsetter samme stabiliseringsmetode for ygeasken som blir brukt i dag. Vi ser umiddelbart ikke en alternativ kilde for avfallssyre i Norge. Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter. Dette innebærer at tiltakshaverne må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere ygeaske. Side 4 av 15

5 Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall fra Miljødirektoratet. Side 5 av 15

6 Vedlegg 3 Import av ygeaske del 2 Oppfølging av vår artikkel fra i sommer om at «Deponi for uorganisk avfall på Raudsand vil dermed ikke være en løsning for ygeaske fra Danmark og Sverige.» Dokumentene som er lagt fram i forbindelse med konsekvensutredningen (KU) bekrefter dette. Dokumentet som beskriver dette er fra Sweco. Notatet beskriver det som mindre sannsynlig at prosessen vil få samme godkjenning som prosessen på referanseanlegget (NOAH på Langøya). De nevner også usikkerheten om godkjennelse for prosessen i forbindelse med at det på Raudsand er nye fjellhaller som som skal brukes. Dette er noe som Miljødirektoratet har påpekt og problematisert gjentatte ganger, og det er useriøst at KU ikke behandler dette grundigere. De har heller ikke vært i kontakt med Miljøstyrelsen i Danmark eller Naturvårdsverket i Sverige, og de har heller ikke hentet inn en uttale fra Miljødirektoratet som avgjør import til Norge. Det kan konkluderes med at import av Raudsand, ihvertfall ikke uten syre fra Kronos Titan. ygeaske ikke vil godkjennes for deponi på Kilde: Sweco Vurdering av R-status for avfallsbehandling Side 6 av 15

7 Side 7 av 15

8 Vedlegg 4 Halosep Vi har tidligere hatt en artikkel om Halosep-prosessen. Bergmesteren Raudsand og Veidekke har i ere sammenhenger uttalt at de har et samarbeid med Stena Recycling om bruk av Halosep-prosessen på Raudsand. Vi vil her se nærmere på prosessen. Det gjennomføres et EU-støttet forsøk med prosessen hos Vestforbrænding i Danmark. Dette forsøket nansieres hovedsaklig av EU-midler (60 %) som tilsvarer ca 22 millioner norske kroner. Forsøket fortsetter fram til 31. desember 2019 før vi får vite resultatet. Formålet med forsøket virker tilsynelatende bra med uttak av metaller og salt. Stena har forsøkt å få prosessen til å virke siden de kjøpte patentet i Resultatet får vi vite i 2020 og utbyggeren baserer en utbygging på Raudsand på antakelser om at metoden fungerer. Det EU-støttede forsøket har som ett av formålene å «redusere behovet for transport av ygeaske». Å sende ygeaske over store avstander er ikke å redusere transporten. Et av formålene med prosessen er å skille ut salt. Dette er et salt som kun kan brukes som veisalt og følgelig bare noen få måneder i vinteråret. Planene for hva som skal skje med saltet resten av året er ikke publisert. Side 8 av 15

9 I konsekvensutredningen er det tatt utgangspunkt i at Halosep-prosessen vil medføre en en reduksjon i konsekvensene i forhold til «dagens praksis». Dette er en av mange udokumenterte påstander som nnes i konsekvensutredningen. Hva som slippes ut ved denne prosessen vil muligens kunne beskrives når forsøket er ferdig i slutten av Fra forsøket med Halosep Miljøstyrelsen i Danmark uttaler til Folketingets Miljø- og Fødevareudvalg den 21. juni 2017 følgende «For så vidt angår behandling af røggasrensningsa ald (RGA) ndes der ikke umiddelbart kommercielle metoder» selv om de kjenner til Halosep. Metallet som kan tas ut av ygeasken vil være under 1 % av ygeasken. Dette er en blanding av metall som krever videre behandling med store energimengder og kjemikalier. Selve Halosep-prosessen krever også store mengder kjemikalier og energi. Denne kjemikaliebehandlingen vil kreve en total ny gjennomgang av konsekvensutredningen. Hvorfor ingen nevner kjemikalie- og energibehovet må være for at informasjonen ikke passer inn. Sirkulær økonomi er det ihvertfall ikke. Kilder: Side 9 av 15

10 Sambehandling af RGA og scrubber væske (2015) Life Halosep Miljøstyrelsen (2017) To steder kan få Norges deponi for farlig avfall Teknisk ukeblad Side 10 av 15

11 Vedlegg 5 Miljøutslipp i forbindelse med frakt Mesteparten av importert avfall kommer fra svenskekysten og østlige Danmark. Norconsult har gjort grove beregninger av utslipp fra transport. Beregningen er gjort med utgangspunkt i enveistransport av alt avfall på sjø, og inkluderer import av ygeaske fra Norden. Grove anslag på utslipp ved sjøtransport gir CO₂-ekvivalenter (tonn/år) og 233 SO₂-ekvivalenter (tonn/år). Disse tallene er kun som en antydning da syren fra Fredrikstad faller bort, men den må kompenseres av importert avfall som vil medføre større utslipp. Miljøe ekten av transport av utsprengt stein og pukk fra gruven er ikke medtatt. Ved å legge et deponi langt fra der hvor avfallet produseres og med stor import vil føre til store miljøutslipp på grunn av lang transport. Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall fra Miljødirektoratet. Side 11 av 15

12 Vedlegg 6 72 grunnstøtinger langs norskekysten I 2017 registrerte Kystverket 72 grunnstøtinger langs norskekysten, noe som bekrefter at antallet grunnstøtinger er for høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en artikkel i Skipsrevyen 17. januar I 2017 håndterte Kystverkets beredskapsvaktlag 72 grunnstøtinger mot 69 i Grunnstøtingene er relativt jevnt geogra sk fordelt langs hele Norskekysten. Hendelser som Godafoss (2011), Full City (2009), Petrozavodsk (2009), Crete Cement (2008), Federal Kivalina (2008), Server (2007), Rocknes (2004), Gudrun Gisladottir (2002), John R (2000) og Green Ålesund (2000) var alle resultat av grunnstøtinger. De siste re årene har det gjennomsnittlig vært 75 grunnstøtinger hvert år. Side 12 av 15

13 Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i av disse varslene omfattet hendelser med forurensning. Grunnstøting i Freifjorden Kart: Statens havarikommisjon for transport For mindre enn 10 år siden (6. oktober 2008) gikk det tonn store skipet Federal Kivalina på grunn i Freifjorden i bra vær. Ombord var det 21 besetningsmedlemmer og 1 los. Skipet skulle til Sunndalsøra som er samme rute som til Raudsand. Den norske losen var lokalkjent og opptatt i mobiltelefonen de siste 15 minuttene før grunnstøtingen. Dette medførte at det var ingen som utførte navigering eller kontroll av seilasen mens skipet holdt stø kurs mot land. Både losen og kapteinen kk en bot på 30 tusen kroner. Nødlossing På grunn av dårlig vær var det problemer med å losse skipet for å trekke det av grunnen. Lasten var tonn aluminiumsoksid og ved nødlossingen vart skogbunnen i nærområdet farget hvit på grunn av utslipp. Side 13 av 15

14 FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK Store mangler med analysen I ROS-analysen (Risiko- og sårbarhetsanalyse) utarbeid av Norconsult AS for Bergmesteren Raudsand/Veidekke er båtfrakten ikke behandlet annet enn en beskrivelse av leden av Den Norske Los og at skipene skal overvåkes av Safepath AS. Styreleder i Safepath AS er Harald Storvik som er en av eierne og daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS. Ulykken i 2008 viser at selv for en lokalkjent los er ikke farleden enkel. Å ikke behandle og vurdere årsaker sammen med konsekvenser når en ser det store antallet uhell er etter vår mening useriøst og viser store mangler med KU og ROSanalysen. Analysen baserer seg på en usannsynlig lav båttra kk for et anlegg i denne størrelsesorden med de store volumene av syre og ygeaske inn og pukk ut. Kilder: losen-var-lokalkjent Side 14 av 15

15 Federal Kivalina presentasjon Lastebåt grunnstøtte Side 15 av 15