Hightech oldemor. Tryggere alderdom med moderne teknologi. Nr. 3:2011 høyremagasinet muligheter

Transkript

1 Nr. 3:2011 høyremagasinet muligheter Valg-kick-off side 14 Profilene: Møt Michael Birkeland og Turid Wickstrand Iversen side 16 Hightech oldemor Tryggere alderdom med moderne teknologi Høyremagasinet / Muligheter 2-10 / 1

2 Kvalitet i omsorgen Høyres mål er at alle skal ha trygghet for at de får nødvendige helsetjenester når de har behov for det, og at disse holder god kvalitet. Det viktigste er å redusere helsekøene, styrke kvaliteten i tilbudet og satse mer på rehabilitering. Her er noen aktuelle utdrag fra Høyres prinsipprogram:. Det er Høyres mål å legge til rette for offentlig og privat velferd som gir trygghet og flere muligheter for et aktivt liv.. Høyre legger vekt på nærhetsprisnippet, som betyr at makt og ansvar bør plasseres så nær den enkelte og familien som mulig.. Høyre ønsker å legge til rette for at alle familier skal kunne skape trygge rammer rundt sine liv. Familien har en særstilling som samfunnets viktigste byggestein.. Offentlige ordninger og politiske beslutninger skal bidra til å realisere idealet om det frie, selvhjulpne mennesket. Målet er at flest mulig skal stå på egne bein, ikke å gjøre flest mulig mennesker avhengig av offentlig hjelp og støtte.. Skal det offentlige fellesskapet opprettholde tillit og tilslutning, må offentlige tjenester holde høy kvalitet, nå alle som behøver dem, og være best mulig tilpasset den enkeltes behov.. Det offentlige har et ansvar for at det eksisterer et helsevesen som gir alle i Norge et likeverdig, trygt og godt helsetilbud.. Pleietrengende mennesker som ikke fungerer uten hjelp, skal sikres en verdig omsorg i eget hjem eller i institusjon. 2 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet

3 m innhold: 6Hightec oldemor Høyremagasinet muligheter nr. 3:2011 5kronikk Egypt, Tunisia og Libya har preget nyhetene i vinter. Autoritære stater som ligger nær bunnen av listene som rangerer lands forhold til demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Det er helt naturlig at folk gjør opprør mot diktatur, men hvorfor kommer opprøret akkurat nå? Paul Chaffey spør og svarer i en kronikk. Om få år kan oldemors leilighet være den som inneholder mest høyteknologisk utstyr. Høyres omsorgsutvalg har nylig lagt frem sin innstilling til en ny omsorgspolitikk. leder kick-off 12 Impulser Siste nytt fra fylkene. Det gikk slag i slag under den store kick-off-helgen i mars. Toppkandidater tjuvstartet med en eksklusiv runde med innføring i presentasjonsteknikk, kampanje, valgkampsaker, rampelys og intervjuteknikk. 20 Få steder er utslagene av vellykket politikk, personlig engasjement og samfunnets innsats så håndfaste som adecco saken Det er enkelte uholdbare forhold i helse- og omsorgssektoren både i det offentlige og det private. Høyre har ryddet opp der vi har ansvaret. Det er dokumentert en rekke lovbrudd også i offentlige sykehjem, som Regjeringen nå ignorerer. Jakten på de gode eksemplene Fem talspersoner for fem politikkområder om viktigheten av eksempler. Les mer om kvalitet i omsorgen på side 6 4Profilene Vi er ikke noen syteklubb, sier leder i Senior Høyre (SHL) Michael Birkeland, som under landsmøte april overlater roret til tidligere Drammens-ordfører Turid Wickstrand Iversen. i eldreomsorgen. Derfor er kvalitet i omsorgen et av Høyres viktigste valgløfter. Nytt fra Stortinget Smakebiter fra Stortinget. 24sistesiden Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 3

4 kolofon: nr. 3 : 2011 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Martin Engeset Sigbjørn Aanes Karsten Karlsøen Rune Aale-Hansen Gunnar Kongsrud Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: Erik Norrud gettyimages.com Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET Denne trykksaken er klimanøytral, CO 2-utslippet er kompensert. Leder Å gjøre en forskjell Omsorgsdebatten må aldri dreie vekk fra det viktigste budskapet: Høyre skal satse på kvalitet og kompetanse for å sikre alle våre eldre og pleietrengende den verdigheten de fortjener. Få steder er utslagene av vellykket politikk, personlig engasjement og samfunnets innsats så håndfaste som i eldreomsorgen. Derfor er kvalitet i omsorgen et av Høyres viktigste valgløfter. Før eller siden vil vi alle oppleve å måtte trenge pleie selv, eller at noen nær oss gjør det. Vi merker når omsorgen svikter, når kvaliteten er dårlig og tilbudet mangler. Derfor sier jeg at Høyre skal gjøre en forskjell. Det skal merkes at Høyre styrer i kommunen for de eldre og pleietrengende, og alle deres pårørende. Rødgrønn hamring på privatisering selv om det stadig avsløres lovbrudd og utfordringer i det offentlige gir en forsmak på valgkampen. Vi skal selvsagt sikre verdige arbeidsforhold i helse- og omsorgssektoren, men det viktige spørsmålet er dette: Hvordan skal vi skape best mulig kvalitet i omsorgen for våre eldre? For det første må vi kunne gi omsorgstjenester til alle som trenger det, men som i dag står i kø. Høyre vil gi kommunene bedre mulighet for å bygge flere slike plasser. Da må vi lære av barnehageutbyggingen, og se på private aktører som en ressurs og partner. Men sykehjemmene vil aldri bli bedre enn de ansatte som jobber der. De vil trenge stadig flere kolleger i årene som kommer. Vi kan ikke bare telle årsverk, men må også sikre at de ansatte har kompetansen som trengs. Å gi god og trygg omsorg er ikke lett. Det krever faglig kompetanse, kunnskap om eldres behov og evnen til å forstå de man skal hjelpe. Det krever både evner som empati og engasjement, og mer håndfast kompetanse som erfaring med medisinering og pleie. Derfor lover Høyre et kompetanseløft for å sikre kvalifiserte og dyktige ansatte i alle ledd. Det betyr flere faglærte, sykepleiere og leger ut i sykehjemmene. Den medisinske kompetansen må styrkes. Ufaglærte i omsorgstjenesten gjør en formidabel jobb, men skal vi sikre kvalitet i omsorgen, må også deres kompetanse økes. I dag er én av tre ansatte i omsorgssektoren ufaglærte. Høyres mål er at ingen som starter som ufaglærte, skal forbli det. Fordi vi er kompromissløse på kvaliteten, «tryggheten Vi går til valg i 2011 med et viktig løfte: Vi skal gjøre en forskjell. og innholdet i omsorgen. Skal vi klare dette, kreves det nye løsninger og vilje til å satse. Og det krever den troen Høyre har på at enkeltmennesket skal få valgfrihet. Vi må ikke være redde for å gi folk mer makt og innflytelse i egen hverdag. I mange kommuner gjøres en innsats for å la eldre få mer frihet til å styre tjenestene de mottar. Gode erfaringer i Oslo har vist at det både gir verdighet og kvalitet. Derfor skal Høyre fortsatt mange steder se på hvordan vi kan gi eldre mer valgfrihet når det gjelder hvilke tjenester de skal få av kommunen. Høyre har mye å være stolt av, og en arv som vi skal videreføre når vi tar over styret i en rekke nye kommuner etter valget til høsten. Mange av Høyres folkevalgte gjør en formidabel innsats for å sikre kvalitet på eldreomsorgen der de bor. Det skal vi fortsette med. Mer mangfold, valgfrihet for brukerne og mer gründerskap, sammen med trygg offentlig finansiering, vil sikre verdighet i omsorgen. Kvalitet og kompetanse er nøkkelordene våre. Noe av det viktigste for å sikre et godt velferdssamfunn er å gi folk trygghet i hverdagen. Trygghet betyr at man vet at folk får den gode omsorgen de har krav på, og at tilbudet vil være der når de eller andre nære vil trenge det. Det er vårt mål, det er vår visjon. Vi går til valg i 2011 med et viktig løfte: Vi skal gjøre en forskjell. Vi skal skape kvalitet i alle ledd i omsorgen, og gi alle eldre den verdigheten de fortjener. Da trengs mer mangfold, mer kvalitet og mer kompetanse. Da trengs det Høyre-politikk. erna solberg 4 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet

5 kronikk illustrasjon: trude tjensvoll Kina, Twitter og 20-åringene paul chaffey Adm.dir i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Egypt, Tunisia og Libya har preget nyhetene i vinter. Autoritære stater som ligger nær bunnen av listene som rangerer lands forhold til demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Det er helt naturlig at folk gjør opprør mot diktatur, men hvorfor kommer opprøret akkurat nå? Det mest forbausende er jo ikke at det skjer noe nå, men at det aldri i nyere tid har vært virkelig store endringer i den arabiske verden. Da Berlinmuren falt og frigjorde Øst-Europa, skjedde det ingenting. Da Internett og Google kom, og utfordret regimer over hele verden, skjedde det fortsatt ingenting i den arabiske verden. Nå skjer alt på én gang. Hvorfor det er slik, var tema i en god kommentar av Thomas Friedman i New York Times litt tidligere i vinter. Han skrev der at det er tre nye krefter i sving: Kina, Twitter og 20-åringene. Kina er redd for det som skjer i arabiske land, og vil helst ikke at egen befolkning skal vite om det, men Kinas vekst og suksess er med på å endre det politiske kartet i den arabiske verden. Dels fordi Kinas suksess er årsak til den kraftige stigningen i priser på matvarer, energi og drivstoff som rammer de fattigste. Noe som gjør at regjeringer etter beste evne prøver å kompensere med økte subsidier eller økt lønn til offentlig ansatte, uten egentlig å ha råd til det. Den andre effekten av Kinas suksess er at varer som kunne blitt produsert i arabiske land, blir importert fra Kina. Kina produserer varer Egypt og mange andre utviklingsland kunne produsert, men billigere og mer effektivt. Sosiale medier som Twitter, blogger og Facebook er det andre som har skjedd. Og mobiltelefoner med nettilgang og videokamera. Det kan virke som regjeringene i den arabiske verden er helt ute av stand til å forstå rekkevidden av det som har skjedd på kommunikasjonsområdet. Sosiale medier er både blitt en måte å skaffe informasjon om hva som skjer i resten av verden på, og sammenligne seg med andre. Men det er også blitt et kraftfullt verktøy for å organisere opprøret mot diktaturene. Men viktigst av alt er kanskje 20-åringene. Det er i dag 100 millioner mennesker i den arabiske verden mellom 15 og 29 år, mange har utdanning, men ikke jobb. De opplever at prisene stiger og at fremtidsutsiktene er blitt dårligere. Og den utdanningen de har, er ikke alltid så imponerende som den ser ut på papiret. The educated unemployables kaller Thomas Friedman de som kommer ut av arabiske skoler og universiteter: Egypt, Jordan, Yemen, Tunisia today are overflowing with the most frustrated cohort in the world the educated unemployables. They have college degrees on paper but really don t have the skills to make them globally competitive. I was just in Singapore. Its government is obsessed with things as small as how to better teach fractions to third graders. That has not been Hosni Mubarak s obsession. Men det er ikke bare Midtøsten og Nord-Afrika som har denne utfordringen. Hele verden, også Norge, møter disse kraftige endringskreftene. Og selv om vi har et godt utgangspunkt i Norge, er det jo slik at også vi møter konkurranse fra Kina og må tilpasse oss globaliseringen. Også vi blir utfordret av ny teknologi og sosiale medier, som gjør at vi må samhandle på nye måter. Og også vi har et altfor høyt antall åringer som har falt fra i videregående skole, og som ikke har den kompetansen som trengs for å få de jobbene som kunnskapssamfunnet kan tilby. Mye politisk debatt handler om små saker. Vi burde også bruke litt mer tid på å diskutere hvordan vi skal være bedre forberedt på å møte de store endringene. Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 5

6 kvalitet i omsorgen 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen / tekst Gaute B. Iversen / foto Erik Norrud MULIGHETER tar for seg fire sentrale valgkampsaker. Neste nummer vil handle om kunnskap i skolen. Smarthusteknologi: Teknologi som kan gi automatisk styring av lys, varme, dører og vinduer. Medisineringsautomater: Doserer medisin og sørger for at brukerne ikke forveksler eller roter med dosetter og dermed blir feilmedisinert. Digitale kalendere: Digitale kalendere kan hjelpe brukerne til å huske avtaler og holde styr på dagene. trygg med teknologi Om få år kan oldemors leilighet være den som inneholder mest høyteknologisk utstyr. Slik kan hverdagen bli tryggere og enklere for mange. 6 / Muligheter / Høyremagasinet

7 GPS-sporing: Mest aktuelt for demente personer som bor hjemme. GPS gjør det enklere å finne demente som har gått seg bort. Kroppssensorer: Kan overvåke og varsle om helsetilstanden til brukeren. Roboter: Roboter kan for eksempel hjelpe til med rengjøring, husarbeid eller andre oppgaver hos personer som trenger assistanse. p Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 7

8 kvalitet i omsorgen / tekst Gaute B. Iversen / foto Erik Norrud 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen Aller helst vil jeg jo bo hjemme så lenge jeg kan. Det er her jeg føler meg tryggest, sier 91 år gamle Sunniva Kronberg, her sammen med oldebarnet Katla. De fleste tenker knapt over hvordan små og usynlige tekniske installasjoner hver dag bidrar til at hverdagen går litt greiere. Teknologi kan forlenge livet. Moderne teknologi gjør livet enklere for de fleste av oss, men teknologi kan også gjøre oss tryggere. I eldreomsorgen, derimot, er bruk av teknologi bare så vidt i startgropen. Høyres omsorgsutvalg har nylig lagt frem sin innstilling til en ny omsorgspolitikk. I innstillingen går utvalget inn for å satse på å utvikle teknologi som øker tryggheten for personer som trenger assistanse, og gjør dem i stand til å klare seg selv i større grad. Vil bo hjemme Aller helst vil jeg jo bo hjemme så lenge jeg kan. Det er her jeg føler meg tryggest, sier 91 år gamle Sunniva Kronberg. Hun bor alene på Abildsø i Oslo og har nylig kommet hjem fra sykehjem etter at hun i romjulen brakk lårhalsen for andre gang. Etter første lårhalsbrudd fikk hun trygghetsalarm. Jeg er så glad i den alarmen. Den gjør at jeg føler meg mye tryggere når jeg er hjemme alene. Da jeg brakk lårhalsen i romjulen, var jeg i gangen og klarte ikke å krype til telefonen i stuen. Heldigvis hadde jeg trygghetsalarmen og kunne utløse den. På kort tid kom de fra kommunen og hjalp meg, forteller hun. Hun er positiv til mer teknologi, det som ofte kalles velferdsteknologi eller omsorgsteknologi, hvis det gjør at hun kan bo hjemme lenger. Jeg er ikke veldig teknisk, men hvis det gjør at jeg får hjelp hvis det skjer noe slik at jeg kan bo hjemme, tar jeg imot alt jeg kan få, sier Sunniva. Den friske 91-åringen har familie som bor i nærheten og som kommer innom nesten daglig. Barnebarnet Lindis Kronberg er glad for at mormoren har trygghetsalarmen. For oss betyr det mye at vi vet at hun får hjelp hvis hun trenger det. Hvis teknologi gjør at bestemor ikke blir liggende hjelpeløs, er det jo vanskelig å være negativ til det, sier Lindis. Men Sunnivas barnebarn er opptatt av at det er noen etiske problemer som må tenkes igjennom. Teknologien må ikke få preg av overvåkning. Det er greit med teknologi som gjør at det går en alarm hvis det skjer noe. Men det blir å gå for langt hvis utstyret overvåker folk når de er hjemme, sier hun. Store muligheter Bærum kommune er en av de kommunene som har kommet lengst med planer om økt bruk av velferdsteknologi. Kommunen vedtok i fjor innføringen av en teknologisk trygghetspakke. Vi ønsker at de som har behov for assistanse, skal kunne bo hjemme så lenge de selv ønsker. Ofte kalles dette velferdsteknologi, men jeg liker 8 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet

9 Aldersutvikling år år 90 år og eldre Tilgjengelig utstyr Velferdsteknologi er et område som er under sterk utvikling og forskning. Mye av teknologien eksisterer på andre områder i samfunnet, men er ikke tatt i bruk i omsorgstjenestene. Blant de mest aktuelle hjelpemidlene er: Smarthusteknologi Teknologi som kan gi automatisk styring av lys, varme, dører og vinduer. Bevegelsessensorer skrur på lyset om natten hvis beboeren må på toalettet slik at hun ikke faller om. Kan også varsle om fall, manglende bevegelse i boligen, brann eller oversvømmelser. Teknologien kan også gi et varsel dersom for eksempel ytterdøren åpnes om natten Antallet eldre over 67 år vil fordobles de neste fire tiårene Kroppssensorer Kan overvåke og varsle om helsetilstanden til brukeren. Blant annet kan sensorene måle hjerterytme, lungekapasitet og blodverdier. Hvis det oppdages problemer, varsles omsorgstjenesten. Kan også gi kontinuerlig overvåkning av hjerteaktivitet og utløse alarm ved kritiske tilstander. Kilde: SSB Roboter Roboter kan for eksempel hjelpe til med rengjøring, husarbeid eller andre oppgaver hos personer som trenger assistanse. Roboter Kommunale utgifter til helse- og omsorgstjeneste kan læres opp til å ta valg og tilpasse seg miljøet de opererer i. I å kalle det trygghetsskapende teknologi, forteller varaordfører Lisbeth Japan og Danmark brukes robot-selen Paro for å gi stimuli til Hammer Krog (H) i Bærum. Hun har også ledet omsorgsutvalget og har demente. Robot-selen er også utprøvd på et sykehjem i Nøtterøy lenge vært Diagnose, engasjert behandling i den teknologiske og rehabilitering utviklingen i omsorgssektoren. Andre utgifter kommune. Millioner kroner Begrepet velferdsteknologi omfatter et bredt spekter forskjellig teknologi. Det meste er foreløpig i utviklingsfasen, men i flere land er det tatt i bruk sensorer som varsler hvis brukeren faller eller hjertet stopper. Andre aktuelle tekniske installasjoner er bevegelsessensorer som skrur på lyset om natten eller registrerer om beboeren beveger seg. Hvis systemet ikke registrerer bevegelse på tider av døgnet hvor det er forventet, vil omsorgstjenestene varsles. Dette er teknologi som brukeren ikke trenger å betjene eller tenke på. Det er et passivt oppsyn som kun gir varsel hvis det skjer noe uvanlig. Vi vet blant annet at skadene ved fall blir verre jo lenger folk blir liggende. Da er det selvfølgelig viktig at de får hjelp raskt, sier Hammer Krog. Erfaringer fra Skottland viser at hele 93 prosent av dem som har fått installert velferdsteknologi, føler seg sikrere hjemme. 82 prosent er mindre redde, og hele seks av ti sier at livskvaliteten er blitt høyere. Blant de pårørende er det 70 prosent som opplever mindre stress når det gjelder deres slektninger. Medisineringsautomater som gir brukerne riktig medisin og sporingssystemer for demente, er andre teknologiske hjelpemidler som er under vurdering. GPS-sporing Mest aktuelt for demente personer som bor hjemme. GPS gjør det enklere å finne demente som har gått seg bort. Kan også brukes for å lage virtuelle gjerder som gjør at det går en alarm dersom personen beveger seg utenfor et forhåndsdefinert område. Digitale kalendere Digitale kalendere kan hjelpe 7 brukerne 910 til å huske avtaler og holde styr på dagene. Kalenderen kan også varsle om når hjemmetjenestene kommer på besøk og vise et bilde av den som kommer. Har også innebygget kamera og gir brukeren muligheten til å ringe omsorgstjenesten via videosamtaler. Medisineringsautomater Doserer medisin og sørger for at brukerne ikke forveksler eller roter med dosetter og dermed blir feilmedisinert Kommunene brukte nesten ti milliarder kroner på helse- og omsorgs- Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 9 Økningen i kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester økte

10 kvalitet i omsorgen / tekst Gaute B. Iversen / foto Erik Norrud 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen Oldebarnet Katla er til stadighet innom hos Sunniva på besøk. De to bor bare noen minutters gange fra hverandre. For oss betyr det mye at vi vet at bestemor får hjelp hvis hun trenger det, sier barnebarnet Lindis Kronberg. Hun er ofte innom og besøker Sunniva. Det er også en stor effektiviseringsgevinst ved å innføre mer moderne datasystemer for tids- og funksjonsplanlegging. For eksempel ved mobile enheter som brukes av de hjemmebaserte tjenestene, sier hun. Effektiv omsorg Danmark har allerede tatt i bruk velferdsteknologi i større omfang enn i Norge. Der viser beregninger at i løpet av det neste tiåret kan nesten 7000 årsverk frigjøres ved å bruke allerede kjent teknologi i omsorgen. En av de store utfordringene de neste tiårene er at antallet pensjonister vil dobles til Samtidig vil det bli knapphet på arbeidskraft, sier Hammer Krog. Hun mener arbeidet med å innføre velferdsteknologi må begynne allerede nå. Erfaringsmessig tar det mellom 10 og 15 år å utvikle ny teknologi innen helsesektoren. Teknologien skal ikke erstatte menneskene i omsorgen. Den skal gjøre folk i stand til å mestre hverdagen selv og bidra til større verdighet og selvstendighet, sier hun. For Hammer Krog er det et viktig poeng at teknologien ikke skal erstatte menneskene i omsorgen, men øke tryggheten. Vi ønsker ikke teknologi som erstatter menneskelig kontakt. Hjemmehjelp og hjemmesykepleien skal fortsatt komme innom brukerne, men kanskje kan tiden brukes på andre ting enn i dag fordi teknologien har frigjort tid, sier hun. Herre i eget liv Vi ønsker at folk skal være herre i eget liv, selv om de har behov for hjemmebaserte tjenester. Derfor er valgfriheten viktig for Høyre. Hvis ny teknologi gjør at folk kan bo hjemme lenger, er det et gode for alle parter, mener Bent Høie, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Høyre. Han understreker at fremtidens eldreomsorg ikke bare handler om økt bruk av teknologi. Blant annet vil han øke andelen faglærte i omsorgstjenestene. I dag er mellom 30 og 40 prosent ufaglærte. Vi trenger en modernisering av politikken og synet på de eldre og personer som trenger assistanse. Omsorgsutvalget har gjort en god jobb med å utvikle politikken på dette området, sier Høie. Høie mener at maktforholdet i omsorgstjenestene må snus fra kommunen og ansatte til dem som har behov for assistanse. Mange opplever at de blir passiviserte i dag. Vi må ha fokus på å aktivisere brukerne og se betydningen av at folk deltar i sine egne liv. Ny teknologi og nye tjenester er med på å øke livskvaliteten. Da kan vi ikke si nei, sier Høie. 10 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet

11 Antallet eldre over 67 år vil fordobles de neste fire tiårene Kilde: SSB Kommunale utgifter til helse- og omsorgstjeneste Diagnose, behandling og rehabilitering Andre utgifter Millioner kroner Kommunene brukte nesten ti milliarder kroner på helse- og omsorgstjenester i Av dette ble 7,1 milliarder kroner brukt på diagnose, behandling og rehabilitering. Kilde: SSB Økningen i kommunenes utgifter til helse- og omsorgstjenester økte med hele 35 prosent fra 2002 til Kilde: SSB! Utvalgets innstilling Rapporten og innstillingen fra Høyres omsorgsutvalg er sendt ut på høring i partiet. På landsmøtet i mai skal det vedtas en resolusjon basert på utvalgets arbeid. Innstillingen peker på følgende områder som bør styrkes i omsorgstjenestene: Arbeidsgiverpolitikk Ønsker en arbeidsgiverpolitikk som beholder og rekrutterer kompetente ansatte. Øke innsatsen for å ta bedre vare på de knappe arbeidskraftressursene. Forskning og innovasjon, kunnskapsbasert behandling Øke forskningen og innovasjonen for å sikre mer kunnskapsbasert pasientbehandling. Samtidig satse på økt utdanning og kompetanseheving. Forebygging og mestring Tidlig innsats og fokus på mestring for barn og unge. En mer moderne eldrepolitikk for friske eldre. Vil ha forebyggende tiltak innen fysisk og mental helse og øke satsingen på aktiviserende tiltak for pleietrengende. Velferdsteknologi Legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologi som kan bidra til økt selvhjulpenhet og mestring, større sikkerhet og trygghet. Teknologi kan bidra til mer verdighet og selvstendighet. Frivillig sektor Styrke den frivillige innsatsen og stimulere til frivillig engasjement innen alle områder av omsorgssektoren. Skape møteplasser mellom frivillig og offentlig sektor og næringslivet. Partnerskap med private Stimulere til økt partnerskap mellom offentlig og privat sektor. Samarbeide om investering og drift og fritt brukervalg innen hjemmesykepleie og hjemmetjeneste. Pårørende som viktig ressurs Verdsette den innsatsen pårørende gjør gjennom pleie og omsorg for nære slektninger. Ønsker en helhetlig gjennomgang av støtteordninger. Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 11

12 i impulser Sakene med mer utfyllende stoff på er merket Erna Solberg på Skavlan Fin-fint besøk i studio hos Fredrik Skavlan. Foto: Haakon Dagestad Nå skal vi få inn en statsminister og en statsministerkandidat. De leder søsterpartiene Moderaterna og Høyre. Den ene ble statsminister i Norge dersom det var valg i dag. I hvert fall kanskje. Den andre er statsminister i Sverige. Slik innledet Fredrik Skavlan når Erna Solberg og Fredrik Reinfeldt gjestet Skavlan i talkshowet Først og sist i mars. I forkant av Skavlan rakk østfold: Moss er en av de byene Høyre har et sterkt håp om å vinne i Østfold 12. september. Moss Høyre har hatt en fin medlemsvekst det siste året. Mange av de nye finner vi også blant de 36 navnene på valglisten, og det var stor kamp om plassene på årets nominasjonsmøte. Programmet og hovedbudskapet er på plass, som foruten å rette opp kommuneøkonomien er å gjenreise stoltheten av å være mossing! Programmet er utarbeidet med stor involvering fra innbyggere, organisasjoner og næringslivet og er på vei ut i alle byens postkasser allerede før landsmøtet i mai. Solberg et kort møte med den svenske statsministeren. Høyre og Moderaterna har historisk sett hatt et svært nært forhold. Moderaterna har tidligere vært i Norge for å lære av Høyre, og Høyre har vært i Sverige for å lære av vårt søsterparti. Tradisjonelt sett har partiene sjelden gjort det bra samtidig, men nå opplever både Høyre og Moderaterna historisk gode målinger. Moss Høyre i gang med det lange oppløpet! Moss Høyres gjeng på Østfold Høyres årsmøte i mars. Nærkontakt med norden Selv om det ikke blir velgere av slikt, er det viktig å holde nær kontakt med våre søsterpartier i Norden. Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal møtte nylig sine nordiske kollegaer i Finland. Det å kunne utveksle erfaringer med våre samarbeidspartnere er meget interessant og nyttig, vi står stadig ovenfor like utfordringer som gjør at vi har gjensidig utbytte av å møtes, sier Høyres generalsekretær. Det blåser Høyre-kuling Møre og Romsdal: Målingene viser at Høyre gang på gang er størst, og at Høyre også er større enn Frp på flere målinger, viser hvor solid fremgangen er. Med solide lister i 35 kommuner, mange nye medlemmer og rekordmange H-partnere, ser mange frem til årets valgkamp. I oktober var det klart at Helge Orten skal toppe lista for oss, og det gir oss et utmerket utgangspunkt. Helge er erfaren og dyktig, men også ung, positiv og godt likt. På fylkesårsmøtet fikk vi vedtatt et godt program, som synliggjør på en klar måte hva vi vil oppnå med posisjonen i fylkestinget. Programmet er sterkt preget av næringslivets og elevenes muligheter, og bygger opp om vår hovedmålsetting som er «Møre og Romsdal, de unges førstevalg», forteller fylkessekretær Heidi Nakken. 12 / Muligheter / Høyremagasinet

13 Knallgod stemning Kvinnene stormer frem! Hordaland: I Hordaland vil det være rekordmange kvinner som topper ved årets kommunevalg. Under årsmøtet var en rekke av disse til stede. I dag er det kvinnelige ordførere i Fjell, Eli Årdal Berland, på Stord, Liv Kari Eskeland og i Bergen ved byrådsleder Monica Mæland. Fra høsten av kan det bli en rekke nye kvinnelige ordførerkandidater. Buskerud: Buskerud Høyre har avholdt sitt årsmøte med knallgod stemning og gode politiske debatter. Hele 28 nye H:partnere ble vervet og Buskerud Høyres store vervekonkurranse ble også lansert. Sammen skal vi farge Buskerud ENDA blåere. For øvrig godt i gang med vårkampanje: Morgenaksjon på jernbanestasjonene i Drammen med boller og godt humør for å gi byens pendlere en god start på dagen, husbesøk for å fortelle om Høyres politikk og minne velgerne om valget til høsten og stand med vafler, kaffe og avslappet stemning på byens torg. Satser på ungdommen På bildet: Anneli Lilletvedt (Vaksdal), Iril Schau Johansen (Voss), Eva Hellevang (Samnanger), Eli Årdal Berland (Fjell), Julie Solbakken (Austevoll), Siv Høgtun (Askøy), Marie Bruarøy (Os), Hilde Onarheim (3. kand. Bergen), Anne- Grethe Solbakk (Øygarden), May Eva Sandvik (Lindås) og Wenche Tislevoll (Fitjar), Eli Johanne Hope (Ullensvang). Trude Drevland, Monica Mæland og Ruth Grete Eriksen var ikke til stede da bildet ble tatt. Nominasjon er ikke helt ferdig ennå. Toppers med kvinner Vest-Agder: Hører du stadig at det er så vanskelig å engasjere kvinner til politisk arbeid? Landets sydligste Høyreforening satte som mål at de skulle klare å få en liste der minst halvparten var kvinner. I Lindesnes Høyre liker de utfordringer og konkurranseinstinktet var til stede. De startet svært tidlig med å finne gode kandidater og har brukt mye tid på den enkelte. Lindesnes Høyre er derfor kjempefornøyd med å ha nådd målet, i tillegg til å ha en kvinne på topp. Nesten samtlige av kvinnene har små eller mellomstore barn. Det gir kandidatene ekstra mye å slåss for. De vil gjøre en kjempejobb for barn og unges oppvekstvilkår, bedre kvalitet på tjenester til syke og eldre, samt legge forholdene bedre til rette for næringslivet. Lindesnes Høyre har selvfølgelig som mål at de skal bli kommunens største parti og overta ordførervervet etter KrF. For ordens skyld: Lindesnes Høyre har mange dyktige menn, men dette er likevel historisk. Og enda viktigere: Ordførerkandidaten gleder seg mest over at hele lista består av energiske, arbeidsvillige og ekstremt engasjerte mennesker. Aldri har lokalforeningen gledet seg så mye til valgkamp og aldri har valgkampen startet så tidlig. Kandidatene er glad i Lindesnes og vil gjøre det de kan for at velgerne skal bli glad i og stemme på partiet Høyre. Telemark: Jacob Søreide (20) fra Notodden er valgt til 1. nestleder i Telemark Høyre. Valgkomiteen ønsket å satse på ungdommen, og fikk årsmøtes tilslutning til dette. Jacob Søreide er fra Notodden og har tidligere vært leder i Telemark Unge Høyre. Søreide er for tiden inne til førstegangstjeneste som avdelingstillitsvalgt på KNM HH (Madlaleiren). Leder Gunn Marit Helgesen og 2. nestleder Eva Ulvin var ikke på valg. Søreide har tross sin unge alder allerede fått noen år som tillitsvalgt i Unge Høyre. Han er også nominert på fjerdeplass på Notodden Høyres liste, samt at han er Telemark Høyres ungdomskandidat til fylkestinget. Søreide står også på sjetteplass på stortingsvalglisten. Høyre på solkysten Costa Blanca :Etableringen av Costa Blanca Høyre er nå et faktum. Etter ca. ett års forberedelse har Costa Blanca Høyre gjennomførte Åpent Politisk Møte på Restaurante El Paraiso i Torrevieja. Ca. 55 mennesker hadde funnet veien til møtet, der leder av Oslo Høyre og stortingspolitiker Michael Tetzschner sammen med politisk rådgiver Carl-Henrik Bastiansen deltok. Deltagerne på møtet representerte flere politiske farger hvilket kanskje sier litt om den politiske understimuleringen som mange opplever i sitt midlertidige eksil. Costa Blanca Høyre brukte møtet til å registrere nye medlemmer i foreningen, og selv om dette møtet ble arrangert på meget kort varsel, registrerte vi 19 nye medlemmer under møtet. Partileder: Erna Solberg Høyremagasinet // Muligheter / 13

14 kampanjesamling / tekst Berit Tenden / foto Tomas Moss Erna Solbergs oppfordring til mer enn 500 toppkandidater og kampanjemedarbeidere fra hele landet ble mottatt med stormende applaus. Hun fikk hjelp til stemning og innhold blant annet fra kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes, blogger og foredragsholder Heidi Nordby Lunde, leder av omsorgsutvalget Lisbeth Hammer Krog og visesangeren Ole Paus. VALGkamp-Kick-off! Hvis dere er i tvil om dere skal skrive det ekstra leserinnlegget: Gjør det! Hvis dere er i tvil om dere skal sette opp stand på torget en ekstra helg: Gjør det! Og hvis dere er i tvil om dere skal banke på de siste ti dørene i gaten: Gjør det! Så skal vi virkelig male Kommune-Norge blått i september 2011! Erna Solbergs oppfordring til mer enn 500 toppkandidater og kampanjemedarbeidere fra hele landet ble mottatt med stormende applaus. Det gikk slag i slag under den store kick-off-helgen i mars. Toppkandidater tjuvstartet med en eksklusiv runde med innføring i presentasjonsteknikk, kampanje, valgkampsaker, rampelys og intervjuteknikk. Dernest inntok mer enn 500 kampanjelystne Høyre-folk fra hele landet hovedstaden for å få de siste innspillene til hvordan bygge og drive en lokal kampanjeorganisasjon, hvordan drive direkte velgerkontakt, hvordan utnytte Internett og sosiale medier i valgkamp, hvordan komme riktig og godt på i lokale medier og hvordan se valgkampsakene ut fra et lokalt perspektiv. I tiden frem til valget i høst skal husstander få høre Høyres budskap. Blant annet om skolen. Og Erna Solberg valgte å bruke litt ekstra tid på akkurat skole. Fordi skolen er spesielt viktig, og ligger Høyres hjerte spesielt nært, forklarte hun. Så grep hun fatt i det faktum at hver dag forsvinner ca. 25 minutter av undervisningstiden på grunn av bråk i timene. Gjennom et helt skoleløp betyr det at ett år som skulle gått til læring, har gått til bråk. Og fordi Erna fikk kalkulator i 50-årspresang av Jens, med oppfordring om å fortsette å telle milliarder, sendte hun statsministeren en oppfordring om å reflektere over at grovt regnet to milliarder skolekroner bråkes og krangles bort i skolene hvert eneste år. Den internasjonale PISA-undersøkelsen bekrefter at norsk skole ligger på topp i uro og forstyrrelser når elevene beskriver sitt læringsmiljø. Når vi banker på dører, så skal vi fortelle at vi ikke bare ser problemene i norsk skole, men at Høyre også har løsningene. Vi skal lære av skolene som har lykkes med å skape ro og orden. Høyre-styrte kommuner skal ha en aktiv seniorpolitikk i skolen. Fordi forskningen forteller oss at jo lenger en lærer har jobbet i skolen, jo mindre tid går med til bråk og uro i timene. Høyre-styrte kommuner skal fortsette å satse på etterutdanning av lærere. Fordi en faglig trygg lærer, med et skikkelig undervisningsopplegg, vil engasjere elevene mer i undervisningen. Høyre-styrte kommuner bør bygge opp om lærernes autoritet i klasserommet og minne både lærere og elever på hvor viktig dette er. Fordi læreren er den aller viktigste faktoren, og det er lærerens ansvar å holde ro. Og så må Høyre-styrte kommuner være best på å rekruttere dyktige lærere. Hvis dere følger opp dette, vil det merkes at man bor i en Høyre-styrt kommune, lovet Erna Solberg, som også kunne fortelle at Kommune-Norge vil få drahjelp av Høyre nasjonalt gjennom 100 millioner øremerket til etter- og videreutdanning i klasseromsledelse. Men å få bukt med bråk i skolen er ikke et ansvar bare for politikerne, rektorene og lærerne. Det ansvaret hviler også på foreldrene. Høyre-styrte kommuner bør mobilisere også foreldrene for å få mer ro og orden. Respekt for lærere og medelever er ikke noe som skal formidles av skolen alene. Foreldrene må få større mulighet til å være aktivt med. Skolene må gi tydelig beskjed om hva som forventes på hjemmebane. Foreldreutvalget for grunnskolen har utarbeidet en Foreldreplakat. Det første punktet lyder: Du er den første og viktigste læreren for barnet ditt. Det er helt riktig og veldig godt sagt. Og det forplikter. I det siste har det gått en debatt om såkalte tigermødre og også -fedre som stiller klare krav og forventninger til sine barn. Dette er gode verdier, så lenge man ikke overdriver presset mot barna. Dette er verdier vi trenger mer av i vårt samfunn. Ro, orden og disiplin må bli mer enn hedersord i skolen. Skal våre barn få en god fremtid, så må de få en god skole. Og Høyre skal aldri slutte å kjempe for noe mindre enn verdens beste skole, slik at våre barn kan få verdens beste fremtid, sa Erna Solberg. 14 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet

15 Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 15

16 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Tomas Moss Verdifull kompetanse med lang fartstid Vi er ikke noen syteklubb, sier leder i Senior Høyre (SHL) Michael Birkeland, som under landsmøtet april overlater roret til tidligere Drammens-ordfører Turid Wickstrand Iversen. Alt tyder på at Turid kommer til å bli en svært god leder, sier Michael Birkeland. Senior Høyre feirer i år 30-årsjubileum, og organisasjonen har de siste årene utviklet seg til å bli en stadig viktigere del av Høyre-familien. Det er flere grunner til at det er viktig for Høyre å ha en velfungerende seniororganisasjon. Antall eldre vil utgjøre en større relativ andel av velgerne, samtidig er det viktig for partiet å bruke erfaringen og ressursene som den eldre delen av befolkningen sitter inne med. Nettopp derfor er det gledelig å se den positive utviklingen som organisasjonen har hatt under trønderen Michael Birkelands ledelse. I skrivende stund er ikke SHLs landsmøte avholdt, men etter all sannsynlighet er det Turid Wickstrand Iversen som overtar. Begge har lang fartstid i partiet. Muligheter treffer dem begge på det ærverdige biblioteket i 5. etasje på Høyres Hus, hvor både Michael og Turid avslører at de har vært medlem av Unge Høyre. Jeg ble vervet av en venn til Unge Høyre rett etter krigen i 1946 og har vært medlem av partiet siden, sier Michael Birkeland. Jeg ble 16 år gammel vervet av en onkel som var leder av en lokal Unge Høyre-forening, og til motsetning fra i dag kunne en lokallagsleder i Unge Høyre være oppe i 30-årene. Men så flyttet jeg til Drammen for å ta sykepleierutdanning og engasjerte meg på nytt i Høyre etter at jeg var ferdig med utdanningen, husker Wickstrand Iversen. For å begynne med deg, Turid, hvordan vil du beskrive Michael? Turid Iversen: Han er en kraftkar og har et utrolig godt smil, i tillegg til godt humør. Han får folk rundt seg til å trives og har vært en god leder for Senior Høyre. Samtidig har han vært veldig føyelig overfor oss i styret, slik at vi har hatt et godt teamarbeid. Jeg vil også beskrive ham som veldig engasjert, i de saker hvor han er særlig engasjert høres hans stemme veldig tydelig og han kan gjerne bruke storslegga, ler Turid Wickstrand Iversen. Hvordan vil du beskrive Turid, Michael? Michael Birkeland: Turid kommer til å bli en glimrende leder! Hun har engasjementet og er veldig interessert i politikk og eldrepolitikk spesielt. Hun er egentlig interessert i alt som rører seg i samfunnet. Sånn sett er hun noe mer enn en sektorpolitiker. Det synes jeg er viktig. Som person er hun inkluderende, hun lytter til andres meninger, og jeg tror hun vil drive teamet videre på en utmerket måte. Alt tyder på at Turid kommer til å bli en svært god leder. Ønsker flere medlemmer Til tross for positiv utvikling de siste årene mener Michael og Turid at de fremdeles har en vei å gå hva gjelder å utvikle Senior Høyre. Vi er nok ikke der vi ønsker å være. Vi vil ha både flere medlemmer og bli mer estimert av partiet som sådan. Vi har oppnådd mye i løpet av de siste årene, men vi er ikke kommet i mål enda, uttaler Michael Birkeland. Turid Iversen er enig. Jeg kan støtte Michael på dette. Vi har hatt fremskritt på det meste. Både gjennom god kontakt med partiet og påfølgende mer verdsettelse for vårt arbeid. Vi vokser også flere seniorforeninger starter opp og det går bedre med organisasjonen. Det som er mer nytt de siste årene, er at organisasjonen har økt fokuset på politikk. Da organisasjonen ble startet, dreide det seg mer om medlemspleie, det er jo fortsatt et viktig element, men nå er det i større grad politiske saker som medlemmene etterspør. Det er ikke bare pleie og sykehus, men et bredt spekter av saker som vi ønsker å diskutere. 16 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet

17 profilen Navn: Michael Birkeland (82) Utdanning: Siviløkonom Bakgrunn: Mange år som folkevalgt i Trondheim. Bl.a. 16 år som formann i Havnestyret. Vært medlem i Trondheim bystyre fra , samt sittet i formannskapet. Han har også to perioder i fylkestinget i Sør-Trøndelag. Navn: Turid Wickstrand Iversen (76) Utdanning: Sykepleier Bakgrunn: Første kvinnelige leder i Drammen Høyre. Mangeårig ordfører i Drammen kommune. Også vært sentralstyremedlem av Høyre og nestleder i KS. Høyremagasinet / Muligheter 3-11 / 17

18 profilen / tekst Eirik Løkke / foto Tomas Moss «30 prosent av de stemmeberettigede er over 62 år, og det er en gruppe som øker. I løpet av en år vil den utgjøre 35 prosent, altså rundt én million velgere.» Vi ønsker å være gode ambassadører gjennom å vise gode holdninger og bidra til at andre, særlig i partiet, kan se at vi er en ressurs som bør lyttes til, sier Turid Iversen. I lovene til SHL kan man lese at man må være 62 år gammel (ev. 62 år ung) for å bli medlem. Men de aller fleste blir medlemmer rundt fylte 67 år. Turid Iversen forklarer hvorfor. Det er 62 år som står i lovene, men det er ytterst sjelden at noen blir medlemmer så tidlig. Årsaken til at vi har den grensen, er at i noen yrker blir man pensjonist veldig tidlig. Type politi, militær og brannvesen. Ellers er det naturlig 67 år som er året da flere blir medlemmer. Michael Birkeland utdyper. Det har vært et problem for oss å få med de unge gamle. De synes ikke de er gamle nok til å være med i Senior Høyre. Videre har det vært en utfordring for oss å få med flere profilerte Høyre-medlemmer, stortingsrepresentanter, ordførere med flere. Men svaret har mye vært at de føler de har gjort nok for partiet nå vil de ha fred og ro. Er Kåre Willoch spurt? Vel, han var motstander av opprettelsen av Senior Høyre for 30 år siden, han mente at partimedlem var partimedlem og at det var ikke behov for noe Senior Høyre. Merkelig nok mente han ikke det om Unge Høyre, ler Michael Birkeland. SHLs utvikling fra å være mer opptatt av medlemspleie til å bli en organisasjon som først og fremst er opptatt av politikk, er en utvikling som nåværende leder er veldig fornøyd med. Det må vel være lov til å si at det som begynte som en blanding mellom sosialt samvær og politikk, med vekt på det første, har forandret seg slik at politikk nå er det vesentligste, mens det sosiale kommer i andre rekke. På grunn av dette så har vi blitt mer akseptert i Høyre-familien, blant annet gjennom større representasjon innad i partiet. Turid Iversen konkretiserer hvordan organisasjonen jobber politisk. Gjennom vårt manifest, som vi har vedtatt etter tusenårsskiftet, har vårt politiske arbeid blitt synliggjort i organisasjonen. Dette manifestet, som er et uttrykk for SHLs politikk, fornyes hvert fjerde år. Her har vi fått mye gjennomslag for mange av våre saker i Høyres program. Spesielt utfordringen omkring demente har vært viktig for oss, noe som også Høyre har tatt inn i sitt program. Er det for mye negativt fokus i debatten om eldre? Turid Iversen: Vi er veldig opptatt av at vi ikke skal være noen syteklubb. Vi ønsker å være gode ambassadører gjennom å vise gode holdninger og bidra til at andre, særlig i partiet, kan se at vi er en ressurs som bør lyttes til. Michael Birkeland: Fordi man er gammel, er man ikke nødvendigvis gått ut på dato. Det har vi prøvd å fokusere på. Vi har vært veldig opptatt av at det ikke bare er sykehjem og sykdom som tar vårt fokus. De fleste eldre er oppegående og friske mennesker. Det er vel bare en prosent som har behov for sykehjemsplass. De øvrige lever jo et helt normalt liv. Vi ønsker særlig å fokusere på hvordan folk kan holde seg friske. Turid Iversen: Og dette er sentralt i vårt nye manifest, som vi har kalt Ung i dag gammel i morgen. Alder kommer veldig fort, plutselig kommer du i en situasjon hvor du behøver litt mer støtte fra samfunnet. Derfor behøver vi økt oppmerksomhet rundt det forebyggende og hvordan du kan være frisk lengst mulig. Blant annet har vi sagt at det er aldri for sent å begynne å trene. 90-åringer kan holde seg friskere lenger gjennom å ta sin daglige tur. Det dreier seg om å mestre sin egen situasjon slik at man kan være selvhjulpen og ikke behøver hjelp fra staten. En stadig større del av velgerne er eldre. Merkes det på interessen? Michael Birkeland: Av statistikken kan man se at 30 prosent av de stemmeberettigede er over 62 år, og det er en gruppe som øker. I løpet av en år vil den utgjøre 35 prosent, altså rundt én million velgere. Jeg synes partiet har blitt mer bevisst på Senior Høyres betydning i denne gruppen. Høyre-bølge Høyre har på gjennomsnittet av målingene det siste året fått en oppslutning som har ligget mellom prosent. En så høy oppslutning kan minne om en ny Høyre-bølge lignende den som fant sted på 80-tallet. Turid Iversen kjenner særlig igjen den positive stemningen. Jeg merker at den positive stemningen i partiet er slik det var på 80-tallet. Men for egen del så husker jeg at jeg synes det var enda større på 80-tallet og spesielt i Drammen. For da vant vi tilbake Drammen etter 40 år med Ap-styre. Det var midt i Høyre-bølgen og når jeg tenker tilbake på den enorme gleden vi hadde når vi vant tilbake byen, så minnes jeg hvor stort det var, sier den tidligere Drammens-ordføreren entusiastisk. Michael Birkeland har lignende minner fra Trondheim. Trondheim var rød i alle år siden krigen. Gleden over å vinne Trondheim på 80-tallet var stor. Vi hadde som kjent en voldsom Marvin-effekt (Marvin Wiseth, jour. anm.) og jeg husker avisoppslagene om at Høyre fikk over 40 prosent. Det var gøy! Er det noe å lære fra den gang? Michael Birkeland: Partiet er blitt annerledes. Det er blitt et mykere parti, for å bruke det uttrykket. Erna tok lærdom etter katastrofevalget i 2005 og har gjort partiet bredere. Mindre snakk om penger og budsjettbalanse, mer snakk om mennesker og sosial politikk. Høyre har for så vidt alltid vært et sosialt parti, men vi har liksom aldri greid å få det godt nok frem. Vi har blitt beskyldt for å være et rikmannsparti, og det stemmer jo ikke. Men vi fikk et stempel, som kanskje er på vei bort nå. Turid Iversen: Vi har alltid blitt beskyldt for å være et kalkulatorparti, men på 80-tallet på lokalt plan vant vi mye på å løfte eldreomsorgen frem. Det viktigste som skjedde på 80-tallet, var at vi gjorde noe med at det skulle være et forbud mot alt. Gjorde noe med formynderstaten. Det medførte at mennesker fikk lyst og kunne bruke 18 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet

19 Høyre-swing: Oppslutningen om partiet har det siste året svingt mellom 25 og 30 prosent, som kan minne om Høyre-bølgen på 80-tallet. sine egne initiativ til å gjøre noe for samfunnet. Det var kanskje det viktigste Høyre fikk til. Vi ser noen av de samme debattene i dag, og det er viktig at Høyre fortsetter å gjøre det enklere for dem som bor i dette landet. Eldreomsorg og særlig debatten om konkurranse og valgfrihet kommer til å bli et viktig tema i den kommende valgkampen. Hva tenker dere om den debatten? Turid Iversen: Når Kristin Halvorsen lanserte uttrykket bestemor på anbud på 90-tallet, var det bevisst for å skremme. Vi i Høyre er mest opptatt av at det offentlige skal ha ansvaret, vi er mindre opptatt av hvem som utfører omsorgen, så lenge den er av god kvalitet. Det mener jeg vi som parti må fortsette å argumentere for! Michael Birkeland: Det er nå engang sånn i samfunnet at hvis det er bare en som driver, da har man ingen mulighet til å korrigere underveis. Straks det er flere tilbydere, flere som driver, vil man strekke seg litt lenger for å levere. Det er dette som har vært Høyres poeng. Ikke at alt skal privatiseres, men at det skal være flere tilbud. Flere tilbud er også en fordel for de ansatte, ettersom de da vil ha flere enn én arbeidsgiver å velge mellom, og de ansattes arbeidsforhold er selvsagt veldig viktig dersom vi skal få kvalitet i eldreomsorgen. Adecco-saken Adecco-saken har generert mye oppmerksomhet. Har dere noen gode råd til partiet i den forbindelse? Turid: Nei, det vil jeg ikke påta meg. Det vi har lært fra Adecco-saken, er at det er viktig med god kontroll slik at arbeidsmiljøloven blir fulgt. For der har det forekommet lovbrudd og det er fryktelig, men det hjelper at Oslo kommune har sagt opp kontrakten med Adecco, slik de har mulighet til å gjøre fordi Adecco har brutt betingelsene for kontrakten. Skal vi klare oppgaven med å gi god omsorg til alle, er det viktig å få med seg alle gode krefter, samtidig som vi evner å tenke i nye baner. Det innebærer at vi også i fremtiden vil trenge flere private tilbydere. Michael Birkeland: Dette er ikke spesielt bare for Adecco. Man finner også flere tilfeller av brudd på arbeidsmiljøloven i det offentlige. I tillegg er det jo slik at eksempelet med Adecco med all sannsynlighet vil skremme andre private aktører fra å prøve seg på lignende stunt. Fra Høyres side må vi være krystallklare på at lover og regler skal følges, samtidig som vi forsvarer valgfrihet og private supplement. Har SHL begynt å planlegge valgkampen? Turid Iversen: Vi har seniorforeninger i mange lokale kommuner og det er der jobben skal gjøres. Der skal vi ut å møte folk, ha stands, særlig på formiddagen hvor vi har bedre tid enn andre som er på jobb. Vi gjorde dette for to år siden, og da gikk det veldig bra. Ellers må jeg si at forskjellen mellom de eldre og de unge er at før kunne vi nok stå på tolv timer i døgnet, men det kan vi ikke lenger. Michael Birkeland: I de fleste større kommuner er SHL med på lik linje som Unge Høyre. Og vår partileder Erna Solberg uttrykte jo spesiell takk til Senior Høyre i forbindelse med sist stortingsvalg, hvor Høyre gjorde et brukbart valg. Det har vi merket oss og setter stor pris på. Og det inspirerer til innsats i den kommende valgkampen. Dersom SHLs landsmøte april går etter planen, vil Turid Wickstrand Iversen bli valgt til leder, en oppgave hun er ydmyk overfor. Det er veldig spennende. Jeg er ikke valgt enda, men hvis jeg skulle bli valgt, ser jeg på det som en veldig spennende mulighet. Det er en utålmodighet ute i organisasjonen om at vi skal bli mer synlig, og det skal vi prøve på. Vi er en del av partiet og skal gå i takt med hele organisasjonen. Det blir særlig viktig for meg å vise at Senior Høyre jobber for viktige saker og at partiet trenger oss, avslutter Turid Wickstrand Iversen, som denne våren mest sannsynlig etterfølger Michael Birkeland som leder i SHL.

20 gode eksempler /tekst Karsten Karlsøen Jakten på de gode eksemplene p Fem talspersoner for fem politikkområder om viktigheten av eksempler: Trygge lokalsamfunn: Anders Werp Skole: Elisabeth Aspaker 1. Hva er den største utfordringen vi står overfor innenfor dette området? Det er vanskelig å velge, utfordringene er sammensatte. Mangel på politifolk i nærmiljøet, koordinering av samarbeidet mellom hjem og skole, PPT og barnevern, kriminelle MC-gjenger som etablerer klubber i stadig nye kommuner. Jeg vil peke på to utfordringer: 1. Mer tid til undervisning, mindre tid til bråk og uro. 2. Tilrettelegging både for de sterkeste og de svakeste elevene. 2. hva er et godt eksempel for deg? Hva som gjøres lokalt for å skape de trygge lokalsamfunnene. Dette varierer fra kommune til kommune. Historier som viser hvordan dagens system ikke bidrar til å løse utfordringene i norsk skole, eller solskinnshistorier som viser hvordan man har kunnet snu en utfordring i skolen til noe positivt. 3. hvordan vil eksemplene bli fulgt opp? Ved å spre de gode eksemplene til andre kommuner sikrer vi mye god kunnskapsoverføring. Våre tillits- og folkevalgte bruker innspillene til å arbeide på nye måter for å skape de trygge lokalsamfunnene. Eksemplene brukes også i valgkampen. Når vi behandler saker i Stortinget, er vi alltid på jakt etter eksempler for å se om det vi tenker, også fungerer i praksis. Der vi får eksempler på gode tiltak som er iverksatt lokalt, vil vi bidra til å spre disse rundt om i landet. 4. Har du et eksempel selv? Som ordfører brukte jeg mye tid på å bekjempe MC-gjengene som etablerte seg i Øvre Eiker. Vi brukte de virkemidlene kommunene har til rådighet som plan- og bygningsloven, holdningsskapende arbeid og alkoholloven for å unngå at klubbene fikk skape et isolert miljø. Torger Ødegaards løsning med innføring av karakterer i 7. klasse på barneskolen er et godt eksempel på hvordan man kan ta utfordringene i norsk skole på alvor, i stedet for å ri ideologiske kjepphester. 20 / Muligheter 3-11 / Høyremagasinet