Studiekvalitet og Læringsmiljø

Transkript

1 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2007/2008 Vedtatt av Høgskolestyret

2 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 3 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 3 Overordnede prioriteringer... 5 Del 2 Kvalitetsområder... 6 Rekruttering og inntakskvalitet... 7 Oppstartskvalitet Program og studiekvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Resultat og relevanskvalitet Del 3 Vedlegg Vedlegg 1 Rapport fra Institutt for helse og sosialfag 2007/2008 Vedlegg 2 Rapport fra Institutt for økonomi og samfunnsfag 2007/2008 Vedlegg 3 Innspill til tiltak for bedring av studiekvalitet og læringsmiljø, internt notat fra instituttleder IØS/IHS datert Vedlegg 4 Rapport fra Læringsmiljøutvalget 2007/2008 Vedlegg 5 Rapport fra Studieutvalget 2007/2008 Vedlegg 6 Rapport fra Kvalitetsutvalget 2007/2008 Vedlegg 7 Oversikt over klager på eksamenskarakter 2007/2008 Vedlegg 8 Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2007/2008

3 Del 1 Sammendrag Del 1 Sammendrag Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH I april 2007 var NOKUT på tre dagers besøk for å evaluere kvalitetssystemet ved høgskolen. Evalueringsprosessen var omfattende og grundig, og ble gjennomført på en fin måte. I alt 57 personer ble intervjuet disse dagene. Både ledelse, fagansatte, administrativt ansatte, studenter, representanter fra praksisfeltet og en ekstern styrerepresentant deltok. Den muntlige tilbakemelding fra kommisjonen før de forlot var svært positiv. 9. oktober 2007 mottok vi endelig bekreftelse på at kvalitetssystemet var godkjent av NOKUTs styre. I pressemeldingen fra NOKUT het det: Styret i NOKUT har godkjent system for kvalitetssikring ved Høgskolen i Harstad på bakgrunn av en innstilling fra en sakkyndig komité og kommentar fra høgskolen. Høgskolen i Harstad har forankret studiekvalitetsarbeidet og kvalitetssikringen godt i høgskolens mål og strategi. Den sakkyndige komiteen som vurderte kvalitetssystemet ved Høgskolen i Harstad berømmer høgskolen for et ambisiøst opplagt og energisk gjennomført arbeid med å bygge opp og implementere et velfungerende kvalitetssystem. Kvalitetssystemet er omfattende, men systematisk. Det er også lagt ned et solid arbeid i å gjøre kvalitetssystemet kjent for både studenter og ansatte ved høgskolen. Komiteen kommer også med anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet: Høgskolen i Harstad bør utvikle et mer ensartet system for emneevalueringer. Høgskolen bør i større grad trekke med studentene i planer for fag, emner og studier. Høgskolen bør lette tilgjengeligheten av årsrapportens viktigste fakta og anbefalinger for ansatte, studenter og allmennhet. HiH opplevde evalueringen som både motiverende og lærerik, ikke minst gjennom alle de interne prosesser denne genererte i forkant av besøket. Månedene som fulgte i etterkant av godkjenningen ble en liten hvileperiode i forhold til fokus på kvalitetsutvikling. Vi erkjenner samtidig at dialogen mellom høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter ikke har vært fulgt like godt opp som tidligere. Det behov for revitalisering av møteplasser og arenaer for gjensidig informasjonsutveksling og samarbeid. Hvileperioden er nå over. Vi har erfart at det kreves kontinuerlig oppfølging både for å vedlikeholde eksisterende strukturer, rutiner og dokumentasjon og for å oppnå utvikling. Denne oppfølgingen er igjen intensivert. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 3 av 42

4 Del 1 Sammendrag Styringsparametere for studiekvalitet og læringsmiljø viser følgende resultater for studieåret 2007/2008: Det ble tatt opp færre egenfinansierte studenter enn året før. Størst var nedgangen ved IØS hvor antall opptatte studenter var redusert med 31 % mot forrige år. Andel førstestillinger av totalt antall faglig tilsatte har hatt en positiv utvikling og tilfredsstiller myndighetenes krav til bachelorstudier. Høsten 2008 har IØS 49 % og IHS 27 % førstekompetanse. Antall inn og utreisende studenter har økt de siste tre år. 74 studenter i 2007 er høyeste resultat så langt. Krav til sensurtid overholdes i stadig større grad. IØS oppnådde et gjennomsnitt for studieåret 07/08 på 77 % rett tidig sensur, tilsvarende tall for IHS var 80 %. Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent har økt ved begge institutt sammenlignet med Samlet resultat for HiH i 2007 var 52,7 studiepoeng per heltidsekvivalent, en økning på 9 % fra forrige år. Antall uteksaminerte kandidater våren 2008 var høyere enn ved samme tid forrige år. Våren 2008 uteksaminerte IØS 56 kandidater (33 % økning) og IHS 169 kandidater (10 % økning). Måloppnåelse for det enkelte kvalitetsområde kan sammenfattes slik: Rekruttering og inntakskvalitet: HiH opplevde for tredje år på råd nedgang i antall søknader og i antall opptatte studenter høsten Nedgangen er størst ved IØS. Oppstartskvalitet: Oppstartstilbudet høsten 2007 var koordinert og omfattet både studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Noen av de planlagte aktivitetene hadde likevel få deltakere. Tilretteleggingen hadde derfor ikke den ønskede effekt. Program og studiekvalitet: Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene. Fysisk og psykososialt læringsmiljø: En rekke tiltak i forhold til lokaler og utstyr har vært gjennomført i perioden fra våren 2007 og fram til i dag. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å øke tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet igjen. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp tilfredsstillende. HiH vurderer den samlede informasjonen om læringsmiljøet slik at vi oppfyller det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Resultat og relevanskvalitet: Tilfredsstillende studentgjennomstrømming og en forutsigbar studiepoengproduksjon forutsetter både at studentmåltallene opprettholdes, og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. HiH har utfordringer både knyttet til rekruttering og i å redusere frafallet slik at antall ferdige kandidater og samlet studiepoengsproduksjon øker. De største utfordringene for Høgskolen i Harstad videre blir å: Tilby en studieportefølje med ønsket og stabil rekruttering. Redusere frafallet. Skaffe/stabilisere nødvendig kompetanse for realisering av masterstudier. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 4 av 42

5 Del 1 Sammendrag Overordnede prioriteringer Utfordringene nevnt ovenfor ønsker vi å møte aktivt ved å: Revidere utvalgte fag og studieplaner med fokus spesielt på faglig profil, læringsutbytte og vurderingsformer. Samle funksjoner knyttet til ekstern virksomhet, internasjonalisering, markedsføring samt informasjons og samfunnskontakt i en felles administrativ enhet og øke oppmerksomheten på disse områdene. Vurdere nye/endrede arenaer for samarbeid mellom Høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter. Sammen med en rekke andre tiltak mener vi at dette vil bidra til: å øke rekrutteringen til Høgskolen i Harstad. å bedre gjennomstrømmingen og studiepoengproduksjonen. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 5 av 42

6 Del 1 Sammendrag Del 2 Kvalitetsområder Innhold: Rekruttering og inntakskvalitet.. 7 Oppstartskvalitet.. 11 Program og studiekvalitet. 19 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. 33 Resultat og relevanskvalitet.. 38 Høgskolen i Harstad ledende læringsmiljø i landsdelen Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 6 av 42

7 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Rekruttering og inntakskvalitet Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen, og mottak av nye studenter. Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillende rekrutterings og inntakskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Rekruttering og markedsføring Inntak og mottak Inntak og mottak av utenlandske studenter Markedsplan for studentrekruttering Erfaringer og utvikling siste år Studenter fordelt på alder, høst >= Figur 1 viser aldersfordelingen for registrerte, egenfinansierte studenter ved HiH høsten Som Figur 1 viser fordeler Høgskolens studenter (egenfinansierte) seg aldersmessig med omtrent likt antall over og under 30 år. Ved Statlige høgskoler totalt utgjorde gruppen under 30 år 68 % av studentmassen høsten Dette bekrefter at HiH fortsatt har høy andel voksne studenter sammenlignet med mange andre høgskoler. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 7 av 42

8 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Gjennomførte tiltak Ny webløsning for høgskolens hjemmesider ble lansert Denne er viktig som informasjonskanal for potensielle studenter. Rekruttering og markedsføring har vært diskusjonstema blant annet på felles personalmøte. Ei bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet markedsplan for studentrekruttering til studieåret 2009/2010. Markedsplanen er utarbeidet etter samme mal som planene for tidligere år. Nytt er spissing i forhold til fag/fagområder som skal/trenger spesiell profilering og spesifikke geografiske satsinger. I planen er bachelorutdanningene på økonomi og samfunnsfag og vernepleie pekt ut som studier det bør satses særlig på i markedssammenheng. Dette med bakgrunn i lave søker og opptakstall de senere årene. Videre foreslås det at Lofoten, Vesterålen og Midt Troms gjøres til geografiske satsingsområder. Ambisjonen er å øke høgskolens naturlige nedslagsfelt. Planen inneholder i alt 17 tiltakspunkter, med undertiltak. Vurdering av måloppnåelse Antall primærsøkere per studieplass 1,6 1,4 1,2 1 Antall 0,8 0,6 0,4 0,2 HiH totalt År Figur 2 viser antall søkere som har utdanning ved HiH først på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak (SO). Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 8 av 42

9 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Poengsnitt for førsteprioritetssøkere Antall poeng Statlige høgskoler HiH totalt IHS IØS År Figur 3 viser gjennomsnittlig opptakspoeng hos førsteprioritetssøkere. Poengsummen inkluderer både ulike typer karakterpoeng fra videregående og andre opptakspoeng. Opptatte studenter Antall IØS IHS År Figur 4 viser antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammer ved HiH. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett er inkludert (egenfinansierte studenter). Telletidspunkt er Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 9 av 42

10 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Som det framgår av Figur 4 har opptakstallene gått gradvis ned siden toppåret 2004, men viser en liten økning igjen høsten Helse og sosialfaglige profesjonsutdanninger rekrutterer generelt best, og relativt stabilt. Det har imidlertid vært en nedgang i søknaden til fulltidsstudiene ved HiH også for disse studiene. For å kompensere for denne nedgangen, samt å møte en stor etterspørsel, ble det igangsatt desentralisert barnevernspedagogutdanning i Tromsø våren Høsten 2007 ble det også startet desentralisert vernepleierutdanning i Alta. Begge de nye desentraliserte tilbudene ved IHS har hatt gode opptaksresultater. Fra januar 2009 startes det i tillegg vernepleierutdanning på Finnsnes. Opptakstallene for studiene ved Institutt for økonomi og samfunnsfag gikk ned med 60 % i perioden fra 2004 til Alle studietilbudene her hadde nedgang i opptakstallene fra 2006 til Ved opptaket i 2008 ser vi en liten, men gledelig økning. Økningen fordeler seg på samtlige studier med unntak av reiseliv. Et nytt deltidsstudium (10 sp) med 22 opptatte studenter utgjør imidlertid en stor del av denne økningen. Antall registrerte studenter Antall IØS IHS År Figur 5 viser utviklingen i antall registrerte egenfinansierte studenter ved HiH og ved de to instituttene. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som registrert student. Bare studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett er inkludert (egenfinansierte studenter). Som det framkommer av Figur 5 har antall registrerte, egenfinansierte studenter vært gradvis synkende i perioden Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 10 av 42

11 Del 2 Rekruttering og inntakskvalitet Utfordringer Negativ befolkningsutvikling i vårt tradisjonelle rekrutteringsområde er en utfordring. I tillegg har flere av HiH kommunene en andel eldre i befolkningen som ligger til dels betydelig over gjennomsnittet i landet som helhet. Dette gir spesielt utfordringer i forhold til å tiltrekke seg flere yngre studenter. Utviklingen de siste årene viser at en større andel av HiHs studenter er tilknyttet Institutt for Helse og sosialfag. Dette utgjør en utfordring i forhold til samlet studiefortefølje og kompetansebehov ved høgskolen. Planlagte tiltak kommende år Samle funksjoner knyttet til ekstern virksomhet, internasjonalisering, markedsføring samt informasjons og samfunnskontakt i en felles administrativ enhet og øke oppmerksomheten på disse områdene. Framheve bachelorutdanningene på økonomi og samfunnsfag og vernepleie særlig i markedssammenheng. Arbeide systematisk for å øke høgskolens naturlige nedslagsfelt. Lofoten, Vesterålen og Midt Troms gjøres til geografiske satsingsområder. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 11 av 42

12 Del 2 Oppstartskvalitet Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner og gjennomførte aktiviteter Aktiviteter og erfaringer som omtales innen dette kvalitetsområdet gjelder studiestart høsten Aktivitetene som skal bidra til å oppnå tilfredsstillene oppstartskvalitet er forankret i kvalitetshåndbokens rutinebeskrivelser: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull. Felles oppstartsaktiviteter Planleggingen av felles oppstartaktiviteter for høsten 2007 startet allerede i januar Kvalitetsutvalget ved rektor inviterte da både ansatte ved HiH, SiHa og studentrepresentanter til et møte for å diskutere ideer og utfordringer med sikte på å Etablere en ordning med kombinert oppstartsuke og fadderuke. Uken skal planlegges og gjennomføres i tett samarbeid mellom HiH og SiHa fra og med oppstart høsten Til sammen 26 personer deltok i dette møtet. Deltakere ga uttrykk for at det var positivt å få diskutert dette sammen på en slik måte, og rektor konkluderte med at synspunktene som framkom skulle arbeides videre med i en mindre gruppe. Dette arbeidet resulterte i et notat til instituttene, administrative seksjoner og SiHa datert med program for Oppstarts og fadderaktiviteter høsten Programmet var to delt, der Del 1 utgjorde de fem første dagene fra studiestart, og Del 2 var lagt til midten av september. Ideen var å få til en fordeling av tid mellom sosiale aktiviteter og fagrelaterte aktiviteter som ikke kom i konflikt med hverandre, og heller ikke med ordinær undervisning. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 12 av 42

13 Del 2 Oppstartskvalitet Følgende opplegg ble besluttet for oppstart høsten 2007: Dato Tid Høgskolestyrte aktiviteter Tid SiHa styrte aktiviteter Oppstart / fadderuke Del Åpning med tradisjonelle aktiviteter (tale, servering, runde Aktiviteter fastsettes senere med faddere, fotografering etc) Informasjon om studiene klassevis / forkurs Aktiviteter fastsettes senere Informasjon klassevis / forkurs (Fronter, Arena, Bib osv.) Pub til pub runde (eller lignende) Informasjon / undervisning Grottebadet klassevis / forkurs Informasjon / undervisning klassevis / forkurs Oppstart / fadderuke Del Fellesinformasjon m/enkel servering om: Studentparlamentet, SiHa, Momentum etc. Resten av dagen vanlig undervisning. Undervisning. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema (arbeidskrav, eksamensreglement, Fronter, Bibliotek etc). Felleskurs i studieteknikk. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema Aktiviteter fastsettes senere Kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv. Sosiale aktiviteter. Åpen stasjonsinformasjon om ulike tema (Kro, sosialrådgivning, utstyr til utlån etc). Aktiviteter fastsettes senere Kurs om eksamensmestring. Avslutningsfest Fadderuke Etter hvert ble Oppstarts og fadderprogrammet for Del 2 mer konkretisert, og lagt ut på Fronter med følgende tilbud: Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 13 av 42

14 Del 2 Oppstartskvalitet Dato Tid Hva Hvor Arrangør Presentasjon av Høgskolen og viktige arenaer for studentmedvirkning. Tilbudet gjelder nye studenter ved HiH. Store auditorium HiH Kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv Store auditorium Studentparlamentet Oppsamlingskurs i Fronter/Arena/ informasjonskompetanse Kurs i studieteknikk åpent tilbud til alle studenter Bibliotek/kursrom Store auditorium HiH HiH Studentteater/revy Idémyldring Har du interesse for teater/revy bli med! Studentsamskipnaden, Studentsamfunnet, Studentkroa, lag og foreninger har stasjon i foajeen. Estetisk læringssenter, Havnegata 1 Foajeen HiH SiHa/Fadderordning Studieseksjonen svarer på spørsmål Kurs om eksamensmestring Foajeen Store auditorium HiH SiHa Dialogmøte: Er du tilfreds med det fysiske læringsmiljøet? Gult auditorium HiH Studentrevy/teater oppstart og planlegging Estetisk læringssenter Studentgruppe Konsert med Sterkt rabatterte priser til STUDENTER. KUN KR.50, Dette må dere IKKE gå glipp av!! Annonseres Tur til Gangsåstoppen Utsiktspunkt over Harstad By Ikke spesielt krevende tur ta på gode sko. Studentkroa Oppmøte HIH Fadderordningen Fadderordningen Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 14 av 42

15 Del 2 Oppstartskvalitet Alle nye studenter fikk tilbud om kurs i Informasjonskompetanse og e læringssystemet Fronter. Kursene ble gjennomført kullvis. Informasjon om høgskolen, studentmedvirkning gjennom deltakelse i ulike råd og utvalg, kvalitetssystemet, SiHa og Studentparlamentet ble hovedsakelig gitt i fellesmøtet for nye studenter i Store auditorium. Informasjon om studieadministrative rutiner, regelverk bibliotek, informasjonsverktøy etc ble gitt klassevis i regi av den enkelte seksjon. I tillegg nevnes at følgende tiltak var gjennomført: HiH studenten, inkludert interne forskrifter, ble utgitt i oppdatert versjon både på norsk og engelsk. Enkle brukerveiledninger for Fronter var tilgjengelige. Informasjon om Hvem svarer på hva v/hih var oppdatert og publisert på Fronter og HiH.no. Både fellesaktiviteter og klassevise aktiviteter av faglig og sosial karakter var timeplanfestet. Følgende studieforberedende tiltak (fellesaktiviteter) hadde egen skriftlig evaluering: kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv, kurs i studieteknikk, kurs om eksamensmestring og kurs i Informasjonskompetanse og Fronter (gjennomført klassevis). Oppstart ved seksjonene Den enkelte seksjon utarbeidet eget opplegg for oppstart som både omfattet informasjon om selve studiet og om studieadministrative rutiner, regelverk etc. Tilrettelegging for at studentene skulle bli kjent med hverandre og med ansatte ved seksjonen var også sentralt her. Oppstart ved seksjonene ble evaluert etter ulike metoder, delvis muntlig gjennom klassens time, delvis skriftlig i egen evaluering eller samtidig med evaluering av undervisning. Disse evalueringene omfattet også det totale oppstartsopplegget. Erfaringer og utvikling siste år Erfaringer med det gjennomførte opplegget oppsummeres nedenfor for hvert av instituttene og for studieforberedende tiltak: Institutt for Helse og sosialfag: Barnevern: Her investeres det mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Vi kunne ønske oss et større kurs i oppgaveskriving/akademisk skriving. Vernepleie: Kullenes tilbakemelding er i hovedsak positive. Heltidskullet sier igjen at Fadderuka tok for mye oppmerksomhet fra fag. Sykepleie: Mye rot omkring timeplaner ved studiestart, noe som til dels skyldtes innføring av nytt timeplansystem. Timeplan på Fronter (word format) og timeplanen i rombookingssystemet stemte ofte ikke over ens. Studentene var misfornøyde med hvordan fadderordningen fungerte. De ville heller vært samlet klassevis og med fadder fra egen utdanning. Kurs i bruk av Fronter kom for sent. De fikk beskjed om at informasjon lå på Fronter, men visste ikke hvordan de skulle bruke redskapet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 15 av 42

16 Del 2 Oppstartskvalitet Institutt for Økonomi og Samfunnsfag: Studentene er fornøyd med at de blir fort kjent med studenter, lærere samt får noe generell info. Studentene er godt fornøyd med det de får i forbindelse med oppstart. Det kan bli mye sosiale aktiviteter fra mange hold, noe som gjør at det er vanskelig å komme i gang med undervisningen. Studentene gir veldig gode tilbakemeldinger på oppstarten. Bli kjentmiddagen ble satt stor pris på Oppfatter servicen som god, folk er imøtekommende og vennlige Studentene var ikke fornøyd med at fotografen til studiebevisene ikke var til stede til angitte tider Kull ledelse: Mange har problemer med Arena. Selv folk som arbeider med IT til daglig beskriver systemet som tungvint og lite brukervennlig Felles informasjon om HiH, kvalitetssystemet, Studentparlamentet og SiHa (nye studentkull): Det var relativt få studenter til stede i store auditorium. Flere kull hadde timeplanfestet undervisning samtidig. Orienteringen bør flyttes nærmere studiestart, helst i løpet av første uke. Kurs i Informasjonskompetanse og Fronter (nye studentkull): For å evaluere høstens kurs i Informasjonskompetanse og Fronter ble det valgt en referansegruppe som besto av fire kull. Disse ble bedt om å fylle ut et evalueringsskjema i Fronter. Deretter inviterte de kursansvarlige tillitsvalgte studenter fra disse kullene til møte for å diskutere resultatene fra undersøkelsen. Kun 32 besvarte undersøkelsen, og bare to av fire tillitsvalgte møtte. Til tross for lite datagrunnlag er følgende erfaringer viktige å ha med seg videre: Langt færre studenter fra IØS enn fra IHS deltok på kurs. Ved IHS opplyses det at dette kurset er obligatorisk for flere av kullene. Det ble tilbudt oppsamlingskurs, men ingen studenter møtte. Vi bør vurdere flere og/eller bedre måter å kunngjøre slike kurs på i framtida. Bruk av studentepostadressen er ikke obligatorisk. Dette medfører at en del meldinger ikke når ut til de aktuelle studentene. Ordningen med IKT hjelp for studenter på datalaben er for lite kjent blant studentene. Kurs i studieteknikk Lær å lære, ved Ringom Instituttet AS (alle årskull) Kurset fikk svært positiv evaluering fra deltakende studenter (48 skriftlige svar). Kursholder anbefaler at kurset gjennomføres over to dager. Hos oss har dette vært én dag (kl ). Kurs om eksamensmestring (alle årskull): Omtrent 100 deltakere Kurset fikk svært gode evalueringer. Anbefales av samtlige. Ingen annen undervisning pågikk mens kurset ble avviklet. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 16 av 42

17 Del 2 Oppstartskvalitet Kurs for tillitsvalgte og studenter i andre verv (alle årskull): Kurset ble gjennomført litt for tidlig på høsten (nesten én måned etter studiestart). Ikke alle kull hadde fått valgt tillitsvalgt ennå. Enkelte kull hadde undervisning samtidig mens kurset pågikk. Gjennomførte tiltak Oppstart høsten 2008 ble planlagt omtrent på samme måte som i Erfaringer fra 2007 har imidlertid medført at følgende forbedringstiltak ble gjennomført høsten 2008: Oppstartsdagen er endret ved at alle studenter møter kullvis fra start. Både registrering og fadderrunde foregår kullvis. Fellesinformasjon til alle nye studenter gis i løpet av første studieuke. Fadderuken arrangeres igjen samlet i løpet av første studieuke. Kurs i informasjonskompetanse og e læring er fra høsten 2008 døpt om og heter Digitale verktøy. Innhold i kurset er: Arena Live, IKT og Fronter. Varighet: 3 timer. Kurs for tillitsvalgte studenter er flyttet til senere på høsten. Kurs i studieteknikk og eksamensmestring er nå et tilbud spesielt for 1. års studenter. Øvrige kull har vanlig undervisning mens dette pågår. Utvidet kunngjøring av ulike fellestilbud Vurdering av måloppnåelse Koordineringen mellom ulike fellesaktiviteter, seksjonsstyrte aktiviteter og fadderaktiviteter var denne gang planlagt og formidlet til instituttene i god tid i forhold til timeplanlegging. Likevel oppstod det også denne høsten noen situasjoner der det foregikk viktig undervisning samtidig med andre nyttige tilbud for studentene, for eksempel kurs for tillitsvalgte. Vi erkjenner også at selv om tilbudene forelå, var det for få studenter som benyttet seg av disse. Resultat ble derfor svært liten aktivitet på Høgskolen under Fadder og oppstartsuke, Del 2. Den lave aktiviteten på dagtid medførte også mindre deltakelse i fadderaktiviteter på fritiden. Noen studenter opplevde tilbudet i fadderuka som svekket høsten 2007 sammenlignet med tidligere år. De faste arrangementene i Studentkroa denne uka ble etterlyst. Det skriftlige informasjonsmateriellet i form av blant annet HiH studenten, dokumentoversikten på Web, Fronter og elektroniske bibliotekressurser benyttes aktivt som oppslagsverk både av ansatte og studenter. Kursaktiviteten knyttet til bruk av informasjonssystemer har gitt en brukerkompetanse som plasserer HiH langt framme nasjonalt på dette området. Oppstartstilbudet denne høsten var koordinert og formidlet i god tid, og med et mer variert innhold, enn tidligere år. Programmet var ment å utgjøre en balanse mellom studieforberedende tilbud og sosiale tilbud. Ut fra dette kan vi konkludere med at målene om tilrettelegging i stor grad er oppfylt. Oppsummert ser vi likevel at for få studenter deltok i de planlagte aktivitetene. Tilretteleggingen hadde derfor ikke den ønskede effekt. Hvorvidt dette skyldes tilbudets innhold og form, manglende kunngjøring eller andre forhold er imidlertid vanskelig å avgjøre. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 17 av 42

18 Del 2 Oppstartskvalitet Utfordringer Oppnå ønsket oppslutning om de planlagte oppstartsaktiviteter. Nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter til riktig tid. Avklare og eventuelt korrigere studentenes forventninger til studiet på et tidlig tidspunkt. Planlagte tiltak kommende år Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. Erfaringer fra oppstart høsten 2008 vil danne grunnlag for vurderinger av behov for nye endringer. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 18 av 42

19 Del 2 Program og studiekvalitet Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner og gjennomførte aktiviteter En rekke rutinebeskrivelser i kvalitetssystemet danner grunnlaget for de aktiviteter som utføres for å sikre tilfredsstillende program og studiekvalitet. Dette omfatter blant annet utviklingsevalueringer i det enkelte kull, studieprogramevalueringer, studenttilfredshetsundersøkelser, godkjenning av praksisplasser, eksamensavvikling, rapport fra ekstern sensor og individuelle studentsamtaler. I tillegg er rutiner for godkjenning og endring av fag og studieplaner sentralt for å sikre tilfredsstillende program og studiekvalitet. Utviklingsevaluering i det enkelte kull Evaluering av undervisning og læring skal gi nyttig og relevant informasjon om hvordan undervisningen kan videreutvikles for å fremme effektiv læring hos studentene. Evalueringene skal utgjøre et godt utgangspunkt for refleksjon over egen utførelse og innsats for både lærer og student. Utviklingsorientert evaluering av undervisning og læring hos den enkelte lærer / lærergruppe skal gjennomføres og framstå som en integrert dimensjon ved undervisningen. Hver seksjon velger selv egnede metoder for å legge til rette for systematiske tilbakemeldinger og respons fra studentene i det enkelte emne eller kull. Både muntlige og skriftlige evalueringsmetoder bør benyttes. De valgte metodene må inkludere gode møteplasser for kontinuerlig dialog og et forpliktende samarbeid mellom studenter og lærere om å forbedre undervisningen. Studenttillitsvalgte skal involveres ved analyse og oppfølging av de innspill som framkommer. Studentene skal orienteres om hvilke endringer og forbedringstiltak studentevalueringen fører til. Studieprogramevaluering Studieprogramevaluering er et virkemiddel som skal bidra til å sikre at studieprogrammene holder en høy faglig og pedagogisk standard. Rutinebeskrivelsen sier: Bachelor studiene skal evalueres minst en gang hvert 6. år. Instituttleder avgjør når øvrige studieprogram skal evalueres. Etablering av arbeidsgruppe med operativt ansvar for en gjennomgripende evaluering av studieprogrammet. Arbeidsgruppen skal bestå av både fagpersonell, studenter og eksterne representanter fra fagmiljøet. Arbeidsgruppen kan innhente den informasjon som gruppen finner relevant for evalueringen. På bakgrunn analyse av tilgjengelig informasjon utarbeides et forslag til tiltaksplan. Endringer i fag og studieplaner kan inngå som aktuelle tiltak. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 19 av 42

20 Del 2 Program og studiekvalitet Studieprogramevalueringer må være avsluttet innen 1. mars dersom endring av fag og studieplaner skal iverksettes kommende høst. Det er ikke gjennomført studieprogramevalueringer ved IØS studieåret 2007/08. Videreutdanning i ledelse har i forbindelse med utarbeidelse av studieplan for master i ledelse gjennomgått en evaluering med bl.a. eksterne deltakere. For sykepleierutdanningen har man i vårsemesteret utarbeidet ny fagplan i tråd med ny rammeplan. I fagplanrevisjonen er det tatt hensyn til tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte knyttet til bl.a. undervisning, praksis og eksamensformer. Disse kommer delvis fram som forbedringstiltak gjennomført siste studieår og delvis som nye tiltak innarbeidet i ny studieplan. Studenttilfredshetsundersøkelse Studenttilfredshetsundersøkelsen har som mål å kartlegge studentenes opplevelse av tilfredshet med høgskolens sosiale, faglige, administrative og fysiske miljø, med tanke på iverksetting av forbedringstiltak. Årets studenttilfredshetsundersøkelse ble utført av Studentbarometer AS i april Rapport forelå i juni. Godkjenning av praksisplasser / Oppfølging og evaluering av praksis Det er et mål å gi studentene gode og relevante praksisplasser som samsvarer med målsettingen for praksisperioden, og som bidrar til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Det er en god og åpen kommunikasjon mellom høgskolen og praksisfeltet. Alle praksisopphold evalueres, muntlig eller skriftlig. Oppfølging og evaluering av praksis ved Institutt for Helse og sosialfag Inngå avtaler med offentlige og private virksomheter om et fast antall praksisplasser hvert år. Gjennomføring av praksisseminar / møter for veiledere i forkant av hver praksisperiode. Muntlig og skriftlig evaluering fra studentene etter endt praksisperiode. God og åpen kommunikasjon med praksisfeltet oppnås ved å sørge for gjensidig informasjons og erfaringsutveksling mellom Høgskolen, studenter og praksisfelt. Dette blir ivaretatt gjennom følgende aktiviteter: Informasjon med opplysning om student, kontaktlærer, og målsetting for praksis sendes praksissted/veileder i forkant av hver praksisperiode. Et praksisråd sammensatt av representanter fra den enkelte kommune, foretak, studenter, seksjonsledere og praksiskonsulent møtes to ganger hvert semester. Praksisrådets representanter innhenter opplysninger/evalueringer på sitt felt og bringer det inn i praksisrådet for nærmere diskusjon og evt. oppfølging. Referat fra møter i praksisrådet gjøres tilgjengelig for studenter og praksissteder. Utenlandspraksis følges opp i nært samarbeid med partnerinstitusjon eller gjennom direkte kontakt mellom praksissted og høgskolens veiledere. Praksis ved organisasjoner og institusjoner i Norge som ikke er representert i praksisrådet følges opp gjennom direkte kontakt mellom praksissted og høgskolens veiledere. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 20 av 42

21 Del 2 Program og studiekvalitet Oppfølging og evaluering av praksis ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag Praksis er ikke en obligatorisk del av studiene ved Institutt for Økonomi og samfunnsfag. Per dags dato tilbys studenter i tredje studieår ved handel, service og logistikk, bedriftsøkonomiske fag og reiseliv og turisme en praksisperiode som en del av studiet. Studenten skal i tillegg til praksis i bedriften skrive en fagoppgave med en problemstilling som er relevant for bedriften og studiet. Dette er et alternativ til den tradisjonelle bacheloroppgaven. Følgende aktiviteter gjennomføres som del av kvalitetssikring av praksisoppholdet: Praksisplass tildeles etter søknad til kullkoordinator. Praksiskoordinator i samarbeid med kullkoordinator og student finner egnede bedrifter og tegner en samarbeidsavtale mellom bedrift, HiH og student som definerer mål og forventninger til partene. Praksisoppholdet følges opp av praksiskoordinator og av kullkoordinator eller faglig veileder. Dersom det er praktisk mulig arrangeres det et møte mellom bedrift, HiH og student i god tid før praksisstart hvor mål og forventninger avklares. Et lignende møte arrangeres noen uker etter praksisstart for å avklare om alt går som partene forventer. Bedriften sammen med HiH godkjenner praksisoppholdet. Muntlig evaluering fra bedrift og student etter endt praksisperiode gjennomføres. Eksamensavvikling Alle eksamensavviklinger ved Høgskolen i Harstad skal gjennomføres i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer slik at kandidatenes kunnskaper og læring i et emne kan måles på en objektiv og rettferdig måte. Publisere eksamensplan for semesteret ved semesterstart. Gi eksamensoppgaver som er forankret i pensum og undervisningsnivå. Påse at kandidatene har tilgang til tilstrekkelige hjelpemidler for å løse oppgavene gitt i eksamen. Sørge for særskilt tilrettelegging for studenter med spesielle behov som kompensasjon for funksjonshemming eller spesiell midlertidig situasjon uten at det samtidig gis bedre eksamensvilkår enn øvrige studenter. Følge opp at sensurering av besvarelser er i samsvar med godkjente vurderingsordninger og gjeldende fag /studieplan og at sensur gis innen lovpålagt frist. Utstede dokumentasjon i form av vitnemål eller karakterutskrift på den enkeltes eksamensresultater. Tilbakemeldinger fra ekstern sensor skal bidra til sikring av at vurderingsordninger, faglig nivå og vurderingskriterier er i tråd med mål for emnet/deleksamenen. Individuelle studentsamtaler Individuelle studentsamtaler skal tilbys i oppfølging av den enkelte students ansvar for, og måloppnåelse i forhold til, egen utdanningsplan. Alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal få tilbud om individuelle samtaler. Tilbud om den første samtalen skal gis i løpet av 1. semester for å sikre tidlig forståelse, godkjenning og oppfølging av egen utdanningsplan. Kullkoordinator skal sørge for at tilbud blir gitt og at samtalene gjennomføres. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 21 av 42

22 Del 2 Program og studiekvalitet Det skal føres oversikt over hvor mange studenter som har fått tilbud om individuell samtale, og hvor mange av disse som har gjennomført samtalen i det enkelte kull. Godkjenning og endring av fag /studieplaner Ansvarsfordeling ved godkjenning/revisjon av fag /studieplaner er definert slik: Seksjonsleder Instituttleder X X Instituttstyret Studiesjef Studieutvalget Første behandling Sak til instituttstyret Sak til X studieutvalget/høgskolestyret Vedtak om endringer X 1) X Godkjenning nye planer X 1) X 1) Når myndighet delegert fra Høgskolestyret eller Studieutvalget Høgskolestyret Nærmere rutinebeskrivelse finnes i kvalitetshåndboken. Erfaringer og utvikling siste år Utviklingsevaluering i det enkelte kull Rutiner for gjennomføring av studentevalueringer og aggregering av informasjon fra slike evalueringer var ett av temaene ved NOKUTs evaluering av HiHs kvalitetssystem våren NOKUT uttalte også i sin evalueringsrapport av , s. 18: Det er imidlertid ikke tydelig for komiteen hvordan informasjon som samles inn fra så ulike kilder sammenfattes før den går videre til henholdsvis seksjons og instituttrapporter. Hvordan og i hvilken form overleveres evalueringsresultatene fra kullkoordinatorene? NOKUT anbefalte i sin konklusjon at høgskolen i større grad standardiserer metodene for evaluering av undervisning og læring. Denne anbefalingen har vært fulgt opp med diskusjoner og vurderinger vinteren En arbeidsgruppe har på oppdrag fra ledelsen utarbeidet forslag til felles metodikk for evaluering av undervisning og læring ved HiH. Gruppa leverte sine forslag Etter diskusjoner ble det imidlertid besluttet å videreføre dagens desentraliserte modell. Gjeldende rutinebeskrivelse ble i stedet noe mer spesifisert. Spesifiseringene inkluderte nye rutiner for dokumentasjon og rapportering fra evalueringene. Det ble besluttet at alle kullkoordinatorer skal dokumentere evalueringene i en egen Kullkoordinatorrapport for hvert semester. Egen mal for dette er utarbeidet. Beslutningene ble iversatt slik at rapportering for våren 08 ble omfattet av nye rutiner. Kullkoordinatorrapportene inngår som grunnlag for vedlagt kvalitetsrapport fra det enkelte institutt. Se vedlegg 1 og 2. Instituttene har oppsummert tilbakemeldingene gjennom evalueringer siste studieår slik: Institutt for økonomi og samfunnsfag: Evalueringene viser at studentene jevnt over er fornøyde med kontakten med forelesere og lærere, også eksterne forelesere. Fortsatt framheves ekskursjoner og bedriftsbesøk som positive erfaringer, f. eks på reiseliv. Tilbakemeldingene når det gjelder arbeidskrav er positive. Det blir også vurdert som positivt at forelesningene brytes opp med diskusjon og studentdeltakelse. Informasjon via Fronter er godt innarbeidet, og forelesninger som blir gjort tilgjengelig her, kommenteres positivt. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 22 av 42

23 Del 2 Program og studiekvalitet Studentene er mindre fornøyd med at forelesningene kan bli for lange. Egenstudier skårer også lågt, trolig fordi de er misfornøyd med egen innsats? Utfordringa er å motivere studentene til større egenaktivitet i studiet. Muligens er det også et signal om at studentene er fornøyd med at fagstoff blir formidlet av faglærere. For mange arbeidskrav på samme tid er ikke populært, utfordringa er å samordne disse slik at de blir spredt gjennom semesteret. En gjennomgang av tilbakemeldinger fra klassekontaktene gir ingen indikasjoner på at studentene uttrykker direkte misnøye med noen av studietilbudene ved instituttet. Snarere er det gjennomgående positive tilbakemeldinger både når det gjelder studietilbudene. Erfaringene med kurset i klassekultur er så gode at dette også ble gjennomført høsten 2008 ved oppstart i 1. klasse reiseliv. Institutt for helse og sosialfag: Vernepleierutdanningen: Studentene både på heltid og deltid ønsker fulle timeplanuker. Spesielt gjelder dette heltidskullet 1.studieår som opplever ulik mengde organisert undervisning på semesteret Studentene bruker Fronter til kommunikasjon om endringer av timeplaner og lignende, bruk av SMS tjenesten for å formidle endringer av forelesninger trekkes fram som noe positivt Studentene ønsker at faglærerne legger ut fagstoffet i større grad på Fronter Studentene ønsker mer gruppearbeid/basisgruppearbeid lagt til teorisamlingene Ett DEVUkull (vernepleie) ønsker en organisering som tilsier studiestart seint på mandager og avslutning til lunsj fredag i hjemreiseuka. Barnevernspedagogutdannigen: Studentene er gjennomgående fornøyd med studieprogram, med unntak av følgende forhold: Veiledning utføres for forskjellig alt etter hvilken veileder de får. Variasjonen gjelder både form og innhold. Basisgruppeveiledning utføres for forskjellig veilederne praktiserer ulikt. Misnøye med enkelte forelesninger/foreleser Sykepleierutdanningen: For sykepleierutdanningen har man i vårsemesteret utarbeidet ny studieplan i tråd med ny rammeplan. I studieplanrevisjonen er det også tatt hensyn til tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte knyttet til bl.a. undervisning, praksis og eksamensformer. Disse kommer delvis fram som forbedringstiltak gjennomført siste studieår og delvis som nye tiltak innarbeidet i ny studieplan. Studieprogramevaluering Se Instituttenes årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø, vedlegg 1 og 2. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 23 av 42

24 Del 2 Program og studiekvalitet Erfaringsmeldinger / forbedringsforslag HiH mottok i studieåret 2007/2008 totalt 34 erfaringsmeldinger gjennom Sett fra mitt ståsted. Se Oversikt over erfaringsmeldinger/forbedringsforslag 2007/2008, Vedlegg 8. De fleste av meldingene omhandlet fysiske eller studieadministrative forhold. Av direkte relevans for program og studiekvalitet kan det nevnes meldinger som omhandlet: timeplansystemet ved IHS, informasjon ved eksamensinnleveringer, arbeidskrav, ønske om tilgang til tidligere studentoppgaver, utsending av eksamensutskrifter og lang saksbehandlingstid ved klage på formell feil ved eksamen. Meldingene har blitt saksbehandlet på lavest mulige nivå, men presentert i kvalitetsutvalget. På denne måten har vi ønsket å legge til rette for erfaringsutveksling og mulighet for forbedringer på tvers i organisasjonen. Studenttilfredshetsundersøkelse Hensikten med undersøkelsen har vært både å måle egen utvikling over tid, men også å sammenligne våre studenters tilfredshet med resultatet hos andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Det viser seg imidlertid at det i 2008 kun var HiH som deltok i denne undersøkelsen. Dermed er vi de eneste som har bidratt med nye data i databasen det sammenlignes med. Deltakelsen fra andre utdanningsinstitusjoner gått gradvis ned de siste årene. Gjennomsnittet vi sammenlignes med er snittet for aggregerte data i databasen. En viktig målsetting dette året var å øke svarandelen til det dobbelte sammenlignet med 2007, hvor antall svar var betydelig lavere enn tidligere. Dette klarte vi imidlertid ikke å oppnå. Årets undersøkelse ble besvart av 207 studenter totalt, en økning på 28 % fra Samlet sett gir likevel undersøkelsen interessante funn. Undersøkelsen har en teoretisk optimal tilfredshetsscore på 100. HiHs score ble denne gang 63, en framgang på 3 poeng fra 2007, og 4 poeng over gjennomsnittet for data som inngår i databasen. Dette utgjør en signifikant oppgang i tilfredshet (+3 poeng) sammenlignet med resultatet i I alle hovedområder, og stort sett alle delområder og enkeltspørsmål oppnår HiH oppgang i tilfredshet sammenlignet med I følge undersøkelsens resultater er spørsmålene som representerer HiH sine største fortrinn (høyest poengsum over gjennomsnittet): at lokaler, bygninger, utearealer og nærmiljø gir gode rammer for studiet (lesesaler, gruppe og undervisningsrom, ekskursjonssteder etc.) (+10 poeng) at høgskolens lærere er dyktige formidlere og i stadig pedagogisk utvikling (+9 poeng) at høgskolen er på høyden med og tilpasser seg de faglige behov i arbeidslivet (+9 poeng) at høgskolen har informert om og motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg (+7 poeng) at fagpersonalet har de faglige og pedagogiske hjelpemidler som er nødvendige (teknisk utstyr til øvinger, formidling etc.) (+7 poeng) at høgskolens lærere er faglig dyktige og oppdatert (+7 poeng) at evaluerings og eksamensformene får fram forståelse og kunnskap på en god måte (+7 poeng) Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 24 av 42

25 Del 2 Program og studiekvalitet Følgende delområder viser tilbakegang sammenlignet med 2007: Sosiale forhold Studentaktiviteter, kultur og stedlige forhold. Dette omtales nærmere under kvalitetsområdet Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Reakkreditering av sykepleierutdanningen Høgskolen har aktivt fulgt opp tilbakemeldingene fra NOKUT i forbindelse med reakkreditering av sykepleierutdanningen i Vi hadde frist til med å sende inn dokumentasjon på at sykepleierutdanningen tilfredsstiller kravene til fagmiljø tilknyttet studiet. Slik dokumentasjon ble sendt til NOKUT Det framkom her at utdanningen på dette tidspunkt hadde 4,2 årsverk førstekompetanse. Dette utgjorde 22,1 % av totalt 19 årsverk mottok vi sakkyndig rapport som konkluderte med at Bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Harstad tilfredsstiller kravene til fortsatt akkreditering. Endelig vedtak hos NOKUT ble foretatt Gjennomførte tiltak Med bakgrunn i nøkkeltall og resultater fra aktivitetene som er nevnt ovenfor er en rekke tiltak gjennomført i løpet av studieåret. De fleste av disse gjelder en enkelt utdanning eller institutt. Det henvises derfor til instituttenes kvalitetsrapport, se vedlegg 1 og 2, for nærmere informasjon om disse. Her nevnes kun enkelte tiltak. Felles: HiHs første mastergradsstudium er godkjent av NOKUT Logistics and Cross Cultural Business (90 studiepoeng). Oppgavetekniske krav til skriftlige studentarbeider er ferdigstilt og implementert. Sammensetningen av medlemmer i Studieutvalget og Kvalitetsutvalget er endret for å få inn flere fagansatte med studentnære arbeidsoppgaver. Kvalitetshåndbokens kvalitetsområder er noe endret og utvidet fra fire til fem områder. Endringene ble iverksatt fra oppstart høsten Plan for gjennomføring av studieprogramevalueringer minimum hvert sjette år er utarbeidet. Sensorrapporter er implementert ved alle studier fra høsten Rutiner for gjennomføring og rapportering av utviklingsevalueringer i det enkelte kull er revidert og gjort mer konkret. Mal for kullkoordinatorrapport er implementert. Full gjennomgang av fysisk samling i Biblioteket. Gjeninnført tilbud om å ta Datakortet, samt tilbud om å kjøpe lisens på DatapowerLearning som gir en grunnleggende innføring i bruk av IKT. Et eget forskningsprosjekt for å kartlegge hvorfor studenter velger å avbryte sitt studium er igangsatt, Hvorfor slutter studenter ved HiH?. Så langt er det gjennomført to spørreundersøkelsesrunder for å kartlegge oppstartsmotivasjon og eventuell motivasjonsendringer hos studentene midtveis i 1. semester høsten Den siste undersøkelsen hadde en svarprosent på ca 95 %. Videre skal utvalgte studenter innkalles til dybdeintervju like over nyåret. Også studenter som allerede har sluttet underveis i 1. semester vil bli intervjuet. Når denne informasjonen er kommet inn kan vi si mer konkret om hva dette studentkullet på de ulike studiene tenker om deres egen studentsituasjon i forhold til frafallsproblematikken. Vi regner også med å få et bilde av hvorfor noen studenter faktisk har falt i fra. Ut fra resultater i prosjektet håper vi å kunne iverksette mer spesifikke tiltak etter behov ved de enkelte studiene. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 25 av 42

26 Del 2 Program og studiekvalitet Institutt for helse og sosialfag: Tydeliggjøring av hva som er obligatorisk i fagplanen, og hvor stort fravær som kan godkjennes. Diskusjon på fagråd, og bevisstgjøring av lærerne. Redusere omfanget, og ta hensyn til tidligere evalueringer ved innleie av timelærere. For første året sykepleie er det innført en ny praksisperiode på fire uker i høstsemesteret. Dette er delvis for å imøtekomme og motivere studentene, og delvis på grunn av endringer i ny rammeplan som er gjeldende fra høst 08. Anatomi og sykdomslære blir skilt ut som egne skoleeksamener. Eksamen i tredje året sykepleie endres til hjemmeeksamen med selvvalgt tema og veiledning. Det betyr at vi går tilbake til tidligere eksamensform, men retningslinjene er strammet opp og mer rettet inn mot studieårets innhold. Timeplansystemet ble grepet fatt i og problemene ble ordnet i. All informasjon, også den muntlige blir lagt ut på Fronter Jevnere fordeling av forelesninger i løpet av semesteret Ukentlige planleggingsmøter på barnevern hvor timeplanfestet aktivitet for alle kull samt arbeidsoppgaver for lærerkollegiet kommende uke gjennomgås. Utarbeidelse av rutinehåndbok for lærerkollegiet barnevern, med retningslinjer for gjennomføring av alle pedagogiske oppgaver, herunder rutiner for oppgaveveiledning og gruppeveiledning. Denne prøves ut studieåret 2008/2009. Institutt for økonomi og samfunnsfag: Større bruk av Fronter i øk/adm fagene. På Lederutviklingsprogrammet Hermes er justert opplegg satt i verk. På ledelse er det gitt mer utviklingsorienterte tilbakemeldinger på eksamensbesvarelsene. På ledelse er det utarbeidet forelesningsplaner i alle kurs. Bedre koordinering av arbeidskrav 2. året ledelse ved hjelp av en felles tidsplan Oppdatering læremateriell og mer bruk av nyere audio visuelle hjelpemidler ledelse Forelesningene i ledelse, første studieår om coaching, ble fjernet fra høsten 2007 og erstattet av et opplegg om konstruktive samtaleteknikker. Korte ekskursjoner og bedriftsbesøk gjennomført på 2.året reiseliv. Mer individuell veiledning til 3.års studenter reiseliv ved oppgaveskriving. Årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø 2007/2008 Side 26 av 42