Nøkkelord: Teknologi og design, designdidaktikk, grunnskolen, Kunnskapsløftet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkelord: Teknologi og design, designdidaktikk, grunnskolen, Kunnskapsløftet."

Transkript

1 Anna Austestad og Eva Lutnæs Tilnærminger til teknologi og design i grunnskolen Nysgjerrig, skapende, kritisk? Sammendrag Hva skal elevene lære i emnet Teknologi og design (T&D) i grunnskolen? Hvorfor skal elever lære T&D? I denne artikkelen undersøker vi hvilke didaktiske begrunnelser for T&D som gir seg til kjenne i undervisningsmateriell hentet fra sentrale aktører innen T&D. Det skisseres fire ulike tilnærminger i aksen mellom design og teknologi som svar på disse spørsmålene. Det argumenteres for at den teknologi- og designforståelse som ligger til grunn for undervisningspraksis får konsekvenser for hvordan emneområdet begrunnes, operasjonaliseres og hvilken kompetanse elevene sitter igjen med etter opplæringen. Nøkkelord: Teknologi og design, designdidaktikk, grunnskolen, Kunnskapsløftet. Innledning Høsten 2006 ble Teknologi og design (T&D) etablert som et flerfaglig emne i den nye læreplanen for grunnskolen Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2006). I den fagpolitiske prosessen som førte frem til emneområdets tilblivelse ser vi ulike didaktiske begrunnelser for T&D. Så hvordan begrunnes emneområdet T&D etter implementeringen av Kunnskapsløftet, finner vi igjen de begrunnelsene som ble brukt for at emneområdet ble innført? I denne artikkelen undersøker vi undervisningsmateriell som er utarbeidet av sentrale aktører innen T&D, med spørsmål om hvilke didaktiske begrunnelser som har fått gjennomslag og feste i praksis. Teknologirådet var en sentral aktør i prosessen mot å etablere T&D i Kunnskapsløftet, og utarbeidet en visjon for fagområdet: Norsk ungdom vokser opp i et høyteknologisk samfunn, men teknologi er lite synlig på timeplanen. Skolen bør gi elevene forståelse av og erfaring med utvikling av teknologi, for å vise at teknologiske produkter og systemer skapes av mennesker som foretar bevisste valg i gitte sammenhenger. Dette kan stimulere elevene til å opptre nysgjerrig, skapende og kritisk i forhold til teknologi. (Teknologirådet 2004:1, vår kursivering ) Teknologirådet argumenterer for at elever gjennom forståelse av og erfaring med teknologi kan møte den teknologiske hverdag som nysgjerrige, skapende og kritiske. Teknologirådets begrunnelse for emneområdet tar utgangspunkt i den virkelighet dagens ungdom befinner seg i, et samfunn der teknologi bidrar til å forbedre og forme våre eksistensvilkår. Ved å få erfaring med hvordan utviklingsprosesser tar utgangspunkt i ideer, behov, kontekst, kultur, materialvalg, produksjon, testing, presentasjon og evaluering, kan elever få forståelse for hvordan produkter og systemer blir til, skapt av mennesker som foretar bevisste valg i gitte sammenhenger (ibid, s. 2). Den praktiske tilnærmingen kan gi elevene eierforhold til T&D, noe som kan senke terskelen for aktivt å forholde seg til sine omgivelser og gi rom for deltagelse i den offentlige debatt (ibid). Samtidig oppfordrer Teknologirådet til at elevene løfter blikket fra sin egen produktutvikling for å diskutere og reflektere over samfunnsmessige utfordringer ved teknologi. På denne måten skisseres en didaktisk begrunnelse for fagområdets plass i skoleverket. Det å se sammenhengen mellom teknologi, menneske, samfunn og natur (ibid:3), anses som like viktig som produktutvikling for å kunne møte samtiden og fremtidens utfordringer. En annen didaktisk begrunnelse finnes i den politiske prosessen som fører frem til T&D blir del av Kunnskapsløftet. Emneområde i grunnskolen startet som prosjektet Teknologi i Skolen i 1996, på initiativ fra Norges Ingeniørorganisasjon. Målet var å etablere 2009 FORMakademisk 60 Vol.2 Nr , 60-69

2 teknologi i den norske skolehverdagen (NITO 2008). Timingen for å starte arbeidet mot å gjøre teknologi til en del av timeplanen kunne ikke vært bedre. Rekrutteringen til yrker innen teknologi og realfag var synkende, og internasjonale tester som TIMSS og PISA viser svake resultater for norske elever i realfag (Utdannings- og forskningsdepartementet 2002:18). Det så en stund ut til at Teknologi blir et nytt fag i grunnskolen, den 5. juni 2003 foreslo Kvalitetsutvalget at: Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet (Utdannings- og forskningsdepartementet 2003:21). Kvalitetsutvalget legger til begrepet design i fagbetegnelsen, men begrunnelsen for å opprette et nytt fag forblir den samme; det er realfagene som skal styrkes (ibid:148,188). I St.meld 30, Kultur for læring, foreslås det at T&D legges inn under de ordinære fagene, i stedet for å etableres som et eget fag (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004). I dokumentene som ledet frem mot at T&D ble etablert i Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2006), understrekes kombinasjonen av erfaring og forståelse som innfallsport til arbeid med T&D. Når Kunnskapsløftet spres til lærerværelser over hele landet, er T&D blitt et: flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider (ibid:83). 1 Matematikk skal vise: sin nytte som reiskapsfag (ibid:57) og faget Kunst og håndverk skal bidra med: det praktisk-estetiske aspektet ved design (ibid:129). I læreplanen for Naturfag skisseres T&D som et eget hovedområde, der det flerfaglige emnet beskrives slik: Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen (ibid:83). Begreper som redskapsfag, praktiskestetisk og fremstille understreker at den praktiske tilnærmingen til T&D har fått en fremtredende plass i Kunnskapsløftet og viser tråden fra Teknologirådet. Praktiske tilnærminger blir et grunnprinsipp for arbeid med T&D. Prinsippet er: lære ved å gjøre skriver Pål Kirkeby Hansen og Svein Briså (2004:?) i artikkelen Teknologi som nytt fag i skolen. Innebygd i dette ligger en kritikk av tradisjonell naturfags- og matematikkundervisning. Kunnskaper og prinsipper skal anvendes, ikke bare forstås (ibid). I dette risset over fremveksten av T&D, vises ulike didaktiske begrunnelser for emnet i skolen. Mens Teknologirådet plasserer teknologi mellom produktutvikling og samfunnsmessige perspektiver, ser den politiske diskusjonen T&D i større grad som et redskap for å løfte realfagene, og gjøre en teoretisk timeplan mer praktisk. Hva kan dette komme av? Berit Bungum påpeker at: det fins svært ulike ideer om hva teknologi som kunnskapsområde innbefatter, og følgelig hva teknologi som fagområde i skolen skal inneholde og hva slags kompetanse det sikter mot for elevene (2006:29). Dette antyder at kunnskapsområdet teknologi ikke er entydig, men kan gis ulikt innhold ut i fra bla. formål og den sammenheng det fremtrer i, noe som begrunner hvorfor fagområdet teknologi kan bli gitt ulike didaktiske begrunnelser og kan tilnærmes på ulike måter. Inspirert av Fensham og Gardner (1994), beskriver Bungum (2006:29) fire ulike tilnærminger til teknologiundervisning: - Teknologi som anvendt naturvitenskap; der teknologiske eksempler illustrerer anvendelser av naturvitenskapelig kunnskap. - Teknologi som utgangspunkt for innsikt i naturvitenskap; der teknologiske problemstillinger vil definere hvilke naturvitenskapelige kunnskaper som vektlegges. - Teknologi og naturvitenskap som uavhengige fag; der feltenes egenart understrekes. - Partnerskap mellom naturvitenskap og teknologi; der naturvitenskap og teknologi er likestilte virksomheter og avhengig av hverandre. Mens Bungum viser til relasjoner mellom teknologi og naturvitenskap, finner vi ingen lignende undersøkelse av akser mellom teknologi og design, som ble navnet på det flerfaglige emnet. På samme måte som Bungum ser på teknologi som et flerfoldig kunnskapsområde med mange tilnærmingsmåter, vil vi analysere kunnskapsområdene design og teknologi, slik de fremkommer i undervisningsmateriell hentet fra sentrale aktører innen T&D: Renate FORMakademisk 61 Vol.2 Nr , 60-69

3 senteret, Teknologi- & designboka, Naturfagssenteret og Norsk Form. Videre vil vi se nærmere på hvordan kunnskapsområdene forholder seg til hverandre. I analysen begrenser vi oss til å bygge videre på Bungums fire kategorier og begrepsbruk. Er det Teknologirådets visjon om den nysgjerrige, skapende og kritiske elev som er fremtredende? Eller er det andre tilnærminger til design og teknologi som gjør seg gjeldende? Hva angir undervisningsmateriellet som sentralt lærestoff? Hvilke didaktiske begrunnelser for T&D kan ligge til grunn? Renatesenteret 2 : Design som utgangspunkt for å forstå teknologi Teknologi og design. Hefte for barneskolen (Renatesenteret 2005), ble sendt ut til alle barneskoler i Norge, ved oppstart av Kunnskapsløftet høsten For mange lærere var heftet deres første møte med det flerfaglige emnet T&D. Heftet, på 16 sider, gir en introduksjon til hvorfor T&D har blitt en del av norsk skole, hva T&D er, og tre eksempler på T&D-aktiviteter for barnetrinnet. Renatesenteret introduserer leseren til design gjennom forklaringen på hvorfor teknologi står foran design i T&D: Design er et redskap og metode i arbeidet med å forstå og tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i teknologi (ibid:6). Renatesenteret viser til hvordan fagområdene design og teknologi møtes gjennom produktutvikling. Samtidig, og med henvisning til Stortingets vedtak, juni 2004 (ibid:3), påpekes det at design er underordnet teknologi i T&D. Det er vanskelig å se reduseringen av design til å være et redskap for å forstå teknologi som en konstruktiv invitasjon til et flerfaglig samarbeid med kunst- og håndverkslærere. I fagplanen for Kunst og håndverk er 22 kompetansemål tilknyttet hovedområdet design (Kunnskapsdepartementet 2006: ). I den forstand kan Anne Stol Øyan (2004:87) ha rett når hun hevder at designbegrepet bare har blitt et in-begrep som skal sørge for å gi realfagene et positivt løft. Kanskje har ikke Renatesenteret tatt innover seg Kunnskapsløftets etablering av emneområdet som flerfaglig? Teknologi er ikke som design viet en selvstendig begrepsavklaring i Renatesenterets hefte, men leseren introduseres til flere didaktiske begrunnelser. Teknologi presenteres som et selvstendig fagområde med stor betydning for menneskenes hverdag. Med henvisning til Generell del i læreplanen argumenteres det for teknologiundervisningens allmenndannende verdi (Renatesenteret 2005:2). En annen tilnærming er T&D som middel til å styrke realfagenes stilling i samfunnet og deres praktiske innretning (ibid:3). I tillegg kommer den nevnte tilnærmingen teknologi som produktutvikling, der teknologi sees i sammenheng med design (ibid:6). Design begrenses til verktøyet som skal sørge for den praktiske tilnærmingen til kunnskaper i teknologi, et middel for å nå det egentlige målet; innsikt i teknologi. Den didaktiske begrunnelsen for design i heftet handler om å legge til rette for elevenes teknologiforståelse. Teknologi og designboka: T&D som anvendt naturvitenskap gjennom praktisk arbeid Teknologi- og designboka (Briså, Ingebrigtsen og Jørgensen 2006), som er rettet mot læreren, presenterer seg på bokens bakside som en praktisk prosjektbok med detaljerte oppskrifter på produkter elevene kan bygge i klasserommet. Vi har valgt Mekanisk leke (ibid: ) som eksempel. Med overskrifter som dette trenger du, slik gjør du og slik virker det ledes elevene gjennom oppgaven. Dersom elevene følger oppskriften nøye nok, vil de erfare hvordan bevegelse forflytter seg gjennom leken; en sirkelbevegelse overføres til en opp- og nedbevegelse og høna beveger seg. Fremgangsmåten minner om forsøk i tradisjonell naturfagsundervisning, der elevene gjentar velprøvde oppskrifter, for å se naturvitenskapelige prinsipper med egne øyne. 3 Det ligger en fasit forut for elevenes produksjon. Teknologi- og designboka gir ikke til kjenne noen eksplisitt forståelse av design, men kan knyttes til det praktiske aspektet, nemlig det å gjøre noe med hendene. Teknologi- og designboka knytter følgende kompetansemål fra læreplanen i naturfag til prosjektet: Planlegge, bygge og teste 2009 FORMakademisk 62 Vol.2 Nr , 60-69

4 mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer (ibid:128). Slik Mekanisk leke er beskrevet i Teknologi- og designboka er det bare kunne bygge som dekkes. Faren er overhengende for at elevene ved å følge oppskriften forblir i en ureflektert gjøren, der det å diskutere prinsipper for mekaniske overføringer oppleves som ekstraarbeid, snarere enn en integrert del av oppgaven. Det overlates til lærerens didaktiske kompetanse å sørge for at de andre elementene i kompetansemålet realiseres. Figur 1 Teknologi- og designboka: Mekanisk leke Det er ingen kritisk refleksjon i Forord eller Innledning i forhold til hva slags læring elevene sitter igjen med etter å ha fulgt en oppskrift, men i innledningen oppfordres det til at elevene skal lage sin egen variant av gjenstanden for at det skal bli et T&D-prosjekt (ibid:9). Hvor stor variasjonen fra oppskriften bør være gis læreren ingen retningslinjer for. I Mekanisk leke legges det opp til at elevene kan bytte ut høna med en valgfri figur, men oppgaven forblir ellers den samme (ibid:130). Er dette nok til å løfte oppgaven fra å være en oppskrift til å bli et T&D-prosjekt? Når elevene blir bedt om å variere oppskriften på formplanet, deltar de i en utviklingsprosess. Her kan det også ligge en implisitt forståelse av design. I oppgaven er både problemet og løsningen gitt på forhånd eleven er satt til å reprodusere, og endre litt på en allerede kjent oppskrift. Den didaktiske begrunnelsen for T&D i Mekanisk leke blir å se bevegelsesmekanikk i praksis, med andre ord anvendt naturvitenskap. Design blir oppfattet som det å variere en oppskrift og det praktiske aspektet ved det å lage et produkt. Naturfagssenteret: Design og teknologi i uavhengige prosesser Neste eksempel er Elektronisk jakkemerke, en læringsressurs fra nettstedet naturfag.no (Paulsen 2008), utviklet av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret). Det elektroniske jakkemerket lages av mosegummi og lysdioder. Fremgangsmåten er beskrevet trinnvis, sammen med en utstyrsliste og relevante kompetansemål. Elevenes praktiske arbeid er delt i to prosesser, en for form og en for elektronikk. Først skal elevene gjennom Del 1: design og produksjon av ansiktet/hodet. Det som beskrives som designprosessen er knyttet til utseende på jakkemerket, hvor elevene oppfordres til å finne en passende form/figur for sitt jakkemerke. Del 2 Lag et printkort med en enkel strømkrets, beskriver hvordan elevene skal lodde sammen lysdioder, kobbertape og batteri. Oppgaven formidler design og teknologi som uavhengige fagområder, der design og teknologi sees som atskilte aspekter ved utviklingen av et produkt. Design brukes i oppgaven synonymt med utseendet på jakkemerket, og teknologi synonymt med elektronikken på baksiden. Ved å skille fagområdene tas det ikke 2009 FORMakademisk 63 Vol.2 Nr , 60-69

5 høyde for hvordan teknologiske og funksjonelle egenskaper ved et produkt betinger og betinges av formen. Hvilken fagkompetanse formidler Elektronisk jakkemerke? Ved å lage sitt eget printkort får elevene erfaring med hvordan en strømkrets fungerer, teknologi er knyttet til anvendelsen av elektronikk. Design er knyttet til dekorering av og utseende på jakkemerket, hvordan elevene kan bruke form og farge. Den didaktiske begrunnelsen for produktutviklingen handler om å få erfaring med naturvitenskapelige prinsipper for elektronikk og gi en figur form. Elektronikken blir viktig for naturvitenskapens skyld, formen blir viktig for formens skyld. Figur 2 naturfag.no: Elektronisk jakkemerke Norsk Form: Design og teknologi i partnerskap Som siste aktør vender vi oss mot Norsk Form (2005) for å se hva slags forståelse av design og teknologi som fremtrer i Mobiltelefonholder. Undervisningsopplegget er laget i samarbeid mellom Norsk Form og Renatesenteret, som et pilotprosjekt ved Trosvik skole høsten I prosjektet skal elevene gjennom en designprosess erfare produktutvikling. I foreldreog elevveiledningen begrunnes denne oppgaven med at mange mennesker i dag har mobiltelefoner, som skaper nye behov. Elevene får i oppgave å avgjøre hvem som skal være brukeren av mobiltelefonholderen og hvor plasseringen av den skal være. Dette prosjektet vektlegger designprosessen og skisserer et mer åpent forløp enn et det vi har beskrevet i de tre første eksemplene på undervisningsmateriell. I introduksjonen til prosjektet fremholdes det at design ikke har noen fasit. Prosjektet er preget av en større sammentenkning mellom bruk og form, og leder elevene gjennom en trinnvis designprosess, hvor søking etter fakta, problem, ide, løsning og aksept er milepæler i prosessen. Elevenes selvstendige arbeid står sentralt i hele prosessen, fra å hente inn visuelle referanser, undersøkelse av behov hos relevant bruker, utforming av problemstilling og modellering av arbeidsmodell. Alt arbeidet i designprosessen skal dokumenteres i en mappe. Ved første øyenkast synes teknologi nedtonet i oppgaven. Er det slik at dersom designprosessen gis større vekt, forsvinner det teknologiske aspektet? Eller er det en annen forståelse av teknologi som fremtrer i undervisningsopplegget? Kunnskapsløftets formulering om at: Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen (Kunnskapsdepartementet 2006:83) synes å være toneangivende, og oppgaven viser således en annen tilnærming til T&D. Eksemplet Mobiltelefonholder tar utgangspunkt i en vid forståelse av teknologi, mer i tråd med Generell del i Kunnskapsløftet: Teknologi er framgangsmåter menneskene har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre (ibid:9). Samtidig er denne tilnærmingen til teknologi parallell til Herbert Simons brede definisjon av design: Everyone designs who devises courses of action aimed at changing existing situations into preferred ones (1969:54) FORMakademisk 64 Vol.2 Nr , 60-69

6 Figur 3 Norsk Form: Mobiltelefonholder Elevene bes om å ta stilling til hvem som kan ha behov for en mobiltelefonholder, leve seg inn i brukerens behov og utforme en problemstilling som utgangspunkt for videre formgivning av mobiltelefonen (Norsk Form 2005).Her blir design og teknologi to felt som møtes, og som går utover å anvende naturvitenskapelige prinsipper i praksis. Samtidig kan realfagene ivaretas og synliggjøres ved at en for eksempel reflekterer over hvilke naturvitenskapelige prinsipper som er i operasjon og som nyttiggjøres i hvert enkelt produkt. Det gir rom for undervisning som understreker et samspill, hvor elevene får forståelse med hvordan utviklingen av et produkt foregår ved å ta valg knyttet til bruker, form og funksjon. Oppsummering: Fire tilnærmingsmåter til T&D i undervisningsmateriell Fellesnevneren for T&D i undervisningsmateriellet vi har analysert er at elevene skal lage et eget produkt. Her skiller likevel undervisningsmateriellet lag, og differensieres gjennom deres tilnærming til design og teknologi. I de fire eksemplene på undervisningsmateriell har vi sett følgende tilnærmingsmåter til emneområdet T&D: - Design som verktøy for å forstå teknologi. I Renatesenterets (2005) Teknologi og design. Hefte for barneskolen posisjoneres design som et praktisk redskap for å forstå teknologi. Teknologi har potensial for allmenndanning og styrking av realfagene. - T&D som anvendt naturvitenskap gjennom praktisk arbeid. I Mekanisk leke fra Teknologi- og designboka (Briså, Ingebrigtsen og Jørgensen 2006: ) er hovedbegrunnelsen for T&D å se naturvitenskap i praksis. Design blir oppfattet som det å variere en oppskrift og som det praktiske aspektet ved det å lage et produkt. - Design og teknologi i uavhengige prosesser. I Elektronisk jakkemerke (Paulsen 2008) fra Naturfagsenterets nettsted naturfag.no sees design og teknologi som uavhengige fagområder ved utviklingen av et produkt. Teknologi er knyttet til elektronikken og design er knyttet til dekor og utseende. - T&D i partnerskap. En fjerde tilnærming viser hvordan design og teknologi går i partnerskap, der felles fokus er gjenstander til bruk og forbedring av hverdagen. Design og teknologi handler om en prosess hvor identifisering av et problem knyttet til brukernes behov, funksjonalitet og formale formgivning står sentralt FORMakademisk 65 Vol.2 Nr , 60-69

7 Vi vender tilbake til spørsmålet i innledningen om hvilken kompetanse i emnet som ansees som sentral hva skal elevene lære gjennom T&D? Dersom den didaktiske begrunnelsen for T&D er å styrke realfagene ved å gi elevene praktisk erfaring med naturvitenskapelige prinsipper, synes de tre første tilnærmingene hensiktsmessige. Løsningen foreligger i stor grad i forkant av elevenes produktutvikling, i tråd med Renatesenterets forståelse: utfallet av utviklingsprosessen er til en stor grad bestemt på forhånd, og gjerne ikke av utvikleren selv (2005:6). I de tre første tilnærmingene gjennomføres elevenes praktiske virke i spennet gjennom å reprodusere en oppskrift og variere den samme oppskriften. Elevens produktutvikling, eller designprosess, er knyttet til variasjon av formen, og ikke den teknologiske løsningen og produktet som helhet. Realfagenes nytteverdi synliggjøres for elevene og/eller elevene tilbys en alternativ vei til realfagskunnskap. Design blir et redskap for å forstå teknologi som igjen er et redskap for å forstå realfag. I disse tilnærmingene blir formålet med T&D i hovedsak å få erfaring med realfag i praksis, og både teknologi og design blir midler til å nå det egentlige målet: realfag. I den siste tilnærmingen derimot blir design og teknologi komplementære, i den forstand at begge knyttes opp mot det å skape gjenstander til nytte og forbedring av hverdagen. Når fagområdet blir sett på som et partnerskap mellom teknologi og design, gir det en annen innfallsvinkel til undervisning i emnet. I partnerskapet ligger kimen til at T&D kan bli et selvstendig område, som gir et selvstendig blikk rettet mot den materielle og teknologiske sfæren av vårt dagligliv. Dermed blir ikke T&D et verktøy for realfag alene, men et mål i seg selv et felt med egenverdi. Der hovedbegrunnelsen for T&D begrenser seg til å se naturvitenskapelige prinsipper i praksis, blir elevenes selvstendige produktutvikling overflødig - de vil nå målet like bra om de følger en oppskrift. Design blir forstått i snever forstand som formgivingen av utseende på et produkt og variasjon av etablerte oppskrifter. Design er løsrevet fra en sammenheng: funksjon, bruker og tekniske egenskaper ved produktet. Der teknologi og design sees i partnerskap blir design forstått vidt: som produktutvikling i sammenheng mellom form og funksjon, ikke kun knyttet til utseende. Vår analyse synliggjør to ulike didaktiske begrunnelser for emneområdet i undervisningsmateriellet. Den ene ser T&D som et middel for å lære realfag, den andre ser T&D som et mål i seg selv. Nysgjerrig, skapende, kritisk? I artikkelen har vi sett at undervisningsmateriell i T&D kan gi rom for at elever kan få erfaring og forståelse av realfag i praksis og å utvikle produkter. Dette støtter føringene fra Kunnskapsløftet, hvor fokus ligger på å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen, ved å ta utgangspunkt i naturfaglige prinsipper for å forstå teknologisk virksomhet (Kunnskapsdepartementet 2006:83). Går vi tilbake til Teknologirådets argumentasjon for å etablere T&D i skoleverket, handlet denne om mer enn en alternativ vei til realfagskunnskap og å fremstille produkter til nytte i hverdagen. I visjonen fra Teknologirådet var målet at elever i faget Teknologi skulle få erfaring med, og forståelse for, hvordan teknologi blir til gjennom å ta bevisste valg i utviklingsprosesser av produkter. Dette skulle gjøre elevene i stand til å forholde seg nysgjerrig, skapende og kritisk til teknologi i hverdagen. Hva er igjen av dette i undervisningsmateriellet vi undersøker? I eksemplene Mekanisk leke og Elektronisk jakkmerke ledes elevene gjennom en trinnvis prosess der de gjentar etablerte løsningsforslag, men oppfordres til å lage sin egen variant av produktet. Slik disse oppgavene er utformet legger de lite til rette for at elevene skal ta bevisste valg, derimot skal de reprodusere andres valg. Hvordan ville de samme oppgavene forløpt dersom elevene hadde fått langt åpnere oppdrag: Lag en mekanisk leke som kan trekkes på hjul, der bevegelse overføres fra hjulene til en figur? eller Lag en gjenstand med tre lysdioder hvor du finner et egent bruksområde? I begge tilfeller skaper de et produkt, 2009 FORMakademisk 66 Vol.2 Nr , 60-69

8 men med et åpnere oppdrag må de også skape løsningen og forstå hvorfor og hvordan noe virker. Vår antagelse er at et forløp der elevene selv får lov å lure, må stille spørsmål og søke svar, vil føre til større forståelse for bevegelsesmekanikk og sammenhengen mellom form og funksjon. I Norsk Form sitt eksempel er det rom for det skapende og nysgjerrige: elevene skal formulere et spørsmål, lure på noe - være nysgjerrige - gjennom en problemstilling som de skal tilnærme seg gjennom designprosessen. Denne prosessen kan stimulere elevene til å forstå hvordan produkter blir til gjennom bevisste valg i gitte sammenhenger, noe som peker mot den didaktiske begrunnelsen fra Teknologirådet. En forutsetning for å nå dette er å gjøre T&D til et reelt flerfaglig emne, der en anerkjenner partnerskapet mellom design og teknologi ved produktutvikling. Oppskriftene bør da forlates til fordel for at elevene selv konstruerer løsningene gjennom bruk og utvikling av sine kunnskaper. Det forutsetter undervisningsopplegg der elevene må finne og plukke problemene fra hverandre, analysere bruk og tilgjengelig teknologi, eksperimentere frem ulike løsninger gjennom å bruke designprosessen som verktøy, matematiske redskaper, naturvitenskapelige prinsipper og sin visuelle kompetanse. Vi går tilbake til artikkelens innledende sitat. Ved hjelp av små justeringer kan de aktuelle undervisningsopplegg ha potensial til å understøtte skapende og nysgjerrige holdninger til T&D, men hva med det kritiske? I den senmoderne markedsøkonomien blir estetisering et virkemiddel for å vinne nye forbrukere for å opprettholde det kapitalistiske kretsløpets trang til overskudd, en tilnærming som har fått benevnelsen markedsestetikken (Persson 2004:125). I følge Persson (ibid:141) knytter markedsestetikken symbioser mellom økonomi, teknologi og estetikk. Disse symbiosene bidrar til å skape nye, funksjonelle, brukervennlige og vakre gjenstander for brukeren med basis i skapte og reelle behov. Denne estetikken bidrar i så måte også til å skape markedet for konsumpsjonen av produktene (Sparke 2006:1-2). Gjennom produktutviklingsprosesser kan elever rett nok få erfaring med hvordan teknologiske og designede systemer og gjenstander blir til, av folk som tar bevisste valg i gitte sammenhenger. Noe som i følge Teknologirådet (2004) kan føre til at elevene kan forholde seg kritiske til teknologi. Men hva kan de stille seg kritiske til? Om gjenstanden fungerer teknisk eller funksjonelt? Om den passer min målgruppe? Om de synes den har en god komposisjon? Dersom de kritiske perspektivene ender her, bidrar dette kanskje ikke til annet enn å skolere den gode produsent, og ytterligere forsterke den gode konsument. De fire tilnærmingene til undervisning i T&D som vi har skissert, kan derfor forstås i et dobbelt perspektiv: Både som et potensial for læring av kunnskaper og ferdigheter i naturfag, matematikk, design og teknologi, men samtidig som et sted hvor markedsestetikken blir stående uproblematisert. For hva fører markedsestetikken med seg av miljømessige, samfunnsmessige, sosiale og mentale utfordringer? Er disse ønskelige? Hvorfor skal ikke elevene gjøres oppmerksomme på slike perspektiver gjennom T&D? Må eleven innfinne seg med at han er en forbruker og produsent i et samfunn han ikke kan påvirke? De fire tilnærmingene til undervisning i T&D og Bungums firedelte liste over tilnærminger til teknologi er dermed mangelfull; det kritiske sett i forhold til den samfunnsmessige og kulturelle forankringen T&D synes fraværende i alle. Fraværet av det kritiske gir grunn til å stille spørsmål ved hvilken motivasjon som ligger bak vinklingene på T&D i det aktuelle undervisningsmateriell: Oppfostring av nye generasjoner produsenter og konsumenter som kan være beredt til å bære det markedsliberale samfunnet videre etter oljeeventyret? I dette perspektivet kan Kunnskapsløftets formulering av T&D som flerfaglig emne mellom kunst og håndverk, matematikk og naturfag synes smal. Betydningen av å inkludere fagområder som samfunnsfag, religion og livssyn synes prekær. Men, som Bungum (2006) påpeker, kan en tverrfaglig tilnærming for å sette etikk og kritiske perspektiver på agendaen bli regnet som overflødig og lite meningsfylte for eleven, da de vil komme på siden av det emneområdet fremstiller som vesentlig kunnskap. Dermed kan det synes mer presserende for 2009 FORMakademisk 67 Vol.2 Nr , 60-69

9 T&D at disse kritiske perspektivene vokser innenfra emneområdet. Kan produktutvikling både ivareta brukerens perspektiver; skape teknologiske, funksjonelle, vakre artefakter, og ivareta kritiske tilnærminger til T&D? Men før dette spørsmålet kan undersøkes, er det en annen utfordring emneområdet står overfor. Hva skal vi med T&D på timeplanen? I undervisningsmateriellet som vi har analysert finner vi ulike begrunnelser for hvorfor T&D skal ha en plass i norsk skole: Emneområdet kan forstås som et middel til å styrke realfagene, gjennom praktisk læring av naturvitenskapelige prinsipper. Eller som et mål i seg selv, hvor produktutvikling blir omdreiningspunkt for å forstå den gjensidige avhengigheten og partnerskapet mellom teknologi, naturfag og design. Men; T&Ds rolle i disse perspektivene blir speilets - å gjenspeile det som samfunnet stiller av krav til kompetanse og arbeidskraft, det Persson (2004:132) kaller en ukritisk tilpasning til markedet. Vi har også sett at kritiske tilnærminger glimrer med sitt fravær i undervisningsmateriellet, til tross for Teknologirådets visjon. Kanskje dette ikke er noe problem? Dette handler om hvilke didaktiske begrunnelser vi ønsker for T&D i norsk skole; hvorfor elever skal ha T&D på timeplanen. Vår analyse viser at det er behov for mer didaktisk refleksjon rundt emneområdets oppgave og innhold i skoleverket. Vi etterlyser en videre didaktisk diskusjon på tvers av kunnskapsområdene. Anna Auste stad Dr. stipendiat Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo adresse: Eva Lutnæs Dr. stipendiat Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo adresse: Referanser Briså, S., Ingebrigtsen, R. & Jørgensen, E. C. (2006). Teknologi- og designboka. Oslo: Damm. Briså, S. & Hansen, P. K. (2004, 26. januar). Teknologi som nytt fag i skolen. Aftenposten. Lastet ned 11. mars 2008 fra Bungum, B. (2006). Teknologi og design i nye læreplaner i Norge: Hvilken vinkling har fag området fått i naturfagsplanen? NorDiNa (4), Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utg. juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. NITO (2008). Teknologi og design i norsk grunnskole. Lastet ned 26. mars 2008 fra ito.no/kurs-ogkarriere/utdanning/teknologi-og-design/ Norsk Form (2005). Teknologi og design. Lastet ned 11. mars 2008 fra Paulsen, V. (2008). Elektronisk jakkemerke. Lastet ned 11.mars 2008 fra Persson, M. (2004). Marknadsestetiken. I L. Aulin-Gråhamn, M. Persson & J. Thavenius.(Red.) Skolan och den radikala estetiken. Lund: Studentlitteratur. Renatesenteret (2005). Teknologi og design. Hefte for barneskolen. Oslo: Renatesenteret. Lastet ned fra Simons, H. (1969). The Sciences of the Artificial. Cambridge MA: MIT Press. Sparke, P. (2006). Introduction. Twentieth-century design and culture revisited. I Sparke, P. An introduction to design and culture to the present. London: Routledge. Teknologirådet (2004). Fra rådet til tinget. Teknologi i skolen. Nyhetsbrev nr. 8. mai Lastet ned 11. mars 2008 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Kultur for læring. St. meld. nr. 30 ( ). Oslo: UFD. Utdannings- og forskningsdepartementet (2002). Realfag, naturligvis Strategi for styrking av realfagene Publisert 13. november Redigert versjon januar Lastet ned 12. mars 2008 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. (2003). I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. (NOU 2003: 16). Oslo: UFD FORMakademisk 68 Vol.2 Nr , 60-69

10 Øyan, A. S. (2004). Design mellom kunst og teknologi. I: L.M. Nielsen (Red.) DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv. Oslo: Høgskolen i Oslo. Bildeliste Figur 1: Briså, S., Ingebrigtsen, R. & Jørgensen, E. C. (2006). Teknologi- og designboka. Oslo: Damm. Figur 2: Naturfag.no (2008) Lastet ned 22. august 2008 fra Figur 3: Norsk Form (2005) Lastet ned 22. august 2008 fra 184/Design%20av%20mobiltelefonhol der% 20Tros vik_mini.pps 1 For en mer utfyllende beskrivelse av fremveksten av Teknologi og design som flerfaglig emne i grunnskolen, se Berit Bungum (2006) Teknologi og design i nye læreplaner i Norge: Hvilken vinkling har fagområdet fått i naturfagsplanen? 2 Renatesenteret er Nasjonalt senter for rekruttering til realfag. 3 Bungum (2006) foretar en analyse av teknologi og designs påvirkning på læreplanen i Naturfag. Hun konkluderer med at prosessen frem mot Kunnskapsløftet sliper nytenkende formuleringer mot tradisjonens rullesteiner i retning av en mer tradisjonell læreplan for Naturfag FORMakademisk 69 Vol.2 Nr , 60-69

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Faget teknologi og design

Faget teknologi og design Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i mediegrafikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst

Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst NOLES-nettverket. 1. februar 2012 Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst Laila B. Fauske Høgskolen i Telemark, IFF I dag: Hva er/kan Kunst og håndverk være?

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

T E K N O L O G I I P R A K S I S

T E K N O L O G I I P R A K S I S LÆREPLAN I VAGFAGET T E K N O L O G I I P R A K S I S Alf Ivar Berg Skauen Kristelige Skole Skoleåret 2015/16. LÆREPLAN I VALGFAGET T E K N O L O G I I P R A K S I S For ungdomsskolen FORMÅL Teknologi

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Design og idéutvikling (IDE) Design and Idea Development 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. Kjøsterud skole har bestemt at for å nå dette er et våre satsingsområder regning. Mål Matematikk skal oppleves

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer