TEMAPLAN Velferdsteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMAPLAN Velferdsteknologi 2014-2020"

Transkript

1 TEMAPLAN Velferdsteknologi

2 Innholdsfortegnelse Forord INNLEDNING Strategi endring av tjenesteprofil Forankring i kommunens styringssystem Hensikt Avgrensninger NASJONALE FØRINGER Morgendagens omsorg. Stortingsmelding nr. 29. ( ) Velferdsteknologi innen Et program for utvikling og integrering Innovasjon i omsorg - NOU 2011: LOKALE FØRINGER Strategi IKT-strategi DAGENS SITUASJON Begrepsavklaring Gjennomførte prosjekter Pågående prosjekter PIA-prosjektet (personal IADL Assistant-system) BI-løsninger (Business Intelligence) MÅL INNSATSOMRÅDER OG TILTAK Utviklingsteam til FOU-enheten- Kunnskapssentret Kunnskapssentret - en arena for utstilling av teknologiske løsninger Teknologi for barn og unge med særskilte behov Varslings- og lokaliseringsteknologi Det velferdsteknologiske huset Call-senter Gerica ta i bruk flere komponenter Kompetanse og opplæring Sosiale medier m.m

3 Forord Velferdsteknologi er på full fart inn i omsorgstjenestene både i forvaltningen og som støtte for brukerne. Den bidrar til løsninger som kan gi trygghet, sosial kontakt, omsorg og livskvalitet i hverdagen. Teknologien skal ikke erstatte eller redusere den menneskelige kontakten, men skal frigjøre tid for de som bistår med hjelp. Utviklingen de neste tiårene hvor en får stadig færre hjelpere til flere brukere og nye brukergrupper, gjør det nødvendig å tenke nytt. I dag er det en naturlig del av hverdagen å omgi seg med teknologi, i form av mobiltelefon, nettbrett og PC.Vi har etter hvert en oppvoksende generasjon som ikke kjenner til en hverdag uten bruk av teknologi. For den godt voksne generasjonen er også teknologien blitt en del av hverdagslivet. Barnehager, skoler og Seniorsentre er viktige premissleverandører for kunnskapsformidling og bruk av datateknologi og nettvettbruk. Ved å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som en del av opplæringen for barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan det hjelpe disse barna til en bedre og mer selvstendig hverdag. Den teknologiske utviklingen skjer raskt og det er viktig at kommunen som aktør og bruker er med i denne utviklingen.omsorgstjenestene har et stort potensiale for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt. Vi står nå på terskelen til å ta i bruk ny teknologi på nye bruksområder innen helse- og omsorgssektoren og vi har en unik mulighet til å utvikle løsninger som gir nye muligheter. En viktig forutsetning for å lykkes med denne utviklingen blir å styrke de ansattes kompetanse både i bruk og i fagkritiske holdninger. Denne Temaplanen er en handlingsrettet plan basert på de overordnede strategiene i Helse og omsorg - Strategi Temaplanen skal sikre en helhetlig satsning på arbeidet med velferdsteknologi i kommunen. Asker, mai

4 1. INNLEDNING 1.1 Strategi endring av tjenesteprofil Strategi 2020 er kommunens overordnede styringsdokument for utvikling av helse og omsorgstjenesten fremover. Fem strategiske satsningsområder er lagt til grunn for hvordan ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats.velferdsteknologi kan bidra til at flere kan bo lenger hjemme i trygge omgivelser og med det bidra til å forebygge eller utsette behov for et høyere omsorgsnivå. Et av satsningsområdene i Strategi 2020erkvalitet og kunnskap, herunder IKT og Velferdsteknologi hvor FOU-enheten skal være en pådriver på dette området fremover. Velferdsteknologi er et felles begrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet og gi mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet. Velferdsteknologi som skaper trygghet hos brukeren kan også spare pårørende for unødvendig bekymring. Velferdsteknologi kan være smarthusløsninger, trygghets- og sikkerhetssystemer, systemer for overvåking av sykdommer og tilpassede kommunikasjons- og servicesystemer.mulighetene er mange og løsninger må tilpasses den enkeltes behov. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal også understøtte helse- og omsorgspersonalet i deres daglige virke.ved å forenkle prosesser og praktiske gjøremål frigjøresdet tid til omsorg og menneskelig kontakt. Teknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg, men som tillegg kan det gi et bedre liv. For ytterligere å tydeliggjøre nødvendige strategiske grepinnen velferdsteknologi vil denne temaplanen angi mål, innsatsområder og tiltak for perioden fram til Forankring i kommunens styringssystem Kommuneplan Kommuneplanen er Asker kommunens viktigste styringsdokument. Den forteller hvilke oppgaver og problemer kommunen bør konsentrere seg om, og bidrar til å sette enkeltsaker inn i en helhet. Kommuneplanen lages for en periode på tolv år, men revideres hvert fjerde år.askers kommuneplan skal revideres i «LivsløpsAsker» er et av hovedtemaene i gjeldende kommuneplan. Målet er at det skal være greit å bo i Asker i alle livssituasjoner, også om helsa svikter. Boligutviklingen skal gå mer i retning av et mer sammensatt boligtilbud. Noe som er et viktig virkemiddel for kommunen slik at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli boende i eget hjem fremfor å flytte til en omsorgsbolig eller sykehjem. Velferdsteknologiske løsninger kan i denne sammenheng være det som skal til for at den enkelte både kan føle seg trygg og gis mulighet til å klare seg selv i sin bolig. 4

5 1.2.2 Handlingsprogram Handlingsprogram Vedtatt av kommunestyret , utvalgssak 109/12. Det ble vedtatt å fremme en sak om helse og velferdsteknologi i Asker kommune. Denne temaplanen danner bakgrunnen for saken som fremmes til politisk behandling 1. halvår Det er videre vedtatt at det skal fremmes en strategisk innovasjonsplan, knyttet til området læring og fornyelse. Kunnskapssentret er et viktig strategisk grep i forhold til videreutvikling av Asker kommune som en fremtidsrettet og lærende organisasjon. Kunnskapssentret skal være en felles arena for blant annet teknologi og tjenesteutvikling Strategi 2020 helse og omsorg Strategi 2020 er en overordnet strategiplan for utvikling av tjenesteområdet helse og omsorg. Planen ble vedtatt av kommunestyret , utvalgssak 6/13. Planen er nærmere omtalt under punkt Hensikt Velferdsteknologiske verktøy for brukere og ansatte blir et viktig virkemiddel for å nå målene i kommunens helse og omsorgstjeneste.teknologien skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Temaplanen angir en retning/mål for utviklingen og viser hvilke satsningsområder Asker kommune må legge til grunn for å nå målsettingen. Dagens og fremtidens teknologi kan gjøre det lettere for mange å mestre hverdagen og kunne delta aktivt i samfunnet. Løsninger som bidrar til livskvalitet og trygghet i hjemmet vil derfor bli beskrevet. 1.4 Avgrensninger Barn og unge med nedsatt funksjonsevneer et viktig innsatsområde når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Tidlig satsning på kommunikasjonsteknologi kan hjelpe barn og unge som ikke utvikler talespråk en mulighet til mestring og kontroll over eget liv og å bygge identitet som et kommuniserende menneske. Barnehage og skole blir viktige arenaer for å gi barna denne muligheten. Det å ta tidlig i bruk ny teknologi hos de aller yngste vil bidra til å gi likeverdige muligheter for disse barna gjennom hele livsløpet. Tidlig innsats og opplæring vil gi barna en mulighet for større selvstendighet og evne til å mestre hverdagen som voksne i eget hjem/omsorgsbolig. Målet er bedre livskvalitet for den enkelte og dreiningen av ressursinnsatsen mot tidlig innsats. I denne planen blir velferdsteknologi knyttet til barn og unge bare generelt utdypet. Temaet blir belyst nærmere når tjenesteområdet oppvekst utarbeider sin strategiplan i 2013/2014. Imidlertid har det underveis i prosessen med utarbeidelse av denne temaplanen vært dialog med tjenesteområdet om temaet. På bakgrunn av det er det angitt to pilotprosjekter som skal iverksettes i barnehage og skole knyttet til det å ta i bruk ny teknologi som kan hjelpe de aller yngste med nedsatt funksjonsevne. 5

6 2. NASJONALE FØRINGER 2.1 Morgendagens omsorg. Stortingsmelding nr. 29. ( ) Meldingen ble lagt frem våren 2013 og angir ny teknologi, nye arbeidsformer og nytt innhold i tjenestene som nødvendig for å skape bedre omsorgstjenester. Et av målene i meldingen er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Velferdsteknologi innen Et program for utvikling og integrering. Helse- og omsorgdepartementethar våren 2013 satt i gang utarbeidelsen av et eget program for utvikling og integrering av velferdsteknologi. Helsedirektoratet vil få hovedansvaret for å gjennomføre programmet.målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020.Velferdsteknologiprogrammet inneholder flere satsningsområder. Følgende nevnes: Etablering av standarder slik at brukere kan motta de samme velferdsteknologiske løsninger på tvers av virksomheter og enheter. Utvikling av trygghetspakker, med selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning. Kompetanseheving på innføring og bruk av opplæringsprogrammer og ved å øke kunnskapen om velferdsteknologi i utdanningene. 2.3 Innovasjon i omsorg -NOU 2011:11 Meldingen ble lagt frem for Stortinget sommeren Den satte fokus på nødvendigheten av å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap. Blikket ble rettet mot familie og lokalsamfunn, basert på næromsorg, medborgerskap. Det ble videre pekt på at helse og omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. 3. LOKALE FØRINGER 3.1 Strategi 2020 Strategien er et helhetlig, overordnet styringsdokument som har som formål å klargjøre og konkretisere de utfordringer kommunen står ovenfor. Videre tydeliggjøres nødvendige strategiske grep for å møte disse. Planen skisserernødvendigheten for et paradigmeskift hvor ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Planen fastlegger mål, strategier og prioriteringer i utvikling av tjenester innen disse strategiske satsningsområdene: Forebyggende helsetjenester Helse og omsorgstjenester, herunder tjenester av sosialfaglig karakter Aktiv brukerrolle Kvalitet og kunnskap, herunder IKT og Velferdsteknologi Arbeidskraft og kompetansebehov 6

7 Kommunens helse og omsorgstjeneste skal tilby tjenester som omfatter forebyggende tiltak, lærings og mestringstiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Kommunene har stor frihet til å bestemme organisering av tjenestetilbudet og hvordan de vil fylle tjenestene med innhold og kompetanse. Det er et uttalt mål at tjenestene skal organiseres slik at den enkelte kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv til tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Helhet og sammenheng, individuelt tilpassede tjenestetilbud av god kvalitet og høy sikkerhet er sentrale mål. Dette vil kreve nytenkning og innovative løsninger. Tjenestene skal utvikles i tråd med målene for nasjonal kvalitetsstrategi og kjennetegnes ved at de skal: Være virkningsfulle (føre til helsegevinst) Være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) Involvere brukere og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Utfordringene i helse- og omsorgstjenesten er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning. Brukernes behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet, er andre viktige utfordringer.demografiske endringer vil kreve utvidet kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Nye yngre brukergrupper med nedsatt funksjonsevne krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på tjenestetilbudet. Samtidig blir det knapphet både på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere. Et viktig element er å hjelpe folk til å mestre sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Graden av egen mestring i hverdagen avhenger av den enkeltes mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenesten utfordres ved nye oppgaver som stiller nye faglige krav til personalet. Endring i tjenesteprofilen krever ny tilnærming og andre måter å løse oppgaver på. Systematisk kvalitets og utviklingsarbeid er en forutsetning for gode og sikre tjenester. For å oppnå kontinuerlig forbedring må det være en sammenheng mellom fagkunnskap og forbedringskunnskap. Samtidig som utdanningskapasiteten på høyskoler og universitet styrkes og innrettes mer mot kommunale oppgaver vil det økte kommunale engasjementet i utdanningene kreve økt samhandling med utdanningsinstitusjonene og økte ressurser i kommunene. FOU enheten i Asker ble etablert 1. januar 2012 med mål om å utvikle et robust kompetansemiljø som bistår virksomhetene slik at de står godt rustet til å møte utfordringene. Enheten er en overordnet koordinerende enhet for kunnskaps- og kvalitetsutvikling innen Helse og omsorg skal bidra til å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene innenfor tjenesteområdene og bidra til effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskaper og erfaringer på tvers. 7

8 Sentrale mål for FOU-enhetens arbeidet er å være: 1. Pådriver og tilrettelegger for fag- og tjenesteutvikling innen definerte satsningsområder. 2. Pådriver og tilrettelegger for systematisk kvalitetsarbeid. 3. Pådriver for satsning på velferds- og helseteknologi. 4. Pådriver og tilrettelegger for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. 5. Pådriver og tilrettelegger for kompetanseutvikling hos ansatte. 6. Tilrettelegger for kunnskapsutvikling og forskning i helse- og omsorgstjenestene. 3.2 IKT-strategi IKT-strategien er et styringsdokument som angir kommunens overordnet IKT-mål. Asker kommune har som ambisjon å være en digitalt tilgjengelig kommune i samhandling med innbyggere, næringsliv, frivillige og andre offentlige organisasjoner. Generelt i planen legges det stor vekt på digitalisering som virkemiddel for å sikre en mer effektiv administrasjon og mindre resurskrevende tjenesteproduksjon. For helse og omsorg spesielt er det satt fokus på muligheten for betydelig velferdsteknologisk utvikling.blant annet innen «Smarthusteknologi» hvor sensorer og annet utstyr forenkler hverdagen IKT-strategigruppe helse og omsorg Tjenesteområdet helse og omsorg har nedsatt ikt-strategigruppe som årlig utarbeider en plan for ikt prosjekter i kommende periode. Gruppen er en viktig pådriver i arbeidet med ulike ikt prosjekter. Hvert år utarbeides det en rapport med oversikt over status/fremdrift i de ulike prosjektene. Gruppen vil være en viktig medspiller i arbeidet med utviklingen av velferdsteknologien i helse og omsorgstjenesten. 4. DAGENS SITUASJON 4.1 Begrepsavklaring IKT IKT er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som IT Informasjonsteknologi. Gjennom de siste 20 årene har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet, fått en nærmest eksplosiv utbredelse innen næringsliv og industri, utdanning og forskning, offentlig forvaltning og ikke minst, i private hjem. Skal brukerne oppleve møtet med tjenestene som et helhetlig forløp er IKT og elektronisk samhandling avgjørende. Velfungerende IKT-verktøy gjør helse og omsorgstjenestene til moderne arbeidsplasser, bidrar til økt pasient- og informasjonssikkerhet og forenkler det daglige arbeidet. Riktig bruk av verktøyene bidrar både til økt kvalitet og effektivitet ved å frigjøre ressurser til behandling og pleie. IKT planen for helse og omsorg definerer flere utviklingsområder som nå er i prosess, bla «Meldingsløftet» som sikrer elektronisk informasjonsutveksling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene. 8

9 Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende enheter. Eksempler på dette er utstyr som må til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, mykvarer osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inn-data, databehandling, ut-data og datalagring Velferdsteknologi Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Målet med velfredsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for brukeren, pårørende og omsorgspersonell. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier: 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjons- og velværeteknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie I Helsedirektoratets definisjon heter det: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.» I Husbankens definisjon heter det: «Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.» 4.2 Gjennomførte prosjekter Håndholdte terminaler - PDA Fra og med 2013 er håndholdte terminaler (Personal Digital Assistent) tatt i bruk i hjemmesykepleien. Bruk av PDA bidrar til at sykepleierne blant annet kan dokumentere hjemmebesøkene direkte, få oppdatert informasjon om brukere og medisinoversikt. Innføringen har gradvis pågått fra 2011 til PPS - Praktiske Prosedyrer i sykepleietjenesten PPS er et elektronisk system for dokumentasjon og kvalitetssikring og inneholder ca. 300 prosedyrer og utfyllende kunnskapsstoff. Prosedyrene i PPS er kunnskapsbaserte og kan brukes som direkte dokumentasjon i pasientjournalen og som verktøy for å motvirke rutinesvikt og avvik. PPS blir oppdatert og ajourført årlig med basis i blant annet ny forskning og endringer i lovmessige krav og integrert med Gerica.( Kommunens elektroniske pasientjournal EPJ) Meldingsløftet - MIKA Systemet gir mulighet for en sikker elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjenesten og deres samarbeidsaktører i helsesektoren. I dette inngår blant annet 9

10 kommunens helse og omsorgstjenester, legekontorer, helsestasjoner og helseforetak. Helsedirektoratets avdeling Standardisering (EISI) er ansvarlig for utarbeiding av standardiserte meldinger som benyttes i samhandlingen. Asker kommune har fra februar 2013 deltatt i et pilotprosjekt sammen med Drammen kommune og Vestre Viken Helseforetak hvor all kommunikasjon om innleggelser går elektronisk. Videre bredding er planlagt høsten Parallelt arbeides med å klargjøre for kommunikasjon med fastlegene i Asker kommune Elektroniske nøkkelskap (Traka) Elektroniske nøkkelskapfor sikker håndtering er innført i flere tjenester i helse og omsorg. Systemet har fokus på tilgangskontroll/sikkerhet og varsling ved evtsporingsbehov av nøkkel. Asker er den første kommunen som har tatt dette systemet i bruk innen så mange tjenester. 4.3 Pågående prosjekter GPS-fallalarm Komite for helse og omsorg vedtok den , utvalgssak 26/12, å iverksette en utprøving av fallalarm med GPS. Utprøvingen er basert på eksisterende trygghetsalarm-ordning i samarbeid med Hjelp 24 og AMK/ambulansetjenesten/VVHF. Hensikten med utprøvingen er å vurdere om dette kan bidra til å øke brukers trygghet og bevegelsesfrihet. Målgruppen i dette prosjektet er brukere med alvorlig grad av epilepsi WEB-IP WEB-IP er et IKT verktøy til støtte for bruker og ansatte i prosessen med individuell plan med fokus på tilgjengelighet, brukervennlighet, tilgangsstyring, meldingsutveksling og sikkerhet. Løsningen, Visma Sampro, ble anskaffet i Det pågår en gradvis implementering gjennom arbeid i ansvarsgrupper og kursopplegg Psyconnect Psyconnect er internettbaserte systemer som har vist seg å kunne være til støtte i aktiv mestring av sykdom og styrke samhandlingen mellom brukere og helsepersonell i de ulike nivåene i helsevesenet. Asker kommune deltar i et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor målet er å utvikle, implementere og evaluere et nettbasert verktøy for mestring og brukersentrert samhandling innen psykisk helse. Prosjektet startet i 2011 og vil gå over en periode på tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved OUS. Øvrige partnere i prosjektet er Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og Balsfjord kommune, Asker kommune, Lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FOU avdelingen i Psykisk helse- og rus Vestre Viken. Når prosjektet har utviklet en ny versjon av systemet, vil det tas i bruk av blant annet Asker kommune sammen med psykisk helse og rus Vestre Viken. Deretter vil systemet og bruker av det evalueres i henhold til anerkjente teoretiske rammeverk for implementering og overføring av kunnskap. 10

11 Det foreligger ingen økonomiske forpliktelser i denne avtalen, bortsett det man bidrar med i deltakelse i styringsgruppe, prosjektgruppe, oppstartsseminar og lignende underveis. Asker kommune og lokale samarbeidspartnere i Vestre Viken, psykisk helse og rus vil få rett til å bruke løsningen vederlagsfritt videre i den versjon den foreligger ved prosjektets avslutning. Fremtidige kostnader til drift, support og oppdateringer er ikke inkludert. 4.4 PIA-prosjektet (personal IADL Assistant-system) Asker kommune er med i et EU prosjekt kalt PIA. Personal IADL Assistant (PIA) er et forskningsprosjekt i EUs Ambient AssistedLiving (AAL) Joint Programme, med deltagere fra Norge, Storbritannia, Tyskland og Spania. Prosjektets mål er å utvikle en tjeneste som støtter eldre mennesker med dagliglivets aktiviteter (ADL). En ytterligere utvidelse mot andre målgrupper, f.eks. mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan det bli mulighet for. Det skal benyttes korte introduksjonsfilmer på nettbrett for å understøtte for eksempel bruken av husholdningsmaskiner eller for å veilede brukeren gjennom en rekke sammenhengende gjøremål. Tjenesten vil kunne gi praktisk støtte både til mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med kognitiv svikt. Pårørende og hjelpepersonell skal kunne konfigurere tjenesten for brukeren og legge inn egne videoer. Forskningsprosjektet startet 1.mars 2013 og varer fram til februar/mars BI-løsninger (Business Intelligence) For å sikre en helhetlig produksjonsstyring i helse og omsorgstjenesten er det under etablering et system for oppfølging, kontroll og rapportering med fokus på pasientstrømmer, tjenesteproduksjon, økonomi og eventuelle kvalitetsavvik. Løsningen er basert på en videreutvikling av den IKT-baserte datavarehusløsningen for virksomhetsstyring, Bicon.Videre skal kommunens ulike fagsystemer implementeres i fase 3 som prosjektet nå er inne i. (Agresso, HRM, GAT og Gerica.) Målet er å sikre: God virksomhetsstyring i Helse og omsorg Effektiv ressursutnyttelse i Helse og omsorg Økt kvalitet i tjenesteproduksjonen i Helse og omsorg 11

12 5. MÅL Asker skal være blant demest innovative kommunene i landet innen velferdsteknologi. Utviklingen skal bidra til økt livskvalitet og selvstendighet for brukere og optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Målet skal nås ved følgende strategier: Ta i bruk smarte løsninger som støtte for brukere og pårørende. Ta i bruk løsninger som støtte for ansatte og for å optimalisere ressursutnyttelse. Sikre kompetanse og kvalitet i tjenesteytingen til brukere. Bidra med erfaringer tilinnovative løsninger som kommer brukere og ansatte til gode. Søke samarbeid med stat/kommuner/private i utviklingsprosjekter. Sikre kompatible løsninger når kommunen skal teste eller anskaffe systemer og fagapplikasjoner. 6. INNSATSOMRÅDER OG TILTAK 6.1 Utviklingsteam til FOU-enheten-Kunnskapssentret Det er vedtatt i forbindelse med HP at Kunnskapssentret skal være en felles arena for teknologi og tjenesteutvikling. I dag har FOU-enheten sin base her. Det foreslås en videreutvikling og styrking av Fou-enheten med 1 årsverk i Arbeidsområdet blir knyttet mot utvikling og implementering av velferdsteknologiske løsninger i helse og omsorgstjenesten. Det er naturlig at det vil være et tett samarbeid med IKT-enheten som er ansvarlig for drift av de ulike systemene. Videre vil FOU- enheten ha fokus på å øke kompetansen blant annet i hvordan ny teknologi kan påvirke arbeidsprosesser, roller og pasientsikkerhet. FOU-enheten styrkes med 1 årsverk i 2014 knyttet til oppgavene med å lede utvikling, planlegging, implementering og evaluering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten. 6.2 Kunnskapssentret -en arena for utstilling av teknologiske løsninger Kunnskapssentret foreslås utviklet til et kompetansesenter innen samhandling, bruk og utvikling av omsorgs- og smarthusteknologi som omfatter sykehjem, mobile hjemmetjenester og boliger med sensorer og smarthus- teknologi. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med industrielle partnere, rådgivere/ konsulentvirksomhet, offentlige myndigheter, helseforetak, kommunale og private helse- og omsorgstjenester, fastleger/legesentra, pasientforeninger og andre brukergrupper. 12

13 Følgende fokusområder legges til grunn: Det skal arbeides for å bygge opp en bred tverrfaglig kjernekompetanse med deltakere fra alle de involverte tjenesteområder. Senteret skal bidra til kompetansebygging i samarbeidende fagmiljøer både i helseforetak, kommunale helsetjenester og industrielle partnere. Det er strategisk viktig at senterets fagpersoner er aktive veiledere for ulike typer prosjekter. Senterets tilknyttede fagpersoner vil være en viktig ressursgruppe som både kan inngå i det enkelte forskningsprosjekt, og som kan benyttes for rådgivning og veiledning innenfor sine kompetanseområder. Denne kompetansen skal søkes benyttet for å gi synergieffekt med andre fagmiljøer og tilgrensende prosjekt både lokalt og i kommunehelsesamarbeidet. Det anbefales å etablere et velferdsteknologisk utstillingsvindu hvor medarbeidere og innbyggere kan gjøre seg kjent med muligheter og begrensninger i forhold til bruk av velferdsteknologi. Et slikt utstillingsvindu/velferdsteknologi-lab kan også gi en demonstrasjon på hvordan løsningene kan integreres i en kommunikasjonssentral i kommunal eller privat regi og kan også fungere som et testsenter for verifikasjon/godkjenning av omsorgsteknologiprodukter. En viktig oppgave for senteret blir formidling koordinering, utprøving, opplæring, rådgivning, veiledning og kompetanseoppbygging. Planlegging og gjennomføring av teknologiprosjekter, eksempelvis innen bruk og tilpasning, planlegging, innkjøp, implementering, undervisning og fagutvikling blir viktig å styrke slik at nye hjelpe- og virkemidler kan tas i bruk. Kunnskapssentret foreslås utviklet til et kompetansesenter innen velferdsteknologi. Det etableres et prosjekt med deltakelse fra IKT-strategigruppen helse og omsorg, Fou-enheten og oppvekst. Muligheten for å etablere et velferdsteknologisk «utstillingsvindu» vurderes.prosjektperiode Teknologi for barn og unge med særskilte behov En god tilrettelegging av det lærende miljøet for barn og unge med spesielle behov er spesielt viktig i forhold til utvikling og det å ta i bruk ny teknologi. I dag er det ca. 6 til 7 barn innen hvert årskull i Asker som har behov for tilrettelagt hjelp i forhold til kommunikasjon og dagliglivets ferdigheter, sosial utvikling og selvstendighet. Å ta i bruk ny teknologi i barnas læringsmiljø, barnehage og skole, er svært viktig slik at det blir en naturlig å bruke velferdsteknologiske løsninger helt fra barneårene. Her er barnehage og skole og avlastningstiltakene en viktig læringsarena. Tidlig opplæring gir et godt fundament for barnet/ungdommen når det senere i livet skal etablere seg utenfor foreldrehjemmet i egen bolig eller i en omsorgsbolig. Muligheten til å formidle seg er helt grunnleggende for å kunne ha mulighet til å mestre sitt daglige liv. Teknologien gir økte muligheter til å skaffe seg oversikt og struktur på hverdagen sin. 13

14 Barn som helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk vil ha behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon. Tidlig bruk av kommunikasjonsverktøy kan gi barna mulighet for mestring. Hjelpemidlene er programvare og digitale apparater som for eksempel mobiltelefon og skannerpenn. Sammen med god pedagogisk bruk kan hjelpemidlene bidra til å utvikle språk-, lese- og skriveferdighetene. Nettbrett er i utvikling og kan gi nye muligheter for personer med særskilte behov. Bruk av nettbrett i undervisningen i barnehage og skole kan bidra til økt motivasjon for læring hos elever og bidra til at flere opplever å få en undervisningsform som de mestrer og har utbytte av. Bruk av nettbrett gir muligheter for god individuell tilpasning da flere av applikasjonene kan endres og tilpassedes med utgangspunkt i barnet interesser og behov. Nettbrettets utforming med berøringsskjerm gjør den enkel i bruk. Utprøving av nettbrett for elever med vansker innenfor autismespektret og utviklingshemming er i gang via StatPed. Detjobbes med å tilrettelegge nettbrettet for opplæring ved bruk av sosiale historier, språk og begrepslæring, matematikk, digitale bøker med opplest tale m.m. I dag har blant annet Apple laget flere applikasjoner som er tilgjengelig i App Store og som flere steder er tatt i bruk i undervisningen. Tjenesteområde oppvekst igangsetter to pilotprosjekter i barnehage og skole. Prosjektene er rettet mot barn med nedsatt funksjonsevne med behov for supplerende og/eller alternativ kommunikasjon ASK. Prosjektene tilknyttes Arnestad spesialskoleavdeling og Bleikerfaret barnehage.oppstart Varslings-og lokaliseringsteknologi Velferdsteknologi omfatter et stort spekter av løsninger som kan bidra til å øke innbyggernes bevegelsesfrihet i og utenfor eget hjem. Bruken av varslings- og lokaliseringsteknologi er ofte det minst inngripende tiltaket som gir personen økt frihet, mobilitet og selvstendighet. Tiltaket oppleves som fravær av tvang. Tiltaket kan gi pårørende en trygghet i en tidlig fase av sykdomsforløpet, som kan bidra til at de kan stå lenger i jobb og mestre hverdagssituasjon bedre. Bruk av teknologi som utløser et varsel når brukeren beveger seg utenfor et trygt og avtalt område vil være mindre inngripende for personvernet enn en kontinuerlig overvåking av personens bevegelser. Opplysninger om hvor en person befinner seg i sann tid er også mindre inngripende enn om personens bevegelsesmønster blir registrert og lagret over tid. GPS-løsninger med tilhørende sensorer og støttesystemer, for å kunne spore personer er under utprøving i Asker for mennesker med epilepsi. Oppsummeringen fra prosjektet vil gi føringer for en videreutvikling og bruk av teknologien eventuelt for andre målgrupper. Nye løsninger i forhold til en samordnet håndtering og oppfølging av signalene fra disse alarmene og signalene til bruk i en kommunikasjonssentral er også under utvikling. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi videreutvikles. Sentralisert alarmmottak og lokal oppfølging utredes videre som en mulig løsning. Vurderes som en mulig oppgave knyttet til etablering av Helsehus på Søndre Borgen. Prosjektperiode

15 6.5 Det velferdsteknologiske huset Målet om å kunne bo i egen bolig lengst mulig utfordrer til nytenkning. Riktig bruk av velferdsteknologi er et av virkemiddelene som for mange kan bidra til den tryggheten som må være tilstede for å gjøre dette mulig. «Det velferdsteknologiske huset» eller «Smarthus» er blitt et begrep og en mulighet som for mange gir rom for å føle seg trygg i eget hjem. Det er allerede utviklet mange velferdsteknologiske løsninger som i dag kan implementeres i boliger for eldre mennesker og for mennesker med ulike hjelpebehov. Det kan være løsninger innen sikkerhet, trygghet, individuelle hjelpemidler. Teknologien ivaretar styring, drift og overvåkning, mens en egen kommunikasjonsplattform brukes for dialog mellom husvert og beboer, blant annet ved bruk av lesebrett. Kommunen står framfor en betydelig utbygging av sykehjem og omsorgsboliger de neste årene. Nye eller renoverte bygg som finansieres gjennom Husbankens investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for tilkopling av alarmer, sensorer og smarthusteknologi. Ved tilrettelegging og planleggingen før byggene står ferdig vil det gi en gevinst i form av ressurs og økonomiske innsats etter at bygget er ferdig. Gullhella omsorgsboliger som står ferdig i 2015 og Nesbru sykehjem som står ferdig i 2017 har lagt til rette for bruk av moderne velferdsteknologi. En oppgradering og tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi i kommunens eksisterende omsorgsbygg må prioriteres. Utvikling av teknologi i eget hjem, i omsorgsboliger og sykehjem må utredes nærmere. Det legges det til rette for infrastruktur i alle nye omsorgsbygg. Eksisterende omsorgsbygg uten slik infrastruktur oppgraderes etter en prioritert plan som utarbeides i samarbeid med Eiendom i Call-senter.(Kontaktsentral for ulik bruk av alarmer og velferdsteknologi hjemme hos tjenestemottaker.) En forutsetning for å bygge ut velferdsteknologiske løsninger i form av ny varslings- og lokaliseringsteknologi krever først og fremst en infrastruktur som kan ta i mot meldinger og videreformidle disse til rett hjelpeinstans. Blant annet mottak av ikke planlagte behov for helse og omsorgstjenester. I perioden er det vedtatt å utvikle Søndre Borgen til et Helsehus. Det er naturlig å legge en slik funksjon, helsevakttelefon, til et slikt senter som skal kunne motta alarmer og varsler fra velferdsteknologi og kunne kommunisere med brukere av tjenestene. Det etableres et Call-senter med 24/7 vakttelefon tilknyttet Helsehuset på Søndre Borgen fra Oppgaver og ansvarsområde utredes.oppstart prosjekt Gerica ta i bruk flere komponenter Gerica er kommunens elektroniske journalsystem for pleie og omsorgstjenesten. (Fagsystem) som støtte for ansatte i deres daglige tjenesteyting for å oppnå god kvalitet og optimal ressursutnyttelse. Kommunen benytter Gerica som elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system for hele pleie og omsorgssektoren. Systemet inneholder alle sentrale funksjoner for saksbehandling, oppfølging av pasienter og administrativ oversikt for virksomhetene. Kommunen har i dag tatt i bruk flere moduler i Gerica. Det kan nevnes legemodul, plassadministrasjon, medisinmodul, Gerica mobil pleie (håndholdte enheter i 15

16 hjemmesykepleien) elektronisk meldingsutveksling og sms-varsling,det er behov for å ta i bruk flere komponenter for å sikre optimal ressursutnyttelse. Disse er: PDA/Nettbrett PDA og eller nettbrett innføres i tjenester knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.. Ses i sammenheng med oppvekst og pilotprosjekter knyttet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. (Punkt 6.3) Legemiddelhåndtering Modulen skal bidra til en sikker og oversiktlig legemiddelhåndtering GericaeLås Elektronisk dørlås GericaeRom Digital berøringsskjerm. Oppstart av en pilot tilknyttet Gullhella sykehjem Gerica Plan Ressursoptimalisering for hjemmetjenesten. De ulike modulene tas i bruk/implementeres i perioden Kompetanse og opplæring For å få effekt av velferdsteknologiske løsninger må opplæring og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende skje parallelt med innføring av velferdsteknologi. Bruk av teknologiske løsninger i opplæringen blir en viktig satsning for å nå alle ansatte både i opplæring og i daglig bruk. Bruk av e-læringsverktøy blir et viktig virkemiddel i denne sammenheng. En slik utvikling bidrar til en lett tilgengelig bruk både for brukere, ansatte og pårørende.(24/7 nettbasert) E- læringsverktøy til bruk i opplæringen videreutvikles. 6.9 Sosiale medier m.m. For å sikre lett tilgang til informasjon om tjenester, aktiviteter m.m. for brukere, pårørende og ansatte blir bruk av sosiale medier og andre teknologiske løsninger en arena som kan videreutvikles. Lett tilgjengelig informasjon har vært etterspurt blant annet under dialogmøter våren I tråd med føringer fra kommunens IKT strategi må det ses på muligheten for å ta i bruk sosiale medier til informasjonsformål. Sosiale medier og andre teknologiske løsninger vurderes tatt i bruk i informasjonsøyemed mot brukere, pårørende og ansatte. Kommunens overordnede strategi for bruk av sosiale medier og policy legges til grunn for utviklingen. 16

Plan Velferdsteknologi

Plan Velferdsteknologi Plan Velferdsteknologi Historikk > Temaplan for Velferdsteknologi Lenke til Temaplan Utarbeidet av en arbeidsgruppe Kari Hagen (saksbehandler/leder) Burhan Hassan (saksordfører, Helse og omsorgskomitéeen)

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene 2015 2018 HSO i Drammen kommune Sammendrag Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen.

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU

Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi. Dag Svanæs NTNU Muligheter og utfordringer ved bred innføring av velferdsteknologi Dag Svanæs NTNU Oversikt Velferdsteknologi: Hagenutvalget (2011) Et eksempel: Falldeteksjon. Tjenestedesign: Ta utgangspunkt i tjenesten

Detaljer

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO Velferdsteknologi og digitalisering i HSO v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 26.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema velferdsteknologi for

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015 Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015 v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 10.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Systematisk kompetanseheving og utvikling med fokus på samhandlingsreformen, ut fra et kommuneperspektiv.

Systematisk kompetanseheving og utvikling med fokus på samhandlingsreformen, ut fra et kommuneperspektiv. Systematisk kompetanseheving og utvikling med fokus på samhandlingsreformen, ut fra et kommuneperspektiv. PPS brukerforum for kommunehelsetjenesten og institusjoner/sykehus. Britt Kveseth Samhandlingskoordinator

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591

Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi. Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Norwegian Smart Care Cluster Arena Velferdsteknologi Arild Kristensen, Ipark AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Internasjonale relasjoner Aktive kommuner Nasjonale relasjoner Infrastruktur Strategi

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige

Detaljer

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde:

Detaljer

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Gardermoen 6.november 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere, en

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer