The Road to Fosen [ SIDE 6 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The Road to Fosen [ SIDE 6 ]"

Transkript

1 NUMMER The Road to Fosen [ SIDE 6 ] Frøken Fisk [ SIDE 14 ] Norsk laks til Sør-Afrika [ SIDE 34 ] Sjømatnæringens Rekrutteringsprosjekt [ SIDE 38 ]

2 Unngå å gjenta feil spar tid og penger! EQS Avvikssystem Det er både irriterende og tidskrevende å korri gere egne og andres feil. Spesielt dersom samme type feil dukker opp igjen og igjen. Med EQS Avvikssystem er det bare fordeler: Få full oversikt og kontroll Få grunnlag for kontinuerlig forbedring Få beslutningsstøtte Avvikshåndtering bør være mer kultivering enn reparasjon, en stadig forbedring av organisasjonens prosesser. Dine kunder, ansatte, eiere og samarbeidspartnere forventer at du reagerer på uønskede situasjoner som har inntruffet, på uønskede hendelser og på avvik. De forventer at du fjerner årsakene til hendelsene, samt at du lærer av de slik at de ikke oppstår igjen. Med EQS Avvikssystem kan du enkelt få meldt og behandlet både avvik og forbedringsforslag i organisasjonen. Systemet bidrar til økt fokus på tiltak og løsninger, samt synliggjør risikoer som danner grunnlaget for god risikostyring. Enkelt å rapportere Avviksskjema bare ett klikk unna KONTAKT: EXTEND AS TELEFON:

3 Røyk Kok Intensivanlegg Klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Etiketter til fisk og fiskevarer Pannesteking Porsjoneringsutstyr Sager Kverner Totalleverandør av etiketteringsløsninger Nøytrale og fortrykte etiketter til konkurransedyktige priser Små og store leveranser tilpasset ditt behov Rask og pålitelig levering Vi lagerfører etikettene etter deres ønske Flere av FIAS-medlemmene er fornøyde kunder av oss i dag PSI er en av Skandinavias største aktører innen digitalog flexotrykk av etiketter. For mer informasjon, kontakt oss på tlf: 03254, eller les mer om oss på: Klimaanlegg Fryseutstyr Lakesprøyter for Kjøtt, Fisk og Fjærkre Terningkuttere Lakesprøyter SLITEDELER Hullskiver Kniver Sagblader KONTAKT OSS: BESØK OSS PÅ STAND: D-347 CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO FAX

4 INNHOLD The Road to Fosen 6 Norgeskjell 10 Frøken Fisk 14 Norsk sjømatnæring en viktig bidragsyter til verdiskaping og sysselsetting 16 Smittekilder for Listeria i lakse- og ørretnæringen 20 Slik blir den nye matmerkingen 24 Skala Fabrikk spesialisten på rustfritt stål 28 Advokatens hjørne: Vil oppdretterne våge å søke om utvidet MTB? 31 Studietur til sjømatmessen i Qingdao 32 Norsk laks til Sør-Afrika 34 Sjømatnæringens Rekrutteringsprosjekt 38 Rett fra rogna: Laksebransjen en ungdommelig og usminket bransje 40 Avanserte MS-analyser kan hente ut nye verdier i sjømat 42 Hygena 47 Kjøkkenbenken: Krabbecannelloni med syltet fennikel og sitrussjy 49 Mattilsynets vinterfisketilsyn i Nordland Kvalitetsinvestering 52 Holder laksen fersk i opptil en måned 54 FIASNYTT 57 SJØMATNYTT 60 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Jurgen Meinert Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER Det spises mer fersk fisk i Norge NorgesGruppen har i en brukerundersøkelse funnet at mer en fire av ti spiser mer fisk i dag enn for bare to år tilbake. Bare seks prosent av de som var med i undersøkelsen svarte at de spiste mindre av den ferske fisken. Det er særlig salget av laks som har økt, men også etterspørselen etter torsk vokser. Det at torsken kommer er gledelig for oss som er opptatt av at det spises mest mulig fisk. En kan jo ikke bare spise laks når en ønsker et fiskemåltid. Heia på torsken, og kanskje også på sei og kveite!!! Videre melder matvarekjeden at de fleste som ble spurt mener at økningen skyldes at produktene har blitt bedre og er lettere tilgjengelige. Nesten alle svarte at en av de aller viktigste årsakene til det økte konsumet var at fisk var viktig i familiens kosthold. Dette gleder meg ekstra husk at i familiene finnes det barn som vil være framtidens konsumenter av fisk. Holdningsskapende arbeid i familiene er kanskje det viktigste tiltak for å kunne øke konsumet i årene som kommer. I meldingen fra NorgesGruppen finner jeg også å lese at salget av fersk fisk i deres butikker er fem-doblet på 10 år. Totalt omsatte de i 2013 sjømat for hele 2,2 milliarder, og av dette utgjorde omsetningen i varegruppen fersk fisk 630 millioner. Selv for en stor matvarekjede er dette tall det ikke er til å kimse av. Samlet sett ble det handlet sjømat for 7,5 milliarder i Norge i Dette plasserer Norge, som marked, blant de 3 største i verden for de norske sjømatprodusentene. Med veksten vi ser i konsumet av sjømat i hjemmemarkedet kan det fort vise seg at Norge vil bli det største og viktigste marked vi har. Det er noe å ta med seg når Sjømatrådet skal planlegge nye kampanjer. Rundt 10 %, eller 720 millioner kroner, av det samlede sjømatsalg i Norge utgjøres i dag av sushi i en eller annen form. To tredeler av dette spises i restauranter og barer, resten fortæres hjemme. Sushien finnes også som take away og du kan til og med kjøpe produktet på 7-Elleven! Hvem hadde trodd det for noen få år siden. Siden 2010 har salget av sushiprodukter doblet seg i Norge. Ikke rart da at uttrykket «Sushi den nye tacoen» har oppstått. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det i første rekke er de unge som driver salget fram. Jeg tror ikke de vil slutte med å spise sushi når de blir gamle som meg. Jeg har tross alt spist rå sjømat nesten hele mitt liv, og har ikke tenkt å slutte før jeg må Til slutt vil jeg nevne en episode som utspant seg i en Remabutikk for et par år siden; Et ungt par som sto ved fiskedisken, kunne ikke enes om hvilket lakseprodukt de skulle ha til middag. Det sto mellom et loinsprodukt og porsjoner i skål. Da sier gutten; «Vi tar de begge, vi kommer til å spise de opp før datoen utløper allikevel». Til slutt vil jeg takke alle som har bidratt til å gjøre fersk fisk mere tilgjengelig for forbrukerne. Det vil alle tjene på både forbrukere, butikkjedene og de spesialiserte fiskehandlerne. Det tror nå jeg. Som kjent; «Regner det på presten, så drypper det på klokkeren». God seinsommer til alle fiskespisere! NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 Brandsfjorden Krifo Fisk AS. The Road to Fosen Stort sett er det bra å være fagsjef i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL. Noen ganger er det enda bedre, for eksempel hvis man kan kombinere medlemsbesøk med godt vær, fine veier og motorsykkel. Artikkelforfatterne Sæther og Meinert. I lengre tid har 2 fagsjefer i NSL planlagt en tur med besøk hos Kråkøy Slakteri og Krifo Fisk på Roan. På turen tilbake skal det stoppes hos Norgeskjell i Åfjord. Fosenhalvøya på nordvestsida av Trondheimsfjorden utgjør en naturlig avgrenset geografisk enhet. Det som gjør området så spennende er de store variasjonene, i så vel landskap som bosetting og næringsmønster. Fosen er kontrastenes land. Fra kystlandskap med skjærgård, lyngheier og lune fjorder kan du på få kilometer nå vakre fjell og daler. Mellom ytterpunktene finner du kulturlandskap, skoger, våtmarksområder, ville elver og stille bekker og vann. Og været skifter like fort som terrenget. Det store artsmangfoldet innen dyre-, fugle- og planteliv imponerer, og bidrar til å gjøre Fosen til et fascinerende turterreng. Den egentlige navn stammer fra øya og gården Fosen i Ørland kommune. Navnet kommer av norrønsk, Folgsen, og betyr gjemmested. Sikkert interessant for mange er også det faktum at Fosen kan framvise noen av de eldste sporene etter mennesker i Norge, faktisk mer enn år gamle. Det er et allsidig næringsliv som preger Fosen i dag. Fra enkle mekaniske virksomheter til høyteknologiske bedrifter med strenge krav til produksjons- og produkt- 6 NORSK SJØMAT

7 TEKST OG FOTO: KRISTIN SÆTHER OG JURGEN MEINERT Notseiproduksjon hos Krifo Fisk AS. kvalitet. Men landbruk og fiske er fortsatt viktig for alle 7 kommunene i regionen. Framover vil utviklingen av eksisterende og nye havbruksnæringer bli svært viktig. Fosen med sin lange kystlinje kan ha større muligheter innen disse næringene enn de fleste andre regioner. Krifo Fisk I Roan kommune, ytterst ved Brandsfjorden og med kort avstand til fiskefeltene i Midt- Norge ligger Krifo Fisk AS. Som for de fleste fiskemottak i regionen har det ikke alltid vært lett for bedriften å overleve. Bedriften er et tradisjonelt hvitfiskmottak. I tillegg driver Krifo to mottaksstasjoner, en i Trondheim og en i Vallersund på Fosen. Vi har drevet såpass lenge at vi har sett forandringene i tilgang på råstoff på kysten. Råstofftilgangen er en sum av tilgang på fisk og tilgang på fiskere til å fiske den, forklarer Jon Forfood, daglig leder og gründer av Krifo Fisk AS. Bedriften har vært et rent fiskemottak og har slitt de siste 6-7 årene med synkende tilgang på råstoff. Strukturering av fiskeflåten, forgubbing av fiskere og selvsagt en nedgang i lokale fiskebestander har nærmest halvert volumet av fisk siden 2007 til i dag. Taretråling og prøvefisket etter rødåte rett utenfor stuevinduet til folk bidrar ikke heller til et løft i dagens situasjon. Men selv om utviklingen er ugunstig gjør bedriften ting for å bøte på dette. Vi prøver akkurat nå å komme oss inn i detaljhandelen med foredlede varer. På denne måten prøver vi å få mer igjen for hvert kilo fisk vi får inn over kaia vår, sier Forfood, og legger til at forbrukerne i nærområde endelig får kjøpt fiskeprodukter basert på ferskest mulig fisk og lokal tradisjon. Krifo Fisk AS produserer alle typer fiskemat, røkte produkter, filet av fersk fisk og lutefisk for Fosninger og hele regionen Midt-Norge. Dette er imidlertid ikke nok. I tillegg til mer videreforedling av hvitfisk har bedriften satset frisk imot ny produksjon. Vi har siden 2013 kjøpt notsei for foredling. Vi flekker og salter for bruk i Afrika. Sammen med vår partner, Korsneset Klippfisk AS, satser vi veldig ambisiøst på dette produktet framover, forteller Forfood. Potensialet er stort. Vi ligger veldig nært fiskefeltene og etterspørselen etter dette produktet er for tiden meget god, sier han. Dette er en stor satsing for en liten bedrift som i sesongen sysselsetter 35 personer og som så langt i år har håndtert nesten 2500 tonn notsei. For Roan kommune er dette en kjærkommen satsing i et ellers relativ næringsfattig område av kongeriket. Den eneste skyen på himmelen er at vi er helt avhengige av at vi ikke blir skviset ut av næringen pga. forvaltningen av seibestanden, sier Forfood. I Midt-Norge har vi en dispensasjonskvote for sei under 40 cm. Heldigvis har vi ikke hatt problemer med håndtering av denne, men det trenger ikke være slik neste år. Men vi satser videre på notsei og vil i fremtid også videreforedle biprodukter av denne. Vi håper fiskeriforvaltningen vil være så fleksibel at vi kan ta del i dette fisket som for øvrig et det eneste sesongfiske i denne landsdelen. Det er ikke for mye å si at notseiproduksjonen holder i dag liv i Krifo Fisk AS på Roan, avslutter Jon Forfood. NORSK SJØMAT

8 Daglig leder Roger Sørgård Kråkøy slakteri Kråkøy slakteri AS ligger på Hongsand i Roan kommune, i enden av en smal og kronglete vei ut mot yttersida av Roan kommune. Bedriften ble etablert av Ole Sørgård i 1973, og startet da som et fiskemottak. Senere fikk bedriften både laksekonsesjon og etablerte lakseslakteri, i tillegg til fiskemottaket. I dag driver bedriften slakteri for lakseoppdrettere i Åfjord og på Frøya. I dag er det sønnen Roger Sørgård som har overtatt driften av Kråkøy Slakteri. Bedriften har i dag 50 ansatte og kan slakte 100 tonn laks pr. dag. Laksen fraktes til slakteriet med brønnbåter og holdes der i ventemerder fram til slakting. -Det går i gjennomsnitt 5 vogntog med laks ut fra slakteriet pr dag. I tillegg kommer 3 vogntog pr. dag med emballasje. Veiene utover hit er en utfordring på vinteren! sier Roger Sørgård. Fra sommeren 2013 ble det knyttet stor usikkerhet til videre drift i selskapet. Slakteriet fikk da ikke ta imot fisk fra den ene av sine leverandører, siden fisken hadde fått sykdommen PD (Pancreas desease). Roan ligger nemlig nær grensen til det som defineres som PD-sonen i Midt-Norge. Frykten er at PD skal spre seg videre nordover fra Midt-Norge. Kapasiteten på slakteriet var imidlertid ikke stor nok til å slakte direkte fra brønnbåter, og Mattilsynet ville ikke tillate at fisken ble satt i ventemerder på grunn av smittefaren knyttet til dette. Denne situasjonen tvang bedriften til å se på nye driftsløsninger. Resultatet ble et prosjekt for utvikling av en teknologi med lukkede ventemerder i sjø. Totalt dreier det seg om en investering på 9,8 millioner kroner i form av nødvendig utstyr og bistand. Av dette har selskapet fått 2,8 millioner kroner i tilskudd gjennom SkatteFunn-ordningen i regi av Innovasjon Norge. Resten er lån fra Sparebank1 og Innovasjon Norge. Systemet med lukkede ventemerder, som selskapet skal investere i, er en presenningsløsning over to bur. Kapasiteten til sammen er på 150 tonn fisk. Vannet som pumpes inn og ut av det lukkede systemet blir behandlet. Det er Xylem som leverer utstyret til pumper og vannbehandling, mens Botngaard AS, som også er etablert på Fosen, leverer presenningen.storvik leverer utstyr til overvåkning og O 2 -tilsetning. I tillegg skal SINTEF bistå i prosjektet når det gjelder fiskekvalitet- og velferd. Sørgård forteller at det er kjente komponenter som er med i prosjektet, men beskriver det likevel som et slags pilotprosjekt. Målet er å få på plass en ny solid slaktelinje, helt fra lukket ventemerder, med behandling av spylevannet som benyttes under slaktingen. Dette er framtidsrettet og vil gjøre bedriften mer uavhengig i forhold til mulige framtidige sykdomsutbrudd på oppdrettslaks. Mens selskapet ventet på å få den nye teknologien på plass, kom slakteriet også omsider i drift igjen på senhøsten Dette er spesielt velkommen i kommunen. Med sine 35 årsverk er bedriften den største private arbeidsplassen i Roan kommune. Kråkøy slakteri på Hongsand. 8 NORSK SJØMAT

9 NORSK SJØMAT

10 Ca 1 år gamle blåskjell på samlere. Ute på feltet. Historie Åfjordskjell AS ble stiftet 12. juni 1983 av en gjeng entusiaster i Åfjord, som startet produksjon av blåskjell. Produksjonen foregikk i leide lokaler på Monstad. I 1992 flyttet virksomheten til en gammel gård i Arnevika som ble bygd om til skjellpakkeri. Mot slutten av 1990-tallet var det stor tro på utvikling av nye arter i oppdrett i Norge. Over hele landet ble det investert mye i utviklingen av nye arter i oppdrett, som torsk, kveite, steinbit og skjell, både fra det offentlige og fra private. Åfjordskjell flyttet inn i nye lokaler i 1999, hvor produksjonen fortsatt foregår i dag. I 2001 utvidet de pakkeavdelingen og nye maskiner ble installert. I mai 2004 gikk Ivar Koteng inn som ny eier da han kjøpte til sammen tre skjellbedrifter i Åfjord. Bedriften har siden den gang hatt stor utvikling. Markedet er både innenlands og utenlands, i hovedsak Europa. Målet er å få større markedsandeler. Som en del av den internasjonale satsingen Norgeskjell endret bedriften navn til Norgeskjell i årsskiftet 2010/2011. En mener at det nye navnet vil bli enklere å markedsføre og uttale for internasjonale kunder. Fabrikken ligger naturskjønt til innerst i Åfjorden ved utløpet av Sørdalselva. Her sørger 14 produksjonsansatte for stabil og kvalitetsmessig drift året rundt. Dette pakkeriet er et av kun 2 pakkerier i Norge. Begge ligger på Fosen i Trøndelag. Norgeskjell har kjøpt opp flere konkursbo fra dyrkere langs hele kysten, samt at de dyrker skjell på flere lokaliteter i Åfjord. I tillegg er det inngått samarbeid med dyrkere som har tilhold andre steder i Norge hvor det er mulig å produsere kvalitetsskjell. Dyrkingen Det finnes tre forskjellige dyrkemåter for blåskjell; påler, bunnkultur og hengekultur. I Norge er hengekultur mest utbredt. 10 NORSK SJØMAT

11 TEKST OG FOTO: KRISTIN SÆTHER OG JURGEN MEINERT Vasket, sortert og klare til bruk. Dyrking på påler er mye brukt der det er stor tidevannsforskjell, f.eks. i Frankrike. I Norgeskjell benyttes hengekultur på alle anleggene. Samlerne og vekstmediet er i deres tilfelle tau som henger ned fra ei bæreline. Denne holdes opp med bøyer (200 l fat i plast). Samlerne går ca 4,5 m dypt. For å holde tauene nede brukes stålsøkker. Et slikt flytende anlegg vil holde skjellene i konstant høyde uavhengig av tidevann. Selv om man har en hovedgyting om våren, gyter blåskjellene gjennom hele sommeren til ut i august. Et skjell kan gyte 10 millioner egg. Larvene lever de første dagene fritt i vannmassene. Som 0,3 mm lang yngel setter de seg på fast underlag. Blåskjellyngel fester seg til samlerne med byssustråder. Det kan feste seg svært mange skjellyngel på en samler, og for at det skal bli plass nok til dem når de blir større må de flyttes over på vekstmedier. Etter en periode på ca 12 mndr i sjøen er samlerne fulle av små blåskjell. Samlerne tas da opp og flyttes over på vekstmedier. Et nett holder de små skjellene tett ved vekstmediet til de har festet seg. Dette nettet oppløses i sjøen etter en kort periode. Etter denne røktingen står skjellene i sjøen i om lag 2 år. Produksjonstiden avhenger av næringstilgangen på lokaliteten, og av ønsket størrelse på skjellene ved høsting. I Åfjord tar det ca 3 år fra yngelen setter seg på tauet til at den kan høstes. Blåskjellene høstes i "big bags". På land blir skjellene lagret i kar med rennende sjøvann inntil de blir solgt. Blåskjellene tømmes i produksjonslinja, hvor de blir vasket, renset og skilt fra hverandre. Skjellene sorteres etter tykkelse. Ca 65% av skjellene som høstes inn blir pakket for salg, mens småskjellene settes ut i sjøen igjen. Norgeskjell pakker i dag både i nett og vap-pakker, og produktene pakkes både med kundenes varemerker og med Norgeskjell sitt eget varemerke. Omsetning Produksjon av blåskjell i Norge har nok vært større tidligere, men det har aldri før vært pakket mer skjell i Norge. Tidligere var det mye bulksalg som dro opp volum. Omsetning i 2013 var på 713 tonn. Av dagens produksjon går 75 % til salg innenlands. 25 % eksporteres. I 2014 forventes et volum på i overkant av 900 tonn. Dette kunne trolig vært godt over 1000 tonn om en ikke hadde vært forsiktig med tanke på å ha nok skjell tilgjengelig også i Vi må selvfølgelig tenke langsiktig her, sier driftsleder Roar Olsen. Norgeskjell er ikke etablert for kortsiktig gevinst. Mellomlagring av blåskjell. Driftsleder Roar Olsen Norgeskjell har også tatt ansvar for opprydding etter skjelldyrkere som har gått konkurs. - Vi driver i næringa fordi vi har tro på den, påpeker Olsen. - Med langsiktig satsing er det viktig å bygge markeder ut i fra at vi kan levere både i dag og på lengre sikt. Samtidig bygger vi bedriften i samme takt. En jevn vekst gjør oss best i stand til å ta vare på arbeidsstokken vår, som til nå har vært fantastisk stabil, sier Olsen. NORSK SJØMAT

12 Ansatte I takt med økende omsetning har også arbeidsstokken blitt utvidet. I 2003 hadde bedriften en omsetning på 193 tonn og 7 ansatte. I dag har Norgeskjell vel 20 ansatte. Det forventes at dette vil øke videre til i overkant av 40 innen 2018 basert på dagens prognoser. Arbeidsstokken til Norgeskjell har vært stabil. Arbeidsmiljøet er godt, og består hovedsakelig av lokale damer. Pauserommet bærer da også preg av dette. Her er det ingen kalenderpiker på veggen. Derimot et innrammet bilde av programleder Jon Almås. Videre utvikling Norgeskjell deltar i flere innovative prosjekter som også er på siden av det å produsere blåskjell til konsum. F.eks. å se på avfall fra blåskjellproduksjonen som agn til krabbefiske. Samtidig er det fortsatt nok utfordringer å gripe fatt i innen selve blåskjellproduksjonen. Det er en utfordring for oss å skaffe nok skjell til et raskt voksende marked, forteller Olsen. Spesielt det russiske markedet har stor etterspørsel. -Norske skjell har høy kvalitet og god smakelighet, fremholder Olsen. Og da er det ikke underlig at Fornøyde ansatt en viktig ressurs for Norgeskjell. etterspørselen øker. Det blir viktig for oss framover å få til en forutsigbar produksjon, og tenke langsiktig sier Olsen. Tilgang til arealer kan være en utfordring i enkelte områder. Det er jo galskap at vi ikke bruker større arealer til å dyrke havet. Blåskjelldyrking er en veldig høy produksjon av høyverdig marint protein pr. arealenhet, sier Olsen. Dette handler om politisk vilje. Samtidig må bedriften ha flinke medarbeidere, tro på det vi gjør, engasjement og kompetanse. Vi må bygge stein på stein, vi må våge å tenke stort, men samtidig være realistiske, og vi må ha finansiering. Etter Norsk Sjømat sitt besøk hos Norgeskjell sitter vi igjen med et inntrykk av at det meste av forutsetningene er på plass for en god utvikling av Norgeskjell, til beste for både eiere, ansatte og samfunnet. Blåskjell I Norge er blåskjell utbredt langs hele kysten, ofte i store belter i fjæresonene, helst litt inne i beskyttede lokaliteter med noe ferskvannspåvirkning. I Europa er blåskjell utbredt fra Nord-Spania i sør til Kvitsjøen i nord. Arten er nylig også funnet på Svalbard, og det er stilt spørsmål om dette er et resultat av endring i klima. Blåskjellene lever av alger og bakterier og rester av døde planter og dyr. Skjellene spiser og ånder ved å pumpe sjøvann med gjellene, opp til 60 liter i døgnet. Plankton fanges og føres inn til munnen. Det er i produktive områder rapportert tettheter på flere tusen blåskjell per kvadratmeter, og produksjonen er sammenlignbar med høyproduktive systemer som regnskog og tareskog. Blåskjellet vokser på temperaturer fra +1 til +25. Det ideelle er fra grader. Blåskjellet gyter ved ca 10 grader. Da kan opp til 10 millioner egg pr. skjell slippes fri. Imidlertid dør eggene om de ikke blir befruktet innen 4 timer etter gyting. Etter noen dager setter blåskjell-larvene seg fast til underlaget (stein, grus, tauverk, tre osv) på 2-15 meters dyp, hvor de holder de seg fast med byssustråder som de spinner og fester seg med. Blåskjellets høye toleranse for ekstreme miljøforhold (temperatur, saltholdighet og tørrlegging) gjør at det også kan trives på andre dyp og i områder hvor det naturlig ikke forekommer. Den naturlige utbredelsen i dypet er typisk regulert av biologiske faktorer, som predasjon og konkurranse. Eksempler på rovdyr (predatorer) som begrenser utbredelsen under tidevannsbeltet er sjøstjerner, krabbe og snegl. I fjordene kan man få bunnslåing på samlere helt ned på meters dyp, mens det ved kysten er betydelig grunnere bunnslåing, ofte bare et par meter eller grunnere. Totalt i verden dyrkes det 1,5-2 millioner tonn blåskjell årlig, og en tredjedel av denne produksjonen skjer i Europa. I Norge er blåskjellnæringen fortsatt i en utviklingsfase, til tross for at vi produksjonsmessig har det største potensialet i Europa. 12 NORSK SJØMAT

13 Norsk Kulde er en av Norges ledende leverandører av industriell kulde- og varmepumpeteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. Egenskaper Stalam tineteknologi: Tineprosess på kun få minutter Uniformt resultat Ingen avrenning Null bakterievekst Kontinuerlig prosess Kostnadseffektiv INDUSTRIELLE KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER FOR NÆRINGSMIDDEL OG PROSESSINDUSTRI Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien. Tlf : e-post: Hjemmeside: Kirkeveien 59, 1363 Høvik NORSK SJØMAT

14 27. februar åpnet Frøken Fisk, en ny fiskehandler i OTI-senteret på Orkanger. Frøkenen bak er Linda Gitlesen, ei tøff frøken med et stort hjerte og lang erfaring, som brenner for faget og menneskene rundt seg. Linda startet å jobbe med fisk i 1995, den gang på Meny i Østerås. Etter den tid har hun flyttet litt på seg og vært innom Meny Oppsal og Meny Helgerohallen før hun tok turen til Trøndelag og Mega Orkanger, hvor hun i 2006 tok fagbrev som fiskehandler og butikkfagbrevet. I 2009 tok hun også svennebrev som butikkslakter. På Orkanger har hun jobbet for både Meny og Ica i tillegg til Coop Mega. ICA på OTI-senteret, som var hennes siste arbeidsgiver, la ned i august 2013 og da tok hun fatt i tidligere drømmer om å starte for seg selv. Frøken Fisk ble til Så i februar 2014 var lokalene ferdig og Linda var klar for den store åpningshelgen. Tiden etter åpning har vært hektisk. Orkangers innbyggere har ønsket Frøken Fisk velkommen på en god måte. I tillegg til seg selv har hun en lærling på heltid samt to deltidsansatte og sommerhjelp. I tillegg til fersk fisk har Linda mange andre spesialiteter i butikken, delikatesser, krydder, sjokolade og spesialiteter fra lokalprodusenter for å nevne noen. Hun ønsker at lokalprodusentene skal kunne bruke butikken som et utstillingsvindu for sine produkter og stiller gjerne med plass for demonstrasjoner og smaksprøver. Til sultne lunsjgjester har hun et godt utvalg av ferdige varme produkter, hun lager ferdigmat, supper og gryter selv. Salget av 14 NORSK SJØMAT

15 TEKST OG FOTO: KARI MERETE GRIEGEL fisk utgjør % av omsetningen. Det samme gjør også lunsjomsetningen, hvor pizzabagetter er svært populært. Ca stykker har det blitt siden oppstart sier Linda når Norsk Sjømat er på besøk. Ønsker å hjelpe Lindas hjertesak er å hjelpe andre tilbake i arbeid. Hun mener det er viktig å gi folk en sjanse til å komme på rett vei igjen. Nå samarbeider hun både med NAV og Matfaglinja i Meldal og ønsker å bidra til at flere kommer tilbake i arbeid med arbeidstrening hos Frøken Fisk. Jeg fikk selv en ny sjanse en gang og det var redningen for meg, på denne måten kan jeg gi litt tilbake sier Linda. NM og Nordisk Linda har vært en entusiastisk deltaker i Norgesmesterskapet i Sjømat og hun har deltatt flere ganger i Nordisk Mesterskap i Sjømat. Første gang hun konkurrerte i NM var i 2008 og endte da opp på 4. plass. Siden da har hun deltatt hvert år bortsett fra i 2011 og I 2009 ble hun norgesmester for første gang. I 2010 ble det bronse i NM og gull i Nordisk Mesterskap. I 2012 fikk hun bronse i Nordisk og i 2013 ble hun norgesmester igjen. Linda konkurrerer for å holde seg oppdatert på mattrender og mener det er viktig å vedlikeholde fokus på det hun driver med. En annen grunn til at hun deltar er miljøet, eller fiskefamilien sin som hun kaller det. En familie hun er stolt av å være en del av. For henne gir resultater i mesterskap en bekreftelse på at hun fortsatt er bra nok. Hun har lagt ned mye tid på konkurransene og pusher seg selv for å oppnå resultater. Hun takker tidligere arbeidsgivere for god støtte og muligheten til å trene i forkant av konkurransene. Spesielt i 2010 da hun ble nordisk mester. Som norsk mester 2013 skal hun igjen prøve seg i det Nordiske Mesterskapet og konkurrere mot svenske og danske fiskehandlere. Denne gangen stiller hun sammen med Kent-Arild Løkken som i 2012 ble norsk mester mens han var lærling hos Linda. Konkurransen arrangeres på Matstreif i Oslo lørdag 13. september. Dette blir min siste konkurranse tror jeg, sier Linda med et lurt smil. Jeg ønsker heller å trene opp og motivere lærlingen min Yvonne Røe til å delta i NM i Men først skal jeg gjøre alt for å få en medalje i Nordisk, sier Linda. Fremtiden Butikken er Lindas våte drøm og her ønsker hun å bli pensjonist. Hun gleder seg til sin første jul i butikken og håper på en god utvikling for OTI-senteret. Vi er en stor og flott familie på OTI-senteret. Vi har noen ledige lokaler og håper å få inn flere spennende butikker, sier Linda. Hun ønsker seg også flere lærlinger og ønsker å knytte til seg flere lokalprodusenter. Jeg bor jo i smørøyet for god lokalmat, avslutter Linda. Norsk Sjømat ønsker Frøken Fisk alt godt for fremtiden og følger spent med på Nordisk Mesterskap i september. NORSK SJØMAT

16 AV KRISTIAN HENRIKSEN OG TRUDE OLAFSEN, SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Norsk sjømatnæring en viktig bidragsyter til verdiskaping og sysselsetting langs kysten og i Norge forøvrig SINTEF har siden 2003 undersøkt betydningen av norsk sjømatnæring for norsk økonomi. Analysene har gitt en sammenlignbar tidsserie som strekker seg fra driftsår 2004 fram til 2012 og viser utviklingen i norsk sjømatnæring og dens betydning for norsk brutto nasjonalprodukt (BNP) og for norsk sysselsetting. Årets nasjonale analyse tar for seg årene 2011 og 2012 og den er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. I våre undersøkelser er alle disse inkludert og vi har estimert hvilken effekt bortfallet av norsk sjømatnæring vil ha for norsk økonomi og sysselsetting. Videre er våre analyser en form for minimumsanslag da induserte virkninger og tilbudssidevirkninger ikke er medregnet. Se faktaboks for mer informasjon. Figur 1 Norsk sjømatnæring en innholdsrik bransje Ofte forbindes norsk sjømatnæring kun med fiske/fangst, oppdrett, fiskeforedling og eksport/handelsledd kjerneaktivitetene i norsk sjømatnæring. Det er her viktig å ha med seg at norsk sjømatnæring er mer omfattende enn som så, og inkluderer også et stort omfang av leverandører og underleverandører. Alle disse er i mer eller mindre grad avhengige av aktiviteten som oppstår i kjernevirksomhetene og bidrar selv til både verdiskaping og sysselsetting, ofte ute i distriktene. Dette kan være alt fra klassiske leverandører som fôrprodusenter, verftsindustri og utstyrsleverandører til generelle leverandører som alle virksomheter trenger, herunder revisor, elektriker og teletjenester (Figur 1). Leverandørindustrien tilknyttet norsk sjømatnæring kan deles inn i tre grupper: Gruppe 1: Klassiske leverandører av varer og tjenester til sjømatnæringen Gruppe 2: Generelle leverandører der sjømatnæringen kjøper mye og stort Gruppe 3: Generelle leverandører som enhver leverandør trenger Nasjonal verdiskaping Ser en på hele den norske sjømatnæringen, da inkludert leverandører og underleverandører, skapte den et samlet bidrag til BNP på 46,5 milliarder kroner i Av dette sto kjerneaktivitetene, fangst, oppdrett, fiskeindustri og eksport-/handelsledd for tilnærmet 22,5 milliarder kroner (Figur 2). I tidsperioden har verdiskapingen fra norsk sjømatnæring hatt en klar stigende trend (målt i løpende priser), men med svingninger i verdiskapingen fra kjerneaktivitetene. Disse svingningene henger sterkt sammen med prisutviklingen for vill- og oppdrettet fisk og antall tonn fanget og oppdrettet fisk. Fra steg verdiskapingen i sjømatnæringens kjerneaktiviteter, for så å falle igjen i årene Fra og med steg verdiskapingen betraktelig og 2011 var det året hvor det er målt høyest total verdiskaping fra norsk sjømatnæring med et bidrag til BNP på 48,8 milliarder kroner. Ser en til leverandørindustrien, her presentert som ringvirkninger, har denne hatt en stigende trend i hele tidsperioden fra og verdiskapingen(målt i løpende priser) er tilnærmet doblet. Med andre ord, selv om sjømatnæringens 16 NORSK SJØMAT

17 sykliske natur skaper variasjon i den totale verdiskapingen, gir kjernevirksomhetens økte aktivitet opphav til økende verdiskaping i det øvrige norske næringslivet (Figur 3). For 2012 skapte 1 krone i verdiskaping fra kjerneaktivitetene mer enn 1 krone i verdiskaping i annet norsk næringsliv. De tre næringsgruppene som kjernevirksomhetene skaper størst ringvirkninger i er: Fiskefôrproduksjon Varehandel Faglig, rådgivende og teknisk tjenesteyting Sysselsetting I 2012 sysselsatte norsk sjømatnæring tilnærmet normalårsverk, hvorav tilnærmet normalårsverk ble skapt i kjerneaktivitetene. Med andre ord skaper aktiviteten i kjernevirksomheten flere årsverk i annet norsk næringsliv enn i egen virksomhet. Denne aktiviteten er ofte, som selve kjernevirksomhetene, lokalisert ute i distriktene. Verdiskaping per årsverk Med utgangspunkt i at arbeidskraft er en knapp faktor for Norge og norsk næringsliv er verdiskaping per årsverk et godt mål for sammenligning av ulike næringers betydning for Norge. I undersøkelsen brukes det en næringsinndeling på 50 næringsgrupper i Norge. Gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk for Fastlands-Norge var i 2012 på tilnærmet kroner. De tre kjerneaktivitetene, Fiske og fangst, Akvakultur og Fiskeindustri, hadde en verdiskaping per årsverk på henholdsvis kroner, kroner og kroner. I næringsgrupperingen på 50 næringer blir dermed kjerneaktivitetene rangert på niendeplass, fjortendeplass og trettiførsteplass. I 2010 var Akvakultur rangert som tredje beste næringsgruppe og nedgangen til 2012 skyldes i stor grad reduksjon i lakseprisene. I 2013 var lakseprisene betydelige høyere og de er fortsatt høye i Vi forventer at akvakultur vil stige på rangeringen for disse årene. Sammenligner en seg med andre primærnæringer som blant annet Skogbruk, Jordbruk og Trelastindustri har Fiske og fangst og Akvakultur de to høyeste verdiskapingene per årsverk (Figur 4). Årsverk / Millioner NOK Figur 2 Millioner NOK Figur Fastlands-Norge Trelast- og trevareindustri Betydningen av norsk sjømatnæring * * Skogbruk Fiskeforedling Akvakultur Fiske og fangst Næringsm.ind. Årsverk Bidrag til BNP Bidrag til BNP, kun ringvirkninger * Verdiskaping per årsverk i millioner NOK Jordbruk, jakt og viltstell 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 Figur 4 Ringvirkninger Eksport-/ handelsledd Fiskeforedling Oppdrett Fangst Ringvirkninger * NORSK SJØMAT

18 Betydning for distrikts-norge? Norsk sjømatnæring har historisk sett vært svært viktig for sysselsetting langs kysten. I 2012 ble det gjennomført en regional analyse av norsk sjømatnæring, og analysen ble finansiert av Næring- og fiskeridepartementet. Analysen undersøkte hvordan innkjøpsstrukturen til norske sjømatbedrifter fordelte seg - herunder hvilken betydning innkjøpene bedriftene gjør har for næringsliv i egen region, i andre kystregioner og for landet forøvrig. Regionene i analysen var Nord-Norge - Nordland, Troms og Finnmark, Midt-Norge - Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal, Vestlandet - Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland og Resten av landet. Analysen viste at kun tilnærmet 30 prosent av ringvirkningene, målt i bidrag til BNP, tilfalt Resten av landet, mens hele 2/3 tilfalt egen region eller de to andre kystregionene. Vestlandet er den regionen hvor størst andel av ringvirkningene tilfalt egen region (54 %), mens det i Nord-Norge og Midt-Norge tilfalt tilnærmet like stor andel til egen region, ca 30 prosent av ringvirkningene. Det er nå gjennomført en oppdatert analyse og resultatene fra disse vil bli lansert i løpet av tredje kvartal Foreløpige resultater viser at innkjøpene fra norske sjømatbedrifter i stadig større grad gjennomføres i egen region. Med andre ord er betydningen av å ha virksomheter med aktivitet innenfor fiskeri, akvakultur og fiskeindustri i egen region blitt enda viktigere da de skaper i økende grad opphav til lokale og regionale arbeidsplasser og økt verdiskaping hos sine leverandører og underleverandører. Antall bedrifter (fiskere inkludert) har blitt færre, men de bidrar mer til BNP og skaper flere arbeidsplasser enn tidligere. Det kanskje viktigste av alt er at dette skjer i lokalsamfunn der det ikke er fullt opp med alternative arbeidsplasser. Verdiskaping bidrag til BNP Bidrag til BNP eller bruttoprodukt er et verdimål i nasjonalregnskapet og et begrep som beskriver den verdiskaping næringen representerer. Begrepet verdiskaping blir i dagligtale brukt på mange forskjellige måter, men i denne sammenheng menes, litt forenklet, godtgjørelse til arbeid og kapital, i nasjonalregnskapet kalt bruttoprodukt. Normalårsverk Sysselsetting måles i denne undersøk-elsen i form av normalårsverk. Et normalårsverk omfatter heltidssysselsatte pluss deltidssysselsatte, omregnet til heltid. En kan også si at dette omfatter beregnet antall personer som jobber fulltid (normaltimeverk er tilnærmet 1800 timer per år). Induserte virkninger Virkninger som oppstår som følger av at ansatte i norsk sjømatnæring mottar lønn og benytter denne til å kjøpe varer og tjenester. I tillegg betales det inn skatter og avgifter til det offentlige både av arbeidstakere og bedrifter Tilbudssidevirkninger Dette er eksterne økonomiske virkninger som ligger utenfor selve verdikjeden. Herunder blant annet aktivitet som indirekte oppstår som følger av aktivitet i norsk sjømatnæring. For eksempel etablering av infrastruktur. Undersøkelsen er gjennomført av: SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn, med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond. Rapporten kan lastes ned her: Kontaktperson: Kristian Henriksen, mobil , e-post: Referanse: Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring en ringvirkningsanalyse med fokus på SINTEF Rapport A26088 Kompetansebedrift Produktutvikling Drifting kvalitetssystem Skreddersydde løsninger Njord Solutions AS Telefon: E-post: MØT OSS PÅ NOR-FISHING 2014 Under hele messen treffer du oss på stand D-347 Velkommen 18 NORSK SJØMAT

19 PROSESSERING - PAKKING-VASKING-KONTROLL Nordic Supply System AS, 6260 SKODJE Tel: Mail: Thermoli Flip-Box foldbare termokasser Optimal sikkerhet for transport og oppbevaring av temperaturfølsomme varer. Anvendelse Termo-/transportkasser til alle slags temperaturfølsomme varer og næringsmidler, herunder slakteri- og meierivarer, ferdigretter, fisk, frukt, grønnsaker, medisinalvarer mv. Hygiene Oppfyller HACCP standard Er LGA testet Er matvaregodkjent Logistikk Termokassene kan stables for lettere transport og oppbevaring. Kan foldes sammen ved tom oppbevaring = 60% plassreduksjon. Arbeidstemperatur fra -20 til +85 C. Materiale Fremstilt i rent EPP materiale. Miljø Produsert av 100% miljøvennlig og gjenvinnbar plast. PURE PACKAGING Thermoli Flip-Box Premium line Thermoli Flip-Box Classic line Thermoli Flip-Box foldet sammen Nopla AS Pilegrimsvegen 3, 2337 Tangen Tlf Mail: Tlf Mail: NORSK SJØMAT

20 Foto: Solveig Langsrud/Even Heir Smittekilder for Listeria i lakse- og ørretnæringen Listeria er en gruppe bakterier som er naturlig forekommende i mange miljøer. De kan finnes i jord, vann, dyr og mennesker. Bakterien har evne til å kunne etablere seg i matproduksjonsmiljøer og dermed smitte produktene i produksjonen. Bakterien kan vokse helt ned mot frysepunktet og en bestemt art, Listeria monocytogenes, kan forårsake alvorlig matbåren sykdom. Listeria er en stor utfordring for mange matprodusenter, og særlig for produsenter av langtidsholdbare, spiseklare produkter som ikke varmebehandles før konsum (f.eks. røkt laks/ørret). Kontroll med Listeria i lakse- og ørretnæringen (heretter kalt laksenæringen) er en stor utfordring. Mange produsenter opplever at Listeria påvises ved rutinemessige prøvetakinger i anlegget, men uten at noen opplagt smittekilde kan avdekkes. Gjennom prosjektet «Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen» er det blitt foretatt systematisk prøvetaking for å kartlegge smittekilder og smitteveier i produksjonskjeden for laks og lakseprodukter. Fire prosesseringsanlegg for laks og ørret (to slakterier og to røykerier) har bidratt i dette arbeidet. Kunnskap om smittekilder i egen produksjon er vesentlig for å avdekke problemområder slik at tiltak kan settes inn. I denne artikkelen beskrives viktige smittekilder for Listeria i laksenæringen og faktorer som virker inn på etablering av Listeria i potensielle problemområder. 20 NORSK SJØMAT

21 [ ] TEKST: EVEN HEIR OG SOLVEIG LANGSRUD, NOFIMA AS Viktige smittekilder for Listeria Man har etterhvert fått god kunnskap om viktige Listeria-smittekilder, og lister over typiske problemområder er gitt i flere internasjonale veiledere. Ved overvåking skiller man ofte mellom miljøprøver, kontaktflater (overflater i direkte kontakt med råvaren eller produktet) og råvarer. De to sistnevnte smittekildene er assosiert med høyest sannsynlighet for Listeria på produktet og må prioriteres. Konkrete eksempler innen ulike kategorier av smittekilder er gitt under. Det er viktig å være klar over at en enkel påvisning av Listeria i et prøvepunkt ikke nødvendigvis betyr at man har et Listeria-problem, men at ytterligere undersøkelser bør gjennomføres. Miljø. I mange anlegg påvises Listeria hyppigst fra såkalte miljøprøver. Dette er prøvepunkter i produksjonsmiljøet som ikke er i direkte kontakt med produktene som sluk, gulv, styringspaneler, stativer, hjul på traller, fotmatter, kondensdrypp over produksjonslinjen, vegger og utstyr for renhold og vedlikehold. I våre undersøkelser ble Listeria påvist hyppigst i sluk og fra prøver knyttet til gulv (gulv, hjul på traller, fotmatter, fottøy; se Tabell 1 for oversikt). Påvisning i sluk og gulv bekrefter at det er Listeria i anlegget. Disse prøvestedene skal imidlertid ikke ha direkte kontakt med råvarene eller produktet og er derfor ikke knyttet til størst risiko. Kontaktflater. Dette er steder som er i direkte kontakt med råvarene eller produktet og utgjør en større smitterisiko. Viktige smittesteder kan være transportbånd, ulike metall og plastoverflater, vakuumsystemer ved sløying og slicemaskiner. Jo større eksponering laksen har for potensielle smittesteder og jo nærmere sluttproduktet det infiserte utstyret befinner seg, jo større risiko for Listeria i sluttproduktet. Fisk. Listeria kan være tilstede på råvarer av laks, men det er langt høyere forekomst på sløyd laks enn på rund, levende laks hvor Listeria sjelden forekommer basert på våre undersøkelser. Resultater fra dette prosjektet har vist at det er risiko for å få innført Listeria med råvarene i anlegg der sløyd laks fra ulike slakterier benyttes som råvare. Prøvetaking (svabring av gjeller, buk og skinn) av sløyd laks fra 23 slakterier viste at forekomsten av Listeria varierte mellom slakteriene, og fra seks av leverandørene ble det ikke påvist Listeria i laksen. Bearbeiding av fisken, inkludert slakting, bidrar derfor til økt Listeria-smitte. Videreforedlingsanlegg som kjøper inn sløyd laks må være oppmerksomme på at råvarene kan være en viktig kilde til Listeria i ferdige produkter. For disse anleggene er det vesentlig med kjennskap til leverandørenes kontroll med Listeria i egen produksjon. Hvordan blir utstyr og miljø til potensielle smittekilder for Listeria? Smittekilder for Listeria i anlegget kan fjernes eller hindres fra å bli etablert ved å redusere Listeria sin evne til å vokse og overleve i utstyr og miljø. I tillegg bør man jobbe for å bryte smitteveier ved å redusere direkte eller indirekte kontakt mellom potensielle smittesteder og fisk. I dette arbeidet er hygienisk utforming, riktig materialbruk, godt vedlikehold, renhold og gode produksjonsrutiner vesentlig. I alle anlegg finnes potensielle områder/punkter i utstyr og miljø som kan bli smittekilder. Prøvetakingen viste økt forekomst av Listeria i 1) nisjer som lett samler organisk materiale, 2) som vanskelig lar seg rengjøre, 3) ikke blir rengjort og/eller 4) som samler fuktighet og sjelden tørker. Selv om det etter hvert er samlet mye nyttig erfaring med problempunkter og problemutstyr, bør man i første rekke se etter denne type nisjer i eget anlegg. Det er viktig å redusere mulighetene for at slike nisjer oppstår eller vedvarer. Under gis eksempler på typiske Listeria-nisjer og noen viktige faktorer som har betydning for om disse blir problempunkter. Tabell 1. Oversikt over potensielt viktige smittekilder og forekomst av L. monocytogenes i prøver fra miljø og produktkontaktflater 1 Prøvetype Antall prøver % L. monocytogenes påvist Prøver fra miljø Sluk Hjul, traller Fotmatter, fottøy Gulv Annet Totalt Prøver fra kontaktflater Transportbånd Vakuumsystemer, sløying Slicemaskiner 9 11 Sløyemaskiner 21 5 Annet Totalt Foto: Kjell J. Merok/Nofima Mat Even Heir og Solveig Langsrud. 1 Dataene er basert på prøvetaking i fire prosesseringsanlegg for laks/ørret. Se Rapport «Smitteveier og smittekilder for Listeria i produksjonskjeden for sløyd og røkt laks» (http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectnumber=900521) for detaljer. 2 Det ble påvist L. monocytogenes i prøver fra støvelvasker, røykvognvasker, overflate med kondensvann, vegg og deksel over betjeningspanel. 3 Det ble påvist L. monocytogenes i prøver fra rister røykvogner, plastutstyr i kontakt med sløyd fisk, sveiseskjøt, inntaksrør for laks. NORSK SJØMAT

22 - Sluk: Materialer og utforming må sikre god avrenning, hindre opphoping av organisk materiale og la seg enkelt rengjøre. I prosjektet har vi sett store forskjeller i kvaliteten på sluk. Bruk av betong, dårlig utforming (kanter, sveiseskjøter, sprekker nedsatt vaskbarhet) og korrosjon gir økt risiko for etablering av Listeria. Det er viktig å ha rutiner som hindrer smitteoverføring (f.eks. sprut) fra sluk til produkt eller produktkontaktflater. - Hjul: Traller og stativer med hjul benyttes i stor utstrekning og trilles også mellom soner. Renhold og vedlikehold av hjul på traller kan være mangelfull. Transport med bruk av slike traller bidrar til Listeria-smittespredning i anlegget. - Fotmatter: Slites raskt og lar seg derfor vanskelig rengjøre og tørke. Listeria påvises ofte i fotmatter. Utskifting av matter ved slitasje samt kombinert renhold og uttørking av matter mellom produksjonsskift gir mindre Listeria i matter. - Støvelvaskere: Vi har isolert Listeria fra børstene på støvelvaskere. Dette indikerer at utstyr beregnet for å oppnå økt kontroll med Listeria kan bidra til økt smittespredning dersom vedlikehold eller dosering av renholdsmidler ikke er tilstrekkelig. - Pumperør for fisk: Rutinemessig renhold av slike rør er sjelden. God drenering og hygienisk design som hindrer at det oppstår Listeria-nisjer er viktig. Listeria i slike rør vil gi smitte til råvaren og kunne gi kontinuerlig innføring av Listeria i anlegget. - Kondensvann: Kan inneholde Listeria. Det er viktig å unngå at kondensvann fra kjølere, tak, rør drypper på produkt. Ventilasjon eller avfuktere som hindrer kondensdannelse kan eliminere problemet. - Transportbånd: Bånd av rustfritt stål gir mindre festing av bakterier og bedre renhold enn bånd av plastmaterialer. Bånd av plastmaterialer er mer utsatt for slitasje (sprekker, rifter, brudd i forsegling) som gir mulige Listeria-nisjer. - Vakuumsystemer, sløying: Dette er til dels lukkede systemer som er vanskelig å rengjøre (automatiske sløyemaskiner, manuelle håndrensere). Tilbakeslag og drypp fra utstyret kan gi smitte av fisken. - Slicere: Er kjent som et risikopunkt og flere matbårne utbrudd knyttet til slicemaskiner smittet med Listeria er blitt rapportert for slicet kjøttpålegg. Kombinasjon av god hygienisk design og godt renhold og vedlikehold bør kunne eliminere slicere som en viktig smittekilde. - Metall-gummi overganger, sveisekjøter: Skaper mikroskopiske sprekker og ujevne overflater som samler næringsstoffer og fuktighet. Dette vanskeliggjør renhold og hindrer uttørking. Gir godt grunnlag for etablering av Listeria. Konklusjon Det er mulig å minimalisere smittesteder for Listeria gjennom kjennskap til potensielle problemområder og kunnskap om faktorer som virker inn på etablering av Listeria i utstyr og miljø. Dette prosjektet har vist at hvert enkelt anlegg ofte har sine spesifikke problempunkter/-områder. I anlegg som benytter sløyd fisk som råvare, kan Listeria som kommer inn med råvaren være den viktigste smittekilden. I andre anlegg kan det være utfordringer knyttet til bestemte områder, produksjonslinjer, maskiner, transportbånd eller sluk. Kjennskap til problempunkter gir grunnlag for optimal utnyttelse av ressursene som nyttes til prøvetaking og for målrettede tiltak. Dette vil gi økt kontroll, redusert smitte og produkter med lav forekomst av Listeria. Foto: Frank Gregersen 22 NORSK SJØMAT

23 [ ] TEKST: MØT OSS PÅ STAND D-335 TM Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret. Møt oss på stand U-808 Nor-Fishing 2014 Norway Royal Salmon ASA NO TRONDHEIM: Olav Tryggvasonsgt. 40 Postboks 2608, Sentrum 7414 Trondheim Tel.: Fax: KRISTIANSAND: Gravane 8 Postboks Kristiansand Tel.: Fax: NORSK SJØMAT

24 TEKST: MATTILSYNET Fra 13. desember 2014 blir det nye regler for merking av mat i Norge. Det nye regelverket for "matinformasjon" skal gjøre det enklere for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder. Her får du en innføring i de viktigste endringene. Slik blir den nye matmerkingen Kort om regelverket før og nå De generelle bestemmelsene om merking og næringsdeklarasjon er nå samlet i forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforordningen), som ble vedtatt i EU november 2011 De generelle merkereglene trer i kraft 13. desember 2014 Næringsdeklarasjonsreglene trer i kraft 13. desember Hvis det er krav til merking med næringsdeklarasjon i annet regelverk eller produsenten selv velger å merke med næringsinnhold, må de nye kravene følges fra desember 2014 Mattilsynet har åpnet for at virksomhetene allerede nå kan ta i bruk de nye reglene Matvarer som er merket eller markedsført før datoene i 2014 og 2016, kan selges inntil lagrene er tomme Mer forbrukervennlig matmerking De generelle merkekravene er i hovedsak en videreføring av de kravene vi allerede har, men det er noen vesentlige endringer. Her er de viktigste: Skriftstørrelse: Fortsatt krav om at merkingen skal være lett leselig. Det er tydeliggjort ved et krav om minste skriftstørrelse på 1,2 mm 24 NORSK SJØMAT

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Listeria i sjømatproduksjon. kartlegging av risikoforhold og tiltak

Listeria i sjømatproduksjon. kartlegging av risikoforhold og tiltak Listeria i sjømatproduksjon kartlegging av risikoforhold og tiltak Solveig Langsrud, Anlaug Hansen, Elin Røssvoll, Trond Møretrø & Even Heir Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 03.06.2010 1 Bakgrunn Produsenter

Detaljer

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv

Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010. - med et utvidet leverandørperspektiv - Åpen Rapport Regional verdiskaping i norsk sjømatnæring 2010 - med et utvidet leverandørperspektiv Forfatter(e) Merete Gisvold Sandberg Kristian Henriksen, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir even.heir@nofima.no 08.10.2014 1 Organisering av prosjektet Forskningsprosjekt over 4 år: Prosjektslutt 2014 Finansiering FHF Deltagere Laksenæringen

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010

Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - Åpen Rapport Verdiskaping og sysselsetting i norsk sjømatnæring 2010 - en ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Kristian Henriksen Merete Gisvold Sandberg, Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse

- en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse A19673 - Åpen Rapport Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge i 2009 - en nasjonal og regional ringvirkningsanalyse Forfatter(e) Trude Olafsen Merete Gisvold Sandberg,, Kristian Henriksen

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria?

Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? Kan metoder for behandling av laks gi økt kontroll med Listeria? FHF Havbruk: Samling 13. 14. oktober Scandic Hotell Gardermoen Even Heir, Nofima Listeria fra røkt laks årsak til sykdomstilfeller og dødsfall

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Omsetning i primærleddene... 4 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen... 4 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk... 6. Omsetning i matvareindustrien...

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM Tromsø, mars 213 Kilder Denne presentasjonen tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 15 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer