MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Malmplassen Gjestegård Møtedato: Tid: kl Åpen spørretime fra kl Informasjon Kulturbasert næringsutvikling. Informasjon fra Fjellregionen Arrangement AS. Rapporten som er utarbeidet ble sendt ut sammen med kommunestyrepapirene i oktober Status kommunens ulike handlingsplaner Saksnr. Tittel SAKLISTE 75/14 76/14 77/14 78/14 79/14 80/14 81/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE REFERATSAKER VERDENSARV RØROS BERGSTAD OG CIRKUMFERENSEN - VERDENSARVSTATUS LANEOPPTAK INVESTERINGER I 2014 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSKONTROLL I MESKANO AS KLAGE FRA SKARSBØ-DOKKEN AD VEDTAK I SAK 53/14

2 82/14 TILDELING AV ENERETT PÅ SEPTIKKTØMMING OG BEHANDLING AV KOMMUNALT SLAM Tolga, 11.november 2014 Ragnhild Aashaug, ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 75/14 Sak 75/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1106 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 75/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste godkjennes. Side 3 av 29

4 Sak 76/14 Sak 76/14 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1107 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/14 Kommunestyret Side4 av29

5 Sak 77/14 Sak 77/14 VERDENSARV RØROS BERGSTAD OG CIRKUMFERENSEN - VERDENSARVSTATUS Arkiv: C50 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1104 Eivind Moen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 77/14 Kommunestyret Utskrift sendes til: Vedlegg: Forslag/prosjekter til handlingsprogram i Tolga kommune 2015 Andre dokumenter i saken: Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen. o Vedlegg 2: Intensjonserklæringen o Vedlegg 3: Vedtaket i Verdensawkomiteen 31. juli Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen; Forslag til handlingsprogram Hedmark fylkeskommune: Kulturminner for Hedmarks framtid Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Aktuelle nettsider: unkt.or (QR-koding) (virtuelle turer) Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret har bedt om en utredning som ser på hvordan Tolga kommune kan utnytte og ivareta Nasjonalparklandsbystatusen og verdensarvstatusen framover. Nasjonalpark- og Nasjonalparklandsbystatusen ble behandlet i Ksak 50/2014 og 71/2014. Røros ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i I 2008 vedtok fylkestingene i Hedmark og Sør-Trøndelag å gi sin tilslutning til å søke UNESCO om en utvidelse av verdensarven Røros bergstad til Røros bergstad og Circumferensen. Samtidig ga fylkestingene tilslutning til en felles intensjonserklæring om hvordan man skulle forvalte denne arven. Intensjonserklæringen ble også underskrevet av kommunene Engerdal, Os, Tolga, Røros og Holtålen, samt av Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag. Det ble samtidig vedtatt å lage en felles regionplan for området, for å sikre en helhetlig og likeartet forvaltning av verdensarvverdiene. S de 5 av 29

6 Sak 77/14 Røros bergstad og Circumferensen ble innskrevet av Verdenankomiteen på UNESCOs liste 31. juli Verdensarv Røros bergstad og Circumferensen skal forvaltes etter gjeldende nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal stå frem som eksempler på «beste praksis» og være fyrtåm for kulturminne- og naturforvaltning samt formidling. Forvaltning er i denne sammenheng både bruk, vern, skjøtsel og formidling. Arven fimæs i hverdagen og til fest, både fysisk som faste kultunninner og mentalt i historier og tradisjoner som føres videre i håndverk, språk, dans, mat osv. På Røros og i Circumferensen gir arven et stort mangfold i typer kulturminner og i tradisjoner som er særegne spesifikke for regionen, men som vi også ser har sine røtter andre steder fra. Visjonen er at vi skal klare å ivareta kulturarven og utvikle samfunnet til beste for oss og kommende generasjoner, - for oss og for hele menneskeheten som det står i UNESCOs konvensjon om erdensarven. Når vi blir kjent med hva arven består av, når vi lever i den og med den, har vi de beste forutsetninger for både å veme om den og se hvilken stor ressurs den er for frarntidig utvikling. Intensjonserklæringen Intensjonsavtalen omfatter både kommunene som har kjerneområder, og dem som inngår i buffersonen. I avtalen sies det følgende: Målet for verdensarvnomineringen er å ta vare på Røros bergstad og Cirkumferensen med kulturminner og kulturlandskap for å vise hvorfor bergstaden ble etablert på dette stedet, og hvordan den fimgerte. Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlag og bærende kraft for næringsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår. Bergstaden skal holdes i hevd som levende bysamfunn uten at de spesielle kvalitetene forringes. Kulturlandskapene, både de industrielle, agrare og samiske, skal holdes i hevd og være grunnlaget for levende bygder. Verdensarv Røros bergstad og Circumferensen skal forvaltes etter gjeldende nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal stå frem som eksempler på «beste praksis» og være fyrtårn for kulturminne- og naturforvaltning samt formidling. Felles regionplan Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen Sør-Trøndelag i juni Formålet med planarbeidet hadde vært todelt: ble vedtatt av fylkestingene i Hedmark og Det ene hovedfonnålet var å utvikle en plan for å bevare, videreutvikle og tilgjengelig gjøre kulturarven for dagens og framtidas samfunn. Det andre hovedformålet var å klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling i f.jellbygdene, basert på kulturarven knyttet til bergverksdriften. Handlingsplaner Fylkestingene i Hedmark og Sør-Trøndelag vedtok i 2011 regional plan for Røros bergstad og Cirkumferensen. Planen har som ambisjon å sette standard nasjonalt og internasjonalt for god kulturminne- og naturfon-altning, for vedlikehold og istandsetting av kultumrinner, og i like S de 6 av 29

7 Sak 77/14 stor grad sette standard for god formidling, næringsutvikling og en helhetlig samfunnsplanlegging i sårbare områder. Som en oppfølging av planen ble det utarbeidet forslag til handlingsprogram for Kommunestyret i Tolga behandlet regional plan i Ksak 33/11 og foreslo følgende to prosjekter fra Tolga inn i handlingsprogrammet; o Restaurering av tøffinurer i Tolga sentrum o Registrering av gamle ferdselsveier, gjenstander og immaterielle kulturminner knyttet til ferdselstrafikken Gjennom 2-års handlingsprogram som skulle rulleres årlig, ble det lagt opp til oppfølging av strategiene i regionplanen. Handlingsprogrammet skulle vise både fellestiltak og tiltak i enkeltkommuner, For fellestiltakene og for samarbeidet i verdensarvrådet generelt, ble det påpekt at det er vesentlig at det faglige og administrative samarbeidet mellom kommunene finner en god form. Strategi 1.2 peker på behovet for å etablere en interkommunal faglig rådgivende enhet. Handlingsprogrammet som ble utarbeidet for inneholder ingen tiltak som spesielt følger opp denne strategien. Imidlertid er det løpende dialog mellom kommunene om flere elementer og muligheter i samarbeidet. Gjennom disse prosessene vil forutsetningene for felles organisering og mulige organisatoriske løsninger bli vurdert. I mai 2012 gjorde verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen et prinsippvedtak for godkjenning av handlingsprogrammet for regional plan, og forpliktet seg til å behandle tiltakene politisk i den enkelte kommune. Det ble understreket at det er opp til kommunene selv å søke midler til de enkelte tiltakene. Fylkeskommunene ble anmodet om å ferdigstille senere handlingsprogram i god tid, slik at kommunene får behandlet det politisk. I 2013 har fylkeskommunene gitt signaler om at det må komme innspill og påtrykk fra kommunene før handlingsprogrammet blir rullert på nytt. Verdensarvrådet har også diskutert om det bør legges inn i handlingsprogrammet at det utarbeides kulturminneplaner i hver enkelt kommune Saksvurdering: Forvaltning og kunnskapsformidling For Røros bergstad og Circumferensen er det mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer, kulturlandskap og enkeltminner og sammenhengene mellom dem og naturgrunnlaget som utgjør verdensarvverdiene. Verdensarvrådets faggruppe har påpekt at man innenfor både formidlinga og forvaltninga mangler oversikt og redskaper til å kunne gjøre en god nok jobb. Forvaltninga trenger oversikter over kulturminnene. Mens man i formidlingssammenheng gjerne skulle ha hatt en overordnet fortelling om hva som utgjør Verdensarv Røros bergstad og Circumferensen, inspirert av spørsmålet «Hva er det vårt verdensarvområde kan fortelle verden?». For at vi i framtida skal kunne ivareta verdensan statusen på en god måte lokalt, er det nødvendig at vi klarer å formidle kunnskap om hva som til sammen utgjør Verdensarv Røros bergstad og Cirkumferensen. I et langsiktig forvaltningsperspektiv vil vi ha tapt, hvis vi ikke klarer å formidle denne kunnskapen på en god måte. Verdensarven må forankres på alle nivåer, i barnehager, i skoler, i næringslivet og i befolkningen for øvrig, gjennom formidling av kunnskap. Barnehager og skoler har i utstrakt Side 7 av 29

8 Sak 77/14 grad allerede tatt i bruk nærmiljøet og naturen i sin virksomhet. Regionmuseene kunne bidra med nye formidlingsopplegg. vil i tillegg Kunnskap om kulturarven lokalt i Tolga kan f eks. samles og legges ut under egen fane på kommunens hjemmeside. Det gjelder både artikler som allerede er publisert og nye artikler. Noe tilsvarende finnes i dag for kjerneområdet Røros på nettstedet Rørosmuseet har laget virtuelle turer om Bergstaden, Olavsgruva og Storwartz ( I regi av Rørosmuseet er det laget en database for bruk av QR-koder ( 1framtida blir det sannsynligvis mer og mer vanlig å lage tur-apper hvor en kan laste ned informasjon om en bestemt tur på forhånd. Dette er eksempler på databaser som kan benyttes både av besøkende og av lokalbefolkningen. Helt siden utvidelsen av verdensarven i 2010, har Verdenarvrådet sett på hvordan vi best kan organisere arbeidet med forvaltning, formidling og skjøtsel av det nye verdensan-området. Og kanskje først nå begynt å finne formen på dette arbeidet. 1Tolga har en fimnet det fornuftig opprette et lokalt verdensarvråd for Tolga kommune. Gjennom dette håper en å kunne sikre lokalt engasjement og innspill fra kommunene. Det lokale verdensarvrådet skal blant annet følge opp handlingsprogrammet og komme med innspill til nye tiltak. Handlingsprogram Verdensankoordinator har bedt om innspill til det nye handlingsprogrammet innen 1. desember. Det lokale verdensarvrådet har behandlet saken og lagt fram følgende prioriterte forslag til tiltak: Fullføring av «Fosseparken» og etablering av et inforrnasjonspunkt rettet mot verdensarven Utarbeiding av infofinasjon, informasjonsbrosjyrer og skilting Registrering, restaurering og skjøtsel av gamle tehonurer «Tolga dyrker måltidet» - Ta vare på og videreutvikle lokale tradisjoner innen mat, musikk og kultur Gruvedrifta i Vingelen Kartlegging av køltomtene fra kobberverkstida Hyttearbeider, kolbrenner, gardbruker og førselsbonde Kartlegging av gamle ferdselsve er Tilbakeføring av ferdastall Formidling Foo tidling Forvaltning Registrering Restaurering Skjøtsel Formidling Formidling Registrering Formidling Formidling Registering Formidling Forvaltning Restaurering Det er opp til den enkelte kommune om å søke om midler til de enkelte tiltakene. Se vedlagt forslag med utfyllende merknader. Side 8 av 29

9 Sak 77/14 Kulturminneplan/kommunedelplart for kulturminner Riksantikvaren har som målsetning at 90 % av alle landets kommuner skal ha igangsatt arbeidet med en kulturminneplan/kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innen Dette som et ledd i satsingen på styrket kulturminnekompetanse i kommunene. De aller fleste kulturminner fra nyere tid består av bygninger og det kulturlandskapet de er en del av. Mesteparten av denne kulturarven forvaltes etter plan- og bygningsloven i kommunene. Bare en brøkdel av kulturminnene i nyere tid er vernet gjennom fredning og forvaltet i henhold til kulturminneloven. Som planmyndighet har derfor kommunene ansvar for bevaring og videreutvikling av store kulturhistoriske verdier. For å ivareta denne viktige ressursen er det nødvendig å ha god innsikt i, og oppdatert kunnskap om, hvilke kulturminner som er viktige i den enkelte kommunen og hva som skal til for å ta var på disse. 8 kommuner i Hedmark har startet opp arbeidet med kulturminneplaner/kommunedelplaner for kultur, med økonomisk støtte fra Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune. Hver av kommunene har fått kr Dette gjelder Alvdal, Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Ringsaker, Tynset og Våler. Tolga søkte i fjor om å bli tatt opp, men fikk da avslag. Det er foreløpig ikke lyst ut noen ny søknadsrunde, men det foreslås at Tolga søker på nytt når dette blir gjort. Det stilles følgende forventninger til arbeidet fra Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommunes: Kommunen skal legge en plan for gjennomføring av kartlegging og registrering av kulturminner, det vil si utarbeide en prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan. Det skal foreligge et politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan. Kommunen oppfordres til å forankre arbeidet i lokale ressurser ved å involvere for eksempel historielag, museer, fagpersoner og lignende. De verneverdige kulturminnene skal legges inn i en sentral database (Askeladden). Registreringene skal brukes som grunnlag for utarbeiding av kulturminneplanen. Kommunen skal rapportere fremdrift til fylkeskommunen. Planarbeidet skal involvere: Hedmark fylkeskommune/riksantikvaren Verdensarvrådet for Verdensary Røros bergstad og C reumferensen Det lokale verdensarvrådet i Tolga kommune Lag og foreninger (historielag, museer o.a.) Enkeltpersoner (fagpersoner) Barn og ungdom Mål Sette kulturarv, kulturm nner og kulturmiljø på dagsorden Skape tilhørighet, identitet, stolthet og ansvarsfølelse Inspirere til å ta i bruk kulturarven for bærekraftig verdiskaping og utvikling Øke kunnskapsgrunnlaget Kartlegge og samordne eksisterende registreringer Kartlegging og registrering av «nye» kulturminner Skape god lokal forvaltning gjennom bruk, vern, skjøtsel og formidling. Side 9 av 29

10 Sak 77/14 Prosjektperiode Kostnadsramme Kr Finansieringsplan Egeninnsats SMIL-midler Riksantikvaren Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Forvaltning Statusen som verdensarv krever at vi i alle relevante saker vurderer saken i forhold til Verdensarv Røros bergstad og Cirkumferensen og hvilke konsekvenser den vil få for denne, på samme måte som vi vurderer for eksempel miljøkonsekvensene, folkehelseaspektet og universell utforming. Verdensarvrådets faggruppe har påpekt at vi i dag ikke har utarbeidet verken retningslinjer eller enigheter om hvordan vi håndterer kulturminner i buffersona. Dette er et problem, som på sikt må løses. Bruk av verdensarvstatusen I en næringssammenheng synes det på kort sikt mest realistisk å bruke verdensarvstatusen til å bygge opp under og støtte eksisterende næringsliv, og gi dette flere bein å stå på. Igjen vil god kunnskap om Verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen stå sentralt. En forutsetning for å kunne lykkes, vil være å gi de ansatte økt kunnskap om verdensarven, eks. gjennom gratis kurs, og med nye temaer hvert år. Dette har allerede blitt prøvd i Nasjonalparklandsby Vingelen. Det ligger utviklingsmuligheter i bruk av verdensarven til formidling av lokal kulturarv som mat, håndverk, husflid, musikk etc. gjennom blant annet Omdømme-prosjektet og «Tolga dyrker måltidet». Gode eksempler vil være Olsok i Tolga, Lokalmat Tolga og virksomheten ved museene i Raudsjodalen, Tolga og Vingelen. Et annet område det synes å være mulig å utvikle næring på lokalt, basert på kulturarven og verdensarvstatusen, er gjennom bruk av våre byggetradisjoner. Gjennom en helhetlig tekning er det mulig å utvikle både hus og hytte med lokal forankring. Uthusprosjektet Det er naturlig å anta at verdensarvstatusen vil gi oss muligheter til å skaffe eksterne midler til å ta vare på og formidle vår kulturarv, på en helt annen måte enn om vi ikke hadde denne statusen. En slik stønadsordning er Uthusprosjektet. Denne ordningen vil kunne tilføre den enkelte huseier betydelige ressurser, men det kreves at Tolga kommune bidrar i finansieringen. I tillegg sikrer prosjektet nødvendig kompetanse på restaureringsarbeider i regionen. Side 10 av 29

11 Sak 77/14 I 1993 foretok ICOMOS Norge den første evalueringa av verdensarvkulturminnet Røros bergstad. 1rapporten skrev kommisjonen blant annet at: "Restaurering av hovedbygninger synes å ha blitt vektlagt. Gårdsrom har fått mindre oppmerksomhet og et stort antall uthus er i dårlig forfatning etter at tradisjonell bruk er opphørt...» Med bakgrunn i disse bekymringene, startet Miljøverndepartementet sommeren 1995 opp et pilotprosjekt med 7 ulike delprosjekter. Pilotprosjektet hadde i utgangspunktet en tiltenkt varighet på 5-6 år, og en årlig statlig overføring på 2-3 millioner. Styringa av Uthusprosjektet ble fra Miljøvemdepartementet tillagt Røros kommune. Kulturminneforvalter fikk rollen som prosjektleder og det ble opprettet ei stilling som byggeleder. 1tillegg ble det opprettet ei gruppe med representanter fra de ulike aktørene som var involvert i prosjektet. Dette ble ei referansegruppe og et rådgivende organ for ledelsen i Uthusprosjektet. Det ble tidlig klart at det ikke skulle ansettes håndverkere i prosjektet, men at det skulle leies inn selvstendige håndverkere som skulle utføre istandsettingsarbeidene. 1 dag blir mellom 15 og 20 håndverkere som leid inn av prosjektet i varierende omfang. Uthusprosjektet står som tilrettelegger og sikrer en kontinuitet og forutsigbarhet når det gjelder fremtidige istandsettingsoppdrag. Et viktig moment er for eksempel å legge til rette for tilstrekkelig med jobber gjennom vinteren. Håndverkerne har, i tillegg til oppdragene gjennom Uthusprosjektet private oppdrag utenom prosjektet. Slik spres kunnskapene og ferdighetene som akkumuleres gjennom prosjektet ut i regionen. ert enkelt istandsettingsprosjekt organiseres ved at det inngås en avtale om istandsetting mellom Uthusprosjektet, utførende håndverker og den enkelte huseier. Virksomheten i Uthusprosjektet er basert på et årlig grunntilskudd fra Riksantikvarer. Dette tilskuddet dekker de administrative utgiftene i prosjektet, dvs. kostnader knyttet til lønn til prosjektleder, byggeleder, FOU-aktivitet og kurs for håndverkerne i prosjektet. Hvert enkelt istandsettingsprosjekt har videre en finansieringsplan der Riksantikvaren bidrar med 65 %, Røros kommune med 15 % og den enkelte huseier med 20 %. I 2014 er tilskuddet fra Riksantikvaren til Uthusprosjektet på Røros samlet på kr Som en konsekvens av utvidelsen av verdensarvområdet i 2010, har Riksantik aren åpnet for at tilskuddet til uthusprosjektet også kan brukes i de andre kommunene innenfor Cirkumferensen. På bakgrunn av dette har det fra Uthusprosjektets side blitt besluttet å legge til rette for en utvidelse av prosjektet fra Per Hvamstad og Amund Spangen har vært leid inn av Uthusprosjektet til å utføre registreringer av uthus i de respektive kommunene. Dette arbeidet startet opp i 2013 og pågår fortsatt. Arbeidet er finansiert av Riksantikvaren gjennom et tilskudd på kr i Det er høsten 2014 satt i gang et pilotprosjekt på istandsetting av et uthus i hver av kommunene Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Av årets budsjettpost på kr til arbeid på uthus, er kr avsatt til arbeid på objekter i kommunene Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Ei Iøe på Småvollan er plukket ut som pilotprosjekt for Tolga. Finansieringsordningen i Uthusprosjektet innebærer en tredeling av kostnadene i hvert enkelt istandsettingsprosjekt mellom huseier, Riksantikvaren og den enkelte kommune. Dette innebærer at hver enkelt kommune som tilslutter seg Uthusprosjektet må dekke 15 % av istandsettings-kostnadene i hvert prosjekt som gjennomføres i den enkelte kommunen. Registreringene og pilotprosjektene vil bli evaluert i 2015, og den enkelte kommune må ta stilling til om den ønsker å gå inn i Uthusprosjektet. Side 11 av 29

12 Sak 77/14 Rådmannens innstilling: 1. Tolga kommune ønsker å sette kulturminner og kulturmiljøer på sakskartet gjennom en systematisk kartlegging, registrering og vurdering av hva som er viktige områder, temaer og enkeltobjekter i Tolga, gjennom utarbeiding av en kulturminneplan/kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 2. Tolga kommune har følgende prioriterte forslag/prosjekter Fullføring av «Fosseparken» og etablering av et infonnasjonspunkt rettet mot verdensarven Utarbeiding av informasjon, informasjonsbrosjyrer og skilting Registrering, restaurering og skjøtsel av gamle tøi iniurer «Tolga dyrker måltidet» - Ta vare på og videreutvikle lokale tradisjoner innen mat, musikk og kultur Gruvedrifta i Vingelen Kartlegging av køltomtene fra kobberverkstida Hyttearbeider, kolbrenner, gardbruker og førselsbonde Kartlegging av gamle ferdselsveier Tilbakeføring av ferdastall til handlingsprogram for 2015: Fonnidling Formidling Forvaltning Registrering Restaurering Skjøtsel Formidling Formidling Registrering Formidling Formidling Registering Formidling Forvaltning Restaurering Side 12 av 29

13 Forslag/prosjekter til handlingsplan i Tolga kommune 2015 Prioritet 1: Fullføring av «Fosseparken» og etablering av et informasjonspunkt rettet mot verdensarven. Bakgrunn: Ved fossen i elva Tolga ble en av kobberverkets viktigste smeltehytter anlagt. Her var ingen fast bosetting fra før, men på kort tid utviklet det seg et lite bysamfunn, slik som på Røros. Kobberverket la til rette med bebyggelse langs to gateløp. Dette preger bebyggelsen fortsatt. Deler av slagghaugene er nå bebygd, men en kan fortsatt se tippskråningene ned mot elva. Smeltevirksomheten på Tolga varte i mer enn 200 år. Da det ble slutt på driften, ble verksbygningene revet. Senere har Tolga kommune anlagt en park innunder fossen, «Fosseparken», der det er plassert skulpturer som skal symbolisere den tidligere virksomheten. Dette er allerede en naturlig møteplass i mange sammenhenger. Her ved Malmplassen og Fosseparken møtes fylkesvegene 30 og 26. Reisende fra sør(30) og delvis fra øst(26) får her sitt første møte med verdensarven Cirkumferensen. Røros bergstad og Det er deffor naturlig å legge til rette for et informasjonspunkt her på gamle «Tolgen hytteplass». Det lokale verdensarvrådet på Tolga har utarbeidet planer for å fullføre tiltakene ved fossen ( eks mva.), og dessuten lagt planer for å sette i stand den gamle kraftstasjonen(bygd i 1913) til historisk informasjon/et museum( eks mva). Driften av et museum vil i tillegg kreve noe bemanning i turistsesongen. Tolga kommunestyre har imidlertid vedtatt å rive kraftstasjonsbygningen, og i stedet lage et enklere info-opplegg på denne tomta ( eks mva.) der det ikke vil være behov for noe bemanning. Prioritet 2: Når prioritet 1 er fullført, må en arbeide for å få mer informasjon ut til publikum med blant annet brosjyrer og egen hjemmeside for Tolgen Hytteplass. Mer skilting kan også være aktuelt innen området. Målgruppa kan være turister, men også bygdefolk, og ikke minst den oppvoksende slekt. Det er viktig at informasjonen tilpasses ulike målgrupper enten den er skriftlig eller muntlig. Norsk, engelsk og tysk bør være en selvfølge. Det er å håpe på at en gjennom disse oppleggene greier å nå mye av bygdefolket slik at de etter hvert får en forståelse og respekt for verdiene. Lykkes det vil en i neste omgang ha mange ambassadører for verdensarven. Barnehager og skolebarn er svært viktig å ha kontakt med. Når ungdommen reiser ut, har de kanskje med seg en ballast fra et bra og spennende lokalsamfunn; en identitet som frister dem tilbake til hjemstedet. Prioritet 3: Reparasjon av natursteinsmurer. Det er gjennom tidene brukt mye naturstein til muring av terrasser, avgrensninger i terrenget, fjøsbygg m.m., noe som er typisk for Tolga. Prioritet 4: «Tolga dyrker måltidet» Ta vare på og videreutvikle lokale tradisjoner innen mat, musikk og kultur.

14 Prioritet 5: Gruvedriften i Vingelen En vet ganske mye om virksomheten grunn til å arbeide videre med dette stoffet. i Gruvvola og andre steder i bygda, men det er likevel Prioritet 6: Kartlegging av køltomtene fra kobberverkstida. Køltilvirkning ga sysselsetting til svært mange i bergverkstida. Nye bygder som Hodalen, Holøydalen og øversjødalen skyldes i stor grad denne virksomheten. Sammen med utbytte av gårdsdriften ga det en brukbar levevei i den tida. Prioritet 7: Hyttearbeider, kolbrenner, gardbruker og førselsbonde For å berge seg og familien gjennom skiftende tider og i en barsk natur, lærte de som bodde her seg til å drive med mange virksomheter. Prioritet 8: Kartlegging av gamle ferdselsveier. Transportvirksomheten var formidabel i bergverkstida. Nesten hver eneste gard i nåværende Tolga kommune var involvert i verkstransport. Kølforbruket var enormt( hestlass i 1746). Malm og røstved skulle fraktes til hyttene, settved til gruvene og tømmer til verkets bygninger m.m. Dessuten måtte store mengder levnetsmidler hentes i Trondheim og andre steder. All tungtrafikk gikk om vinteren med hest/okse og slede. Det ble kjørt etter vassdrag og myrer. Her på Tolga gikk vinterveien var behovet for overnatting stort. etter Glåma-isen. Tolga lå en dagsreise fra Røros, så har Prioritet 9: Tilbakeføring av ferdastall. På Olasvollen i Trangdalen står nå den gamle ferdastallen fra Jensjo-garden på Tolga. I underetasjen er det plass for kjøredyrene og i 2. etasje for kjørekarene. Denne stallen kommer opprinnelig fra den gamle Jensjo-garden oppe i Gata. De fleste bostedene i Gata tok imot ferdasfolk til overnatting. Er det mulig å få kjøpt huset og finnes det egnet tomt i Gata??

15 Sak 78/14 Sak 78/14 LÅNEOPPTAK INVESTERINGER I 2014 Arkiv: 251 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1092 Amljot Aas Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/14 Kommunestyret Utskrift sendes til: Vedlegg: Saksopplysninger: Tolga kommune søker nå om opptak av lån for investeringer 2014 i henhold til budsjett og økonomiplan. Lånerammen for 2014 er på kr ,-. Som det fremgår av kommunens finansreglement skal kommunestyret ved vedtak om lån angi følgende: Lånebeløp Nedbetalingstid Løpende eller fast rente. I vedtak 90/13 av ble det kun vedtatt lånebeløpet for investeringene. Vedtaket må også inneholde nedbetalingstid og type rente. Saksvurdering: For å få utbetalt lånet må det derfor gjøres vedtak slik at vi oppfyller det som er vedtatt i kommunens finansreglementet. Rådmannens innstilling: Lånet på kr ,- nedbetales over 25 år og med pt rente. Side 13 av 29

16 Sak 79/14 Sak 79/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/1105 Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 79/14Kommunestyret Saksbehandler: Stein Halvorsen Møtedato Utskrift sendes til: Begge skolene i kommunen. Vedlegg: Tilstandsrapporten for grunnskolene i Tolga kommune Saksopplysninger: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs, kommunestyret jf. Opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen. Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er forrnålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Side 14 av 29

17 Sak 79/14 Saksvurdering: Resultatene i denne rapporten viser at tilstanden i skolene i Tolga er god. Tolgaskolene scorer blant landets beste i Kommunebarometeret. Resultatene blir analysert og fulgt opp mot skolene i dialogrnøter. Ser vi på resultatene over tid er de stabile. Det er et kvalitetstegn og indikerer at det drives et godt systemarbeid. Vi har høye ambisjoner for skoleutvikling og skoleresultater. Det er viktig å ha ambisjoner på vegne av skolene. Det skal nå utarbeides en ny skolepolitisk plattform. Hvilke ambisjoner og satsinger skal tolgaskolene ha? Kommunestyret utfordres til å komme med synspunkter på det. Alle nivå i skolen er opptatt av kvalitet. Skolene er opptatt av at det er samsvar mellom de ressurssene som brukes og de resultatene vi får. Det er også viktig å huske på at denne tilstandsrapporten ikke viser de eneste målene på kvalitet i skolen. Skolens mandat er mer omfattende, og skoleeier er forpliktet til å følge opp dette. Vi skal fange opp den enkelte elev ut fra sine forutsetninger, tilpasse opplæringen og utvikle sosiale ferdigheter. Like viktig som fagplanene er den generelle delen i Kunnskapsløftet. Her omtales utviklingen av hele mennesket gjennom overskrifter som kultur, identitet, kreativitet, sosial kompetanse, elevmedvirkning og demokrati. Dette blir ofte glemt når det legges fram resultater fra nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser i media. I skolene merker vi også økt fokus på enkeltindividene. Vi lever i et stadig mer mobilt samfunn, ny teknologi, svært raske endringer i mediebilde, nye krevende sosiale medier og mange forbilder som til sammen ofte kan skape et stort press. Tilstandsrapporten er skoleeiers kanskje viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene. Det er viktig å bruke dokumentet som grunnlag for styring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Det kan fort bli en oppsamling av tall. Derfor er det viktig å se planen i sammenheng med sentrale styringsdokumenter og skolenes lokale utviklingsplaner. Det er en sterk nasjonal målsetting å redusere frafallet i videregående skole. Videre å se en mer tydelig sammenheng mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Flere elever skal få opplæringen sin innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det betyr at andelen enkeltvedtak skal ned. For å nå disse målsettingene skal vi fange opp elever tidligere og de skal følges opp over tid. Rapporten viser en stabilisering i andel elever som får enkeltvedtak. Tolga har også gode gjennomføringstall i det videregående løpet. Denne tilstandsrapporten mener vi kan være et godt utgangspunkt for skoleeier, både administrasjon og politikere, i drøftinger rundt kvalitetsmålene i opplæringen. Videre bør rapporten være et godt utgangspunkt for å drøfte skolens utfordringer og skoleeiers prioriteringer. Styring er et politisk ansvar. Ledelse er et adminitrativt ansvar. Men god styring forutsetter god ledelse og god ledelse forutsetter god styring. Hvordan kan vi få en samhandling som setter kommunestyret i stand til å være en aktiv skoleeier? Skoleeiere bør ha ambisjoner på vegne av skolene. På hvilken måte kan disse ambisjonene uttrykkes? På et overordnet nivå eller på et detaljnivå som er bedre enn land sgjennomsnittet? Side 15 av 29

18 Sak 79/14 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Tilstandsrapporten for grunnskolen i Tolga kommune til orientering. Kommunestyret ønsker å være en aktiv skoleeier. Det betyr at det må være samhandlingsarenaer der skoleeier blir gitt oversikt over skolenes status og utfordringer for videre å kunne aktivt drofte retning for tolgaskolene. På nasjonale tester skal Tolgaskolene score stabilt bra over år. Side 16 an29

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs, kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs, deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren

20 Kan inneholde data under publisenngscrense. må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tllsynsrapporten er på bokmåt Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan hkevel være på nynorsk. Side 2 av 21 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold Sammendrag 4 Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk , Lærertetthet Driftsutgifter og lønnsutgifter pr elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Læringsmiljø Støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring og elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VG Skoleutvikling Vurdering for læring Nettverk for fådelte skoler 19 System for oppfølging (internkontroll) 19 Konklusjon 20 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 21 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune

22 Kan fnneholce data under publisenngsgrense 1. Sammendrag Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal minimum inneholde omtale av læringsresultat, læringsmiljø og frafall i videregående opplæring. Vi har også valgt å omtale lærertetthet, spesialundervisning og økonomi. Elever og undervisningspersonalet. Det har vært en negativ elevtallsutvikling i hele perioden. Elevtallet er redusert med 26 elever fra skoleåret til skoleåret (11 % nedgang). En forutsetning for at elevene skal få tilstrekkelig hjelp og veiledning i sin læring, er at det er et nødvendig antall lærere i undervisningssituasjoner. Lærertettheten er en mye brukt indikator. Lærertettheten beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Tallet viser en gjennomsnittlig størrelse på undervisningsgruppene. Tallet inkluderer timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Hva som er riktig antall er det ikke noe fasit på. Det er ingen nasjonale pålegg som angir et minimum for lærertetthet. Vi har ikke satt noe mål for lærertettheten i Tolga. Lærertettheten i skolene i Tolga er høy hvis ser vi på nasjonalt nivå. Lærertettheten har økt i hele den siste femårsperioden for barnetrinnetfram til skoleåret Nå har lærertettheten på barnetrinnet blitt noe lavere. Skolestruktur er noe som virker inn på lærertettheten for trinn. For ungdomstrinnet har lærertettheten variert noe. Fortsatt er lærertettheten høy. Tolga bruker noe mer penger pr. elev enn det de andre TATO-kommunene gjør. Dette er naturlig vis noe høyere enn gjennomsnittet i Hedmark eller på nasjonalt nivå, men det er lavere enn kommunegruppe 5. Økningen i driftsutgifter og lønnsutgifter per elev er større enn hos de vi sammenligner oss med. Andelen elever med behov for spesialpedagogisk hjelp er stabilt på et forsvarlig nivå. Det er vanskelig å ha et mål for denne indikatoren fordi vi ikke rår over alle forutsetningene, men det har vært et mål å ha såpass med ressurser til den vanlige undervisningen at flest mulig vil ha et godt nok tilbud der. På sikt forventer en at arbeidet med Meld. St. 18 resulterer i reduksjon av andelen elever som får spesialundervisning over tid. Meld. St. 18 ( ), "Læring og fellesskap", fokuserer sterkt på tilpasset opplæring. Ved at undervisningen i enda større grad enn nå tilpasses den enkelte elev vil forhåpentlig vis andelen elever som får spesialundervisning gå ned. Skolene i Tolga har engasjert seg positivt i det arbeidet stortingsmeldingen legger opp til. Læringsmiljø. Elevundersøkelsene er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene gir sin vurdering av skolen. Hensikten er at elevene skal kunne påvirke sin opplæring på skolen, og si sin mening om forhold som er viktig for å lære og for å trives. I 2013 deltok Tolgaskolene med alle tnnn Det er resultatene fra 10. trinn som vises i tilstandsrapporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer, vurdering for læring, læringskultur, mestring, elevdemokrati og medvirkning, mobbing på skolen og andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Elevundersøkelsen ble revidert før gjennomføringen høsten Resultatene fra 2013 kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra tidligere skoleår. Presentasjon av dette framføres derfor summarisk der de ikke kan sammenlignes direkte. Det er spesielt gledelig å se at tall for mobbing er likt med nasjonen. Resultatene totalt sett viser at elevene i Tolga er fornøyde. Indeksen "Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere" har svar som kommer under publiseringsgrensen. Læringsresultater. Nasjonale prøver i lesing og regning skal måle utviklingen av de grunnleggende ferdighetene hos elevene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Utviklingen av engelskkunnskapene skal også måles selv om dette ikke er en grunnleggende ferdighet. De nasjonale prøvene på 5. trinn deles inn i tre mestringsnivåer. Her er målsettingen at Tolga skal ligge over landsgjennomsnittet. Vi nådde ikke målsettingen lesing og regning for 5. trinn det siste året. I engelsk for 5. trinn viser resultatet en gledelig framgang, og vi når målsettingen med god margin. De nasjonale prøvene på 8. trinn og 9. trinn deles inn i fem mestringsnivåer. Her er også målsettingen at Tolga skal ligge over landsgjennomsnittet. Resultatene viser at vi når målsettingen med god margin både i lesing og regning for begge trinnene. I engelsk for 8. trinn scorer vi også over landet for øvrig. Dette bekrefter den fine framgang vi kunne se i fjor. Det er ikke prøve i engelsk for 9. trinn. Side 4 av 21 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sluttvurdering: Eksamensresultatene i norsk for skoleåret ligger likt med landsgjennomsnittet i norsk hovedmål og 0,1 over kommunegruppe 5. Avviket mellom standpunktkarakterene og eksamen i norsk hovedmål er på 0,6. Dette er ikke et stort avvik, men likevel noe større en en gjerne vil se. Lærere med avgangsfag er nå hvert år samlet til fagdager hos Fylkesmannen for å drøke felles vurderingsrutiner. Over tid har det vist seg at vurderingspraksisen er svært ulik fra skole til skole, og også innenfor den enkelte skole. Avikene må sees i et lengre tidsperspektiv. I Tolga følger vi dette tett opp gjennom obligatoriske fagdager i fylket og i møter med NØVG og u-skoler i regionen. Det er fokus på vurderingsarbeidet internt på u-skolen. Særlig gjelder det den framoverrettede vurderingen som skal føre til økt læring. "Gjennomføringsbarometeret" er et vertøy som gir oss mulighet til å ha en formening om frafallet i løpet av den videregående skolen. I statistikken "Elever som ikke fullfører og består innen fem år" står Tolga kommune fram blant landets beste med en prosentandel på 15,7 % for 2007-kullet. Dette er et viktig tema som har stort fokus. Dette blir også et tema i møter med NØVG framover. Grunnskolepoeng er et mål for summen av elevenes avsluttende resultater. Tolga kommune ligger høyere enn landsgjennomsnittet på sluttpoeng. Side 5 av 21 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune

24 Kan inneholce aata under pubhseringagrense 2. Hovedomrader og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Opprettholde et stabilt elevtall Tol a kommune skoleeiersammenli net medru Fordeltåeriode Offentlig I Alle I Begge kjønn I TATO-kommunene I Grunnskole e kommuner : TATO-kommunene Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Tolga kommune Talet på elevar - Tolga skole Talet på elevar - Vingelen skole Talet på elevar - Alvdal kommune Talet på elevar - Tynset kommune Årsverk for undervisningspersonale - Tolga kommune 24,1 23,8 24,2 26,4 23,3 Årsverk for undervisningspersonale - Tolga skole 18,3 18,0 18,2 20,8 17,4 Årsverk for undervisningspersonale - Vingelen skole 5,8 5,8 6,0 5,6 5,9 Arsverk for undervisningspersonale - Alvdal kommune 35,7 37,8 38,2 40,6 39,5 Årsverk for undervisningspersonale - Tynset kommune 81,4 82,7 85,5 91,4 81,3 Vurdering Det har har vært en negativ utvikling over flere år. I skoleåret er elevtallet 208. I perioden til i dag ser vi en nedgang på 11 0/0. Side 6 av 21 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Lav lærertetthet betyr mange elever pr. lærer i undervisningssituasjonene. Vi har ingen konkrete mål på lærertettheten for skolene i Tolga, men vi har som mål å opprettholde antall lærerårsverk. Tol a kommune skoleeiersammenli net Offentlig I Alle I Begge kjønn I Grunnskole eo rafisk Fordelt åeri de Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn - Tolga kommune 11,1 10,1 9,9 9,3 10,5 Lærertetthet trinn - Alvdal kommune 10,5 10,1 9,1 8,6 9,1 Lærertetthet trinn - Tynset kommune 10,8 10,2 9,8 10,1 10,6 Lærertetthet trinn - Kommunegruppe 05 10,0 9,8 9,6 9,6 9,7 Lærertetthet trinn - Hedmark fylke 12,4 12,4 12,5 12,6 12,7 Lærertetthet trinn - Nasjonalt 13,0 13,1 13,0 13,1 13,3 Lærertetthet trinn - Tolga kommune skoleeier 13,5 15,4 14,1 11,5 11,8 Lærertetthet trinn - Alvdal kommune 10,8 10,0 10,6 11,0 12,2 Lærertetthet trinn - Tynset kommune 11,8 14,2 12,9 11,6 12,6 Lærertetthet trinn - Kommunegruppe 05 11,2 11,1 11,1 11,3 11,3 Lærertetthet trinn - Hedmark fylke 14,7 14,8 14,7 14,7 14,4 Lærertetthet trinn - Nasjonalt 14,4 14,4 14,5 14,6 14,3 Vurdering En forutsetning for at elevene skal få tilstrekkelig hjelp og veiledning til sin læring, er at det er et nødvendig antall lærere i undervisningssituasjonene. Hva som er riktig antall er det ikke noe fasit på. Skolestruktur vil virke inn på lærertettheten. Lav lærertetthet betyr at det er mange elever pr. lærer i undervisningssituasjonene (høyt tall i indikatoren). Lærertetteheten i tolgaskolene er omtrent den samme som i de andre TATO-kommunene og kommunegruppe 5. Timer til spesialundervisning og minoritetsspråklige elever ligger også inne i denne indikatoren. Andelen av minoritetsspråklige elever i Tolga er høyere enn i de andre TATO-kommunene. Side 7 av 21 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Tolga kommune