Forklaring og forståelse i humanvitenskapene

Transkript

1 Forklaring og forståelse i humanvitenskapene Lars Johan Materstvedt Professor dr.art. Filosofisk institutt, NTNU 1 Johann Gottfried von Herder ( ) Historie og historisme (ikke utenfra ) Historismen en form for relativisme Mennesket er ikke tidløst og universelt (vs. Descartes, Kant) Derimot historisk og kulturelt situert Tidsånd, folkeånd, språk, egenart, det unike, tradisjon 2 Spåkets fundamentale status Herder placed special emphasis on the study of language: to understand the language and linguistic products of a foreign or distant culture is to understand the spirit of the culture itself. Knowles, s Begreper avspeiler kulturen Eks. Rechtsstaat, demokrati 3 Materstvedt LJ. (2006) «Lost in translation?» European Journal of Palliative Care; 13: particular words and expressions may have quite different cultural and ethical connotations. For example, although we are used to thinking of palliative care as something very positive, in Italian the phrase actually has the opposite meaning. Privitera notes, In the Italian language palliativo is used with the connotation of unnecessary, superfluous, useless EJPC13.5Materstvedt(E).pdf Humaniora Attempts at bridging the gap between two languages may run into insurmountable obstacles deeply rooted in differences in culture. Anyone having learnt a foreign language has experienced that getting to know that language is, in a fundamental way, equivalent to getting to know a culture (as well as a history). 5 Ordet humaniora: av humanus (latin) = menneskelig Det vi i dag forstår med humaniora er vitenskaper som er knapt 200 år gamle Først på 1800-tallet fikk man utkrystallisert en motsetning mellom humaniora og natur- (realia-)vitenskap Derigjennom fant humaniora sin plass i forhold til naturvitenskap 6 1

2 Studia humanitatis Romeren Cicero: formålet med studia humanitatis var å bidra, blant annet gjennom lesing av kalssikerne, til at man ble et fullkomment menneske MEN: Blir vi helere mennesker av å lese Shakespeare, f.eks? Bentham: pushpin to poetry Er det dessuten sant at klassisk utdannelse fører til gode mennesker? Etikk: medfører det at vi vet hva som er rett, at vi også gjør det rette? (-- eller er det omvendt?) jfr Sokrates Litteratur: oppbyggelig & nedbrytende (Bjørneboe) 7 8 De humanistiske fag Språk, som bl.a. er delt opp i allmenn lingvistikk, nordisk, romansk, og døde språk som latin og gammelnorsk Historie, som er delt i perioder (middelalderen), områder (Norges historie), emner (politisk historie). Kunst, som innbefatter billedkunst, film, litteratur, musikk, teater. Kulturfag, som inkluderer etnologi (europeisk kultur) og folkeminnevitenskap, etnografi og antropologi ( fremmede kulturer) Psykologi, herunder bl.a. persepsjonspsykologi, kognitiv psykologi og psykoanalyse. I Danmark er psykologi et humanistisk fag. Men: ved NTNU er psykologi under SVT-fakultetet, og ved UiB er det selvstendig som eget fakultet. Dessuten: psykoanalysen er i Norge en del av den medisinske utdannelse (psykiatere). Pedagogikk: teoretisk og praktisk orientert pedagogikk ( pedsem ). Filosofi: spørsmålet om godt og ondt, rettferdighet, mening, erkjennelse, menneskets natur, hva som egentlig eksisterer (ontologi). Men: er det rimelig å kalle filosofien et humanistisk fag? Mange av dens tematikket er jo fagløse 9 Naturvitenskap og humanvitenskap Naturvitenskapen som forbilde: Ånds-/humanvitenskapene er tilbakestående Må underkaste seg/ta opp i seg fysikkens metoder = den vitenskap som er kommet lengst/har hatt den største utviklingen (Eks.: Forutsi Berlin-murens fall?) 10 Naturvitenskap og humanvitenskap Tesen om enhets-vitenskap, forstått: Radikalt: Reduksjonistisk (alle vitenskaper kan egentlig reduseres/ tilbakeføres til fysikk) Moderat: Metodisk (alle vitenskaper bør benytte samme metode; HDM) 11 Ekstrem reduksjonisme: Samfunn Sosial gruppe Individualpsykologi id l i Biologi Kjemi Fysikk 12 2

3 HDM Føllesdal/Walløe/Elster: Hermeneutikk er den hypotetisk-deduktive metode anvendt på meningsfullt materiale Kjørup: Humaniora kan ikke måles med naturvidenskabens alen; humaniora repræsenterer en anden form for videnskabelighed end f.eks. fysik (s 91) Jfr. skillet intensjonalitet (handlinger) og kausalitet (hendelser) 13 Wilhelm Dilthey ( ) Jeg selv er et historisk vesen, altså... den som utforsker historien er den samme som skaper historien. Naturen forklarer vi, sjelelivet forstår vi (Vico: Ånden forstår kun hva den selv har skapt ) Forklare vs. forstå ( Erklären vs. Verstehen ) 14 Geisteswissenschaften Nomotetiske og idiografiske vitenskaper Åndsvitenskaper de vitenskaper som, i motsetning til naturvitenskapene, er opptatt av den menneskelige ånds frembringelser (i vid forstand) meningsfullt materiale samfunnet er kunstig (artificial) fordi det er menneskeskapt naturen er gudeskapt, alternativt skapt av tilfeldighetene 15 Wilhelm Windelband ( ): Naturforskerens arbeid er nomotetisk (nomos = lov) det som alltid er tilfelle (på tvers av tid og rom) søker det allmenne Historikerens arbeid er idiografisk det som en gang var (avgrenset i tid og rom) søker det partikulære 16 William Dray om rasjonelle forklaringer Historikeren må a) forstå/gripe den historiske aktørens forståelse av den situasjon vedkommende sto i (hans selvforståelse) + empati b) finne ut om aktørens så alternative handlingsmuligheter, og hva disse ville ha ført til (aktøren som sjakkspiller ) c) avdekke aktørens motiver for å handle som han gjorde (hva han ønsket å oppnå) d) bringe på det rene om aktøren handlet irrasjonelt (i instrumentell forstand) dvs. feil ut i fra aktørens situasjonsforståelse, handlingsmuligheter og motiver e) ta høyde for at aktøren kan ha misforstått (feilbedømt) situasjonen f) finne ut om aktøren var gal (jfr Hitler) 17 Hermeneutikk Hermeneuein = å tolke (jf Bibel-lesning) Den hermeneutiske kraftformel: alt er fortolkning Kan forstås i bred og snever forstand: som noe allmennt ( det er alltid slik at vi fortolker ), og som en spesialisert virksomhet (eks. tolkning av historiske tekster) Eks.: gripe tidsånden (Herder) 18 3

4 Hvorfor bedrive hermeneutikk? Humanioras grunnlag Skrifter & bilder representerer en kløft /en avstand mellom avsender (forfatter/maler) og mottaker (leser) Denne kløften bare ekspanderer etterhvert som tiden går Jf skrive historien på nytt (Norge og 2. verdenskrig) Ergo stadig vanskeligere å tolke tekster (parallell: man forstår andre kulturer dårligere jo fjernere de er i forhold til oss) 19 Dilthey: begrepet om innlevelse Einfühlung i en tekst/forfatters horisont Paralell: ll psykologens innlevelse l i pasientens følelsesliv (empati; sensitivitet) MEN: Er dette strengt tatt mulig? Er enkelte tekster hinsides enhver opplevelsesmulighet for et menneske fra våre dager? 20 Hans-Georg Gadamer ( ) For å kunne forstå en tekst, må vi se teksten i lys av forfatterens egen forståelseshorisont med de begreper og den virkelighetsoppfatning forfatteren f står eller sto i Men når vi slik blir klar over en forfatters forutsetninger, blir vi samtidig klar over at også vi (som tolkere) har bestemte forutsetninger -- for-dommer (eks.: middelaldersk ) Poeng: Uten fordommer, ingen forståelse 21 Kontekstualitet & historisitet All forståelse beveger seg i en hermeneutiske sirkel (helhet-del) Enhver forståelse er nødvendigvis en kontekstuell forståelse Vi kan aldri oppheve vår egen historisitet Eks.: Lesninger av Machiavellis Fyrsten 22 Forståelsens natur Det er umulig å være såkalt forutsetningsløs Å forstå er allereie å ha forstått. Å forstå noko er å forstå det ut fra noko (Skirbekk om Gadamer) Forståelsen blir en sammensmelting av forskjellige horisonter en Horizontverschmelzung hvor våre fordommer ekspliseres og gjøres til gjenstand for refleksjon (Gadamer: Wahrheit und Methode,1960) 23 Virkningshistorie (Gadamer) Konfrontasjonen med tekster kan endre vår tenkning & selvbilde Eks.: : lesning av klassikere som Fyrsten endre historiens gang; Mussolini, Roosevelt, Stalin (+ machiavellisme ; selv om aldri lest = felles kulturelt minne ) Pennen er et mektig sverd 24 4

5 Dag Østerberg: Den sosiale realitet (1961): 25 5