Nye ITU fra prosjekt til permanent fagenhet ITUs ansatte og noder i 2003 FoU-program PLUTO ITUs hovedprosjekter

Transkript

1 Årsrapport ITU 2003

2 Innhold Nye ITU fra prosjekt til permanent fagenhet 3 ITUs ansatte og noder i ITUs stab 4 ITUs stipendiater 4 ITUs gjesteforskere og konsulenter 4 ITUs fagråd i FoU-program 5 PLUTO 5 Status PLUTO-prosjekter 7 ITUs hovedprosjekter Status hovedprosjekter 19 PILOT (Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi) 25 Digitale læringsarenaer (DLA) 28 Status DLA-prosjekter 29 FoU-prosjekter 34 ITU Monitor 34 Innovative læringsmiljøer 35 IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst 36 IKT-ABC Veiledningspakke for skoleledelse 37 Wireless pupils 38 acgt.no 39 Evaluering av samfunnslære 40 Utredninger 41 Nasjonalt læringsnett (NLN) 41 Skole for digital kompetanse: Om fremtidige behov for bredbånd i utdanningssektoren 42 Problemnotat: Digital kompetanse: fra 4. basisferdighet til digital dannelse 43 ITU-aktiviteter 44 ITUs nettjenester 44 ITU-konferansen 2003: Digital Dannelse: IKT i utdanning resultater og konsekvenser 45 ITUs skriftserie 46 Doktorgradsstipendiater 46 Internasjonale aktiviteter 47 SITES M2 47 EU Working Group on Future Objectives: Information and Communication Technologies (The Lisbon Strategy) 47 Internasjonale kontakter 47 Workshoper 48 ITU-seminar 48 Publikasjoner 49 Foredrag 50 Verv 52 ITUs mandat i perioden 1997 til og med ITUs årsrapport

3 Innledning Nye ITU fra prosjekt til permanent fagenhet ITU ble i 1997 etablert som et sentralt prosjekt i UFDs første handlingsplan IT i utdanningen , og er videreført i den andre handlingsplanen IKT i norsk utdanning. Plan for Ved opprettelsen i 1997 ble ITU etablert som et nasjonalt forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen, administrativt underlagt Universitetet i Oslo (UiO). I 2003 ble ITU evaluert av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). I NIFUs evalueringsrapport heter det: Vår hovedkonklusjon er at ITU har levd opp til sitt mandat på en konstruktiv måte innenfor de ressursrammer som har vært gitt. Evalueringen konkluderte med behovet for å videreutvikle ITU-miljøet som en egen organisasjon fra Fra 1. januar 2004 etableres ITU som en permanent nasjonal faglig enhet ved Universitetet i Oslo. Det nye ITU er gitt følgende mandat: Fagenheten ITU skal bidra til nasjonal kunnskapsbygging om digital dannelse og digital kompetanse. ITU skal være en nyskapende nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning. ITU skal gjennom FoU-virksomhet utvikle og formidle kunnskap til relevante aktører i utdanningssektoren innenfor de hovedinnsatsområdene som er skissert nedenfor. ITU skal ha en initierende rolle og bidra til å sette aktuelle IKT-temaer på den utdanningspolitiske dagsorden. Formidlingsrolle og brukerperspektivet skal stå sentralt. ITU skal også ha en nettverksskapende rolle innenfor sitt område i forhold til andre relevante fagmiljøer. ITUs mål er: Initiere og stimulere til innovasjon i faglig og pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning i grunnopplæringen og lærerutdanningen. Bidra til utvikling av et nasjonalt kunnskapsgrunnlag om utvikling av elevenes, studentenes og lærernes digitale dannelse og digitale kompetanse. Sørge for utvikling av FoU-basert kunnskap om utvikling og bruk av digitale læringsressurser innenfor rammen av Program for digital kompetanse Være oppdatert om internasjonale utviklingstrekk innen feltet digital kompetanse. ITU skal initiere og koordinere nasjonale programmer og prosjekter innen feltet digital dannelse og digital kompetanse. ITU skal inngå avtaler med samarbeidende FoU-institusjoner og andre aktuelle miljøer, samt etablere samarbeidsfora og læringsarenaer som ivaretar ITUs formidlings- og nettverksrolle. ITU skal gjennom sin virksomhet være en premissleverandør og dialogpartner innen utdanningspolitikk og IKT. Morten Søby 1 Utdannings- og forskningsdepartementets Program for digital kompetanse ( ITUs årsrapport

4 ITU 2003 ITUs ansatte og noder i 2003 ITUs stab Prosjektleder Morten Søby Nestleder og rådgiver Vibeke Kløvstad Forskningsleder Seniorkonsulent Trude Haram Frølich Førstekonsulent Tone Dalegården Overingeniør Are Mjølsnes Overingeniør Geir Ottestad Førstesekretær Vibeke L. Guttormsgaard Økonomikonsulent Liv Inger Aass (50%) ITUs stipendiater Lars Opdal, ITU, Universitetet i Oslo Sonja Mork, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kurt Rysjedal, InterMedia, Universitetet i Bergen ITUs gjesteforskere og konsulenter Gjesteforsker Guri-Mette Vestby, Norsk institutt for by- og regionskforskning Gjesteforsker Patrik Hernwall, Stockholms Universitet Forsker II, Jens Haugan, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (20%) Forsker II, Eva Songe Paulsen, Høgskolen Stord/Haugesund (20%) Konsulent/prosjektleder Tove Kristiansen, Tove Kristiansen Kompetanse Konsulent/prosjektleder Hans Olav Hellem, Making Waves ITUs fagråd i 2003 Leder av fagrådet: Avdelingsdirektør Fred-Arne Ødegård, Nærings- og handelsdepartementet Førsteamanuensis Espen Aarseth, IT universitetet i København Professor Gunnar Grepperud, UniKom, Universitetet i Tromsø Rådgiver Eldar Dybvik, Fylkesmannen i Vestfold Konsulent Tove Kristiansen, Tove Kristiansen Kompetanse Professor Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Dekan Bente Hagtvedt, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo ITUs årsrapport

5 FoU-program PLUTO Ansvarlig enhet, ITU Leder for programstyret: Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet i Oslo (sten.ludvigsen@intermedia.uio.no) Programstyre: Carl F. Dons, Høgskolen i Sør-Trønderlag Vibeke Kløvstad, ITU Sigmund Lieberg, Universitetet i Oslo Anne Marie Presthus, Høgskolen i Agder Sekretær: Tone Dalegården, ITU Periode: PLUTO-programmet (Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling) ble etablert som et reformprogram innen lærerutdanningen i PLUTO omhandler innovativ og helhetlig omstilling innen lærerutdanning. Programmet er forankret i Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) handlingsplan "IKT i norsk utdanning - Plan for ", der PLUTO-prosjektene er integrert som UFDs spiss-satsing knyttet til omstilling i lærerutdanning. PLUTO-programmet består av ti prosjekter fordelt på åtte institusjoner. Prosjektene avsluttes i 2003, og en samlet sluttrapport fra PLUTO-programmet kommer i løpet av våren Den løpende oppfølgingen av faglig virksomhet i PLUTO-programmet er delegert av ITU til et programstyre. Programstyrets oppgave er å følge opp prosjektene ved hver enkelt institusjon, og å støtte og utfordre dem i deres respektive institusjonelle utviklingsarbeider. Sentralt i prosjektene er pedagogisk, teknologisk og organisasjonsmessig utvikling og omstilling av lærerutdanningen ved bruk av IKT. PLUTO-programmet har vært bygget på et sett av faglig premisser, som representerer programstyrets forståelse for oppfølging av prosjektene. Disse kan formuleres slik: Abstrakte politiske mål og ideer styrer ikke, de transformeres mellom aktørene som deltar i innovasjonen. Nye forhandlingssoner mellom aktivitetssystemer og aktører skapes og det er her endring og innovasjon kan identifiseres. Konstituering av ny praksis skjer i interaksjon mellom lærere og studenter, studentene i mellom og i deres bruk av digitale ressurser. Hovedfunn PLUTO-programmet nærmer seg avslutning og de enkelte prosjekt har i løpet av høsten 2003 levert sluttrapporter. Noen resultater kan identifiseres. Disse vil bli reformulert, nyansert og gjort mer rikholdige i programstyrets sluttrapport, som kommer i løpet av våren For studentene: Mapper som del av nye arbeidsformer skaper nye læringsforløp der teori og praksis blir bedre integrert enn tidligere. Mappemetodikk virker å føre til at studentene produserer mer tekst, noe som skaper økt læringskvalitet. ITUs årsrapport

6 De studenter som definerer samarbeid i basisgrupper som en produktiv arbeidsform, vurderer PLUTO-erfaringene som svært relevante for fremtidig yrkesutøvelse. Oppgavene som studentene eksponeres for er avgjørende for at studentenes arbeid i basisgrupper skal fungere i samme retning som annet studiearbeid (f.eks sammenheng mellom ulike fag). Less is more for å skape høy kvalitet på læringsarbeid trenger man tid og fordypning eks. Åpne forsøk i Naturfag (DIA-prosjektet, PPU, UiB). For lærerne: Endring i organisering av studentenes arbeid i bolker og med mapper skaper nye former for kollegialitet. Kollektiv orientering utvikles. Faglig ledelse er en forutsetning for innovasjon. Sluttkonferanse for PLUTO-programmet integrert i ITU-konferansen 2003 ITU-konferansen 2003 markerte også avslutningen av PLUTO-programmet. Et av parallelløpene på konferansen hadde fokus på lærerutdanning generelt og PLUTO spesielt. Sluttkonferansen var derfor en viktig arena for formidling og spredning av resultater og funn fra satsningen. Til sammen var det 17 parallellsesjoner hvor PLUTO ble presentert, og formidlingen varierte fra foredrag i plenum til mindre workshops. Omlag 50 personer fra PLUTO-miljøene var involvert i arbeidet med parallellsesjonene og konferansen ble besøkt av 350 mennesker. ITUs årsrapport

7 Status PLUTO-prosjekter IKT som endringsfaktor i allmennlærerutdanningen ALU, Høgskolen i Østfold (HiØ) Prosjektleder: Odd Eriksen (odd.eriksen@hiof.no) Kontaktpersoner: Ray Svanberg (ray.svanberg@hiof.no) Samarbeidspartnere: Telenor Mobil, Halden Dataservice, HP Compac Norge Periode: Ved HiØ, avdeling for lærerutdanning, er det i løpet av de siste tre årene gjennomført et omfattende endringsprosjekt i allmennlærerutdanningen. Prosjektet har hentet inspirasjon fra de svenske forsøkene med bærbare PC-er ved Färilaskolan og Mönsteråsgymnasiet. Innholdet og organiseringen av lærerstudiet er nå i større grad tilpasset kravene om økt profesjonsretting, praksisordningen er gjort til en fleksibel ordning der studenter og praksisskoler tar ansvar for at studentene får realistiske erfaringer med læreryrket og IKT er i ferd med å bli en integrert del av studentenes studiehverdag. Tre hundre studenter har bærbare PC-er som arbeidsredskap, og har i stor grad utnyttet både trådløse lokalnettverk og GSM-high speed-tilkopling til Internett i studiearbeidet, i praksis og fritid. På denne måten åpner teknologien for et mer omfattende samspill mellom de ulike arenaene i studiet, og studentene utvikler IKT-kompetanse gjennom læringsaktiviteter i studiehverdagen. Høgskolens faglærere er organisert i tverrfaglige trinnteam, studiet veksler mellom fagperioder og flerfaglige tema- og prosjektperioder. Studentene er organisert i små basisgrupper for å utvikle ferdigheter i teamsamarbeid og få erfaringer med læring som sosial praksis. Det arbeides aktivt med en endring av fagenes fokus, ved å styre undervisning og prosjektarbeid mer mot klasseromrelevant lærestoff. Et grunnleggende mål er å kombinere god lærerstyrt undervisning med studentaktive arbeidsmåter, i et læringsmiljø der menneskelige relasjoner styrkes, samtidig som det legges til rette for et nettbasert læringsmiljø som støtte for dette. Bakgrunnen for tiltakene i allmennlærerutdanningen ved HiØ, har vært en analyse av hva slags ferdigheter og kompetanse morgendagens lærere trenger faglig, sosialt og teknologisk, og ideer om hva slags lærerrolle studentene forventes å fylle de nærmeste tiårene. Prosjekterfaringene har samlet dannet grunnlag for omlegging av allmennlærerutdanningen ved HiØ til en profesjonsorientert og IKT-basert utdanning, og omfatter nå hele den obligatoriske delen av allmennlærerutdanningen. Man er i gang med å planlegge utvikling av tilsvarende arbeids- og organiseringsformer i fordypningsenheter og PPU. ITUs årsrapport

8 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i digitale læringsomgivelser Prosjektleder: Kontaktpersoner: Samarbeidspartnere: ILS, Universitetet i Oslo (UiO) Trond Eiliv Hauge (t.e.hauge@ils.uio.no) Elisabeth Ibsen (e.b.ibsen@ils.uio.no), Kari Anne Rødnes (k.a.rodnes@ils.uio.no) InterMedia, Universitetet i Oslo, 40 grunn- og videregående skoler i Oslo og Akershus og it: solutions Periode: Tre års intensivt utviklingsarbeid med bruk av ny teknologi har ført PPU ved ILS inn på nye spor. I perioden fra 2000 har instituttet fullstendig lagt om sine informasjonsog kommunikasjonsrutiner overfor studentene. Det er tatt i bruk en elektronisk læringsplattform som er felles for alle studiedeler under PPU. Denne benyttes også som planleggings- og organiseringsverktøy for undervisning og praksisoppfølging av studentene. Studentene får nå trening i å anvende ny teknologi til læring og undervisning i mange deler av studiet, også i skolen. Selv om PLUTO-prosjektet ved ILS har ny teknologi som et viktig kjennetegn, har omstillingsarbeidet vært drevet frem av et samspill mellom pedagogiske og teknologiske innovasjoner. Instituttet har tatt i bruk helt nye vurderings- og eksamensformer innenfor alle fagområder med utgangspunkt i tenkning om mappevurdering og mappeeksamen. Pedagogikkundervisningen har gjennomgått en omfattende fornyelse med bakgrunn i casemetodiske arbeidsformer og problembasert læring. I tillegg er instituttet i ferd med å omorganisere hele praksisopplæringen gjennom forpliktende og langsiktige samarbeidsavtaler med praksisskoler som satser på å utvikle kompetanse for bruk av IKT i undervisningen. Omstillingsarbeidet startet med 25 studenter i I studieåret er samtlige studenter i heltids- og deltidsstudiene organisert innenfor den nye studiemodellen. Dette omfatter rundt 400 studenter. I tillegg har instituttet implementert nye studieløsninger for 140 studenter innenfor ex.paed.-delen av lektorog adjunktprogrammet ved UiO. Evalueringer og prosjektoppfølginger viser at den nye studiemodellen har ført til økt studentdelaktighet og arbeidsinnsats i utdanningen. De nye arbeidsformene med bruk av casemetodikk, læringsmapper og mappeeksamen, foruten intensiv anvendelse av en elektronisk læringsplattform blir gjennomgående godt mottatt av studentene. Det samme gjelder de nye praksisformene i skolen, som bl.a. innebærer at studentene har praksis på en og samme skole i studietiden (heltidsstudiet), er medlem av en basisgruppe og møter et veilederteam på praksisskolen. Evalueringene bekrefter at ILS har maktet å institusjonalisere en ny lærerutdanningsorganisasjon basert på ny teknologi, nye studieformer og samarbeidsløsninger med skolen. Første hovedfase av omstillingsarbeidet ved ILS er nå tilbakelagt. Det gjenstår imidlertid en del arbeid med å utvikle og sikre et godt samarbeid med partnerskolene. Instituttet trenger også å utvikle nye digitale innholdsløsninger som kan støtte studentene i arbeidet med å bygge opp en allsidig kompetanse for anvendelse av teknologi i skolens undervisning. ITUs årsrapport

9 Heilskapleg integrering av IKT i lærarutdanningane Prosjektleder: Kontaktpersoner: Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Knut Steinar Engelsen (kse@hsh.no) Egil Eide (ee@hsh.no), Margrethe Jernes (mj@hsh.no), Nils Tore Økland (nto@hsh.no) Periode: Målet med prosjektet har vore å utvikle ein ny teoribasert plattform for ei ny førskuleog allmennlærarutdanning, m.a. med følgjande fokusområde: Studenten som medskapar av innhaldet i studiet. Tverrfaglegheit og integrasjon av fag og praksis. Bruk av IKT som integrert del av fag- og praksisopplæringa. Fagleg og pedagogisk utvikling og etterutdanning for både faglærarar og praksislærarar som integrert del av det faglege og organisatoriske opplegget. Bruk av virtuelle arenaer i studentane sin refleksjonsprosess. Nokre resultat: Fokuset på IKT er vesentleg sterkare i alle aktørgruppene når det gjeld formidling av informasjon og fagstoff. Arbeidsmåtane er endra i dei fleste faglege opplegga i retning meir bruk av studentaktive læringsformer. Innføring av IKT har vore medverkande årsak til endra arbeidsmåtar i einskilde fag. Vurderingsordningane er radikalt endra i retning av meir bruk av mapper og mindre bruk av tradisjonelle pensumbaserte eksamenar. Praksisfokuset er sterkare i utdanningane og studentane og praksislærarane er meir involvert i utforming av dei faglege opplegga enn før. Praksisorganiseringa er endra frå å vere individorientert til å vere institusjonsorientert. Synkron nettkommunikasjon, chat, er mykje brukt som kommunikasjonsplattform mellom studentar. ClassFronter som felles LMS for utdanningane har etablert seg som ein naturleg arena for formidling av informasjon og fagstoff, men i mindre grad som mediator for kommunikasjon og samarbeid. I førskulelærarutdanninga blir det gitt meir rettleiing i praksis når ein har teke i bruk rettleiing via virtuelle fora. Nokre konklusjonar: IKT må ha eit fagleg fokus/feste og gjevast fagleg legitimitet gjennom den ordinære faglege verksemda. Den ordinære organisasjonen og leiinga må involverast sterkt og forpliktande i innovasjonsarbeidet, i alle fasar. IKT-aspektet må vere tydeleg og ha eit visst omfang om det skal ha innverknad på pedagogikken. Ein må i innovasjonen legge stor vekt på å problematisere det å gje rom til ny teknologi og nye arbeidsmåtar i utdanningane. ITUs årsrapport

10 Nye arbeidsformer og nye roller lærerstudenten i IKT-støttede læringsprosesser Høgskulen i Volda (HVO) Prosjektleder: Roy-Asle Andreassen (RoyAsle.Andreassen@hivolda.no) Kontaktperson: Anne Øie (ao@hivolda.no) Periode: Et sentralt poeng i prosjektet har vært å gi studentene allsidige læringserfaringer, og læringserfaringer som er i tråd med læreplanverket for grunnskolen, videregående skole og lærerutdanningen. Studentaktive læringsformer og ansvar for egen læring har vært ei utfordring både for studenter og lærere, noe som krever fleksibilitet og endring i både studentrollen og lærerrollen. Prosjektet har hatt fokus på læring som sosial praksis der IKT har vært et aktivt medium i læring, og i de endringsprosessene studentene deltar i. Utprøving av IKT i ulike arbeidsformer i studium og praksisopplæring har likeledes stått sentralt. Prosjektet har omfattet hele allmennlærerutdanninga i Volda, hvor tradisjonell klasseorganisering er avløst av basisgrupper som den primære læringsgruppen i studiet. Basisgruppen har også vært praksisgruppe, hvor en fast veileder fra høgskolen sammen med praksisveileder på praksisskolen har hatt veilednings- og oppfølgingsansvar. Høgskolen har inngått avtale med ti praksisskoler som er nært knyttet til studiet ved bruk av IKT. Disse skolene har vært knyttet til prosjektet i et eget delprosjekt, og har tatt del i utviklinga av nye praksismodeller der studentene har arbeidet med integrering av IKT i læringsmiljøet ved disse skolene. I sluttrapporten fra prosjektet oppsummeres følgende: Prosjektet har ledet til en dyptgripende omorganisering av studentene i allmennlærerutdanninga fra ordinære klasser til mer selvstyrte og selvregulerte læringsgrupper, basisgruppene. IKT er blitt et viktig element i de nye arbeidsformene gjennom veiledning og utstrakt bruk av læringsmapper. I prosjektperioden er det utviklet mer varierte vurderingsformer, der digitalisert distribusjon og veiledning underveis sikrer større vekt på de formative sidene ved evalueringen. Samtidig har digitaliseringa ført til større omfang av mappevurdering. Prosjektet har satt søkelys på lærerrolle og student-/elevroller. Dette har ført til en utvikling av handlingskompetansen gjennom økt veiledningskompetanse og bruk av IKT, både for lærere og studenter. Prosjektet har bidratt til en målrettet gjennomføring av en omfattende kompetanseheving knyttet til IKT i hele lærerutdanninga. Det har vært en betydelig økning av studentenes didaktiske IKT-kompetanse. Lærerutdanningas profesjonstilknytning er styrket gjennom bruk av IKT og LMS i formalisert samarbeid om praksisopplæringa ved høgskolen og lærerne i praksisskolene. Det har vært en betydelig oppgradering av IKT-utstyr og etablering av IKTløsninger tilgjengelig både for studenter og lærere i avdelingen, herunder også trådløst nettverk. Det er igangsatt flere FoU-arbeid knyttet til bruk av IKT i lærerutdanning og i praksisfeltet. ITUs årsrapport

11 IKT og nye læreprosesser Prosjektleder: Samarbeidspartnere: Høgskolen i Vestfold (HVE) Mattias Øhra (Mattias.Ohra@hive.no) Verksted for teknologi i skolen, SU-Vestfold og praksisskolene i regionen Periode: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ble igangsatt høsten 2000 med to forsøksklasser henholdsvis på allmennlærer- og førskolelærerutdanningen. Ett år senere ble prosjektet oppskalert til å gjelde alle nye studenter som startet ved lærerutdanningen. Prosjektet hadde som mål å gjøre erfaringer med: Innholdsendringer mot et sosiokulturelt læringsfellesskap Læring med IKT Organisering med vekt på tverrfaglige team For å realisere de ovennevnte mål har arbeidet med digitale mapper blitt valgt som grensesnitt for læring med IKT, kombinert med et perspektiv på læring som baserer seg på sosiokulturell læringsteori. Avdelingen har gjennomført et grunnleggende systemtiltak hvor teknologi og læreprosesser er satt inn i et langsiktig perspektiv. Man har også ønsket å gi studentene mer kontroll over sitt eget læringsarbeid og dermed innlemme studentene i praksisfellesskapet som ekte og legitime deltakere. Noen oppsummeringer fra prosjektet: Arbeidet med digitale mapper skal videreføres, og man skal flytte vekten fra summativ sluttvurdering til formativ underveisvurdering. Studentene må gis mer kontroll og medbestemmelse når det gjelder arbeidet med den formative vurderingen av mappevurderingen. Studentene bør ha innsyn i hverandres mapper, noe som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. Studentene skal oppleve åpenhet og tydelighet når det gjelder vurderingskriterier. De skal også være med på å utarbeide disse. Man må tilstrebe en mer pragmatisk praksis i forhold til veiledning av studenter for å unngå at lærere blir overlesset av arbeid. Dette kan blant annet gjøres gjennom å begrense hva som skal vurderes og styrke graden av selvvurdering og vurdering av andre. Det må utarbeides klare og tydelige felleskriterier for mappemetodikk, teamorganisering, fag og tverrfaglighet. ITUs årsrapport

12 Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen Prosjektleder: Kontaktperson: Samarbeidspartnere: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Peter van Marion (Peter.van.Marion@plu.ntnu.no) Eva Marion Arntzen (eva-marion.arntzen@heimdal.vgs.no) VITEN, Per Morten Kind, Hilde Hov, Øystein Sørborg, Wenche Erlien Periode: Prosjektet har utviklet et digitalt, interaktivt program for bruk i skolens naturfagundervisning. Programmet har tittelen Radioaktivitet og ligger på læringsplattformen Viten. Læringsplattformen gjør det mulig for læreren å følge med på elevenes arbeid med oppgaver underveis i programmet, komme med tilbakemeldinger og evaluere arbeidet. Programmet kombinerer en kontekstbasert tilnærming med en høy grad av interaktivitet og var klart til bruk i februar Mål for prosjektet har vært å utvikle digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen, samt å skaffe til veie kunnskap om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen. Arbeidet med prosjektet har inkludert følgende: Implementere programmet i lærerutdanningen, primært ved NTNU. Dokumentere hvordan prosjektet er blitt trukket inn i lærerutdanningen ved NTNU, og se hvilke erfaringer som er gjort med å bruke programmet i undervisningen i fagdidaktikk. Dokumentere hvordan programmet er brukt av elever og lærere. Videreføre erfaringene med kontekstbasert læring og måten programmet er utviklet på både teknisk, faglig og organisatorisk. Prosjektet er et tverrfakultært samarbeid, og involverer mange fagpersoner med ulik fagkompetanse, samt partnere ute i skolen. I tillegg til det interne samarbeidet ved NTNU omfatter prosjektsamarbeidet også et nært samarbeid med Viten.no. Viten.no er et samarbeidsprosjekt mellom fagmiljøer ved NTNU og UiO. Prosjektets arbeidsgruppe har hatt et utstrakt samarbeid med lærere og elever i den videregående skole både under idéfase og utprøvingsfase. Responsgruppen deltok i utprøving og ga tilbakemeldinger til arbeidsgruppen, noe som har vært viktig for utviklingen og spredningen av programmet. Noen funn fra prosjektet: De allerede etablerte samarbeidsrelasjoner mellom prosjektdeltakerne har spilt en avgjørende rolle for arbeidet og gitt de beste forutsetningene for de skapende prosessene i prosjektet. Den brede samlede kompetansen hos prosjektdeltakerne, har vært av avgjørende betydning for å kunne oppnå målene for prosjektet, både under utvikling, utprøving og implementering. Systematisk utprøving av den IKT-baserte læringsressursen ved elever, lærere og lærerstudenter, samt vurdering og innarbeiding av tilbakemeldingene, har hatt vesentlig betydning for kvaliteten av arbeidet. Å organisere prosjektet slik at en koblet utviklingen av en IKT-basert læringsressurs for bruk i skolen til styrking av IKT-satsingen i lærerutdanning, har vist seg å gi positive resultater både for skolen og for lærerutdanningen. ITUs årsrapport

13 Danning, informasjonsvurdering og argumentering i naturvitenskap (DIA) IPP, Universitetet i Bergen (UiB) Prosjektleder: Stein Dankert Kolstø (stein.dankert.kolstoe@psypp.uib.no) Kontaktpersoner: Andreas Quale (lokal koordinator ved ILS) (andreas.quale@ils.uio.no) Samarbeidspartnere: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Universitetet i Oslo Periode: DIA hadde som hovedmål å utvikle didaktiske modeller knyttet til fagdidaktikk og pedagogikk. Prosjektet involverte naturfagdidaktikk og pedagogikk ved IPP ved Universitetet i Bergen, naturfagdidaktikk ved ILS ved Universitetet i Oslo. I tillegg involverte prosjektet to ansatte ved Universitetsbiblioteket i Bergen. En viktig konsekvens av prosjektet er innføring av mer studentaktive undervisningsformer. Dette kommer særlig til uttrykk i de to større didaktiske modellene "åpent forsøk" og "informasjonsvurdering", men også i "seminarmodellen" og "parallellmodellen" for integrering av pedagogikk og fagdidaktikk. Alle fire modellene er delvis problembaserte og inneholder også eksemplariske undervisningsformer og bruk av IKT. Ved IPP har DIA-prosjektet bevirket et samarbeid mellom pedagogikk og naturfagdidaktikk som vil bli videreført gjennom forsatt utprøving av seminarmodellen og parallellmodellen for integrering av de to fagene og av teori og praksis. Den didaktiske modellen åpent forsøk er evaluert av studenter og faglærere, og modellen vil inngå som et fast element i naturfagdidaktikk ved IPP og ILS. Den didaktiske modellen informasjonsvurdering har også fått så positive vurderinger at den vil bli videreført ved både IPP og ILS. Bruk av læringsplattform vil bli videreført ved IPP og ILS. Det er rom for videreutvikling i retning mer studentstyrt bruk av IKT-verktøy, gjennom vektlegging av problembasert læring og rammer som stimulerer til faglig arbeid. I tilknytning til DIA og andre IKT-prosjekter ved IPP, ble mappe prøvd ut som eksamensform i pedagogikk. Mappen gjorde at det ble bedre sammenheng mellom mål, undervisningsform og evalueringsform. IPP vil søke å innføre mappe som en permanent eksamensordning. ITUs årsrapport

14 Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning (FPPU) PLU, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Prosjektleder: Ove Kr. Haugaløkken Periode: Det overordende målet har vært å tilrettelegge for nettbaserte praksisfelleskap som skal stimulere til refleksjon, engasjement og samarbeid mellom geografisk atskilte lærerstudenter. Gjennom et studietilbud som FPPU-studiet har en henvendt seg til målgrupper som en ellers ikke ville nådd. Studentenes praksiserfaring og praksisforankring gir studiet et viktig kvalitetsgrunnlag som kommer til uttrykk både gjennom stort engasjement og gode resultater. Erfaringene fra FPPU-studiet gir grunnlag for å hevde at kvaliteten på kandidatene også har nær sammenheng med den ressursinnsatsen som er gjort fra NTNUs side i form av veiledning og individuell oppfølging. Det nettbaserte deltidsstudiet innen profesjonsutdanningen for lærere ved NTNU er derfor et dyrt alternativ, om en regner kostnad pr vekttall. Prosjektet har vist at gjennom en klar definering av felles mål og utfordringer, en prosjektorganisering som involverer faglig og administrativt personale direkte i utforming og beslutningsprosess, samtidig som en økonomisk og organisatorisk legger til rette for samarbeid om konkrete delprosjekter, så rettes fokus mer mot felles utfordringer og hvilke muligheter som ligger i felles innsats. I avveiingen mellom streng struktur og fleksibilitet, mellom trange budsjettrammer og ønsket om å nå spesielle målgrupper, har en på grunnlag av erfaringene fra FPPUstudiet lagt vekt på utvikling av ett PPU-tilbud, med muligheter for fleksibilitet i forhold til krav om fysisk frammøte og gjennomføringshastighet. Dette innebærer at en opprettholder PPU-studiet også som deltidstilbud, men at det legges større vekt på at deltidsstudentene skal møte heltidsstudentene i enkelte sammenhenger, og at de ulike studentkategoriene i prinsippet skal kunne benytte seg av de samme digitale ressursene. Et slik studietilbud vil trekke veksler på positive erfaringer fra FPPUstudiets regionale samlinger med kombinasjon av forelesninger via videokonferanse eller videostrøm og seminar, på positive erfaringer med heltidsstudiets partnerskapsmodell, og på det økte engasjementet i kollegiet i forhold til helhet og sammenheng som kom til uttrykk i FPPU-faggruppe. FPPU-prosjektet har bidratt sterkt til omlegging av lærerutdanningen ved NTNU, både med tanke på organisering og internt samarbeid. Prosjektet har videre ført til en klar kompetanseheving på området IKT i læringssammenheng ved enheten, noe som gjør at PLU er blitt en viktig bidragsyter på området IKT og læring ved hele NTNU. Prosjektet har også ført til nye samarbeidsformer i det faglige personalet ved PLU, og etablering av tverrfaglig FoU-samarbeid som nevnt ovenfor. ITUs årsrapport

15 Innovasjon med IKT i språklærerutdanningen (INVITIS) Prosjektleder: Samarbeidspartnere: IPP, Universitetet i Bergen (UiB) Turid Trebbi (turid.trebbi@psypp.uib.no) Laila Aase, Aud Solbjørg Skulstad, Anne-Brit Fenner, Ingrid Helleve, Myriam Coco, Carsten Jopp Periode: Siktemålet for INVITIS har vært å utvikle en alternativ modell for universitetets praktisk-pedagogiske språklærerutdanning som i stor grad er nettbasert, og som skal legge grunnlaget for nye språklæreres evne til pedagogisk-didaktisk nytenkning og innovasjon i det tradisjonelle klasserommet. Med utgangspunkt i studenters forforståelse og erfaringer undersøkes mulighetene for å skape nye relasjoner mellom lærerutdannere, og mellom lærerutdannere og studenter, for å etablere alternativ studiekultur i IKT-basert språklærerutdanning. Et annet fokus er hvordan studenter kan bruke IKT i språkklasserommet. Et tredje fokus er nye samarbeidsformer med veiledere i praksis. Prosjektet har vært rettet inn mot kvalitetsreformen i høgere utdanning. Dette har implisert økt studentaktivitet i studiet gjennom nye undervisnings- og evalueringsformer. I dette arbeidet har utforsking av IKTs potensiale for læring i praktisk-pedagogisk utdanning vært et hovedfokus. Det teoretiske utgangspunktet har vært knyttet til forståelsen av at teknologien må integreres i en innovativ pedagogisk-didaktisk tenkning dersom den skal få innovativ kraft. Hovedfunn Prosjektet har styrket den grunnleggende tenkning hos språklærerutdannere, og bidratt til økt grad av operasjonalisering av denne tenkningen. Bruk av digital mappe som eksamensform knyttet til obligatoriske oppgaver underveis i studiet har vært et viktig bidrag til operasjonaliseringen. Bruk av IKT i ulike læringssituasjoner har gitt økt innsikt i studentenes tenkning og læring. Det er en økt egenaktivitet og initiativ i forhold til eget studium hos studentene. Prosjektet har tydeliggjort at det trengs større rom for refleksjon og teoriutvikling knyttet til praksiserfaringer. Et viktig funn er at det å arbeide i virtuelle rom er mer ressurskrevende enn tradisjonell undervisning. Dette henger blant annet sammen med at kollaborative læringssituasjoner krever en tydelig og kvalifisert lærerstemme. Pedagogikk og fagdidaktikk fremstår som tydelig adskilte fagområder. Det er viktig at konturene mellom de to ikke utviskes for å konstituere sammenhenger. Fokus må snarere rettes mot samkjøring av fagdidaktiske og pedagogiske problemstillinger og oppgaver der sammenhengene blir tydelige. Lærerutdanningen kan med fordel ha sterkere innflytelse på praksis i klasserommet. Studentkullet som ble tatt opp våren 2004 følger et nytt opplegg som implementerer funn fra INVITIS-prosjektet når det gjelder nye arbeids- og eksamensformer. ITUs årsrapport

16 FORIKT (FORsøksklasseIKT) Det åpne rommet for læring og samspill ALU, Høgskolen i Bergen (HiB) Prosjektleder: Ida M. Knudsen (imk@hib.no) Prosjektkoordinator: Tjalve Madsen (tma@hib.no), Kristin Hinna (kristin.hinna@hib.no) Samarbeidspartnere: Fem grunnskoler i Hordaland Periode: Prosjektet har hatt som målsetting å prøve ut modeller på et mikronivå, med noen få lærerutdanningsklasser over to år. I første omgang var målsettingen for prosjektet å igangsette og på nært hold følge opp ulike IKT- og læringsrelaterte tiltak med en enkeltstående klasse. Arbeidet med denne klassen gjennom to studieår ( ) utgjør hoveddelen av prosjektet og rapportering/evaluering. Prosjektet ble i 2002 oppskalert med to nye klasser i allmennlærerutdanning, samtidig som en igangsatte bruk av læringsplattformen it s:learning med samtlige første års studenter i allmennlærerutdanningen fra høsten Prosjektledelsen ved HiB i samarbeid med øvingslærere og studenter har i løpet av prosjektperioden prøvd å holde fokus på tre hovedproblemstillinger knyttet til: Læring og undervisning Organisering for samhandling med praksisfeltet IKT som viktig endringsfaktor i lærerutdanningen Et av hovedfunnene i prosjektet var at studentene har vist kreativitet og initiativ i bruk av IKT som langt overgår det en ser i vanlige lærerutdanningsklasser, og man opplevde at praksisskolene ble mer involvert. Ved prosjektets avslutning er lærerutdanningen ved HiB midt oppe i en større omstillingsfase hvor blant annet erfaringer fra PLUTO-prosjektet blir viktig for den videre planleggingen av ny lærerutdanning. Ledelsen ved avdeling for lærerutdanning har nedsatt en strategigruppe som skal utvikle modeller for Integrert lærerutdanning med utgangspunkt i blant annet PLUTO-erfaringer. Gruppen består av lærere, studenter og øvingslærere/rektorer fra praksisskolene. Videre prøves ut nye modeller med en førsteklasse i allmennlærerutdanningen og en i førskolelærerutdanningen (2003) med basis i PLUTO-erfaringer og spesielt rettet mot arbeid med fagteam og digital kommunikasjon med praksisfeltet. I arbeidet videre vil samhandling med praksis og forsøket på å finne organiseringsmodeller som gjør dette mulig, være en krevende oppgave. Bruk av nye medier, og spesielt digital kommunikasjon på tvers av institusjonsgrenser, blir viktig for den videre prosessen. ITUs årsrapport

17 Alternative vurderingsformer i lærarutdanninga Institusjoner: Prosjektleder: Kontaktpersoner: Periode: Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Vestfold (HVE) Universitetet i Oslo (UiO) Knut Steinar Engelsen (kse@hsh.no) Olga Dysthe, UiB, Trond Eiliv Hauge, UiO, Mattias Øhra, HVE, Anne Marie Presthus, HiA, Line Wittek, HiO, Hildegunn Otnes, HVE, Tjalve Madsen, HiB view Prosjektet vart etablert av UFD for å koordinere arbeidet med utvikling av nye vurderingsformer i PLUTO-prosjekta ved HVE, HSH og UiO. I dette låg også at ein skulle søkje å finne synergieffektar mellom dei forsøka som var i gang ved institusjonane og gjennom dette søkje å utleie nokre grunnleggjande prinsipp i høve til metodikk, praksis og vurderingskultur. Samstundes skulle ein gjennom prosjektet søkje å skaffe oversikt over interessante internasjonale erfaringar med bruk av digitale mapper innanfor lærarutdanninga. Prosjektet var forskingsbasert og ein la vekt på publisering av resultat frå prosjektet på ulikt nivå. Ein fekk her tildelt spesielt ansvar for å bygge opp området om Digitale mapper på lærarutdanningsveven LUNA. Nokre resultat: Ved alle dei tre institusjonane er det no lagt opp til mappebaserte vurderingsformer i alle fag ved allmenn- og førskulelærarudanninga (HVE og HSH) og den praktiskpedagogiske utdanninga (UiO). Mappene blir i hovudsak publisert digitalt ved bruk av både nettbasert læringsplattformar (ClassFronter, it s:learning) og ulike HTMLbaserte løysingar for publisering på Internett. Mappeordningane varierer noko frå utdanning til utdanning og frå fag til fag. Ved alle institusjonane vert innføring av mapper sett på som eit tiltak for å bygge opp under og framskynde det pedagogiske innovasjonsarbeidet. Samstundes ser ein på endringa av vurderingsformene i retning meir bruk av mappebaserte ordningar som ein naturleg følgje av at ein har tatt i bruk meir studentaktive og problembaserte lærings- og arbeidsformer. ITUs årsrapport

18 ITUs hovedprosjekter ITU Prosjektleder: Morten Søby Periode: ITUs hovedprosjekter ble igangsatt våren 2000, etter at de potensielle søkerne hadde vært gjennom en prekvalifiserings- og forprosjektfase. For å søke om prosjektmidler var det en forutsetning at man var tildelt midler i forprosjektfasen. Grunnlaget for hovedprosjektene var ITUs forsknings- og utviklingsprogram for (ITUs FoU-program). I FoU-programmet ble det understreket at forskning innen IKT og utdanning vil være avgjørende for Norges økonomiske utvikling og konkurranseevne. Elever, studenter og foreldre vil i økende grad forvente at utdanningen gir relevante kvalifikasjoner til fremtidens arbeid og sosiale liv. ITUs FoU-program vektla behovet for å styrke og koordinere den norske satsingen på forskning innen IKT og utdanning. Det ble understreket at forskningen fortrinnsvis bør ligge i spennet fra innovative forsøk til langsiktige prosjekter. Videre ble det vektlagt at IKT i utdanningssystemet kan virke som en katalysator for endring av de etablerte og innarbeidede organisasjonsformene, de tradisjonelle læringsmodellene og eksisterende rollefordelinger mellom elever/studenter og lærere. En viktig forutsetning for en slik endringsprosess er betydningen av innovative prosjekter der man ser organisasjonsutvikling, pedagogikk og bruk av ny teknologi i sammenheng. Når ny teknologi skal tas i bruk innen utdanningsinstitusjonene, har det aktualisert spørsmål knyttet til læringsteori, valg av innhold, sekvensering av lærestoff og metoder for undervisning. Overordnet målsetninger for ITUs hovedprosjekter var å: Bidra til en nasjonal, og internasjonal, tverrfaglig og nettverksbyggende forsknings- og kompetanseutvikling. Utvikle systematisk og overførbar kunnskap beskrevet gjennom temaområdene. Være bygd opp rundt et forskningsdesign som vektlegger deskriptive og/eller aksjonsrettede tilnærminger. Hovedprosjektene har levert årlige faglige og administrative statusrapporter. Status er rapportert løpende gjennom prosjektenes hjemmesider. Det er arrangert årlige workshoper med paperpresentasjon. Paperet er kommentert av ekstern forsker, prosjektledere og ITU. Sluttrapportene fra hovedprosjektene ble utgitt i ITUs skriftserie, høsten En rekke artikler og papers fra hoveprosjektene er formidlet internasjonalt gjennom tidsskrifter og konferanser. ITUs årsrapport

19 Status hovedprosjekter Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts (DoCTA) Prosjektleder: Samarbeidspartnere: InterMedia, Universitetet i Bergen (UiB) Barbara Wasson (barbara.wasson@intermedia.uib.no) IPP, IFI, Universitetet i Bergen (UiB) InterMedia, ILS, PFI, Universitetet i Oslo (UiO) Periode: I DoCTA NSS er forskningsfokus på elevers kunnskapsbygging med et sett av digitale verktøy. Med kunnskapsbygging menes hvordan elever og lærere sammen tar i bruk verktøy for å utvikle nye måter å resonnere på, som fører til at ny kunnskap utvikles. Utvikling av elevers evner til å tenke vitenskapelig er det overordnede målet. DoCTA NSS har arbeidet innen kunnskapsområdet genteknologi og etikk. Elever på 10. årstrinn har vært målgruppe. For å utvikle en læringsomgivelse som kan realisere ideen om kunnskapsbygging er det i prosjektet utviklet og videreutviklet en rekke digitale verktøy. Resultater og erfaringer Elevene er i stand til å være kritisk til tekster og kilder de finner på nettet. Arbeid i grupper og samarbeid med andre grupper skaper nysgjerrighet og en høy motivasjon hos elevene. Høy motivasjonen skapes også gjennom et krav om publisering i skoleavis (på Internett). Elevene har ikke utviklet gode nok læringsstrategier. I møte med ulike IKTverktøy er det å forvente at elevene trenger tid og opplæring før deres læringsstrategier blir effektive. Elevene har få problemer knyttet til den praktiske bruken av ulike IKT-verktøy så lenge program og nettverk fungerer som de skal. Læreren er helt avgjørende for å støtte, stimulere og motivere elevene for å skape integrasjon mellom tidligere kunnskap og oppgavene i DoCTA NSSprosjektet. Betydningen av læreren som del av kunnskapsintegrasjon er også et av de best dokumenterte i internasjonal forskning om kunnskapsbygging. Antall PC-er og kvaliteten på infrastrukturen er en hovedhindring for å gjennomføre mer avanserte tekniske og pedagogiske forsøk. Anbefalinger Det å utvikle lærernes evner til å arbeide med elevene, innhold og begrepsutvikling trenger et større fokus. Å etablere kunnskapsbygging som det dominerende forhold i et læringsmiljø krever som regel store endringer i forestillinger om kunnskap hos elever og lærere og at nye former for interaksjon utvikles. Det er mulig å utvikle og designe læringsteknologier som kan bidra til mer adekvate læringsstrategier hos elevene. Man trenger dyp innsikt i IKT, det kunnskapsdomenet som er valgt og læringsteori for å designe og utvikle digitale læringsomgivelser. Da er tverrvitenskapelige forskning en nødvendig forutsetning. Det er avgjørende at lærerne er involvert i design- og utviklingsforløpet. ITUs årsrapport

20 EduAction Telenor Forskning og Utvikling Prosjektleder: Ola Berge Periode: EduAction er et forskningsprosjekt som utvikler nettbaserte 3D-miljø innen natur- og miljøfag, som prøves ut av elever og lærere i ungdomsskolen. Prosjektets hovedfokus er å studere hvordan slike 3D-miljøer kan stimulere til aktiv elevdeltakelse og samarbeid. Programmene åpner for at elever kan samhandle med andre personer ved hjelp av tale og såkalte avatarer, eller figurer. Gjennom avatarene kan elevene konstruere og manipulere objekter inne i 3D-miljøet. Sosiokulturelle perspektiver på læring utgjør det teoretiske fundamentet for prosjektet. Dette gir retningslinjer for hvilken betydning samarbeid og sosial interaksjon har for læringsprosesser, samtidig som teknologi betraktes som integrerte elementer i disse prosessene. I denne fasen har prosjektet utviklet læringsomgivelsen Oppdrag Dronning Maud Land (ODML), hvor elevene tar rollen som forskere og i samarbeid løser forskjellige vitenskapelige oppgaver knyttet til feltet molekylærbiologi. Gjennom et feltforsøk på Ringstabekk ungdomsskole ble elevenes bruk av ODML integrert inn i en problembasert undervisningssituasjon. Elevene som deltok i utprøvningen rapporterte at de fant læring ved hjelp av nettbasert 3D-teknologi underholdende og motiverende. Et annet oppmuntrende funn er at 3D-miljøet synes å være nyttig for elevenes kunnskapskonstruksjon knyttet til genteknologi. På et mer overordnet nivå har prosjektet identifisert tre hovedutfordringer knyttet til bruk av slike IKT-baserte ressurser i undervisning: Den første utfordringen er knyttet til elevenes kunnskapskonstruksjon på et konseptuelt nivå. Hvordan kan vi støtte elevene i å overskride den forståelsen de har oppnådd gjennom å arbeide på spesifikke problemer i spesifikke kunnskapsområder til en forståelse av de overordnede tema innenfor dette området? Den andre utfordringen er tett knyttet til den første. Man må være svært bevisst på valg av IKT-baserte ressurser som ODML i forhold til hvordan de skal brukes i den større undervisningssammenhengen. Hvilke emner innen hvilke kunnskapsområder skal slike programmer belyse? Hvordan er dette knyttet til andre læringsaktiviteter i denne undervisningssammenhengen? Å gjøre disse forholdene eksplisitte kan hjelpe undervisere til å utnytte IKT-baserte læringsressurser som er tilgjengelige for dem bedre, og det vil bidra til å gi retninger for utforming av slike ressurser. Den tredje hovedutfordringen er rettet mot lærerens rolle. Vi har konkludert med at læreren bør, til en viss grad, ha kunnskap om emnene elevene arbeider med i læringsomgivelser som ODML. Men hvilke implikasjoner har dette for tverrfaglig gruppearbeid? ITUs årsrapport

21 Fra kaos til kunnskap Prosjektleder: Samarbeidspartnere: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Kristine Enger Høgskolen i Bergen, ALU, Britt Unni Wilhelmsen HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal Periode: Prosjektet har hatt fokus på utprøving av det samfunnsfaglige laboratoriet både i ungdomsskolen, i videregående skole og i lærerutdanningen, gjennom bruk av statistikkprogrammet NSDstat og tilhørende lærepakker. Til sammen har over 80 lærere, 1000 elever og 15 høgskolestudenter deltatt i studien. Det samfunnsfaglige laboratoriet er en læringsmetode der forholdene legges til rette for en aktiv konfrontasjon mellom elevenes tanker om samfunnet, og informasjon og data om dette samfunnet. Metoden forutsetter aktive og forskende elever som selv forsøker å få svar på spørsmålene sine. Hovedfunn Forskningsprosjektetet har fått fram resultater som viser at elevene er i stand til å konstruere kunnskap fra kaos gjennom bruk av statistikkprogrammet NSDstat Skole og tilhørende lærepakker. Elevene lærte at statistikk kan fungere som et alternativt referansepunkt til egne opplevelser og observasjoner. For at elevene skulle kunne mestre en forskerrolle og bygge opp sin kunnskap gjennom en aktiv konfrontasjon mellom egne tanker om samfunnet og data om dette samfunnet, måtte elevene tilegne seg en basiskompetanse bestående av fire hovedelementer: Ferdigheter i å bruke programvaren Ferdigheter i å bruke arbeidsmetoden Forståelse av begreper Forståelse av formålet med arbeidet Som for elevene har lærernes forkunnskaper i bruk av IKT, holdning til bruk av IKT og interesse for tema betydning ved utprøving av NSDstat Skole- og lærepakkene i egen pedagogisk praksis. Den støtten lærerne har fra skolens ledelse og kollegaer er viktig. Dersom lærerne deltar i et etterutdanningsopplegg i bruk av IKT, er det erfart at læringsutbyttet blir størst dersom det settes av felles tid med kollegaer, og gjerne en mentor, til refleksjon på egen læring både underveis og i etterkant av etterutdanningen. Lærerne må i tillegg få den nødvendige frihet til å tilpasse utprøving av nye læringsmetoder til egen klasse og rammene på egen skole. Erfaring viser at et IKT-basert prosjektarbeid ikke trenger å løpe problemfritt for å gi studentene et godt læringsutbytte. Problemer som dukker opp kan dreies i en positiv retning som fagdidaktisk og erfart læring av hvilke faktorer som spiller inn ved gjennomføring av et IKT-basert prosjektarbeid. Studentene har i hovedsak behov for den samme basiskompetanse som elever og lærere. I tillegg må faktorer som påvirker studentenes læring kartlegges og informasjonen anvendes ved tilrettelegging av større prosjektarbeid. ITUs årsrapport

22 IKT som mediator for kunnskapsproduksjon Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Prosjektleder: Carl F. Dons (calle.dons@alt.hist.no) Kontaktpersoner: Per Egil Toldnes (per-egil.toldnes@trondheim.kommune.no) Samarbeidspartner: Huseby skole Periode: I prosjektet IKT som mediator for kunnskapsproduksjon har hovedmålet vært å studere elevers opplevelse av læring og kunnskapsproduksjon ved bruk av IKT i prosjektarbeid på grunnskolens ungdomstrinn. Dette er gjort gjennom analyse av aksjoner hvor elevene gjennomfører prosjekter ved bruk av interaktive digitale medier. Elevene har i dette prosjektet produsert digitale læringsressurser og ulike inngangstekster for andre elever både i og utenfor egen klasse. Forskningsdelen av prosjektet har hatt et søkelys mot det å identifisere mulige konsekvenser av et sosiokulturelt perspektiv på læring gjennom å studere lærer- og elevrolle i et IKTintegrert fellesskap bestående av samarbeid og interaksjon mellom lærende. I den sammenheng har en analysert elevinteraksjon både når interaksjonen er knyttet til IKT og når IKT er fraværende. Analysene har rettet søkelyset mot diskurser hvor det foregår meningsskapning gjennom språklig interaksjon. Arbeid med film og video viser at disse mediers egenart strukturerer elevenes arbeidsprosesser i prosjektarbeid. Slike elevproduserte digitale læringsressurser stimulerer også medelever til videre kunnskapssøk. Funn fra prosjektet viser tydelig at jenter er mer aktive IKT-brukere når de får arbeide med digitale presentasjoner hvor de estetiske dimensjoner blir vektlagt. Elever som får i oppdrag å formidle komplisert fagkunnskap gjennom video og animasjon oppnår også økt faginnsikt. Prosjektet viser videre hvordan elever med lese- og skriveproblemer utmerker seg med svært rike multimediepresentasjoner. Prosjektet kan vise til eksempler på best practice når det gjelder å videreutvikle elevenes digitale kompetanse gjennom klasseledelse, fleksible arbeidsformer og prosjektarbeid gjennomført som oppdrag. ITUs årsrapport