ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ"

Transkript

1 2012 ÅRSRAPPORT STUDIEKVALITET & LÆRINGSMILJØ

2 Publisering av rapporten gjøres etter endelig godkjenning i Høgskolestyret. Forsidebilde: - På kort tid fant jeg ut at Harstad er en fantastisk studieplass, uttalte student Emil Haug til Pingvinen - Universitetssykehuset Nord-Norges eget helsemagasin. Intervjuet ble gjort i forbindelse at sykepleierstudenten fra Tangen utenfor Hamar hadde praksis ved sykehuset i Tromsø. Dette bildet av Emil har en positiv energi som gjør at vi har valgt å bruke det også i en del av HiHs messemateriell. (Foto: Vizuelli) 1

3 Innholdsfortegnelse Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Resultat- og relevanskvalitet Grunnlag Om rapport for studiekvalitet og læringsmiljø Denne rapporten er en intern årsrapport (kalenderår) som skal sikre at informasjonstilfanget fra gjennomføring av rutinene i kvalitetssystemet analyseres, og gir medarbeidere og ledere ved høgskolen nødvendig kunnskap for å iverksette kvalitetsfremmende tiltak. I årsrapporten beskrives for hvert av HiHs kvalitetsområder: 1. Mål 2. Rutiner og gjennomførte aktiviteter 3. Erfaringer og utvikling siste år 4. Vurdering av måloppnåelse, inkludert resultatindikatorer 5. Utfordringer 6. Planlagte tiltak kommende år Årlig rapport om studiekvalitet og læringsmiljø skal gi Høgskolestyret en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad. 2

4 1 Sammendrag De største utfordringene for Høgskolen i Harstad er; - Tilfredsstillende gjennomstrømming og studiepoengproduksjon - Fremtidig rekrutteringsgrunnlag, gitt endringer i konkurransebildet, demografi og adferd - Å ha et attraktivt og relevant studietilbud som leverer høy faglig kvalitet til markedet - Kvalitetssikring av praksis ved våre helse- og sosialfagutdanninger - Tiltrekke og beholde kjernekompetanse på mastergradsnivå - Forankring av kvalitetssystemet i organisasjonen - Sikre kvalitet på våre desentraliserte utdanninger - Knapphet på ressurser innenfor flere fagområder - Ivareta kommunikasjon mellom hele organisasjonen og med studentene fortløpende, slik at problemområder kan fanges opp og bidra til kontinuerlig forbedring Overordnede prioriteringer Høgskolen i Harstad vil møte disse utfordringene aktivt gjennom; - Videreføre arbeid med fleksibilisering av studieprogrammene - Revidering av system for evaluering av studiekvalitet og læringsmiljø med fokus på evaluering (både emne og program) av læringsprosess og læringsutbytte, faglig profil og ulike vurderingsformer/ rutiner (for eksempel individuelle samtaler, referansegrupper, mv.) - Ta videre arbeidet med å utvikle og implementere et mer ensartet system for evalueringer - Pedagogiske tiltak for å styrke studiepoengproduksjonen og bedre resultater - Pedagogisk tilrettelegging for enkelte student-/gruppe - Optimalisering av knappe ressurser til blant annet undervisning - Etablering av nye eller andre arenaer for samarbeid mellom Høgskolens ledelse og tillitsvalgte studenter - Det er nødvendig å holde fokus på å rekruttere riktig kompetanse på riktig nivå, i utlysning av faste stillinger - Videreutvikle og styrke vår portefølje med attraktive studietilbud - Tilrettelegging for god utdanningsledelse - Fokus på resultatmål - Følge opp anbefalinger gitt i NOKUTs kommende evaluering - Løpende fokus på studiekvalitet og læringsmiljø - Fokus på markedsføring skal styrkes både strategisk (lang sikt) og operativt (kort sikt) Sammen med en rekke andre tiltak vil dette også kunne bidra til; - Bedre gjennomstrømming - Høyere studiepoengsproduksjon - Mer fornøyde studenter - Bedret rekruttering - Styrket omdømme - Videreutvikling av kvalitetssystemet og HiH s kultur for kvalitet - Ressursoptimalisering 3

5 10 styringsparametre for studiekvalitet og læringsmiljø Antall førstevalgssøkere per studieplass Antall søkere med en utdanning ved HiH som førstevalg var 418 til 347 plasser i 2012, tilsvarende 1,20 førstevalgsøker per plass, mot 1,08 året før. Av disse hadde 262 søkt på en utdanning innen helse- og sosialfag og 156 på økonomi- og samfunnsfag. 2. Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak Totalt for 2012 har 555 personer søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Dette er en liten økning fra 2011 (+14). Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved helseog sosialfag viser en nedgang på 13 studenter. Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved økonomi- og samfunnsfag i 2012 viser en økning på 26 studenter til 219 studenter. 3. Antall registrerte (egenfinansierte) heltidsekvivalenter er 968 i Dette er på ca. samme nivå som i Helse- og sosialfag har en økning med 32, og økonomi- og samfunnsfag har en økning med 25. Siste fire år har helse- og sosialfag en stabil trend. Økonomi- og samfunnsfag har en nedadgående trend siste fire år. 4. Antall studenter per faglig tilsatt er i ,9 (+0,4). Helse- og sosialfag har 14,8 (+0,2) og økonomi- og samfunnsfag har 18,3 (+0,5). Statlige høgskoler har et snitt på 17,8 studenter (+0,4) per faglig tilsatt. 5. Andelen førstestillinger i forhold til antall faglige tilsatte er 45 prosent (-3 %) i Andelen ved helse- og sosialfag er 38 prosent (-3 %), mens andelen ved økonomi- og samfunnsfag er 63 prosent (-3 %). 6. Antall inn- og utreisende studenter går ned i 2012 (-7). Helse- og sosialfag har 23 (-4) utvekslingsstudenter hvorav 18 (-7) utreisende og 5 (+3) innreisende. Økonomi- og samfunnsfag har 22 (-4) utvekslingsstudenter hvorav 0 (-1) utreisende og 22 (-4) innreisende. Uspesifisert: 0 (-1) utreisende og 2 (+2) innreisende. 7. Sensur innenfor sensurfrist er forbedret siste år, og ligger nå på nær 85 % sensur innenfor den lovpålagte fristen på tre uker. Antall klager på eksamen er redusert fra 157 i 2011 til 82 i Studiepoengproduksjonen øker med 807 studiepoeng i Helse- og sosialfag har en nedgang med 225 studiepoeng og en trend de siste tre årene som er fallende, mens økonomi- og samfunnsfag økt med 1032 studiepoeng og en økende trend i perioden. 9. Studiepoeng per heltidsekvivalent ved helse- og sosialfag siste år er 55,6 poeng (-0,1). Utviklingen siste tre år viser en trend som er synkende. Økonomi- og samfunnsfag har 50,7 studiepoeng per heltidsekvivalent (+3,0), en svakt stigende trend siste tre år. 10. Antall uteksaminerte har en tydelig nedgang i 2012 til 209 (-40). Helse- og sosialfag har 147 (-37) ferdige kandidater. Økonomi- og samfunnsfag har 65 (-3) ferdige kandidater. 4

6 Måloppnåelse for de enkelte kvalitetsområdene 1. Rekruttering og inntakskvalitet Høgskolen rekrutterer 25 flere studenter i 2012 (555), en positiv trend siste to år. I 2012 hadde institutt for helse- og sosialfag 660 heltidsekvivalenter, noe som er på samme nivå som i Institutt for økonomi og samfunn har 311 heltidsekvivalenter (+1 fra 2011). I praksis gir økningen i totalt antall studenter marginal uttelling på heltidsekvivalentene, dette sammen med små kull og stor nedgang på enkeltstudier er en utvikling som er verdt å merke seg. En stor andel sent opptak viser at restetorget og suppleringsopptak er viktige for HiH. 2. Oppstartskvalitet Oppstartstilbudet høsten 2012 omfattet en rekke studieforberedende tiltak og sosiale aktiviteter. Servicetorget bemannes med ekstra personale ved studiestart for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. Erfaringen fra 2012 er at oppstarten gikk bra på begge instituttene, og at studentene hadde fått god informasjon på forhånd, og en god introduksjon gjennom de tiltakene som gjøres. 3. Program- og studiekvalitet Både faglig innhold og læringsutbytte oppleves i stor grad positivt av studentene, som oppgir læringsutbytte av et bredt spekter aktiviteter spesielt praksis. Enkeltfag har rapportert om for omfattende arbeidskrav, og manglende forutsigbarhet i timeplaner. Det er på det rene at eksisterende evalueringsaktivitet må forbedres for å fange bedre opp mulige problemer knyttet til læringsprosess og læringsutbytte. Det blir viktig å sikre at instituttene og deres fagmiljøer har gode forutsetninger og kapasitet til å tilby studier av høy faglig kvalitet, med tilstrekkelig oppfølging av den enkelte student. 4. Fysisk- og psykososialt læringsmiljø Det fysiske- og psykososiale læringsmiljøet vurderes å være jevnt over bra på begge instituttene. Det arbeides systematisk og målrettet på begge instituttene med å skape positive klassemiljø, og i tett oppfølging av studentene individuelt og i gruppe. Det har vært rapportert enkeltsaker og generelle saker av negativ karakter via ulike kanaler, som er håndtert raskt og på en god måte i dialog med studenter og studentdemokratiet, samt utvalg mv. Det vil være viktig å fokusere på en god innfasing av nye studenter, da misnøyen og risiko for frafall er størst med denne gruppen. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at vi med dette har klart å opprettholde tilfredsheten med det fysiske læringsmiljøet. Det foreligger ingen indikasjoner på at det psykososiale læringsmiljøet ikke blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Ut ifra den samlede informasjonen om læringsmiljøet mener vi å oppfylle det overordnede mål om et trygt og godt læringsmiljø med likeverdige tilbud. Det understrekes at saker knyttet til mobbing og trakassering tas på alvor. Området som helhet krever løpende fokus. 5. Resultat- og relevanskvalitet HiH har fortsatt utfordringer knyttet til rekruttering og gjennomstrømming, med den effekt det har på studiepoengproduksjonen. En endring på dette forutsetter at både studentmåltallene opprettholdes og at læringsmiljø og studiekvalitet stimulerer til at planlagt studieprogresjon oppfylles. Det oppfattes vesentlig at det gjøres pedagogiske og ressursmessige prioriteringer gjøres for å få dette til, sammen med styrket markedsarbeid, nødvendige tiltak for å sikre at nye studenter får en god start og utvikling hos Høgskolen i Harstad. 5

7 2 Rekruttering og inntakskvalitet Mål Skaffe høgskolen flest og best mulig kvalifiserte og motiverte studenter. Rutiner Rutiner knyttet til rekrutterings og inntakskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Rekruttering Markedsplan for studentrekruttering Inntak Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering er gjennomført iht. Markedsplan for studentrekruttering. I 2012 hadde HiH planer om å fortsette rekrutteringsarbeidet med å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt utover hovedsatsningsområdene Sør- og Midt-Troms og nordre Nordland. Foran opptaket i 2012, deltok HiH i en felles rekrutteringskampanje sammen med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Denne Snu Norge på hodet-kampanjen - utarbeidet i samarbeid med et profesjonelt reklamebyrå - var målrettet mot rekruttering av flere studenter til Nord- Norge. Kampanjen var finansiert eksternt ved RDA-midler og kom i tillegg til HiHs egenfinansierte aktivitet. Til tross for denne skreddersydde kampanjen endte HiH med et lavere antall studenter sørfra enn året før (også prosentvis). Opptaket i 2011 ga altså bedre uttelling uten tilsvarende ekstra direkte målrettet innsats rettet inn mot denne målgruppen. Opptak - Antall søkere med en utdanning ved HiH som førstevalg var i alt 418 til 347 plasser, tilsvarende 1,20 førstevalgsøker per plass, mot 1,08 året før. Av disse hadde 262 søkt på en utdanning innen helse- og sosialfag og 156 på økonomi- og samfunnsfag. - Antall førstevalgssøkere per studieplass i 2012 er 1,11 - en økning på 3 hundredeler i forhold til foregående år. Førstevalgssøkere Endr. HS 1,16 1,18 0,02 ØS 0,94 0,98-0,05 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Antall søkere som har en utdanning ved HiH som førstevalg på sin prioriteringsliste per antall tilgjengelige studieplasser med opptak gjennom Samordna opptak. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. 6

8 - 250 førstevalgssøkere fikk tilbud om en studieplass. 185 førstevalgssøkere er registrert som møtt (0,53 pr. plass, noe som er det samme som i 2011) ved studiestart. - Ved institutt for helse- og sosialfag minsker antall førstevalgssøkere med 25 og antall studieplasser som tilbys reduseres med 14. Antall plasser til fulltidsstudiet i bachelor i vernepleie ble i 2012 redusert med 10 studieplasser sammenlignet med Av 262 førstevalgssøkere får 149 tilbud om plass og 126 er registrert som møtte ved studiestart. - Ved institutt for økonomi- og samfunnsfag øker antall førstevalgssøkere med 2 og antall studieplasser som tilbys uforandret fra Av 156 førstevalgssøkere får 101 tilbud om plass og 59 er registrert som møtte ved studiestart. - I hovedopptaket ble det gitt 367 tilbud om studieplass og i suppleringsopptaket og restetorget ble det gitt til sammen 442 tilbud. Totalt ble det gitt 809 tilbud om studieplasser i Det viser at restetorget og suppleringsopptak er viktige for HiH. 700 Opptak Endr. HS ØS Antall personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. For studier på mer enn 60 studiepoeng skal også utdanningsplan være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Bare studenter ved studier som finansieres gjennom årlig grunnbevilgning over statsbudsjettet er inkludert (egenfinansierte studenter). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Totalt for 2012 har 555 personer søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram. Dette er en liten økning fra 2011 (+14). - Universiteter og statlige høgskoler lokalisert i universitetsbyene har en prosentandel studenter under 31 år som er større enn 70. Statlige høgskoler som ikke er lokalisert i universitetsbyene har generelt færre studenter yngre enn 31 år. - En mulig tolkning av disse trendene er at yngre studenter tar sin utdanning der de finner riktig fagtilbud, og eller likesinnede, og at statlige høgskolene utenfor universitetsbyene i større grad ivaretar et behov hos voksne studenter med stedsbinding. 7

9 - I årene 1976 til 1987 var antall barnefødsler markant lavere enn årene før og etter. Personer fra disse årskullene har nå blitt år og de vi i hovedsak rekrutterer fra. Se figur under for aldersfordeling der aldersgruppen år utgjør ca. 53 %. Aldersfordeling studenter 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % >55 Figuren viser aldersfordelingen for studentgruppen. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Helse- og sosialfag - Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved helse- og sosialfag viser en nedgang på 13 studenter. - Barnevern: 40 studenter er tatt opp til heltidsstudiet (+7 fra 2011). Det er i 2012 ikke tatt opp nye studenter på deltidskullet. - Sykepleie: en økning på 9 studenter på heltidskullet sammenlignet med Opptakstallene til deltidskullet viser en nedgang med 14 til 36 studenter til 40 studieplasser. - Vernepleie: en nedgang med 1 student til 42 studenter på heltidskullet. Opptak til deltid vernepleie i Alta og Bodø med til sammen 75 studenter. - Master: i 2012 er det tatt opp 13 studenter til Master i Funksjonshemming og deltakelse. Her har HiH utordringer med å rekruttere nok studenter for opprettholde tilbudet. - Etter og videreutdanninger: nedgang fra 79 til 65. Det har i 2012 vært følgende opptak Psykisk helsearbeid (42 studenter), sykepleie til pasienter med alvorlige sykdomstilstander (21 studenter), og enkeltemner (2 studenter). - Instituttet hadde en liten nedgang av søkere til våre bachelorprogram. Dette forklares med at barnevernspedagogutdanninga tar opp desentralisert kull annet hvert år, og hadde ikke opptak Heltidsstudiene har en jevne opptakstall. Master i funksjonshemming tok opp 13 studenter i 2012, mot 28 i Etter og videreutdanningen tok opp studenter i Psykisk helsearbeid og «Sykepleie for alvorlige sykdomstilstander» som egenfinansierte kurs. I tillegg startet nytt kull 8

10 «Psykososialt arbeid med barn og unge» og «Smerte og smertelindring» høsten 2012 med ekstern finansiering. Økonomi- og samfunnsfag - Antall studenter som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram ved økonomi- og samfunnsfag i 2012 viser en økning på 26 studenter til 219 studenter. Masterprogram: høsten ble det tatt opp 8 nye studenter på Master i Logistikk og tverrkulturell ledelse. Her er ikke rekrutteringen god nok og instituttet arbeider ved utvikling av ny fagplan. På seksjon for LOS hadde vi tredje opptak på Master i Ledelse i Det var ca. 150 søkere til studiet, og 40 studenter fikk tilbud om opptak i 2012, en nedgang med 11 studenter fra opptaket i De har spennende og variert ledererfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Det er en jevn kjønnsfordeling blant studentene, og vi ser også at det er flere studenter fra privat næringsliv enn tidligere. Annet: øker fra 57 til 102 studenter. Her står opptak til praktisk prosjektledelse for 34 nye studenter og opptak til enkeltemner med 24 studenter for mesteparten av økningen. Opptak til Advanced Marketing øker også med 9 til totalt 14 studenter i Seksjonen for tjenesteyting hadde god søkning til bachelorprogrammene med unntak av HSL som hadde en nedgang fra 23 til 9 dvs en nedgang på 60 %. Årsstudiet i økonomi og ledelse hadde også en nedgang i antall studenter. For dette studiet var nedgangen fra 45 til 35 dvs. på 22 %. Bachelorprogammene økonomi og ledelse, revisjon og HSL er fortsatt å betrakte som åpne studier, hvor alle kommer inn. Mangel på konkurranse gir seg utslag i at gjennomsnittskarakteren som trengs for å komme inn på disse studiene er svake. Dette gir seksjonen spesielle pedagogiske utfordringer når faglig ansatte i undervisningssituasjonen skal formidle sine kunnskaper videre til studentene. - På bachelorprogrammet i internasjonal beredskap, som startet høsten 2011, ble det gjort nytt opptak i Mens første kull var eksternt finansiert, må kull 2012 finansieres av de tre samarbeidsskolene alene. Bachelorprogrammet i internasjonal beredskap er et samarbeid med Høgskolen i Narvik og Norges brannskole. Det var flere søkere til dette studiet enn det var studieplasser. Studiepoeng per heltidsekvivalent Endr. HS 55,5 55,6 0,1 ØS 47,7 50,7 3, Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. 9

11 70 Studiepoeng per Heltidsekvivalenter Endr. HS 55,7 55,6-0,1 ØS 47,7 50,7 3, Avlagte studiepoeng for hele året per registrerte heltidsekvivalent for studenter ved studier som finansieres av HiHs årlige grunnbevilgninger over departementets statsbudsjett. Privatister og andre er ikke medregnet. Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Helse- og sosialfag - I 2012 hadde institutt for helse- og sosialfag 660 heltidsekvivalenter, noe som er på samme nivå som i Bachelor i sykepleie har en nedgang med 1, vernepleie har en økning med 12 og barnevern har en nedgang med 4. - Etter- og videreutdanningene har en nedgang med 7. Økonomi- og samfunnsfag - Instituttet har i heltidsekvivalenter (+1 fra 2011). - Økonomi og ledelse har en økning med 7, revisjon har en nedgang med 2,5 og handel, service og logistikk har en nedgang med 7. - Master i ledelse har en økning med 9 og master i logistikk er på samme nivå som i Utfordringer Opptaket i 2012 viser en liten økning fra 2011 og antall registrerte heltidsekvivalenter holder seg på samme nivå som i Utfordringen er som tidligere å øke opptakstallene både i hovedopptaket og suppleringsopptak. Opptakstallene viser at HiH er avhengig av opptak på suppleringsopptak og restetorget. - Konkurranse om studentene er hardere enn tidligere. Antallet studietilbud i SOs studiebase er fordoblet siste 10 år til over Dette gjør situasjonen spesielt utfordrende for en relativt liten institusjon med begrenset studieportefølje, slik tilfellet er med HiH beliggende geografisk mellom landsdelens to universiteter i liten by. - Hovedtyngden av studentene ved Høgskolen i Harstad kommer fortsatt fra egen region - nordre Nordland og Sør-Troms. Prognosene i disse områdene, med synkende befolkningstall og en aldrende befolkning i de aller fleste kommuner, representerer derfor ekstra utfordringer som gjør det nødvendig å tiltrekke seg studenter utenfra dette tradisjonelle nedslagsfeltet. 10

12 Planlagte tiltak Det jobbes med et prosjekt for utvikling av HiHs omdømme. Se for øvrig markedsplan for inneværende periode. - Det systematiske rekrutteringsarbeidet for å utvide høgskolens naturlige nedslagsfelt, utover de geografiske hovedsatsingsområdene Sør- og Midt Troms og nordre Nordland, vil fortsette. HiH har deltatt på undervisningsmesser både i og utenfor egen landsdel med involvering av studenter og ansatte. Målrettet kampanje har vært kjørt via Russ.no et lukket nettsted som omfatter alle landets avgangselever. Tradisjonelle papiravisannonser er redusert og erstattet med økt bruk av digitale annonser med individuell registrering på egne landingssider, som så er fulgt opp med direkte henvendelser tilbake. - Planlagte aktiviteter følger det som er skissert i plan for økt studentrekruttering med visse tilpasninger underveis. - Det nye av året er økt vektlegging på bruk av digitale og sosiale medier, og en tilsvarende nedtoning av ressurser kanalisert til trykte annonser i dagspressen. 11

13 3 Oppstartskvalitet Mål Gi alle studenter et helhetlig og koordinert tilbud som bidrar til en trygg og inkluderende start på studiene. Legge til rette for at alle studenter kjenner sine plikter og rettigheter som student, Høgskolen i Harstad som studiested og ulike tilbud for studenter. Gjøre nye studenter fortrolige med bruk av de ulike komponentene i høgskolens informasjonssystem, samt styrke studentenes informasjonskompetanse. Rutiner Rutiner knyttet til oppstartskvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Oppstart nytt studieår Oppstart i det enkelte kull Gjennomførte oppstartsaktiviteter 2012 I forbindelse med tilbud om studieplass får studentene tilsendt; - Velkomstbrosjyre - Informasjon om studiet og oppstart - Informasjonsbrosjyre om IKT-tjenestene for studenter med link til IKT sine nettsider - Brukerveiledning som viser hvordan studentene aktiverer sin konto for å få tilgang til ulike IKT-systemer, bla, Fronter og StudentWeb. - Et av målene for 2012 var å gjennomføre et møte mellom alle kullkoordinatorer, Studieseksjonen og IT før semesterstart. På møtet var det tenkt at man sammen skulle gå igjennom rutiner og hva studentene får utdelt for registrering. Det er før oppstart i 2012 avviklet et møte mellom IKT, instituttene, Studieseksjonen, SiHa og informasjonsansvarlig. - Facebook er benyttet av IKT for å raskt gi nye og gamle studenter nødvendig informasjon og problemløsning. - Ved studiestart bemannes Servicetorget med ekstra personale for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. Erfaringen fra 2012 er at oppstarten gikk veldig bra og at studentene hadde fått god informasjon på forhånd. Som tidligere er det spørsmål om tilganger på Fronter og StudentWeb som er det mest vanlige. - IKT-support er tilgjengelig i Servicetorget de første to ukene. Studentsamskipnaden har eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. - Biblioteket og IKT har en undervisningspakke for nye studenter kalt «Digitale verktøy I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. - Første semester gjennomfører studieseksjonen klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. Alle første års studenter får utlevert HiH-studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH-studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. - Oppstartsaktiviteter planlagt og gjennomført i samarbeid mellom HiH og SiHa (se kalender under). 12

14 Tidspunkt HiH SiHa 15. august Åpning av studieåret Uke 33/34 Fotografering utsteding av studentkort 33/34 Kullregistrering og fadderrunde. Undervisning og informasjon om studiet. Fadderaktiviteter 34 Fadderaktiviteter og bli kjent fest for studenter og ansatte Aug./sept. Aug./sept. Høst semester Sept/okt. Oktober Kurs i digital kompetanse Kurs i styrearbeid Klassevis informasjon om oppmelding til eksamen, avvikling, rettigheter og ansvar Oktober Kurs for studenttillitsvalgte Studentparlamentet er ansvarlig Kurs i studiemestring Kurs i eksamensmestring Erfaringer og utvikling siste år Rekruttering- /studiestartundersøkelse 2012 Rekrutterings- /oppstartsundersøkelsen gikk ut til 358 nye studenter ved Høgskolen i Harstad. I år var også en moderert utgave tilbudt det desentraliserte kullet i Bodø. Andelen studenter som besvarte hele undersøkelsen var 45 %, mens 58 % svarte på hele eller deler av undersøkelsen. Totalt 4 studiesteder deltok i samme undersøkelse, og omfatter totalt 6766 studenter. - De nye HiH-studentene er veldig tilfredse med informasjonen de fikk - både før og etter studiestart, og ved selve studentmottaket. Samtlige variabler scorer høyere både sammenlignet med 2011 og i forhold til benchmarkingen. Dette gjelder spesielt individuell veiledning. - Undersøkelsen avdekker også at studentene er svært tilfreds med responsen de fikk på sine henvendelser. Dette gjelder spesielt ved personlig frammøte og henvendelser på e- post. - Som i fjor har svært mange studenter fått informasjon om HiH gjennom høgskolens hjemmeside. - Utdanningsmesser ble i mindre grad benyttet av HiH-studentene i forhold til benchmarkingen. Noe av forklaringen kan ligge i at alderen på respondentene er relativt høyere enn ved De øvrige institusjonene - hele 39 % av HiH-respondentene var over 30 år, mot kun 16 % av studentene i benchmarkingen. 13

15 - Når det gjelder viktigheten av informasjonen, scorer henvendelse til HIH i år høyest (76), noe som er 7 poeng høyere enn i fjor og 10 poeng mer enn i benchmarkingen. Det er relativt store forskjeller i viktigheten mellom de ulike variablene, og en del av skylden for dette er nok det lave antallet som har evaluert de ulike informasjonskildene (høy feilmargin). Man kan dog konkludere med at de fleste kildene anses som relativt viktige for studentene. - Som i fjor er det foreldre og venner som oftest benyttes som rådgivingskanal for studentene. Ellers er kjæreste/ samboer/ektefelle viktige påvirkningsagenter. - Ved valg av HiH som studiested oppgis riktig faglig tilbud som klart viktigste kriterium. Nærhet til hjemmet spiller også en viktigere for HiH-studentene sammenlignet med benchmarkingen. Det gjenspeiler at en større andel av HiH-studentene er etablerte og dermed ikke så mobile % av årets studenter hadde HiH som førstevalg mot 71 % i De som hadde prioritert andre studiesteder foran HiH, var først og fremst Universitetet i Tromsø. Helse- og sosialfag - Det investeres mye i å få studentene inn i et godt læringsmiljø så tidlig som mulig. Her er den enkelte kullkoordinator sentral. Det er utfordringer knyttet til opptak på «restetorget» uti semesteret. Det optimale her er avslutning herfra to uker etter semesterstart. - Studentene gir positiv tilbakemelding på introduksjonskursene i Fronter, biblioteket, bli kjent øvelsene og informasjonen om fag- og semesterplanene. - Det gis positiv tilbakemelding på gjennomføringen av «Oppstartpakken» jfr. kvalitetshåndboken. Økonomi- og samfunnsfag - På seksjon for LOS er oppstartrutiner evaluert ved hjelp av evalueringsskjema med åpne spørsmål etter de første samlinger, samt muntlige tilbakemeldinger til kullkoordinator. Evalueringen av oppstartrutiner er gjennomført for: Master i ledelse kull 2012 og praktisk prosjektledelse. - Av sammendraget fra tilbakemeldinger vedrørende oppstartrutiner fremgår det at studentene på Master i Ledelse er fornøyd med introduksjons uke, bli kjent øvelsene, introduksjonsforelesningene og bli kjentmiddagen. Fagansatte melder tilbake at de er fornøyd med tilbakemeldingene. Tilsvarende gjelde for studentene på årsstudiet i praktisk prosjektledelse. Studentene var fornøyd med 1. samling der det var satt av tilstrekkelig tid til å legge grunnlag for et trygt og godt læringsmiljø. - På seksjon for tjenesteyting ble oppstartprogrammet som ble innført i 2009 gjennomført på samme måte i 2012 som året før. Programmet som går over tre dager, er fortsatt tredelt, der studentene først blir ønsket velkommen til seksjonen. Deretter gis det en kort innføring i de ulike bachelorstudiene, før det hele avsluttes med bli-kjent-øvelser og noen råd om hvordan man bør studere og sist men ikke minst hva det vil si å være student. 14

16 Studentene melder tilbake at de oppfatter introduksjonsprogrammet som meget bra. De melder også tilbake at de oppfatter programmet som relevant i forhold til det studiet de har begynt på. - I 2012 ble det gjort første opptak på masterstudiet i økonomi og administrasjon. Studiet er et resultat av et SAK samarbeid med Handelshøgskolen i Tromsø. Inntaket til dette studiet i Harstad ble lavt (5). Dette skyldes blant annet at studentene ble fordelt på de to studiestedene Tromsø og Harstad ut fra samme kø. Fra 2013 vil søkerne bli fordelt i to forskjellige køer ut fra studiested. Utfordringer - Alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. - Nå ut med informasjon til alle nye studenter i god tid før studiestart, dette gjelder informasjon om studier og rettigheter og plikter for studentene. - Opplæring i høgskolens informasjonssystem til alle nye studenter, spesielt viktig å nå fram til deltidskull som erfaringsmessig bruker lengre tid på å lære seg å bruke ulike digitale verktøy. Planlagte tiltak - Sørge for at alle studier ved oppstart blir presentert på en helhetlig måte der de ulike emnene blir satt i sammenheng. - Produksjon av studentkort flyttes til et grupperom på Datalaben. Eksiterende løsning med et rom inne på rekvisita lageret fungerer ikke tilfredsstillende. - Informasjon fra IKT skal fortsatt sendes ut sammen med velkomstbrevet fra studieseksjonen. Folderen vil utvikles til et litt mer omfattende hefte i A5-format. Den vil også publiseres på samt trykkes opp for henting i Servicetorget for nye og gamle studenter. - Videreføre og videreutvikle tidligere gjennomførte aktiviteter som fungerer godt: - Servicetorget bemannes med ekstra personale for å gi god og rask informasjon og service til nye og gamle studenter. - IKT-support er tilgjengelig i Servicetorget de første to ukene. - Studentsamskipnaden har eget stand i foajeen i forbindelse med fadderaktivitetene. Her får nye studenter hjelp med enkle spørsmål og med å finne frem på skolen. - Biblioteket og IKT har en undervisningspakke for nye studenter kalt «Digitale verktøy I denne pakken inngår informasjon og veiledning i bruk av e-læringssystemet Fronter og bibliotekets søkeverktøy BIBSYS Ask. Undervisningen er timeplanfestet til starten av studiet. I tillegg blir studenter fulgt opp med opplæring i artikkelsøk. - Studieseksjonen gjennomfører klassevis opplæring om lover og regelverk for studier og eksamen ved høgskolen. Studentweb og elektronisk innlevering av hjemmeeksamen blir også presentert. - Alle første års studenter får utlevert HiH-studenten som inneholder praktiske opplysninger, samt lover og regelverk. HiH-studenten ligger også tilgjengelig på HiHs webside. 15

17 4 Program- og studiekvalitet Mål Tilby et godt læringsmiljø med undervisnings og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømming. Rutiner Rutiner knyttet til program- og studiekvalitet finnes i Kvalitetshåndboken: Utviklingsevaluering i det enkelte emne/kull Studieprogramevaluering Studenttilfredshetsundersøkelse Godkjenning av praksisplasser Eksamensavvikling Individuelle studentsamtaler Godkjenning og revisjon av fag- og studieplaner Erfaringer og utvikling siste år I 2012 ble det innført kortere tid fra ordinær eksamen til konteeksamen. Målet er bedre gjennomstrømming da studentene ikke får ordinær og konteeksamen tett på hverandre. Alle hjemmeeksamener leveres elektronisk i Fronter. Innføring har gått veldig bra og forenkler innlevering og håndtering av oppgavene etter levering. Sensorer mottar eksamensoppgavene raskere enn tidligere og har dermed lenger tid til sensur. Revisjon av utvalgte fag- og studieplaner med fokus på kvalifikasjonsrammeverket alle fag- og studieplaner er i løpet av 2012 revidert og i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Utvikling av bedre evalueringsrutiner knyttet til enkeltemner hvor læringsprosess og læringsutbytte står i fokus. Det er utarbeidet utkast til en ensartet emneevaluering som kan brukes på tvers av instituttene. Tilbakemeldingene fra IØS er at utkastet kan brukes. For IHS er det påpekt behov for ytterligere tilpasning for å kunne fange opp spesielle behov. Dette arbeidet er tatt videre i dialog med seksjonene. Per i dag er status at instituttene og seksjonene har egne evalueringsrutiner. Helse- og sosialfag - Studentene er fornøyde med den pedagogiske metoden problembasert læring, seminarene og læringsutbytte av semesteroppgavene. Videre er det klare signaler på at studentene opplever det meningsfullt å investere tid og krefter i studiearbeidet. Spesielt de langsgående undervisningsopplegg får positive tilbakemeldinger. - I forbindelse med praksisdelen er det noen ganger nødvendig å ha kontaktlærere utenfor seksjonen. Det kan være en utfordring å kvalitetssikre dette arbeidet, særlig gjelder dette informasjonsflyten. - Studentene sier seg fornøyde med den direkte dialogen med foreleser/kullkoordinator og da spesielt på forhold som kan ordnes opp i på en rask måte. 16

18 - Studentevalueringene trekker også fram fagområder som trenger lengre tid for bearbeiding/ kunnskapsforståelse enn andre, spesielt innenfor fag har en stor strykprosent. Her nevnes også at teori og praksis bør knyttes sterkere sammen før eksamensavvikling. - Når det gjelder gjennomføringen av undervisning innen felles studiepoeng mellom bachelorutdanningene gir studentene positiv tilbakemeldinger på denne. Økonomi- og samfunnsfag - Seksjon for LOS har gode og vel innarbeidede rutiner for evaluering som sikrer god program- og studiekvalitet. På Master i Ledelse blir det benyttet semistrukturerte skjemaer med god plass til åpne kommentarer for hver ukesamling. Både på Master i Ledelse og Praktisk Prosjektledelse er det satt av formalisert tid i starten og slutten av hver ukesamling som sikrer løpende dialog med hvert kull. Videre blir hvert studieår oppsummert på siste samling både ved hjelp av gruppediskusjoner og ved oppsummering av gruppediskusjonene i plenum. Gjennom hver samling er det dessuten løpende dialog mellom studenter og faglærere. - På seksjonen for tjenesteyting tilfredsstiller alle våre bachelorprogram det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, som igjen er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bolognaprosessen. - NRØA s har bestemt at etikk og digital kompetanse skal inngå i bachelorprogrammene. Våre bachelorprogram gjør det. I tillegg er det et krav fra kunnskapsdepartementet om at innovasjon og entreprenørskap skal inngå i bachelorprogrammene. Dette er ikke gjennomført hos oss. Arbeidet med å implementere dette i våre bachelorprogram er igangsatt. 17

19 Studieutvalget Studieutvalget har i 2012 avviklet 7 møter og behandlet 23 saker. Godkjenning av fag-/studieplaner: 1. Bachelor i sykepleie 2. Bachelor i vernepleie 3. Bachelor i barnevern 4. Felles innholdsdel fro bachelor i barnevern, sykepleie og vernepleie 5. Travel and Tourism 60 studiepoeng 6. Travel and Tourism Management 60 studiepoeng 7. Praktisk prosjektledelse 60 studiepoeng 8. Program in Social Welfare in International Context 30 studiepoeng 9. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge 60 studiepoeng 10. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng 11. Videreutdanning i spesialpedagogikk med hovedvekt på ADHD, Tourette og autismeforstyrrelser 60 studiepoeng 12. Videreutdanning i smerte og smertelindring 15 studiepoeng 13. Videreutdanning i kognitiv adferdsterapi 30 studiepoeng Andre saker: 14. Revidert forskrift om vurdering ved HiH 15. Godkjenning av endring av forskrift om tildeling av bachelorgrad ved HiH 16. Endring av opptakskrav for videreutdanninger ved HiH Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget har i 2012 avviklet 5 møter og behandlet 16 saker én mer enn i Utvalget har i høst fått ny sekretær, samt ny leder ved årsskiftet I perioden etter at ny kvalitetskoordinator ble tilsatt i høst har utvalget øket møtefrekvensen fram mot den pågående evalueringen fra NOKUT. - Denne vil forventelig gi enkelte innspill til hvordan utvalget skal jobbe videre, og til konkrete saksområder. I prosessen med NOKUT har det blitt organisert og formidlet en omfattende dokumentasjon av kvalitetssystemet, samt bruken av det. Det vil forventelig komme en rapport fra NOKUT i løpet av mai Noen av sakene kvalitetsutvalget har hatt fokus på i 2012: - Standardisering av evalueringsform og metode (emneevalueringer) - Videreutvikling av kvalitetssystemet - Læringsmiljøundersøkelsen - NOKUT 18

20 Erfaringsmeldinger og forbedringsforslag Antall mottatte erfaringsmeldinger og forbedringsforslag fra Mitt ståsted i 2012 er 16. I 2011 var antallet 15, mot 12 i Innkommende henvendelser fordelte seg slik: Mitt Ståsted Fysisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Studiekvalitet Administrative forhold Arbeidsmiljø Totalt Vurdering av måloppnåelse Antall studenter per faglige tilsatt øker fra 15,5 til 15,9 fra forrige år tallet for statlige høgskoler er 17,8 fra 17, 4 forrige periode. Studenter per faglig tilsatt Endr. HS 14,6 14,8 0,2 ØS 17,8 18,3 1,4 Prosentvekst Høgskolen i Harstad 2,6 Statlige høgskoler 2,3 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Faglige tilsatte er alle i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive personer som er tilsatt på timebasis (timelærere, hjelpelærere etc.). Rød linje: HS. Grønn linje: ØS. Førstestillinger (%) Endr. HS 40,6 38,0-2,6 ØS 66,3 63,0-3,3 70% 60% 50% 40% 30% Prosentvekst Høgskolen i Harstad -5,5 20% 10% 0%

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2011 Behandlet i KU / LMU 16.2.2012. Godkjent av Høgskolestyret 29.2.2012 (Sak 11/2012). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2010 Behandlet i KU / LMU 11.2.2011. Godkjent av Høgskolestyret 24.2.2011 (Sak 6/11). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Læringsmiljøundersøkelse 2012 Læringsmiljøundersøkelse 0 Om undersøkelsen Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk

Detaljer

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene.

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2012. Hovedfunn Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk helse,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ ÅRSRAPPORT 2013 STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1 Rapporten ble behandlet og godkjent av høgskolestyret i møte den 25.4.2014. Forsidebilde: Barnevernsstudent Hege Skreivang, opprinnelig fra Kolbotn, har

Detaljer

LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen og den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen

LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen og den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen LMU-SAK NR: 19/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL, ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG r:28/9 + høstsem. Institutt: Institutt for helse- og sosialfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelse 2012

Læringsmiljøundersøkelse 2012 Læringsmiljøundersøkelse 2012 1 Om undersøkelsen 1 2 Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og

Detaljer

Analyser og evalueringer

Analyser og evalueringer Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009

Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009 Studiekvalitet & Læringsmiljø 2009 Behandlet i KU / LMU 11.2.2010. Godkjent av H øgskolestyret 25.2.2010 (Sak 4/ 10). Sammendrag Rekruttering og inntakskvalitet Oppstartskvalitet Program- og studiekvalitet

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2006/2007 Vedtatt av Høgskolestyret 6. desember 2007 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH...

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 2014 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ 1 Rapporten ble godkjent i Kvalitet- og læringsmiljøutvalgets møte den 9.4.2015. Rapporten behandlet og godkjent av høgskolestyrets møte den 23.4.2015.

Detaljer

Studieprogram en kompleks aktivitet

Studieprogram en kompleks aktivitet Utdanningsledelse: utfordringer og muligheter Bjørn Stensaker Studieprogram en kompleks aktivitet Svært mange og ulike aktører involvert; studenter, administrasjon, vitenskapelig ansatte, eksterne sensorer,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 20 UiT Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Studiekvalitet og Læringsmiljø

Studiekvalitet og Læringsmiljø Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø Studieåret 2007/2008 Vedtatt av Høgskolestyret 11.12.2008 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 3 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 3 Overordnede

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1944 Professor 1958 Professor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006

Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Årsrapport om Studiekvalitet og Læringsmiljø 2006 Vedtatt av Høgskolestyret 1. mai 2007 Innholdsfortegnelse Del 1 Sammendrag... 1 Overordnet vurdering av studiekvaliteten ved HiH... 1 Implementering og

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 1 UiT Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 211 UiT Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning Kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid Styringsparameter 2014 2015

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Informasjon om opptak til Årsenheten i spesialpedagogikk 2017

Informasjon om opptak til Årsenheten i spesialpedagogikk 2017 Informasjon om opptak til Årsenheten i spesialpedagogikk 2017 Kontaktinformasjon: Administrativ ansvarlig for opptaket : Andrey Belovodskiy bachelor@isp.uio.no Veiledning bookes via http://www.uv.uio.no/studier/kontakt/studieveiledning/

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

Konkurranseforhold mellom studentene

Konkurranseforhold mellom studentene Konkurranseforhold mellom studentene Konkurranseforhold mellom studentene Hvordan opplever du konkurranseforholdet mellom studentene på ditt studieprogram? % Totalt Universitet Høgskole UiO NTNU UiS UMB

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmeldingen ble behandlet i Programstyret i kjemi 18.02.2015 med påfølgende sirkulasjon. Innhold Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmelding

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Politisk prinsipprogram for SP HiOA Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer