TEMAPLAN Velferdsteknologi

Transkript

1 TEMAPLAN Velferdsteknologi

2 Innholdsfortegnelse Forord INNLEDNING Strategi endring av tjenesteprofil Forankring i kommunens styringssystem Hensikt Avgrensninger NASJONALE FØRINGER Morgendagens omsorg. Stortingsmelding nr. 29. ( ) Velferdsteknologi innen Et program for utvikling og integrering Innovasjon i omsorg - NOU 2011: LOKALE FØRINGER Strategi IKT-strategi DAGENS SITUASJON Begrepsavklaring Gjennomførte prosjekter Pågående prosjekter PIA-prosjektet (personal IADL Assistant-system) BI-løsninger (Business Intelligence) MÅL INNSATSOMRÅDER OG TILTAK Utviklingsteam til FOU-enheten- Kunnskapssentret Kunnskapssentret - en arena for utstilling av teknologiske løsninger Teknologi for barn og unge med særskilte behov Varslings- og lokaliseringsteknologi Det velferdsteknologiske huset Call-senter Gerica ta i bruk flere komponenter Kompetanse og opplæring Sosiale medier m.m

3 Forord Velferdsteknologi er på full fart inn i omsorgstjenestene både i forvaltningen og som støtte for brukerne. Den bidrar til løsninger som kan gi trygghet, sosial kontakt, omsorg og livskvalitet i hverdagen. Teknologien skal ikke erstatte eller redusere den menneskelige kontakten, men skal frigjøre tid for de som bistår med hjelp. Utviklingen de neste tiårene hvor en får stadig færre hjelpere til flere brukere og nye brukergrupper, gjør det nødvendig å tenke nytt. I dag er det en naturlig del av hverdagen å omgi seg med teknologi, i form av mobiltelefon, nettbrett og PC.Vi har etter hvert en oppvoksende generasjon som ikke kjenner til en hverdag uten bruk av teknologi. For den godt voksne generasjonen er også teknologien blitt en del av hverdagslivet. Barnehager, skoler og Seniorsentre er viktige premissleverandører for kunnskapsformidling og bruk av datateknologi og nettvettbruk. Ved å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som en del av opplæringen for barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan det hjelpe disse barna til en bedre og mer selvstendig hverdag. Den teknologiske utviklingen skjer raskt og det er viktig at kommunen som aktør og bruker er med i denne utviklingen.omsorgstjenestene har et stort potensiale for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen, tilsyn og pleie og teknisk støtte til kommunikasjon, administrasjon og forvaltning som frigjør mer tid til direkte brukerkontakt. Vi står nå på terskelen til å ta i bruk ny teknologi på nye bruksområder innen helse- og omsorgssektoren og vi har en unik mulighet til å utvikle løsninger som gir nye muligheter. En viktig forutsetning for å lykkes med denne utviklingen blir å styrke de ansattes kompetanse både i bruk og i fagkritiske holdninger. Denne Temaplanen er en handlingsrettet plan basert på de overordnede strategiene i Helse og omsorg - Strategi Temaplanen skal sikre en helhetlig satsning på arbeidet med velferdsteknologi i kommunen. Asker, mai

4 1. INNLEDNING 1.1 Strategi endring av tjenesteprofil Strategi 2020 er kommunens overordnede styringsdokument for utvikling av helse og omsorgstjenesten fremover. Fem strategiske satsningsområder er lagt til grunn for hvordan ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats.velferdsteknologi kan bidra til at flere kan bo lenger hjemme i trygge omgivelser og med det bidra til å forebygge eller utsette behov for et høyere omsorgsnivå. Et av satsningsområdene i Strategi 2020erkvalitet og kunnskap, herunder IKT og Velferdsteknologi hvor FOU-enheten skal være en pådriver på dette området fremover. Velferdsteknologi er et felles begrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet og gi mulighet for aktiv deltagelse i samfunnet. Velferdsteknologi som skaper trygghet hos brukeren kan også spare pårørende for unødvendig bekymring. Velferdsteknologi kan være smarthusløsninger, trygghets- og sikkerhetssystemer, systemer for overvåking av sykdommer og tilpassede kommunikasjons- og servicesystemer.mulighetene er mange og løsninger må tilpasses den enkeltes behov. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal også understøtte helse- og omsorgspersonalet i deres daglige virke.ved å forenkle prosesser og praktiske gjøremål frigjøresdet tid til omsorg og menneskelig kontakt. Teknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg, men som tillegg kan det gi et bedre liv. For ytterligere å tydeliggjøre nødvendige strategiske grepinnen velferdsteknologi vil denne temaplanen angi mål, innsatsområder og tiltak for perioden fram til Forankring i kommunens styringssystem Kommuneplan Kommuneplanen er Asker kommunens viktigste styringsdokument. Den forteller hvilke oppgaver og problemer kommunen bør konsentrere seg om, og bidrar til å sette enkeltsaker inn i en helhet. Kommuneplanen lages for en periode på tolv år, men revideres hvert fjerde år.askers kommuneplan skal revideres i «LivsløpsAsker» er et av hovedtemaene i gjeldende kommuneplan. Målet er at det skal være greit å bo i Asker i alle livssituasjoner, også om helsa svikter. Boligutviklingen skal gå mer i retning av et mer sammensatt boligtilbud. Noe som er et viktig virkemiddel for kommunen slik at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli boende i eget hjem fremfor å flytte til en omsorgsbolig eller sykehjem. Velferdsteknologiske løsninger kan i denne sammenheng være det som skal til for at den enkelte både kan føle seg trygg og gis mulighet til å klare seg selv i sin bolig. 4

5 1.2.2 Handlingsprogram Handlingsprogram Vedtatt av kommunestyret , utvalgssak 109/12. Det ble vedtatt å fremme en sak om helse og velferdsteknologi i Asker kommune. Denne temaplanen danner bakgrunnen for saken som fremmes til politisk behandling 1. halvår Det er videre vedtatt at det skal fremmes en strategisk innovasjonsplan, knyttet til området læring og fornyelse. Kunnskapssentret er et viktig strategisk grep i forhold til videreutvikling av Asker kommune som en fremtidsrettet og lærende organisasjon. Kunnskapssentret skal være en felles arena for blant annet teknologi og tjenesteutvikling Strategi 2020 helse og omsorg Strategi 2020 er en overordnet strategiplan for utvikling av tjenesteområdet helse og omsorg. Planen ble vedtatt av kommunestyret , utvalgssak 6/13. Planen er nærmere omtalt under punkt Hensikt Velferdsteknologiske verktøy for brukere og ansatte blir et viktig virkemiddel for å nå målene i kommunens helse og omsorgstjeneste.teknologien skal først og fremst gi helse- og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Temaplanen angir en retning/mål for utviklingen og viser hvilke satsningsområder Asker kommune må legge til grunn for å nå målsettingen. Dagens og fremtidens teknologi kan gjøre det lettere for mange å mestre hverdagen og kunne delta aktivt i samfunnet. Løsninger som bidrar til livskvalitet og trygghet i hjemmet vil derfor bli beskrevet. 1.4 Avgrensninger Barn og unge med nedsatt funksjonsevneer et viktig innsatsområde når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Tidlig satsning på kommunikasjonsteknologi kan hjelpe barn og unge som ikke utvikler talespråk en mulighet til mestring og kontroll over eget liv og å bygge identitet som et kommuniserende menneske. Barnehage og skole blir viktige arenaer for å gi barna denne muligheten. Det å ta tidlig i bruk ny teknologi hos de aller yngste vil bidra til å gi likeverdige muligheter for disse barna gjennom hele livsløpet. Tidlig innsats og opplæring vil gi barna en mulighet for større selvstendighet og evne til å mestre hverdagen som voksne i eget hjem/omsorgsbolig. Målet er bedre livskvalitet for den enkelte og dreiningen av ressursinnsatsen mot tidlig innsats. I denne planen blir velferdsteknologi knyttet til barn og unge bare generelt utdypet. Temaet blir belyst nærmere når tjenesteområdet oppvekst utarbeider sin strategiplan i 2013/2014. Imidlertid har det underveis i prosessen med utarbeidelse av denne temaplanen vært dialog med tjenesteområdet om temaet. På bakgrunn av det er det angitt to pilotprosjekter som skal iverksettes i barnehage og skole knyttet til det å ta i bruk ny teknologi som kan hjelpe de aller yngste med nedsatt funksjonsevne. 5

6 2. NASJONALE FØRINGER 2.1 Morgendagens omsorg. Stortingsmelding nr. 29. ( ) Meldingen ble lagt frem våren 2013 og angir ny teknologi, nye arbeidsformer og nytt innhold i tjenestene som nødvendig for å skape bedre omsorgstjenester. Et av målene i meldingen er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Velferdsteknologi innen Et program for utvikling og integrering. Helse- og omsorgdepartementethar våren 2013 satt i gang utarbeidelsen av et eget program for utvikling og integrering av velferdsteknologi. Helsedirektoratet vil få hovedansvaret for å gjennomføre programmet.målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020.Velferdsteknologiprogrammet inneholder flere satsningsområder. Følgende nevnes: Etablering av standarder slik at brukere kan motta de samme velferdsteknologiske løsninger på tvers av virksomheter og enheter. Utvikling av trygghetspakker, med selvutløsende alarm, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og sporingsløsning. Kompetanseheving på innføring og bruk av opplæringsprogrammer og ved å øke kunnskapen om velferdsteknologi i utdanningene. 2.3 Innovasjon i omsorg -NOU 2011:11 Meldingen ble lagt frem for Stortinget sommeren Den satte fokus på nødvendigheten av å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile samfunn, utforske de nye formene frivilligheten tar, og sette fokus på alternative arbeidsmetoder, driftsformer og organisering som utfordrer til medborgerskap. Blikket ble rettet mot familie og lokalsamfunn, basert på næromsorg, medborgerskap. Det ble videre pekt på at helse og omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. 3. LOKALE FØRINGER 3.1 Strategi 2020 Strategien er et helhetlig, overordnet styringsdokument som har som formål å klargjøre og konkretisere de utfordringer kommunen står ovenfor. Videre tydeliggjøres nødvendige strategiske grep for å møte disse. Planen skisserernødvendigheten for et paradigmeskift hvor ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Planen fastlegger mål, strategier og prioriteringer i utvikling av tjenester innen disse strategiske satsningsområdene: Forebyggende helsetjenester Helse og omsorgstjenester, herunder tjenester av sosialfaglig karakter Aktiv brukerrolle Kvalitet og kunnskap, herunder IKT og Velferdsteknologi Arbeidskraft og kompetansebehov 6

7 Kommunens helse og omsorgstjeneste skal tilby tjenester som omfatter forebyggende tiltak, lærings og mestringstiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Kommunene har stor frihet til å bestemme organisering av tjenestetilbudet og hvordan de vil fylle tjenestene med innhold og kompetanse. Det er et uttalt mål at tjenestene skal organiseres slik at den enkelte kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv til tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Helhet og sammenheng, individuelt tilpassede tjenestetilbud av god kvalitet og høy sikkerhet er sentrale mål. Dette vil kreve nytenkning og innovative løsninger. Tjenestene skal utvikles i tråd med målene for nasjonal kvalitetsstrategi og kjennetegnes ved at de skal: Være virkningsfulle (føre til helsegevinst) Være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) Involvere brukere og gi dem innflytelse Være samordnet og preget av kontinuitet Utnytte ressursene på en god måte Være tilgjengelig og rettferdig fordelt Utfordringene i helse- og omsorgstjenesten er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende befolkning. Brukernes behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet, er andre viktige utfordringer.demografiske endringer vil kreve utvidet kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser. Nye yngre brukergrupper med nedsatt funksjonsevne krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på tjenestetilbudet. Samtidig blir det knapphet både på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere. Et viktig element er å hjelpe folk til å mestre sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Graden av egen mestring i hverdagen avhenger av den enkeltes mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenesten utfordres ved nye oppgaver som stiller nye faglige krav til personalet. Endring i tjenesteprofilen krever ny tilnærming og andre måter å løse oppgaver på. Systematisk kvalitets og utviklingsarbeid er en forutsetning for gode og sikre tjenester. For å oppnå kontinuerlig forbedring må det være en sammenheng mellom fagkunnskap og forbedringskunnskap. Samtidig som utdanningskapasiteten på høyskoler og universitet styrkes og innrettes mer mot kommunale oppgaver vil det økte kommunale engasjementet i utdanningene kreve økt samhandling med utdanningsinstitusjonene og økte ressurser i kommunene. FOU enheten i Asker ble etablert 1. januar 2012 med mål om å utvikle et robust kompetansemiljø som bistår virksomhetene slik at de står godt rustet til å møte utfordringene. Enheten er en overordnet koordinerende enhet for kunnskaps- og kvalitetsutvikling innen Helse og omsorg skal bidra til å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene innenfor tjenesteområdene og bidra til effektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskaper og erfaringer på tvers. 7

8 Sentrale mål for FOU-enhetens arbeidet er å være: 1. Pådriver og tilrettelegger for fag- og tjenesteutvikling innen definerte satsningsområder. 2. Pådriver og tilrettelegger for systematisk kvalitetsarbeid. 3. Pådriver for satsning på velferds- og helseteknologi. 4. Pådriver og tilrettelegger for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. 5. Pådriver og tilrettelegger for kompetanseutvikling hos ansatte. 6. Tilrettelegger for kunnskapsutvikling og forskning i helse- og omsorgstjenestene. 3.2 IKT-strategi IKT-strategien er et styringsdokument som angir kommunens overordnet IKT-mål. Asker kommune har som ambisjon å være en digitalt tilgjengelig kommune i samhandling med innbyggere, næringsliv, frivillige og andre offentlige organisasjoner. Generelt i planen legges det stor vekt på digitalisering som virkemiddel for å sikre en mer effektiv administrasjon og mindre resurskrevende tjenesteproduksjon. For helse og omsorg spesielt er det satt fokus på muligheten for betydelig velferdsteknologisk utvikling.blant annet innen «Smarthusteknologi» hvor sensorer og annet utstyr forenkler hverdagen IKT-strategigruppe helse og omsorg Tjenesteområdet helse og omsorg har nedsatt ikt-strategigruppe som årlig utarbeider en plan for ikt prosjekter i kommende periode. Gruppen er en viktig pådriver i arbeidet med ulike ikt prosjekter. Hvert år utarbeides det en rapport med oversikt over status/fremdrift i de ulike prosjektene. Gruppen vil være en viktig medspiller i arbeidet med utviklingen av velferdsteknologien i helse og omsorgstjenesten. 4. DAGENS SITUASJON 4.1 Begrepsavklaring IKT IKT er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi. IKT er også ofte omtalt som IT Informasjonsteknologi. Gjennom de siste 20 årene har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet, fått en nærmest eksplosiv utbredelse innen næringsliv og industri, utdanning og forskning, offentlig forvaltning og ikke minst, i private hjem. Skal brukerne oppleve møtet med tjenestene som et helhetlig forløp er IKT og elektronisk samhandling avgjørende. Velfungerende IKT-verktøy gjør helse og omsorgstjenestene til moderne arbeidsplasser, bidrar til økt pasient- og informasjonssikkerhet og forenkler det daglige arbeidet. Riktig bruk av verktøyene bidrar både til økt kvalitet og effektivitet ved å frigjøre ressurser til behandling og pleie. IKT planen for helse og omsorg definerer flere utviklingsområder som nå er i prosess, bla «Meldingsløftet» som sikrer elektronisk informasjonsutveksling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene. 8

9 Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende enheter. Eksempler på dette er utstyr som må til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, mykvarer osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inn-data, databehandling, ut-data og datalagring Velferdsteknologi Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Målet med velfredsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag både for brukeren, pårørende og omsorgspersonell. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier: 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjons- og velværeteknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie I Helsedirektoratets definisjon heter det: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.» I Husbankens definisjon heter det: «Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.» 4.2 Gjennomførte prosjekter Håndholdte terminaler - PDA Fra og med 2013 er håndholdte terminaler (Personal Digital Assistent) tatt i bruk i hjemmesykepleien. Bruk av PDA bidrar til at sykepleierne blant annet kan dokumentere hjemmebesøkene direkte, få oppdatert informasjon om brukere og medisinoversikt. Innføringen har gradvis pågått fra 2011 til PPS - Praktiske Prosedyrer i sykepleietjenesten PPS er et elektronisk system for dokumentasjon og kvalitetssikring og inneholder ca. 300 prosedyrer og utfyllende kunnskapsstoff. Prosedyrene i PPS er kunnskapsbaserte og kan brukes som direkte dokumentasjon i pasientjournalen og som verktøy for å motvirke rutinesvikt og avvik. PPS blir oppdatert og ajourført årlig med basis i blant annet ny forskning og endringer i lovmessige krav og integrert med Gerica.( Kommunens elektroniske pasientjournal EPJ) Meldingsløftet - MIKA Systemet gir mulighet for en sikker elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjenesten og deres samarbeidsaktører i helsesektoren. I dette inngår blant annet 9

10 kommunens helse og omsorgstjenester, legekontorer, helsestasjoner og helseforetak. Helsedirektoratets avdeling Standardisering (EISI) er ansvarlig for utarbeiding av standardiserte meldinger som benyttes i samhandlingen. Asker kommune har fra februar 2013 deltatt i et pilotprosjekt sammen med Drammen kommune og Vestre Viken Helseforetak hvor all kommunikasjon om innleggelser går elektronisk. Videre bredding er planlagt høsten Parallelt arbeides med å klargjøre for kommunikasjon med fastlegene i Asker kommune Elektroniske nøkkelskap (Traka) Elektroniske nøkkelskapfor sikker håndtering er innført i flere tjenester i helse og omsorg. Systemet har fokus på tilgangskontroll/sikkerhet og varsling ved evtsporingsbehov av nøkkel. Asker er den første kommunen som har tatt dette systemet i bruk innen så mange tjenester. 4.3 Pågående prosjekter GPS-fallalarm Komite for helse og omsorg vedtok den , utvalgssak 26/12, å iverksette en utprøving av fallalarm med GPS. Utprøvingen er basert på eksisterende trygghetsalarm-ordning i samarbeid med Hjelp 24 og AMK/ambulansetjenesten/VVHF. Hensikten med utprøvingen er å vurdere om dette kan bidra til å øke brukers trygghet og bevegelsesfrihet. Målgruppen i dette prosjektet er brukere med alvorlig grad av epilepsi WEB-IP WEB-IP er et IKT verktøy til støtte for bruker og ansatte i prosessen med individuell plan med fokus på tilgjengelighet, brukervennlighet, tilgangsstyring, meldingsutveksling og sikkerhet. Løsningen, Visma Sampro, ble anskaffet i Det pågår en gradvis implementering gjennom arbeid i ansvarsgrupper og kursopplegg Psyconnect Psyconnect er internettbaserte systemer som har vist seg å kunne være til støtte i aktiv mestring av sykdom og styrke samhandlingen mellom brukere og helsepersonell i de ulike nivåene i helsevesenet. Asker kommune deltar i et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor målet er å utvikle, implementere og evaluere et nettbasert verktøy for mestring og brukersentrert samhandling innen psykisk helse. Prosjektet startet i 2011 og vil gå over en periode på tre år. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved OUS. Øvrige partnere i prosjektet er Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og Balsfjord kommune, Asker kommune, Lærings- og mestringssenteret, Psykiatrisk avdeling Blakstad og FOU avdelingen i Psykisk helse- og rus Vestre Viken. Når prosjektet har utviklet en ny versjon av systemet, vil det tas i bruk av blant annet Asker kommune sammen med psykisk helse og rus Vestre Viken. Deretter vil systemet og bruker av det evalueres i henhold til anerkjente teoretiske rammeverk for implementering og overføring av kunnskap. 10

11 Det foreligger ingen økonomiske forpliktelser i denne avtalen, bortsett det man bidrar med i deltakelse i styringsgruppe, prosjektgruppe, oppstartsseminar og lignende underveis. Asker kommune og lokale samarbeidspartnere i Vestre Viken, psykisk helse og rus vil få rett til å bruke løsningen vederlagsfritt videre i den versjon den foreligger ved prosjektets avslutning. Fremtidige kostnader til drift, support og oppdateringer er ikke inkludert. 4.4 PIA-prosjektet (personal IADL Assistant-system) Asker kommune er med i et EU prosjekt kalt PIA. Personal IADL Assistant (PIA) er et forskningsprosjekt i EUs Ambient AssistedLiving (AAL) Joint Programme, med deltagere fra Norge, Storbritannia, Tyskland og Spania. Prosjektets mål er å utvikle en tjeneste som støtter eldre mennesker med dagliglivets aktiviteter (ADL). En ytterligere utvidelse mot andre målgrupper, f.eks. mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan det bli mulighet for. Det skal benyttes korte introduksjonsfilmer på nettbrett for å understøtte for eksempel bruken av husholdningsmaskiner eller for å veilede brukeren gjennom en rekke sammenhengende gjøremål. Tjenesten vil kunne gi praktisk støtte både til mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med kognitiv svikt. Pårørende og hjelpepersonell skal kunne konfigurere tjenesten for brukeren og legge inn egne videoer. Forskningsprosjektet startet 1.mars 2013 og varer fram til februar/mars BI-løsninger (Business Intelligence) For å sikre en helhetlig produksjonsstyring i helse og omsorgstjenesten er det under etablering et system for oppfølging, kontroll og rapportering med fokus på pasientstrømmer, tjenesteproduksjon, økonomi og eventuelle kvalitetsavvik. Løsningen er basert på en videreutvikling av den IKT-baserte datavarehusløsningen for virksomhetsstyring, Bicon.Videre skal kommunens ulike fagsystemer implementeres i fase 3 som prosjektet nå er inne i. (Agresso, HRM, GAT og Gerica.) Målet er å sikre: God virksomhetsstyring i Helse og omsorg Effektiv ressursutnyttelse i Helse og omsorg Økt kvalitet i tjenesteproduksjonen i Helse og omsorg 11

12 5. MÅL Asker skal være blant demest innovative kommunene i landet innen velferdsteknologi. Utviklingen skal bidra til økt livskvalitet og selvstendighet for brukere og optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Målet skal nås ved følgende strategier: Ta i bruk smarte løsninger som støtte for brukere og pårørende. Ta i bruk løsninger som støtte for ansatte og for å optimalisere ressursutnyttelse. Sikre kompetanse og kvalitet i tjenesteytingen til brukere. Bidra med erfaringer tilinnovative løsninger som kommer brukere og ansatte til gode. Søke samarbeid med stat/kommuner/private i utviklingsprosjekter. Sikre kompatible løsninger når kommunen skal teste eller anskaffe systemer og fagapplikasjoner. 6. INNSATSOMRÅDER OG TILTAK 6.1 Utviklingsteam til FOU-enheten-Kunnskapssentret Det er vedtatt i forbindelse med HP at Kunnskapssentret skal være en felles arena for teknologi og tjenesteutvikling. I dag har FOU-enheten sin base her. Det foreslås en videreutvikling og styrking av Fou-enheten med 1 årsverk i Arbeidsområdet blir knyttet mot utvikling og implementering av velferdsteknologiske løsninger i helse og omsorgstjenesten. Det er naturlig at det vil være et tett samarbeid med IKT-enheten som er ansvarlig for drift av de ulike systemene. Videre vil FOU- enheten ha fokus på å øke kompetansen blant annet i hvordan ny teknologi kan påvirke arbeidsprosesser, roller og pasientsikkerhet. FOU-enheten styrkes med 1 årsverk i 2014 knyttet til oppgavene med å lede utvikling, planlegging, implementering og evaluering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten. 6.2 Kunnskapssentret -en arena for utstilling av teknologiske løsninger Kunnskapssentret foreslås utviklet til et kompetansesenter innen samhandling, bruk og utvikling av omsorgs- og smarthusteknologi som omfatter sykehjem, mobile hjemmetjenester og boliger med sensorer og smarthus- teknologi. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med industrielle partnere, rådgivere/ konsulentvirksomhet, offentlige myndigheter, helseforetak, kommunale og private helse- og omsorgstjenester, fastleger/legesentra, pasientforeninger og andre brukergrupper. 12

13 Følgende fokusområder legges til grunn: Det skal arbeides for å bygge opp en bred tverrfaglig kjernekompetanse med deltakere fra alle de involverte tjenesteområder. Senteret skal bidra til kompetansebygging i samarbeidende fagmiljøer både i helseforetak, kommunale helsetjenester og industrielle partnere. Det er strategisk viktig at senterets fagpersoner er aktive veiledere for ulike typer prosjekter. Senterets tilknyttede fagpersoner vil være en viktig ressursgruppe som både kan inngå i det enkelte forskningsprosjekt, og som kan benyttes for rådgivning og veiledning innenfor sine kompetanseområder. Denne kompetansen skal søkes benyttet for å gi synergieffekt med andre fagmiljøer og tilgrensende prosjekt både lokalt og i kommunehelsesamarbeidet. Det anbefales å etablere et velferdsteknologisk utstillingsvindu hvor medarbeidere og innbyggere kan gjøre seg kjent med muligheter og begrensninger i forhold til bruk av velferdsteknologi. Et slikt utstillingsvindu/velferdsteknologi-lab kan også gi en demonstrasjon på hvordan løsningene kan integreres i en kommunikasjonssentral i kommunal eller privat regi og kan også fungere som et testsenter for verifikasjon/godkjenning av omsorgsteknologiprodukter. En viktig oppgave for senteret blir formidling koordinering, utprøving, opplæring, rådgivning, veiledning og kompetanseoppbygging. Planlegging og gjennomføring av teknologiprosjekter, eksempelvis innen bruk og tilpasning, planlegging, innkjøp, implementering, undervisning og fagutvikling blir viktig å styrke slik at nye hjelpe- og virkemidler kan tas i bruk. Kunnskapssentret foreslås utviklet til et kompetansesenter innen velferdsteknologi. Det etableres et prosjekt med deltakelse fra IKT-strategigruppen helse og omsorg, Fou-enheten og oppvekst. Muligheten for å etablere et velferdsteknologisk «utstillingsvindu» vurderes.prosjektperiode Teknologi for barn og unge med særskilte behov En god tilrettelegging av det lærende miljøet for barn og unge med spesielle behov er spesielt viktig i forhold til utvikling og det å ta i bruk ny teknologi. I dag er det ca. 6 til 7 barn innen hvert årskull i Asker som har behov for tilrettelagt hjelp i forhold til kommunikasjon og dagliglivets ferdigheter, sosial utvikling og selvstendighet. Å ta i bruk ny teknologi i barnas læringsmiljø, barnehage og skole, er svært viktig slik at det blir en naturlig å bruke velferdsteknologiske løsninger helt fra barneårene. Her er barnehage og skole og avlastningstiltakene en viktig læringsarena. Tidlig opplæring gir et godt fundament for barnet/ungdommen når det senere i livet skal etablere seg utenfor foreldrehjemmet i egen bolig eller i en omsorgsbolig. Muligheten til å formidle seg er helt grunnleggende for å kunne ha mulighet til å mestre sitt daglige liv. Teknologien gir økte muligheter til å skaffe seg oversikt og struktur på hverdagen sin. 13

14 Barn som helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk vil ha behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon. Tidlig bruk av kommunikasjonsverktøy kan gi barna mulighet for mestring. Hjelpemidlene er programvare og digitale apparater som for eksempel mobiltelefon og skannerpenn. Sammen med god pedagogisk bruk kan hjelpemidlene bidra til å utvikle språk-, lese- og skriveferdighetene. Nettbrett er i utvikling og kan gi nye muligheter for personer med særskilte behov. Bruk av nettbrett i undervisningen i barnehage og skole kan bidra til økt motivasjon for læring hos elever og bidra til at flere opplever å få en undervisningsform som de mestrer og har utbytte av. Bruk av nettbrett gir muligheter for god individuell tilpasning da flere av applikasjonene kan endres og tilpassedes med utgangspunkt i barnet interesser og behov. Nettbrettets utforming med berøringsskjerm gjør den enkel i bruk. Utprøving av nettbrett for elever med vansker innenfor autismespektret og utviklingshemming er i gang via StatPed. Detjobbes med å tilrettelegge nettbrettet for opplæring ved bruk av sosiale historier, språk og begrepslæring, matematikk, digitale bøker med opplest tale m.m. I dag har blant annet Apple laget flere applikasjoner som er tilgjengelig i App Store og som flere steder er tatt i bruk i undervisningen. Tjenesteområde oppvekst igangsetter to pilotprosjekter i barnehage og skole. Prosjektene er rettet mot barn med nedsatt funksjonsevne med behov for supplerende og/eller alternativ kommunikasjon ASK. Prosjektene tilknyttes Arnestad spesialskoleavdeling og Bleikerfaret barnehage.oppstart Varslings-og lokaliseringsteknologi Velferdsteknologi omfatter et stort spekter av løsninger som kan bidra til å øke innbyggernes bevegelsesfrihet i og utenfor eget hjem. Bruken av varslings- og lokaliseringsteknologi er ofte det minst inngripende tiltaket som gir personen økt frihet, mobilitet og selvstendighet. Tiltaket oppleves som fravær av tvang. Tiltaket kan gi pårørende en trygghet i en tidlig fase av sykdomsforløpet, som kan bidra til at de kan stå lenger i jobb og mestre hverdagssituasjon bedre. Bruk av teknologi som utløser et varsel når brukeren beveger seg utenfor et trygt og avtalt område vil være mindre inngripende for personvernet enn en kontinuerlig overvåking av personens bevegelser. Opplysninger om hvor en person befinner seg i sann tid er også mindre inngripende enn om personens bevegelsesmønster blir registrert og lagret over tid. GPS-løsninger med tilhørende sensorer og støttesystemer, for å kunne spore personer er under utprøving i Asker for mennesker med epilepsi. Oppsummeringen fra prosjektet vil gi føringer for en videreutvikling og bruk av teknologien eventuelt for andre målgrupper. Nye løsninger i forhold til en samordnet håndtering og oppfølging av signalene fra disse alarmene og signalene til bruk i en kommunikasjonssentral er også under utvikling. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi videreutvikles. Sentralisert alarmmottak og lokal oppfølging utredes videre som en mulig løsning. Vurderes som en mulig oppgave knyttet til etablering av Helsehus på Søndre Borgen. Prosjektperiode

15 6.5 Det velferdsteknologiske huset Målet om å kunne bo i egen bolig lengst mulig utfordrer til nytenkning. Riktig bruk av velferdsteknologi er et av virkemiddelene som for mange kan bidra til den tryggheten som må være tilstede for å gjøre dette mulig. «Det velferdsteknologiske huset» eller «Smarthus» er blitt et begrep og en mulighet som for mange gir rom for å føle seg trygg i eget hjem. Det er allerede utviklet mange velferdsteknologiske løsninger som i dag kan implementeres i boliger for eldre mennesker og for mennesker med ulike hjelpebehov. Det kan være løsninger innen sikkerhet, trygghet, individuelle hjelpemidler. Teknologien ivaretar styring, drift og overvåkning, mens en egen kommunikasjonsplattform brukes for dialog mellom husvert og beboer, blant annet ved bruk av lesebrett. Kommunen står framfor en betydelig utbygging av sykehjem og omsorgsboliger de neste årene. Nye eller renoverte bygg som finansieres gjennom Husbankens investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for tilkopling av alarmer, sensorer og smarthusteknologi. Ved tilrettelegging og planleggingen før byggene står ferdig vil det gi en gevinst i form av ressurs og økonomiske innsats etter at bygget er ferdig. Gullhella omsorgsboliger som står ferdig i 2015 og Nesbru sykehjem som står ferdig i 2017 har lagt til rette for bruk av moderne velferdsteknologi. En oppgradering og tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi i kommunens eksisterende omsorgsbygg må prioriteres. Utvikling av teknologi i eget hjem, i omsorgsboliger og sykehjem må utredes nærmere. Det legges det til rette for infrastruktur i alle nye omsorgsbygg. Eksisterende omsorgsbygg uten slik infrastruktur oppgraderes etter en prioritert plan som utarbeides i samarbeid med Eiendom i Call-senter.(Kontaktsentral for ulik bruk av alarmer og velferdsteknologi hjemme hos tjenestemottaker.) En forutsetning for å bygge ut velferdsteknologiske løsninger i form av ny varslings- og lokaliseringsteknologi krever først og fremst en infrastruktur som kan ta i mot meldinger og videreformidle disse til rett hjelpeinstans. Blant annet mottak av ikke planlagte behov for helse og omsorgstjenester. I perioden er det vedtatt å utvikle Søndre Borgen til et Helsehus. Det er naturlig å legge en slik funksjon, helsevakttelefon, til et slikt senter som skal kunne motta alarmer og varsler fra velferdsteknologi og kunne kommunisere med brukere av tjenestene. Det etableres et Call-senter med 24/7 vakttelefon tilknyttet Helsehuset på Søndre Borgen fra Oppgaver og ansvarsområde utredes.oppstart prosjekt Gerica ta i bruk flere komponenter Gerica er kommunens elektroniske journalsystem for pleie og omsorgstjenesten. (Fagsystem) som støtte for ansatte i deres daglige tjenesteyting for å oppnå god kvalitet og optimal ressursutnyttelse. Kommunen benytter Gerica som elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system for hele pleie og omsorgssektoren. Systemet inneholder alle sentrale funksjoner for saksbehandling, oppfølging av pasienter og administrativ oversikt for virksomhetene. Kommunen har i dag tatt i bruk flere moduler i Gerica. Det kan nevnes legemodul, plassadministrasjon, medisinmodul, Gerica mobil pleie (håndholdte enheter i 15

16 hjemmesykepleien) elektronisk meldingsutveksling og sms-varsling,det er behov for å ta i bruk flere komponenter for å sikre optimal ressursutnyttelse. Disse er: PDA/Nettbrett PDA og eller nettbrett innføres i tjenester knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.. Ses i sammenheng med oppvekst og pilotprosjekter knyttet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. (Punkt 6.3) Legemiddelhåndtering Modulen skal bidra til en sikker og oversiktlig legemiddelhåndtering GericaeLås Elektronisk dørlås GericaeRom Digital berøringsskjerm. Oppstart av en pilot tilknyttet Gullhella sykehjem Gerica Plan Ressursoptimalisering for hjemmetjenesten. De ulike modulene tas i bruk/implementeres i perioden Kompetanse og opplæring For å få effekt av velferdsteknologiske løsninger må opplæring og kompetanseheving av ansatte, brukere og pårørende skje parallelt med innføring av velferdsteknologi. Bruk av teknologiske løsninger i opplæringen blir en viktig satsning for å nå alle ansatte både i opplæring og i daglig bruk. Bruk av e-læringsverktøy blir et viktig virkemiddel i denne sammenheng. En slik utvikling bidrar til en lett tilgengelig bruk både for brukere, ansatte og pårørende.(24/7 nettbasert) E- læringsverktøy til bruk i opplæringen videreutvikles. 6.9 Sosiale medier m.m. For å sikre lett tilgang til informasjon om tjenester, aktiviteter m.m. for brukere, pårørende og ansatte blir bruk av sosiale medier og andre teknologiske løsninger en arena som kan videreutvikles. Lett tilgjengelig informasjon har vært etterspurt blant annet under dialogmøter våren I tråd med føringer fra kommunens IKT strategi må det ses på muligheten for å ta i bruk sosiale medier til informasjonsformål. Sosiale medier og andre teknologiske løsninger vurderes tatt i bruk i informasjonsøyemed mot brukere, pårørende og ansatte. Kommunens overordnede strategi for bruk av sosiale medier og policy legges til grunn for utviklingen. 16