Digital dannelse 2 ITUs ansatte og noder i ITU-stab 4 ITU-stipendiater 4 ITU-gjesteforskere og konsulenter 4

Transkript

1 Årsrapport 2002

2 Innhold Digital dannelse 2 ITUs ansatte og noder i ITU-stab 4 ITU-stipendiater 4 ITU-gjesteforskere og konsulenter 4 ITUs fagstyre i FoU-program 5 PLUTO 5 Status PLUTO-prosjekter 7 ITUs hovedprosjekter Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts (DoCTA) 20 EduAction 22 Fra kaos til kunnskap 23 IKT som mediator for kunnskapsproduksjon 24 Resepsjon og retorikk 25 VITEN 26 PILOT 27 Digitale læringsarenaer (DLA) - forprosjekter 31 FoU-prosjekter 33 Innovative læringsmiljøer Nesodden videregående skole 33 IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre Øst 35 Nasjonalt kartleggingsstudie: ITU-MONITOR 37 Wireless pupils 38 Kharon 4a / Biotech - arena 39 Evaluering av samfunnslære 40 ITU-aktiviteter 42 Nasjonal IKT-ABC Veiledningspakke for skoleledelse 42 ITUs nettjenester 44 ITU-konferansen GO: Pedagogisk mobilitet 47 ITUs skrift- og utredningsserie 48 ITUs digitale videoserie 50 Nasjonalt hovedfagsforum 51 Doktorgradsstipendiater 51 Arbeidsgruppe for utredning av behovet for bredbånd i utdanningssektoren 52 Nasjonalt læringsnett (NLN) 53 Internasjonale aktiviteter 54 Second Information Technology in Education Study (SITES 2) 54 Øvrige internasjonale aktiviteter 55 Vedlegg 56 Workshoper 56 Publikasjoner 57 Foredrag 58 Nettverksmøter 61 Verv 62 ITUs mandat 63 ITUs årsrapport

3 Digital dannelse Digital dannelse Dannelse kan knyttes til kulturarven og humanisme; det kultiverte menneske. Begrepet; dannelse Bildung ble utviklet omkring Begrepet inneholdt i sin klassiske form to poler: individet-selvet og kulturen-samfunnet. Dannelse er et interface mellom disse to polene. Pedagogikkens historie handler om utdanningsinstitusjonenes leveranser av grensesnitt. Ifølge Jerome S. Bruner skal utdannelse bidra til at individet skaper sin egen versjon av verden ved å være sin egen kunstner, sin egen vitenskapsmann, sin egen historiker, sin egen navigatør. I den pedagogiske klassikeren Emile advarer Rousseau mot å gi barn tilgang til globus og kart. Ifølge Rousseau klarer ikke barn navigere etter kart. Han er skeptisk til denne teknologien og argumenterer for at læring og oppdragelse skal finne sted i naturlige omgivelser. Kart er gode eksempler på komprimerte representasjoner av omverden som er utviklet gjennom mange tusen år. Kart er kognitive proteser som vi kan lære å navigere etter. I et historisk perspektiv ser vi at teknologi blir oppfattet som en trussel før den overtas som kultur. I muntlige kulturer ble skriving møtt med skepsis og karakterisert som unaturlig noe ikke-menneskelig. Ifølge Platon (i Phaedrus) ville skriften svekke hukommelsen og bevisstheten. Gutenbergs omstridte trykketeknologi er i dag implementert i skolen. Bokens skrift er naturlig i skolen den er ikke lenger teknologi. Boken er en nøytral formidler av kunnskap og kulturarv. I læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring heter det at: Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltagelse. Læreplanen har en rekke målformuleringer om en dannelsesfremmende utdannelse. Dannelse i læreplanen kan beskrives på tre nivåer: Kompetanse; å kunne, kvalifikasjoner; å vite og identitet; å være selvstendig og reflektert. I læreplanen er det en selvfølge at elever i skolen lærer seg de tre analoge kulturteknikkene å lese, skrive og regne, mens den digitale kompetanse eller kulturteknikk ikke er innarbeidet i læreplanen. Forskere og utdanningsplanleggere har lansert begreper om en fjerde kompetanse/kulturteknikk en ny og viktig basisferdighet. Begrepet spenner fra datakort -ferdigheter til digital kompetanse og digital dannelse. Det finnes ikke en klar referanseramme internasjonalt for dette feltet, men likevel kan to ulike trender fremheves. En retning er knyttet til definisjonen av en fjerde kulturteknikk og kan beskrives som basisferdigheter i IKT, det vil si tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram og Internettsøk. En annen retning bygger på en oppdatering av dannelsesbegrepet med fokus mot en bredere digital dannelse og kompetanse. I et informasjonssamfunn vil det nødvendigvis være vanskelig å skille ut en fjerde kulturteknikk forbeholdt IKT. Lese, skrive og regne, som tidligere kunne klassifiseres som grunnleggende analoge kulturteknikker er allerede i ferd med å bli digitalisert. Elever og lærere leser ikke bare bøker, men leser og tolker tekster i vid forstand på skjermer. Elever og lærere skriver med en blyant, men lager også multimediale tekster. Regning kan skje på papir, med kalkulator eller ved hjelp av et digitalt regneark. Derfor er et oppdatert dannelsesbegrep mer i pakt med informasjonssamfunnets utfordringer. En kobling av begrepene information literacy og digital literacy kan bidra til å definere digital dannelse. Begrepene lar seg ikke direkte oversette til norsk. Information literacy dekker både: a) grunnleggende IKT-ferdigheter som omfatter det å søke, ITUs årsrapport

4 Digital dannelse lokalisere, evaluere, manipulere og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder og formater og: b) utvikling av en kommunikativ kompetanse; kildekritikk, fortolkning, analyser av digitale genre og medieformer. Digital literacy omfatter evnen til å utvikle potensialet som finnes i IKT og utnytte det innovativt i læring og arbeid. Dette forutsetter en fortrolighet med digitale medier og vurderes som nøkkelbegrep i livslang læring. Seymour Papert peker i Mindstorms (1980) i retning av digital dannelse. Han bruker begepet fluency eller det å være teknologisk flytende i forhold til datamaskiner: alle kan lære å bruke en datamaskin på en kompetent måte. I flere internasjonale studier (OECD-rapporten: DeSeCo) pekes det på at ferdighetsbegreper gir et for snevert perspektiv på utdanning og læringsaktivitet. I informasjonssamfunnet vil digital dannelse og kompetanse bli sett på som viktigere enn ferdigheter. Siden digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer og hvordan de utvikler sin identitet vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes. Slik peker digital dannelse mot en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere IKT i metalæring, kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, osv. Digital dannelse kan også defineres som en visjon. Digital dannelse er et bidrag til en ny ambisiøs nasjonal satsing på IKT i utdanning. Å ha digital dannelse som en visjon innebærer at alle utdanningsinstitusjoner må strebe etter å tilby elever og studenter en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt for å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanse som de trenger for å oppnå personlige mål og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjonssamfunn. Digital dannelse vil innebære utarbeiding av en læreplan for informasjonssamfunnet, omlegging mot en digital eksamen, omfattende utbygging av en stabil og driftsikker IKT-infrastruktur med bredbånd, utvikling av digitale læringsressurser, systematisk skoleutvikling og satsning på FoU osv. ITUs årsrapport dokumenter et omfattende nasjonalt FoU-nettverk som leverer en rekke innovative prosjekter og aktiviteter. Rapporten viser at vi er på vei mot en digital dannelse. Morten Søby ITUs årsrapport

5 ITU 2002 ITUs ansatte og noder i 2002 ITU-stab Prosjektleder Morten Søby Nestleder Vibeke Kløsvtad (Rådgiver) Forskningsleder Seniorkonsulent Trude Haram Frølich Førstekonsulent Tone Dalegården Førstekonsulent Louise Mifsud (t.o.m. 31. oktober.02) Førstekonsulent Ann-Elin Bakken (50% t.o.m. 16. april 2002) Overingeniør Are Mjølsnes Overingeniør Geir Ottestad Førstesekretær Vibeke L. Guttormsgaard (fra 9. desember 2002) Økonomikonsulent Liv Inger Aass (50%) ITU-stipendiater Lars Opdal, ITU, Universitetet i Oslo Sonja Mork, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Kurt Rysjedal, InterMedia, Universitetet i Bergen ITU-gjesteforskere og konsulenter Professor Sigmund Lieberg, PFI, Universitetet i Oslo Gjesteforsker Guri-Mette Vestby, Norsk institutt for by- og regionskforskning Gjesteforsker Alain Breuleux, Telelearning Network, McGill University, Montreal Gjesteforsker Patrik Hernwall, Stockholms Universitet Forsker II, Jens Haugan, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (20%) Forsker II, Eva Songe Paulsen, Høgskolen Stord/Haugesund (20%) Konsulent/prosjektleder Tove Kristiansen, Tove Kristiansen Kompetanse Konsulent/prosjektleder Hans Olav Hellem, Making Waves ITUs fagstyre i 2002 Leder av fagstyre: Avdelingsdirektør Fred-Arne Ødegård, Nærings- og handelsdepartementet Førsteamanuensis Espen Aarseth, Universitetet i Bergen Professor Gunnar Grepperud, UniKom, Universitetet i Tromsø Rådgiver Eldar Dybvik, Statens Utdanningskontor, Vestforld Konsulent Tove Kristiansen, Tove Kristiansen Kompetanse Professor Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Dekan Bente Hagtvedt, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo ITUs årsrapport

6 FoU-program FoU-program PLUTO Institusjon: Ansvarlig enhet, ITU Leder for programstyret: Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet i Oslo (sten.ludvigsen@intermedia.uio.no) Programstyre: Carl F. Dons, Høgskolen i Sør-Trønderlag Vibeke Kløvstad, ITU Sigmund Lieberg, Universitetet i Oslo Anne Marie Presthus, Høgskolen i Agder Sekretær: Tone Dalegården (Louise Mifsud t.o.m. september) Periode: URL: Prosjektbeskrivelse PLUTO (Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling) omhandler innovativ og helhetlig omstilling innen lærerutdanning. Programmet ble igangsatt i 1999 av ITU. Programmet er forankret i Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) handlingsplan "IKT i norsk utdanning - Plan for ", der PLUTO-prosjektene er integrert som UFDs spiss-satsing knyttet til omstilling i lærerutdanning. PLUTO-programmet består av 10 prosjekter fordelt på åtte institusjoner. Sentralt i prosjektene er pedagogisk, teknologisk og organisasjonsmessig utvikling og omstilling av lærerutdanningen ved bruk av IKT. Den løpende oppfølgingen av faglig virksomhet i PLUTO-programmet er delegert av ITU til programstyre. Programstyrets oppgave er å følge opp prosjektene ved hver enkelt institusjon, og å støtte og utfordre dem i deres respektive institusjonelle utviklingsarbeider. Nettverkssamlinger Programstyret har dette året arrangert to arbeidsworkshoper som har handlet om formidlings- og evalueringsresultater fra prosjektene (Gardermoen 21. mai og Forskningsparken 5. 6.september). Målsetningen med samlingene var blant annet å komme frem til evalueringsdesign som kan sikre gode data for hvert enkelt prosjekt og for PLUTO-prosjektene samlet sett, samt å dokumentere de sentrale utviklingstrekkene ved PLUTO-programmet. Status og foreløpige funn Flere av PLUTO-prosjektene har blitt oppskalert slik at de per i dag danner premissgrunnlaget for hvordan lærerutdanning organiseres ved de involverte institusjonene. Dette innebærer at over 1800 lærerstudenter er eksponert for de prinsipper som PLUTO-prosjektene bygger på. Foreløpige funn: I flere av prosjektene har man systematisk endret pedagogikken og det faglige innholdet i undervisningen ved å ta i bruk IKT. Gjennom utviklingskontrakter med partnerskolene skaper PLUTO-prosjektene innovasjon i en viktig del av utdanningssektoren. Mange av partnerskolene har eksperimentert med fleksible praksisordninger eller andre former for nye praksisordninger, noe som gjør at studentene får erfaring som lærer i en virkelighetsnær skolehverdag. ITUs årsrapport

7 FoU-program PLUTO-prosjektene har vært med på å skape nye modeller for organisering av lærerutdanning der man bruker ulike typer av IKT, og der man vitaliserer fagene i forhold til profesjonsaspektet. Det er flere miljøer som rapporterer om at mappevurdering fører til økt ansvarliggjøring av studentene, studentene arbeider mer med studiene og at det skaper bedre kontinuitet i forhold til fagforståelse og til studiet i sin helhet. Studentene får en større grad av helhetsperspektiv på sin egen utdanning. Som følge av at PLUTO ble oppskalert kan flere av institusjonene vise til et bedre faglig nivå. Det viser at man også trenger organisatoriske og pedagogiske endringer for å oppnå en vellykket integrering av IKT. PLUTO-prosjektene har vært med på å skape nye modeller for organisering av lærerutdanning der man bruker ulike typer av IKT, og der man vitaliserer fagene i forhold til profesjonsaspektet. Disse bør utnyttes i en videreføring av satsningen rundt IKT og lærerutdanning. Mange av PLUTO-prosjektene viser at bruk av IKT er med på å forsterke evnen til variasjon og differensiering. ITUs årsrapport

8 FoU-program Status PLUTO-prosjekter IKT som endringsfaktor i lærerutdanningen Institusjon: Høgskolen i Østfold (HiØ) Prosjektleder: Odd Eriksen (odd.eriksen@hiof.no) Kontaktpersoner: Ray Svanberg, ansvarlig for oppskalering Kjell Arne Solli, ansvarlig for evaluering Samarbeidspartnere: Telenor Mobil, Halden Dataservice, Move Systems AS, Fylkesmannen i Østfold, 33 praksisskoler i Østfold Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Bakgrunnen for tiltakene i allmennlærerutdanningen ved HiØ, har vært en analyse av hva slags ferdigheter og kompetanse morgendagens lærere trenger faglig, sosialt og teknologisk, og ideer om hva slags lærerrolle studentene forventes å fylle de nærmeste tiårene. Det arbeides aktivt med en endring av fagenes fokus, ved å styre undervisning og prosjektarbeid mer mot lærestoff som er relevant for klasserommet. Et grunnleggende mål er å kombinere god lærerstyrt undervisning med studentaktive arbeidsmåter, i et læringsmiljø der menneskelige relasjoner styrkes, samtidig som det legges til rette for et nettbasert læringsmiljø som støtte for dette. Status og foreløpige funn Ved HiØ er det i løpet av de siste tre årene gjennomført et omfattende endringsprosjekt i allmennlærerutdanningen. Prosjektet har hentet inspirasjon fra de svenske forsøkene med bærbare PC-er ved Färilaskolan og Mönsteråsgymnasiet. Ved HiØ var i utgangspunktet 120 studenter, 30 øvingslærere og 12 høgskolelærere utstyrt med bærbare PC-er. Per i dag har ca. 300 studenter, 30 øvingslærere og 30 høgskolelærere bærbare PC-er. Innholdet og organiseringen av lærerstudiet er i dag i større grad tilpasset kravene om økt profesjonsretting, praksisordningen er gjort til en fleksibel ordning der studenter og 33 praksisskoler tar ansvar for at studentene får realistiske erfaringer med læreryrket og IKT er i ferd med å bli en integrert del av studentenes studiehverdag. Foreløpige funn: Teknologien åpner for et mer omfattende samspill mellom de ulike arenaene i studiet, og studentene utvikler IKT-kompetanse gjennom å være aktive i studiehverdagen. Det er ønske om å endre innhold og organisering av studiet på høgskolen i retning av mer studentaktive arbeidsformer og profesjonsretting. Det er også ønskelig å utvikle en ny og mer fleksibel praksisordning som henger sammen med resten av studiet. IKT skal integreres i det daglige studiearbeidet og praksis. Høgskolen har grep om utviklingen av IKT-kompetansen generelt, men må jobbe mer med den pedagogisk bruken i studiet og på praksisskolene. ITUs årsrapport

9 FoU-program Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser Institusjon: Universitetet i Oslo (UiO) Prosjektleder: Trond Eiliv Hauge (t.e.hauge@ils.uio.no) Kontaktpersoner: Anders Isnes, Kari Anne Rødnes Samarbeidspartnere: InterMedia, Universitetet i Oslo 38 grunn- og videregående skoler i Oslo og Akershus. Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Hovedmålet i prosjektet er å utvikle en problemorientert og praksisnær lærerutdanning ved hjelp av IKT som et integrert organisasjons- og læringsverktøy for lærere, lærerstudenter ved ILS og samarbeidspartnere i skolen. Gjennom PLUTO-prosjektet ønsker man å utvikle studentenes kompetanse når det gjelder å ta i bruk IKT som redskap for egen læring og undervisning i skolen, legge til rette for utvikling av digitale læringsomgivelser i de ulike studieenhetene og gi personalet mulighet til å tilegne seg nødvendig IKT-kompetanse samt legge til rette for utvikling av kompetanse blant lærere i praksisskolene for å bruke IKT i skolens undervisning. Status og foreløpige funn Fra en beskjeden start med 25 lærerstudenter høsten 2000, er samtlige studenter i studieåret deltakere i utdanningsprogram med integrert bruk av ny teknologi. Omstillingsarbeidet er fullskalert med rundt 360 studenter innenfor heltidsog deltidsstudiet PPU. Foreløpige funn: ILS har i løpet av prosjektperioden utviklet bred pedagogisk-teknologisk kompetanse og solide erfaringer med nye læringsformer i lærerutdanningen. Instituttets tjenester er også etterspurt av skoler som ønsker hjelp til å komme i gang med eller videreutvikle sin kompetanse i bruk av LMS eller anvendelse av digitale læringsressurser til undervisningsformål. Utviklingsarbeidet føres videre i med fokus på faglig innhold koplet til teknologi og medieutvikling. Prosjektet har ført til en mer åpen og studieutviklende kommunikasjon med studentene. En viktig årsak til dette er innføringen av administrasjons- og læringsplattformen It s learning. Praksisfeltet for lærerutdanningen er inne i en betydelig omstillingsprosess som resultat av et tett samarbeid med ILS og partnerskoler. Praksisopplæringen har i dag fått en sterkere og bedre integrasjon i hele studieopplegget. Pedagogikkundervisningen ved instituttet er totalt lagt om med vekt på problembaserte læringsformer, casemetodikk og studentsamarbeid i seminarer og basisgrupper støttet av teknologiske ressurser. Innenfor flere fagdidaktiske studieenheter drives det et aktivt utviklingsarbeid med teknologiske ressurser. Mappevurdering har bidratt til å fornye og skape mer varierte og studentaktive læringssituasjoner i studiet. De teknologiske arbeidsredskapene har spilt en viktig rolle i denne fornyelsesprosessen. Evalueringene av prosjektet indikerer at den faglige kvaliteten på eksamensarbeidene og karakternivået er i ferd med å heve seg. ITUs årsrapport

10 FoU-program Organisatoriske og pedagogiske innovasjoner basert på helhetlig integrering av IKT Institusjon: Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Prosjektleder: Knut Steinar Engelsen Kontaktpersoner: Margrethe Jernes, Egil Eide, Nils Tore Økland Samarbeidspartnere: Diverse praksisbarnehager og skoler i distriktet Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektet er basert på en gjennomgående integrering av IKT i lærerutdanningene. Det overordnede målet med prosjektet er ved aksjonsforsking å oppnå en kvalitativ bedring av lærerutdanningen, og studere hvordan IKT virker inn på holdinger til menneske, undervisning og fag. Ved å ta i bruk virtuelle kommunikasjonsarenaer, som supplement til det fysiske møtet, søker man å utvikle og forsterke kontakten mellom de involverte partene i utdanningen. En hovedoppgave for lærerutdanningen er derfor også å bidra til utvikling i praksisfeltet. Høgskolen skal utdanne studenter som kan være pådrivere for endring av praksisfeltet. Utgangspunkt for å bringe IKT inn i læringsmiljøet er en tro på at teknologien bare vil tilføre utdanningen vesentlige bidrag dersom teknologien sees i sammenheng med det totale læringsmiljøet. Status og foreløpige funn Prosjektet er nå inne i siste fase, og evalueringsarbeidet pågår. Rundt 440 faglige aktører er involvert i prosjektet, fordelt mellom studenter, faglærere og praksislærere. Foreløpige funn: Skal IKT få en naturlig plass i læringsmiljøet må bruk og opplæring være relatert til den aktuelle faglige konteksten. God infrastruktur er et viktig forhold, men utvikling av infrastruktur må ses i sammenheng med pedagogisk og faglig utvikling hvis IKT skal få en substansiell viktig rolle i læringsarbeidet. Dette betyr også at den vesentlige delen av IKTopplæringen må innarbeides i og koordineres med det ordinære læringsarbeidet. Vurdering er tradisjonelt sett svært styrende i forhold til hvordan læringsarbeidet er lagt opp. Innføring av digitale mapper har bidratt til en endring i forhold til tradisjonell vurdering. Det er av avgjørende betydning i slike omfattende innovasjonsprosjekter at hele organisasjonen tidligst mulig blir trukket inn som aktive og forpliktede deltakere i prosjektet. ITUs årsrapport

11 FoU-program Nye arbeidsformer og nye roller lærerstudenten i IKT støttede læringsprosesser Institusjon: Høgskulen i Volda (HVO) Prosjektleder: Roy-Asle Andreassen (RoyAsle.Andreassen@hivolda.no) Kontaktperson: Anne Øie Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektet har fokus på læring som sosial praksis der IKT er et aktivt medium i læring, og i de endringsprosessene studentene deltar i. Utprøving av IKT i ulike arbeidsformer står sentralt i prosjektet, der endringer i både studentrolle og lærerrolle er viet stor oppmerksomhet. Prosjektet får slik en klar profil rettet mot organisasjonsutvikling. Høgskulen har avtale med ni praksisskoler som knyttes nært opp til studiet, ved bruk av IKT. Disse skolene er knyttet til prosjektet i et eget delprosjekt, og tar del i utviklinga av nye praksismodeller der studentene får ta del i arbeidet med integrering av IKT i læringsmiljøet ved disse skolene. Prosjektet organiseres og gjennomføres med delprosjekter knyttet til fagene norsk, matematikk, engelsk, NSM, kunst og håndverk, pedagogikk og praksisopplæring. Status og foreløpige funn Prosjektet går nå inn i det siste året i et treårig prosjektløp. Prosjektet følger den oppsatte skaleringsplanen, og omfatter dette studieåret 1. og 2. studieår i allmennlærerutdanninga med om lag 160 studenter. I prosjektåret 2002 har det vært arbeidet på flere områder, og de mest sentrale områdene har vært: IKT er et sentralt element i de utviklingsprosessene som omfattes av PLUTOprosjektet. Bruk av IKT medfører i seg selv større grad av interaksjon mellom alle aktørene i utdanningsfeltet. IKT i læringsprosessen tilfører kommunikasjonen en større gjennomsiktighet, hvor makt og sårbarhet knyttet til aktørrollene blir tydeligere. Praksisopplæringa viste seg å være et særlig utfordrende område i prosjektet. Det ble våren 2002 inngått en avtale mellom høgskolen og 9 praksisskoler samt Globalskolen. En av forutsetningen var at disse skolene skulle drive utviklingsarbeid knyttet til IKT i grunnskolen. I prosjektet har det blitt tatt flere utviklingsinitiativ ovenfor skolene, og dette året særlig i forhold til kompetanseheving. Praksisskolene har til sammen nær 200 lærere og ledere, og høgskolen har gitt grunnleggende IKT-opplæring til alle tilsatte. Studentene fikk fra studiestart høsten 2002 et gunstig tilbud om kjøp av bærbar PC med trådløs tilknytning i arbeids- og undervisningslokaler på Campus. I første omgang var det ca. 45 studenter, eller om lag halve 1. årskullet som benyttet seg av dette tilbudet. ClassFronter ble tatt i bruk som LMS i prosjektet ved oppstart. Studieåret 2002 har alle fagene i allmennlærerutdanninga arbeidet aktivt med utvikling av arbeidsformer og vurderingsformer. Ulike former for digitale mapper og mappevurdering er nå under utprøving både i fagopplæringa og i praksisopplæringa. ITUs årsrapport

12 FoU-program IKT og nye læreprosesser Institusjon: Høgskolen i Vestfold (HVE) Prosjektleder: Mattias Øhra (Mattias.Ohra@hive.no) Samarbeidspartnere: Verksted for teknologi i skolen, SU-Vestfold og praksisskolene i regionen Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Utfordringen for alle lærere er å se nytten av IKT og kunne ta i bruk IKT i opplæringssammenheng på nye og hensiktsmessige måter. Dette forutsetter at studentene i sin egen utdanning benytter varierte arbeidsformer og at de får erfaring med ulike typer undervisningsutstyr og læremidler, bl.a. IKT. I prosjektet eksisterer det en ambisjon om å gi studenter erfaringer med nye læreprosesser basert på et læringsfellesskap. Hvordan kan IKT, organisatoriske endringer og nye perspektiver på fag skape nye typer av læringsprosesser innen lærerutdanningen. Status og foreløpige funn Ved en utvidelse av prosjektet IKT og nye læreprosesser har HVE igangsatt et grunnleggende systemtiltak hvor teknologi og læreprosesser settes inn i et langsiktig perspektiv. Samtlige nye førsteklassestudenter som startet opp høsten 2002 integreres inn i den nye ordningen. Dette medfører at ca. 500 studenter og ca. 60 lærere er involvert. Studieåret 2002/03 er siste år det kjøres et parallelt løp med ny og gammel ordning. Ved studiestart høst 2003 vil samtlige studenter og lærere være integrert i den nye organiseringen. Foreløpige funn: I prosjektet har man ønsket å utfordre den tradisjonelle læringsstrukturen. For studentene har dette medført en mer transparent lærings- og arbeidssituasjon hvor den enkelte blir mer synlig i fellesskapet. Gjennom arbeid på web med digitale mapper har studentene måttet venne seg til en mer åpen og kooperativ arbeidsform. I prosjektet holdes det fast ved hypotesen om at IKT er et middel til å danne sosiale læringsfellesskap, og at det i teknologien ligger muligheter til å trigge relasjonelle læringsarenaer. Et sentralt aspekt ved prosjektet er at IKT fremtrer som et sosialt, like mye som et teknologisk tiltak. Alle førsteklassestudenter på allmennlærer- og førskolelærerutdanningen samt førsteklasselærere er utstyrt med bærbare PC-er. Alle lærere som går inn i ny ordning utstyres med bærbar PC samt trådløst nettverkskort. Det er lagt opp trådløst nett innenfor hele bygningsmassen på høgskolen. Det er gjennomført en omorganisering med vekt på tverrfaglige team med valgt teamleder med tilført ressurs. Man opplever en sterkere og mer fleksibel tilknytning til praksisfeltet gjennom å videreføre og utvide samarbeidet med partnerskoler. Det er lagt om til nye studentevalueringssystemer basert på digital mappevurdering som en videreføring av erfaringene i forsøksklassene. ITUs årsrapport

13 FoU-program Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen Institusjon: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Prosjektleder: Peter van Marion (Peter.van.Marion@plu.ntnu.no) Kontaktperson: Eva Marion Arntzen Samarbeidspartner: VITEN Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektets mål er å skaffe til veie kunnskap om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen. Konseptet det arbeides med er utvikling av digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen. Utgangspunktet for programmene er en åpen, virkelighetsnær problemstilling/case der elevene ved hjelp av simulerte laboratorieforsøk og bakgrunnstoff arbeider seg fram til en "løsning". Det utvikles animasjoner og simuleringer av enkle forsøk, samt av mer krevende forsøk som krever mer avansert og kostbart utstyr eller som av sikkerhetsmessige grunner ikke er praktisk gjennomførbare innenfor rammen av en alminnelig skolehverdag. Status og foreløpige funn Programmet foreligger nå som et VITEN-program som er tilgjengelig på: Programmet består av et nettbasert læringsprogram for elever, og en nettbasert ressurs for læreren. Prosjektet er i en aktiv fase, bestående av bearbeidelse av innrapporterte kommentarer og tilbakemeldinger på radioaktivitetsprogrammet og justeringer av programmet i henhold til disse. Programmet Radioaktivitet har blitt prøvd ut av lærerstudenter og brukere i skolen. Det videre arbeidet konsentreres om: Å beskrive hvordan prosjektet er blitt trukket inn i lærerutdanningen ved NTNU, hvilke erfaringer lærerutdannere har gjort med å bruke programmet i undervisningen i fagdidaktikk, og hvilke erfaringer og utbytte en kan dokumentere hos studentene. Bearbeidelse av innsamlede data om vurderinger av digitale simuleringer som er i bruk i norsk skole. Videreføring av konseptet i radioaktivitetsprogrammet i nye program om Fotosyntese og Brenselceller. De nye programmene skal utvikles etter samme konsept som radioaktivitetsprogrammet. ITUs årsrapport

14 FoU-program Dannelse, informasjonsvurdering og argumentering i naturvitenskap (DIA) Institusjon: Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) Prosjektleder: Stein Dankert Kolstø (stein.dankert.kolstoe@psypp.uib.no) Kontaktpersoner: Marit Ulvik, Anne Sissel Tonning, Erik Arnesen, Idar Mestad Samarbeidspartnere: Andreas Quale, Anders Isnes, Terje Kristensen, Ketil Mathiassen, fire ungdomsskoler og fem videregående skoler Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Et hovedmål i DIA er å utvikle to undervisningsmodeller, rettet mot PPU-studenter som tar fagdidaktikk i ett av naturfagene. Modellene fokuserer på dannelsesbegrepet generelt, og på naturvitenskapelig argumentasjon og vurdering spesielt. I tillegg er det et siktemål å anvende IKT på måter som understøtter læring av naturfag. Det er et ønske om en integrering av teori og praksis i lærerutdanningen i naturfag. Studentene får konkrete arbeidsoppgaver, som gir utgangspunkt for refleksjon over forbindelsen mellom argumentasjon (for vitenskapelige påstander) og informasjonsvurdering (av kontroversielle medieoppslag med naturvitenskapelig vinkling). Status og foreløpige funn Både DIA-Bergen og DIA-Oslo er nå i gang med fase to av prosjektet (modulen Informasjonsvurdering ) med det andre kullet av PPU-studenter som skal følge DIAprosjektet. Fremdriften så langt har vært i henhold til tidsplanen i prosjektbeskrivelsen. Foreløpige funn: Resultater så langt viser at mange PPU-studenter i naturfag har en del problemer med å anvende naturvitenskapelige arbeidsmetoder de har lært i sitt studium (stringent argumentasjon, kritisk informasjonsvurdering) på læringssituasjoner der svaret ikke er gitt på forhånd (åpne forsøk, media-artikler om kontroversielle saker). Det har ofte lett for å bli at man leter etter et "fasitsvar". Dette bør vektlegges i naturfagdidaktikken. Det er lagt vekt på arbeid med åpne forsøk der IKT blir brukt til datalogging, rapportskriving, distribuerte diskusjoner og argumentering blant naturfagstudentene. For studentene i Oslo skal rapportene inngå i studentenes samlemappe, og studentene kan velge å ha rapporten fra DIA med i vurderingsmappa. Studentene har gitt uttrykk for at de er fornøyd med å delta i prosjektopplegget. ITUs årsrapport

15 FoU-program Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning Institusjon: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Prosjektleder: Ove Kr. Haugaløkken Kontaktperson: Peter van Marion Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å etablere et fleksibelt praktisk-pedagogisk studietilbud, delvis basert på fjernundervisning, ved hjelp av digitale medier. Det er også et ønske om å videreutvikle en didaktikk for studietilbud som tilrettelegges ved hjelp av digitale medier. Det overordende målet for prosjektet har vært å tilrettelegge for nettbaserte praksisfelleskap som skal stimulere til refleksjon, engasjement og samarbeid mellom geografisk atskilte lærerstudenter. Prosjektet fokuserer på hvilken måte bruk av IKT kan integreres og benyttes i en utdanningssituasjon, særlig med sikte på at studenten selv skal utvikle et bevisst og reflektert forhold til implementering av IKT i sine respektive undervisningsfag i skolen. Status og foreløpige funn Det er foretatt en evaluering etter at første studentkull ( ) ble uteksaminert. Fra høsten 2003 vil det bli etablert et lærerutdanningstilbud ved NTNU, med mulighet for at off-campus -studenter kan gjennomføre studiet i redusert tempo. Studiet vil trekke veksler fra FPPU, og ha omfattende IKT-støtte. Prosjektet løper ut Det vil i siste prosjektår bli fokusert på mer avgrensede områder som digitale mapper, videobaserte kasusstudier i lærerutdanningen og lignende. Foreløpige funn: De erfaringene som er gjort med bruk av e-post i veiledningsprosessen har vært veldig positive. Det er utviklet et eget LMS for prosjektet. Dette har fungert som en støtte for faglærernes egen publisering og aktivitet, men har også vært et hinder ved at FPPU-studiets LMS ikke er integrert med institusjonens øvrige nettverkstilbud. Dette har ført til at man vil velge et nytt LMS som omfatter hele lærerutdanningen. Erfaringene fra prosjektet har fungert som en døråpner for nye samarbeids- og organiseringsformer innen praktisk-pedagogisk utdanning. ITUs årsrapport

16 FoU-program Innovasjon med IKT i språklærerutdanningen (INVITIS) Institusjon: Universitetet i Bergen (UiB) Prosjektleder: Turid Trebbi (Turid.trebbi@psypp.uib.no) Kontaktpersoner: Anne-Brit Fenner, Aud Solbjørg Skulstad, Laila Aase, Myriam Coco Samarbeidspartnere: ILS: Rita Gjørven, Svein Johansen Université Nancy 2: Marie-José Gremmo Université Louis Pasteur,Strasbourg 1: Pia Acker, Université Yaoundé 1: Alexis Belibi Universität Graz: Hermine Penz, ECML, Graz Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektets siktemål er å utvikle en alternativ modell for PPU for språklærere som i stor grad integrerer bruk av IKT både på kommunikasjons-, innholds- og redskapsnivå. Gjennom modellen siktes det mot å videreføre nytenkning og innovasjon i språkklasserommet. Status og foreløpige funn Prosjektet har gjennomført første del av utprøvingsfasen i vår- og høstsemesteret Det mest karakteristiske trekket ved utprøvingen så langt er forsøket på å undersøke hvordan bruk av IKT kan spille en rolle i utvikling av en relasjonell tilnærming til læring i PPU-studiet. Utprøvingen har lagt opp til et samspill mellom alle aktørene i utdanningen; Studenter, pedagoger, fagdidaktikere og praksisveiledere. Foreløpige funn: Praksisveilederne er per i dag mer oppmerksomme på IKTs muligheter i språkopplæringen og støtter studentene i deres utprøvinger så langt det er mulig når det gjelder bruk av IKT. Praksisveilederne ser også "fjernveiledning" av studentgrupper i asynkrone fora som et nyttig supplement for både veiledere og studenter. Tilgangen til IKT på den enkelte praksisskole er på langt nær tilfredsstillende for studentenes skolepraksis. Studentene som deltar i synkrone og asynkrone studieformer opplever nettkommunikasjonen om faglige spørsmål som en kvalitativ styrking av læringssituasjoner i studiet. Det digitale læringsrommet i en MOO kan gi den enkelte student anledning til å prøve ut pedagogisk-didaktisk handling og refleksjon som et utgangspunkt for praksisdelen i studiet. Bruk av digital mappe til muntlig eksamen gir studentene større mulighet til å ta hånd om det å vise frem sin læring og innsikt, noe som viser seg å gi gode resultater. IKT-baserte arbeidsformer rører ved studentenes forforståelse og tjener til å avdekke deres representasjoner om språkundervisning og læring. Dette har ført med seg en styrking av metakognisjon på noen felt i studiet og har vært bevisstgjørende. Bruk av IKT øker studentenes muligheter til å ta hånd om stuktureringen av og fokus i eget studium. ITUs årsrapport

17 FoU-program FORsøksklasseIKT. Det åpne rommet for læring og samspill Institusjon: Høgskolen i Bergen (HiB) Prosjektleder: Odd Inge Steen (odd.steen@hib.no) Prosjektkoordinator: Ida M. Knudsen (ida.knudsen@hib.no) Samarbeidspartnere: 10 praksisskoler og 21 øvingslærere Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Målsetningen for prosjektet FORsøksklasseIKT, Det åpne rommet for læring og samspill, er å få en forståelse av hvordan pedagogisk bruk av IKT vil kunne påvirke læring og læringsmiljø. Man ønsker at både studenter i utdanning og elever i grunnskolen skal knyttes til bruk av IKT i et distribuert læringsfellesskap. Status og foreløpige funn Høsten 2002 ble PLUTO-prosjektet ved høgskolen oppskalert til å gjelde alle førsteklasser på allmennlærerutdanningen. Det betyr at nærmere 240 studenter er involvert i prosjektet. Foreløpige funn: Erfaringer fra PLUTO-prosjektet viser at bruk av It s learning sammen med organisering av fagteam gir mange muligheter for en mer praksisnær utdanning. It's learning er et viktig redskap for å skape et felles rom for læring og samspill. Studentene opplever at høgskolens lærere og praksislærerne opererer i det samme digitale rommet. Etter å ha opplevd svak interesse fra studenter, lærere og øvingslærere i første utprøvingsfase ( ), ser man nå økt aktivitet og entusiasme både fra studenter og lærere. Erfaringer med to nye PLUTOforsøksklasser høsten 2002 viser at studentene nå har en lavere terskel for å ta i bruk It s learning. It s learning brukes av studentene til lærerpålagte oppgaver og som et uformelt, sosialt og faglig rom for studentene. Enkelte studenter har også opprettet egne prosjekter (rom) for kollokviegrupper, og de inviterer lærere til å delta i disse. It s learning har blitt brukt i læringssammenheng på ulike måter. I pedagogikk jobbes det med elektroniske mapper, i KRL har man hatt elektroniske tester, og det er gjennomført diktanalyse på nett i norskfaget. It s learning er blitt et formelt og uformelt informasjons- og debattfora i tilknytning til studenters praksis i skolen. Både studenter, øvingslærere og faglærere i allmennlærerutdanningen deltar i dette forumet. Man ser at IKT har fått legitimitet som et redskap studentene må beherske som fremtidige lærere. ITUs årsrapport

18 FoU-program Alternative vurderingsformer Institusjoner: Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Vestfold (HVE) Universitetet i Oslo (UiO) Prosjektleder: Knut Steinar Engelsen (knut.engelsen@hsh.no) Samarbeidspartnere: Olga Dysthe, Tjalve Madsen, Hildegunn Otnes, Mattias Øhra, Trond Eiliv Hauge, Anne Line Wittek, Knut Steinar Engelsen, Synnøve Haugen, Anne Marie Presthus Periode: Prosjektbeskrivelse Som en synergi av PLUTO-prosjektene ble det sommeren 2001 igangsatt et tverrgående prosjekt Alternative vurderingsformer. I dette prosjektet har hovedfokus vært digitale mapper i lærerutdanningen. Arbeidet i denne gruppen er fordelt på to grupper, der styringsgruppen har ansvaret for økonomi og synergipregede, aksjonsrettede tiltak ved institusjonene. Prosjektgruppa har hovedansvaret for forskning, teoriutvikling og innsamling av internasjonale erfaringer med digitale mapper. I løpet av 2002 har gruppene hatt flere møter, hvor man har utvekslet erfaringer med digitale mapper ved de ulike institusjonene. Det har også vært arbeidet med å spre de erfaringene som gruppene innehar. Dette har skjedd gjennom faglige tekster og fokusområdet Digital mappevurdering på LUNA. Gruppen Alternative vurderingsformer har hovedansvaret for å produsere innhold til fokusområdet Digital mappevudering. ITUs årsrapport

19 FoU-program ITUs hovedprosjekter Institusjon: ITU Prosjektleder: Morten Søby Periode: URL: Bakgrunn ITUs hovedprosjekter ble igangsatt våren 2000 etter at de potensielle søkerne hadde vært gjennom en prekvalifiserings- og forprosjektfase. For å søke om prosjektmidler var det en forutsetning at man var tildelt midler i forprosjektfasen. Grunnlaget for hovedprosjektene er være ITUs forsknings- og utviklingsprogram for I Forsknings- og utviklingsprogrammet for ble det understreket at forskning innen IKT og utdanning vil være avgjørende for Norges økonomiske utvikling og konkurranseevne. Elever, studenter og foreldre vil i økende grad forvente at utdanningen gir relevante kvalifikasjoner til fremtidens arbeid og sosiale liv. ITUs FoU-program vektla behovet for å styrke og koordinere den norske satsingen på forskning innen IKT og utdanning. Det ble understreket at forskningen fortrinnsvis bør ligge i spennet fra innovative forsøk til dyptgående og langsiktige prosjekter. Videre ble det vektlagt at forsknings- og utviklingsarbeid viser at bruk av IKT i utdanningssystemet kan virke som en katalysator for endring av de etablerte og innarbeidede organisasjonsformene, de tradisjonelle læringsmodellene og eksisterende rollefordelinger mellom elever/studenter og lærere. En viktig forutsetning for en slik endringsprosess er betydningen av innovative prosjekter der man ser organisasjonsutvikling, pedagogikk og bruk av ny teknologi i sammenheng. Når ny teknologi skal tas i bruk innen utdanningsinstitusjonene, har det historisk sett aktualisert spørsmål knyttet til læringsteori, valg av innhold, sekvensering av lærestoff og metoder for undervisning. Styrken ved dette er at man må tenke gjennom klassiske spørsmål om hva som skal læres, hvordan stoffet skal læres og om de nye teknologiene bidrar til bedre og mer effektive læringsformer. Utfordringene det her er snakk om, vil i vesentlig grad basere seg på IKT som en integrert del av læringsprosessene. IKT vil dessuten kunne fungere som en katalysator for forandring, ved å tydeliggjøre behovene for en skoleutvikling hvor omstilling er et grunnleggende premiss. Med omstilling menes omfattende pedagogiske forandringer, eksempelvis slik som organisering av skolehverdagen, samarbeidsmønstre ved læring, rollefordeling mellom ulike aktører m.m. Knyttet til for eksempel mer konkrete fagspesifikke problemstillinger og utviklingsperspektiv, blir det viktig å etterspørre hva teknologi kan gjøre for å være med å videreutvikle hvordan fageksperter definerer sitt eget fag og hvordan de bygger opp kunnskapsstrukturer knyttet til faget. En slik videreutvikling fordrer at man er oppdatert relatert til kunnskapsbehovene de lærende bør inneha og videre hvilke evner de må utvikle for å kunne bruke kunnskapen. Det gjelder dessuten å utnytte de læringsverktøy som til enhver tid er tilgjengelige. Overordnet målsetninger for ITU-hovedprosjekter Det er et mål at ITU-prosjektene innen feltet IKT og utdanning skal: Bidra til en nasjonal, og internasjonal, tverrfaglig og nettverksbyggende forsknings- og kompetanseutvikling. Utvikle systematisk og overførbar kunnskap beskrevet gjennom temaområdene. ITUs årsrapport

20 FoU-program Være bygd opp rundt et forskningsdesign som vektlegger deskriptive og/eller aksjonsrettede tilnærminger. Hovedprosjektene har levert årlige faglige og administrative statusrapporter. Status rapporteres også løpende gjennom prosjektenes hjemmesider. Det er arrangeres årlige workshop med paperpresentasjon. Paperet kommenteres av ekstern forsker, prosjektledere og ITU. Sluttrapporter fra hovedprosjektene leveres i september ITUs årsrapport

21 FoU-program Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts (DoCTA) Institusjon: InterMedia, Universitetet i Bergen (UiB) Prosjektleder: Barbara Wasson (barbara.wasson@intermedia.uib.no) Samarbeidspartnere: Institutt for praktisk pedagogikk, Institutt for informasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen (UiB) InterMedia, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo (UiO) Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektet fokuserer på design og bruk av verktøy i ulike samarbeidsprosjekter over Internett. Målet for DoCTA II-prosjektet er å undersøke hvordan elever lærer i ulike miljø hvor samarbeidet er web-basert. DoCTA har arbeidet innen kunnskapsområdet genteknologi og etikk. Elever på 10. årstrinn har vært målgruppe. To hovedspørsmål for prosjektet er: Hvordan organiserer studenter, lærere og fasilitatorer sitt arbeid? Hvordan varierer samarbeidsmønstrene? For å gjennomføre feltforsøkene har man utviklet/videreutviklet en rekke digitale verktøy. Dette er: Et gruppevaresystem FLE (future learning environment) som er designet og utviklet i Finland, og som er tilpasset og videreutviklet for å støtte kunnskapsbygging, basert på en vitenskapelig tenkemåte. Et samarbeidsverktøy Mind map er blitt utviklet for å støtte elevenes evne til kunnskapsintegrasjon. En rekke ulike typer digitale læremidler er blitt utviklet og integrert i DoCTA NSS gen-etikk-portal. Status og foreløpige funn Første fase av DoCTA indikerer at det teoretiske fundamentet, det elektroniske læringsmediet og evalueringen av dette må gjensidig utfylle hverandre innen pedagogisk utforming. Ved å utvide de sosiokulturelle perspektivene fra fase I med et diskursanalytisk grep, vil man kunne evaluere det samarbeidet som foregår på ulike aktivitetsnivå innen telelæring. Et utvidet begrep innen dette feltet vil kunne brukes til å forstå hvordan læring foregår i ulike samarbeidsformer innen realfag (biologi og fysikk) ved den videregående skolen. Foreløpige funn: Prosjektet viser til sammenfallende tendenser som i PISA-undersøkelsen i form av at elevene ikke har utviklet gode nok læringsstrategier. I møte med ny bruk av ulike IKT-verktøy er det å forvente at elevene trenger tid og opplæring før deres læringsstrategier blir effektive. Dels finner DoCTA at elevene ikke har utviklet adekvate læringsstrategier, samtidig finner vi at kategorier som er bygget inn i det gruppevaresystem som er brukt - FLE - bidrar til utvikling av læringsstrategier. DoCTA har utviklet kunnskap om hvordan man kan arbeide med elevene slik at de utvikler bedre læringsstrategier. Elevene har få problemer knyttet til den praktiske bruken av ulike IKT-verktøy så lenge program og nettverk fungerer som det skal. ITUs årsrapport

22 FoU-program Læreren er helt avgjørende for å støtte, stimulere og motivere elevene for å skape integrasjon mellom tidligere kunnskap og oppgavene i DoCTA-prosjektet. Betydningen av læreren som del av kunnskapsintegrasjon er også er et av de best dokumenterte i internasjonal forskning om kunnskapsbygging. Elevene og lærere har en tenders til å legge mer vekt på oppgaveløsning, enn på de begreper som skal læres for å utvikle kunnskap innen gitte domener. Dette er et viktig område for videre forskning. Antall PC-er og kvaliteten på infrastrukturen er en hovedhindring for å gjennomføre mer avanserte tekniske og pedagogiske forsøk. ITUs årsrapport

23 FoU-program EduAction Institusjon: Telenor FoU Prosjektleder: Ola Berge Anniken Larsen Furberg Samarbeidspartnere: Nordberg ungdomsskole, Ringstabekk skole, Octaga AS Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektet fokuserer på utvikling og bruk av nettbaserte 3D-omgivelser som stimulerer til aktiv deltakelse og samarbeid i læringsprosesser. Nasjonal og internasjonal forskning og utvikling, relatert til interaktiv 3D-teknologi, har vært preget av ensidig teknologifokusering. Samspillet mellom sentrale prinsipper for læring, faglig innhold og de unike egenskapene ved 3D-teknologi og andre supplerende medier, har i liten grad vært vektlagt i forhold til analyse av bruk og som utgangspunkt for design og utvikling. Prosjektet er et bidrag i retning av å forstå et slikt samspill. Målsettingen for prosjektet har vært å utvikle en nettbasert 3D-omgivelse som eksplisitt integrerer komplekse problemområder hentet fra naturfag, mer spesifikt genteknologi. Videre å gjennomføre studier der hovedproblemstillingen er å belyse hvordan elevers opplevelse og forståelse av DNA-problematikk kan understøttes gjennom samarbeid i nettbaserte 3D-omgivelser. Status og foreløpige funn I januar/februar 2002 ble det gjennomført et feltforsøk ved Ringstabekk skole, hvor elever og lærere i 9. klasse deltok. Utprøvingen av applikasjonen Oppdrag Dronning Maud land (ODML) inngikk i et større prosjektarbeid om genteknologi hvor elevene produserte artikler om tema som kloning, genmanipulert mat og moderne kriminaletterforskning. Foreløpige funn: Nettbasert 3D kan visualisere et komplekst naturvitenskapelig fenomen som DNA og kan gi elevene bedre læringsstrategier. Denne type 3D-miljøer har stort potensial for å støtte konstruktive læringsprosesser. Elever og lærere opplever bruk av verktøyet som en ny og spennende måte å lære på, og elevene ble mer engasjerte og deltakende enn i vanlig undervisning. Et markant funn er at i ODML er en større del av de eksplorerende samtalene mellom elevene rettet mot det faglige innholdet. Integrasjon i den øvrige undervisningssammenhengen har vært sentralt i utviklingen av ODML. Analysen viser at elevene har trukket med seg kunnskap tilegnet gjennom arbeid i ODML videre i prosjektarbeidet, og at dette er reflektert i prosjektgruppenes sluttprodukter. Det er indikasjoner som peker i retning av at lærerens rolle i læringsomgivelsen er av stor betydning for elevenes læringsutbytte. EduAction er basert på norsk applikasjonutvikling, og utmerker seg i internasjonal sammenheng. Tilsvarende forsøk bør oppskaleres fra laboratorieforsøk til storskala drift. Her har vi en norsk killer-applikasjon for samarbeid gjennom bredbånd i utdanning. ITUs årsrapport

24 FoU-program Fra kaos til kunnskap Institusjon: Prosjektleder: Samarbeidspartnere: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Kristine Enger Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Britt Unni Wilhelmsen HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal Periode: URL: Prosjektbeskrivelse Prosjektet har som overordnet målsetting å utvikle gode pedagogisk-teknologiske modeller som kan fremme bruk av IKT blant lærere og elever/studenter på ungdomstrinnet, i videregående skole og i lærerutdanningen. Ved bruk av IKT er det mulig å utvikle læremidler og læringsmiljøer som i langt større grad enn tidligere gir elevene sjanse til å prøve seg i forskerrollen. Dette åpner for bruk av læringsmodeller der elevenes egenaktivitet står i sentrum, noe som stiller store krav til elevenes evne til observasjon og analyse. Prosjektet ser på hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at elever, studenter og lærere skal bli i stand til å konstruere kunnskap fra kaos. Mer konkret vil prosjektet utvikle og evaluere læringseffekter av to pedagogisk-teknologiske modeller, en prosjektarbeidsmodell og en interaktiv tavlemodell. Modellene bygger bl.a. på teori om problembasert læring og på bruk av statistikkprogrammet NSDstat Skole, NSDs lærepakker og aktuelle ressurser på Internett. Status og foreløpige funn De pedagogisk-teknologiske modellene er prøvd ut av lærere, elever og studenter. Forskningsdata er samlet inn gjennom spørreskjema, samtaler/intervjuer og observasjoner. Til sammen har ca elever, over 80 lærere og 15 studenter deltatt i prosjektet. Fra kaos til kunnskap er ved årsskiftet 2002/2003 inne i en fase der publisering av resultatene både i norske og internasjonale sammenhenger står i fokus. Foreløpige funn: De fleste lærerne hadde lite forkunnskaper og erfaringer fra bruk av IKT i undervisningen. Det er avgjørende for elevenes motivasjon at de involveres i prosjektet så tidelig som mulig. Når elevene selv fikk velge presentasjonsform, var de mer motivert og man fikk fram større variasjon mellom gruppenes presentasjoner. Prosjektarbeid med IKT som verktøy gir lærerstudentene økt kompetanse i å bruke verktøyet, utvikler ny læring om et tema hos et flertall av studentene og skaper motivasjon hos et flertall av studentene for å bruke IKT i skolen. IKT må oppleves som en integrert del av læringsprosessen for å sikre motivasjon ved prosjektarbeid blant lærerstudenter. Det må lages grensesnitt og drift som sikrer at nasjonale samfunnsvitenskapelige databaser kan brukes som en læringsressurs. ITUs årsrapport