Utval for natur og næring

Transkript

1 MØTEINNKALLING - TILLEGGSSAK Utval for natur og næring Dato: kl. 8:30 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00004 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på tlf eller til postmottak@gol.kommune.no Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. SAKSKART Side 84/13 13/ Saker til behandling Klage på søknad om utsleppsløyve frå hytte på Narveset, gnr. 17 bnr.223 UNN vedtak 59/13, datert Gol, Jon Anders Hefte, utvalsleiar 1

2 84/13 Klage på søknad om utsleppsløyve frå hytte på Narveset, gnr. 17 bnr.223 UNN vedtak 59/13, datert Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 017/ Saksbehandler: Hanne Cecilie Nes Saksgang Møtedato Saknr 1 Utval for natur og næring /13 2 Klagenemda Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring Kommunens klagenemnd Vedlegg: Brev frå advokat Andreas Møller, datert Dokument i saka: 1. Brev til Magnhild Larsen, datert UNN sak 59/13, Søknad om utsleppsløyve på Narveset, endringsmelding, med alle vedlegg 3. Sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett etter plan- og bygningslova Klype Varme og Sanitær 4. Førebels svarbrev og orientering om klage, datert Dersom det er behov for innsyn i fleire dokument ta kontakt med Utbyggingsavdelinga eller sekreteriatet. Saksopplysningar/Historikk: Det vart gitt utsleppsløyve for hytte på Narveset i delegert sak, datert Vedtaket vart påklaga, men Utval for natur og næring opprettholdt vedtaket i sak 046/12, datert Under synfaringa, som vart gjennomført på møtedagen, vart det gitt korrigerte/endra opplysningar om plasseringa av anlegget. Endra løysing vart akseptert av klagepart, ved brev datert , postført her Leiar av Utval for Natur og næring, Jon Anders Hefte, har etter oppfordring frå tiltakshavar, vore på synfaring på staden no i sommar og konkludert med at anlegget og inngrepet i terrenget er eit mindre avvik enn det som opprinneleg vart vist på synfaringa. Poenget til utvalet var at fjellryggen kom mellom avløpsgrøftene og Larsen sin eigedom. 2

3 Tiltakshavar opplyser at anlegget måtte få ei mindre endring i plassering enn det som var vist, då ein fekk eit større fall i terrenget enn det som kunne aksepterast for optimal rensing og drift av anlegget. UNN-leiar kunne likevel konstatere at anlegget syntes å vinkle unna naboens eigedom, og inn mot høgdedraget i terrenget som skiller eigedomane. Tiltakshavar opplyser òg at mykje av massen som vart flytta i samband med inngrepet, er lagt på austre del av grøfta, og at inngrepet difor kan tolkast som plassert lengre mot aust enn tilfellet er. Klype Varme og Sanitær fulgte opp med endringsmelding der det er gitt slike opplysningar: Endringsmelding- Opplysninger vedr. Gnr 17 Bnr 223 i Gol Kommune. Det er søkt om utslippsløyve Utslepp og igangsettingsløyve gitt Magnhild Larsen på Gnr 17 bnr 222 anket på denne avgjørelsen. Ved befaring hadde Larsen trodd at anlegget ble liggende mye lenger øst. Det ble enighet om at anlegget kunne bygges omtrent der det i dag ligger. Anlegget ble bygget der som første tegning viser. For å komme mest mulig vekk fra fjellryggen, ble det lagt 12 m mot nord og 12 m tilbake mot sør. Anlegget kunne selvsagt blitt bygget ca 5 m lengere mot vest, men fallet på infiltrasjonsgrøften ville da blitt større enn det bør være. Avstanden til Myrområde ville også blitt mindre. Avstandene i dette tilfelle har ingen betydning for forurensing, fjellryggen er mellom uansett beliggenhet. Håper dette er klargjørende. Mvh Odd Klype Magnhild Larsen sendte nytt klagebrev og varsla bruk av advokat dersom ikkje anlegget vart flytta innan gitt tidsfrist. Vedtak i endringsmelding vart gitt og lyder slik: VEDTAK: DET VERT GJEVE FØLGJANDE ENDRINGS LØYVE: Utsleppsløyve I medhald av lov om vern mot forureiningar og om avfall (Forureiningsloven) mot vatn 9 og 11, og Forskrift om begrensning av forureining (Forureiningsforskriften) kap. 12 jf Løyve er gjeve på følgjande vilkår: 1. Dette utsleppsløyvet gjelder for 1 - ein eksisterande hytte, 4 pe. 2. Skulle det oppstå ureining av andre sine drikkevasskjelder/resipient, er tiltakshavar ansvarleg. 3. Vert anlegget liggjande på annanmanns grunn enn omsøkt eigedom, skal det føreliggja erklæring/ samtykke frå grunneigaren. 4. Avlaupsleidningane skal leggjast så skånsamt som mogleg i terrenget, og leidningstraseen skal tilsåast på best mogleg måte. 5. Det må ikkje plantast tre / buskar over eller nær anlegget, då rotsystemet kan veksa inn i og tetta røyrsystemet. 6. Anlegget må ikkje lastast av landbruksreiskap eller andre køyrety. 7. Slamavskiljar skal tømast regelmessig. 8. Anlegget skal sikrast mot frost og overdekkjast med stadlege massar ettersom anlegget skal ligge under terreng. Det skal tilkøyrast tilleggsmasse eller isolerast slik at det vert tilstrekkeleg overdekking jf. innsendt prinsippskisse. 9. Avlaupsvatnet skal føres til 3-kamra slamavskiljar med totalt våtvolum på 4m³, og deretter leiast til infiltrasjonsgrøfter via sjølvfall. 10. Det skal etablerast infiltrasjonsgrøft med lengd på 20 m slik at totalt infiltrasjonsareal blir på 3

4 20 m Avlaupsanlegget skal byggjast i samsvar med tekniske retningslinjer. - Forskrift om utslipp frå separate avløpsanlegg, T-616 (utgått) Bygging av infiltrasjonsgrøft/basseng etter tekniske retningslinjer, kap. 5.1 fig. 13 Utforming av infiltrasjonsgrøft/basseng etter tekniske retningslinjer, kap VA-miljøblad nr. 48 og Situasjonsplan datert er lagt til grunn for plassering av anlegget. Løyve til igangsetting for bygging av separat avlaupsanlegg I medhald av plan- og bygningslova (pbl) 20-1 jf jf. Ny forskrift gjeldande frå om saksbehandling og kontroll (SAK10) 5-1,5-4 Løyvet er gjeve på følgjande vilkår: 1. Skulle det koma offentleg eller felles avlaupsleidning nær omsøkt anlegg, må tiltakshavar kopla seg til dette jf. Forureiningslova Dersom det under anleggsarbeid dukkar opp automatisk freda kulturminne, må arbeidet straks stansast og kulturavdelinga i fylkeskommunen varslast, jf. Kulturminnelova Løyvet fell vekk dersom arbeidet ikkje er sett i gong innan 3 år. Det same gjeld om arbeidet stansar i lengre tid enn 2 år, jf. plan- og bygningslova Bygningsavfall og overskotsmassar skal leverast til godkjent mottak / deponi Advokat Møller påklager vedtak gitt i UNN sak 59/13, datert Klagefristen er overhalde. Saksa frå klagen: Innledningsvis presiseres det at partene underveis i prosessen kom frem til et omforent plasseringsted for avløpsanlegget. Forutsetningen for aksepten min klient i sin tid avga, var at anlegget ble bygget i den nordvestre delen av tiltakshavers eiendom slik at infiltrasjonsgrøften ble liggende vest for fjellryggen. Ut i fra vedtaket fremstår det imidlertid som om det er gitt tillatelse til å legge anleget på det opprinnelige plasseringsstedet. Dette motsetter min klient seg. Dersom avløpsanlegget plasseres der partene ble enige om å legge det (dvs. på motsatt side av fjellryggen) vil topografien i terrenget medfører at eventuell forurensning ledes vekk fra min klients eiendom. Slik avløpsanlegget nå vil bli liggende i henhold til kommunens vedtak vil en ikke oppnå denne effekten. En kan ikke se at det er gitt noen begrunnelse for hvorfor anlegget ikke kan plasseres på motsatt siden av fjellryggen. I vedtaket (side 1) står det å lese at det ikke er nødvendig med uttalelse fra helseråd/kommunelege ettersom avstanden til registrerte drikkevannskilder er mer enn 50 meter. Videre står det å lese i vedtaket at det ikke er registrert drikkevannskilder innen 100 meter nedstrøms for anlegget. 4

5 Min klients eiendom befinner seg innenfor dette området og hun har et ønske om å etablere fremtidig vannforsyning i dette området. Det bør vektlegges at avløpsanleggets nåværende plassering formodentlig vil problematisere en slik fremtidig vannforsyning for tiltakshavers nærmeste nabo. Videre vil naturligvis avløpsanlegget påføre min klients eiendom en verdiforringelse i form av en redusert omsetningsverdi Forhold til overordna plan: Kommuneplan for Gol, vedteke Hovedplan vann og avløp som har føresegner om separate utsleppsanlegg i medhald av forurensingslova Miljøkonsekvenser: Jfr. tidlegare saksutgreiing. Tilhøvet til miljø og dermed helse for brukarane av omkringliggande eigedomar er vurdert ved innsending av opprineleg søknad men også vurdert i endringsmeldinga.. Ansvarleg søkar har konkludert med at det er tilrådeleg å etablere slik type utslepp i dette området. Det er opplyst at det er meir enn 100 m til næraste vasskjelde. Klager har opplyst at ho ikkje har etablert vannkjelde men vil ha muligheten til å gjera det i framtida. Ein kan med andre ord seie at framtidig endring av dagens situasjon ikkje har vore lagt til grunn ved vurdering og innsending av søknaden. Klagepart er i første rekke bekymra for ei eventuell framtidig etablering av vassforsyning på eigen grunn. Det er forståeleg, men det vil vera håplaust i slike saker å ta hensyn til alle framtidige eventualiteter. Trygg vannforsyning i dag vil vera grunnboring og ikkje usikra overflatebrønn. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Jfr. Miljøkonsekvensar ovafor Økonomiske konsekvensar: Ikkje relevant i denne saka. Kostnader er av privatrettsleg karakter. Etter forvaltningslova 36 kan saksomkostningar dekkast dersom enkekeltvedtak blir endra til gunst for ein part. Vurdering: Repetert frå tidlegare saksutgreiing: Kommunen er forureiningsmynde etter kapittel 12, 13 og 15 i forureiningsforskriften og skal føre tilsyn med føresegnene i forskriften. Kommunen skal også fatte vedtak etter denne lovgivinga. Kommunen har delegert mynde for alle utslepp mindre enn 50 pe og utslepp frå tettbygd strøk på opptil 2000 pe med utslepp til ferskvann eller elvemunning. Klageorgan er kommunens eige kontrollutval. I samsvar med delegeringsreglementet er Utslepp og Igansettingsløyve delegert til administrasjonen. Jf. Delegeringsreglementet sist endra i kommunestyret , i sak 25/12, DEL VIII, 5, pkt.7 bokstav c og e. Delegeringsreglementet åpner likevel for å kunne fremme ei sak direkte til politisk fagutval. Jfr. 3 Rett til å la vere å gjere bruk av delegert mynde i særskilde høve. Med bakgrunn i ovanståande blir denne endringsmeldingas fremma direkte til Utvalet. Klype varme og sanitær har sentral godkjenning. Å gi uriktige opplysningar i søknad om løyve vil vera alvorleg med omsyn til ansvarsrett og godkjenning av Statens bygningstekniske etat (DiBk). 5

6 Rådmannen har grunn til å tru at det er gitt korrekte opplysningar i denne saken slik at valgt renseløysing vil fungere i samsvar med regelverk, lov og forskrift. Vi minner om standard vilkår gitt i tidlegare løyve og repetert i endringsløyve: dersom det likevel skulle oppstå fare for forurensing vil det vera tiltakshavars ansvar. Rådmannen si innstilling: Rådmannen kan ikkje sjå at det er kome nye opplysningar som gir grunnlag for omgjøring av vedtak i UNN sak 59/13. Vedtaket vert oppretthalde. Det er lagt vekt på at tiltaket er utført i samsvar med lov om vern av forureiningar og forskrift om begrensing av forureining, jf. kap 12. Rådmannen har ingen grunn til å tru at opplysningar som er gitt i dokumentasjon til saken ikkje er å stole på. Underskrift Hege Mørk Rådmann Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar Vedlegg til sak 6

7 7

8 8