Intimitet og glede! vi gir deg bedre helse

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek! vi gir deg bedre helse

2 Innhold Innledning om seksualitet 8 Seksualanatomi og fysiologi 10 Anatomi mannlig kjønnsorgan 11 Mannens seksualfysiologi 11 Anatomi kvinnelige kjønnsorganer 15 Kvinnens seksualfysiologi 16 Det seksuelle reaksjonsmønsteret hos menn og kvinner 21 Likheter og forskjeller ved menn og kvinners seksualitet 21 Menstruasjon og befruktning 22 Menstruasjon 22 Befruktning 23 Seksualitet i ulike faser av livet 24 Barndom 24 Ungdom 25 Pubertet 25 Akseptering av egen kropp og seksualitet 25 Ungdom og seksualliv 26 Rusmidler og seksualitet 27 Å få dårlig rykte 27 Voksen alder 28 Samliv 28 Graviditet, fødsel og barseltid 28 Overgangsalder 30 Aldring 30 Prevensjonsmetoder 33 Valg av prevensjonsmetoder

3 Innhold Innhold Hormonelle metoder 33 Kombinasjonspreparatene 34 Vanlige P-piller 35 P-ring 35 P-plaster 35 Gestagenpreparater 35 Minipiller 36 P-sprøyte 36 P-stav 36 Spiral 36 Kobberspiral 36 Hormonspiral 37 Barrieremetoder 37 Kondom 38 Pessar 39 Naturmetodene 39 Avbrutt samleie 39 Sikre perioder 39 Amming som prevensjonsmetode 39 Andre metoder 39 Sæddrepende midler 39 Sterilisering 40 Angrepillen 40 Uønsket svangerskap - abort 42 Kjønnssykdommer (Seksuelt Overførbare Infeksjoner) 45 Underlivsplager av annen årsak enn kjønnsykdom 45 Urinrørskatarr og skjedekatarr 45 Soppinfeksjoner i underlivet 46 De vanligste kjønnssykdommene 46 Klamydia 46 Kjønnsvorter 47 Kjønnsherpes 47 Gonore` 48 Syfilis 49 HIV-infeksjon og Aids 49 Andre seksuelt overførbare infeksjoner 50 Hepatitt B og C 50 Granuloma venereum 50 Lymfogranuloma venereum 50 Ulcus molle 50 Flatlus og skabb 51 Kjønnsidentitet og seksuell legning 53 Kjønnsidentitet - seksuell identitet 53 Seksuelle legninger 53 Homofili 54 Parafilier 55 Normer, lover og seksualitet 57 Seksualrettighetserklæringen 57 Moral og moralisme 57 Normer, holdninger og seksualitet 57 Ulike kulturer og seksualitet 58 Noen lover som angår samliv og seksualitet 58 Taushetsplikten 58 Lover og forskrifter har lovfestet 59 Hva kan Ditt Apotek bidra med? 59 Nettsteder om ulike hjelpetilbud om seksualitet

4 Forord Seksualitet er et mangfoldig og stort tema. Hensikten med dette heftet er å gi en innføring i temaet seksualitet og helse. For bedre å skjønne sammenhengen mellom seksualitet og helse kan det være greit å ha noen bakgrunnskunnskaper om begrepet seksualitet, kjønnsorganenes oppbygning og funksjon, prevensjonsmidler og abort, seksuell legning og hvordan forholdet til egen kropp, kjønnssykdommer og noen andre forhold påvirker vårt seksualliv. Heftet skal ikke erstatte et legebesøk, men gi deg kunnskap om din egen kropp og seksualfunksjon for bedre å kunne ta opp dine eventuelle problemer med din lege. Vi ønsker også å bidra til at du bedre kan forebygge helseproblem relatert til ditt seksualliv. Jeg drømmer om den dagen da alle barn er velkomne, alle menn og kvinner er likestilte og seksualiteten et uttrykk for inderlighet, nytelse og ømhet Elise Ottesen-Jensen grunnleggeren av Riksforbundet for Seksuell Upplysning (RFSU) 6 7

5 Innledning om seksualitet Begrepet seksualitet stammer fra det latinske ordet sexus som betyr kjønn. Kjønn er knyttet til kropp, handlinger, sosial konstruksjon, formeringsevne, makt, underkastelse og mye mer. Allerede ved fødselen blir alle satt inn i et kjønnsbestemmende system. Kjønn gir en tilhørighet og rolle i samfunnet og er av stor betydning for en persons kjønnsidentitet. I dagligtalen brukes ofte ordet sex om seksuell omgang som involverer kjønnsorganene, mens ordet seksualitet ofte har en bredere mening. Seksualitet refererer til alle aspekter ved det å være en seksuell person og er ikke bare knyttet til menneskets erotiske aktiviteter. Seksualiteten omfatter både fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle sider ved det å være et menneske, og angår alle mennesker i alle aldrer og livssituasjoner. Seksualitet handler også om fysisk, intellektuell og følelsesmessig nærhet. Den handler om suget etter hverandre, begjær, nytelse, sjenerøsitet, lekenhet og ømhet. Seksualitet og seksualliv er nær knyttet til svangerskap, prevensjonsbruk, seksuell legning og helse. Seksualiteten er en ressurs og noe positivt som øker vår livskvalitet og helse. Seksualiteten kan også ha negative sider som uønskede svangerskap, seksuelt overførbare sykdommer, seksuelle problemer og overgrep som voldtekt, incest, omskjæring og seksuell diskriminering. Vi skjelner mellom seksuelle handlinger og seksuell atferd. Kyssing, onanering og samleie er eksempler på seksuelle handlinger. Seksuell atferd er et videre begrep som foruten seksuelle handlinger også omfatter for eksempel å flørte, å date, å kle seg sexy, å lese erotiske blader. Seksualiteten er blitt til i samspillet mellom menneskene og våre sosiale strukturer. Utvikling av seksualiteten er grunnleggende for vår individuelle, mellommenneskelige og sosiale velbefinnende. Seksualitet i vår kultur er et individuelt anliggende som oppleves og håndteres forskjellig fra person til person og i ulike faser av livet. Nærhet til andre mennesker er en nødvendig forutsetning for god helse. Vi er avhengig av å bli satt pris på av noen, og selv ha noen å sette pris på. Gjensidighet er viktig. Seksualitetens betydning for helse og livskvalitet får stadig større oppmerksomhet. Noen hevder at seksuell aktivitet i form av samleie er nødvendig for både fysisk og psykisk helse og velvære, mens andre mener at en kan leve et godt liv uten sex i en slik snever forstand, i kortere eller lengre perioder av livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert seksuell helse som: Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning 8 9

6 Seksualanatomi og fysiologi Anatomi er læren om hvordan kroppen er bygd opp, og fysiologi er læren om hvordan kroppen fungerer. Våre kjønnsorganer utvikles i fosterstadiet hvor vi fødes som gutt eller jente, hvor utseende av ytre kjønnsorganer er avgjørende for bestemmelse av vårt kjønn. I puberteten utvikles vår kropp og seksualitet videre under påvirkning av mannlige (testosteron) og kvinnelige (østrogen og progesteron) kjønnshormoner til kjønnsmoden mann og kvinne. Selv om de fleste tenker på kjønnsorganene som hovedorganene for vår seksualitet, er sannsynligvis hjernen, sentralnervesystemet og huden vel så viktige. Erogene soner er områder på kroppen som gir seksuell lystfølelse ved fysisk stimulering eller berøring. Kjønnsorganene er vanligvis de viktigste erogene sonene hos begge kjønn. Andre viktige soner er brystene, området rundt endetarmsåpningen og ulike hud områder, særlig øreflipper, halsen, lårene, leppene og tærne. Det er store variasjoner med hensyn til hvilke områder som gir seksuell lystfølelse så det gjelder å prøve seg fram. Samtidig har vi foreløpig mye mindre kunnskaper om hvordan hjernen fungerer i seksualitetens tjeneste enn kjønnsorganene. Hjernen og sentralnervesystemets betydning for våre seksuelle funksjoner er mindre kjent. En vet at ved seksuell stimulering og aktivitet påvirkes bevisstheten, sanse- og innlæringsevnen. Smertesansen blir svekket, og det kan forklare hvorfor onani og samleie kan ha god virkning ved noen smertetilstander. Fra hjernen går nerveimpulser for seksuell stimulering eller hemning gjennom hjernestammen via ulike nervebaner i ryggmargen. På ulike nivå i ryggmargen finnes det sentra av betydning for seksuell respons og funksjon (skjedefuktighet, ereksjon, orgasme og utløsning). Impulsene herfra går videre til kjønnsorganene, hvor det går rikelig med sanse og følenerver tilbake til sentralnervesystemet. Ved seksuell stimulering skjer det mange forandringer i hele kroppen. Pulsen og blodtrykket stiger, pustefrekvensen øker med åndedrag per minutt. I tillegg er økt hud svette, rødme (sexrødme) og generell økning av muskulære spenninger også vanlig ved seksuell stimulering. Brystene hos kvinnen øker i størrelsen og brystknoppene blir mer markante. Sannsynligvis skjer det en rekke andre forandringer i kroppen som vi har mer begrenset kunnskap om. Anatomi mannlig kjønnsorgan Som det framgår av figuren under består mannens ytre kjønnsorganer av penis og pungen. Mannens indre kjønnsorganer består av testiklene, bitestiklene og deres utførselsganger til urinrøret, blærehalskjertelen (prostatakjertelen), sædblærene og noen andre mindre kjønnskjertler. Parvise svamplegemer Forhuden Glans penis Urinrørsåpningen Skambenet De ytre kjønnsorganer hos mannen. Svamplegemet rundt urinrøret Sædleder Bitestikkel Testikkel Pungen Mannens seksualfysiologi Menns kjønnsbekreftelse skjer i stor grad gjennom seksualiteten. Deres seksualitet er synlig, direkte, pågående og sårbar. En stiv penis er vanskelig å skjule, avslørende for hva mannen ønsker, men kan også gjøre stor skade for hans syn på sin manndom den dagen ereksjonen eventuelt svikter ham. Penis oppbygning og funksjon. Det mannlige kjønnshormonet testosteron er viktig for at penis skal utvikle seg normalt fra unnfangelsen fram til normal utvikling stopper opp i ungdomsårene. Etter puberteten vil ikke størrelsen på penis økes ytterligere ved tilførsel av testosteron. Mange menn er bekymret for at de har for liten penis. Lengden på en vanlig stiv penis vil spenne fra 9 til 22 cm fra rot til tupp, gjennomsnittslengden 15 cm og omkretsen cm. Mange peniser har en viss grad av krumning. Dersom krumningen er veldig stor, kan dette rettes på kirurgisk. De fleste menn i vår kultur har forhud, i mange kulturer er omskjæring vanlig. Under forhuden kan det danne seg et osteaktig sekret. Dette trenger man å vaske bort. Normalt skal forhuden kunne trekkes tilbake over penishodet. Hvis ikke, har man for trang forhud. Hvis dette ikke går over av seg selv i løpet av puberteten, kan man gå til legen og få hjelp

7 Svampvevet i penis har fått navnet fordi det på lik linje med en svamp har utallige hulrom. Nerveimpulser til svamplegemene medfører at de fylles med blod og penis blir stiv (ereksjon). Blodet vil strømme på inntil de to parvise svamplegemene presses mot den uelastiske «hvite kappe». Når svamplegemene fylles opp med blod, vil tilbakestrømningen av blod avstenges. Det tredje svamplegemet fylles ikke like mye med blod og er dermed ikke like stivt som de parvise under ereksjonen. Dette fordi urinrøret som ligger inni dette svamplegemet, ikke skal klemmes av slik at sædvæsken hindres utløp. På den annen side er urinrøret akkurat så mye avklemt at det ikke vil komme urin ut under samleiet og orgasmen. Mange menn vil også oppleve at det kan være vanskelig å få tisset en stund etter orgasmen og må vente til ereksjonen har avtatt. Penis har veldig rik blod og nerveforsyning. Ereksjon kan starte med en nerveimpuls fra for eksempel syn, lukt, berøring eller fantasi. Som nevnt er hjernen og psyken viktige for seksualfunksjonen. For eksempel kan stress og angst medføre at ereksjonen uteblir eller hurtig opphører. Penis kan også bli stiv ved stimulering av ytre kjønnsorgan og erogene soner (reflektorisk ereksjon). Det er mye som virker inn på ereksjonen og opprettholdelsen av den, hvor forekomsten av visse stoffer (nitrogenoksid) viser seg å ha stor betydning. Det er via disse stoffene at de fleste av dagens "ereksjonsmedisiner" virker. Teknisk sett kan en si at ereksjon er et samspill mellom biokjemiske, fysiologiske og psykologiske prosesser der både nerver, hormoner, blodtilførsel, tanker og følelser har stor betydning. Det finnes parvise kjertler som munner ut i urinrøret og som produserer et klart slim som kommer ut av urinrørsåpningen under opphisselsesfasen, og som fungerer som et glidemiddel. I dette slimet er det ingen sædceller. Svamplegemet fylles med blod og gir ereksjon. Mannens indre kjønnsorganers funksjon. Testiklene står for en kontinuerlig produksjon av sædceller som lagres i bitestiklene og føres videre til mannens to sædblærer i enden av sædlederen. Prostatakjertelen er bygd opp av flere kjertler som har utførselsganger som munner ut i urinrøret. Prostatasekretet er tyntflytende og melkeaktig. Dette sekretet produseres kontinuerlig og samles opp i prostata. En sædutløsning (ejakulasjon) består av 3 5 ml væske litt avhengig av seksuell stimulering og hyppighet. Frisk sædvæske inneholder mange millioner spermier som er programmert til å befrukte eggceller. De er gode svømmere, og de kan leve i egglederne opptil 9 døgn i vente på en eggcelle. Ut fra et befruktningssynspunkt er en uke det optimale med hensyn til kvalitet på sædvæsken og antall spermier. Blandingen av sekreter fra prostatakjertelen og sædblærer utløses av nerveimpulser som er under kontroll av hjernen. Impulser som for eksempel fantasier kan påskynde blandingen og utløsningen. Blandingen av sekreter er også avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Ved sterilisering kutter man over mannens sædledere. Dette påvirker ikke mengden av sekret fra prostatakjertelen og sædblærene, heller ikke opplevelsen av orgasmen påvirkes. Sædutløsning (ejakulasjon) skjer ved at ulike muskler gir en serie sammentrekninger, noe som medfører maksimal stivhet i penis og at sædvæsken pumpes ut. I tillegg fører dette til at trykket i penishodet øker slik at nytelsen blir større, og til sammentrekninger av lukkemuskelen av endetarmen. Sædvæske hindres i å komme opp i urinblæra ved at de indre prostatamusklene lukkes. Alt dette styres av ulike nerveimpulser fra ryggraden, hvor nervesentrene for sædutløsning og orgasme sitter. De er to atskilte sentre, noe Urinblæren som medfører at mannen kan ha orgasme uten sædutløsning og motsatt. Orgasme er registrert hos små guttebarn, lenge før gutter utviklingsmessig er i stand til for eksempel å produsere sædvæske. Likevel ses sædutløsningen på som en svært viktig del av mannens orgasme. Sannsynligvis er den viktigste årsaken til opplevelsen av Skambenet Prostatakjertelen Blodårer Svamplegeme Svamplegeme Urinrøret Forhuden Glans penis Ytre urinrørsåpning Indre lyskåpning Bukhulen orgasmen en «følelsesstorm». Hvordan dette oppleves psykologisk er helt individuelt, og intensiteten kan variere i perioder eller fra en gang til en annen. Orgasmen kan stimuleres fram på ulike måter, og metoden trenger ikke ha noe å si for opplevelsen. Gjentatte orgasmer forekommer mest hos kvinner, men også menn kan oppleve det og da særlig i ung alder. Hovedoppgaver til testiklene er å produsere og lagre sædceller og produsere mannlig kjønnshormoner (testosteron). Testosteron bidrar til mannlig kjønnsutvikling i puberteten, øker seksualdriften, fremmer pågåenhet, men er også nødvendig mannlig fruktbarhet og seksuell funksjoner. Urinrøret til nyren Sædleder Bitestikkel Testikkel Pungen Tykktarmen Halebenet Bukhulen Utgangen for urinrøret fra nyren Sædblæren Indre urinrørsåpning Endetarmen Lukkemuskelen Endetarmsåpningen Bekkenbunnsmuskulaturen 12 13

8 Anatomi kvinnelige kjønnsorganer Kvinnens ytre kjønnsorganer (som det fremgår av figuren under) består av de ytre og indre kjønnsleppene og klitoris. De indre kjønnsorganer består av 2 eggstokker med to eggledere, livmoren og skjeden. Klitoris er dekket av en liten hudfold som tilsvarer forhuden på penis og er kanskje enda mer følsom. Klitoris ligger øverst mellom de indre og de ytre kjønnsleppene. Det er store individuelle forskjeller på hvordan jenter ser ut nedentil. Felles for alle er at de indre kjønnsleppene er omtrent like følsomme som skaftet på penis, og de ytre kjønnsleppene er omtrent så følsomme som pungen til gutten. tilstrekkelig å vaske med vann. Ønsker man å bruke såpe, så må ph-verdien tilsvare den som finnes naturlig (ca 3,5). Brukes for sterk såpe, kan den naturlige bakteriebalansen forstyrres, og man kan få en soppinfeksjoner og skjedekatarr. Hovedoppgavene til eggstokkene er å produsere og lagre eggcellene og å produsere kjønnshormoner (østrogener, progesteron og testosteron). Nedenfor klitoris ligger urinveisåpningen, og enda litt lenger ned ligger skjedeåpningen. Skjeden er 8 12 cm lang, men elastisk med evnen til å utvide seg ved seksuell stimulering. Den er selvrensende, og det er viktig å ikke bruke for sterk såpe i underlivet. Det er Skambenet Klitorisskaftet Urinrørsåpningen Skjedeåpningen Utførselsganger smørekjærtler Klitorishodet Indre kjønnslepper Ytre kjønnslepper Mellomområdet Endetarmsåpning 15

9 Kvinnens seksualfysiologi Kvinnens seksualfysiologi omfatter seksuell lyst, fuktighet i skjeden (lubrikasjon), stivhet av klitoris, orgasme og kvinnelig utløsning. Kvinnens seksualitet er mer myteomspunnet enn mannens. Sannsynligvis er det en følge av at den er lite synlig for andre, utspiller seg i hovedsak inne i kroppen til kvinnen uten at andre nødvendigvis har mulighet til å oppdage det. Historiens kvinnesyn har også hatt stor innflytelse på kvinnens seksualitet, fortsatt er det mange tabuer som må ryddes av veien før kvinnen vil bli seksuelt likestilt. I utgangspunktet er det ingen direkte fysiske hindre for en kvinne å klare å gjennomføre et samleie, selv om den seksuelle opphisselsen og de kroppslige reaksjonene skulle være fraværende, utenom eventuelt jomfruhinna. Hos noen kan jomfruhinna være så trang eller helt lukket slik at inntrengning er vanskelig eller umulig, men dette kan rettes på kirurgisk. Et samleie er selvfølgelig best for en kvinne når de vanlige kroppslige reaksjoner fungerer, slik som at skjeden blir fuktig og tøyelig, og blodgjennomstrømningen i underlivet er optimal. Det er stort sett alltid litt fuktighet i skjeden, selv uten seksuell stimulering. Fuktigheten kommer i hovedsak fra kjertler i skjedeveggen og livmorhalsen. Ved seksuell stimulering øker mengden sekresjon fra skjedeveggen, og i tillegg skilles det ut sekret fra kjertler i kjønnsleppene og skjedeåpningen, slik at fuktigheten i skjeden øker (lubrikasjon). Dette skjer raskt ved lokal stimulering, sanseinntrykk eller fantasier. I opphisselsesfasen og fram til endt orgasme skilles det ut væske fra slimhinnene som legger seg som en film på overflaten. I tillegg til dette vil sekret fra kvinnens ytre kjertler og sekret fra mannens penis fungere som ekstra «glidemiddel» under samleiet. Normal mengde fuktighet er avhengig av nerveimpulser og tilstrekkelig med kvinnelige kjønnshormoner. Etter overgangsalderen vil skjedefuktigheten reduseres på grunn av reduksjon av de kvinnelige kjønnshormonene. Ofte behandles kvinner etter overgangsalderen med østrogentilskudd, noe som vil øke fuktigheten igjen. Ved seksuell stimulering blir klitoris stiv (klitorisereksjon) på lik linje som mannens penis, noe de fleste kvinner vil kjenne ved at klitorishodet blir hardt, veldig følsomt å ta på, og at lystfølelsen øker. Klitorisereksjonen krever som oftest mer direkte stimulering enn en penisereksjon. Ved ereksjon vil kvinnen også kunne merke at indre og ytre kjønnslepper blir større fordi klitorisskaftet også fylles med blod, øker dermed i omfang og påvirker således størrelsen til kjønnsleppene (se figur). Likevel er det ikke ereksjonen av klitoris som er den raskeste reaksjonen på seksuell stimulering hos kvinnen, men fuktigheten i skjeden. Dette er kvinnens egentlige «svar» på mannens ereksjon. De ytre kjønnsorgan i hvile I opphisset tilstand I tillegg til blodfylling skjer det en sammentrekning av bekkenbunnsmuskulatur. Hos kvinnen er skjede åpningen omgitt av muskulatur. Denne muskelen fester seg fremme, på baksiden av klitoris. Når musklene trekker seg sammen, øker således stivheten i klitoris. Passiv utvidelse av skjeden gir en reflektorisk sammentrekning av disse musklene. Det vil dermed medføre at klitoris påvirkes indirekte via stimulering av skjeden og øker lystfølelsen, slik det for eksempel skjer ved bevegelse av penis under samleie. Sammentrekning av musklene rundt skjeden og klitoris kan også brukes til å «melke» penis og dermed øke ereksjonen og lystfølelsen hos mannen. I opphisselsesfasen øker blodtilførselen til kvinnens ytre kjønnsorganer og skjeden. Ved seksuell stimulering vil svampvevet få økt blodfylde og skjeden økt fuktighet, noe som har stor betydning for gjennomføringen av samleiet. Responsen blir størst ved direkte stimulering av g-punktet på fremre skjedevegg. I dette vevet er det spesielle nerver som øker blodtilstrømningen. Kvinnen har samme typer nerveforsyning til underlivet som mannen, men de er ikke like godt kartlagt hos henne. Fra ryggmargen går det rikelig med tilførende nerver til kjønnsorganene, hvor det er rikelig med følenerver som sendes tilbake til ryggmargen. Det er stor sannsynlighet for at kvinnens reaksjoner på seksuell stimulering som fuktighet i skjeden, økt blodgjennomstrømning og klitorisereksjon skjer med bakgrunn i samme områdene i hjernen og sentralnervesystemet som hos mannen, men dette er ikke godt nok utforsket ennå. Hvilke stoffer som påvirker overføringen av nerveimpulser, er mer eller mindre ukjent. Klitoris er veldig rik på nerveceller, det området av menneskets hud med størst antall følenerver. Det går omtrent dobbelt så mange følenerver fra klitoris som fra penis, og det gjør at klitoris er mye mer følsom enn penis. Spesielt klitorishodet er av de stedene på kroppen som er mest følsom for ytre stimuli. Nerveforsyningen påvirkes av flere faktorer, men viktigst betydning har nivået av kjønnshormoner. Etter overgangsalderen, for eksempel, vil østrogenmangel føre til at berøring av klitoris oppfattes annerledes enn tidligere. Noen kan trenge sterkere stimulering for å få orgasme, for andre blir berøring bare ubehagelig. Skjeden er sammenklappet når kvinnen ikke er seksuelt opphisset. Ved opphisselse forandres både form og størrelse. Skjeden blir hul, to til fire cm dypere, og det blir økt volum i den innerste delen. Dette skjer uavhengig av inntrenging av penis. Skjedens form og størrelse blir påvirket av evnen til å bruke bekkenbunnsmuskulaturen, grad av seksuell stimulering, samleiestilling og svangerskap og fødsel. Mannens evne til ereksjon er også viktig. Penis og skjedens størrelse kan tilpasses hverandre og skjeden har særlig stor evne til å tilpasse sin form. Det kan være et problem om penis er veldig stor og skjeden liten, men motsatt er sjeldnere et problem. Under siste del av opphisselsesfasen heves livmortappen, og før orgasmefasen åpner den seg litt. Under orgasmen vil det være sammentrekninger av livmoren. Trykket inne i livmoren øker, for så å falle raskt etter orgasmen. Denne mekanismen fører til at transporten av sædvæske gjennom livmoren og opp til egglederne går raskere. For en del kvinner har sammentrekningene av livmoren betydning for 16 17

10 opplevelsen av orgasmen. Kvinner som har fjernet livmoren angir små subjektive forandringer i sin seksuelle respons og opplevelse. Seksuell stimulering frigjør hormoner fra hypofysen som kan føre til sammentrekninger av melkegangene, sekresjon av melk og sammentrekninger av livmoren. Bekkenbunnsmuskulaturen består av to muskellag, som dekker det området der urinrør og skjeden passerer og det bakre området der endetarmen passerer. Nerveforsyningen til disse muskelgruppene kommer fra ryggmargen nederst i ryggen. Flere av disse musklene består av muskelfibere som har en lukke-/knipefunksjon, som blant annet bidrar til å holde på urinen under en orgasme. Disse musklene er avhengig av kjønnshormoner, lave nivåer vil kunne redusere evnen til å holde på urinen. Normal bekkenbunnsmuskulatur har således betydning for den seksuelle opplevelsen og evnen til orgasme. Under orgasmefasen skjer det en serie rytmiske sammentrekninger av musklene i hele underlivet. Sammentrekningene kan vare sekunder. Noen kvinner har ikke opplevelse av disse sammentrekningene. En kan derfor ikke utelukkende definere orgasme bare som muskelsammentrekninger. Orgasme blir av kvinner beskrevet på mange ulike måter og skal en lage en definisjon på kvinnelig orgasme, bør alle subjektive beskrivelser tas med. Mest vanlig utenom muskelsammentrekningene er en beskrivelse av en varmefølelse som sprer seg fra kjønnsorganene til deler av eller hele kroppen ved klimaks. De faktiske kunnskapene om kvinnens orgasme er dessverre fremdeles mangelfulle, men fra et medisinsk ståsted er det rimelig å anta at opplevelsen og de fysiologiske reaksjonene er forskjellig om orgasmen skjer kun via stimuleringen av klitoris (onani) eller om skjeden stimuleres ved samleie eller ved bruk av seksualteknisk hjelpemiddel. Det er vanlig å skille mellom to ulike orgasmetyper: Klitorisorgasme som kvinnen oftest oppnår ved stimulering av klitoris/onanering, men også ved samleie. Muskelsammentrekninger i bekkenbunnen spiller en stor rolle. Skjede- og livmororgasme oppnår kvinnen kun ved dype trykk mot livmoren eller stimulering av g-punktet på skjedeveggens fremre vegg. Opplevelsene fra kjønnsorganet beskrives gjerne som «dypere» enn ved klitorisorgasme. Kvinnen får en umiddelbar følelse av avslapning og seksuell tilfredsstillelse. Noen velger å ta med en tredje type orgasme som beskrives som en kombinasjon av de to foregående, og den kalles gjerne blandingsorgasme. Kvinnelig utløsning (ejakulasjon) oppleves av noen kvinner ved seksuell stimulering, først og fremst ved orgasme, at det rytmisk støtes varierende mengde væske ut av urinrøret. Sannsynligvis dreier det seg om sekret fra kjertler rundt urinrøret blandet med urin, som støtes ut ved sammentrekninger av lukkemuskelen for urinrøret. Noen opplever dette som en forsterkning av den seksuelle opplevelsen, andre som et problem. Mange kvinner klarer å oppnå gjentatte orgasmer med intervaller på 15 sekunder til noen minutter. Disse kvinnene får også generelt lettere og raskere orgasme. Evnen til gjentatte orgasmer avtar ikke i samme grad som hos menn ved stigende alder. Kvinnen kan altså oppnå orgasme på ulike måter, ved klitorisstimulering, skjedestimulering, stimulering av endetarmsåpningen eller stimulering av brystene

11 Det seksuelle reaksjonsmønsteret hos menn og kvinner De forandringene som skjer i kjønnsorganene og resten av kroppen ved seksuell stimulering er beskrevet som en serie hendelser av de amerikanske sexologi-pionerene Master og Johnson. De beskrev disse i et firedelt forløp for begge kjønn. I opphisselsesfasen stiger lysten. Mannens penis svulmer og blir stiv, penishodet blir fuktig. Kvinnens skjede blir fuktig og utvider seg, klitoris blir stiv og reiser seg og de ytre kjønnsleppene svulmer opp og skilles fra hverandre. Hos begge blir brystvortene stive, pulsen og blodtrykket stiger og huden rødmer. Avslapningsfasen gir tilfredsstillelse og hvile, med trang til søvn. Ereksjonen avtar, og for de fleste peniser er det ikke mulig å få ereksjon før etter en lengre hvileperiode. En blir også mer følsom for berøring. Hos kvinner minker brystene, klitoris reduseres i størrelse og skjeden avspennes og blir mindre. Livmoren trekker seg sammen og synker ned. Kvinner har evnen til å stanse på platånivået på tur nedover med mulighet for å oppleve flere orgasmer etter hverandre (multiorgasmer). Begge opplever muskelavspenning og får et svetteutbrudd. Puls, blodtrykk og pust normaliseres til utgangspunktet. Det seksuelle reaksjonsmønsteret hos menn og kvinner! I platåfasen stiger lysten ytterligere. Skjeden svulmer opp og blir trangere, kjønnsleppene blir mørke røde, klitoris forminskes og løftes ytterligere. Penishodet vokser ytterligere og blir mørk purpurfarget, ereksjonen når maksimal størrelse og hardhet. Puls, blodtrykk og pustefrekvens stiger ytterligere og muskulaturen spenner seg. Ved samleie blir bevegelsene mer automatiske. I orgasmefasen blir lystfølelsen intens, ytre påvirkninger lukkes ute fra bevisstheten. Kvinnekropper får en økt muskelspenning, rytmiske sammentrekninger av den ytre skjeden, livmoren trekker seg sammen og trykket inni øker. Pusten stopper opp i perioder ofte ledsaget av stønn og utrop. Mannekroppen lukker muskelen til urinblæren, urinrøret utvides og det bygges opp et økt trykk fra sædvæsken før den støtes ut gjennom urinrøret i penis. Etter dette følger sammentrekninger i urinrør og endetarmsåpningen. Begge har i denne fasen maksimal økning av puls, blodtrykk, sexrødme og muskelspenninger. Likheter og forskjeller ved menn og kvinners seksualitet Vi har nå sett på seksuallivets fysiologi, og det fremgår at kvinner og menn har ganske like fysiologiske reaksjoner. Ulikhetene er kanskje tydeligst i måten det seksuelle begjæret vekkes på hos kjønnene. Kvinner trenger gjerne mer stimulering for eksempel i form av berøring, lukt eller synsinntrykk, for å oppnå seksuell tenning, og seksualiteten hennes synes å ha en større forankring i det følelsesmessige enn hos mannen. Mens for mange menn innebærer seksualitet direkte fokus på kjønnsorganene og den seksuelle akten i form av samleie. I kvinnens seksualliv synes derimot det følelsesmessige å stå i sentrum, og fysisk nærhet uten seksuell handling er et større behov. En parallell her er forskjellene i måte å uttrykke kjærlighet til sin partner på. Menn uttrykker kjærlighet oftere gjennom seksuell tilnærming enn det kvinner gjør. Forskjellene blir også store i den reproduktive seksualiteten hos menn innebærer det samleie, hos kvinnen, derimot, inngår både samleie, graviditet, fødsel og amming

12 Menstruasjon og befruktning Menstruasjon Menstruasjon ytrer seg som en blødning fra skjeden som vanligvis finner sted ca en gang per måned og varer fra 3-5 dager. Blødningen oppstår når livmorslimhinnen avstøtes. Livmorslimhinnen bygges opp for å kunne ta imot et befruktet egg. Dersom egget ikke blir befruktet, avstøtes livmorslimhinnen og egget sammen med blod gjennom menstruasjonsblødningen fra skjeden. Blødningen er sterkest de første dagene. Menstruasjonssyklus omfatter periodiske forandringer som skjer i eggstokkene og livmorslimhinnen under påvirkning av hormoner. De periodiske forandringer oppstår pga et samspill mellom hormonene som dannes i eggstokkene (østrogen og progesteron) og hormonene som dannes i hypofysen i hjernen (FSH og LH). Menstruasjonssyklus varer fra første blødningsdag og til første dag av neste menstruasjon, gjennomsnittlig ca 4 uker. Eggcellene i eggstokkene dannes i fosterlivet, disse ligger i dvale fram til puberteten. Fra puberteten modnes og utvikles noen eggceller hver måned. Dette starter fra menstruasjonsblødningen og avsluttes med eggløsningen ca 14 dager etterpå. Cellene som ligger rundt hvert egg produserer kjønnshormonene som dannes i egg-stokkene (østrogen og progesteron). Hormoner (østrogen) bidrar blant annet til at livmorslimhinnen vokser for å kunne ta imot et befruktet egg. Dersom egget ikke blir befruktet synker hormonnivået (progesteron) mot slutten av menstruasjonssyklus, noe som medfører en ny menstruasjonsblødning med utstøting av slimhinnen sammen med blod. Hormoner virker også på slimet i livmorhalsen som blir seigere og tykkere og kroppstemperaturen som stiger med omtrent 0,5 grader. Både menstruasjonen og eggløsningen styres i et samspill mellom hormonene fra eggstokkene og hypofyse/hjernen. Den første menstruasjonen kommer i puberteten i alderen årsalderen, gjennomsnittsalderen for første menstruasjonsblødning i Norge er ca 13 år. De første menstruasjonsblødningene er vanligvis uregelmessige og medfører ofte ikke normale eggløsninger, men starten på menstruasjonsblødningene markerer begynnelsen av jentas fruktbare periode med muligheten for å bli gravid. Menstruasjonene opphører rundt 50-års-alderen i tilknytning til overgangsalderen. Figur menstruasjonssyklus med hormonvariasjoner, eggløsning og forandringene i livmorslimhinnen. Menstruasjonsplager som menstruasjonssmerter og premenstruelle plager (PMS) skyldes forandringene som skjer i menstruasjonssyklus. Menstruasjonssmerter skyldes stoffer som frigjøres og som medfører at musklene i livmoren trekker seg kraftig sammen, noe som kvinnen opplever som smerte. Disse stoffene kan også gi diare og hodepine. Plagene kan bedres ved bruk av prevensjon som inneholder hormoner (p-piller) eller reseptfrie smertestillende tabletter (ibuprofen, naproxen). Premenstruelt syndrom er vanlig og kan gi varierende symptomer. Fysiske symptomer i form av brystspreng, oppblåst, vektøkning og magesmerter. Psykiske symptomer i form av angst, depresjon, anspenthet, irritabilitet, humørsvingninger, gråt og uro. Det fins ingen behandling som hjelper alle, veldig mye har vært prøvd ut. Moderne antidepressiva og P-piller kan hjelpe noen. Befruktning En gang i måneden løsner et egg fra en av kvinnens eggstokker. Dette skjer dager før menstruasjonsblødning. Egget er befruktningsdyktig bare omkring ett døgn. Ved samleie med utløsning av sædvæske i skjeden i tiden rundt kvinnens eggløsning, kan egget befruktes. Sædceller som har nådd opp i egglederen, kan leve i noen døgn og eventuelt befrukte ett egg som løsner flere dager etter samleiet. Et egg som befruktes fester seg i livmorens slimhinne og utvikles til et foster. Mannens utløsning i kvinnens skjede 22 23

13 Seksualitet i ulike faser av livet Vi mennesker er seksuelle individer fra fødsel til død. Seksualitet er en viktig del av et hvert menneskets identitet. Hva seksualitet betyr for hvert enkelt menneske og innholdet i den enkeltes seksualitet, vil nødvendigvis variere mye i løpet av et liv og konstant påvirkes og endres ut fra de forutsetninger vi har i oss og rundt oss. Det er derfor naturlig å inndele vårt seksualliv i ulike livsfaser. Barndom Ved ultralydundersøkelser har man sett at guttefostre har evnen til å få ereksjon ved egen berøring og under drømmesøvn. Etter fødselen vil berøring ved stell kunne føre til spontan ereksjon. Dette skjer før gutten har et bevisst forhold til kropp og kjønn, og må ses på som et bevis på at visse naturlige seksuelle reaksjoner er medfødt. Man regner med at små jenter også har seksuelle reaksjoner i form av fuktighet i skjeden. Observasjoner viser at små barn stimulerer kjønnsorganene sine og har evnen til kroppslig å reagere på seksuell stimulering. Hos små barn er det kroppen som er i fokus, med en stor nysgjerrighet på sin egen og andre barns kropper. Kropper blir undersøkt, sammenliknet og berørt. Gjennom lek og utforskning får de en opplevelse av seg selv som jente eller gutt, og får en bevissthet om sin kjønnsidentitet. Noen foreldre bekymrer seg fordi barna deres viser seksuell interesse, og syntes det er vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til barns onanering og annen seksuell atferd. Et råd er å fortelle barna at onanering er noe en gjør når en er alene og uforstyrret. Det viktigste en kan gjøre for et barns seksuelle utvikling er å respektere barnets privatliv og la barnet få ha sine seksuelle leker i fred. Følelsesmessig trygghet i småbarnsperioden gir mye av grunnlaget for å oppnå et harmonisk liv som voksen, inklusive et godt seksualliv. Ungdom Ungdomstiden er utprøvingens tid på veien til å bli hva man skal bli. Ungdomskulturene representerer ofte uniformering i klær og i holdninger. Identiteten utvikles og modnes, og mange opplever konflikter både i forhold til seg selv og andre i denne perioden. Det er i denne perioden svært viktig å få bekreftelse på sin egen identitet. Pubertet Puberteten er ikke bare en tid da kroppen blir seksuelt voksen, det er også en tid da de seksuelle behovene vokser og det indre trykket skaper behov for seksuell avspenning. Puberteten medfører store forandringer både psykisk og fysisk, og en utvikling av evnen til forplantning. Pubertetsutviklingen starter på grunn av økt produksjon av kjønnshormoner, og merkes ofte først med en voldsom vekstspurt. Kjønnsorganene vokser og modnes, og de fysiske kjønnsforskjeller utvikles. I Norge starter pubertetsutviklingen i års alder, med store individuelle variasjoner. Jentene er generelt tidligere ute med forandringene enn guttene. Puberteten varer vanligvis fra to til seks år. Ikke minst som følge av de store fysiske forandringene som kroppen gjennomgår, er puberteten en følelsesmessig brytningstid der de unge slites mellom å føle seg som barn og voksen på samme tid. Jenter vil allerede i 8 10 års alder kunne merke at brystene begynner å vokse. Litt senere kommer kjønnsbehåringen og behåring under armene. Indre og ytre kjønnsorganer begynner å vokse. Kjertlene i livmorhalsen begynner å produsere sekret (utflod) som er hormonpåvirkelig og som tjener til å beskytte de indre kjønnsorganene mot infeksjoner fra skjeden. De får sin første menstruasjon i års alder. Pubertetsforandringene hos jenter skyldes økt produksjon av hormonene østrogen og progesteron i eggstokkene. Gutter vil i års alder kunne merke at testiklene begynner å vokse. Litt senere kommer kjønnsbehåringen, kroppsbehåringen og til slutt skjeggveksten. I års alder skjer det en kraftig økning i lengdeveksten og samtidig begynner penis å vokse. I løpet av et par år vil penis ha fått voksen størrelse. Utviklingen av penis vil ofte føre med seg at gutter får såkalte «våte drømmer», det vil si nattlig ereksjon og sædavgang i søvne (pollusjon). Sædavgang er guttenes sikreste tegn på at barndommen er ugjenkallelig forbi. Gutter gjennomgår stemmeskifte der stemmen gradvis blir dypere, fordi stemmebåndene blir lengre og tykkere. Forandringene i stemmen er et hørbart tegn på at gutten har kommet i puberteten. Alle forandringer hos guttene skyldes økt hormonproduksjon av hormonet testosteron i testiklene. Akseptering av egen kropp og seksualitet Ungdoms første seksuelle erfaringer er ofte på egen kropp gjennom onani, og for å utvikle seksualiteten videre kan nettopp det å kjenne sin egen kropp og vite hvordan den fungerer, være helt nødvendig. Mange er bekymret for at kroppen ikke utvikler seg som den skal. Vanlige bekymringer hos gutter er penis form, størrelse og utseende, som har stor betydning for mange menns opplevelse av egen 24 25

14 mannlighet. Noen plages også med trang forhud og pungbrokk, noe som er enkelt å behandle kirurgisk. Jenter bekymrer seg mest over brystenes størrelse og form, men også noe om ytre kjønnsorganers utseende. Brystene er en viktig faktor for kvinnelig kroppsbilde, kroppsbevissthet og kjønnsbekreftelse. Behåring karakteriserer også kjønn og virker kjønnsbekreftende. Noen ungdommer er usikre på sin egen seksuelle legning. Kanskje de føler dragning mot sitt eget kjønn og lurer derfor på om de er heterofile eller homofile. Usikkerheten og manglende mot til å snakke om tankene sine med voksne de har tillit til, kan skape store problemer som i mange tilfeller kunne vært unngått om de hadde fått hjelp til å sortere ut følelsene og frustrasjonene sine. På det seksuelle området har ungdom i dag en frihet som var utenkelig bare for ett par tiår siden. Tilgangen på prevensjon er stor og det er allment akseptert at jenter og gutter fra de er ganske unge har flere kortvarige kjæresteforhold. Ungdom og seksualliv Mange forhold kan påvirke ungdoms seksualliv. Psykoseksuell og biologisk utvikling, seksuell oppdragelse, religion, moral, kultur og akseptering av egen kropp og seksualitet. Ungdoms seksuelle utvikling kan sammenlignes med å bevege seg oppover en trapp, hvor de tar enkeltsteg oppover i ungdomstiden. De første stegene dreier seg om å utforske egen kropp og følelser og få bekreftelse på at en er som alle andre og at en fungerer normalt. Ungdomstiden er onaniens tid fremfor noen annen livsperiode. Å ha kjæreste er et tegn på at alt er som det skal være. Dybden i første kjærlighetsforhold er sjelden store, forholdet avvikles ofte før det blir mer alvorlig. Følelsene, nærhet, kyssing og kosing er viktigere enn sex og samleie. Etter hvert vil bekreftelse oppnås og forhold til andre utvikles. Sterkere intimitet med gjensidig berøring (petting) og eventuelt samleie blir viktigere. Den fysiske utviklingen går i takt med den psykiske, fra selvsentrert til mer opptatt av kjæresten. Ungdom flest skaffer seg seksuelle erfaringer når de er rede for det og selv vil det. Det er viktig for ungdom å gjennomgå de ulike nivåene i sin psykoseksuelle utvikling for å utvikle et godt og normalt seksualliv. Dersom de hopper over flere nivåer i sin naturlige utvikling, kan dette medføre både psykiske problemer og seksuell problemer i voksen alder. Resultater fra ulike ungdomsundersøkelser viser at mange ungdommer har dårlige kunnskaper om seksualitet, prevensjon og kjønnssykdommer. Dette er noe avhengig av oppvekst og kulturell bakgrunn. Ungdom har et aktivt seksualliv med en seksuell debutalder på år. Det er fortsatt relativt høy forekomst av ubeskyttet sex ved første samleie og ved tilfeldige seksuelle forhold og høy forekomst av uønskede svangerskap og kjønnssykdommer. 5-7 % av ungdommen er overrepresentert i sin risikoatferd med mange sexpartnere, ubeskyttet sex, høy forekomst av uønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner og også høyt forbruk av rusmidler. Rusmidler og seksualitet Det er vanskelig å si noe om dette temaet uten å være noe moraliserende. Det viktigste er at du er bevisst på dine egne og andres grenser, og vet litt om hvordan disse forskyves når du får alkohol i blodet. Vurderingsevnen og våre normale grenser forskyves ofte under påvirkning av rusmidler. Mange kan føle seg presset til sex selv om man ikke har lyst. Det er bare du som bestemmer hva du vil og ikke vil gjøre. Det kan kanskje være lurt å tenke gjennom på forhånd hva man egentlig vil. Å skylde på fylla er ingen unnskyldning alle har et valg selv om man er påvirket av alkohol. Sviktende prevensjonsbruk, uønskede svangerskap, smitte av kjønnssykdommer og ubehagelige seksuelle opplevelser og overgrep skjer dessverre ofte under ruspåvirkning av den ene eller begge parter. Når gutter er fulle, er det mange som opplever ereksjonsproblemer. En har sett en tendens til at gutter prøver å skaffe seg medisiner mot ereksjonsproblemer for å bøte på dette. Rusmidler påvirker nervesystemet og sansesystemet vårt på flere nivåer og kan medføre ulike seksuelle problemer hos både menn og kvinner, selv om mange opplever at de behersker de erotiske arenaer bedre under påvirkning av rusmidler. Noen bruker visse typer narkotiske stoffer (bl.a. poppers, amfetamin, ecstasy) for å forsterke den seksuell opplevelsen, dette frarådes på det sterkeste. Å få dårlig rykte Mange ungdommer er opptatt av å ha mange seksualpartnere og seksuelle opplevelser. Det har alltid vært forskjell på gutter og jenter når det gjelder akkurat dette, hvor det har vært mer akseptert at gutter har hatt flere seksualpartnere enn jenter. Mens gutter ble sett på som sjarmører og kvinnebedårere, ble jentene sett på som urene og billige. Jenter og gutter kan ha akkurat like mye lyst på sex og like mye glede av sex. Selv om det gradvis skjer en likestilling også på dette området, blir det fortsatt fremstilt annerledes i litteratur, media, blader og sangtekster. Jenter lærer tidlig at de ikke kan vise sin seksualitet på samme måte som guttene. Se bare på hvilke navn vi har på jenter med mange partnere; ludder, hore, madrass, felleshøl og lignende. Guttene derimot blir kalt storsjarmører, kvinnebedårere, rundbrennere o.l. Dette er heller ikke positive navn, men langt fra like nedvurderende som det man kaller jentene. Det er ikke særlig lurt for verken jenter eller gutter å ha for mange seksualpartnere. En ting er at du kan få et tvilsomt rykte, men du kan også miste litt av evnen til å gi deg følelsesmessig hen til et annet menneske. De fleste som har opplevd det vet at sex er mye bedre når man har sterke følelser for den andre personen

15 Voksen alder I voksen alder etablerer de fleste seg faste parforhold, får et mer stabilt kjærlighetsliv og finner sin måte å leve ut sin seksualitet på. De fleste med partner av motsatt kjønn, noen med partner av samme kjønn. Flere mennesker lever i perioder eller hele livet som enslig av forskjellige grunner og har et godt liv alene uten å ha noe seksualliv, et sporadisk seksualliv eller med et seksualliv med seg selv. Det viktigste i møte med mennesker, uansett livsformen de har, er å gi respekt for den enkeltes valg. Samliv Å etablere, utvikle og holde ved like et samliv, også på det seksuelle planet, er en stor utfordring for de fleste. Med ulik bakgrunn, ulike behov, holdninger, verdier og normer skal mye tilpasses for å kunne leve nært og ha et felles ansvar for verdiene rundt en. Seksualiteten og kjærligheten trenger næring for å overleve, og i et forhold er det bare åpenhet og fellesskap som kan bidra til et godt samliv. Begge vil ha behov for å gi og få omsorg være noe for hverandre. Medgang og motgang må møtes av begge og kan føre paret tettere sammen, men også føre til at de glir fra hverandre. Problemer og vansker kan fort fjerne lysten og gleden ved å være så nær hverandre. Seksuallivet er sårbart. Kjærlighet er ikke å ha kontroll over den andre part, men å gi rom for selvstendighet og utvikling av egne erfaringer. Å ha tid til hverandre er et gode det er vel verdt å ta vare på og bruke til fellesskapets beste. Vi mennesker har muligheten for å produsere barn fra vi blir kjønnsmodne til overgangsalder for kvinner og resten av livet for menn. Denne fasen av livet har veldig stor innvirkning på vår seksuelle atferd. I hele denne perioden må vi tenke på muligheten for graviditet, både for de som vil unngå det og for de som vil oppnå det. For å unngå å bli gravide i de periodene det ikke passer, krever en innsats fra både mannen og kvinnen. Graviditet, fødsel og barseltid Mange par har spørsmål om seksuelt samvær under graviditeten. Mange tror barnet kan ta skade av samleie, at penis' bevegelser i skjeden kan utløse abort eller fødsel. I et ikke full gått svangerskap vil fødselen verken bli satt i gang av samleie eller orgasme. I de aller fleste tilfellene kan seksuell aktivitet fortsette helt opp til fødselstidspunktet. Hva angår seksuell lyst og utbytte for begge parter i denne perioden, kan dette utvikle seg i alle retninger. Noen kvinner opplever en seksuell oppblomstring under graviditeten. Det å få større bryster, oppsvulmede ytre kjønnsorganer, økt fuktighet i skjeden og etter hvert en stolt mage gjør at mange føler seg mer attraktive. Orgasmene kan oppleves sterkere, spesielt sent i svangerskapet. For andre vil graviditeten derimot føre til nedsatt lyst, fordi et seksualliv fører til ubehag. Etter at det ble vanlig for mannen å være med under fødselen, beskriver flere av dem plager i etterkant som kan relateres til selve fødselsopplevelsen, men de fleste menn takler en fødsel helt greit. Noen menn kan føle økt lyst fordi de ser på en fødsel som en bekreftelse på hennes kvinnelighet. Kvinnens reaksjoner etter en fødsel avhenger selvsagt mye av forløpet. Amming og spedbarns tid trekker store veksler på kvinnekroppen. Redusert seksualbehov hos kvinner etter fødsel kan ha rent fysiske årsaker. Brystene kan være ømme, og melken kan strømme under seksuell aktivitet. Kjønnsorganene er utvidede og slappere etter fødsel. Østrogennivået er lavt, noe som kan gjøre slimhinnene i skjeden mer såre. Fødselen kan medføre mindre eller større skader i skjeden, bekkenbunnen eller ytre kjønnsorganer. Dette kan gjøre det fysisk vanskelig å gjennomføre samleie i en kortere eller lengre periode. Psykisk stress under fødsel kan også medføre negative reaksjoner etterpå som nedsatt lyst. Dette kan også skyldes at ammehormonene som vil medføre en reduksjon av kjønnshormonene. Hormonbalansen vil normaliseres når ammingen opphører. En anbefaler ofte avhold fra samleie noen uker etter fødsel pga blødningen etter fødselen («renselsen») og sting etter sår og rifter. Det er ikke noe i veien for samleie også med penis i skjeden få uker etter fødselen, men begge må føle seg klare. Sex skal være godt, ikke vondt! Følsomheten i brystknoppene nedsettes, men likevel opplever flere kvinner å bli seksuelt stimulert av ammingen. Melkesekresjon under forspill og samleie er også helt normalt, men kan oppleves plagsomt. Mange kvinner opplyser at de har ulike plager som underlivssmerter, smerter ved samleiet og nedsatt samleiefrekvens i flere måneder etter en fødsel. Parforholdet endrer seg ofte i forbindelse med at et barn kommer til verden, samlivet vil bli preget av barna for mange år framover. Ungene vil fjerne noe av det spontane rundt seksualiteten og dermed føre seksualiteten inn i en fase der den må leves ut og styres av når det er tid og anledning, og ikke nødvendigvis når en har mest lyst. Svangerskap, fødsel og spedbarnstid kan føre mange par ut i kriser

16 Overgangsalder Overgangsalder, eller klimakteriet, beskriver perioden fra tiden før og etter den siste menstruasjonsblødningen. Den strekker seg fra ca 45 til 55 år. Ca. en tredjedel av alle har så store plager i overgangsalderen at det er behandlingstrengende. Foruten bortfallet av menstruasjonsblødning, er hetetokter og forandringer i skjeden de subjektivt mest merkbare uttrykk for at overgangsalderen er i gang. Slimhinnene i skjeden er tynnere og mer sårbare ved for eksempel samleie, som kan bli vondt, og det kan blø. Det er øket tendens til urinveisinfeksjon, urinlekkasje, svekkelse av musklene i bekkenbunnen og forskjellige former for nedfall av livmor, blære eller endetarm. Østrogen bidrar til fukting av skjeden, testosteron til ereksjon av klitoris. Klimakteriet står for mange kvinner som begynnelsen på et nytt liv, fritt for planlegging, blødninger o.l. Slutten på fruktbarheten er noen til glede, andre til sorg. Seksualiteten kan få et oppsving eller bli gradvis borte i denne perioden. Når kulturen fremhever det ungdommelige, vil symboler på alder og modenhet, for eksempel menopausen, bli et tegn på avsluttet attraktivitet. Aldring Alder er ingen sykdom og medfører ikke med nødvendighet svikt i den kroppslige seksualfunksjon. Alder medfører overhodet ikke noe mindre behov for nærhet og seksualliv. Seksualitet er en viktig faktor for en god livskvalitet, og mange eldre både har et aktivt seksualliv og har ønsker om mer seksuell aktivitet. Med alderen så øker ulike seksuelle problemer som ereksjonsproblemer hos mannen og manglende fuktighet i skjeden medførende sårhet hos kvinnen. Ulike sykdommer, medisinsk og kirurgisk behandling for ulike sykdommer kan også påvirke seksualfunksjonen negativt. Det fins i dag mange gode behandlingstilbud for disse problemene. Nordmenn blir stadig eldre og mange er veldig spreke. Eldre har ønske om en best mulig livskvalitet, hvor et godt seksualliv også er inkludert. Mot slutten av livet trenger mange eldre hjelp i hjemmet eller plass på institusjon, hvor det ikke har vært vanlig å forholde seg til at mange stadig praktiserer et seksualliv. Forestillinger om onanering og seksuelle forhold mellom gamle er betydelig tabubelagt. Seksualiteten er selvfølgelig like viktig i alle aldre, selv om den tar andre former og ikke er like hyppig. Alder medfører overhodet ikke noe mindre behov for nærhet og seksualliv. 30

17 Prevensjonsmetoder Det kan være vanskelig å bestemme seg for hva som passer best! Prevensjonsmetoder defineres som de metoder som benyttes av seksuelt aktive for å forhindre uønskede svangerskap. Det finnes mange metoder for å unngå å bli gravid. Den sikreste måten er total avholdenhet fra seksualliv og samleie. Det er antakelig få mennesker som kan eller vil dette. Enkelte regner seksuell avholdenhet og provosert abort som prevensjonsmetoder, men det er ikke vanlig. Seksualitet og samliv er nær knyttet til prevensjonsbruk og svangerskap. Prevensjonsmetoder kan ha både positive og negative virkninger på seksualfunksjonen. Et godt samliv og seksualliv er blant de viktigste faktorer for den enkeltes livskvalitet. Valg av prevensjonsmiddel medfører en diskusjon om fordeler og ulemper ved de ulike prevensjonsmetodene. Livskvalitet for den enkelte bør være sentralt. Såkalte uskyldige bivirkninger ved bruk av p-piller eller spiral kan bety mye for den enkeltes livskvalitet, for eksempel på grunn av redusert seksuell lyst eller hodepine ved p-pillebruk eller plagsomme menstruasjonsblødninger ved spiralbruk. På den andre siden vil et trygt prevensjonsmiddel for mange kvinner og par medføre at de kan slappe bedre av og nyte sitt seksualliv, uten å være redde for uønskede svangerskap. Målet må være en metode med best mulig livskvalitet - at vedkommende slipper frykten for uønskede svangerskap, og samtidig har færrest mulig bekymringer og bivirkninger av sin prevensjonsmetode. Valg av prevensjonsmetode Noen ganger kan det være vanskelig å bestemme seg for hva slags prevensjon som passer best. Husk at det er du som bestemmer hva som passer best for deg, og at man ofte har forskjellige krav til prevensjon i ulike perioder av livet. Det kan være lurt å velge prevensjonsmetode ut fra; Seksuell livssituasjon - hvor ofte har du sex og med hvem? Sikkerhet primært mot uønsket graviditet Sikkerhet mot både graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner Bruksmåte - noen bruker du bare under samleiet, mens andre må du bruke hver dag. Husk at du alltid må sette deg inn i hva som gjelder for bruk av din prevensjonsmetode. For at prevensjonen skal virke riktig og være så sikker som mulig må du bruke den riktig. Husk at leger, alt helsepersonell og apotekene har taushetsplikt angående veiledning og foreskrivning av prevensjonsmidler. Hormonelle metoder Hormonelle metoder kan gis enten som ulike kombinasjonspreparater, som inneholder en kombinasjon av 2 hormoner (østrogen og gestagen) eller preparater som inneholder kun et hormon (gestagen). Kombinasjonspreparatene fins som: vanlige P-piller, p-ring og p-plaster. Følgende metoder inneholder et hormon: minipiller, hormon-spiral, p-sprøyte og p-stav. Nødprevensjon ( angrepillen ) inneholder også kun et hormon, regner ikke denne som en vanlig prevensjonsmetode. Fra 1.mars 2006 kan alle jenter mellom 16 og 19 år få kr 100,- i støtte pr tredje måned til alle typer hormonbaserte prevensjonsmidler (unntatt hormonspiral og P-staver)

18 Kombinasjonspreparatene Vanlige P-piller, p-ring og p-plaster Kombinasjonspreparatene inneholder østrogen kombinert med gestagen. Virkningsmekanisme: Hemmer eggløsningen, forandrer slimet i livmorkanalen slik at dette blir mindre gjennomtrengelig for sædcellene og forandrer livmorslimhinnen slik at denne blir mindre mottakelig for et eventuelt befruktet egg. Fordeler: Høy sikkerhet, gir regelmessige blødninger, gir mulighet for utsettelse av menstruasjon, reduserer smerter ved menstruasjon og blødningsmengden, reduserer risiko for væskesvulster (cyster) på eggstokker og bekkeninfeksjoner. Langvarig bruk ser ut til å redusere risikoen for kreft i eggstokker. Anbefales til kvinner som ikke har født. Ulemper: Er doseavhengige, er derfor vanligere ved p-piller enn ring og plaster. Hyppige og ufarlige som kvalme, blødningsforstyrrelser, endringer i humør, nedsatt seksuell lyst, væskeopphopning, ømme bryster og hodepine er relativt vanlig. Dersom migrenelignende hodepine oppstår, bør en kutte ut p-pillene. Hjerte/kar: Kan øke risiko for blodproppdannelse, noe som hovedsakelig skyldes østrogenet. Kan gi lett økt risiko for hjerteinfarkt, en risiko som øker ved røyking, høyt blodtrykk og økende alder. Kvinner som ikke røyker, ikke har høyt blodtrykk eller andre kjente risikofaktorer, kan vanligvis bruke p-piller med liten risiko for hjerte- og karsykdom. Kreft: Har en markert beskyttende effekt mot kreft i eggstokker og livmorslimhinnen. Risikoen for å utvikle brystkreft er noe høyere hos kvinner som bruker p-piller, effekten avtar gradvis etter avsluttet bruk. Kreft i livmorhalsen forekommer hyppigere. De negative og positive effektene av p-piller på kreftforekomst ser ut til å gå opp i opp. Andre birvirkninger: Kan gi noe økt hyppighet av gallestenssykdom, økt blodsukker og de med sukkersyke kan få økt insulinbehov. Det kan ta noe tid før eggløsningene kommer i gang etter at sluttet med p-piller. Graviditet, amming: Ved bruk av dagens p-piller tidlig i svangerskapet fins det ikke holdepunker for fostermisdannelser. Overgang av p-piller til morsmelk er liten. Østrogener og gestagener i større mengder kan hemme melkeproduksjon og påvirke barnet. Forholdsregler: Før en begynner med disse bør en undersøkes av lege. En må spesielt vurdere risikoforhold som blodproppsykdom og hjerte- og karsykdommer hos kvinnen selv eller familien, røyking, sukkersyke, om det har vært svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap, leversykdom, alder og kreft hos kvinnen selv eller i nærmeste familie. Noen har kjent arvelig blodproppsykdom i familien, noe som må utelukkes ved legeundersøkelsen og blodprøver. Underlivsundersøkelse med celleprøve fra underlivet tas ofte i forbindles med dette, men ingen forutsetning. Dette gjelder spesielt ved p-pille forskrivning til unge kvinner uten underlivsplager. Hvem bør ikke bruke kombinasjonspreparater: Tidligere blodpropp eller økt risiko for slik sykdom. Alvorlig høyt blodtrykk. Brystkreft og kreftsykdommer som påvirkes av østrogen. De med blødningsforstyrrelser som ikke er utredet, leversykdom og alvorlig migrene Kontroll: Normalt årlige kontroller med sjekk av blodtrykk, gynekologisk undersøkelse med celleprøve hvert 3. år (etter de nasjonale retningslinjer). Vanlige P-piller P-piller fins enten med et konstant mengde hormoner (monofasepiller) eller med varierende mengde hormon gjennom menstruasjonsyklus (2 eller 3-fasepiller). Preparatene inneholder en kombinasjon av ulike typer og mengder østrogen og gestagen. At de inneholder ulike typer østrogen og gestagen, gjør at de vil ha noe ulike virkninger og bivirkninger. Det kan derfor være lurt å teste ut ulike typer og finne den som passer best. P-pillene har enten konstant eller varierende hormoninnhold (sekvenspreparater). Sikkerheten er veldig god, forutsatt at en husker å ta dem regelmessig. Bruk: Utførlig bruksanvisning følger alltid pakningene. Starte på menstruasjonsdag, oppnår da umiddelbart prevensjonssikkerhet. Ta en tablett daglig i 21 dager, deretter opphold eventuelt ikke virksomme piller i 7 dager for de som velger 28 dagers piller. Må tas regelmessig, ved forglemmelse tas en pille så snart som mulig. Ved forglemmelse utover 24 timer må annen prevensjon benyttes i en uke, samtidig som man fortsetter ut brettet. Samme forholdsregler kan gjelde ved diaré/oppkast. Menstruasjonen kan utsettes ved at man fortsetter på neste brett uten pause til et par dager før blødning er ønsket, hvis man bruker fasepille må en fortsette på samme farge piller neste brett. P-ring En ring plasseres i skjeden av kvinnen selv og fjernes etter tre uker, deretter en uke uten ring hvor en får menstruasjonsblødning. Det følger med bruksanvisning om bruk, en bør starte behandling på første dag av menstruasjon. P-plaster Et plaster påsettes hver uke i tre uker, deretter en ukes pause. Det følger med bruksanvisning om bruk, en bør starte behandling på første dag av menstruasjon. Gestagenpreparater (preparater med et hormon) Ulike metoder med gestagen: Minipiller, P-sprøyte, P-stav, Hormonspiral og Angrepille. Hormonspiral og Angrepille omtales i senere avsnitt. Egenskaper: Gestagen i lav dose endrer slim/sekretet i livmorkanalen slik at sædcellene vanskeligere trenger igjennom og gir også forandringer i livmorslimhinnen noe som gjør det vanskeligere for et befruktet egg å feste seg. Gestagen i høyere dose hemmer eggløsningen og påvirker livmorslimhinnen slik at et befruktet egg vanskeligere kan feste seg. Bivirkninger: Hyppigere og uregelmessige blødninger, spesielt i starten av behandlingen. Noen kan oppleve kvalme, brystspreng, hodepine og nedsatt seksuell lyst, noe som ofte er forbigående. Dersom en blir gravid under bruk av minipille, er det større risiko for graviditet utenfor livmoren. Amming: Minipillen anbefales fremfor kombinasjonspillen i ammeperioden. Forsiktighetsregler: Ved tidligere hjertesykdom, kan brukes ved høyt blodtrykk, men krever regelmessig kontroll av blodtrykket. For øvrig gjelder de samme forsiktighetsregler som for kombinasjons p-piller, men risikoen for blodpropper øker ikke ved bruk av rent gestagen. Hvem bør ikke bruke gestagenpreparater: Blødninger som ikke er utredet, alvorlig blodkarsykdom og alvorlige leversykdommer. Kontroll: Første kontroll etter tre måneder, deretter årlige kontroller. Gynekologisk undersøkelse med celleprøve ca hvert 3. år

19 Minipiller Minipillen som har vært i bruk de siste årene har høyere graviditetsfrekvens enn vanlige p-piller. Daglig tilførsel av en type gestagen vil i tillegg til «minipilleeffekten» på slimet i livmorkanalen også hindre eggløsningen. Dette medfører samme sikkerhet som p-pille av kombinasjonstypen. Dosering og bruk: En tablett daglig uten avbrytelse. Viktig med regelmessig daglig inntak uten pauser. Sikker effekt fra første dag dersom en starter første dag i syklus, ellers ikke sikker før etter syv dager. Ved overskridelse av tidspunkt for anbefalt inntak reduseres sikkerheten, og annen prevensjon bør brukes i tillegg ca en uke. Ved forglemmelse tas tabletten så snart som mulig samtidig som neste tablett tas til vanlig tid. Samme forholdsregler kan gjelde ved diaré/oppkast. P-sprøyte Inneholder gestagen som forhindrer befrukting på samme måte som minipillen. Både virkning og bivirkninger er stort sett som for minipillen. I begynnelsen er det veldig vanlig med uregelmessige blødninger, etter flere måneder avtar ofte menstruasjonen og blir helt borte etter ca et års bruk. P-sprøyte kan hemme beinoppbygging, spesielt hos unge kvinner med ikke ferdig utvokst skjelett. P-sprøyte anbefales ikke brukt ved høyt blodtrykk eller karsykdom. Den kan også påvirke visse fettstoffer/kolesterol på en negativ måte. P-sprøyte settes i muskulaturen hver 12. uke. Det går ofte mange måneder etter siste sprøyte til en får tilbake regelmessig menstruasjon og en blir fruktbar igjen. P-stav Inneholder ulike gestagenpreparater som forhindrer befrukting ved at det avgis effektive mengder hormoner fra stavene i flere år. P-stavene plasseres under huden av en lege med et spesielt innføringssystem, og må også fjernes hos lege. Virkningen av hormonet er som for minipille og P-sprøyte. Spiral Det er to hovedtyper livmorinnlegg, kobberspiral laget av plast og kobber og hormonspiral laget av plast og tilsatt et hormon (gestagen). Kobber-spiral Sikkerheten er meget god. Kan brukes i 5 6 år avhengig av fabrikat. Høyere kobbermengde øker angivelig sikkerheten. Kobberspiralens effekt er ikke helt klarlagt, men en mener spiralens lokal irritasjon i livmorslimhinnen kan frigjøre stoffer som dels dreper sædcellene og dels forhindrer at det befruktede egget slår seg ned i livmorslimhinnen. Kobberet reduserer sannsynligvis sædcellenes evne til å nå frem og befrukte egget. Metoden beskytter mindre mot svangerskap utenfor livmoren enn svangerskap i livmoren. Blødninger og smerter hos en kvinne med kobberspiral og positiv graviditetstest bør gi tanker om svangerskap utenfor livmoren. Bivirkninger: Økning av blødningsmengden, smertefull menstruasjon og smerter i rygg og bekken er relativt vanlig % får fjernet spiralen pga. dette i løpet av første året. Best for: Kvinner som har født barn, som har liten infeksjonsrisiko og som ikke har store menstruasjonsblødninger og smerter fra før. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes av kvinner som ikke har født. Dette gjøres kun dersom kvinnen ikke kan bruke andre metoder, og må ha en sikker metode. En må være forsiktig med innsetting av spiral like etter fødsel da en letter kan gå igjennom livmorveggen. Det anbefales å vente med innsetting til ca 3 måneder etter fødsel. Det er enklest og minst plagsomt å sette inn spiralen de siste dagene av en menstruasjon, ellers bør man sikre seg at kvinnen ikke er gravid. Hvem bør ikke bruke kopperspiral: De som har infeksjoner i skjede, livmorkanalen eller bekken, eller som har høy risiko for slike infeksjoner. De som har kraftige menstruasjonsblødninger og de som har uregelmessige blødninger som ikke er utredet. Kontroll: Bør kontrolleres 3 måneder etter innsetting med tanke på bivirkninger. Likeledes bør man da sjekke at spiralen er på plass. Ved tvil henvises til ultralydundersøkelse. Spiralen skiftes etter 3-5 år, men kvinner som har fått satt inn spiralen etter fylte 40 år behøver ikke skifte den før et år etter start av overgangsalder. Ulike typer kobberspiral: Fins ulike typer kopperspiral med ulik størrelse og ulik mengde kobber, litt avhengig av størrelsen/kobbermengde bør de byttes med 3 til 5 års mellomrom. Hormonspiral Hormonspiral er den sikreste prevensjonsmetoden. Den har i tillegg også god effekt mot kraftige og smertefulle menstruasjonsblødninger. Settes inn hos lege, best å sette inn noen få dager etter menstruasjon. Anbefaler skifte ca hvert 5. år. Livmorinnlegget frigjør et hormon (gestagen) som hovedsakelig gir en lokal effekt på livmorslimhinnen og slimet i livmorkanalen, men påvirker eggstokker og andre organsystemer i kroppen mye mindre. Hormonspiral gir i motsetning til kobber-spiral oftest betydelig mindre menstruasjonsblødninger, ca 20 % av brukerne mister menstruasjonen helt og får heller ikke eggløsning. Bivirkninger: I starten kan relativt mange oppleve systemiske effekter av gestagen i form av uregelmessige småblødninger, smerter i rygg og bekken. Hvem bør ikke bruke hormonspiral: Som for kobberspiral. Dessuten de som har hatt brystkreft, gulsott (hepatitt), leversvikt og leverkreft. Barrieremetoder Omfatter kondom og pessar. Sikkerheten er god, men er imidlertid svært avhengig av brukeren. Kondomets evne til å beskytte mot infeksjoner gjør at kondom alltid bør benyttes hvor smitterisiko foreligger. Pessar bør brukes i kombinasjon med sæddrepende middel. Kondom Det finnes ulike typer kondomer med hensyn til form, størrelse, med og uten beholder på tuppen, glidemiddel, sæddrepende middel og smak. Dette har som oftest liten praktisk betydning for kondom som prevensjonsmiddel. De fleste kondomer er beregnet på å passe alle penisstørrelser. EU har utarbeidet en europeisk standard og godkjenning av kondomer. Kondomer har begrenset holdbarhet og har datostempling. Selv om kontrollen er grundig kan et kondom gå i stykker. Oftest skyldes dette bruksfeil, for eksempel at det lages en rift når man tar det på. Bruk av kondom: Når penis er stiv, trekker man forhuden tilbake og ruller kondomet forsiktig på. Pass på så ikke den tynne gummien får risper, for eksempel fra spisse negler. Kondomet skal brukes under hele samleiet. Etter utløsningen minsker penis i størrelse, mannen bør derfor holde på ringen innerst på kondomet i det han trekker seg ut. Ved nytt samleie bør man alltid bruke et nytt kondom

20 Ved analt samleie bør en bruke ekstra glidemiddel utenpå kondomet, mineraloljebaserte glidekremer (vaselin, fete kremer) og massasjeoljer kan ødelegge gummien. Glidekrem som fås kjøpt på apotek bør heller brukes. Metoden forutsetter god motivasjon og at en behersker teknikken med å bruke kondom. Mange synes fortsatt det er flaut både å kjøpe og å bruke kondom. Noen klager over manglende følsomhet, ereksjonssvikt og manglende lyst i tilknytning til kondombruk. Kondom anbefales til de som har problemer med tidlig sædavgang. Fordeler: Kondomer er lette å få tak i og krever ingen konsultasjon hos lege. Kondom er en god prevensjonsmetode for de med trening i kondombruk. Sikkerheten er helt avhengig av brukerne og stiger ved korrekt bruk. Hvis kondomet brukes riktig under hele samleiet har det høy sikkerhet mot uønskede svangerskap. Sikkerheten øker med økt trygghet mellom partnerne og med brukerens alder, mye på grunn av økte ferdigheter. Kondomet kan kombineres med andre metoder, noe som øker sikkerheten ytterligere. Kondomer er lett tilgjengelig og du trenger ikke resept fra en lege. Kondomer finner du i dagligvarebutikker, på apotek, kiosker og bensinstasjoner, og du kan også kjøpe dem på Internett. Forøvrig deles det ut gratis kondomer på helsestasjonen for ungdom, evt spør helsesøster på skolen. Noen sier at kondomet tar bort noe av følsomheten hos gutten - for de fleste unge gutter gjør dette bare at man kan holde på litt lenger enn man ellers ville ha klart. Infeksjonsforebygging: Kondomet er den eneste prevensjonsmetoden som også beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner både ved munnsex og samleier i skjeden og endetarmen. En bør derfor alltid bruke kondom ved tilfeldige seksuelle kontakter, selv om kvinnen bruker annen prevensjon eller en av partene er sterilisert. Ungdom og mennesker som ikke har faste forhold bør bruke kondom som et infeksjonsforebyggende middel. Ulemper: Kondomet gir svært sjelden bivirkninger. «Allergiske reaksjoner» i form av svie, ubehag og irritasjon er beskrevet hos begge kjønn. Dette kan skyldes lokale reaksjoner overfor gummi, glidemiddel eller andre tilsettingsstoffer. Det finnes kondomer i plast som er egnet for allergikere, spør på Ditt Apotek. Hvis kondomet skulle sprekke kan sæddrepende krem sprøytes inn i skjeden umiddelbart (dersom man har dette) eller ta angrepillen innen 72 timer etter samleiet. Pessar Pessar er en tynn gummiskål som plasseres på skrå i skjeden foran livmortappen, og brukes sammen med sæddrepende middel. Metoden hindrer sædcellene i å passere livmorkanalen, samtidig som sæddrepende middel reduserer/dreper sædcellene. Settes inn før samleiet og bør sitte inne seks timer etter samleie. Pessar er en god prevensjonsmetode for voksne kvinner som ikke er avhengig av høy beskyttelse mot svangerskap. Pessarbruk krever høy motivasjon, strukturert livsstil og et stabilt seksualliv. Fordeler: Pessar er et naturlig prevensjonsmiddel uten alvorlige bivirkninger, noen få kan bli såre av sæddrepende middel som en må bruke sammen med pessaret. Ulemper: Pessar blir av mange ansett som upraktisk, upålitelig og omstendelig. Dette har mye med innstilling å gjøre. Sikkerheten er veldig avhengig av brukeren. Tilpasning: Må tilpasses hos lege. Kvinnen bør selv forsøke å ta ut og sette inn igjen prøvepessaret, og kjenne etter om det passer når hun reiser seg og går litt rundt. Hun må kunne kjenne etter at pessaret virkelig dekker livmortappen. Etter en fødsel eller underlivsoperasjon eller dersom kvinnen har lagt på seg eller slanket seg mye, kan det være nødvendig å skifte størrelse på pessaret. Dersom kvinnen oppdager at pessaret har sittet feil under et samleie bør hun ta angrepillen innen 72 timer. Flere leverandører i Norge har sluttet å selge pessar pga. at den sæddrepende kremen ikke markedsføres lenger. Se avsnitt om sæddrepende midler. «Naturmetodene» Til «naturmetodene» regnes avbrutt samleie, sikre perioder og amming. De to første er usikre metoder. Dersom det er viktig å ikke bli gravid, anbefales ikke disse metodene. Sikre perioder er mer sikkert dersom en bruker ulike metoder som indikerer når eggløsningen skjer. Amming som prevensjons-metode er en relativt sikker metode. Avbrutt samleie Før prevensjonsmidlenes tid var avbrutt samleie den mest brukte prevensjonsmetode. Den er effektiv nok, for den som behersker teknikken. Metoden er betydelig bedre enn å ikke bruke noen metode i det hele tatt, men er likevel av de mest usikre metoder. I en «nød situasjon» er den mye bedre enn ingenting. Kombinert med andre metoder som sikre perioder, pessar og kondom, vil sikkerheten øke ytterligere. Sikre perioder Sikre perioder kan praktiseres på flere ulike måter. Poenget er å avstå fra utløsning i skjeden eller samleie i de dagene kvinnen har eggløsning. En mener i dag at befruktning bare finner sted ved samleie i løpet av de fem siste dagene før eggløsning. Kalenderen kan brukes til å finne ut når eggløsningen kommer til å skje, forutsatt helt regelmessig syklus. Eggløsning finner sted dager før neste menstruasjon. Selvundersøkelse av slimet i livmorkanalen kan være til hjelp, dette blir tyntflytende og glassklart noen dager før eggløsning. Temperaturmålinger kan også brukes til å bestemme eggløsningstidspunktet, temperaturen stiger 0,5 grader ved eggløsning. Det er også utviklet ulike tilgjengelige metoder for å beregne eggløsningstidspunktet, bl.a. urintester og termometer med ulike fargekoder av typen rødt-gult-grønt som i trafikken. Amming som prevensjonsmetode Amming er en relativt sikker prevensjonsmetode. Hormonene som styrer ammingen har en hemmende effekt både på de overordnede (LH, FSH) og underordnede kjønnshormonene (østrogen, progesteron), noe som blokkere eggløsningen for en periode. Dette fungere sikkert når alle de følgende forutsetninger er oppfylt: barnet blir fullammet (nattamming og ingen tilleggsernæring) ikke har fått tilbake normal menstruasjon ennå det er mindre enn seks måneder siden fødselen Andre metoder Sæddrepende midler Sæddrepende midler er stoffer som dreper/nedsetter funksjonen til sædcellene. Sæddrepende midler som er på markedet i Norge inneholder nonoxynol-9 og andre sæddrepende stoffer. Sæddrepende kremer 38 39