ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1

2 Rapporten ble behandlet og godkjent av høgskolestyret i møte den Forsidebilde: Barnevernsstudent Hege Skreivang, opprinnelig fra Kolbotn, har meldt seg som fadder for nye studenter ved studiestart (Foto: Kjetil Nilsen, HiH). 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program og studiekvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Resultat og relevanskvalitet Grunnlag Tiltaksoversikt Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Denne rapporten er en intern årsrapport som skal sikre at informasjonstilfanget fra gjennomføring av rutinene i kvalitetssystemet analyseres, og gir medarbeidere og ledere ved høgskolen nødvendig kunnskap for å iverksette kvalitetsfremmende tiltak. I årsrapporten beskrives hvert av HiHs kvalitetsområder: Rekruttering og inntak Oppstart Program og studiekvalitet Fysisk og psykososialt læringsmiljø Resultat og relevans Årlig rapport om studiekvalitet og læringsmiljø skal gi Høgskolestyret en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad. 3

4 1 Sammendrag De største utfordringene for Høgskolen i Harstad; Rekruttere tilstrekkelig mange studenter til begge instituttene, spesielt til IØS. For stort avvik mellom førstevalgssøkere og antall som aksepterer tilbud om studieplass. Utilfredsstillende gjennomstrømming og studiepoengproduksjon. Overordnede prioriteringer; Høgskolen i Harstad vil møte disse utfordringene aktivt gjennom; Tilrettelegging av pedagogiske metoder Evaluere markedsføringsinnsatsen operativt og strategisk for økt rekruttering. Gjennomføre kandidatundersøkelse for uteksaminerte studenter. Videreføre det påbegynte arbeidet med fleksibilisering av studieprogrammene. Rekruttere riktig kompetanse på riktig nivå ved utlysning av faste stillinger. Ta videre arbeidet med å utvikle og implementere et mer ensartet system for evalueringer. Følge opp anbefalinger gitt i NOKUTs evaluering om forankring av kvalitetssystemet i organisasjonen. Opplæring av studentrepresentanter/tillitsvalgte studenter. Se for øvrig tiltaksplan til slutt i dokumentet. 4

5 Måloppnåelse for de enkelte kvalitetsområdene 1. Rekruttering og inntakskvalitet Høgskolen rekrutterte 17 færre studenter i 2013 (538), mot en positiv trend siste tre år. En stor andel sent opptak viser at restetorget og suppleringsopptak som tidligere er viktige for HiH. Begge instituttene, studieseksjonen og stab påpeker et ønske om analyse og styrking av HiHs markedsføring. Vi har fått inn flere førstevalgssøkere, men mange faller fra frem mot endelig valg. Det er påpekt at vi både må øke antall og forsøke å sikre at vi beholder søkerne fra søknad via tilbud om studieplass, til aksept og oppmøte. 2. Oppstartskvalitet Oppstartstilbudet høsten 2013 omfattet en rekke studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Servicetorget bemannes med ekstra personale ved studiestart for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. Erfaringen fra 2013 er at oppstarten gikk bra, og at studentene hadde fått god informasjon på forhånd, og en god introduksjon gjennom de tiltakene som gjøres. Det jobbes med forbedringer i samarbeid med SIHA og studentparlamentet. 3. Program og studiekvalitet Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene, som oppgir læringsutbytte av et bredt spekter aktiviteter spesielt praksis. Studiebarometeret fra NOKUT ser ut til å gi mye god informasjon, som kan supplere vår egen evalueringsaktivitet fra år til år. Det blir viktig å sikre at fagmiljøene har gode forutsetninger og kapasitet til å tilby studier av høy faglig kvalitet, med tilstrekkelig tid til veiledning og tilbakemelding til hver enkelt student og grupper. 4. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Det fysiske og psykososiale læringsmiljøet vurderes å være jevnt over bra på begge instituttene. Dette bekreftes av studentene i hverdagen og i ulike undersøkelser. Det arbeides systematisk og målrettet på begge instituttene med å skape positive klassemiljø, og spesielt med oppfølging av studentene individuelt og i gruppe. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Ut ifra den samlede informasjonen om læringsmiljøet mener vi å oppfylle det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Området som helhet krever løpende fokus. 5. Resultat og relevanskvalitet HiH har en markant økning i studiepoeng per heltidsekvivalent, og en relativt stor økning i antall uteksaminerte kandidater. Disse styringsparameterne er viktige, og en positiv utvikling her er bra. Tross en økning i studiepoengproduksjonen i 2013, så viser tallene at det er for stor variasjon mellom de ulike studieprogrammene. Dette må gjennomgås nærmere. 5

6 *Nøkkeltall for studiekvalitet og læringsmiljø Søknadstall IHS IØS SUM Det totale søknadstallet økte med 5,65 %. Økningen var relativt sett størst på IØS, som økte med 8,67 % siste år. I 3 årsperioden har IHS økt med 10 % og IØS har økt med 14,3 %. 2. Studieplasser IHS IØS SUM I hovedopptaket 2013 ble det utlyst 452 studieplasser, en økning med 109 studieplasser (30 %) sammenlignet med Økningen ligger blant annet i 50 studieplasser til deltidsstudiet i Bachelor i barnevernspedagog i Tromsø og 30 studieplasser på deltidstudiet i Praktisk prosjektledelse. 3. Antall førstevalgssøkere per studieplass IHS IØS SUM Antall søkere med HiH som førstevalg har økt i 2013 til 622 fra 418 i Dette tilsvarer 1,41 førstevalgsøkere per plass, mot 1,20 og 1,08 to foregående år. Av årets førstevalgssøkere hadde 436 søkt på en utdanning innen helse og sosialfag og 174 på økonomi og samfunnsfag. 4. Antall søkere som har fått bekreftet opptak IHS IØS SUM Totalt for 2013 har 538 personer søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Dette er en liten reduksjon fra 2012 ( 17). Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved IHS viser en nedgang på 40 studenter. Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram IØS i 2013 viser en økning på 23 studenter til 242 siste år, og ca 25 % i perioden. 5. Registrerte studenter IHS IØS SUM Antall registrerte studenter er totalt sett noenlunde stabilt, med et snitt på ca de tre siste årene. Over denne perioden har IØS hatt en årlig vekst på 6 7 % og 13,5 % totalt. I samme periode har IHS hatt en nedgang på 5,8 %. Trenden er lik den vi ser for antall søkere som har fått bekreftet opptak. 6. Registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter IHS IØS SUM Trenden er økende totalt, til tross for noe nedgang i Nedgangen kom da på helsefag med 17 enheter. Noe etterrapportering for 2012 ga høyere tall på begge instituttene. Tabellen er justert for dette i Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert. 6

7 7. Antall studenter per faglig tilsatt IHS 14,8 14,8 13,2 IØS 17,8 18,3 18,2 SUM 15,7 15,9 14,7 Antall studenter per faglig tilsatt er i 2013 på 14,7 % mot 15,9 % i 2012 ( 1,2 %). Helse og sosialfag har 14,8 ( 1,6) og økonomi og samfunnsfag har 18,2 ( 0,1). Statlige høgskoler har et snitt på 17,8 studenter (+0,4) per faglig tilsatt. Faglige tilsatte er alle i undervisnings, forsknings og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). 8. Andel 1. stillinger i forhold til antall faglige tilsatte IHS 41 % 36 % 30,6 % IØS 66 % 68 % 68,1 % SUM 48 % 44,3 % 40,7 % Andelen 1. stillinger i forhold til antall faglige går ned til 40,7 % i 2013 ( 3 %). Andelen ved helse og sosialfag er 30,6 prosent ( 5,4 %), mens andelen ved økonomi og samfunnsfag er 68,1 prosent (+0,1 %). Førstestillinger (professor, professor II, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor) av totalt antall faglige tilsatte i undervisnings, forsknings og formidlingsstillinger. Eksklusiv instituttleder og personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.), samt personer som er i permisjon uten lønn. 9. Studiepoeng per heltidsekvivalent IHS 55,7 55,6 63,5 IØS 47,7 50,7 51,9 SUM 53,1 53,9 59,5 Studiepoeng per heltidsekvivalent ved helse og sosialfag siste år er 63,5 poeng ( 0,1). Økonomi og samfunnsfag har 51,9 studiepoeng per heltidsekvivalent (+1,2), og en svakt stigende trend siste tre år. Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. 10. Studiepoengproduksjon (aktiv eksamenstidspunkt) IHS 613,3 609,6 683,8 IØS , SUM 859,3 872,8 957,1 Studiepoengproduksjonen fra studenter som var registrert hos oss som aktive på eksamenstidspunktet økte totalt med 9,7 %. For perioden er økningen 11,3 % (97,8 enheter). Begge instituttene har en netto økning. Det er viktig med en gjennomgang av tallene for å kunne målrette tiltak der vi ser tilbakegang, og for å lære av de som viser stor fremgang. 11. Antall inn og utreisende studenter IHS IØS SUM Studentmobiliteten øker fra 47 til 62 inn og utreisende studenter siste periode. Det er primært studenter fra vernepleie og barnevern som reiser ut, men seksjon for sykepleie har i 2013 iverksatt gode grep for å øke studentmobiliteten innenfor Norden og USA, men også mot prosjekt i Etiopia. IØS mottar innreisende studenter til Advanced Marketing og Travel and Tourism. 7

8 12. Antall uteksaminerte IHS IØS SUM Antall uteksaminerte har en tydelig økning i 2013 til 302 (+93). Helse og sosialfag øker til 205 (+58) ferdige kandidater. Økonomiog samfunnsfag har 97 (+35) ferdige kandidater. Antall personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet. 13. Strykprosent IHS 11,4 10,3 9,9 IØS 8,5 7,3 9,3 SUM 10,5 9,3 9,7 Strykprosenten er totalt sett gått ned med 0,4 % siden i fjor. For IHS er utviklingen en fortsatt bedring i tre siste år, mens IØS fikk 2,1 % økning i stryk siste år. 14. Sensur innenfor sensurfrist Klager Innen frist 80 % 85 % 84 % Sensur innenfor sensurfrist er forholdsvis stabilt siste år, og ligger på 84 % ( 1 %) sensur innenfor den lovpålagte fristen på tre uker. Antall klager på eksamen er redusert fra 157 i 2011 til 82 i Prosentandel av eksamensavviklinger der sensur foreligger innen lovpålagt sensurfrist på 3 uker. *Merk: Enkelte tall kan være justert siden sist rapportering og endre tall fra tidligere. 8

9 2 Rekruttering og inntak Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Rekruttering Markedsplan for studentrekruttering Inntak Rekruttering blir gjennomført iht. markedsplan for studentrekruttering. Hovedstrategien for markedsføringen for 2013 er basert på digitale medier og inngående søk med Googles annonse og analyseverktøy. I tillegg er dominerende regionale nettaviser, sosiale medier, egne nettsider og landingssider valgt som hovedverktøy sammen med høy frekvens av nyhetssaker til egen web, sosiale medier og eksterne nyhetskanaler med relevant innhold. I tillegg kommer annen aktivitet som bl.a; åpen dag, skolepresentasjoner og messedeltakelse. Det kan se ut til at HiH rekrutterer noe mer fra de yngre årskullene enn tidligere (figur under). Ut over det er det ingen grundige demografiske analyser som sier noe om hvem vi rekrutterer. Aldersfordeling studenter ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % >55 Figuren viser aldersfordelingen for studentgruppen. Rød linje: IHS. Grønn linje: IØS. Alle oppdatert trender og analyser av medievaner støtter et sterkt fokus på digitale og interaktive kommunikasjonsflater, og innkommende markedsføring. Dette er gjort rede for i høgskolestyret og 9

10 ledergruppen ved flere anledninger. Det har vært påpekt at målbarheten er sentral for å kunne spisse kommunikasjonen ytterligere. Det er også understreket at fokus på omdømmebygging er en grunnleggende forutsetning for å styrke og øke rekrutteringsgrunnlaget gitt konkurransesituasjonen, kompleksiteten i beslutningsprosessen og endringer i sektoren, samt også å få mest mulig tilbake for hver anvendte krone fra markedsbudsjettet. Opptak I hovedopptaket 2013 ble det utlyst 452 studieplasser, en økning med 109 studieplasser sammenlignet med Økningen forklares med at det ble utlyst 50 studieplasser på deltidsstudiet i Bachelor i barnevernspedagog i Tromsø og 30 studieplasser på deltidstudiet i Praktisk prosjektledelse. I tillegg til små økninger på sykepleier og vernepleierutdanningene. Til sammen for hele HiH fikk 407 førstevalgsøkere tilbud om studieplass. 281 førstevalgsøkere er registrert som møtt ved studiestart (0,62 pr plass, altså en liten økning fra 2012 med 0,52 pr. plass). Antall søkere som hadde en utdanning ved HiH som førstevalg var i alt 622, noe som tilsvarer 1,41 førstevalgsøker per plass mot 1,2 året før. Av disse hadde 436 søkt på en utdanning ved Institutt for helse og sosialfag, en økning med 174 søkere. Institutt for økonomi og samfunnsfag hadde 186 førstevalgsøkere til 160 studieplasser, en økning med 50 søkere. Helse og sosialfag Søknader Førstevalg Endring fra 2012 antall søknader Endring fra 2012 førstevalg Barnevern heltid Barnevern deltid Sykepleie heltid Sykepleie deltid Vernepleie heltid Vernepleie deltid Sum helse og sosialfag Økonomi og samfunnsfag Søknader Førstevalg Endring fra 2012 søknader Endring fra 2012 førstevalg HSL Revisjon Økonomi og ledelse Praktisk Prosjektledelse Øk/ledelse årsstudium Sum økonomi og samfunnsfag Sum HiH

11 Økning av antall førstevalgsøkere på Institutt for helse og sosialfag kan forklares med at HiH i 2013 hadde Barnevernspedagogstudiet i Tromsø med i opptaket. Dette studiet har opptak annethvert år. I tillegg hadde institutt opptak av deltidsstudiet i Bachelor i vernepleie i Tromsø. Av erfaring vet vi at disse studietilbudene i Tromsø rekrutterer godt. Økning av antall førstevalgsøkere på Institutt for økonomi og samfunnsfag forklares med opptak på studiet i Praktisk prosjektledelse. Studiekode Planlagte studieplasser Søkere tilbud Søkere tilbud ja-svar Søkere førstevalg kvalifisert Søkere tilbud førstevalg Søkere møtt Møtt førstevalg Førstevalg pr plasser Sykepleierutdanning heltid ,27 Sykepleierutdanning deltid ,89 Vernepleierutdanning heltid ,98 Vernepleierutdanning deltid ,5 Barnevernspedagog heltid ,56 Barnevernspedagog deltid ,78 Praktisk prosjektledelse hel/deltid ,9 Økonomi og ledelse årsstudium ,55 Økonomi og ledelse ,56 Regnskap og revisjon ,13 Handel, service og logistikk ,04 Helse og sosialfag Sykepleierutdanning heltid, 88 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 48 HiH som førstevalg. 42 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 59 takket ja til studieplass, og 58 har møtt til studiestart. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,27 (1,3 i 2012). Sykepleierutdanning deltid, 117 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 24 HiH som førstevalg. 13 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 45 takket ja til studieplass, og 33 har møtt til studiestart. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,89 (0,77 i 2012). Vernepleierutdanning heltid, 82 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 34 HiH som førstevalg. 25 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 46 takket ja til studieplass, og 38 møtt til studiestart. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,98 (0,68 i 2012). Vernepleierutdanning deltid, 85 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 73 HiH som førstevalg. 46 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 57 takket ja til studieplass, og 49 møtt til studiestart. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,5 (1,72 i 2012). Barnevernspedagogutdanning heltid, 57 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 33 HiH som førstevalg. 25 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 43 takket ja til studieplass, og 39 møtt til studiestart. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,56 (1,76 i 2012). 11

12 Barnevernspedagogutdanning deltid, 82 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 53 HiH som førstevalg. 35 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 57 takket ja til studieplass, og 43 møtt til studiestart. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,78 (1,64 i 2011). På dette studiet var det venteliste ved hovedopptaket. Ved studiestart var ventelisten tømt men det var fortsatt ledige studieplasser. En forklaring kan være at første samling var sent på høstsemesteret og de som hadde stått på venteliste takket ja til andre studier grunnet sen tilbakemelding fra HiH om de fikk opptak eller ikke. Økonomi og samfunnsfag Økonomi og ledelse heltid, 104 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 29 HiH som førstevalg. 23 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 34 takket ja til studieplass, og 32 møtt til studieplass. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,56 (0,76 i 2012). Økonomi og ledelse årsstudiet, 100 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 39 HiH som førstevalg. 26 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 55 takket ja til studieplass, og 47 møtt til studieplass. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,55 (2,35 i 2012). Regnskap og revisjon heltid, 39 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 14 HiH som førstevalg. 8 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 15 takket ja til studieplass, og 10 møtt til studieplass. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,13 (1,13 i 2012). Handel, service og logistikk heltid, 73 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 20 HiH som førstevalg. 13 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 21 takket ja til studieplass, og 19 møtt til studieplass. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,04 (0,44 i 2012). Praktisk prosjektledelse hel/deltid, 43 søkere fikk tilbud om studieplass, av disse hadde 40 HiH som førstevalg. 25 førstevalgsøkere møtte til studiestart. Til sammen har 31 takket ja til studieplass, og 25 møtt til studieplass. Antall førstevalgsøkere pr. studieplass var i ,9 (nytt studium med første opptak i 2013). I hovedopptaket ble det gitt 503 tilbud om studieplass (367 i 2012) og i suppleringsopptaket og «ledige studieplasser» ble det gitt til sammen 367 tilbud (442 i 2012). Totalt ble det gitt 870 tilbud om studieplasser i 2013 mot 809 i Seksjonen for tjenesteyting hadde en reduksjon i antall studenter på 11 som svarte ja til å begynne på våre bachelorprogram. Dette er en nedgang på 14 % i forhold til Om dette skyldes endret markedsføring fra papir til sosiale medier eller andre ting vites ikke. Det bør undersøkes nærmere. Det er store variasjoner mellom programmene. Mens revisjon holdt seg stabilt fra året før, hadde Økonomi og Ledelse en nedgang på 20 eller 37 % mens HSL hadde en økning på 11 eller 91 %. Årsstudiet i økonomi og ledelse hadde også en nedgang i antall studenter. For dette studiet var nedgangen på 15 dvs. på 28 %. På bachelorprogrammet i internasjonal beredskap er det fortsatt flere søkere enn studieplasser. 12

13 Både Master i ledelse og deltidsstudium i praktisk prosjektledelse har flere søkere enn det er studieplasser til. Vi ser likevel at det er nødvendig å overbooke ved opptak fordi det er noen studenter som faller fra før eller rundt oppstart. Utfordringer HiH klarer ikke å fylle opp antall studieplasser på de fleste utdanningene. Unntak er sykepleier heltid, vernepleier deltid i Tromsø, Barnevernspedagog heltid og årsstudium i økonomi og ledelse. Utfordringen er som tidligere økt rekruttering i både i hovedopptaket, suppleringsopptak og «ledige studieplasser». Opptakstallene viser at HiH er avhengig av opptak på suppleringsopptak og «ledige studieplasser» for å få fylt opp studieplassene. En felles hovedutfordring blir: Hvordan få førstevalgsøkere til å takke ja og møte opp ved studiestart? Rekruttering og oppstartsundersøkelse 2013 Sammendrag Bakgrunn Som ledd i det planmessige rekrutteringsarbeidet av studenter til HiH, ble den årlige spørreundersøkelsen gjennomført blant de nye studentene denne høsten. Spørsmålene i undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med Perspektiv Analyse. Dette byrået har HiH benyttet ved gjennomføring av tilsvarende undersøkelser i en årrekke. Undersøkelsen gikk ut til 325 nye studenter ved bachelorprogrammene, med studiested Harstad. Datainnsamlingen startet 25. september og ble avsluttet 18. oktober Svarprosenten var 41%. I tillegg til oss deltok tre andre høgskoler og ett universitet i undersøkelsen. Dette gir en verdifull tilleggsdimensjon til undersøkelsen, ved at vi både kan sammenligne oss med oss selv og opp mot en benchmarking. Viktige funn Studentene er svært tilfreds med informasjonen de mottar fra HiH (både før og etter studiestart) og ved selve studentmottaket. De aller fleste variablene scorer høyere både sammenlignet med i fjor og i forhold til benchmarkingen. Den positive fremgangen registrert i fjor fortsetter. Hjemmesiden fremstår som viktigste informasjonskanal, og gis positiv tilbakemelding både mht. design, søkbarhet og informasjon (HiH studentene er mer tilfreds med hjemmesiden enn studentene fra de øvrige institusjonene). Studiebrosjyren derimot, får stadig mindre betydning som informasjonskilde. (Dette var en av årsakene til at det ble laget en forenklet brosjyre for 2014 opptaket). HiH studenten tar i større grad direkte kontakt med institusjonen enn benchmarkingen, og er svært tilfreds med responsen de får spesielt ved personlig fremmøte. 76% av studentene i undersøkelsen hadde HiH som førstevalg litt lavere enn benchmarkingen. HiH studentene har god tro på at de vil fullføre sin utdanning ved HiH (framgang fra i fjor). Hele 90% av de nye HiH studentene som besvarte undersøkelsen svarer at de vil anbefale Høgskolen i Harstad til andre, samt det studium de har begynt på. Dette bekrefter en positiv tendens man har sett over flere år. 13

14 Blant forhold ved høgskolen som fremheves spesielt positivt, er: Opplevelse av et høyt faglig nivå Et generelt positivt inntrykk Riktig fagtilbud En av studentene sammenfatter opplevelsen sin slik i et av de åpne spørsmålene: «Jeg bestemte meg for å studere i Harstad etter at jeg fikk høre fra nære og bekjente hvor flinke lærerne var både faglig og med oppfølging. I tillegg er det kort vei hjem til foreldrene mine, det er billig (og lett) å finne seg boplass her, samt så er det gode tilbud for studenter her i Harstad og jeg føler jeg er blitt godt tatt vare på!» 14

15 3 Oppstart Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte aktiviteter Ved oppstart i høsten 2013 fikk studentene som tidligere år tilsendt; Velkomstbrosjyre Informasjon om studiet og oppstart Informasjonshefte om IKT tjenestene Veiledning for bruk av StudentWeb Ved studiestart bemannes Servicetorget med ekstra personale for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. Erfaringen med økt bemanning/tilgjengelighet er at studentene raskere kommer inn i nødvendige system og får den informasjon de trenger ved oppstart av studiet. Erfaringene i 2013 er den samme som fra tidligere år. Det er det spørsmål om tilganger på Fronter og StudentWeb som er det mest vanlige. IKT har studentvakter/it vakter tilgjengelig på Datalab en de tre første ukene hele dagen fra De er behjelpelig med alle IT relaterte spørsmål inkludert Fronter. Resten av året er datalaben bemannet fra og alle hverdager Studentsamskipnaden har rutiner på å ha eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. Biblioteket og IKT har en undervisningspakke for nye studenter, kalt «digital kompetanse». I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av IKT tjenestene inkludert e læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. Første semester gjennomfører Studieseksjonen klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. Informasjonsheftet om IKT som er utviklet det siste året har gjort at vi merker en nedgang i antall henvendelser. Informasjon klassevis er også viktig i denne sammenheng. 15

16 I tillegg får alle førsteårsstudenter utlevert HiH studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. Oppstartsaktiviteter planlegges og gjennomføres i samarbeid med SiHa. Utfordringer Nå ut med tilstrekkelig informasjon til alle studenter i riktig tid. Tiltak Fortsette arbeidet med kvalitetssikring av informasjon i forbindelse med oppstart av nytt studieår. Helse og sosialfag Gjennomførte aktiviteter Det investeres mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Her er den enkelte kullkoordinator sentral. Det har tidligere år vært utfordringer knyttet til opptak på «restetorget» ut i semesteret. Dette har vært uproblematisk ved opptaket høsten Studentene gir positiv tilbakemelding på introduksjonskursene i Fronter, biblioteket, bli kjent øvelsene og informasjonen om fag og semesterplanene. Det gis positiv tilbakemelding på gjennomføringen av «Oppstartpakken» jfr. kvalitetshåndboken. Den sosiale biten i forbindelse med oppstarten har fått positiv omtale. Erfaringer og utvikling siste år Det er innarbeidet gode og funksjonelle programmer både fra kullkoordinatorene, resten av HiHorganisasjonen og de «gamle» studentene» gjennom Fadderordningen. Det har vært knyttet noe praktiske utfordringer til opptak av de desentraliserte studiene våre ved Universitetet i Tromsø. Dette er adgang til tildelte lokaler, nettilgang, kopieringsmuligheter og gjestekontor. Opptak på Desentralisert barnevernpedagogikk i Tromsø hadde et noe lavt studenttall, som sannsynligvis kan tilskrives et langt tidsintervall mellom opptak og oppstart. 1. Vurdering av måloppnåelse, inkludert resultatindikatorer Studentene melder om gode inntaksrutiner. 2. Utfordringer Seksjonene melder generelt om gode program og aktiviteter ved opptak. 16

17 Program, studiekvalitet og resultat Studentene har gitt skriftlige og muntlige evalueringer underveis i studieåret. I all hovedsak er de tilfredse med studiekvaliteten. Det er i hovedsak bra tilgang på søkere til alle bachelorprogrammene, noe lavere på masterprogrammet og enkelte videreutdanninger. Det er knyttet utfordringer til frafall og gjennomstrømning på sykepleierutdanningen. De øvrige utdanningene har gode søkertall og god gjennomstrømming. Ved sykepleierutdanningen er det arbeidet videre med spill prosjektet på fagområdene anatomi og fysiologi. Prosjektlederne mottok undervisningsprisen for sitt arbeid med dette prosjektet. Studentene har vært gode medspillere i utprøving, og gir konstruktive tilbakemeldinger underveis i prosjektet. I tillegg har utdanningen arbeidet parallelt med pedagogisk utviklingsarbeid og struktur og organisering av studiehverdagen. Det er også fokus på arbeidsbelastning til ansatte og struktur i fagplanen. Disse tiltakene antas også å dra i positiv retning med gjennomstrømming og frafall ved studiet. Det har vært fokus på pedagogisk utviklingsarbeid siste år. Blant annet er det arrangert en felles fagdag med dette som tema. Denne dagen ble svært godt mottatt av ansatte, og har inspirert til videre arbeid i de ulike kollegiene. Rektor har knyttet til seg en gruppe som har dette som fokus i det daglige, og vil knytte tidsressurs og midler til arbeidet i Fellesundervisningen ved bachelorprogrammene har dessverre kommet noe i utakt etter at vi innførte nye fagplaner i Det er definert felles læringsutbytte og pensum. Utfordringen ligger i å arrangere noe mer felles undervisning. Fysisk og psykososialt læringsmiljø Det fysiske og psykososiale læringsmiljøet vurderes til å være bra. Arbeidet i og med basisgruppene er viktig i denne sammenheng, samt kullkoordinators jobb med å tilrettelegge og skape sammenheng i studentenes læring. En god studiedag er viktig. Studentene er svært fornøyde med bibliotek og servicetorget. Tilbakemeldingene er at de blir møtt på en vennlig imøtekommende måte. Når det gjelder undervisningsrom er rødt auditorium tungt å oppholde seg i flere timer, grunnet dårlig ventilasjon. Ellers så har det vært problemer med «rett klasserom til rett kull» dvs nok antall stoler/bord for alle kullets studenter. 17

18 Hovedutfordringer kommende studieår (IHS) For svak rekruttering Evaluere markedsføringsarbeidet, og gjøre nødvendige endringer i dette arbeidet. I tillegg til det arbeidet som gjøres av informasjonsansvarlig, vil det være nødvendig at hver seksjon gjør egne utspill for å øke rekrutteringen. Utvikling av pedagogiske metoder, heri fleksibilisering skal det arbeides videre med kommende år. For lav gjennomstrømming Høgskolens viktigste aktivitet er basert på at det drives pedagogisk virksomhet av høy kvalitet. Det er flere perspektiver inn i en vurdering av kvaliteten på utdanningsprogrammene, som evaluering fra studentene, eksamensresultatene, gjennomstrømming og tilbakemelding fra arbeidslivet HiH leverer arbeidskraft til. I lys av studiekvalitet og læringsmiljø vil studentevalueringer stå sentralt i vurdering av de program HiH tilbyr studentene. Semester og programevalueringer vil gi nyttig informasjon. Evalueringene vil gi nyttige innspill til videre utvikling av studieprogrammene. Rekruttering av fagansatte En forutsetning for å drive kvalitetsmessig god utdanning, er kvalifiserte vitenskapelig ansatte. Det er nødvendig å arbeide planmessig med rekruttering av ulike fagansatte, både på kort og lang sikt. Rekruttere nødvendig kompetanse Ved institutt for Helse og sosialfag er det ved årsskiftet til sammen 3 vitenskapelige stillinger under tilsetting. Det er vanskelig å rekruttere kandidater med kjernekompetanse som også har minimum Mastergrad. Dette medfører vakanse i stillinger, og innleide profesjonsutøvere i engasjement og på kontrakter. Dette er en vanskelig situasjon over tid, og særlig fordi programmene er fagintegrerte og krever utstrakt samarbeid i kollegiet. Det er nødvendig å holde fokus på å rekruttere riktig kompetanse på riktig nivå, i utlysning av faste stillinger. Økonomi og samfunnsfag På seksjon for LOS har begge studiene Master i ledelse og praktisk prosjektledelse satt av god tid til introduksjon og bli kjent arrangement på første samling. Oppstartrutiner blir evaluert ved hjelp av evalueringsskjema med åpne spørsmål etter de første samlinger, samt muntlige tilbakemeldinger til kullkoordinator. Seksjonen får gode tilbakemeldinger fra studentene på dette introduksjonsprogrammet. Gjennomføringen av introduksjonsprogrammet for nye studenter på seksjon for tjenesteyting ble gjennomført på samme måte som i 2012, med noen små endringer. Endringene gikk i stor grad ut på at programmet ble strukturert noe annerledes og strammet noe inn basert på erfaringene fra året før. Studentene melder tilbake at de oppfatter programmet som meget bra. De melder også tilbake at de oppfatter programmet som relevant i forhold til det studiet de har begynt på. I 2013 ble det for andre gang gjort opptak på masterstudiet i Økonomi og Administrasjon. Studiet er et resultat av et SAK samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø. I 2012 ble inntaket til dette studiet i Harstad lavt (5). Dette skyldes blant annet at studentene ble fordelt på de to studiestedene Tromsø og Harstad ut fra samme søkerliste. Fra 2013 ble søkerne fordelt ut fra studiested. Det ble tatt opp 15 studenter til dette studiet i Harstad. 18

19 4 Program og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program og studiekvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag og studieplaner Studieutvalget Studieutvalget har gjennomført 4 møter i 2013, og behandlet 8 saker totalt. Dette er en reduksjon fra 2012, da utvalget avviklet 7 møter og behandlet 23 saker. Sakene får i hovedsak på godkjenning av fag /studieplaner, og revidering av forskrifter. Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget har i 2013 avviklet 1 offisielt møte og behandlet 6 saker totalt. - Utvalget har fått ny leder ved årsskiftet 2012/ NOKUTs kom med sin rapport etter arbeidet med evaluering av HiHs system for kvalitetssikring i september NOKUT ga innspill og anbefalinger til hvordan hele organisasjonen i sin helhet, ledelsen, og ulike råd og utvalg kan jobbe videre med studiekvalitet og læringsmiljø (Se utdrag fra rapporten lenger bak i kapittelet). Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag - Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag fra Mitt ståsted i 2013 er 24. I 2012 var antallet 16, mot 15 i Økningen består i en del forslag og repeterende tilbakemeldinger på det samme, for eksempel i belysning, romtemperatur, m.m. 19

20 Innkommende henvendelser har blitt ekspedert og håndtert fortløpende, og fordelte seg slik: Mitt Ståsted Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Studiekvalitet Administrative forhold Arbeidsmiljø Totalt * Useriøse henvendelser er ikke tatt med, og andre henvendelser faller utenfor. For eksempel informasjon. NOKUT s evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad Det ble lagt en del jobb i å koordinere og følge opp arbeidet med NOKUTs evaluering av HiHs system for kvalitetssikring i første kvartal Prosessen resulterte i at vi september mottok rapport fra NOKUT med godkjenning av vårt system for kvalitetssikring. Følgende er utdrag fra NOKUTs tilsynsrapport 2013; Konklusjon Samlet sett mener komiteen at Høgskolen i Harstad har et system for kvalitetssikring av utdanningen som er i aktiv bruk. Kvalitetssikringssystemet omfatter all utdanningsvirksomhet, inklusive praksisstudier. Høgskolen har aktiv kontakt med praksisfeltet, og har styrer med ekstern deltakelse både på institutt og institusjonsnivå. Instituttstyrene har en viktig rolle ved endring og oppretting av studier. Høgskolen samler inn mye dokumentasjon om studiekvalitet og læringsmiljø. Det er omfattende bruk av ekstern sensurering på begge instituttene og systematisk bruk av sensorrapporter. Høgskolen har satt evaluering av hele studieprogrammer i system, og har medvirkning fra egne fagmiljøer, studenter og eksterne fagmiljøer i disse. De planlagte årlige kandidatundersøkelsene vil ytterligere styrke informasjonsgrunnlaget. Etter komiteens vurdering er systemet egnet til å sikre kontinuerlig forbedring. Det er systematisk gjennomgang og vurdering av igangsatte tiltak og forslag til nye tiltak i høgskolens kvalitetsrapporter på alle nivåer i organisasjonen. Komiteen har imidlertid også sett eksempler på at viktige problemer er lite framtredende i årsrapporten til høgskolestyret, og mener denne bør forbedres gjennom mer utførlig analyse av aggregert informasjon fra instituttnivå. Årsrapporten er tydelig på høgskolens utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomstrømming, og høgskolen har kontinuerlig fokus på tiltak som kan bedre dette. Høgskolen har også utfordringer knyttet til 20

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011 Behandlet i KU / LMU 16.2.2012. Godkjent av Høgskolestyret 29.2.2012 (Sak 11/2012). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ

ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ 2012 ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ Publisering av rapporten gjøres etter endelig godkjenning i Høgskolestyret. Forsidebilde: - På kort tid fant jeg ut at Harstad er en fantastisk studieplass,

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010 Behandlet i KU / LMU 11.2.2011. Godkjent av Høgskolestyret 24.2.2011 (Sak 6/11). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG r:28/9 + høstsem. Institutt: Institutt for helse- og sosialfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak

Detaljer

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1 Rapporten ble godkjent i Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets møte den 9.4.2015. Rapporten behandlet og godkjent av høgskolestyrets møte den 23.4.2015.

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Studiekvalitet og Læringsmiljø

Studiekvalitet og Læringsmiljø Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2007/2008 Vedtatt av Høgskolestyret 11.12.2008 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 3 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 3 Overordnede

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009 Behandlet i KU / LMU 11.2.2010. Godkjent av H øgskolestyret 25.2.2010 (Sak 4/ 10). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007 Vedtatt av Høgskolestyret 6. desember 2007 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH...

Detaljer

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Vedtatt av Høgskolestyret 1. mai 2007 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 1 Implementering og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet NO EN Helse, miljø og sikkerhet Arbeidslivet er en viktig arena for folkehelsearbeid. Et trygt og godt arbeidsmiljø lønner seg både menneskelig og økonomisk. Studiet har som mål å gi deg nødvendige kunnskaper

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 248 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 27% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011

Høgskolen i Telemark. Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Studieåret 2010/2011 Fakultet for helse- og sosialfag rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3 1.2 Antall registrerte

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Programgjennomgang for 2016

Programgjennomgang for 2016 Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619

ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619 ÅRSRAPPORT 2005-2006 PROGRAM FOR ANTIKK KULTUR OG KLASSISK TRADISJON, MASTER (MA) Saksnr. 05/18619 1. Oversikt over studietilbudet 1.5 Beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i studietilbudet

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Møtedato: 13.06.2016 Møtenr: 2/2016 Sak i møtet: 4b skriftlig orientering Dato: 02.06.2015 J.nr.: 2016/ ORIENTERINGSSAK STUDENTSTATISTIKKER

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 43 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 47% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Rapport fra avdeling til styret 2015

Rapport fra avdeling til styret 2015 Rapport fra avdeling til styret 2015 Avdeling Dekan Avdeling for helsefag Bratseth Kristin 1. Resultater 2013 2014 2015 Søkertall (1. prioritetssøkere) 823 638 811 Opptakstall 648 609 614 Aktive studenter

Detaljer

Rapport for 2013 plan for 2014

Rapport for 2013 plan for 2014 Rapport for 2013 plan for 2014 Høgskolen i Harstad Havnegata 5, 9480 Harstad Telefon: 77 05 81 00 E-post: postmottak@hih.no Vedtatt i høgskolestyret sak HS 12 /14 Høgskolen i Harstad rapport 2013 plan

Detaljer