Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007"

Transkript

1 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007 Vedtatt av Høgskolestyret 6. desember 2007

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 1 Overordnede prioriteringer... 2 Implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet... 3 Del 2 Kvalitetsområder... 4 Rekruttering og inntakskvalitet... 5 Oppstartskvalitet Program og studiekvalitet Resultat og relevanskvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Del 3 Vedlegg Vedlegg 1 Rapport fra Institutt for helse og sosialfag 2006/2007 Vedlegg 2 Rapport fra Institutt for økonomi og samfunnsfag 2006/2007 Vedlegg 3 Rapport fra Læringsmiljøutvalget, våren 2007 Vedlegg 4 Rapport om Klagenemdas virksomhet våren 2007 Vedlegg 5 Rapport fra Studieutvalget 2006/2007 Vedlegg 6 Rapport fra Kvalitetsutvalget 2006/2007 Vedlegg 7 Oversikt over klager på eksamenskarakter 2006/2007 Vedlegg 8 Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2006/2007

3 Del 1 Sammendrag Del 1 Sammendrag Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH I april 2007 var NOKUT på tre dagers besøk for å evaluere kvalitetssystemet ved høgskolen. Evalueringsprosessen var omfattende og grundig, og ble gjennomført på en fin måte. I alt 57 personer ble intervjuet disse dagene. Både ledelse, fagansatte, administrativt ansatte, studenter, representanter fra praksisfeltet og en ekstern styrerepresentant deltok. Den muntlige tilbakemelding fra kommisjonen før de forlot var svært positiv. 9. oktober 2007 mottok vi endelig bekreftelse på at kvalitetssystemet var godkjent av NOKUTs styre. I pressemeldingen fra NOKUT het det: Styret i NOKUT har godkjent system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Harstad på bakgrunn av en innstilling fra en sakkyndig komité og kommentar fra høgskolen. Høgskolen i Harstad har forankret studiekvalitetsarbeidet og kvalitetssikringen godt i høgskolens mål og strategi. Den sakkyndige komiteen som vurderte kvalitetssystemet ved Høgskolen i Harstad berømmer høgskolen for et ambisiøst opplagt og energisk gjennomført arbeid med å bygge opp og implementere et velfungerende kvalitetssystem. Kvalitetssystemet er omfattende, men systematisk. Det er også lagt ned et solid arbeid i å gjøre kvalitetssystemet kjent for både studenter og ansatte ved høgskolen. Komiteen kommer også med anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet: Høgskolen i Harstad bør utvikle et mer ensartet system for emneevalueringer. Høgskolen bør i større grad trekke med studentene i planer for fag, emner og studier. Høgskolen bør lette tilgjengeligheten av årsrapportens viktigste fakta og anbefalinger for ansatte, studenter og allmennhet. Evalueringen har vært både motiverende og lærerik, ikke minst gjennom alle de interne prosesser denne genererte i forkant av besøket. Nå skal vi påse at utviklingsarbeidet fortsetter slik at vi faktisk oppnår en kontinuerlig forbedring som kan dokumenteres. Høgskolen i Harstad er opptatt av at kvalitetssystemet skal være et verktøy for faglig forbedring og utvikling. Våren 2006 ble det derfor gjennomført et to dagers kurs om gruppeundervisning og veiledning, samt ulike måter å tenke og planlegge undervisning og læring på. I høstsemesteret ble alle tilsatte, samt representanter fra Studentparlamenter, invitert til å delta på et pedagogisk utviklingskurs knyttet til eksamen og vurderingsformer. Effekten av disse kursene er vanskelig å måle ettersom denne type utvikling skjer gradvis. Likevel er det gledelig at resultatet fra studenttilfredshetsundersøkelsen 2007 viser at de spørsmål som oppfattes som HiHs største fortrinn nettopp er at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling (i.) og at evaluerings og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte (iii.). Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 1 av 32

4 Del 1 Sammendrag Studenttilfredshetsundersøkelser og evalueringer har vist generelt gode tilbakemeldinger også dette studieåret. Likevel har studentenes tilfredshet, slik den har kommet til uttrykk i den årlige spørreundersøkelsen samlet sett falt gradvis. Våren 2007 oppnådde vi her resultater på nivå med sammenlignbare høgskoler. Vår målsetting er nå å gjenvinne vårt konkurransefortrinn på dette området ved å iverksette de riktige forbedringstiltakene i samarbeid med studentene. Indikator for studiekvalitet og læringsmiljø viser følgende resultater for studieåret 2006/2007: Det samlede måltall for opptak av studenter høsten 2006 ble oppfylt. Samlet ble det tatt opp færre egenfinansierte studenter enn året før. Nedgangen knyttes til Institutt for økonomi og samfunnsfag. Andel førstestillinger av totalt antall faglig tilsatte har hatt en positiv utvikling og tilfredsstiller myndighetenes krav til bachelorstudier. Ved IØS var denne andelen > 50 %. Ved IHS hadde omtrent 20 % av de fagtilsatte førstestillingskompetanse. Myndighetens krav til sensurtid overholdes i større grad enn tidligere. IØS har hatt de største utfordringer her, men oppnådde våren 2007 en markert forbedring. HiH oppnår nå resultater på nivå med øvrige høgskoler i den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen. Konkurransefortrinnet på dette området har forsvunnet gradvis. Utviklingen i studiepoengproduksjon per student har vært positiv i perioden fra 2003, men med en forventet nedgang ved Institutt for helse og sosialfag i Antall uteksaminerte kandidater ved IØS er omtrent halvert våren 2007 sammenlignet med Ved IHS er det uteksaminert flere kandidater så langt i 2007 enn i De største utfordringene for Høgskolen i Harstad videre blir å: Tilby en studieportefølje med ønsket og stabil rekruttering. Redusere frafallet, spesielt fra studiene ved Institutt for økonomi og samfunnsfag. Etablere nødvendig førstekompetanse og professorkompetanse som grunnlag for søknad om masterstudier uten at dette medfører for stor sårbarhet ved bachelorstudiene. Overordnede prioriteringer Utfordringene nevnt ovenfor ønsker vi å møte aktivt ved å: Tilby Masterutdanning innenfor utvalgte kompetanseområder. Innføre tilbud om individuelle studentsamtaler for alle Bachelorstudenter. Bedre den fysiske tilretteleggingen for studentene gjennom lokaler og IKT. Videreutvikle evalueringsmetodene som grunnlag for ytterligere kvalitetsforbedring i eksisterende studier. Sammen med en rekke andre tiltak mener vi at dette vil bidra til: å øke attraktiviteten til Høgskolen i Harstad på landsbasis å bedre gjennomstrømmingen og studiepoengproduksjonen. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 2 av 32

5 Del 1 Sammendrag Implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet Det har i studieåret 2006/2007 vært gjennomført et betydelig arbeid i forbindelse med implementering og videreutvikling av kvalitetssystemet. Arbeidet har blant annet vært knyttet til videreutvikling av Kvalitetshåndbok for studiekvalitet, opprettelse og drift av enn Web basert tilbakemeldingsfunksjon for studenter og medarbeidere Sett fra mitt ståsted, etablering og drift av kvalitetsutvalg, gjennomføring og oppfølging av Momentum Kafé, orienteringer for studenter og gjennomføring av kvalitetsseminar og pedagogiske seminar for medarbeidere. Den høye aktiviteten har resultert i at forankringen og kjennskapet til kvalitetssystemet er betydelig økt i løpet av året, både hos studenter og medarbeidere. Dette har også bidratt til en tettere dialog mellom høgskolen og studentene. Vi betrakter god kommunikasjon og dialog som viktigere enn alle rutiner, og som helt avgjørende for å leve opp til vår visjon Høgskolen i Harstad ledende læringsmiljø i landsdelen. Høgskolen har også anskaffet og implementert et elektronisk dokumentstyringsverktøy. Her samles både styrende dokumenter og resultatdokumenter. Dokumentene gjøres tilgjengelige på hih.no, og utgjør et felles oppslagsverk for både ansatte og studenter. Sett fra mitt ståsted har så langt vært benyttet kun av studenter. Forbedringsarbeidet vil kunne utvides dersom vi også fokuserer på meldekulturen blant egne medarbeidere, og systematiserer registrering og oppfølging av meldinger om sviktende kvalitet, brudd på rutiner eller ideer til forbedringer. NOKUT har anbefalt at høgskolen i større grad standardiserer metodene for evaluering av undervisning og læring. Denne anbefalingen vil bli fulgt opp med diskusjoner og vurderinger av ulike metoder vinteren og våren 2007/2008. Det er ikke alltid like enkelt å vurdere om kvalitetssystemets elementer er tilfredsstillende implementert og om systemet leder til kunnskap og forbedringer. Intern revisjon som kilde til informasjon og forbedring vil vurderes innført. Høgskolen har fra engasjert kvalitetskoordinator i 100 % stilling over en 2 årsperiode for å koordinere arbeidet med kvalitetssikring. Høgskolen i Harstad ledende læringsmiljø i landsdelen Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 3 av 32

6 Del 2 Kvalitetsområder Innhold: Rekruttering og inntakskvalitet.. 5 Oppstartskvalitet.. 11 Program og studiekvalitet. 14 Resultat og relevanskvalitet.. 26 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. 30 Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 4 av 32

7 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Rekruttering og inntakskvalitet Mål Opprettholde og oppfylle måltallet med best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen, og mottak av nye studenter. Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillende rekrutterings og inntakskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Rekruttering og markedsføring Inntak og mottak Inntak og mottak av utenlandske studenter Erfaringer og utvikling siste år Aldersspredning En relativ foryngelse i studentmassen inntraff i første del av dette tiåret. Den aldersmessige fordelingen blant de rekrutterte studentene har i årene etterpå lagt seg på et forholdsmessig stabilt nivå. Ved opptaket i 2006 var for eksempel 48 % av de nye studentene under 26 år nøyaktig samme prosentandel som i Tilsvarende var 76 % av de nye studentene i 2006 under 36 år mot en andel på 73 % i Se Figur 1 for en illustrasjon av aldersfordelingen i Figur 1 viser aldersfordelingen ved 1. årsenhet i grunnutdanningene, Geografisk spredning HiH har normalt rekruttert de fleste studentene fra Hålogalandsregionen spesielt og Nord Norge generelt. Om lag 80 % av HiHs nye studenter kommer hvert år fra den nordlige landsdel. Andelen studenter rekruttert utenfor egen landsdel har vært relativ stabil. Siste år økte imidlertid denne andelen fra 11 til 17 %. Se geografisk fordeling av studenter illustrert i Figur 2. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 5 av 32

8 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Geografisk fordeling av studenter ved grunnutdanninger 1. år, % 3 % 3 % Finnmark Troms Nordland 24 % 53 % Sør-Norge Utland Figur 2 viser geografisk fordeling av studenter ved 1. årsenhet i grunnutdanningene, 2006 Andelen nye studenter som er hjemmehørende utenfor landsdelen, varierer imidlertid sterkt fra det ene studiet til det andre. I 2006 kullet for grunnstudiene fordeler andel studenter som er rekruttert utenfor egen landsdel seg slik: Barnevernspedagog: 29 % Vernepleie heltid: 21 % Handel, service og logistikk: 15,6 % Reiseliv og turisme: 10 % Sykepleie heltid: 9,3 % Økonomi og administrasjon: 0 % De siste årene er det lagt vekt på å profilere enkeltstudier, spesielt handel, service og logistikk og reiseliv og turisme, utenfor regionen og spesielt i bransjesammenheng. Det er vanskelig å si noe om effekten av dette foreløpig. Det har ikke vært iverksatt spesielle markedsføringstiltak utenfor landsdelen verken for barnevernspedagogutdanningen eller vernepleieutdanningen. For barnevernspedagogutdanningen er den høye andelen studenter hjemmehørende utenfor HiHs tradisjonelle rekrutteringsområde bemerkelsesverdig. Fra 2005 til 2006 økte denne andelen fra 23,5 % til 29 %. Følgende tiltak har i løpet av studieåret blitt gjennomført: Rekrutteringsundersøkelsen bekreftet den økende betydning av institusjonens hjemmeside som informasjonskanal for potensielle framtidige studenter. Forberedende arbeid med ny hjemmeside startet i HiH har med mindre justeringer beholdt den samme profilen i studiebrosjyre og informasjonsmateriell over flere år. Arbeidet med studiebrosjyre og annet informasjonsmateriell i ny drakt ble ferdigstilt til rekrutturingsarbeidet for studieåret 2007/08. Handlingsplan for markedsføring av HiHs studietilbud ble utarbeidet. Den skisserte en strategi for rekrutteringstiltak som annonsering, skolebesøk, utdanningsmesser, åpen dag med mer. HiH studenten ble i sin helhet oversatt til engelsk. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 6 av 32

9 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Vurdering av måloppnåelse Antall primærsøkere per studieplass 1,6 1,4 1,2 1 Antall 0,8 0,6 0,4 0,2 HiH totalt År Figur 3 viser antall søkere som har utdanning ved HiH først på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser som gir studie og undervisningsrett ved høgskolens studieprogram. Kun studier med opptak gjennom Samordna opptak (SO) er inkludert. Opptatte studenter Antall IØS IHS År Figur 4 viser antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammer ved HiH. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett er inkludert (egenfinansierte studenter). Telletidspunkt er Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 7 av 32

10 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet HiH oppnådde i 2006 det samlede studentmåltallet for institusjonen. 401 av de totalt 616 studentene er tatt opp ved HiHs grunnutdanninger. Dette betyr at også måltallet for opptak ved grunnutdanningene (338) ble oppfylt høsten Som det framgår av Figur 4 har de samlede opptakstallene likevel gått gradvis ned siden toppåret Helse og sosialfaglige profesjonsutdanninger rekrutterer generelt best, og relativt stabilt. Det har imidlertid også vært en nedgang i søknaden til fulltidsstudiene ved HiH også for disse studiene. For å kompensere for denne nedgangen, samt å møte en stor etterspørsel ble det igangsatt desentralisert barnevernspedagogutdanning i Tromsø våren Det er et gjennomgående trekk at barnevernspedagogutdanningen scorer høyt på eksterne og interne evalueringer. Studiet har oppnådd et renommé som er kjent langt utover HiHs tradisjonelle opptaksområde. Det kan derfor være en sammenheng mellom topprangeringene studiet har oppnådd og søkningen til dette studiet fra studenter spredt over hele landet. Vi vet at fornøyde studenter gir markedsføringen av studier/studiested en troverdighet og en kraft som er helt uvurderlig. Tidligere studenters opplevelse og vurdering av studiet, studiekvalitet og læringsmiljø er svært viktig for rekruttering av nye studenter til det enkelte studium. Høsten 2007 ble det også startet desentralisert vernepleierutdanning i Alta. Begge de nye desentraliserte tilbudene ved IHS har hatt gode opptaksresultater. Opptakstallene for studiene ved Institutt for økonomi og samfunnsfag er betydelig redusert over de siste to årene. For eksempel viser opptakstallene for Økonomi og administrasjon med revisjon en nedgang på 46 % fra 2005 til 2006 for Økonomi og administrasjon uten revisjon er nedgangen 42 %. En av forklaringene på dette er at samtlige høgskoler i Nord Norge, med unntak av Høgskolen i Nesna og Samisk Høgskole nå tilbyr utdanning innen økonomi og administrasjon. Det er med andre ord hard konkurranse om de aktuelle studentene. Trenden er den samme også på landsbasis. Ved studiet i Reiseliv og turisme er nedgangen i opptak på 17 % fra 2005 til Det siste opptaksåret med årsstudium i Statsvitenskap viste også nedgang i opptakstallene. Handel, service og logistikk ser imidlertid ut til å ha etablert seg på et stabilt nivå med gode søker og opptakstall. Også det engelskspråklige 3. årstilbudet Advanced Marketing er svært populært spesielt blant utenlandske utvekslings og selvfinansierte studenter. I 2006 kullet var de norske studentene i klart mindretall. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 8 av 32

11 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Antall registrerte studenter Antall IØS IHS År Figur 5 viser utviklingen i antall registrerte egenfinansierte studenter ved HiH og ved de to instituttene. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Bare studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett er inkludert (egenfinansierte studenter). Som det framkommer av Figur 5 har antall registrerte, egenfinansierte studenter vært noe synkende gjennom perioden De høye opptakstallene fra 2004 har bidratt til at den samlede nedgangen i studenttallet ikke har vært større. Utfordringer Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil befolkningstallet i Norge fram mot 2015 øke med innbyggere. Veksten i den nordlige landsdel i samme periode er imidlertid på sparsomme 517 personer. I HiHs tradisjonelt tunge rekrutteringsområde er det i tillegg til Harstad, bare Sørreisa, Bardu, Sortland og Vestvågøy som vil oppleve en sparsom vekst i befolkningstallet fram mot De øvrige 30 HiH kommunene (inkludert Narvik) vil oppleve tilbakegang i folketallet. I tillegg til negativ befolkningsutvikling, utmerker vårt tradisjonelle rekrutteringsområde seg også med en aldersfordeling i befolkningen som ikke er til gunst for studentrekrutteringen. Flere av HiH kommunene har en andel eldre i befolkningen som ligger til dels betydelig over gjennomsnittet i landet som helhet. Prognosene for befolkningsutviklingen i HiHs tradisjonelle opptaksområde representerer en utfordring HiH må møte aktivt. Vi må sikre at studiene og læringsmiljøet ved HiH framstår som attraktive for studiesøkende fra hele landet. Renommébygging bør få en sentral plass i den strategiske utvikling ved alle studier. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 9 av 32

12 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Resultatene etter opptak høsten 2007 viser at en stadig større andel av HiHs studenter er tilknyttet Institutt for Helse og sosialfag. Dersom denne trenden fortsetter utgjør dette en utfordring i forhold til samlet studiefortefølje og kompetansebehov ved høgskolen. Planlagte tiltak kommende år Ny hjemmeside publiseres i løpet av høsten Ny rekrutteringsundersøkelse gjennomføres høsten 2007 med tanke på forberedelse til rekrutteringsarbeidet for studieåret 2008/09. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 10 av 32

13 Del 2 Oppstartskvalitet Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Aktiviteter og erfaringer som omtales innen dette kvalitetsområdet gjelder studiestart høsten Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillene oppstartskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull. Felles oppstartsaktiviteter Høsten 2006 fikk alle studenter tilbud om kurs i studieteknikk og om eksamensmestring. Det ble også gjennomført kurs for tillitsvalgte studenter og studenter i andre verv i regi av SiHa/parlamentet. Alle disse kursene ble svært godt mottatt og vurdert av studentene. Alle nye studenter fikk tilbud om kurs i e læringssystemet ClassFronter (CF) og Informasjonskompetanse 1 (IK1). I løpet av høsten 2006 ble det avholdt 26 kurs i CF og 37 kurs i IK1. Kurs i informasjonskompetanse og e læringssystemer ble i tillegg gjennomført for ansatte. Det samlede kurstilbudet var med dette vesentlig utvidet sammenlignet med tidligere år. Informasjon om høgskolen, studieadministrative rutiner, bibliotek, kvalitetssystemet, SiHa, Studentparlamentet osv. ble gitt delvis i fellesmøter, delvis klassevis i regi av den enkelte seksjon. I tillegg nevnes at følgende forbedringer knyttet til informasjon var iverksatt: HiH studenten, inkludert interne forskrifter, var oversatt og gjort tilgjengelig for engelskspråklige studenter. Enkle brukerveiledninger for Classfronter, MS Office og for rapportskriving i Word var utarbeidet. Informasjon om Hvem svarer på hva v/hih var utarbeidet og publisert på CF. Både fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglig og sosial karakter var timeplanfestet. Felles oppstartsaktiviteter ble evaluert som en del av seksjonenes evalueringer i den enkelte klasse. Kurset for tillitsvalgte hadde egen skriftlig evaluering. Oppstart ved seksjonene Den enkelte seksjon utarbeidet eget opplegg for oppstart som både omfattet informasjon om studiet og om høgskolen. Tilrettelegging for at studentene skulle bli kjent med hverandre og med ansatte ved seksjonen var også sentralt her. Oppstart ved seksjonene ble evaluert etter ulike metoder, delvis muntlig gjennom klassens time, delvis skriftlig i egen evaluering eller samtidig med evaluering av undervisning. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 11 av 32

14 Del 2 Oppstartskvalitet Erfaringer og utvikling siste år Erfaringer med det gjennomførte opplegget oppsummeres nedenfor for hvert av instituttene og for studieforberedende tiltak: Institutt for Helse og sosialfag: Generelt opplyser studentene at oppstartsrutinene har fungert godt. Det har imidlertid vært en utfordring å få avklart seksjonsovergripende kurs og opplæring tidlig, slik at det ikke må foretaes mange endringer på timeplanen i oppstarten. Institutt for Økonomi og Samfunnsfag: Det ser ut som om de siste to års spesielle tiltak med vektlegging på en god sosial oppstart er viktig for studentene. Det gir et godt grunnlag for videre dialog med kullkoordinator og et bra grunnlag for å skape et klassemiljø med en felles identitet. Av den grunn ønsker instituttet fortsatt å gi midler til ekstra tiltak for slike aktiviteter de første ukene studentene starter. 1. og 3. årskull vil være prioritert, fordi det er mange nye og ukjente studenter i disse kullene. Instituttet ser videre behov for en enda tettere dialog med studieseksjonen slik at studentene gis en god innføring i studieadministrative rutiner til riktig tid. Studieforberedende tiltak: Biblioteket opplever et behov for å styrke bemanningen mens omfattende kursvirksomhet pågår. I 2006 var kapasiteten her for liten til å avvikle kurs i Informasjonskompetanse 2 (IK2) og oppsamlingskurs i IK1. Det er behov for å vurdere om kursene bør være obligatoriske for studentene. Gjennomførte tiltak Med bakgrunn i erfaringer er ytterligere forbedringstiltak gjennomført ved oppstart høsten Flere av disse tiltakene er formalisert og inngår nå i rutinebeskrivelsene for oppstartskvalitet. Dette gjelder for eksempel: HiHs oppstartsaktiviteter og SiHas fadderaktiviteter koordineres bedre og presenteres samlet som Oppstarts og fadderuke. Planlegging av felles oppstartsaktiviteter starter så tidlig på året at disse blir timeplanfestet før øvrig planlegging ved instituttene starter. Andre gjennomførte tiltak: Nytt kursrom IKT er tatt i bruk. Her ble blant annet studieforberedende kurs for studenter gjennomført høsten Obligatorisk forkurs i norsk samfunn og kultur er gjennomført for innreisende studenter til påbyggingsstudiet Advanced Marketing.. Én person ekstra er ansatt ved biblioteket i 3 måneder i forbindelse med studiestart. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 12 av 32

15 Del 2 Oppstartskvalitet Vurdering av måloppnåelse Vi erkjenner at koordineringen mellom ulike fellesaktiviteter, seksjonsstyrte aktiviteter og fadderaktiviteter i regi av SiHa ikke var optimal ved oppstart høsten Planleggingen startet for sent slik at det måtte gjøres endringer på timeplanene underveis. Som følge av dette oppstod det også noen situasjoner der det foregikk viktig undervisning samtidig med andre nyttige tilbud for studentene, for eksempel kurs for tillitsvalgte. Samlet ser vi derfor muligheter for forbedring i forhold til å Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Som allerede nevnt er det iverksatt forbedringstiltak på dette området. Når det gjelder målsettingen om å Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter, opplever vi at det arbeid som har vært utført knyttet til det skriftlige informasjonsmateriell har hatt god effekt. HiH studenten benyttes aktivt som oppslagsverk for både ansatte og studenter. Det er imidlertid fortsatt like viktig å sørge for at kullene får presentert muntlig sentral informasjon. Dette har hovedsaklig vært gjort gjennom informasjon direkte i det enkelte kull. Det er likevel utfordrende å nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter til riktig tid. Kontinuerlig samarbeid og dialog bidrar til å avdekke de behov som kommer fram underveis. Med innføring av elektronisk dokumentstyringsverktøy er all informasjon nå også samlet i et felles oppslagsverk på web. Den siste målsettingen knyttet til oppstartskvalitet er å Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Gjennom den høye kursaktiviteten knyttet til bruk av informasjonssystemet har vi oppnådd en brukerkompetanse som plasserer HiH langt framme nasjonalt når det gjelder anvendelsesgrad av informasjonssystemer. Ved styrking av gjennomføringskapasiteten fra høsten 2007 håper vi å fortsette denne positive utviklingen. Utfordringer Studenter ved studier som ikke starter om høsten får ikke samme tilbud om studieforberedende kurs som øvrige studenter. Gi studentene tilstrekkelig oversikt over ansvarsforhold ved skolen slik at uklarheter om hvor de skal henvende seg ved ulike spørsmål reduseres. Enkelte studenter trenger grunnleggende IKT opplæring for å øke utbyttet og forståelsen av de kurs som gjennomføres om komponentene i høgskolen informasjonssystem. Høy digital kompetanse genererer høyere krav til teknisk utstyr og programvare. Høy informasjonskompetanse genererer krav til høyere kvalitet på litteratur og informasjonstjenester. Planlagte tiltak kommende år Muligheter for å kunne tilby grunnleggende IKT opplæring i forbindelse med oppstart er nå til vurdering. Bortsett fra dette er så langt alle planlagte tiltak som er relatert direkte til oppstart fullført. Erfaringer fra oppstart høsten 2007 vil danne grunnlag for vurderinger av behov for nye endringer. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 13 av 32

16 Del 2 Program og studiekvalitet Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter En rekke rutinebeskrivelser i kvalitetssystemet danner grunnlaget for de aktiviteter som utføres for å sikre tilfredsstillende program og studiekvalitet. Dette omfatter blant annet ulike evalueringer, rutiner for godkjenning og endring i fag /studieplaner, klagebehandling, studenttilfredshetsundersøkelser, godkjenning av praksisplasser og individuelle studentsamtaler. Emneevaluering / evaluering av undervisning og læring Alle studier har gjennomført evaluering av undervisning og læring for sine kurs. Evalueringen utføres etter ulike metoder som er besluttet ved det enkelte institutt/seksjon. Som minimum har det i 2006/2007 vært gjennomført én skriftlig evaluering pr. semester i hvert kull kombinert med regelmessige muntlige gjennomganger. Noen kurs/utdanninger har gjennomført egen skriftlig evaluering innenfor hvert enkelt emne. Kullkoordinator presenterer resultater fra evalueringer for klassen, og nødvendige tiltak søkes løst på lavest mulig nivå. Oppfølging og evaluering av praksis Det er et mål å gi studentene gode og relevante praksisplasser som samsvarer med målsettingen for praksisperioden, og som bidrar til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Det har vært en god og åpen kommunikasjon mellom høgskolen og praksisfeltet. Alle praksisopphold er evaluert, muntlig eller skriftlig. Studenttilfredshetsundersøkelse Årets studenttilfredshetsundersøkelse ble utført av Studentbarometer AS i april/mai Rapport forelå i juni. Utviklingsevaluering / studieprogramevaluering Høsten 2006 ble det iverksatt en utviklingsevaluering ved reiselivsstudiet. I likhet med flere andre høgskoler sliter reiselivsutdanningen med både studenttilstrømming og studiepoengproduksjon. Studenttilfredshetsundersøkelsen i 2006 ga også noen indikasjoner som var ønskelig å følge nærmere opp ved dette studiet. Utviklingsevaluering er et virkemiddel som skal bidra til å sikre at vi tilbyr en utdanning med høy kvalitet. Rapport fra evalueringen ble ferdigstilt i februar Godkjenning og endring av fag /studieplaner Se Rapport fra Studieutvalget 2006/2007, vedlegg 5. Pedagogisk utviklingsarbeid I høstsemesteret ble alle tilsatte, samt representanter fra Studentparlamenter, invitert til å delta på et pedagogisk utviklingskurs knyttet til eksamen og vurderingsformer. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 14 av 32

17 Del 2 Program og studiekvalitet Erfaringer og utvikling siste år Erfaringsmeldinger / forbedringsforslag HiH mottok i studieåret 2006/2007 totalt 50 meldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. Se Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2006/2007, Vedlegg 8. Alle meldingene var fra studenter. 23 av meldingene omhandlet ulike erfaringer i relasjon til program og studiekvalitet. Blant de tema som har vært tatt opp her er bibliotekets åpningstider, oppgavetekniske krav, rutiner i forbindelse med tildeling av praksisplass og forsinket sensur. Meldingene har blitt saksbehandlet på lavest mulige nivå, men presentert i kvalitetsutvalget. På denne måten har vi ønsket å legge til rette for erfaringsutveksling og mulighet for forbedringer på tvers i organisasjonen. Emneevaluering / evaluering av undervisning og læring Oppsummering fra emneevalueringer inngår som grunnlag for vedlagt kvalitetsrapport fra det enkelte institutt. Se vedlegg 1 og 2. Her gjengis kun et utvalg: Hva er studentene fornøyde med? Ved Institutt for økonomi og samfunnsfag fremheves blant annet følgende positive tilbakemeldinger: De fleste foreleserne holder jevnt over et høgt faglig nivå (men flere eksterne forelesere etterlyses). Studentene er fornøyde med kontakten med forelesere og lærere. Informasjon via ClassFronter mottas positivt, det samme gjelder forelesninger som blir gjort tilgjengelig her. Mange studenter synes det pedagogiske nivået er ok Eksamensformen bra læringseffekten er stor Gode tilbakemeldinger på eksamensbesvarelsene Svært nyttig med arbeidskrav, om enn krevende Stor tilfredshet med skriftlige tilbakemeldinger på arbeidskravene Fornøyd med forelesningene og plenumsdiskusjonene Studentene gir tilbakemelding om at pensum i de aller fleste kurs er overkommelig. Studentene er godt fornøyd med bruk av tavle og kritt der dette gjøres. Ved Institutt for helse og sosialfag er det generelt gode tilbakemeldinger på læringsutbyttet av den undervisning og veiledning som gis. Studentene fremhever blant annet følgende som positivt: Seksjon for vernepleie: Forelesninger, basisgruppene, seminarene. Forelesninger med egenaktivitet. Studiesituasjonen ved HiH. Læringsutbyttet i praksis. SMS tjeneste for formidling av endringer. Faglig og sosialt miljø, det fremheves at studenter føler seg sett og hørt. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 15 av 32

18 Del 2 Program og studiekvalitet Seksjon for sykepleie: Undervisning; lærerikt at lærer veksler mellom undervisning og arbeid i gruppe, teori knyttes opp mot praksis, jobbing med arbeidskrav, gruppefremlegg, struktur på undervisningen. Praksis; tett samarbeid mellom lærerveileder og kontaktsykepleier, i prosjekt medisinsk avdeling er det positivt med refleksjonslogg og ukentlige veiledningsdager, overlapping/praksisforberedning på læringssenteret dvs at studenter som har vært i praksis innenfor for eksempel medisin forbereder andre som skal ut i tilsvarende praksis, lærer følger opp og gjør avtaler for praksisbesøk, åpen dør til lærerne. Seksjon for barnevernspedagogikk: I stor grad forelesninger, undervisningsopplegg, seminarer og veiledning. Seksjon for etter og videreutdanning: Studentene er i stor grad fornøyde med forelesere og undervisning. Hva er studentene mindre fornøyde med? Ved Institutt for økonomi og samfunnsfag gir studentene blant annet følgende meldinger om forbedringsområder: Noen studenter ønsker strammere opplegg og mer styring fra skolen og veilederne. Flere studenter har problemer med Arena Noen studenter trekker fram at det er store variasjoner i faglig nivå på forelesningene Enkelte trekker fram at det er store variasjoner i pedagogisk kvalitet Noen mener det er for lite bruk av PP og audio visuelle hjelpemidler (mens andre synes det er bra at dette brukes lite) ClassFronter rotete, vanskelig å finne fram, brukes for lite av lærerne Vil ha mer stoff på ClassFronter. Noen synes pensum er for stort og at enkelte ting er vanskelig Eksamensoppgavene for vide og med for mange punkter Tilbakemeldingene på eksamen for lite presise og utviklingsorienterte etterlyser kort og punktlig tilbakemelding Noen ønsker mindre engelsk pensum. Arbeidskravene bør fordeles ut over året. Dårlig oppmøte i forbindelse med kollokvieoppgaver På noen studier etterlyses flere ekskursjoner og mer egendeltakelse. Ved Institutt for helse og sosialfag var noen studenter mindre fornøyd med blant annet: Seksjon for vernepleie: Avlyste forelesninger grunnet sykdom, uklart hva pensum er for hver forelesning, endringer/justeringer i timeplanen, manglende sanksjonsmidler ovenfor gratispassasjerer i basisgruppene, timeplanen gir for lang dager fordelt på få dager pr.uke, kullkoordinator bør i større grad delta på klassens time. Seksjon for sykepleie: For lite tid på klinisk læringssenter, for mye selvstudie og gruppearbeid uten tett oppfølging, for lange og omfattende evalueringsskjema, tilbakemeldinger fra studenter ikke godt nok fulgt opp, for lite repetisjon av anatomi sykdomslære Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 16 av 32

19 Del 2 Program og studiekvalitet medikamentregning, for få lesedager før eksamen, noen lærere bruker ikke fronter som verktøy. Seksjon for barnevernspedagogikk: Kontakten mellom skole og praksisplassene i forkant av praksis, tilgang på grupperom, tilgang på litteratur, endringer på timeplanen. Seksjon for etter og videreutdanning: Det klages på størrelse, luft og lyd på enkelte undervisningsrom og auditorium. De største klassene klager på rødt auditorium. Hvis forelesere uteblir fra forelesning, selv om årsaken som oftest er sykdom eller manglende kommunikasjon pga værforhold. Utviklingsevaluering / studieprogramevaluering ved reiselivsutdanningen Se Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø, Institutt for økonomi og samfunnsfag, vår 2007, vedlegg 2. Studenttilfredshetsundersøkelse Tidligere år har spørreskjema vært sendt på e post direkte til studentene. I år ble undersøkelsen gjennomført ved at den ble lagt ut på ClassFronter. Antall svar var betydelig lavere enn tidligere, kun 162 svar. Samlet sett gir likevel undersøkelsen interessante funn. Undersøkelsen har en teoretisk optimal tilfredshetsscore på 100. HiHs score ble denne gang 60, en tilbakegang på 2 poeng fra Dette gir HiH et samlet resultat på gjennomsnittsnivå for de høgskoler som inngår i databasen. I 2006 var spørsmålene som representerte HiH sine største fortrinn knyttet til bygninger, utstyr og sosiale forhold. I årets undersøkelse er dette endret til å være: i. at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling ii. iii. at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg at evaluerings og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte. Når det gjelder pkt. ii. her var dette spørsmålet blant de tre med lavest score i Dette viser at det er mulig å få til endringer som gir opplevd effekt. Her kan HiH takke aktive studenter for den innsats som er lagt ned for å informere og motivere andre studenter til deltakelse i studentdemokratiet. Selv om det er tilbakegang fra 2006 totalt sett, oppnår en framgang på følgende enkeltspørsmål: i. at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg ii. at du får praktisk hjelp og støtte på en positiv og imøtekommende måte (at personalet har en positiv holdning) iii. at evaluerings og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte iv. at høgskolens lærere er faglig dyktige og oppdatert v. at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling vi. at høgskolen er på høyden med og tilpasser seg de faglige behov i arbeidslivet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 17 av 32

20 Del 2 Program og studiekvalitet Spørsmålene som representerer HiH sine største svakheter relativt sett (lavere skår enn landsgjennomsnittet) er: i. at det en tydelig hvem som har ansvar for hva ii. at høgskolen tar i bruk ny teknologi i studier og studieadministrasjon (inter og intranett, e post, toveis lyd/bilde, studio etc.) iii. at høgskolen er tydelig på hva den står for (sine verdier, mål og ønskede fortrinn) iv. at en makter å få hele organisasjonen til å trekke i samme retning Enkeltspørsmålene som har størst tilbakegang er: i. at du som student har det utstyr og de hjelpemidler du trenger i din studiesituasjon (PC tilgang, bibliotek, leseplasser etc.) ii. at lokaler, bygninger, utearealer og nærmiljø gir gode rammer for studiet (lesesaler, gruppe og undervisningsrom, ekskursjonssteder etc.) iii. at du får oversikt og innsyn i hva som skal skje i studiet og ellers (oppbyggingen av studiet, vektlegging, viktig å passe på etc.) iv. at du i det daglige får den informasjonen du trenger Reakkreditering av sykepleierutdanningen Høgskolen har aktivt fulgt opp tilbakemeldingene fra NOKUT i forbindelse med reakkreditering av sykepleierutdanningen i Flere tiltak er videreført og iverksatt: Økt tilgang til læremidler for studentene, bl.a. databaser. Praksisprosjekt med aksjonsforskning. Gjennomgang av fagplanen med spesielt fokus på litteratur. Et kompetansehevingsprogram for fagansatte ble vedtatt av høgskolestyret. Det ble tilsatt professor med tiltredelse Gjennomførte tiltak Med bakgrunn i nøkkeltall og resultater fra aktivitetene som er nevnt ovenfor er en rekke tiltak gjennomført i løpet av studieåret. De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes kvalitetsrapport, se vedlegg 1 og 2, for nærmere informasjon om disse. Her nevnes kun enkelte tiltak: Fra høsten 06 har sykepleierutdanningen hatt et aksjonsforskningsprosjekt ved medisinsk avdeling på sykehuset for å øke kvaliteten i praksis og sikre praksisplasser. Prosjektet som også trekker studentene nærmere forskningen oppfattes som svært vellykket så langt og det er ønskelig å utvide prosjektet. Rutinebeskrivelse for gjennomføring av individuelle studentsamtaler er vedtatt. Felles retningslinjer for oppgavetekniske krav er påbegynt. Årlig undervisningspris er innført og utdelt første gang ved åpningen høsten En kvalitetskalender som på en oversiktlig måte viser hovedaktivitetene i kvalitetssystemet gjennom året er vedtatt og gjort kjent. Innføring av sensorrapporter for ekstern sensur og oppfølging av tilbakemeldingene, bl.a. om oppgavene har riktig vanskelighetsgrad i forhold til målsettingen for eksamensenheten. Rutinebeskrivelse og mal for sensorrapporter er besluttet. Kreativt senter for innovasjon og utvikling, samt til bruk ved utradisjonelle undervisningsformer, er opprettet. Senteret ble tatt i bruk høsten Arbeidet med utvikling av mastertilbud innenfor Ledelse, HSL og funksjonshemming er intensivert. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 18 av 32

21 Del 2 Program og studiekvalitet Vurdering av måloppnåelse Studenter per faglig tilsatt Studenter per faglig tilsatt 35,0 30,0 25,0 Antall 20,0 15,0 IHS IØS HiH totalt 10,0 5,0 0, År Figur 6 viser antall registrerte studenter per årsverk i undervisnings, forsker og formidlingsstillinger. Telletidspunkt er hvert år. For å kunne tilby hver enkelt student god oppfølging av studiene har HiH definert et måltall på < 20 studenter per faglig tilsatt. Tradisjonelt har de helse og sosialfaglige utdanningene hatt lavere antall studenter per faglig tilsatt enn økonomisk administrative studier. Dette har sammenheng med stor praksisandel som krever mye oppfølging, samt studentaktive læringsformer. De siste 4 år har Som det framkommer av Figur 6 har IHS hatt en beskjeden økning i antall studenter i forhold til tilsatte, og er nå oppe i 17,1 studenter per faglig tilsatt. Samtidig har forskningsaktiviteten ved instituttet økt betydelig. Dette har resultert i at IHS per september 2007 står for 75 % av høgskolens samlede publiseringspoeng. Studiene ved IØS har etter hvert tatt i bruk mer studentaktive undervisningsformer og tilbyr også praksis ved noen av studiene. Dermed reduseres forskjellene mellom instituttene gradvis på dette området. Den markante nedgangen fra 2006 til 2007 skyldes imidlertid sviktende studentrekruttering, ikke en planlagt tilpassing. Instituttet har mange tilsatte i pågående kvalifiseringsløp. I tillegg benyttes mange av de tilsatte her aktivt til ekstern virksomhet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 19 av 32

22 Del 2 Program og studiekvalitet Andel førstestillinger Andel førstetillinger av totalt antall faglig tilsatte 60,00 % 50,00 % Andel 40,00 % 30,00 % 20,00 % IHS IØS HiH totalt 10,00 % 0,00 % År Figur 7 viser hvordan andel førstestillinger av totalt antall faglig tilsatte har utviklet seg ved instituttene gjennom de siste 5 år. Førstestillinger inkluderer professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor. Telletidspunk er Ved begge instituttene ser vi av Figur 7 at andelen faglig tilsatte med førstekompetanse har økt kraftig over de siste 4 år. Dette er en direkte konsekvens av de krav som ble innført i forbindelse med kvalitetsreformen. Samlet for HiH ser vi imidlertid at andel førstekompetente er den samme i 2007 som i Dette betyr at HiHs målsetting om en økning til 33 % førstekompetente ikke er innfridd. Myndighetenes krav er minimum 20 % førstekompetanse i fagmiljøene for det enkelte bachelorstudium. IHS hadde i 2007 en samlet andel førstekompetente på 19,7 %. Den totale andelen førstekompetente ved instituttet er noe lavere enn andelen ved den enkelte utdanningen. Dette skyldes at stipendiatene inngår i det totale antall fagtilsatte. I forbindelse med NOKUTs reakkreditering av sykepleierutdanningen ble det primo november 2007 oversendt dokumentasjon til NOKUT som viste at 22,1 % av fagmiljøet ved denne utdanningen har førstestillingskompetanse. Dette tilfredsstiller de nasjonale kravene. Også omfattende beskrivelse av den faglige aktiviteten ved utdanningen ble oversendt. NOKUTs beslutning om akkreditering av sykepleierutdanningen forventes å foreligge i juni Generelt ser vi likevel at helsefagutdanningene er sårbare i forhold til kompetansekravene for bachelorstudier. Sårbarheten vil forsterkes ytterligere dersom ressurser herfra knyttes opp til fagmiljøet for et framtidig masterstudium. Dette viser at satsingen på kompetanseutvikling for egne ansatte må fortsette aktivt. For masterstudier kreves det minimum 50 % førstestillingskompetanse i studiets fagmiljø. Ved IØS er andelen med førstekompetanse nå oppe i 53 %. Dette danner et godt utgangspunkt for arbeidet med utvikling og godkjenning av to masterstudier ved instituttet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 20 av 32

23 Del 2 Program og studiekvalitet Studentutveksling Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) Antall IØS IHS År Figur 8 viser samlet antall inn og utreisende utvekslingsstudenter ved de to instituttene. Summen inkluderer altså både utenlandske studenter som studerer ved HiH og norske studenter tilknyttet HiH som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med utdanningsinstitusjoner i andre land. Kun opphold der avtalen har en varighet på minst tre måneder er inkludert. IØS har hatt flere utvekslingsstudenter enn IHS gjennom hele måleperioden. Ser vi på andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter totalt øker denne forskjellen ytterligere. I 2006 var 8,8 % av studentene ved IØS utvekslingsstudenter. Tilsvarende tall for IHS var 2,1 %. Antall studenter ved HiH som har utenlandsk statsborgerskap følger omtrent samme fordeling. I 2006 hadde IØS 44 utenlandske studenter mens IHS hadde 18. At dette tallet er høyere enn antall utvekslingsstudenter skyldes at noen utenlandske studenter kommer til HiH direkte uten noen form for utvekslingsavtale. Forskjellen mellom instituttene på dette området forklares i stor grad gjennom at det har vært tilbudt et engelskspråklig studium ved IØS, Advanced Marketing. Reiseliv og turisme har imidlertid rekruttert omtrent like mange utenlandske studenter som Advanced Marketing siden Fra 2007 ble det opprettet et engelskspråklig studium også ved denne seksjonen, Travel and Tourism with E commerce. I tillegg til den utveksling som ovenfor er nevnt foregår det studentutveksling med varighet mindre enn 3 måneder. Omfanget av slik utveksling har variert de siste årene, og hadde en markert topp i 2005 med 32 utvekslingsstudenter. I 2006 var imidlertid det samlede antall utvekslingsstudenter (inn og ut) med varighet mindre enn 3 måneder kun 8 studenter. Det ser ut til at resultatet for samlet utveksling i 2007 vil bli omtrent 20 % høyere enn i Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 21 av 32

24 Del 2 Program og studiekvalitet Overholdelse av sensurfrist Andel overholdelse av sensurfrist Andel (%) V2003 H2003 V2004 H2004 V2005 H2005 V2006 H2006 V2007 Semester IHS IØS Figur 9 viser andel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. Det registreres ikke sensur før det foreligger underskrevne sensurlister fra alle sensorene hos Studieseksjonen. Telefax eller scannet dokument sendt via e post med ettersending av original i vanlig post, er tilstrekkelig dokumentasjon. Figur 9 viser at begge instituttene har hatt en positiv utvikling, og oppnådde våren 2007 en overholdelse av sensurfristen i henholdsvis 78 % og 73 % av eksamensavviklingene. Fortsatt er det imidlertid potensiale for forbedringer. Vi jobber derfor ytterligere både med holdninger og rutiner i alle involverte ledd. Studiesjefen følger dette opp kontinuerlig i samarbeid med Instituttlederne. Vi merker oss at IHS over flere år nå har hatt lavere overholdelse av fristene om våren enn om høsten. Dette har trolig en sammenheng med at det både er flere og større eksamensavviklinger om våren enn om høsten. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 22 av 32

25 Del 2 Program og studiekvalitet Studenttilfredshet Samlet studenttilfredshet Poengprosent HiH Gjennomsnitt År Figur 10 viser samlet studenttilfredshet slik denne kommer til uttrykk i den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen utført av Studentbarometer AS, sammenlignet med gjennomsnittlig studenttilfredshet for alle høgskoler som har deltatt i undersøkelsen. Som det framkommer av Figur 10 har HiH gradvis mistet det konkurransefortrinn som resultatene fra studenttilfredshetsundersøkelsen representerte de første årene Studentbarometers undersøkelse ble foretatt. Dette skyldes både at samlet tilfredshet hos HiHs studenter har gått ned og at gjennomsnittlig tilfredshet ved andre høgskoler har økt. HiH oppnådde i 2007 en målt tilfredshet på nivå med gjennomsnittet for alle deltakende høgskoler. Selv om svarandelen var lav er dette signaler vi tar på alvor og ønsker å gjøre noe med. Årets undersøkelse omfattet som tidligere følgende fem tema: i det daglige, studieadministrativt, grunnleggende forhold, studentmiljø og velferd og generelle forhold. Høgskolen er opptatt av at kvalitetssystemet skal være et verktøy for faglig forbedring og utvikling. Det har de siste årene derfor vært gjennomført flere pedagogiske utviklingskurs. Disse har omfattet tema som bruk av studentaktive undervisningsformer, gruppeundervisning og veiledning, samt ulike måter å tenke og planlegge undervisning og læring på. Høsten 2006 ble alle tilsatte, samt representanter fra Studentparlamenter, invitert til å delta på kurs om eksamen og vurderingsformer. Effekten av disse kursene er vanskelig å måle ettersom denne type utvikling skjer gradvis. Likevel er det gledelig at resultatet fra studenttilfredshetsundersøkelsen våren 2007 viser at de spørsmål som ble oppfattet som HiHs største fortrinn nettopp er: i. at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling ii. iii. at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg at evaluerings og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2006 /2007 Side 23 av 32

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Vedtatt av Høgskolestyret 1. mai 2007 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 1 Implementering og

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Studiekvalitet og Læringsmiljø

Studiekvalitet og Læringsmiljø Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2007/2008 Vedtatt av Høgskolestyret 11.12.2008 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 3 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 3 Overordnede

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010 Behandlet i KU / LMU 11.2.2011. Godkjent av Høgskolestyret 24.2.2011 (Sak 6/11). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG r:28/9 + høstsem. Institutt: Institutt for helse- og sosialfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011 Behandlet i KU / LMU 16.2.2012. Godkjent av Høgskolestyret 29.2.2012 (Sak 11/2012). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1 Rapporten ble behandlet og godkjent av høgskolestyret i møte den 25.4.2014. Forsidebilde: Barnevernsstudent Hege Skreivang, opprinnelig fra Kolbotn, har

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ

ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ 2012 ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ Publisering av rapporten gjøres etter endelig godkjenning i Høgskolestyret. Forsidebilde: - På kort tid fant jeg ut at Harstad er en fantastisk studieplass,

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011 Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3 1.2 Antall registrerte

Detaljer

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1 Rapporten ble godkjent i Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets møte den 9.4.2015. Rapporten behandlet og godkjent av høgskolestyrets møte den 23.4.2015.

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1944 Professor 1958 Professor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009 Behandlet i KU / LMU 11.2.2010. Godkjent av H øgskolestyret 25.2.2010 (Sak 4/ 10). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP

ÅRSRAPPORT 2009 SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP ÅRSRAPPORT 2009 SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP Sammenfattende evaluering av kvaliteten på instituttets utdanningstilbud 1.1. Oppsummering og kommentarer til kvantitative gjennomføringsdata Det var ingen stryk

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007

Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Årsrapport Avdeling for sykepleie for 2007 1 Årsrapport 1. Årsrapport for 2007 For: Avdeling for sykepleie 2. Sammendrag: Denne rapporten er bygd på avdelingens årsplan for 2007.

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Erfaringsbasert master i funksjonshemming og deltakelse. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier

Erfaringsbasert master i funksjonshemming og deltakelse. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studiekvalitet ved Norges idrettshøgskole Dette er studentene ved Norges idrettshøgskole sitt svar på kvalitetsmeldingen i høyere utdanning.

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Rapport for 2006 Plan for 2007. Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 Harstad

Rapport for 2006 Plan for 2007. Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 Harstad Rapport for 2006 Plan for 2007 Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 Harstad Telefon: 77 05 81 00 Telefax: 77 05 81 01 Vedtatt i høgskolestyret E-post: postmottak@hih.no 27.02.2007/ HS sak 02/07 1 Innledning...

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 1 Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Innledning I tråd med den utsendte malen for kvalitetsrapport 2009, vil avdelingen rapportere og vurdere både innenfor

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt ) Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt 07.04.2017) Kilde illustrasjon: NOKUT-konferanse om kvalitet i høyere utdanning 2015 (19.-20. Mai, Bergen) Fusjon til Nord universitet 1. Avklare og implementere

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 43 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 47% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø

Årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø Årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø 2005 Et ledende læringsmiljø i landsdelen HØGSKOLEN I HARSTAD Utdanningskvalitet HØGSKOLEN I HARSTAD Læringsmiljø Havnegata 5 9480 HARSTAD Telefon: 77 0

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE 2010 Virksomhetsmål 1.1 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Virksomhetsmål 1.2 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per

Detaljer