protester mot kvalitetsprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "protester mot kvalitetsprosjekt"

Transkript

1 6 25. mars protester mot kvalitetsprosjekt side > tillitsvalgt i 30 år > her droppar nesten ingen ut > mestringsfølelse i tispann >

2 leder. Lærerne har mye å ta igjen > Funksjonærer i industrien tjener nå nesten kroner mer enn det lærerne her i landet tjener i gjennomsnitt per år. Dette går fram av en fersk lønnsstatistikk som nylig ble presentert, og VG fulgte opp med et større intervju med Unio-leder Anders Folkestad. I intervjuet tok Unio-lederen til orde for et krafttak for både lærere og andre grupper med høyere utdanning i offentlig sektor ved neste års hovedtariffoppgjør. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og da er det mer begrensede muligheter for å få til noe. Unio har likevel gått ut med et krav på 4 prosent, og like etter påske blir det forhandlinger for fullt fram mot fristen 1. mai. Oppnås det ikke enighet innen den tid, går oppgjøret til mekling. Vi må ha ved oppgjøret neste år for å hindre at gapet til funksjonærene i industrien øker ytterligere, ble Anders Folkestad sitert med i intervjuet med VG. Det utsagnet vakte en del oppsikt, men Unio-lederen har helt rett. Han peker i tillegg på at heller ikke er nok for å komme på linje med industrien. Det må komme flere gode oppgjør på rad for at det virkelig skal monne. Alle som er opptatt av å sikre en god rekruttering til læreryrket i tiden som kommer, kan ikke forholde seg rolig til det har skjedd de siste årene: Lærerne har sakket akterut og har ikke et lønnsnivå som er konkurransedyktig aller minst sammenlignet med lønnsnivået til utdanningsgruppene i privat sektor. For 10 år siden ble det tatt et krafttak for å få lærerne og delvis også skolelederne opp på et anstendig lønnsnivå. Det skjedde gjennom de såkalte skolepakkene som både utdanningsminister Jon Lilletun (KrF) og utdanningsminister Trond Giske (Ap) med rette kunne ta noe av æren for. I forkant av skolepakkene var det også et par brukbare lønnsoppgjør, og summen av tilleggene ble merkbare. Noen advarte mot at virkningen av pakkene ville avta temmelig snart hvis man ikke holdt trykket oppe, og skeptikerne fikk rett: De senere årene har lærerne hatt en svakere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper, og det er en situasjon KS i stor grad må ta på sin kappe. De har ikke tatt på tilstrekkelig alvor det ansvaret de fikk da lærerne ble overført fra staten til kommunene og fylkeskommunene for åtte år siden. Regjeringen, som har som et prioritert mål å øke rekrutteringen til lærerutdanningen og å øke lærertettheten i norsk skole, bør også ta et ansvar. Det hjelper ikke med flotte kampanjer med et tydelig budskap til unge kvinner og menn hvis ikke lønnsnivået er tilfredsstillende. Studielån skal nedbetales, det samme skal boliglånet (hvis man får lån) og man bør helst ha noe igjen til mat, klær og reiser også. Med andre ord bør de som sitter på pengesekkene både sentralt og rundt om i landet snarest mulig innse at de må strekke seg langt i de kommende tariffoppgjørene. Lærerne må få topp prioritet ved forhandlingsbordet, ikke bare i festtalene. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Pedagoger i Oppsaltunet barnehage tror ikke at Oslo kommunes kvalitetsprosjekt vil øke kvaliteten i barnehagene. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 6/25. mars 2011 SIDE Tema: kvalitetsutvikling SIDE Ferdighetskrav inn i barnehagen Politisk kvalitetsprosjekt provoserer pedagoger Kvalitet = læring Språkundervisning i barnehagen fungerer ikke Aktuelt: 4... Kampen for likestilling fortsetter 5... Får ikke utdanne styrere 6... Vemodig å forlate GCE 7... Støtte til Japan 8... Kuttar i barnehage og skole 9... Feiret med boller Virke og viten: Trenger en tøff strategi Topper kompetansen Her droppar nesten ingen ut Språkreform i Estland: Elever skal lære på et språk de ikke kan En reise i Mios verden Mestringsfølelse i tispann SIDE 22 SIDE 26 SIDE 36 SIDE 54 Rett fram: Faste spalter: Aktuell profil: Nils Bøhmer «Langskudd» Innspill: Anna Rogstad lærerinne og første kvinne på Stortinget Innspill: To- eller trenivåmodellen i norske kommunar Debatt Rett på sak: Elisabeth Aspaker om rådene fra OECD Kronikk: Nettet i våre hoder Litt av hvert Mitt tips: Kurs for kunnskap og nettverksbygging Portrettet: Tillitsvalgt i tre tiår Fotoreportasje: Barnehager til å base i Aktuelle bøker Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk: Jeg var stolt av mine elever Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 71 75

4 aktuelt. > AnnA RogsTAd-jubileum kampen for likestilling fortsetter Onsdag 16. mars markerte Stortinget, i regi av presidentskapet og Stemmerettskomiteen, at Anna Rogstad møtte som første kvinnelige representant i Stortinget for hundre år siden. TeksT: Cecilie Holtan > Anna Rogstad var en ledende kvinnesaksforkjemper og en aktiv stortingsrepresentant. Da hun møtte på Stortinget 17. mars 1911, var det en milepæl. Hun åpnet en dør for alle oss som kom etter. Men kampen om kvinnens rettigheter er der fremdeles, og vi skal ikke glemme utfordringene vi står overfor, sa Tora Aasland, konstituert barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Medlem av Stemmerettskomiteen, Torild Skard, poengterte at det er skrevet forbløffende lite om kvinnesaksforkjemperen, stortingsrepresentanten og pedagogen Anna Rogstad. Rogstad var en viktig aktør for det pedagogiske reformarbeidet. Hun ville at jenter og gutter skulle lære det samme, og kjempet for at kvinner skulle få samme lønn og arbeidsvilkår som menn. Selv arbeidet hun over 50 år i skoleverket til en lønn som var langt unna en manns, fortalte Skard. Anna Rogstad var en viktig foregangskvinne, men kampen for likestilling er ikke over, mener både statsråd Tora Aasland og fylkesmann og tidligere stortingspresident kirsti kolle grøndahl. Foto: Cecilie Holtan Har ikke lyktes så bra Men 100 år senere har Norge ennå ikke oppnådd full likestilling. I 2008 utgjorde månedslønnen til kvinner i gjennomsnitt 85 prosent av menns. Og fremdeles er færre enn én av fem toppledere kvinner. Det gjelder også i utdanningssektoren. Bare 20 prosent av lederstillingene ved høyskoler og universiteter er besatt av kvinner. Det er altfor lavt, sier Aasland til Utdanning. I dag er det omtrent like mange kvinner og menn som tar høyere utdanning. Men fremdeles velger flertallet tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning. Menn utdanner seg oftere innen teknikk og naturvitenskap. Tidligere stortingsrepresentant Kirsti Kolle Grøndahl er fylkesmann i Buskerud og leder av Stemmerettskomiteen. Som Kirke- og undervisningsminister fra 1986 til 1988 var hun spesielt opptatt av at kvinner skulle velge annerledes med tanke på utdanning. Dessverre har vi ikke lyktes så bra med det, sier Kolle Grøndahl, som i 1993 ble landets første kvinnelige stortingspresident. lærerrinne Anna Rogstad skapte historie da hun som første kvinne møtte på stortinget 17. mars Her er hun portrettert av maleren eyolf soot. Foto: Stortingsarkivet Dårligere lønn og status Aasland tror mye av årsaken til at kvinner og menn fortsatt velger tradisjonelt, skyldes lønn og status. Nettopp helse-, sosial- og skolesektoren vil tiltrekke flere gutter hvis det blir likelønn. Vi har satset på å få flere jenter til å studere realfag de siste årene, og har lykkes i å få opp kvinneandelen. Men det er tyngre å rekruttere menn til yrker hvor kvinner er i flertall. Der er statusen og lønnen lavere, sier Aasland. I 2003 ble Norge ble dømt av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for å øremerke stillinger til kvinner ved universiteter og høyskoler. Paragrafen måtte fjernes. Men Aasland mener fortsatt at kjønnskvotering kan være riktig. Helst vil hun se en jevnere balanse mellom menn og kvinner på alle trinn i utdanningssektoren. Færre menn enn kvinner søker seg til barnetrinnet i skolen. De søker seg heller til ungdomsskoletrinnet og videregående. Det er selvsagt viktig med mannlige lærere på høyere utdanningstrinn, men det er også viktig å få dem inn i barneskolen, sier Aasland. Trenger holdningsendringer Også i de aller øverste maktkorridorene er kjønnsbalansen ujevn. I dag er det 38 prosent kvinner i Stortinget og omtrent det samme i kommunestyrene. Kvinnelige ordførere utgjør bare drøyt 20 prosent. Jeg håper at flere kvinner kommer inn i kommunestyrene, og dermed også i viktige styrer og råd, sier Aasland. Kolle Grøndahl sier hun forstår at en av partene i et parforhold nedprioriterer karrieren til fordel for familien. Men dessverre er det nesten systematisk kvinner som velger bort karrieren i en slik situasjon, sier Ap-politikeren. Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) understreker at likestillingskampen fortsatt er viktig. Det trengs holdningsendringer og retningslinjer. Likestilling, feminisme og kjønnsrolleperspektivet blir ikke mindre framover, sier Andersen. Se også innspill om Anna Rogstad på side 44. 4

5 > ledelse Får ikke utdanne styrere Høgskolen i Vestfold har 10. mars sendt klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. HiVe mener Utdanningsdirektoratet har begått feil når skolen blir regnet som ukvalifisert som søker til lederutdanning for barnehagestyrere. TeksT: Lena Opseth > Klagen til Kofa innebærer at prosessen stoppes til klagen er behandlet. Det betyr at det formelt sett ikke er avgjort hvilke utdanningsinstitusjoner som får lederutdanningen. Det er ennå ikke skrevet kontrakter med de fem institusjonene som har vunnet konkurransen om denne utdanningen. Utdanningsdirektoratet la allerede 1. mars ut navnene på de fem institusjonene som har fått lederutdanningen og samtidig lagt til rette for førskolelærere som vil søke utdanningen. Det er rektor Petter Aasen og høgskoledirektør Olav Refsdal som har undertegnet klagebrevet fra HiVe til Kofa. Det er begått en rekke formelle feil, påpeker HiVe, og leder av Barnehagesenteret ved HiVe, Mari Pettersvold, sier til Utdanning at Hive aldri har sett en slik inkompetanse i behandlingen av en sak noensinne. Berettiget opprør Det er utdanningspolitisk interessant at Utdanningsdirektoratet avviser førskolelærer- og lærerutdanningsinstitusjoner som ukvalifiserte til å gi nasjonal lederopplæring til barnehagestyrere, sier rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Vestfold. det er høy temperatur i debatten om hvem som skal stå for den nye styrerutdanningen her i landet. Ill.foto: Erik M. Sundt Når vi har et anbudsregime og legger ned mye krefter i det, er det viktig at det gjøres riktig, sier Aasen til Utdanning. HiVe klager på at det er begått formelle feil i forhold til selve forskriften for offentlige anskaffelser, og dessuten på at det bare få dager før søknadsfristen ble gjort en avgrensing der lærerutdanningsinstitusjoner defineres til ikke å være kvalifiserte til å gi lederopplæring. Tidligere var førskolelærerutdanningsinstitusjoner utelukket. Denne avgrensningen er en merkelig tolkning av reglene. Innebærer den at myndighetene ikke har tillit til at offentlige institusjoner kan drive lederopplæring på masternivå? Innebærer det en mistillit til vår kvalitet og kompetanse? Jeg ser at opprøret i vårt fagmiljø ved HiVe er berettiget, sier Aasen, som venter på en kommentar fra Kunnskapsdepartementet om saken. Før eller siden må departementet uttale seg. Hva sier fagmiljøene i barnehageavdelingen og i universitets- høgskoleavdelingen til dette? sier Aasen, som avventer behandlingen i Kofa av saken. direktoratet har ikke gjort feil Utdanningsdirektoratet har ikke gjort feil ved å utelukke Høgskolen i Vestfold som tilbyder av nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere, sier divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen. > Han opplyser til Utdanning at HiVe ble utelukket allerede i kvalifiseringsrunden for forhandlinger. Direktoratet forholdt seg til hvorvidt søkerne fylte kravene til referanseprosjekter innenfor ledelse, barnehagefaglig kompetanse og ferdighetstrening. Søknaden fra Vestfold viste svært god barnehagefaglig kompetanse, men oppfylte ikke kravene til referanseprosjekter i ledelse, forklarer Bolstad Pettersen. Fylte Norges Handelshøyskole kravene til barnehagefaglig kompetanse i sin søknad? Ja, Handelshøyskolen hadde referanseprosjekter inne og har blant annet drevet ulike typer kvalitetsutvikling i barnehager i seks kommuner. Høgskolen i Vestfold ble kontaktet av Handelshøyskolen med spørsmål om de kunne bistå med kompetanse etter at de selv var røket ut. Det ligger i saken at man i forhandlingsrunden av søkerprosessen som Handelshøyskolen da var kommet til, kan supplere kompetansen. Hvem er saksbehandlere i denne saken? En fagavdeling i direktoratet, som også har brukt en ressursgruppe av folk utenfra som har vurdert tilbudene. departementet vil ikke kommentere > Utvelgelsen av nasjonal tilbyder av lederutdanning for barnehagestyrere har i sin helhet vært utført av Utdanningsdirektoratet. Det er også disse som bør kommentere saken, er Kunnskapsdepartementets svar i en e-post når Utdanning stiller en rekke spørsmål med bakgrunn i kritikken fra Høgskolen i Vestfold. Lederen for Barnehagesenteret ved Høgskolen hevder sågar at «utvelgelsen av nasjonal tilbyder av styrerutdanning er uten nasjonal styring.» Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere denne påstanden, men skriver i e-posten: «Her har man fulgt reglene for offentlige anbudsprosesser, og relevante organisasjoner som bl.a. Utdanningsforbundet, KS og PBL har deltatt i utarbeidelse av grunnlaget for anbudsdokumentene.» 5

6 aktuelt. > InTernasjonalT Vemodig å forlate gce Fakta. Vårt påvirkningsarbeid har gitt resultater, sier Helga Hjetland Det er lett å føle seg maktesløs. Vi må vi ikke glemme at det tross alt går framover, sier avtroppende styremedlem i Global Campaign for Education (GCE), Helga Hjetland til Utdanning. TeksT og foto: Marianne Ruud, Paris > Utdanning møter henne i en pause under GCEs 4. verdenskongress februar i Paris. På spørsmål om det er vemodig å forlate styrevervet etter tre år, er svaret et klart ja: Jeg føler meg privilegert som har fått lov til å jobbe med utdanning for alle internasjonalt, sier hun. I Paris ble danske Helle Gudmandsen, også hun tidligere lærer, valgt til å ta over styrevervet. Som styremedlem jobbet Hjetland under kongressen for å sørge for bredest mulig oppslutning om strategidokumentet og resolusjonene. Delegasjoner og representanter kjempet for sine formuleringer. Men hovedmålet sto fast: Alle barn skal ha rett til gratis utdanning av god kvalitet betalt av offentlige midler, sier Hjetland. Øker ikke finansieringen, kan flere barn være utenfor skolen i 2015 enn i dag, ifølge Unescorapporten. Det er lett å miste motet. Da må vi tenke på at 52 millioner flere barn nå er i skolen. Som tidligere statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, sa i sin tale her i Paris; vårt påvirkningsarbeid har gitt resultater, sier Hjetland. Den tidligere lederen i Utdanningsforbundet er glad for at Brown, som også har lærerbakgrunn, har engasjert seg så sterkt. Påvirkning viktigst Hjetland ble valgt inn i styret i GCE under verdenskongressen i Brasil i I styret har hun representert Europa, USA og Canada. Hun synes GCE-nettverket gjør en formidabel jobb. Hun skryter også av drahjelpen fra kampanjen 1Goal, som ble lansert i og med fotball-vm i Sør-Afrika. Den skaffet 18 millioner underskrifter for målet om utdanning for alle. Selv om underskrifter ikke skaffer skoleplasser, er påvirkningsarbeidet viktigst for GCE. Utdanning må først og fremst finansieres global Campaign for education (gce) > antall barn i verden som går på skole har økt med 52 millioner fra 1999 til Men 67 millioner barn gjenstår for å nå fns tusenårsmål om utdanning for alle innen 2015, ifølge en Unesco-rapport som var tema under gces 4. verdenskongress i Paris nylig. Mer enn 200 delegater fra 102 land deltok. Ifølge Unesco vil grunnutdanning for alle innen 2015 koste 16 milliarder amerikanske dollar årlig. av offentlige budsjetter. Da blir vår viktigste oppgave å legge press på myndighetene i det enkelte land, sier Hjetland. I tillegg til Hjetland var Utdanningsforbundet, Den norske Unesco-kommisjonen, Redd Barna, Unicef Norge og Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond med i den norske delegasjonen. Retten til utdanning er nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjon og i Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen er signert av alle land med unntak av Somalia og USA. Trengs også etter 2015 Generalsekretær Fred van Leeuwen i «Education International» mener kampanjen også trengs etter I Afrika sør for Sahara og i Asia rammer naturkatastrofer, fattigdom, krig og konflikt barns skolegang og finanskriser fører til kutt i budsjettene verden rundt. Styrelederen i GCE, Kailash Satyarthi, mener det blir vanskelig for ikke å si umulig å nå målet om grunnutdanning for alle innen 2015, dersom ikke både regjeringer og hjelpeorganisasjoner bidrar mer økonomisk. Dessuten må utdanningssystemene etter hvert også tilby videregående opplæring, yrkesopplæring og høyere utdanning. Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown oppfordret aktivistene i GCE til fortsatt å legge press på regjeringer verden rundt for å skaffe tilstrekkelig offentlig finansiering. De gode nyhetene i Unesco-rapporten er at i Afrika sør for Sahara, der analfabetismen er mest utbredt, kan aktivistene glede seg over at andelen barn i skolen har økt med 30 prosent siden Det skjer på tross av en sterk økning i antall barn i grunnskolealder. Andelen jenter i skolen har også økt, selv om 54 prosent av jentene fremdeles står utenfor. skatt og kompetanse > Den viktigste resolusjonen GCE vedtok, dreide seg om offentlige myndigheters ansvar for å finansiere utdanning gjennom progressiv skatt. EI fikk dessuten vedtatt en resolusjon som understreker betydningen av lærerrekruttering og lærerkompetanse. Den norske delegasjonen fikk enstemmig støtte til sine resolusjoner om tilpasset eksamen for elever med særskilte behov og bekjempelse av vold mot lærere og studenter. Jenters rett til utdanning sto i fokus under konferansen mai 2011 arrangeres «Global Action Week» under overskriften: «Utdanning for kvinner og jenter nå!» 6

7 > JordskJelveT solidarisk støtte til Japan Sentralstyret i Utdanningsforbundet har bevilget kroner til støtte etter jordskjelvet og tsunamien i Japan 11. mars. TeksT: Lena Opseth > Det er ennå ikke tatt stilling til hvilke organisasjoner støtten skal kanaliseres gjennom. Education International har opprettet et solidaritetsfond og oppfordrer medlemsorganisasjoner til å gi penger dit for å vise solidaritet med medlemmene i JTU, Japan Teachers' Union, og det japanske folk. Den japanske ambassaden i Norge anbefaler å gi penger til Norges Røde Kors, men peker på at det også fins andre steder å gi. Når ledelsen i Utdanningsforbundet har tatt en beslutning om hvilke organisasjoner de velger, vil det gå ut en oppfordring til medlemmene og fylkeslag om å gjøre det samme. Da Utdanning gikk i trykken, var 6500 erklært døde etter jordskjelvkatastrofen i Japan, mens 2400 var skadet og meldt savnet. Den japanske ambassaden mangler foreløpig oversikt over hvor mange skoler og barnehager som er ødelagt etter jordskjelvet og tsunamien. Ambassaden opplyser at det har kommet svært mange henvendelser dit etter katastrofen. Det er opprettet en kondolanseprotokoll hvor folk kan komme innom og legge igjen en hilsen eller kondolanse. Ambassaden holder for øvrig til i Utdanningsforbundets lokaler i Wergelandsveien 15 i Oslo, det tidligere Lektorenes Hus. Innbyggere i byen Minami senriku er midlertidig innkvartert i gymsalen på en skole. Mange skolebygninger blir brukt til å huse folk som er blitt hjemløse. Foto: Ilja Pitalev/ Ria Novosti/Scanpix kraftige protester mot kutt i england Lørdag 26. mars vil nye titusener studenter og universitetslærere fylle Londons gater i protest mot den britiske regjeringens budsjettpolitikk overfor utdanningssystemet. TeksT og foto: Arne Solli, Første steg > Retten til utdanning er en menneskerettighet, men den kan ikke tas for gitt, sa professor Marie- Bénédicte Dembour ved Universitetet i Sussex i England 10. mars på NERA-konferansen ved Universitetet i Jyväskylä i Finland. NERA er en nordisk forening for pedagogisk forskning. Den britiske regjeringen bestående av de konservative og liberaldemokratene har foreslått å øke studieavgiftene til opptil pund per år (rundt norske kroner), ifølge avisen The Guardian. I tillegg har regjeringen foreslått å kutte undervisningsbudsjettene, det vil primært si lærerlønningene, med 40 prosent. Dembour står midt i kampen mot kuttpolitikken på sin arbeidsplass. Ledelsen ved Universitetet i Sussex vil i tillegg fjerne universitetets egne bestemmelser om ytringsfrihet og stillingsvern for lærerne. I England sirkulerer nå underskriftslister mot regjeringens kuttforslag, i London har store demonstrasjoner funnet sted, og neste store demonstrasjon er berammet til 26. mars (ifølge den engelske avisen the Guardians nettsider 14. mars). Et av de mer hjerteskjærende eksemplene Dembour trakk fram, var den nigerianske studenten Luqma. Luqma hadde spart penger i fem år for å få råd til å ta den utdanningen han ønsket ved et engelsk universitet. Råd til å dra fikk han likevel først etter å ha fått en sponsor, en velstående mann i Nigeria som ville hjelpe ham. Men da Luqma var vel framme i Storbritannia, døde sponsoren, og pengene opphørte. Med studieavgifter i den størrelsesorden det nå er tale om, er det kroken på døra for Luqmas studieplaner, ifølge Marie-Bénédicte Dembour. Bare det å bruke universitetets bibliotek vil koste ham tilsvarende 3600 kroner per år. Ved engelske skoler under universitetsnivå planlegger rektorene nå å si opp opptil 20 prosent av lærerstaben, ut fra hva de er blitt forespeilt av offentlige tilskudd, melder The Guardian. Dette, i tillegg til student- og universitetslærerprotestene, har fått liberaldemokratenes nestleder Simon Hughes til å be regjeringen om 100 millioner pund (rundt 900 millioner kroner) for å trygge de fattigste elevenes og studentenes plass i utdanningssystemet, melder avisen. Universitetsprofessor Marie-Bénédicte dembour kjemper mot den britiske regjeringens kuttforslag. 7

8 aktuelt. > kommuneøkonomi kuttar i barnehage og skole utdanningsnytt.no Dei 58 kommunale barnehagane i Stavanger har fått kutta budsjettet med 9,4 millionar kroner. I fjor vart barnehagebudsjettet redusert med 8 millionar. TeksT: Kirsten Ropeid > Barnehagesjef Rannveig Eriksen i Stavanger kommune vedgår at dette er så store kutt at det vil få konsekvensar for barnehagedrifta. På kva måte vil ho ikkje seie noe om. Vi har sett ned ei arbeidsgruppe med blant anna barnehagestyrarar frå alle bydelar. Gruppa skal levere ei innstilling om nettopp dette rundt mai-juni. Eg kan ikkje forskottere kva gruppa gjer framlegg om, seier ho til Utdanning. Ho vedgår likevel at ein ikkje berre kan høvle pengebruken i barnehagane jamt ned, ein må ta meir strukturelle grep. Kutta i fjor førte til reduksjon i driftsbudsjettet, men den metoden kan ikkje nyttast ein gong til. Kan kutta føre til redusert vikarbruk? Som sagt, eg vil ikkje forskottere noe før vi har sett og vurdert kva arbeidsgruppa kjem fram til. Kvifor kjem desse kutta? Stavanger kommune har svikt i inntektstilgangen, og det er kutt over heile lina, ikkje berre for barnehagane. Men i tillegg gjekk ved nyttår statstilskottet for barnehagane over frå å vere øyremerkt og til å bli ein del av rammeoverføringa frå staten til kommunen. Det har for vår del gitt mindre pengar til barnehagane, seier Rannveig Eriksen. Ho forklarar at isolert sett er nedgangen på 72 millionar kroner. Men 42 millionar av dette blir kompensert av tiltak kalla inntektsgarantimiddel og skjønnsmiddel, slik at tapet er på 30 millionar kroner, seier barnehagesjefen. Svært stramt Leiar Eivind Rygh i Utdanningsforbundet Stavanger er redd kutta i barnehagesektoren vil føre til sterk reduksjon i vikarbruken. Han understrekar at økonomien i barnehagane alt er svært stram. Dessutan er førskolelærarmangelen stor, kommunen har fått dispensasjon for utdanningskravet for 100 stillingar. Presset på dei utdanna pedagogane er sterkt som det alt er. Enda strammare økonomi vil gjere det enda vanskelegare, seier han. Han fryktar òg for det han kallar «kjekke ting» i barnehagane, som juleverkstad, påskeeller sommaravslutning og turar. Barnehagane hadde pengar tilsvarande 2000 kroner for kvart barn til dette, men summen er nå redusert til 700 kroner. Eivind Ryg er redd dette nå forsvinn heilt. Overtalige lærarar Stavanger kommune reduserer skolebudsjettet med 12,6 millionar kroner. Lærarar blir overtalige, og vikarar må gå. Lærartettleiken vil gå ned, og det har vi varsla lenge, seier Eivind Rygh. Rektor Ingar Lee ved Revheim skole seier til Stavanger Aftenblad at han opplever situasjonen som dramatisk. Ekstra utsett er oppgåver som ikkje er lovpålagt, som å dele klassar i basisfag som norsk, matematikk og engelsk. Rektor er òg redd for korleis skolen skal få gjennomført tilpassa undervisning. Skolesjef Eli Gundersen seier til Stavanger Aftenblad at alle skolar vil merke kutta godt. Ho vedgår at ho er uroleg over situasjonen. Blir det ytterlegare kutt, ser ho ikkje korleis skolane skal klare det. Det blir tronge tider for dei kommunale barnehagane og skolane i stavanger. Ill. foto: Elisabeth Arnet USA søker utdanningsråd fra Norge Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundets nestleder Haldis Holst deltar på en internasjonal konferanse om læreryrket i New York mars. Det er første gang USA henter inn utvalgte land for å søke råd til egen utdanningspolitikk, ifølge en pressemelding fra departementet. [16.03.] Sverige satser på matematikk fra ett års alder Det satses nå på matematikk fra barnehagen av i Sverige. Politikerne er skremt av dårlige PISA- og TIMMS-tester, ifølge fil. dr. Karin Franzén fra Karlstads universitet under årets NERA-konferanse i Jyväskylä 11. mars i år. NERA står for Nordic Educational Research Association. [16.03] Motiverte og engasjerte studenter Et halvt år etter oppstart viser den første statusrapporten at de nye grunnskolelærerutdanningene har motiverte og engasjerte studenter som er fornøyd med utdanningene, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. [15.03.] Finnmarkslærere spesielt utsatt Sentrale myndigheter forplikter ikke kommunene i Finnmark til å ta del i videreutdanningsstrategien. Kommunene gjør stort sett som de vil, sier fylkesleder i Utdanningsforbundet Finnmark, Tore Olaussen, i en pressemelding. [15.03.] Nye masterprogram for yrkesfaglærere Fra høsten 2011 oppretter Program for lærerutdanning ved Norges teknisknaturfaglige universitet to nye masterprogrammene, ett i lærerprofesjon og yrkesutøvelse og ett i yrkesdidaktikk. Det er første gang det tilbys et masterstudium i yrkesdidaktikk i Norge. Yrkesfaglærere kan søke på begge utdanningene, opplyser universitetslektor Klara Rokkones til Utdanning. [14.03.] 8

9 > Barnehagedagen kort fra kloden kristin halvorsen har kjøpt opp hele fatet og byr villig vekk til Marie, Pernille Brandsnes-daniel, kaja hagemoen-grøndahl, kari sofie Berge Jakobsen, henry Viste Beverfjord og sara krogsethagen. feiret med boller De som har penger, kan betale, men det er gratis hvis man spør, er regelen som gjelder i Mor Go hjertas butikk i barnehagen med samme navn på Bjølsen i Oslo. En god regel, strålte kunnskapsministeren på besøk under barnehagedagen. TeksT og foto: Lena Opseth > Da Kristin Halvorsen litt seinere under besøket ble spurt om hun vil betale regningen for bedre kvalitet i barnehagen, svarte hun kjapt at det er en kommunal oppgave. Men vi følger med. Det er bekymringsfullt at kvaliteten varierer så mye, sa ministeren. Barnehagedagen 15. mars var ikke dagen for negativ oppmerksomhet mot institusjonen. Ministeren besøkte Mor Go hjerta barnehage sammen med lederen av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, og leder i Fagforbundets seksjon for kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas, for å gjøre ære på dagen, som markeres i barnehagene over hele landet for sjuende år på rad. Den er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet og Fagforbundet. «Vi kan» er årets slagord, og hensikten er å markere hva barna og de ansatte i barnehagen kan. Mor Go hjerta på dagsorden Mor Go hjerta barnehage hadde valgt Mor Go hjerta sjøl som tema for årets dag. Hun var en snill butikkdame på Bjølsen og lot blant annet vanskeligstilte få handle på krita. I anledning dagen hadde ungene selv laget butikk. Kristin Halvorsen kjøpte opp hele bollefatet mens hun skravlet i vei med butikkekspeditørene som både regnet og leste ikke så rent lite, til tross for ung alder. De var fullt ut klar over hvem de hadde på besøk: Kristin Halvorsen. Ministertittelen var de mindre opptatt av. Halvorsen ble også vist en kunstutstilling og en fotoutstilling i barnehagen med barnas bilder, samt en avdeling der det ble solgt reinsdyrfigurer til å henge smykker på. Da ministeren forlot barnehagen, hadde hun både tegninger, reinsdyrfigurer og boller i armene. Fagleder i barnehagen, Kine Bjørkdahl, sier at hun bevisst bruker barnehagedagen i pedagogisk utvikling og for å markere hva barnehagen står for. Om ettermiddagen er foreldre invitert. Pengene man får inn denne dagen, brukes til noe godt og positivt, blant annet perleutstyr til Rikshospitalets barneavdeling og fjernadopsjon av en isbjørn. Mørke skyer Under Halvorsens formiddagsvisitt i Mor Go hjerta ble ministeren konfrontert med Utdanningsforbundets undersøkelse som viser at 40 prosent av kommunene vil kutte i barnehagetilbudet. Kommunene må skjerpe seg. Vi følger nøye med, svarte Halvorsen. Hun minnet om at staten har skutt inn 14 milliarder til barnehageutbygging de seinere årene. I dag går over 90 prosent av barna i barnehagen, sa Halvorsen. Bjerkestrand understreket at staten må inn med penger. Det er stor mangel på førskolelærere i barnehagene og statens ansvar å sørge for at kvaliteten i barnehagene videreutvikles, understreket hun. > england barn savnes i skolen > Nesten barn har falt ut av skolen, ifølge en undersøkelse Times Educational Supplement har gjort. Noen av dem har ikke hatt undervisning på over en måned, noen er tvunget til å vente på ledig skoleplass etter at de har flyttet, noen er holdt tilbake fra undervisningen av foreldrene av disse barna har droppet helt ut av systemet og kan ikke oppspores. Hvert fylke plikter å rapportere antall barn som ikke er i skolen. > nigeria slåss om gulvet > Ilogbo Junior High School i Lagos er i så dårlig stand at flere rom ikke brukes. Elever hvis foreldre ikke har råd til å kjøpe skolepult, slåss om gulvplass. Skolen mangler også drikkevann, ifølge nettstedet til avisen The Punch. I klassen min er vi 85, bare 25 har bord og stoler, sier en anonym elev. Av frykt for represalier vil verken rektor eller lærerne uttale seg. Mr. Ayo Obajinmi fra de lokale skolemyndighetene sier at de er klar over situasjonen og vil sørge for møbler og andre fasiliteter. > kenya kriminelle dyrker grønnsaker > Rundt 40 kriminelle er blitt bønder i Nairobis slum. Der dyrker de organiske grønnsaker på en tidligere søppelfylling. Flere måneders arbeid måtte til for å rense den, sier prosjektleder Erick Ogoro Simba til Agence France Presse. Grønnsakene selges rimelig til lokalbefolkningen. Produktene er godkjent i laboratorietester. Uten gården ville jeg vært død eller i fengsel, sier Victor Matioli (25). Planene er å dyrke opp flere søppelhauger og «omvende» flere kriminelle ungdommer til bio-bønder. 9

10 aktuell profil! Hvem: Nils Bøhmer (42) > atomfysiker i Bellona Aktuell med: Etterspurt ekspert og kommentator i forbindelse med atomulykken ved Fukushimaanlegget i Japan.! etterspurt atomekspert Atomfysiker Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona, har travle dager etter ulykken ved Fukushimaanlegget i Japan. Han prøver å finne ut av hva som skjer, samtidig som han daglig svarer på et utall henvendelser fra media. TeksT: Lena Opseth foto: Bellona > I skrivende stund rapporterer amerikanske myndigheter at japanske myndigheter, ifølge VG, underkommuniserer alvoret ved atomkraftverket. På den andre siden rapporterer teknologi- og vitenskapsråd Per Christer Lund ved den japanske ambassaden i Tokyo til NTB at utenlandske medier, også norske, har et urealistisk svart bilde av ulykken ved atomanlegget. Så hva er sannheten? Det hersker informasjonskaos. Informasjonen er både avvikende og motstridende, slår atomfysiker Bøhmer fast overfor Utdanning 17. mars. Men om Utdanning kan fatte seg i korthet? Han har 40 henvendelser fra media på vent. Atomfysiker Nils Bøhmer har bedre forutsetninger for å finne ut av hva som skjer ved Fukushima-anlegget enn de fleste. «Atom- Nils» er kallenavnet på mannen med hovedfag i kjernefysikk fra Universitetet i Oslo. Etter endt utdanning jobbet han noen år i Statens strålevern, men fikk nærmest ved en tilfeldighet et engasjement i Bellona i Her har han jobbet siden, nå som daglig leder av organisasjonen. Krølltoppen Frederic Hauge, som stiftet Bellona i 1986, er fortsatt leder. Målet den gangen var å sette miljøvern på den politiske dagsordenen, og både mål og organisasjon har vokst kraftig. Den uavhengige og ideelle stiftelsen Bellona har i dag kontorer i Norge, Belgia, USA og Russland, og rundt 75 ansatte. Bøhmers første engasjement i Bellona var deltagelse i Bellonas Russlands-gruppe, der han fikk jobbe sammen med en rekke fagpersoner fra ulike områder og med ulik bakgrunn for å kartlegge Russlands aldrende atomflåte. Arbeidet resulterte i Bellona-rapporten «Kilder til radioaktiv forurensning i Murmansk og Arkhangelsk». Rapporten ble det internasjonale gjennombruddet for Bellonas kartlegging av atomproblemene i nordområdene, og bidro til at EU engasjerte seg i saken, ifølge Bellona. Rapporten førte også til at det hemmelige politiet i Russland slo til mot Bellonas kontor i Murmansk i 1995, beslagla dokumenter og avhørte de ansatte. En ansatt ved Bellona-kontoret, tidligere marineoffiser Aleksandr Nikitin, ble arrestert året etter. I de neste fem årene jobbet Bellona hardt for å få mannen frikjent, og vant over det hemmelige politiet i russisk høyesterett i Bøhmers solide kunnskap om atomkraft som energikilde gjør at han er skeptisk til å satse på den. Årsaken er nettopp risikoen for ulykker. Både Sellafield-anlegget i Storbritannia og de russiske kraftverkene på Kola og i St. Petersburg utgjør en fare for Norge fordi de er nære, og anleggene på Kola er dessuten umoderne. Ifølge Bellona ble de første kommersielle atomreaktorer tatt i bruk tidlig på 1950-tallet. I dag brukes 339 reaktorer til sivile formål i 31 land og gir 16 prosent av verdens elektrisitet. I tillegg fins det 284 forskningsreaktorer i 58 land, blant annet to i Norge. I tillegg finnes 220 atomreaktorer i verdens skip og ubåter. Avfallsproblematikken er heller ikke godt nok ivaretatt. Det legges byrder på kommende generasjoner når man produserer avfall som må behandles trygt i flere hundre tusen år framover for å unngå farlig stråling, hevder Bøhmer. Bøhmer hevder at atomkraftverkene kan la seg pensjonere i løpet av år. Det er fullt mulig å erstatte dem med andre energikilder og slippe risikoen. Oppskriften er energiøkonomisering kombinert med økt satsing på kull- og gasskraftverk med reduserte CO2-utslipp. I tillegg kan det hende man må tåle å se både vindmøller og monstermaster. Hvordan atomfysikk, atomkraftverk og atomulykker skal forklares til unger i skolen, har Bøhmer ingen god oppskrift på. Selv har han problemer med å forklare egne barn på 7 og 10 hva han jobber med. Men på ungdomstrinnet må det gå greit å tegne og fortelle om atomkraftverk, om fordeler og ulemper. For han understreker at det er fordeler. Likevel mener han ulempene er såpass mange at å satse på atomkraftverk, er som å bekjempe pest med kolera. «Atomfysiker Nils Bøhmer har bedre forutsetninger for å finne ut av hva som skjer ved Fukushima-anlegget enn de fleste.» 10

11 reportasje. Trenger en tøff strategi I årets mellomoppgjør krever Unio en ramme på 4 prosent. Det må til for å holde tritt med industrifunksjonærene i offentlig sektor, varsler Unio-leder Anders Folkestad. Folkestad kom med utspillet på Unios inntektspolitiske konferanse i Oslo mandag 7. mars. TeksT: Marianne Ruud > Fjorårets tariffoppgjør endte med en lønnsvekst på rundt 3,5 prosent for utdanningsgruppene i Unio. For industrifunksjonærene i privat sektor endte tallet på 4,25 prosent, mens den for industriarbeiderne endte på 4,5 prosent, sa Folkestad. Han hevder utdanning og kompetanse fremdeles verdsettes for lavt av arbeidsgiverne i offentlig sektor. Vi trenger en knallgod og tøff strategi fram mot hovedtariffoppgjøret i Tall fra industrien tyder nå på lysere tider. Da blir kampen om kompetansen tøffere. Selv om vi vet at handlingsrommet i mellomoppgjøret er begrenset, kommer vi til å kjempe for hver krone. Anslaget i statsbudsjettet er på 3,25 prosent, men det er et anslag, sier han. Folkestad mener frontfagene i privat sektor må holde igjen. Her får han langt på vei støtte fra Statens personaldirektør, Siri Røine. Hun mener frontfagene i privat sektor, som er først ute med sine oppgjør, bør følge bedre opp rammene som er avtalt i forkant av lønnsoppgjørene. Folkestad sa også at Unios ønske om en utvidet frontfagsmodell ikke er innfridd. Det er heller ikke likelønnskravet, men her viste han til en svak framgang. Vi klarer oss godt fordi vi har en kunnskapsbasert industri og er et kunnskapsbasert samfunn. Da er det provoserende når arbeidsgiversiden mener vi kun er egoister, sa han. Også Folkestad var opptatt av Adecco-saken. Det er grovt, det som er avdekket. Og det avgrenser seg ikke bare til vikarbyråene. Offentlig sektor har brukt virkemidler som er lønnsundergravende og ulovlige. I tillegg undergraver dette arbeidsvilkår for ansatte generelt, hevder han. Han ser på avsløringene rundt Adecco som alvorlige også for Unio, særlig med tanke på omfanget. Derfor tok Folkestad nylig til orde for å lovfeste tariffvilkår for å hindre lignende utnytting av arbeidstakere i framtiden. Han vil Vi vil kjempe for hver krone, forsikrer Unioleder Anders Folkestad. Foto: Unio heller ha det enn forbud mot utbytte. Samtidig tar Unio-lederen til orde for å sette strenge vilkår for å vedta EUs nye vikarbyrådirektiv. Har norske myndigheter anledning til å vedta det? Ja, det har de. Norsk økonomi tåler lønnsnivået Norge har høy sysselsetting og høye lønninger. Lønnsnivået tåles når økonomien er så stabil. Norske industribedrifter går godt igjen. Rådgiver Stein Stugu i de Facto er optimistisk. > OECD har gitt kunnskapsminister Kristin Halvorsen to råd om utdanningssektoren, «Styrk vurderingen av elevene.» «Gi lærerne økt lønn.» Dette er råd hun bør lytte til, hevdet Stein Stugu da han innledet på Unios inntektspolitiske konferanse i Oslo mandag 7. mars. Kona mi er lærer og jobber som rådgiver i skolen. Det tok henne 20 år å oppnå høyere lønn enn meg som ufaglært arbeider. Men til slutt tok hun meg igjen, la han til. Stugu var invitert til Unio for å snakke om inntektspolitiske utfordringer. Han er rådgiver i de Facto kunnskapssenter for fagorganiserte. Før det var han konserntillitsvalgt i Ringnes Norge og Orkla. Han har også vært politisk aktiv i Rød Valgallianse. Norge har i liten grad vært rammet av finanskrisen, har høy sysselsetting og høy grad av organisering. Dette har bidratt til stabilitet i arbeidsmarkedet og i økonomien, sa Stugu. Stugu mener det blir feil å måle Norges konkurranseevne kun på basis av timelønn. Høye lønnskostnader utløser investeringer og produktivitet, hevdet han, men han la til at det finnes en grense. Bedriftene må ha stabile rammevilkår, understreket han. For Stugu innebærer det blant annet en sterk offentlig sektor med gratis utdanning og helsevesen. Når staten betaler disse utgiftene i stedet for private og forsikringsbransjen, slipper bedriftene å ta hensyn til at slike kostnader skal dekkes inn via lønnsmidler, sa han. Stugu avsluttet med en oppfordring om å rydde i vikarbyråbransjen etter Adecco-avsløringene i media. Avsløringene betegner han som en lissepasning til fagbevegelsen. Adecco er desidert størst. Deres arbeidstakere utgjør ifølge Stugu 30 prosent av bransjen. Jeg fant ut på nettet at NHO Service har 435 medlemmer. Av disse er 125 Adecco-selskap. Stugu la samtidig til at Adecco i begynnelsen markedsførte seg som seriøse: Adecco var første vikarbyrå med tariffavtale innen bygg og innen elektro. Stugu mener det må innføres langt bedre kontroll med vikarbyråenes virksomhet: Arbeidstilsynet er helt utilstrekkelige her. Derfor må myndighetene nå inn og kontrollere stein stugu. Foto: de Facto omfanget av vikarbruken, utbredelsen av tariffavtaler og vilkår for de ansatte. EUs nye vikarbyrådirektiv må også gjennomgås. Norge må stille krav, hevdet Stugu. Det som må kreves er likebehandling av arbeidstakere, innsynsrett og tiltaksrett. Dette kan nå gjøres med bred folkelig støtte. Slik var det ikke for noen uker siden, konkluderte han. 11

12 Ill.foto: Inger Stenvoll Ferdighetskrav in

13 tema. Politisk ledelse i Oslo kommune vil innføre mål for ferdighetene barna skal ha når de går ut av barnehagen. Det utarbeides nå kvalitetsmål for å oppnå dette. Barnehagene skal arbeide etter disse måla fra august Pedagoger protesterer. Side > n i barnehagen

14 tema.kvalitetsutvikling TeksT: Kirsten Ropeid, FoTo: Erik M. Sundt Politisk kvalitetsprosjekt provoserer pedagoger Skal barn som ikke når språkmålene, stryke til barnehageeksamen? Torger Ødegaard parerer: Hva med barn som snakker dårlig norsk etter tre år i barnehage? > Slik faller spørsmål og svar når Utdanning intervjuer byråd for utdanning i Oslo kommune, Torger Ødegaard fra Høyre. Vi er i Østre tårns niende etasje i Oslo rådhus, og burde hatt en praktfull utsikt mot Oslos østre bydeler. Det er der de fleste bor av de barna Ødegaard bruker som et særlig argument for å ha starta prosjektet «Oslobarnehagen». Det er de 40 prosent av barna i Oslo som opplever at det snakkes et anna språk enn norsk hjemme. Men denne dagen er det hopprenn i Holmenkollen, og det slår aldri feil: På slike dager ligger tåka tjukk over byen. Fra niende etasje ser vi snaut øst til Ekebergåsen. Og Ødegaard innrømmer at han ikke veit helt hva som befinner seg i tåka. Jeg savner det breie kunnskapstilfanget om hva som skjer i barnehagene i byen, og hva som skjer i andre byer, sier han. «Landets beste» Prosjektet har visjonen «Oslobarnehagen landets beste». Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. Prosjektmandatet sier at det skal fastsettets resultatmål for norskferdigheter, og det var bakgrunnen for dialogen referert over. Allerede prosjektmandatet har vakt debatt, sjøl om det er langt fram til august 2012, når resultatene fra prosjektet etter planen skal implementeres i barnehagen. For å få et innblikk i debatten flytter vi oss både i tid og sted, østover fra Rådhustårnet til Oppsaltunet barnehage. Der lukter det godt av fersk gjærbakst. Men på personalrommet sitter de pedagogiske lederne og fomler med matpakka. Utdanning har invitert seg sjøl til matpausen og kommer inn til en taus, anspent forsamling. Vi fyrer av åpningsspørsmålet: Er det ikke bra at politisk ledelse i byen tar initiativ for kvalitet i barnehagen? Alle kaster seg fram samtidig, som om det var startskuddet i Vasaloppet vi hadde smelt av. Ordstyrer, brøler styrer Liv Løvlien, og hytter med blokk og blyant. Utrolig raskt klarer virvaret av høye stemmer, veivende armer og trippende bein å framstå med et enhetlig budskap: Basis for kvalitet er Rammeplan for barnehagen, barnehagens pedagogiske plan. Tilsett nok ansatte med solid barnehagefaglig utdanning og gi dem tid og mulighet til å bruke sin kompetanse i samvær med barna. Vanskeligere er det ikke, og bedre barnehage får man ikke. Men her er jo kvalitet definert som «Torger Ødegaard får sine ønsker oppfylt», mumler en mellom tenna. Pedagogene i oppsaltunet barnehage er enige om at uttviklinga i oslobarnehagene går gale veien, og at kvalitetsprosjektet ikke snur utviklinga. Fra venstre erna Beate eia Bokle, eva Ørestad, Anne Lise Holstad og Line Ulven. Gale veien Mer offisielt samler pedagogene seg om å hevde at utviklinga går gale veien: Bydelen mangler 14

15 Nicolai Lystad, pedaogisk leder Vidar smith, Jørgen Andreas Bratland Bul (bak) og Halvor Romundset sandelien samler seg om boka. Guttene bryr seg ikke om det kalles språkstimulering eller høytlesing. førskolelærere i 30 prosent av avdelingslederstillingene. Vikarbruken er streng, og det skal ikke brukes overtid. Dermed blir det ikke personalmøter på kveldstid, ikke betalt for å delta på arrangement sammen med foreldre, som sommerfest, etter klokka fem, ett foreldremøte er kutta, det samme er deltaking på Østlandske lærerstevne. Et prosjekt for økt kvalitet som ikke inkluderer penger til å rette opp og forbedre dette, provoserer i stedet for å inspirere. Og det hjelper ikke på forventningene til dem på pauserommet at ingen i prosjektgruppa har formell barnehagefaglig bakgrunn. Ikke engang byens egen førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo er trukket inn, sier Kari Mette Rudolf. Barna framstår ikke som de viktigste brukerne i mandatprosjektet, fortsetter Erna Beate Eia Bokle, og blir supplert av de andre. De er enige om at da hadde man i prosjektet vært opptatt av at støttetjenestene til barn med spesielle behov er sterkt redusert og av småbarnas dag i barnehagen. Du kan ikke begynne med å bekymre deg om språket til en fireåring. Du må jobbe godt med språket til toåringene, sier Linn Ulven. Men er det ikke viktig å skjerpe arbeidet for å sikre god overgang mellom barnehage og skole? Det blir stille en liten stund, før Erna Beate Eia Bokle tankefullt bemerker at hun pleier å understreke for femåringene at ingen tørker dem bak på fritids. Noen tekniske ferdigheter, som å kneppe låsen på sekken, er det godt å vite at barna kan før de forsvinner, er det enighet om. Men i femårsgruppa arbeider vi nå med Edvard Munch. Vi driver ikke snever skoleforberedelse, men arbeider med det vi meiner er viktig og spennende ut fra livet i barnehagen, sier Kari Mette Rudolf. Skolen forventer heller ikke at vi driller ungene i for eksempel å skrive navnet sitt. En av de siste forelesningene jeg var på, ga klart melding om det, sier Tina Weckhorst, som er pedagogisk leder på dispensasjon og som tar førskolelærerutdanning ved sida av arbeidet. Men er det ikke viktig å diskutere innholdet i barnehagen ut over det som står i rammeplanen? I så fall har dette prosjektet lite å tilføre. Her står det ingenting om innhold, bare om måling og veiing. Måling og veiing uten innhold, det kommer du ikke langt med, lyder det fra kroken. Skuffefyll Mats Andersson, førskolelærerstudent i praksis har sittet storøyd og hørt på, og han vedgår at det ikke er så mye han har forstått. Men skremt er han ikke blitt. Nei, for dette her kan aldri bli til noe anna enn skuffefyll. Det går ikke å lage noe konkret barnehagearbeid av det, sier han og nikker mot prosjektmandatet. Det begynner å knitre i matpapir som krølles sammen, og en etter en reiser seg for å komme tilbake til avdelinga. Drømmedagen er en full dag sammen med ungene. Men det er ikke mange slike i løpet av en måned. Administrasjon tar stadig mer tid, sier en idet hun haster forbi. For å få flere førskolelærere til barnehagen må vi ikke bare rekruttere flere. Vi må få flere til å bli lenger i yrket. Da må de ha en meiningsfylt hverdag hvor de får jobbe med barn, ikke med skjemaer og måleverktøy, sier styrer Liv Løvlien når vi til slutt sitter igjen aleine. Men akkurat der burde Oppsaltunet ha noe å tilføre: Én av ni utdanna førskolelærere er under førti år. Så der gir de seg ikke så lett. Men det gjør ikke Torger Ødegaard heller. Vi vender tilbake i tid og sted og til Østre Tårn i Oslo Rådhus. Med den høye førskolelærermangelen byen har, er ikke kvalitetsarbeidet helt enkelt å skaffe nok førskolelærere? Torger Ødegaard gir ordet til prosjektleder Eli Aspelund, som han har tatt med til intervjuet i tårnet: > 15

16 tema.kvalitetsutvikling > Politisk kvalitetsprosjekt provoserer pedagoger 30 millioner Vi bruker 30 millioner på tiltak for å få flere førskolelærere, som arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning og lønnstiltak, sier hun, før Ødegaard overtar igjen. En viktig årsak til førskolelærermangelen er at vi har bygd svært mange barnehageplasser over kort tid. Men vi har mange godt utdanna folk i barnehagene som har anna utdanning enn førskolelærerutdanning, det må barnehagene være åpne for. Jeg merka meg dessuten en rapport nylig som peikte på til dels alvorlige svakheter ved førskolelærerutdanninga. Prosjektet skal dreie seg om kvalitet, men er det ikke svært vagt definert hva som er kvalitet? Nei. Vi ønsker en oversikt over hva som skjer, og det er ikke gjort på denne måten før. Om barnehageforskning generelt sett er spinkel, er den ikke helt fraværende. Hvorfor snakker du som om prosjektet er nybrottsarbeid? Vi veit at det er barnehager som har kommet langt med å strukturere dagen, som har kommet langt med språkstimulering og som har orden i huset. Det er denne kunnskapen vi vil få strukturert så vi kan lære av den. Igjen, er ikke dette vagt? Jeg har ikke tatt på meg å gå detaljert igjennom prosjektmandatet. Det ville være galt om jeg skulle forhåndsprosedere kvalitetskriterier. Da ville prosjektet blitt styrt ovenfra og ned. Jeg vil ha det nedenfra og opp. Jeg ønsker mål som flest mulig kan enes om, og jeg tror at vi som er opptatt av barnehager har det felles at vi vil det beste for barna. For alle barna. Og kvalitetsmåla i prosjektet er kvalitetsmåla i Rammeplan for barnehager, supplerer Eli Aspelund. Er det i tråd med rammeplanen å fastsette resultatmål for norskferdigheter? Vi forholder oss til Rammeplanen og vi har dialog med bydelene om at barnehagene forholder seg til loven, sier Eli Aspelund. Vi er ikke der at vi har resultatmål for norsk nå. Det er derfor vi har satt ned utvalget. Men det er åpenbart at i vår by må vi sikre barna så godt grunnlag i norsk som mulig før skolestart, supplerer Ødegaard. Han viser også til den nylig avlagte offentlige rapporten «Med forskertrang og lekelyst», det såkalte Brennautvalget. Slik jeg leser den, blir det her understreka at barnehagen må utvikle mål for basisferdigheter, sier han. Ifølge rapporten «Alle teller mer» er det en trussel mot barnehagekvaliteten at kommunenes barnehageadministrasjon har for lite barnehagefaglig kompetanse. Er dette noe dere vil ta opp i Oslos kvalitetsprosjekt? En slik konklusjon virker lettvint. For Oslo sin del er det ingen grunn til å slå fast noe slikt. Vi må huske at tilbakemeldinga fra foreldra er at de er svært tilfredse med barnehagene, sier Ødegaard. «Her kommer jeg» For to år siden lanserte Utdanningsetaten i Oslo «Her kommer jeg», et kartleggingsopplegg for de eldste barnehagebarna. Førskolelærere i Oslo reagerte så negativt og så sterkt på dette at kommunen måtte droppe alt sammen. Er dette omkamp om «Her kommer jeg»? Nei. Det var et prosjekt fra Utdanningsetaten overfor noen få barnehager. Jeg hadde ingenting med det å gjøre. Dette er mitt prosjekt, understreker Torger Ødegaard. Hvorfor trekker dere ut læring som prosjektets hovedområde? Vi gjør da ikke det, alt i barnehage er like viktig, sier Eli Asperud og Torger Ødegaard i munnen på hverandre. Gi dere, er ikke hele prosjektmandatet fullt av poengteringer om at hensikten er å styrke barnehagen som læringsarena? Men de to holder på sitt. Problematikken leik mot læring i barnehagen er konstruert. Leik og læring går hånd i hånd, barnehagen skal ikke bli skole. Foreldre vil framheve at det viktigste med barnehagen er at barnet har venner, avslutter Torger Ødegaard, mens Eli Aspelund nikke energisk. Ut over byen ligger fortsatt tåka tett. kvalitet = læring Det ser ut som om Oslo kommune vil definere kvaliteten i barnehagen ensidig ut fra kvaliteten på læringen i barnehagen, sier Torill Strand. > Hun er postdoktorstipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og har skrevet doktoravhandling om den norske barnehagepedagogikkens grunnlag og gyldighetsnormer. Det står rett nok i innledningen til mandatprosjektet at hele barnehagens formålsparagraf er viktig. Men resten av mandatet handler bare om læring i snever forstand, understreker Strand. Er det ønskelig å definere barnehagekvalitet slik? Vi må se dette utspillet fra Oslo kommune som et uttrykk for at også barnehagene nå er del av et kunnskapsintensivt samfunn. Og slike samfunnsendringer kan ikke barnehagen gjøre stort med, det bare er sånn. Problemet er heller at mandatdokumentet har en snever forståelse av læring i barnehagen, svarer Torill Strand. I mandatdokumentet for prosjektet i Oslo kommune er det tegna opp en kakebit for leik og en annen for læring. Ved biten for læring er det satt en pil med teksten «prosjektets vektlegging». Sjøl er jeg overbevist om at det i barnehagen ikke kan skje leik uten læring. Derfor blir denne oppdelinga ganske underlig. Vi må kunne spørre oss hva det vil bety for det totale innholdet i barnehagen når læring sees så isolert, og kvalitet knyttes så ensidig til denne isolerte biten, sier hun, og fortsetter: Et anna spørsmål som melder seg er hvordan prosjektmandatet definerer brukerne av barnehagen. For her står brukerne i sentrum. Og brukerne er foreldrene. Slik var det langt på veg i den første rammeplanen for barnehagen også, den vi fikk i Men der var det forutsatt at barnehagen og foreldre skulle samarbeide. Samarbeid står det lite og ingenting om i prosjektmandatet. Foreldra står bare og kikker inn i barnehagen, de er ikke aktive. Foreldre blir kjøpere av en tjeneste, og kvalitetsnormen for denne tjenesten er læring i snever forstand. Vi må tro at det vil prege barnehagen når brukernes forventninger på den måten blir en viktig kvalitetsmarkør, sier Torill Strand. 16

17 språkundervisning i barnehagen fungerer ikke Lytt til barna Barnehagens mål bør være at barn begynner på skolen overbevist om at voksne lytter og er interesserte i hva de bringer med seg av kunnskap inn i skolen, sier Marit Semundseth. > Hun er høgskolelektor i norsk ved Dronning Mauds minne Høgskolen, som utdanner førskolelærere. Og hun har liten tro på at det kan settes resultatmål for norskferdigheter i barnehagen. Å arbeide ut fra fastsatte resultatmål kan ødelegge viktige kvaliteter i barnehagens språkarbeid. Barna må møtes ut fra de kvalifikasjonene de har her og nå, og språket må utvikles i naturlige sammenhenger, som i leik og i gode samtaler i hverdagen. Da kan vi ikke la oss styres Byrådet i oslo ønsker resultatmål for norskferdigheter i barnehagene, og arbeidet med språk er sentralt i kvalitetsprosjektet. av utaforliggende resultatmål, sier hun. Men er det ikke riktig som det sies i prosjektmandatet, at språkproblemer øker risikoen for frafall i videregående skole, og at det derfor er viktig at barna lærer språk i barnehagen? Det må være grenser for hvor mye ansvar vi skal gi barnehagebarn, og førskolelærere for den saks skyld. Barna har et liv å leve i barnehagen, og det livet er verdifullt i seg sjøl, all oppmerksomhet kan ikke ligge i framtida. Mekanismene bak frafallet i videregående skole er mange og kompliserte. Sjøl om språk sikkert hører med i bildet, blir denne argumentasjonen for enkel, sier Marit Semundseth. Språkundervisning etter skolemetoder har ingen effekt for fire- og femåringer, slår Steffi Sachse fast. > Hun er psykolog, og har som forskningsmedarbeider ved Universitetet i Ulm studert effekten av tiltak for å styrke tospråklige tyske barns tyskkunnskaper før skolestart. Mandatprosjektet til «Oslobarnehagen» trekker fram at for mange barn trenger ekstra norskundervisning. Konklusjonen fra de tyske undersøkelsene er ikke oppløftende for det norske prosjektarbeidet hvis det er tilsvarende undervisning man tenker seg her. De tyske undervisningsprosjektene, som har hatt stor politisk prestisje, har hatt ingen eller minimal effekt på barnas tyskkunnskaper, konkluderer forskerne. Sachse har studert prosjekta i Hessen, der femåringer siden 2002 har fått tyskkurs det siste året før skolestart. En skolelærer er kommet til barnehagen og hatt tyskkurs med barna, eller ei gruppe barn har besøkt skolen og fått undervisning av pedagoger der. Vi har studert om ulike språkvitenskapelige innfallsvinkler har hatt bedre effekt enn andre, men har ikke registrert noen forskjell, sier Sachse til Utdanning. Å starte med fireåringene og utvide kursperioden til to år har heller ikke gitt effekt. Resultatene fra Ulm bekreftes av liknende undersøkinger i andre delstater. Det som gir resultater er å integrere arbeidet med språk i hverdagslivet i barnehagene. Jo tidligere jo bedre. Barnehagepersonalet må få opplæring i interaktivt arbeid med språk, sier hun. Resultatene fra forskningsarbeidet har ikke fått konsekvenser for arbeidet med språk i barnehagene. Steffi Sachse forklarer det delvis med at siden skole og barnehage tilhører forskjellige departement er det tungrodd å snu pengebruken for et tiltak som klart berører begge parter. Men hun antyder også at siden kursene har vært et prestisjeprosjekt for politikere som vil vise handlekraft, er det vanskelig å foreta endringer. Prosjektet et kvalitetsstyringssystem for oslo-barnehagene > Visjon: «oslobarnehagen» landets beste Målet med prosjektet er å styrke kvaliteten i barnehagen og spesielt styrke barnehagen som læringsarena. > Oslos barn skal i større grad utvikle tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter før skolestart og en nysgjerrighet på å lære mer. > Det er spesielt viktig at barna tilegner seg grunnleggende norskkunnskaper, slik at de møter mest mulig forberedt til skolestart. > Det skal sikres en viss minstestandard, uten at det går ut over mangfoldet i barnehagetilbudet. > Kvalitetsstandarden skal omfatte både resultatmål (for eksempel læringsmål), strukturmål og prosessmål. ( ) Hovedhensikten er å sikre treffsikre kvalitetsmål som gjør det mulig å styrke kvaliteten, slik at barna får godt grunnlag før skolestart, bl.a. vil det fastsettes resultatmål for norskferdigheter. Prosjektet skal utvikles mellom desember 2010 og august 2012 og iverksettes i barnehagene fra august Prosjektleder: Siviløkonom Eli Aspelund Fra prosjektmandatet «Oslobarnehagen» 17

18 litt av hvert. Ungdommen valgte Helga Flatland Portøryrket blir lærefag > For første gang har en kvinne blitt tildelt Ungdommens kritikerpris. Debutant Helga Flatland trakk det lengste strået med romanen «Bli hvis du kan. Reis hvis du må.» da 230 ungdommer skulle enes om vinneren. Boka har høstet mye ros blant norske kritikere, og historien om de tre barndomsvennene som må ut og vekk og verver seg til tjeneste i Afghanistan, rørte og engasjerte også den store ungdomsjuryen, ifølge en pressemelding fra Ungdommens kritikerpris. Ann Helen Kvitle Bakk (Hemne vgs.) og Anders- Kristian Kalstad (Samisk vgs.), som delte ut prisen, sa blant annet: Vi føler at vi virkelig kjenner personene i boka, og vi deler både gleder og sorger i livene deres. Vi ble sittende og le og gråte sammen med dem, og hele boken var så gripende at den var umulig å legge fra seg. Boken er liten, men har mye innhold. Helga Flatland er vinner av årets Ungdommens kritikerpris. Foto: Vibeke Røgler Dere er framtidas lesere, og vi skal følge hverandre framover. Jeg gleder meg veldig, sa prisvinneren i sin takketale. Foreningen Les, Norsk kritikerlag, Utdanningsforbundet og Forleggerforeningen står bak prisen. Rådgiving i norsk skule > Ny rapport om skulane sitt rådgivingstilbod for elevane er klar. Sintef har etter oppdrag frå Utdanningsdirektoratet evaluert skulane si rådgiving i Noreg. Sluttrapporten «På vei mot framtida men i ulik fart» ligg no føre. Rapporten syner at rådgivinga utviklar seg i rett retning, men i ulik fart i ulike skular. Nye arbeids- og organisasjonsformer er implementert og under utvikling, og dette har gjort rådgivinga betre. Samstundes opplever elevar enkelte stader framleis møtet med skulen si rådgiving relativt likt det som tidlegare har vore kritisert. Det er òg ei klar oppleving i feltet at ressursen som vert nytta til rådgiving er for liten til å gje elevane rådgiving av den kvaliteten dei har krav på. Mange elevar ønskjer meir tid med rådgivar, aleine eller i grupper, ifølgje Fylkesmannen.no. Rapporten understrekar at rådgivarrolla er i endring. Tilbodet om etter og vidareutdanning for rådgivarar er blitt betre, og mange skuleeigarar har oppfordra rådgivarane sine om å nytte seg av desse tilboda. Rådgivarar som har nytta seg av slike studium, vurderer dei som relevante og nyttige. Det har skjedd ei positiv utvikling i kompetansen, særleg i vidaregåande skule. Rådgiving har og i større grad enn tidlegare blitt heile skulen si oppgåve, men det er meir å gå før ein kan snakke om ein rådgivande skule. Snart kan det bli tilbud om å ta fagbrev i portøryrket. Ill. foto: David Trood/Scanpix > Det blir trolig åpnet for å ta fagbrev som portør. Faglig råd for helse- og sosialfag har nedsatt ei arbeidsgruppe som i første omgang skal utarbeide forslag til kompetansemål i videregående trinn 3, skriver fagbladet Kommuniké. Arbeidsgruppas leder, Lasse Haugland fra Fagforbundet, har tro på at kurs for praksiskandidater kan starte til høsten og at lærlinger i portørfaget kan tas inn neste høst. Portørenes viktigste oppgave er å hente og bringe pasienter og materiell ved sykehusene. Speil, speil på veggen der Tilbodet om rådgiving i skulen går i riktig retning, konkluderer Sintef i ein rapport på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Ill. foto: Erik M. Sundt Speil, speil på veggen der, ser du hvem jeg egentlig er; ser du mine ønsker og mitt begjær; ser du hvem jeg lengter etter og har kjær? Du ser bare maska jeg skjuler meg bak, du ser ikke at jeg er feig og svak; du ser hud og rynker og alderens skavanker; du kan ikke lese mine tanker, eller forstå hva jeg var som barn, som ung; du gir ingen svar på hvorfor livet ikke ble slik som drømmene og håpet hvisket om og lovet, da jeg var barn, da jeg var ung. Jeg holder mitt sanne JEG skjult for deg. Speil, speil på veggen der, du får aldri vite hvem jeg er! Gerd Nyland 18

19 Nye kutt i skole og barnehage > Én av fem kommuner kutter i barnehage, og én av fire kutter i skolen, viser en ny undersøkelse som Norgesbarometeret har gjennomført for Utdanningsforbundet. Dette er fjerde året på rad at skolen er budsjettaper i kommunebudsjettene, går det fram av undersøkelsen. Dette vil svekke kvaliteten på elevenes opplæring. Elevene har rett til de antall timer i fagene som er fastsatt. Vi hører stadig historier om skoletimer helt uten lærer, eller at elevene har tilsyn og skal jobbe på egen hånd. Hvis dette skjer i stort omfang, er det svært alvorlig, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand, til Dagbladet. Nytt hefte for svaksynte og blinde i skolen > Heftet «En skole for alle, også for svaksynte og blinde» kommer med råd og tips for å gjøre skolehverdagen enklere for blinde og svaksynte barn. Heftet kom ut første gang i 2004 og etterspørselen har vært stor i årene som har gått. Derfor har Norges Blindeforbund og Assistanse, interesseforeningen for barn og ungdom med synshemning, nå gitt ut en ny versjon. Heftet er kommet ut blant annet gjennom midler fra Utdanningsdirektoratet. Noen av tipsene i heftet er: Fortell hvem du er når du snak- ker med barnet/ungdommen. Nevn barnets/ungdommens navn ved tiltale. Hvis du i samtale med flere ønsker å henvende deg til den som har en synshemning, bør du bruke dennes navn eller berøre barnet/ungdommen på armen eller skulderen. Fortell barnet/ungdommen når du kommer inn, går eller er til stede i et rom. Den som har en synshemning, kan ikke gjengjelde et nikk eller et smil. Fortell barnet/ungdommen hva som finnes rundt ham eller henne. En skole for alle også for svaksynte og blinde «Samfunnet må ta inn over seg at det skylder stor takk til alle dem som setter barn til verden.» Kåre Willoch (1928 ) norsk politiker Vi leter etter deg som vil videreutvikle din kompetanse Masterprogram fag- og yrkesdidaktikk, studieretninger: Masterprogram lærerprofesjon og yrkesutøvelse: yrkesfag estetiske fag engelsk og fremmedspråk naturfag samfunnsfag endrings- og utviklingskompetanse utvikling av konkret praksis i skolen den forskende lærer den autonome lærer Søknadsfrist 15. april 19

20 kurs for kunnskap og Utdanning > nr 6/25. mars 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om trivselsledere i skolen. En gang i året får barnehageansatte på Haugalandet tre kurs på tvers av kommunegrensene. Alle får noe de er ute etter, sier barnehagesjef Anne-Lise Myrvoll i Tysvær kommune. TeksT og foto: Lise-M. Vikse Kallåk > I år gikk kurset av stabelen i tre ulike kommuner og hadde 765 påmeldte. Kurset skal treffe hele personalet og være matnyttig for alle, sier Anne-Lise Myrvoll, som forteller at i Karmøy tilbyr de kurs i læringsstiler, i Haugesund handler det om språkutvikling og i Tysvær er temaet relasjoner med barn. Hvor krevende er det å organisere en slik fagdag? Tysvær kommune har egen kursportal som tar seg av påmelding elektronisk, noe som gjør at det er lett å holde oversikt. Den største utfordringen mener Myrvoll er å få tak i gode kursholdere, som skal passe for alle ansatte i barnehagene. Hun opplyser at det er opp til arrangøren å velge tema og foredragsholdere. Samtidig påpeker hun at kommunene må vite hva de vil med dagen. Hun har valgt å bruke kompetansehevingsmidler fra Fylkesmannen til å dekke fagdagen i Tysvær og røper at kommunen har kroner til disposisjon. Barnehagesjefen poengterer at de ikke har brukt alle pengene til fagdagen, som er et spleiselag med Vindafjord kommune. styrer Anne gry osnes Bråstein (t.v.) og pedagogisk leder Hege Therese Hellevik Nordgård i kolnes Barnehage synes det er fint å treffe kollegaer på tvers av kommunegrensene. Viktig med gode relasjoner Styrer i Kolnes barnehage, Anne Gry Osnes Bråstein, har sendt hele personalet på kurs. Hun synes det er viktig at alle får samme input og kan ha den samme innstillingen til barna. Utdanning møter henne sammen med kollega Hege Therese Hellevik Nordgård, pedagogisk leder i samme barnehage. Det er pause og 340 kursdeltagere summer i foajeen i Tysværtunet kulturhus. Når vi spør hva de to pedagogene har fått ut av kurset så langt, legger de ut om hvor viktig det er med gode relasjoner. Når barn er sammen med voksne hele dagen, er det grunnleggende med gode relasjoner for at barnet skal trives og å få en god utvikling. Dersom et barn oppleves som vanskelig, er det alltid er en grunn. En må finne ut hva som ligger bak, ikke overse det barnet, men prøve å forstå, forklarer Nordgård. Kollegaen fra Kolnes barnehage påpeker at de erfaringene ungene får i tidlig alder, vil prege dem resten av livet. Hvis vi kan være en av de voksne som ser det barnet vil det ha større sjanse for å klare seg godt i voksen alder, understreker Bråstein. Det har blitt stille i foajeen. Pedagogene fra Kolnes barnehage lister seg inn i storsalen, der foredragsholderne Herdis Palsdottir og Dora Thorhallsdottirs har inntatt scenen. De er henholdsvis mor og datter, sistnevnte med erfaring som blant annet stand-up komiker, i tillegg til relasjonsterapeut og foredragsholder. Begge er utdannet ved Kemplerinstituttet, en treårig utdannelse i familierådgivning/-terapi. Nå driver de Relasjonssenteret i Oslo, hvor de tilbyr både terapi og utdannelse innen relasjonsterapi, samtidig reiser de land og strand for å holde foredrag basert på boka «Relasjoner med barn» ført i pennen av Palsdottir. Så langt har de kurset nærmere foreldre og barnehageansatte siden høsten Ta bekymringene videre I salen veksler mor og datter på å ta ordet. Stemningen bølger fra humor til alvor. Relasjonsteorien knyttes opp mot historier fra virkeligheten. Palsdottir husker godt gutten på fire år som hun møtte da hun jobbet i en barnehage. En gutt som var veldig urolig, smilte mye, og hadde flakkende blikk. Han ville så gjerne bli sett. Da InTerKoMMunaL Fagdag > Fagdagen er et samarbeid mellom alle kommunene på Haugalandet, det vil si Sauda, Vindafjord, Tysvær, Haugesund og Karmøy. Suldal og Bokn har vært med tidligere, men deltar ikke i år. Kursene er gratis for alle både i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kurset i Tysvær blir finansiert av Vindafjord og Tysvær kommune. Kurset på Karmøy finansieres av Karmøy og Sauda, mens kurset i Haugesund betaler kommunen for selv. Tips: l interkommunalt samarbeid krever faste møteplasser l det må være vilje til å arrangere kurs for så mange ansatte l det må finnes lokaler som egner seg til å gjennomføre kursdager han var blitt voksen, møtte Palsdottir ham igjen. Han kunne fortelle at faren slo ham ofte som barn. Moren blandet seg aldri inn. Fasaden var upåklagelig, ingen ante hva som foregikk innenfor husets fire vegger. Flere ganger har gutten i voksen alder prøvd å ta sitt eget liv. Nå går han i terapi hos Palsdottir, som kan fortelle at det går mye bedre med ham i dag. Vær obs på barn som er veldig urolige eller uvanlig stille, sier terapeuten, som oppmuntrer barnehageansatte til å ta eventuelle bekymringer videre. Det viser seg at kun 13 prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra barnehagene, sier Palsdottir. Har du et tips som du vil dele med andre? send det til Merk e-posten «Mitt tips». 20

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene Oslo kommune Bydel Østensjø Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene 2 Innledning Mange barnehager, både på landsbasis og i Oslo Kommune, mangler pedagogiske ledere som fyller

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Her kommer KRONBLADET

Her kommer KRONBLADET Her kommer KRONBLADET ÅRGANG 2013 APRIL Utgivelse nr. 8 INFORMASJONSBLAD om BLOMSTERENGA BARNEHAGE Ansvarlig for innhold og utgivelse: Per Jarle Hestnes Virksomhetsleder - barnehage VEL OVERSTÅTT PÅSKE

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer.

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer. Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 3.januar 2005 Arkivkode: Al &00 Jnr.: 04/03008-2 Utvalg Møtedato Saksnr. Skole- og oppvekstutvalget 11.01.05 003/05 Høringsuttalelse til ny barnehagelov SAKEN

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

UKEBLADET UKE 44 2015

UKEBLADET UKE 44 2015 UKEBLADET UKE 44 2015 Ny spalte i Ukebladet: «Ped lederns hjørne», ved vår pedagogiske leder, Inge Vindorum Inge vil hver uke skrive litt om hva som skjer på skolen, sett fra et pedagogisk perspektiv.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Årsmelding FUB 2011. Del I Innledning. Forord

Årsmelding FUB 2011. Del I Innledning. Forord Årsmelding FUB 2011 Del I Innledning Forord Foreldreutvalget for barnehager har nå lagt bak seg sitt første hele arbeidsår. Utvalget består av følgende personer: - leder Lena Jensen - nestleder Egil Dahl

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer