Globalt Engasjement Nasjonal konferanse GLOBALE KOMMUNER GODE EKSEMPLER PÅ SAMARBEID OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING MELLOM NORD OG SØR

Transkript

1 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse GLOBALE KOMMUNER GODE EKSEMPLER PÅ SAMARBEID OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING MELLOM NORD OG SØR Eksempelsamlingen er laget av Vennskap Nord/Sør og Stiftelsen Idébanken

2 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse GODE EKSEMPLER PÅ NORSK SAMARBEID OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING Grong Areza, Eritrea Rent vann og flytende engelsk Grong og Areza har hatt et kommune-til-kommune samarbeid siden Byen Areza har 3500 innbyggere og er sentrum for 160 landsbyer. Samarbeidet har fokusert på folkelig engasjement, kultur og skolesamarbeid med blant annet brevveksling som aktivitet. Ringvirkninger av brevkontakten har vært at mange elever i Areza ønsker kontakt med Grong. Skoleledelsen i Areza krever at elevene jobber ekstra hardt med engelsken sin for å kunne få brevveksle med Norge. Dette har resultert i at ungdomsskolens elever fra 1996 til 2003 har oppnådd landets beste engelskresultater. Gjennom samarbeidet har man fått opprettet et bibliotek på barne og ungdomsskolen i Areza, støttet PC-innkjøp, skoleutstyr og en generator. I dag har Grong også et skoleutvekslingsprogram med Areza. Vann har vært et av samarbeidstemaene. Det ble bygget et damanlegg i Areza i med etablering av sju vannposter i byen. Men det manglet vannpost ved skolen, noe som vennskapsgruppa i Grong derfor gav støtte til. Grong har også senere bidratt for å rette opp feil ved renseanlegget og rørene for igjen sikre rent vann i alle vannpostene i byen. Vennskapsgruppen ved Marvin Hansen har skrevet den eneste undervisningsboken i Norge om Eritrea - Eritrea et annerledes land i Afrika. Norsk utgave skal gi elever ved ungdomsskoler og videregående skoler økt kunnskap om Eritrea. Engelsk utgave er beregnet på eritreiske elever. I tillegg ønsker Grong at boken skal kunne fremme vennskapssamarbeid i Eritrea gjennom å legge press på eritreiske myndigheter for å åpne opp for økt utsteding av visum til sine innbyggere. Re Katwe, Uganda Forbrukssamfunnet ble en sjokkopplevelse Re kommune i Vestfold har samarbeidet med Katwe i Uganda siden Det startet som et skolesamarbeid, men i dag er både kvinnegrupper, sanitetskvinner, skoler, kulturinstitusjoner, barnehager og politikere engasjert i Re. På ett av de første besøkene fra Sør fikk gjestene se den lokale søppelplassen i Re. Sko med prislapper, fungerende kjøleskap, nytt tøy og fine møbler var blant funnene. Gjestene fra Sør ble sjokkert over hva de så, og de sa: Slik vil vi ikke ha det i vårt land! De norske vennene ble konfrontert med sitt eget overforbruk og bruk-og-kast-tankegang. Det skapte mange samtaler om verdier i forhold til materielle og ikke-materielle verdier. Etter dette har avfallshåndtering blitt et av områdene kommunene samarbeider om. I 2001 besøkte man Langøya utenfor Oslo, og gjestene fra Uganda fikk en aha-opplevelse rundt håndtering av spesialavfall. Ordføreren i Katwe mente dette var svært viktig. I Uganda visste de at de slapp ut farlig avfall, men ikke noe om hva de kunne gjøre med spesialavfallet. I Katwe begynte de så under slagordet Keep- Katwe clean å informere i barnhager, skoler og i landsbyer om søppelhåndtering. Vennskapssamarbeidet har gjort sitt til at uganderne skjønner at søppel er et problem som må løses, blant annet gjennom lokalisering av et avfallsdeponi. Men fortsatt mangler man klare strategier for å løse alle utfordringene. Manglende tette beholdere for kompostering førte til et rotteproblem, men et utvalg i Katwe jobber nå for å finne lokale løsninger på utfordringene. I 1998 mottok Re (Våle) besøk fra Katwe. Gjestene så der en gammel bakerovn på et museum som bondekvinnelaget hadde i drift under bygdedagene i Re. Gjestene fra Sør fikk slik ideen om å lage et bakeri i Uganda for å selge brød og boller, som er vanskelig å få tak i Katwe. De bygde et bakeri og bakerovn på egenhånd og ansatte en baker, som igjen lærte opp kvinnegruppen til å drive bakeriet. Kvinnene åpnet også en butikk for å selge sine produkter. I tillegg har Re og Katwe hatt et kultursamarbeid, utvekslet kunstnere og arrangert kulturkvelder. Lærere sammen med vennskapskomiteen har laget to undervisningskofferter til bruk i undervisningen i Re med lysbilder, videoklipp, kopieringsorginaler etc om Uganda. Re mener vennskapsarbeidet er viktig for å skape forståelse mellom ulike kulturer og levesett og i bekjempelse av rasisme. Vennskapssamarbeidet har satt i gang tankeprosesser og skapt nye holdninger både i Norge og Uganda, og jo mer man blir kjent, jo mer setter man spørsmålstegn med egen praksis, sier vennskapsgruppen i Re.

3 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Trondheim Keren, Eritrea Bredt engasjement og konkrete miljøforbedringer Heimdal bydel i Trondheim opprettet en vennskapskontakt med Keren i Eritrea i Vennskapssamarbeidet inkluderer ulike grupper i lokalsamfunnet i Trondheim som menighet, skoler på alle tre nivåer, kunstnergrupper, innvandrergrupper, politikere, husflidslag, samt Trondheim kommune. Vennskapsforbindelsen har hatt en rekke ulike fokus, herunder kultur og miljø. Innen kulturområdet har de utvekslet en keramiker og billedkunstner, laget flere utstillinger i Trondheim og i Keren og gjennomført konserter og kulturkvelder. Flere videregående skoler har skoleutvekslingsprogram, og Kattem barneskole har hatt et kultur og miljø-prosjektsamarbeid hvor søppel ble brukt til å lage kunstutstilling/ installasjoner på egen skole og tilsvarende på vennskapsskolen i Keren. Vennskapsforbindelsen gir ut en egen avis. Innenfor LA 21 har samarbeidet vært innen renhold og sanitær. Tre renholdsbiler ble i 1999 sendt til Keren i et samarbeid mellom vennskapsgruppen, Trondheim Renholdsverk og Renholdsverkets Arbeiderforening. Trondheim Rotary stilte ekspertisehjelp i forhold til transporten til Eritrea. Representanter fra Trondheim besøkte Keren for å etablere kontakt med fagbevegelsen og teknisk etat i Keren og Asmara og instruerte i bruk av søppelbilene. Aktørene hadde diskusjoner rundt håndtering av avfall. Alle tre søppelbilene har fungert helt fram til i dag. Vennskapsgruppen har fått delegert Norsk Folkehjelps ansvar for å ta imot og fordele overskuddsutstyr fra Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag til Keren. Gjennom vennskapssamrabeidet har Trondheim fått nye perspektiver og måter å tenke på egen og andres kultur, og de har lært gjennom å få innsikt i andres levekår og tankemåte. Trondheim Keren jobber nå med prosjektet Vann til Keren. Keren har problem med vannforsyningen, og ordfører i Keren ønsker å gjøre noe med det. Første skritt i satsingen ble gjort sammen med bla Kirkens Nødhjelp og Det lutherske verdensforbund i samarbeid med Kerens byadministrasjon. En vannekspert reiste fra Trondheim til Keren. Det er blitt nedsatt en egen arbeidsgruppe som jobber med prosjektet. Studenter og ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har satt i gang et prosjekt for å skaffe vann til døveskolen i Keren gjennom brønnboring, og studentparlamentet ved HiST ønsker å støtte vannprosjektet i Keren. Finansiering gjøres blant annet gjennom et frivillig, månedlig lønnstrekk for ansatte ved høyskolen. HiST har et utvidet samarbeid med læreskoler og videregående skoler i Keren som inkluderer utveksling av lærerstudenter i praksisperioder og utvikling av undervisningskofferter til bruk i skoler i Keren og Trondheim. Høgskolen i Sør-Trøndelag og Keren har etter gjensidige besøk fått mange nye tanker rundt framtidig samarbeid både innenfor helse, teknologi, IT, administrasjon og økonomi og utdanning. Mest konkret er søknaden HiST har sendt NORAD om å få være samarbeidsinstitusjon i utviklingen av den nye lærerutdanningen i Eritrea. Aremark/Marker Kotebe, Eritrea Felles kamp mot forurensing i vassdrag Aremark og Marker kommuner i Østfold sliter med forurensing i Haldenvassdraget. Her har en liten gruppe som springer ut fra menigheten i Aremark fått med seg skoler, kommuner og Kanalmuséet i vennskapssamarbeidet. De samarbeider med Kotebe i Etiopia som sliter med samme forurensningsproblematikk i sin nærliggende elv som de i Aremark og Marker gjør med Haldenvassdraget. De samarbeider om vann, utveksling av erfaringer knyttet til erosjonsreduksjon, vann/jordbruk, vann/avløp etc. De jobber for å få ferdig en temautstilling på Kanalmuséet som presenterer både Haldenvassdragets tilstand og problemer knyttet til vann hos vennskapskontakten i Etiopia. Bildene kommer fra en studietur til Kotebe for å konkretisere samarbeidsprosjektene, og representantene fra Østfold så skremmende eksempler på erosjon, tørke i enkelte områder, og hvor vanskelig det kan være for befolkningen å skaffe rent vann i Kotebe. Skoleprosjekter fokuserer på vann som tema, hvor elevene jobber med den konkrete situasjonen i Haldenvassdraget, gjennom egne undersøkelser og tegninger. I disse dager avholdes et seminar i Marker med invitasjon til lærere, kommuneforvaltning og grunneiere. Seminaret vil primært belyse problemer knyttet til Haldenvassdragets forurensing, og innledningen fokuserer på det globale aspektet i tillegg til det lokale. Lokalradioen Radio 5 når mennesker i Indre Østfold, og radioen er trukket med i arbeidet gjennom radioprogrammer der vassdragets natur- og kulturverdier og forurensningssituasjonen har blitt presentert. Målet er å videreutvikle samarbeidsprosjekter i forhold til vann, bærekraftig vannbruk, landbruk og avløp. Lokalt i Kotebe ønsker de også å fokusere på skoghogst og skogplanting, erosjon, vannmangel og brønnboring i samarbeidet. I tillegg driver kommunene et samarbeid om aktiviteter innen skole, helsearbeid og menighetsarbeid.

4 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Fredrikstad San Martín, Guatemala Vann til venner Fredrikstad kommune har i 20 år hatt et nært samarbeid med byen San Martin i høylandet i Guatemala. I 1986 ble store deler av Guatemala rammet av et jordskjelv som blant annet ødela vannforsyningen til San Martin. Dette ble utgangspunktet for en omfattende mobilisering i Frederikstad, der skoleklasser, menigheter, politikere og ikke minst brannkorpset, som har et spesielt nært forhold til sine kollegaer (los bomberos) i San Martin, gikk inn for å skaffe penger til nye vannledninger. Det ble laget små statuetter, formet som rørkoplinger, som ble solgt for kr. 500 per stykk til inntekt for prosjektet. Aksjonen innbrakte hele kroner, som gjennom NORADs 4-til-1-bidrag økte til over en million. Pengene ble brukt til å kjøpe inn rør og annet utstyr og lønne en lokal arbeidsstyrke på 40 personer som gravde grøfter fra en ny, åpen vannkilde 7-8 km utenfor San Martin og inn til sentrum. Samtidig ble det lagt sideledninger til flere landsbyer i nærheten av rørtraséen, som på denne måten fikk reint drikkevann for første gang. 17 år seinere fungerer anlegget fortsatt godt, selv om kapasiteten hele tiden har vært begrenset. Folk får vann i én time om morgenen og én time om kvelden, og fyller da på egne tanker som de tapper av gjennom resten av dagen. Elverum Tsumeb, Namibia Det 13. folkeslaget ønskes velkommen Vennskapsgruppen i Elverum startet for nesten 20 år siden et samarbeid med Tsumeb i Namibia. Arbeidet sprang ut fra menighetens konfirmantarbeid i tillegg til en massiv mobilisering til støtte for motstandsbevegelsen SWAPO. Vennskapssamarbeidet omfatter i dag grunnskoler og videregående skoler, folkehøgskole, høyskole, barnehager, kulturinstitusjoner, Skogbruksmuseet, Krisesenteret og Kvinnefronten. Det lokale folkloremuseet i Tsumeb, som har blitt til etter inspirasjon fra Glåmdalsmuseet og Skogbruksmuseet i Elverum, var åsted for fjorårets store festival. Over 3000 personer deltok på festivalen der målet var å samle de 12 folkegruppene som ofte betegnes som regnbuefolkene. Spesielt var fokus satt på de folkeslagene som blir regnet som nederst på rangsstigen. Elverumsfolket ble selv presentert som folkegruppe nr. 13 og fikk naturlig nok mye oppmerksomhet under festivalen. Namibiaforeningen i Elverum startet Prosjekt Brubygging i 1997, og prosjektet har skapt kontakter av ulik art mellom Norge og Namibia med det formål å styrke kjennskapen til og kunnskapen om hverandre innenfor ulike fagmiljøer og interesseorganisasjoner i begge land. Lærerstudenter, førskolelærere, sykepleierstudenter, radiografstudenter, ergoterapistudenter, sosionomstudenter, barnevern og vernepleierstudenter har hatt praksisperiode på ulike institusjoner i Namibia med utvekslingsperioder på mellom seks uker og tre måneder. Det har vært vennskapskontakt mellom grunnskoler og videregående skoler, barnehager og fagforeninger i Elverum og Tsumeb. Gjennom Idrettens Fredskorps som er et samarbeid mellom Namibiaforeningen og Norges Idrettsforbund (NIF), har norske idrettsungdommer mulighet til å oppholde seg ett år på skoler i Nord-Namibia. Der trener de elever og lærere i ulike idrettsgrener, leker og sportsaktiviteter. De norske studenene får mulighet for å ta 10 vektall i forbindelse med utvekslingen.

5 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Flora Nkhotakota, Malawi Fiskeoppdrett og frivillighet Flora og Nkhotakota District Assembly har fått godtkjent et fredskorpsutvekslingsprogram innen fiskeri-, naturressursforvaltning, lokalsamfunnsarbeid og gjensidig læring. Målet er å øke den bærekraftige utnyttingen av lokale naturressurser, og å øke kunnskapene og ferdighetene i lokalsamfunnene. En av to Sør-deltager i Flora skal jobbe på fiskeoppdrettsanlegg, på et lakserøkeri, i et hjortesenter og i et grendalag. Alle disse aktørene, skole og frivillige lag jobber sammen for å mobilisere og utnytte lokale ressurser, samt for å utvikle nye lokale produkter. Den andre Sør-deltageren skal arbeide på Krokane Nærtjenester som driver skolefritidsordning, en kommersiell bedrift som tilbyr tjenester i lokalmiljøet og en ASVO-bedrift. I tillegg arrangeres kulturkvelder og integreringsarbeid med ulike aktiveteter rettet inn mot barn, ungdom og voksne. I Malawi skal den ene nord-deltageren jobbe med forvaltning og utnytting av fiskeressurser og bidra ved utgraving av tre fiskedammer i området. Deltageren skal jobbe sammen med en samfunnsarbeider fishery assistant og en lokal høvding med å mobilisere de ulike landsbyene og fiskerene til samarbeid om bærekraftig utvikling og til god utnytting av ressursene. Den andre deltageren skal jobbe på en videregående skole og undervise sammen med andre lærere i forhold til ressursutnytting og for å fremme samarbeidet mellom skolen og lokalsamfunnet rundt. Målet er å mobilsere til en bedre utnytting av lokale ressurser og for økt kunnskap i skolene i de to lokalsamfunnene til alles felles beste. Kristiansand Walvis Bay, Namibia Dialog om planlegging og beredskap Walvis Bay er med sine innbyggere den nest største byen og viktigste havneby i Namibia, og den trekker til seg mange arbeidssøkende mennesker fra rurale strøk. Dette gir store problemer med arbeidsløshet, boligkapasitet og ikke minst HIV/AIDS (37 % av befolkningen smittet). Samarbeidet mellom Kristiansand og Walvis Bay (WB) har ikke vært et tradisjonelt infrastruktur tiltak. Det har vært et fruktbart samarbeid basert på utveksling av erfaringer, metoder og kompetanse. Kristiansand har lært mye om en annen kultur, og hvordan man kan klare seg med mindre materielle verdier. Samarbeidsprosjektet viser at det er mulig å legge til rette for en positiv, bærekraftig utvikling. Kristiansands engasjement startet i 1997 da daværende rådmann Erling Valvik oppholdt seg i WB i ett år. I løpet av dette året fikk WB utviklet en moderne stategisk kommuneplan med tidshorisont på 15 år. I 1999 ble kontakten gjenopprettet med fokus på good governance. Resultater i dag er at Walvis Bay lager sin egen strategiske kommuneplan som er fullt på høyde med den som blir produsert i Kristiansand, og WB bistår nå hovedstaden Wiendhook med å utvikle sin Kommuneplan. Gjennom kompetanseoverføring fra Kristiansand til WB ble "The Erongo Regional Electricity Distribution Utility (RED)" skapt, og prosjektet ble ansett som bærekraftig og avsluttet i En kompetanse- og ideutvekslingsfase er avsluttet, og en strategisk økonomisk utviklingsplan for WB er under utarbeiding. En utvekslingsfase av kompetanse er blitt gjennomført innen brann og katastrofeberedskap og har blant annet resultert i planlegging av en ny brannstasjon som skal åpnes av landets president 22. mars 2004 sammen med ordføreren i Kristiansand. Opplæring i Kristiansand av brannmannskap fra WB vil fortsette i 2004, og prosjektet ansees deretter som bærekraftig og vil bli avsluttet. Etter frigjøringen oppsto det spenninger i kommuneorganisasjonen i WB når uerfarne, sorte ledere tok over etter veletablerte, dyktige, hvite ledere. Et meget dårlig psykisk arbeidsmiljø og kompetanseflukt ble resultatet. Dialog-prosjektet har som siktemål å bedre ledelse og interne samarbeidsforhold, skape klarere rollefordeling mellom politikere og administrasjon, og forbedre samarbeidet med fagorganisasjonene. I løpet av de årene prosjektet har pågått kan en se en stor forbedring i den interne organisasjonen på alle områdene. Prosjektet har utviklet og trent personell fra WB slik at de nå på egen hånd kan fortsette "Dialog" treningen. Performance management måling av good governance etter spesielle kriterier - ble introdusert ved hjelp av Bertelsmann testen, og både Walvis Bay og nabobyen Swakopmund ble testet. Det er også arrangert et nasjonalt seminar for Namibiske myndigheter i WB. For å få prosjektet bærekraftig vil en søke støtte og samarbeid fra det Namibiske kommunaldepartement, fra den Namibiske kommune - og fylkesorganisasjonen og fra det Namibiske universitet. Det har også vært et samarbeidsprosjekt mellom spesialbarnehager for handikappede barn i Kristiansand og WB. Det finnes ikke spesialutdannig for "disabled children" i Namibia, og prosjektet har derfor et stort potensiale. Norske spesiallærere har gjennomført to treningsseminarer for ansatte ved barnehagen i WB med

6 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse oppsiktsvekkende resultater. Det vil derfor bli gjennomført et landsomfattende seminar for personell som jobber med handikappede barn i 2004 for å sikre kompetanseoverføring til hele Namibia. I 2004 etableres også et "ungdomsutviklingsprosjekt" hvor Walvis Bay etter modell fra Samsen ungdomssenter i Kristiansand ønsker å etablere et tilsvarende senter i en gammel forlatt fabrikk i WB. Hensikten er å engasjere de mange "drop out" ungdom i byen. Helt siden oppstarten har det vært en målsetting at WB skulle overføre resultater til andre kommuner i regionen og landet forøvrig. I 2003 ble dette formalisert som "The lighthouse project". I dette ligger at "sør" byer med noe ressurser er de beste til å videreføre u-hjelp til andre svakere "sør" byer (Sør/sør samarbeid). Foreløpig har dette resultert i at WB bistår andre kommuner i Erongo regionen på flere områder, og at de i februar 2004 inngikk en formell vennskapsbyforbindelse med Mukono i Uganda etter modell av Walvis Bay/Kristiansand - samarbeidet. WB vil videre besøke utvalgte kommuner i Sør-Afrika for å vurdere muligheter for flere sør-sør forbindelser. Melhus Taveta, Kenya Utveksler kunnskap om vann Melhus videregående skole startet et skoleutvekslingsprogram med Timbila High School i Taveta, Kenya i 1998 og opprettet valgfaget Internasjonalt Arbeid. Den videregående skolen har trukket med Melhus kommune i vennskapssamarbeidet. Kommunen ønsker å utvide samarbeidet med Taveta til å inkludere LA 21 - prosjekter og et Fredskorpsutvekslingsprogram. Selve skoleutvekslings-programmet er administrert av Vennskap Nord/Sør og finansiert av NORAD. Målet er å gi ungdom fra Sør og Nord kunnskap om hverandres kultur og hverdag og skape en bedre forståelse for hverandre. To utvekslinger på to uker hver har blitt gjennomført, og i etterkant har elevene skrevet reiserapporter på engelsk. Etter fullført prosjekt har alle elever fått diplom, og det viser seg at både de norske og kenyanske elvene har hatt nytte av dette i skole- og jobbsammenheng. Etter et fire års langt samarbeid ønsket skolene for to år siden å sette i gang et samarbeidsprosjekt som kan gjøres også i de perioder hvor skolene ikke besøker hverandre. Prosjektet handler om vann i alle former. Skolene bestemte at de skal registrere vannkvaliteten i elever og sjøer gjennom smak, lukt, PH-verdi og nitratinnhold på ulike tidspunkt gjennom året. Melhus vil sørge for enkelt måleutstyr for begge skoler, mens elever og lærere ved begge skolene har ansvar for registreringen. Målingene føres inn i en database for å ha oversikt over utviklingen i vannkvalitet over tid. Når elevene har utvekslingsbesøk jobber skolene sammen om å studere resultatene. Prosjektet er en del av et større miljøprosjekt ved Universitetet i Bergen som igjen har forbindelser til et større internasjonalt vannprosjekt ( Fredrikstad Patzun, Guatemala Kampanje for rettferdig handel Vennskapssamarbeidet mellom gamle Kråkerøy kommune i Fredrikstad og Patzun i Guatemala har vart i over 15 år. Som et ledd i samarbeidet startet man i Fredrikstad en holdningskampanje for rettferdig handel høsten 2002: Etisk handel en utfordring for deg med rettferdighetssans. En bredt sammensatt prosjektgruppe jobber aktivt med en større informasjons og holdningskampanje om rettferdig handel generelt og holdninger til varer fra Sør. Max Havelaar Norge er merkeordning for dagligvarehandelen, og Fredrikstad samarbeider tett med organisasjonen. Hensikten er å gjøre nordmenn til bevisste forbrukere, og vise hva rettferdig handel innebærer for produkter, produsenter og kunder. Målgruppen har vært forbrukere generelt, studenter, lærere og foreldre, kommuner, næringsliv, media og organisasjoner. Man har hatt aktiviteter som rettferdig handelstafett der offentlige og private virksomheter utfordrer hverandre til å forplikte seg til innkjøp av rettferdige produkter; rettferdig handel-stafett innenfor skoler og videregående skoler med premiering for beste skole; foredragsserie for studenter; internasjonal uke på skolene; informasjonsstand med ulikt informasjonsmateriell og vareutstilling. Aksjonsgruppen har blant annet brukt internett, plakater, aviser og radio til å spre informasjon. Fredrikstad kommune har vedtatt å bruke rettferdige kaffe. Aksjonsgruppen i Fredrikstad har utfordret alle de 180 vennskapsgruppene i Norge til lignende aksjoner under landsmøtet til Vennskap Nord/Sør og i medlemsbladet til organisasjonen. Vennskapsgruppen i Moss har blant annet fulgt opp med å integrere rettferdig handel i sitt arbeid. I Moss har de hatt besøk av den guatemalanske ambassadøren og diskutert kaffeproduksjon fra Guatemala og mulighet småbønder har for å organisere seg innenfor for eksempel Max Havelaar- ordningen.

7 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Nordreisa Bluefields, Nicaragua Minoritetssamfunn utveksler miljøkunnskap Vennskapssamarbeid og skoleutveksling mellom Nordreisa videregående skole og Bluefields i Nicaragua ble opprettet i Bluefield er et engelskspråklig område med blant annet en kreolsk befolkning. Samarbeidet baserer seg på en sammenlikning av de to respektive samfunnene, fordi de har mange fellestrekk. Nordreisa har en samisk og kvænsk minorietsbefolkning, mens i Bluefields er det en kreolsk minoritetsbefolkning. I tillegg er begge små kystkommuner med fokus på miljø. I 2003 jobbet elevene med et søppelprosjekt, besøkte søppelfyllingen Acahualinca og ble kjent med utfordringene til de familiene og barna som livnærer seg på søppelfyllingen. De norske elvene studerte avfallshåndtering og resirkulering i hovedstaden Managua, samt at de fikk lære om forskjeller mellom ressurssituasjonen i norske og nicaraguanske skoler. Under gjenbesøket fra Nicaragua til Norge, jobbet elevene med forskjeller i elektrisitetsproduksjon mellom de to landene. Fred, fredsbygging og miljøspørsmål ønsker skolene å jobbe videre med i undervisningen ved neste års skoleutveksling. Gran Mukono Town, Uganda Oppbygging av marked og kommunetjenester Med utgangspunkt i vennskapsforeningen Hånd i hånd Uganda var Gran kommune i 1999/2000 blant de første norske kommunene som kom med i MIC (Municipal International Cooperation), et Norad finansiert program hvor KS ønsket å bidra til å utvikle partnerskap mellom kommuner i Norge og Afrika innenfor Capacity building. Som grunnmur i samarbeidet mellom Gran og Mukono ligger en gjensidig respekt, et sterkt fokus på likeverd, og forpliktelse til kontinuerlig utvikling av kommunikasjon og relasjoner. Den første perioden i samarbeidet dreide seg om kapasitetsoppbygging i administrasjonen og blant lokale politikere. PC er i nettverk, dataopplæring for alle ansatte, programvare for bl.a. regnskap og befolkningsstatistikk, samt folkvalgtopplæring på tre nivåer, lederopplæring og særskilte tiltak for likestilling og kvinnespørsmål var blant de viktigste aktivitetene. Resultater ble målt i form av økt tillit til kommunen, et bedre system for innkreving av skatt, økte inntekter for kommunen og bedre servicetjenester til innbyggerne. Politikere og administrasjon i Mukono er opptatt av at partnerskapet skal få synlig effekt for kommunens innbyggere, at de skal føle at prosjektet påvirker deres livsvilkår i riktig retning. Mukono har startet en prosess med kommuneplanlegging med mobilisering av innbyggerne gjennom medvirkning, grendemøter og workshops. Sekretærer i 48 landsbyer har fått opplæring og tar ansvar for å organisere nabotjenester, felles ansvar for ei søplekasse etc. Det er også utviklet et IKT-senter hvor frivillige organisasjoner kan kjøpe kontortjenester, bruke internett og faks, og hvor det også gis grunnleggende lese og skriveopplæring for voksne analfabeter. De siste 2 årene har markedet i Mukono stått i sentrum for programmet. Et nytt marked er etablert, og markedsboder er bygget. En egen markedskomité styrer utviklingen. Samtidig er det satt i gang et hagebruksprosjekt hvor veiledere i 96 demonstrasjonshager gir opplæring til innbyggerne. Frukt og grønnsaker omsettes på markedet, og gir bedre mulighet til å forsørge egen familie. Det er også holdt etablererveiledning for kvinner og ungdom i hvordan de kan starte og drive egen bedrift/forretning. Et arbeid med å utnytte avfallet fra markedet til jordforbedring i hagene er også i startfasen. Siden 2000 har kommunen økt inntektene sine tre ganger, tilliten til politikere og administrasjon har økt, kommunen leverer bedre tjenester, både når det gjelder å yte sørvis og konkret gjennom IKT senteret, flere arbeidsplasser på markedet, støtte til kvinnearbeidsplasser osv.

8 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Kristiansand Siem Reap, Kambodsja Integrering av flyktninger i vennskapssamarbeid Høgskolen i Agder i samarbeid med den norsk-kambodianske vennskapsforening i Kristiansand har et Fredskorpsutvekslingsprogram med Teacher Training College (TTC) i Siem Reap, Kambodsja. De har et utbredt nettverk og kontakt mellom hele ni skoler i Siem Reap som skriver brev til ni norske skoler i Kristiansandsområdet. Utvekslingen legger vekt på utveksling av læremetoder, flerkulturelle utfordringer og temasamarbeid. I Kristiansand har prosjektet en veldig spennende vinkling opp mot integrering av kambodjanske flyktninger i Kristiansandsområdet i samarbeid med Arkivet, som i dag er et kultursenter der rundt ti organisasjoner har tilholdssted og med et museum om norsk krigshistorie. Norsk kambodsjansk vennskapsforening har gjennomført kulturdager med tegnekonkurranser og utstillinger med tema som hverdagsliv og høytider. To danseinstruktører fra Kambodsja ble invitert til å instruere norske barn i kambodsjansk dans, og norske ungdommer og instruktørene utvekslet breakdance - øvelser. Målet for arbeidet er å fremme kulturaktiviteter blant barn og unge i Kambodsja og i Kristiansand, i tillegg til at den kulturelle identiteten til kambodsjanere i Norge blir styrket. Lærdal Jeriko, Palestina Jordbruksbygd møter jordbruksby Vennskapssamarbeidet mellom kommunene Lærdal og Jeriko ble startet i 1997 og har i første rekke vært et samarbeid innenfor kultur og folkelig engasjement. I tillegg har har vannforsyning og kraft vært et samarbeidstema. Lærdal har kraftproduksjon og mye vann, mens kunstig vanning er essensielt for Jeriko. Lærdal er jordbruksbygd og Jeriko er en landbruksby. Jordbruk og vannproblematikk vil være et viktig tema å jobbe videre med. Idéen til et spennende samarbeidsprosjekt dannet under et besøk fra Jeriko i Sammen bestemte man seg for å bygge opp en leke og miljøpark for hele befolkningen i Jeriko. Dette er et lokalt miljøprosjekt der 1/3 av midlene kommer fra Lærdal fra privatpersoner, næringsliv, kommune og fylkeskommune, 1/3 fra Jeriko kommunes sysselsettingsfond og 1/3 fra det norske representasjonskontoret for Palestina. Ordfører i Lærdal var med å åpne Lærdal Park i Jeriko sommeren Parken i Jeriko er et lokalt miljøprosjekt som eies av bydelen selv med et styre av beboere fra bydelen som har ansvar for å følge opp lekeparken. Alle innbyggere med barn betaler inn en liten sum som går til å sysselsette en handikappet mann som har ansvar for oppfølging av parken og drift av en kiosk. Parken har blitt en viktigmøteplass for hele bydelen. Det planlegges også en storstilt kulturfestival først under Lærdalsmarknaden i juni, deretter i Jeriko. Man skal jobbe med ulike tema der man kommer med lokale bidrag, for så å lage et felles sluttprodukt innenfor hvert av temaene. Innen musikk/folkemusikk skal sluttproduktet bli cdinnspilling av felles musikk, innen tema mat skal oppfølgingsprosjektet bli å lage en felles kokebok på arabisk, engelsk og nynorsk. En annen mulig oppfølging er import av kaffe og krydder fra Jeriko til Lærdal og eksport av spesielle produkter fra Lærdal til Jeriko. Et tredje tema er husflid/håndverk med fokus på broderi og folkedrakt med fotoutstilling og salg av broderi som sluttprodukt. Det siste tema er bilder, og man skal blant annet få til utstillinger av barnehagetegninger i Jeriko og Lærdal. Samnanger Sigowet, Kenya Bygger holdninger og helse I Samnanger i Hordaland ble det opprettet en vennskapsforbindelse med Sigowet i Kenya etter at en jordmor i misjonstjeneste hadde arbeidet ved et helsesenter i Sigowet. Resultatet er et bredt vennskapsarbeid mellom to kommuner, kulturskolen, alle barne og ungdomsskoler i Samnanger og et fredskorpsutvekslingsprosjekt som innbefatter skole, kultur og AIDS problematikk. Målsettingene for Samnanger er å utvikle vennskap gjennom utvekslinger som bygger på likeverd, rettferd og solidaritet, samt øke kunnskap om hverandres kulturelle og sosiale verdier. De ønsker å bli bevist på eget forbruk og ressurser og å sette det inn i et global perspektiv (Lokal Agenda-21 og Fredrikstaderklæringen). I Samnanger har de jobbet med utveksling av kunnskap gjennom pedagogiske metoder og med fokus på holdningsskapende arbeid. De har jobbet med kultur og musikk som brobyggingsprosjekt og fokusert på helse/forebygging med vekt på HIV/AIDSinformasjon og utvikling av skolehelsetjeneste både i Samnanger og ikke minst i Sigowet.

9 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Moss Aguacatan, Guatemala Kan venners venner bli venner? Moss har siden 1994 samarbeidet med Aguacatan i Guatemala. Lokalt i Moss er kunstnergrupper, menighet, skoler, barnehager og politikere engasjert. Det er bred politisk støtte til vennskapssamarbeidet i Moss. Et jordbruksprosjekt støttet med NORAD midler via Kirkens Nødhjelp har Moss akkurat avsluttet. Det ble kjøpt et jordstykke til vennskapsgruppa i Guatemala der det ble plantet bla løk, hvitløk, avocado og mais. Inntektene har gått til skolen Comma, som er en skole for de fattigste, for å dekke drift, lærerlønninger og lunsj til elevene. Elevene har fått innsikt i jordbruksarbeid og dyrkningsmetoder gjennom arbeidet med jordstykket. Moss har også støttet et helseprosjekt med vekt på skolering av jordmødre som igjen bruker den ervervede kunnskapen i sine respektive landsbyer. Et viktig aspekt har vært skolering i hygiene samt HIV/AIDS informasjon. AIDS har blitt et alvorlig problem i Aguacatan etter at mennene kommer tilbake til konene sine i Aguacatan med smitten etter arbeidsperioder i USA. Etter høstens valg i Guatemala har det oppstått sterk uenighet og konflikt i byen. Det har vært flere voldsepisoder, og konflikten skjærer tvert igjennom den lokale vennskapsgruppen. Vennskapsgruppa i Moss skal derfor sammen med alle de tre involverte konfliktpartene arrangere en større kulturfestival i løpet av høsten. Målet er å få gruppene til å møtes som en del av en kulturmønstring som i realiteten blir en fredsmønstring - fordi alle de stridene partene blir nødt til å samarbeide. Kulturskolen er nært knytt opp til fredsprosjektet og kulturfestivalen.det er ikke første gangen vennskapssamarbeid med en østfoldby har hjulpet til å bygge ned motsetninger i Guatemala. Da fredsavtalen for Guatemala ble undertegnet i Oslo i 1996, kom partenes delegasjoner til Fredrikstad for å takke for hjelpen med å skape dialog. Vennskapskomiteene til Fredrikstad i byene San Martin og Patzún hadde nemlig vært blant de få stedene i det krigsherjede høylandet der indianere og ladinos møttes jevnlig til fredelige samtaler rundt samme bord. Råde Middledrift, Sør-Afrika Nytt syn på overflodssamfunnet Vennskapssamarbeidet mellom Råde og Middledrift er støttet av Råde kommune, men i størst grad drevet av vennskapsgruppen, Råde menighet, bygdekvinnelaget, Kvinne og Familieforbundet, kortidsbarnehage, kulturskole og grunnskolen i Råde. Middledrift har ca innbyggere og kontakten ble opprettet i Under det første besøket i Sør- Afrika, fikk Råde denne beskjeden av en sørafrikansk bygdekvinne: We are the products of Aphartheid. We have no shoulder to lean on, so we put all our hopes and trusts in you. Samarbeidet har fokusert på tema som menneskerettigheter, demokrati, bærekraftig utveksling og å bygge ned fordommer. Metoder som har blitt brukt er utveksling av brev, bilder og videokassetter, gjensidige besøk og erfaringsutveksling rundt husflid og tradisjoner, ungdomsutveksling og kulturforståelse gjennom aktiviteter som sang, musikk og dans. I Sør-Afrika har vennskapsarbeidet bidratt til en sy- og strikkestue der man lager skoleuniformer, og flere kvinner har fått høynet sin levestandard gjennom økt lønnsinntekt. I tillegg har man bygget opp et hønseri, et hjem for utviklingshemmet ungdom, og man arbeider aktivt med å spre helse og landsbruksinformasjon i Middledrift. I Norge har arbeidet ført til en bevisstgjøring rundt vårt eget overflodssamfunn med kjøp, bruk og kast mentalitet, ta tiden tilbake - gjennom å leve mer og planlegge mindre, samt å fokusere på livskvalitet heller enn materiell velstand. Framover skal det fokuseres enda mer på LA 21 prosjekter, og at vi i Norgeå skal bli mer bevisst på vårt eget forbruksmønster for slik igjen å kunne redusere vår ressursbruk.

10 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Åmot Bwera, Uganda Mobilisering mot HIV og AIDS Våren 1997 fikk Åmot menighetsråd via Hamar Bispedømme en forespørsel fra Kirkens Nødhjelp om å etablere en kultur og vennskapskontakt i Sør. En vennskapskontakt under navnet kjennskap gir vennskap ble opprettet med Bwera kommune i Uganda. Mye kontakt har skjedd gjennom korrespondanse mellom skoler i de to kommunene og vennskapsbesøk, men etter å få fått e-post forbindelse med Bwera i 2002, åpnet dette opp for økt kontakt og samarbeid også om LA 21 prosjekter. Som en del av KNs TV-aksjon i 2001 med HIV/AIDS som tema, ble midler øremerket til et 5-års prosjekt i Bwera. Prosjektet har inkludert oppbygging av et helse og ressursenter til forebyggende virksomhet, opplysningsvirksomhet samt mottak av HIV/AIDS smittede. En lærer fra Åmot har tidvis bodd i Uganda og hjulpet til med samarbeidsprosjektet. Det nærliggende statlige sykehuset har vært en viktig samarbeidspartner i prosjektet og har ønsket helsesenteret velkommen. Sykehuset har hatt problem med å legge forholdene til rette for HIV-testing, fordi det er så stort at man risikerer å møte slektninger og naboer i forbindelse med testingen. Sykehuset ønsker å bruke helsesenteret til testing, rådgiving, drama/opplysningsvirksomhet med hjelp fra 15 HIV-positive. I tillegg vil det være 10 rådgivere og leger knytt til helsesenteret som skal behandle AIDS-syke. Helsesenteret disponerer en motorsykkel slik at de kan nå ut til landsbyer og rurale områder med veiledning og informasjonsaktivitet. Senteret er nært knytt opp til det statlige helsevesenet og er annerkjent som en viktig institusjon i bekjempelsen av HIV/AIDS i Uganda. I tillegg har samarbeidsprosjektet mellom Åmot og Bwera resultert i renovering av Bwera Secondary School Hostel der 70 kvinnelige elever bor. Dette internatet har vakthold, og man reduserer slik risikoen for at de kvinnelige elevene kan bli utsatt for overgrep og HIV-smitte. Namsos Pretoria, Sør-Afrika I-hjelp til Namsos Ved Olav Duun videregående skole skal det i løpet av anlegges en energipark som viser fram teknikk for å utnytte fornybare energiformer. Et sentralt element blir en vindmølle som skal pumpe opp vann fra ca. 80 m dyp - forhåpentlig rent nok til å drikke. Vannet skal også brukes til å anlegge en dam. Det dreier seg om en utrangert mølle fra Sør-Afrika, som er en gave fra skolens vennskapsskole i Sør-Afrika, Pretoria Technical High School. I Sør- Afrika har en over 100 års erfaring med vindmølleteknikk, som dermed kommer undervisningen i Namsos til gode. Allerede i mai 2001 reiste en lærer og fire elever fra Namsos til Sør-Afrika for å hjelpe til med å demontere mølla. I oktober samme år kom elever fra Pretoria til Norge for å hjelpe til med å sette den opp igjen i foreløpig stilling, mens planene for energiparken ble videreutviklet. Vi liker å jobbe etter mottoet learning by doing, forteller rektor Joar Grande. Hittil er det elektrolinja ved skolen som har vært mest aktive i vennskapssamarbeidet, derfor har energi og teknologi naturlig stått i sentrum for interessen. Fra neste skoleår av er det søkt om middel til et nytt samarbeidsprosjekt skolene imellom, der musikk, dans og drama vil stå i fokus. Vestfold fylkeskommune/horten og Tjøme Tanga, Tanzania Fylker utvikles sammen Vestfold fylkeskommune inkludert Horten og Tjøme kommuner har siden 2001 hatt et utviklings og samarbeidsprosjekt med Tanga distrikt i Tanzania. Prosjektet er finansiert gjennom NORAD og skal gå fram til Prosjektet heter UVETA og omfatter samarbeid og gjensidig utvikling og læring på fylkesnivå, kommunenivå og enhetsnivå. UVETA er i hovedsak et statlig Tanzaniansk program initiert av Tanga fylkes myndigheter for å bedre implementeringen av lokalt styresettreformer, utdanningsreformer, ungdomutviklingsprogram, HIV/AIDS, uformell sektor og fattigdomsreduksjon. Kontraktspartner for NORADs finansiering er gjennom Finansdep, Dar-es-Salaam. I pilotfasen ( ) ble det laget en strategi for programmet gjennom å bygge UVETA fyrtårn i kommunene som eksemple for andre, støtte organisasjonsutvikling i Tanga og utvikle et flerkulturelt samspill mellom innbyggerne i Tanga og Vestfold. De samarbeidende institusjonene i Vestfold er Havnøy stiftelsen, Borgestad Senter i Skien, det gule Hus i Horte, ungdomsklubber i Tjøme, sportsorganisasjoner,

11 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse teater og dramagrupper, Høyskolen i Vestfold, avd for helse, forskning og utdanning samt Vestfold Business and Trade Centre i Tønsberg. Havnøy stiftelsen tilbyr fosterhjem og yrkestrening til 35 unge mellom år. Havnøy er godkjent som Public Youth Training Centre. Denne kunnskapen er verdifull for Meusta Club og den nyetablerte ungdomsklubben i Tanga. Havnøy driver flere subenheter og små bedrifter som er gode eksempler på hvordan Tanga Youth Club/Muesta Youth Club kan starte opp og drive små bedrifter til inntekt for egne aktiviteter. Målene for arbeidet fram til 2007 inkluderer en effektivisering og styrking av kommunal administrasjon og organisering i Tanga, ta i bruk nye metoder og aktiviteter i undervisningen med aktivt deltagende elever, drama, PLA metoder og HIV/AIDS informasjon. De ønsker å gjøre private næringsdrivende mer selvstendig og produktive. Målet er å øke inntektene og den sosiale statusen til kvinnene i kvinnegrupper gjennom selvstendige mikrobedrifter, og at nye grupper dannes ut fra et nystartet Business Information Centre. Stord Comalapa, Guatemala Barn kartlegger biologisk mangfold På Stord ble det allerede i 1989 innledet et vennskapssamarbeid med Comalapa i Guatemala, som ble formalisert av de to kommunene i 1995 hhv De siste åra har skolene vært spesielt aktive i dette samarbeidet, og på Stord er det etablert et eget Skoleforum som samordner aktiviteten mellom sju skoler. Siden 2000 har fem av disse skolene (fire barne- og én ungdomsskole) og deres vennskapsskoler i Comalapa jobbet med å kartlegge det biologiske mangfoldet i sine nærmiljø. Barna registrerer, tegner og fotograferer planter og dyr både på land og i vann, og utveksler resultatene med sine vennskapsskoler. I Comalapa, der avskoging er et alvorlig problem, inngår også treplanting som en del av det praktisk-pedagogiske opplegget. En tospråklig norsk/spansk veileder og arbeidsbok er nylig utviklet til støtte for arbeidet, og en håper at dette vil kunne føre til en mer systematisk kartleggingsinnsats framover. Stord har også utvekslet fredskorpsdeltakere med vennskapskommunen, og én av de to som reiste hver veg i var en lærer med kompetanse innen biologi, som dermed kunne lære av og bidra til kartleggingsarbeidet i vennskapskommunen. En ny utveksling planlegges høsten Stord kommune skal i løpet av 2004 og 2005 få gjennomført en samlet kartlegging av det biologiske mangfoldet i kommunen, og skolenes registreringer vil da kunne inngå som en del av råmaterialet. Stavanger Antsirabé, Madagaskar Stavanger og Antsirabé deler økologisk rom Stavanger har store miljøambisjoner i sine vennskapssamarbeid. Her finnes minst seks vennskapsforbindelser med lokalsamfunn i Sør, hvorav tre er offisielt vedtatt på kommuneplan. Stavangers klima- og energiplan fra 2002 omtalt av Miljøverndepartementet som svært god. Og det ikke uten grunn: klima- og energiplanen legger opp til at Stavanger skal leve innenfor sin andel av klodens økologiske rom innen Dvs. at folk i Stavanger da ikke skal forbruke mer ressurser eller forurense mer enn at kloden ville tåle det om alle verdensborgere gjorde det samme. I forarbeidet til planen ble det også foreslått at Stavanger burde søke et energisamarbeid med en av sine vennskapskommuner i Sør, nettopp ut fra dette perspektivet. I sitt vedtak om planen fra juni 2002 framhevet bystyret spesielt at dette burde følges opp. Oppfølgingen kom i form av en henvendelse til vennskapsbyen Antsirabé på Madagascar, som møtte svært positiv respons. Samarbeidsopplegget vokste både i den tematiske bredden og den politiske høyden. Ikke bare muligheter for solenergi og forbedret utnyttelse av bioenergi i Antsirabé er trukket inn, men også vannforsyning, der Stavanger vil bidra til bedre infrastruktur i bydelen Ambohimena, renovasjon, kompostering og økologisk hagebruk. Da en delegasjon fra Stavanger besøkte Madagascar i begynnelsen av 2003 oppdaget de dessuten at landets president var en ivrig støttespiller for Agenda 21-arbeidet. Presidenten kommer selv på gjenvisitt til Stavanger i slutten av mars Stavanger og Antsirabé ønsker dessuten å komme i gang med å utvikle et sett av bærekraftindikatorer som kan vise hvordan de to kommunene forholder seg til det økologiske rommet noe som deretter vil kunne tas i bruk av andre vennskapskommuner fra Nord og Sør.

12 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Ål Sololá, Guatemala Fjellkommuner samarbeider om bærekraftig turisme Da Ål kommune gikk i gang med sitt Lokal Agenda 21- arbeid, ville en etablere vennskap med et lokalsamfunn i andre deler av verden. Ål er en fjellkommune med mange turister, og ville gjerne ha kontakt med et lokalsamfunn med liknende utfordringer. Samtidig hadde fjellkommunen Sololà i Guatemala tatt kontakt med Vennskap Nord/Sør for å høre om det var noen norske kommuner som var opptatt av turisme og innvirkningen på lokalsamfunnets natur og kultur. Dermed sa det pling!, og samarbeidet ble formalisert i mai 1999, da ordføreren i Sololà besøkte Ål og undertegnet en samarbeidsavtale i 15 punkt. Avtalen legger vekt på samarbeid om bærekraftig turisme og landbruk, samt kulturutveksling og lokaldemokrati. Siden 1999 har grupper fra Sololà besøkt Ål hvert år, mens grupper fra Ål har gjort flere besøk i Sololà. Besøkene har fokusert på de temaene som er omtalt i samarbeidsavtalen: turisme, kultur, landbruk og demokrati. Det har ført til nye erkjennelser på begge hold. -Vi har lært å se på det vi selv gjør med andres øyne, sier Reidun Aaker i Ål kommune, og poengterer forskjellen mellom den store vekten som legges på materiell trygghet i Ål, og den tilsvarende vekten som legges på sosial trygghet i Sololà. Besøkende derfra har vært sterkt forundret over at folk i Norge kan finne på å bo så langt fra hverandre. Men de har også oppdaget at de to samfunnene baler med noen av de samme problemene, ikke minst når det gjelder å skaffe turistinntekter samtidig som en tar vare på lokalt særpreg og miljø. Gjester fra Sololá har blant annet besøkt lefsebakeri i Ål, sett på utvikling av gardsturisme og andre næringsveier med rot i lokale tradisjoner som ett av samarbeidsområdene. Revitalisering av lokaldemokratiet i Sololá er et annet tema vennskapskommunene samarbeider om. Tingvoll-Bunda, Tanzania: Økokommmune fant venner i Afrika Samarbeidet mellom Tingvoll på Nordmøre og Bunda i Tanzania skriver seg fra Det ble fra Tingvolls side innledet som et ledd i kommunens satsing på å bli økokommune, som da skjedde i samarbeid med åtte andre norske bygdekommuner. Etter at Økokommuneprogrammet ble avsluttet i 1997, har Tingvoll fortsatt å markere seg som foregangskommune for en bærekraftig utvikling, både gjennom egne prosjekt og deltakelse i en rekke andre nasjonale program. Om lag 20 organisasjoner i Tingvoll deltar i vennskapssamarbeidet med Bunda. Samarbeidet har hittil omfattet kulturutveksling, prosjekter i skolen, enkelte besøk i begge retninger (sist fra Tingvoll til Bunda i 2002, neste gang fra Bunda til Tingvoll våren 2004), og innsamlinger i Tingvoll til mindre prosjekter i Bunda. Det siste har blant annet skjedd gjennom deltakeravgifter på turmarsjer gjennom kommunen som har fått stor oppslutning. Tingvoll er imidlertid også hjemsted for NORSØK Norsk senter for økologisk landbruk. I samarbeidet mellom to jordbrukskommuner er det derfor svært naturlig å sette fokus på sammenhengen mellom bærekraft og landbruk. Under det kommende besøket fra Bunda til Tingvoll vil deltakerne besøke gardbrukere der for å utveksle erfaringer om dyrking og driftsformer. I juli 2004 reiser en av medarbeiderne ved NORSØK til Bunda som fredskorpsdeltaker. Der blir hun ansatt av den tanzanianske organisasjonen ENVIROCARE, som jobber med hele spekteret av bærekraftutfordringer miljø, helse, menneskeretter og økonomisk utvikling.

13 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse INTERNASJONALE EKSEMPLER PÅ VENNSKAPSSAMARBEID Grästorp, Sverige Marrupa, Mosambique Agenda 21 på lek og alvor i Grästorp Grästorp (6000 innb.) i Västergötland er blitt kjent for sine sprelske påfunn i Lokal Agenda 21- arbeidet. Kommunen har kommet fem ganger i Guinness rekordbok ved at innbyggerne har satt rekorder i innsamling av ulike typer avfall, og den hatt stor suksess med fantasifull bruk av eventyrskikkelser i mobiliseringsarbeidet. Kommunen poengterer imidlertid at den driver Agenda 21-arbete på lek och allvar. Det var ikke minst for å gjøre alvoret handgripelig at en i 1996 etablerte et vennskapssamarbeid med en av de fattigste kommunene i et av verdens fattigste land Marrupa i Mosambik. I utstrekning (ca km 2 ) minner Marrupa mer om en norsk landsdel, men i hele området finnes nøyaktig tre biler, ingen leger, ingen posttjeneste, ingen telefonlinjer og strøm båre noen timer per uke. I 1998 ble det dannet en egen organisasjon, Agenda 21-föreningen Nord- Syd, som siden har vært pådrivere for vennskapssamarbeidet. Det har vært to besøk fra Marruppa til Grästorp og tre motsatt veg, som har satt sterke spor i sinnene. Under en opptreden for elever i Marrupa ble en svensk gjest møtt av taushet da hun spurte om de ville skrive noen hilsener til barn i Grästorp. Hun kunne jo være postbud. Tausheten ble brutt da en lærer forklarte at i Marrupa manglet man ikke bare postbud, men også papir. Under siste besøk fra Marrupa til Grästorp var gjestene invitert til den lokale sparebanken, der direktøren dro noen plansjer og til gjengjeld ventet å få vite litt om bankvesenet i Marrupa. Møtet endret helt karakter da en rystet direktør fikk høre at i Marrupa fantes ingen bank, og at kommuneansatte som ville ha lønn, måtte gjøre en dagelang og farlig reise til nærmeste by for å heve den kontant. En bonde i delegasjonen gjorde til å begynne med inntrykk på sine verter ved å forsyne seg med større porsjoner mat enn de hadde sett noen sette til livs før. For ham gjaldt det å spise mens det fantes mat - i morgen var det kanskje ingen. Porsjonene minsket etter hvert som bonden oppdaget at i Sverige spiser man nesten hele tiden, og innimellom forsyner man seg med snacks. Ut over selve vennskapssamarbeidet, har Agenda 21-föreningen Nord-Syd blant annet gått sammen med Studiefrämjandet om prosjektet Bygga Broar. Det handler om å vekke barns interesse for bærekraftspørsmål, ikke minst gjennom teater og andre kulturformer. Prosjektet, som ledes av dramapedagogen Lena Johansson fra Grästorp, har et regionalt og til dels nasjonalt nedslagsfelt, men henter mye av inspirasjonen fra samarbeidet Grästorp-Marrupa. Et hovedtema for Bygga Broar er vannspørsmål sentrale i Marrupa der kvinnene bruker mye av dagen på å hente vann av tvilsom kvalitet. Bygga Broar gjorde også internasjonal suksess da de opptrådte sammen med ei jente og ei kvinne fra Marrupa på World Water Forum i Haag i München, Tyskland Ashaninka, Equador Kommuner og indianere sammen om å redde klimaet Halvering av CO 2 -utslippene fra Intet mindre er det offisielle målet for de 1175 europeiske kommunene som (per januar 2004) er med i Klimaalliansen. Klimaalliansen er basert på et manifest, som knytter de europeiske kommunene sammen med indianergrupper i den søramerikanske regnskogen gjennom deres felles organisasjon COICA. Mens kommunene som skriver under manifestet påtar seg både å kutte CO 2 -utslippene og å avstå fra bruk av tropisk tømmer som ikke er produsert på bærekraftig vis, påtar indianerne seg å verne sine skogområder mot hogst. Dermed bidrar begge parter til å bekjempe drivhuseffekten. Idéen til Klimaalliansen ble unnfanget i 1989, på et møte mellom COICAs leder Evaristo Nugkuag og representanter for noen tyske kommuner. Siden da har tallet på medlemmer bare økt. De fleste av medlemmene i den europeiske delen av Klimaalliansen finnes i Tyskland, Nederland, Østerrike og Italia, selv om 13 land er representert deriblant Danmark med tre kommuner og Sverige med én. Stavanger er som første norske kommune i ferd med å vurdere et medlemskap. Selv om det nok bare er et fåtall av kommunene som oppnår målet om 50 % reduksjon av CO 2 -utslippene, gjennomfører de et bredt og spennende register av tiltak for å effektivisere energibruken og legge om til fornybare kilder.

14 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Mange av kommunene har også innledet et direkte tosidig samarbeid med lokalsamfunn, regioner eller folkegrupper i Sør-Amerika. For eksempel har byen Münster og nabokommuner støttet indianergrupper i Ecuador i deres kamp mot oljeutvinning i området, mens München støtter Ashaninka-indianerne i Peru i deres arbeid for å sikre rettighetene til sine skogområder. I en rekke klimaallianse-kommuner har skolene et vennskapssamarbeid med skoler i Ecuador, der de både dyrker og utveksler kunnskap om sjeldne mat- og medisinplanter. Fire østerrikske medlemskommuner har et felles vennskapssamarbeid med indianere i Rio Negro-området i Brasil, som de utveksler jevnlige besøk med. Andre kommuner har bl.a. gitt støtte til solenergi- og enøkprosjekter i Sør-Amerika. Bremen, Tyskland Ongwediwa, Namibia Energisparing i Nord gir bonus i Sør På 1990-tallet ble så vel skoler som menigheter i Bremen i Tyskland oppfordret til å spare energi som ledd i byens Lokal Agenda 21-arbeid. Ettersom Lokal Agenda 21 også er en oppfordring til globalt samarbeid og rettferdighet, valgte noen av både skolene og menighetene å slå to fluer i én smekk. Pengene de sparte på enøk-tiltak, ble brukt til å skaffe solovner og solcelleanlegg til lokalsamfunn i Afrika. For en evangelisk menighet i Bremen ble dette for eksempel et ledd i et vennskapssamarbeid med Ongwediwa i det nordlige Namibia. Den katolske menigheten Den Gode Hyrde i Linz i Østerrike har nylig valgt et enda mer raffinert opplegg. Kirka deres er én av ca. 300 i Østerrike som siden 1997 har fått lagt solceller på taket. Den Gode Hyrde har imidlertid fått dobbelt så mange som den trenger til å dekke sitt eget strømbehov. En stor del av investeringen ble dekket av faste bidrag over flere år fra medlemmer i menigheten, som til gjengjeld fikk lister med energisparetips som i de fleste fall skulle gjøre det mulig å spare minst det dobbelte av det de donerte per år. Overskuddet av strøm fra soltaket på kirka selges inn på kraftnettet, og inntektene fra dette salget går til å levere solovner til landsbyer i Nigeria, Mali og Kongo. Haarlem, Nederland Mutare, Zimbabwe Haarlem fikk råd om bærekraft fra Sør Haarlem i Nederland har flere vennskapsbyer, blant dem Mutare i Zimbabwe, Rivas i Nicaragua og Osijek i Kroatia. Som ledd i byens Lokal Agenda 21-arbeid ble delegasjoner fra hver av disse byene i 1998 invitert på et seksukers besøk i Haarlem, for at de skulle beskrive hvilke utfordringer vertsbyen sto overfor på vegen mot en bærekraftig framtid. Delegasjonene delte seg inn i tre blandede grupper, som reiste omkring i byen til fots og på sykkel og intervjuet representanter for de innfødte om tema gruppene mente var relevante for en bærekraftig utvikling. I alt ble 80 voksne intervjuet. I tillegg besøkte også en skole for å få et inntrykk av hva barn i Haarlem var opptatt av. Blant de sentrale utfordringene delegasjonene identifiserte var individualismen i Haarlem, og beslektede forhold som ensomhet og svake familiebånd. Individualismen oppfattet de som en sentral utfordring ettersom en bærekraftig utvikling krever sterke sosiale nettverk der alle er villige til å ta et løft. En annen hovedutfordring var overforbruket, som ble eksemplifisert ved det enorme forbruket av kaffe: noen av de besøkende noterte at folk i Haarlem drakk mer dette nokså ressurskrevende produktet i løpet av et møte, enn de selv var vant til å gjøre i løpet av en hel dag. I alt ble det identifisert ti spørsmål som Haarlem burde prioritere i det videre LA 21-arbeidet naturlig nok inkludert en ytterligere styrking av Nord-Sør-forbindelsene. Leicester, Storbritannia Vrindavan, India Vennskapssamarbeid vekket miljøengasjement blant innvandrere Foreningen "Friends of Vrindavan" i den engelske byen Leicester har i løpet av de siste 10 åra sørget for å få plantet minst trær i den hellige indiske byen Vrindavan - og over hjemme i Leicester. Der har de både etablert Vrindavan Gardens som en del av byens største park, og samarbeidet med lokale skoler om treplanting på deres områder. Foreningen består hovedsakelig av indiske innvandrere og deres etterkommere. Indiskættede innvandrere for en stor del fra Uganda der de ble utvist av Idi Amin - utgjør nærmere en tredjedel av befolkningen i Leicester, som i 1990 erklærte seg som Storbritannias første "miljøby". Der har en sett på det som en spesiell utfordring å

15 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse engasjere den indiske befolkningen i Lokal Agenda 21-arbeidet, noe "Friends of Vrindavan" har bidratt sterkt til. Vrindavan er en hellig by for hinduer, tidligere en vakker naturperle og stadig et viktig pilegrimsmål. Avskoging kombinert med forsøpling og ukontrollert industriutbygging har imidlertid gjort byen til et trist syn. "Friends of Vrindavan" samarbeider med organisasjonen ved samme navn i India, samt Verdens naturfonds (WWFs) indiske avdeling, om å gjenreise skog i og omkring Vrindavan. Dessuten støtter de arbeidet med å forbedre renovasjonen i byen, der store søppelmengder har utgjort et alvorlig helseproblem blant annet fordi de skylles ned i og stopper til kloakken, som så flyter opp i gatene. I Vrindavan har WWF initiert et program for miljøundervisning ved 35 skoler, inspirert til dannelsen av en miljøgruppe for ungdom, og de organiserer frivillige i renovasjonsarbeidet. Friends of Vrindavan ledes av et styre med representanter fra religiøse grupper, næringslivet, skolesektoren, kommunen og kvinnegrupper. I tillegg til å øke miljøengasjementet hos den indiske befolkningen i Leicester, mener kommunen at deres arbeid har bidratt til å øke forståelsen for og innsikten i Indias miljøproblemer hos resten av befolkningen i den engelske byen.

16 Globalt Engasjement Nasjonal konferanse Nasjonal Konferanse, Oslo Globalt engasjement Hvorfor er kommunesektoren viktig? Vennskap Nord/Sør Vennskap Nord/Sør er en organisasjon med over 180 vennskapsgrupper som medlemmer i Norge. Både kommuner, skoler, vennskapsgrupper, menigheter, kvinnegrupper etc. kan være medlemmer. Vennskap Nord/Sør forvalter informasjonsmidler og kulturmidler som deles ut til vennskaps-grupper, i tillegg til at vi driver ungdomsutvekslingsprogrammet SPOR for ungdom med yrkesfaglig bakgrunn. Vennskap Nord/Sør tilbyr Fredskorpsveiledning til kommuner og grupper i Norge. I tillegg gir vi ut nyhetsbrev, temablader, guider til utveksling og arrangerer fagkonferanser og seminar. Vi kan formidle kontakter i Sør, og gi tips om ressurspersoner og foredragsholdere innen Nord/Sør-samarbeid. På våre hjemmesider finnes mer informasjon om støtteordningene våre og gode tips til vennskapssamarbeidet. Pressekontakt er Kristin Kranstad, tlf E-post: kristin@vennskap.no Stiftelsen Idébanken Stiftelsen Idébanken arbeider for å fremme lokale forsøk der sosiale mål, miljø- og ressursansvar er prioritert. Mye av innsatsen vår de siste åra har vært knyttet til Lokal Agenda 21, blant annet gjennom et Foregangskommuneprogram der flere av de norske kommunene som er representert i dette heftet deltar. På nettstedet finnes over 400 gode eksempel på tiltak innen miljø, globalt samarbeid, demokrati og lokalsamfunnsutvikling. Pressekontakt er Lasse Jalling, tlf E-post:lasse@idebanken.no Fredskorpset Fredskorpset er et statlig forvaltningsorgan som tilrettelegger for gjensidig kunnskapsutveksling mellom Norge og land i sør. Gjennom personellutveksling kan virksomheter øke kunnskapen om internasjonale forhold og kulturer. Fredskorpset har fire ulike programtyper; Fredskorpset ung (18-25 år), Fredskorpsets hovedprogram (22-35 år), sør-sør program (22-35 år) og Fredskorpset-senior (55-70 år). Utbyttet av disse utvekslingene skal bidra til kompetansehevning og økt bevissthet hos de som reiser og deres arbeidsgivere, som igjen skal tilbakeføres til deres respektive samfunn. Vi ønsker at mange forskjellige typer virksomheter skal ta i bruk den metoden vi tilbyr. Felles for alle er at de ser på utveksling av personell som en måte å styrke sin egen virksomhet på, både i nord og sør. På Fredskorpsets nettsider finnes mer informasjon: Pressekontakt er Tonje Westby, tlf: E-post: tonje.westby@fredskorpset.no. Kommunenes Sentralforbund KS er medlemsorganisasjon for kommunene, fylkeskommunene og kommunalt eide bedrifter i Norge. KS påvirker statlige myndigheter og opinionen i saker som er viktige for kommunesektoren, og er også kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon. KS fremmer medlemmenes interesser i internasjonale organisasjoner og støtter medlemmene i deres internasjonale arbeid. KS har inngått samarbeidsavtaler med NORAD og UD om finansiering av kommunesektorens internasjonale engasjement, bl.a. med sikte på samarbeid mellom norske kommuner og kommuner i sør. Nærmere informasjon om KS sitt internasjonale arbeid finnes på Pressekontakt er Ole Jørgen Grann, tlf: / E-post: ole.grann@ks.no