FOREBYGGENDE ARBEID I GRUNNSKOLEN I HOLE KOMMUNE

Transkript

1 HOLE KOMMUNE Hole herredshus 3530 Røyse SLT koordinator Mob FOREBYGGENDE ARBEID I GRUNNSKOLEN I HOLE KOMMUNE Telefonliste til samarbeidspartnere. Plan for skolehelsetjenesten i Hole Kommune Hønefoss politistasjon forebyggende i skolen Olweusprogrammet mot mobbing Barneverntjenesten Hole Kommune

2 TELEFONLISTE Hønefoss politistasjon: Espen Sola sentr. bord direkte mob.tlf Anders Blisten sentr. bord direkte mob.tlf Helsesøstertjenesten Marit Ann Skjedsvold Torild Wenche Hovland Barneverntjenesten Maria Bikset Siw Rørvik Helsestasjon for ungdom: Anita Hansen Kristin Juell Ungdomskontakten i Ringerike Kommune: Evy Kalvøy evy,kalvøy@ringerike.kommune.no Lena Dahl lena.hvinden.dahl@ringerike.kommune.no

3 Plan for skolehelsetjenesten i Hole kommune Helsesøster deltar fast på foreldremøte før skolestart og ved overgang til ungdomsskolen. 1. klasse Helsesøster informerer i klassen. presenterer seg selv. Foreldreskjema, kartlegge barns helsetilstand med helsesirkel. Helseundersøkelse av alle elevene individuelt, med helsesøster og lege. 2. klasse Følger opp de med spesielle behov som hørsel, syn, vekt, lengde mm. 3. klasse Orientering om poliovaksine / vaksinering. Lengdemåling. Følge opp de med spesielle behov. 4. klasse Følge opp de med spesielle behov. 5. klasse Info. i klassen, kartlegging av barns helse ved hjelp av helsesirkelen. Individuell helseundersøkelse / samtale etter behov ut fra helsesirkel. Tilbud om undervisning / samtale om pubertet ved jordmor. 6. klasse Info og vaksinering mot difteri/stivkrampe. Følger opp de med spesielle behov. 7. klasse Info. og vaksinering mot meslinger, kusma og røde hunder. Pubertet som emne tas opp igjen av jordmor. Følge opp de med spesielle behov. 8. klasse Helsesøster informerer om skolehelsetjenesten i ungdomsskolen og presenterer seg. Målrettet individuell helseundersøkelse ut ifra helseskjema utfylt av foreldre/elev. Synsundersøkelse, sjekk av rygg, lengdemål m.m. Ta opp igjen helsesirkel. 9. klasse Informasjon i klassen om tuberkulose og BCG. Tuberkulinprøve og BCG vaksine. Følge opp de med spesielle behov. 10. klasse Info om poliomyelitt og poliovaksine. Oppfølging ev elever med spes. behov. Evt. samlivs / prevensjonsundervisning ved jordmor. Elevene får tildelt vaksinasjonskort når de går ut av ungdomsskolen.

4 Hønefoss politistasjon Trafikk og forebyggende avsnitt FOREBYGGENDE I SKOLEN RINGERIKE & HOLE Skoleåret Kontaktpersoner Hønefoss politistasjon Espen Sola Anders Blisten Tlf sentr.bord Tlf direkte Mob.tlf Tlf sentr.bord Tlf direkte Mob.tlf Mailadresse: espen.sola@politiet.no Mailadresse: ajb@politiet.no

5 Prioritet Klassetrinn Tidspunkt Tema Innhold Forberedelser Frivillig 1.klasse Sept./Oktober Skoleveien Politiet instruerer om viktige gå-regler, Viktig at lærerne har bruk av refleks, refleks-demonstrasjon og vært innom temaet i litt om politiets gjøremål. Det deles også gratis ut refleksvester gitt av Ringerike Røde Kors. Det hele avsluttes med bruk av Tryllica Trygg trafikkvideo. forkant og at det trenes i etterkant av besøket til politiet. Tren gjerne på Tryllica-Trygg sangen i forkant Frivillig 4. klasse Våren Sykkel og sikkerhet Frivillig klasse Høsten/våren Vold/mobbing/ rassisme.. Skal gjennom -føres 6. klasse Før jul/vinterferien Tyveri Kontroll av sykler med utstedelse av kontroll-lapp viktige sykkelregler og understreker viktigheten med bruk av hjelm; hjelmdemonstrasjon Politiet kan være delaktig ifb. med temauke/ måned hvor disse temaene fokuseres på. Dog føler vi at de aller fleste skolene dekker denne biten bra på egenhånd. Konsekvenser av nasking og tyveri. På grunn av mye butikktyveri i denne aldersgruppen, føler politiet og oppveksttjenesten at det er et stort behov for fortsatt å gjennomføre dette i skolen. Bruk av video som hjelpemiddel. Skolene innhenter matriell fra Trygg Trafikk og har prosjekt/felles undervisning om sykkelregler og ferdigheter i forkant. Skolene har gått grundig innom temaene med prosjektarbeid el.l. Viktig at dette temaet jobbes godt med i forog etterkant av besøket fra politiet.

6 Prioritet Klassetrinn Tidspunkt Tema Innhold Forberedelser Frivillig 7. klasse; Vinter/vår Ung i Ringerike & foreldre og elever møter Hole, grensesetting, rus sammen. Orienterer foreldre og elever i felleskap de utfordringer de sammen står overfor når de begynner på ungdomsskolen. Politiet orienterer om situasjonen ute i byen & bygda, rus, tillit, Bry seg om.. m.m. Frivillig 7. klasse; Hole Høst/vår Båtvett Gir informasjon om de viktigste reglene ifb. med ferdsel i vassdrag og sjø (båt, sikkerhet og ansvar). Bruk av bl.a. videoen Savnet i Steinsfjorden, straffereaksjoner m.m. Frivillig klasse Hele skoleåret Handlingsorientert/ problem -orientert samarbeid Frivillig Foreldre 8. klasse Hele skoleåret Ungdom og ITkriminalitet Ungdomsskolene tar kontakt med politiet ut i fra de problemstillinger som oppstår i løpet av skoleåret og som de føler politiet kan være med å løse/ forebygge problemet Ser foreldre, skole og andre voksne faresignalene som kan gjøre dagens ungdom til IT-kriminelle? Et meget aktuelt tema i disse tider hvor ofte ungdommen sitter inne med bedre datakunnskaper enn oss voksne Viktig at man klarer å samle alle foreldre og elever. Klassekontaktene foretar ringerunde for å få med ALLE på møtet Skolene bør ha gjennomgått de viktigste reglene slik at politiets besøk blir et supplement Viktig at skolene har forsøkt ved hjelp av elevmegling m.m. å løse problemet selv Fint hvis foreldrene har vært innom pcloggen for å se hvor husets ungdom har vært på internett ; sjekke Økokrims hjemmeside vdr. ITkriminalitet m.m.

7 Prioritet Klassetrinn Tidspunkt Tema Innhold Forberedelser Frivillig 9. klasse Hele skoleåret RUS Orientering om russituasjonen i Skolene tar selv kommunene, informasjon om de ulike kontakt hvis dette rusmidlene og måter å bekjempe dette i ungdoms-miljøene. ønskes tatt opp ifb. med fordypningen elevene har om dette temaet på dette klassetrinnet; et Skal gjennom -føres Prøves ut dette skoleåret på 2 skoler Foreldre 9. klasse 10. klasse Hov og Hole ungdomsskole Hele skoleåret RUS Orientering om russituasjonen i kommunene, informasjon om de ulike rusmidlene og måter å forsøke å bekjempe dette i ungdomsmiljøene. Høst/vinter Ikke tøft å være død Et prøveprosjekt som arrangeres av og økonomisk dekkes av Trygg Trafikk Buskerud. Det går over 2 skoletimer. Politi, ambulansepersonell, trafikkskadd og pårørende. supplement La det være et møte samlet for hele trinnet på skolen med ungdomskontakt, helsesøster, politi m.fl. til stede Dette undervisningsopplegget har vært brukt de siste 15 årene i bl.a. Vestfold, Akershus, Rogaland med bra virkning og resultat.

8 Prioritet Klassetrinn Tidspunkt Tema Innhold Forberedelser Skal 3. klasse Våren Russ, rus og gjennom videregående trafikk -føres Trygg Trafikk, politi, trafikkstasjon, helsesøster m.fl. kjører temadag på skolene og kontroll av russebilene i forkant av landstreffene. Tradisjon med bra resultat ved tett samarbeid Russelederne og skolens administrasjon skal sammen holde tett dialog og ved help av temadagen få ting til å gli enda bedre; være i forkant for å få i stand en vellykket russefeiring både for skolen, russen og øvrige involverte Kontaktpersoner Hønefoss politistasjon Espen Sola Anders Blisten Tlf sentr.bord Tlf direkte Mob.tlf Tlf sentr.bord Tlf direkte Mob.tlf Mailadresse: espen.sola@politiet.no Mailadresse: ajb@politiet.no

9 Ad Olweusprogrammet mot mobbing prosjekt gjennomført ved Røyse (barne-)skole og Hole ungdomsskole skoleåret 2003/2004 og høsthalvåret Vi vet alle at mobbing er et problem i samfunnet vårt først og fremst for dem som blir mobbet med de følger det har for den enkelte, på kort og lang sikt. Gjennomsnittlig oppgir ca 10 % av elevene i grunnskolen at de blir mobbet, og de oppgir at verken lærere eller foreldre ser eller er villig til å se at mobbing foregår. Begrepet mobbing definerer vi da som: Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra ett eller flere barn rettet mot et annet barn som har vanskelig for å forsvare seg. Tre hovedkriterier: 1. Negativ/ ondsinnet atferd 2. Gjentakelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold Mobbeproblematikken har også følger for den eller de som av ulike grunner har trang til å dominere og undertrykke andre, som mangler empati og som således er positive til vold. (Aggressivitet overfor voksne og redusert følelse av individuelt ansvar er et område der norsk skole skårer dårlig på PISA-undersøkelsen). Prognosen med henblikk på framtida er ikke god, verken for dem som blir mobbet (dårlig selvbilde, dårlig selvtillit psykiske plager) eller dem som mobber (blant kriminelle har en overvekt vært mobbere!) Historikk/bakgrunn: Manifest mot mobbing ble undertegnet av Statsministeren, Barneombudet, Kommunenes sentralforbund, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen 22.september I mars 2003 sluttet Barne- og familiedepartementet seg til manifestarbeidet, og innsatsen skulle styrkes gjennom tiltak i barnehagene og i barn og unges fritidsmiljøer. Manifestpartene står sammen om et felles mål. Partene har gjensidig forpliktet seg til å arbeide for nulltoleranse mot mobbing og skal gjennom sitt arbeid engasjere og motivere for innsats i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø. (jf Tiltaksplanen for manifest mot mobbing.). Manifestet retter oppmerksomheten mot de voksnes moralske og faglige ansvar i forhold til mobbing blant barn og unge. Alle, skoleeier så vel som alle ansatte i skole og barnehage, skal arbeide aktivt for at mobbing ikke skal forekomme, med andre ord: en felles forpliktende innsats mot mobbing.

10 Innsats i grunnskolen: Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd hadde fått statlig støtte gjennom flere år. Utdanning og forskningsdepartementet har fulgt opp med spredning og implementering. Mer enn 400 skoler deltar/har deltatt i prosjektet. Programmet ZERO: Bygger på en revitalisering av programmet MOBBING fra 1996/97 fra Senteret for atferdsforskning i Stavanger. Rundt 200 skoler deltar i programmet. Det finnes dessuten noen andre programmer for å redusere problematferd i skolen: - KREBS Kreativ problemløsning i skolen (Statens Utdanningskontor i Hordaland) - Skolemegling (UFD/Læringssenteret og Justisdepartementet - Det er mitt valg (Lions Quest) - MOT (Stiftelsen MOT) - Steg for steg (Nasjonalforeningen for folkehelsen) Nye programmer er dessuten: - Pilotprosjektet Positiv atferd og støttende læringsmiljø - Connect (Osloskoler i samarbeid med Senter for atferdsforskning.) - Læringsmiljø og problematferd (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring og Lillegården kompetansesenter). - FUG som har ansvar for det årlige grunnskolens uke hadde i 2003 temaet: Ingen utenfor. - Barneombudet utarbeidet en håndbok i elevdemokrati. Innsatsen i Hole kommune. - Hole ungdomsskole og Røyse skole valgte å gå for i Olweusprosjektet., hvilket betydde en svært omfattende satsing først og fremst med hensyn til tidsbruk - Prosjektet startet med at det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene på begge skolene i mai Denne viste at det foregikk noe mobbing på skolene. Den ene skolen lå noe over landsgjennomsnittet; den andre noe under. - Det ble satt av 1 ½ time annenhver uke av felles skoleutviklingstid til kompetanseheving sår det gjaldt å o oppdage mobbing o forbygge mobbing o takle mobbesituasjoner o lage rutiner for hva skolen gjør når mobbing avdekkes. Kort sagt: Å skape en skole der åpenhet og trivsel gir grunnlaget for et godt læringsmiljø. Personalet ble delt inn i to samtalegrupper, og det ble utnevnt 4 såkalte nøkkelpersoner som parvis skulle lede samtalegruppene som altså kom sammen annenhver uke. Alle fikk utdelt en lærerveiledning med ulike emner og temaer - se vedlagte innholdsfortegnelse. Personalet gjorde en formidabel innsats, selv om de selvsagt i perioder gikk grådig lei og ønsket prosjektet dit pepperen gror.

11 Foreldrene ble informert på alle foreldremøter ved oppstart høsten FAU ble informert og i styringsgruppa for prosjektet, den såkalte Samordningskomiteen, satt fire foreldrerepresentanter sammen med nøkkelpersonene, koordinator ved skolen, instruktør, rektor, rådgiver, helsesøster og PP-kontoret. Det foregikk også noen aksjoner ved skolen; blant annet antimobbe-demonstrasjonsmarsj fra Hole ungdomsskole til Herredshuset i Hole hvor et manifest mot mobbing ble underskrevet av ordfører, rektor, elevrådsleder og leder for FAU ved skolen. Røyse skole la stor vekt på informasjonsmøter, diskusjonskvelder og samarbeid med foreldrene i Grunnskolens Uke her hvor temaet var Ingen utenfor. Ordføreren besøkte skolen og manifestet ble underskrevet av de samme som på HUS. På begge skolene ble det satt i gang en rekke lokale tiltak som en håpet og regnet med ville ha sin virkning først og fremst forebyggende, men også med henblikk på hvordan mobbing oppdages og behandles. Spørreundersøkelsen ble gjentatt høsten Den avdekket klar nedgang i antall elever som føler seg mobbet. Elevene oppgir at lærerne bryr seg mer og er blitt flinkere til å se og gripe inn. De tør i større grad enn før å si ifra til voksne når de får kjennskap til mobbing. Åpenhet omkring problematikken i klassemøter oppgis å være av stor betydning, og fysisk mobbing/vold oppgis å være nesten borte. Utestenging eller det som populært ofte blir kalt jentemobbing er fortsatt noe av problemet som en tydeligvis må arbeide videre med. En vet konkret at hvis slike prosjekt ikke vedlikeholdes på ulike måter etter at de er avsluttet, er en svært raskt tilbake til utgangspunktet. Ved å legge opp til faste rutiner for oppfølging vil en slik forskning vise, holde et nivå nær opp til det en oppnådde i løpet av prosjektperioden. Hole ungdomsskole legger opp til disse rutinene: - undersøkelsen gjennomføres årlig i april (april 2006) - Nye lærere skal skoleres og få innføring i programmet/prosjektet slik det har vært gjennomført på skolen vår - Minst 2 ganger i løpet av skoleåret tid til pedagogisk utviklingsarbeid settes av til tema rundt mobbeproblematikk. - Tema på minst et foreldremøte på 8. og 9. trinn. Røyse skole så vel som Hole ungdomsskole håper også at skoleeier følger opp manifestet mot mobbing og støtter opp om dette arbeidet Hilsen Marit H.

12 Barneverntjenesten i Hole Kommune En gang i halvåret møtes alle ledere for tjenestesteder som har med barn og unge å gjøre, inklusiv hver rektor og hver barnehagestyrer. På disse møtene drøftes generelle problemstillinger i forhold til hva som rører seg i barne-og ungdomsgruppa. Dette kan gi en indikator på hvor kommunen bør øke innsatsen, er det avdelinger som bør samarbeide i forhold til spesielle problemer m.v. I tillegg bidrar disse møtene til at man får god kjennskap til hverandre, det tas lettere kontakt mellom de ulike tjenester. Det har også vært personer utenfra og orientert på disse møtene. Man har blant annet hatt jurister som har orientert om taushetsplikten; muligheter og begrensninger, Statens barnevern (BUF-etat) har informert om nærmiljøtiltak. I de tilfeller vi har hentet krefter utenfra har man også utvidet deltakertallet på møtene slik at alle som har behov for det får nødvendig info. De halvårsmessige møtene er politisk forankret, dvs at det er vedtatt at man skal ha et slikt forum. Barneverntjenesten informerer på foreldermøter om seg selv som samarbeidspartner til skolene hver vår ved overgang barnehage/skole og barneskole/ungdomskole. Barneverntjenesten informerer ansatte i skolene om sine tjenester; når er det grunn til bekymring, når bør man melde osv. Anonyme konsultasjoner med barneverntjenesten i forhold til barn skolen jobber med og hvor man er usikker på om det er grunn til ytterligere tiltak. Dette tiltaket er ofte benyttet. Barnevern/sosial dekker relativt ofte kurs m.v. blant annet til ansatte i skolen dersom man ser at det er kompetanse som vil komme barn og unge til gode. Barnevern/sosial har relativt ofte tiltak inne i skolen, oftest SFO, i forhold til barn med psykososiale vansker. Disse tiltakene går ofte ut på at barneverntjenesten dekker utgifter til ekstra bemanning. Hyppig samarbeid i enkelt saker med eksempelvis deltakelse i ansvargrupper. Maria Bikset Tjenesteleder sosial/barnevern