FARSUND KOMMUNE. Møteinnkalling. Kommunestyret. Dato: Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 FARSUND KOMMUNE Møteinnkalling Kommunestyret Dato: Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må varsles snarest til møtesekretær eller Servicetorget på tlf Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 16/25 Referater til møte /2661 PS 16/26 Satser for betaling i SFO - skolefritidsordning i 2013/392 Farsund PS 16/27 Søknad om fritak fra politiske verv for en 2016/445 begrenset periode PS 16/28 Opprettelse av ny fastlegehjemmel 2016/438 PS 16/29 FREMTIDIG DRIFT OG UTVIKLING AV 2015/503 SKJÆRGÅRDSPARKEN I LISTER. PS 16/30 Delegasjon og organisering. Opprettelse av 2012/1521 arbeidskomite. PS 16/31 Kommunereformen. Høring av innbyggerne. 2016/543 Orienteringer: - Folkevalgtopplæring knyttet til LIM-planen v/helle I Mellingen, rådgiver, likestilling, inkludering og mangfold Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner LIM-planen finner du på følgende lenke: - Orientering om rapport Helsekonsekvensutredning vindmølleparken Lista v/transportøkonomisk institutt, Hanne Beate Sundfør og Ronny Klæboe -2-

3 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/2661 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Saksgang Saksnr Møtedato Kommunestyret 16/ Referater til møte Kontrollrapport 2015 vedr. skatteoppkreverfunksjonen Saksprotokoll Planstrategi Høringsuttalelse nytt inntektssystem for kommunene Rapport Helsekonsekvensutredning Vindmølleparken Lista (rapport sendes som referat til dette kommunestyremøtet, saken kommer i aprilmøtet) -3-

4 å Skatteetaten Saksbehandler SveinKåreEikefjord Deresdato Vàrdato Telefon Deres referanse Vår referanse /518 Kommunestyret i Farsund kommune Postboks FARSUND f * '. =\_; Kontrollrapport 2015 vedrørende Farsund kommune 1. '. skatteoppkreverfunksjonen Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april Skattekontoret har faglig ansvar og instruksj onsmyndighet overfor skatteoppkreveme i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksj onen er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreveme" av l. januar Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen kontroll av skatteoppkreveme" av l. februar er "Instruks for skattekontorenes Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksj onen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: 0 Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. kontroll av skatteoppkreverfunksj onen. 2. Om skatteoppkreverkontoret 2.1 Bemanning Skatteetaten utfører oppgavene med Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen iht. skatteoppkreverens årsrapporter: Antall årsverk 2015 Antall årsverk 2014 Antall årsverk ,0 I,7 2,0 Antall årsverk for 2015 inkluderer 0,5 årsverk disponert av arbeidsgiverkontrollenheten i Vestre Agder. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 2412 Se wwwskatteetatenno Tønsberg Org.nr: Telefaks skatteetaten.no/sendepost for

5 é 2016/518 Side2av 4 Skatteoppkrever opplyser i årsrapport for 2015 at kontoret har hatt for lite ressurser og at det derfor vil bli utlyst en stilling i januar Organisering Skatteoppkreverfunksj onen er organisert som et felles skatteoppkreverkontor for kommunene Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal. Vertskommune er Kvinesdal. 3. Måloppnåelse 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Farsund kommune viser per 31. desember 2015 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanserz på kr Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatteoppkrever 19. januar Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2015 for Farsund kommune. Resultatene viser følgende: Totalt Innbetalt Resultat- Innbetalt av Innbetalt av innbetalt av krav sum krav (i %) sum krav (i %) i MNOK sum krav (i %) forrige år regionen (i /0) Restskatt personlige skattytere ,90 97,72 96,00 98,60 93,97 Arbeidsgiveravgift ,56 99,82 99,80 99,93 99,78 Forskuddsskatt personlige skattytere ,55 99,89 99,50 99,65 99,10 Forskuddstrekk ,15 99,94 99,90 99,96 99,92 Forskuddsskatt upersonlige skattytere ,41 100,00 99,90 99,45 99,91 Restskatt upersonlige skattltere ,15 98,97 98,50 98,27 98, Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Farsund kommune er tilsluttet Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder. Resultater for kommunen per 31. desember 2015 viser følgende iht. skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall Minstekrav Antall utførte Utført Utført Utført Utført kontroll arbeidsgivere antall kontroller kontroller i kontroll kontroll kontroll 2015 region (i %) (5 %) (i %) 2014 (i %) 2013 (i %) ,6 4,7 4,1 5,2 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav -5-

6 å 2016/518 Side3 av 4 4. Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2015 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll, skatteregnskap og innkreving. Skattekontoret har i 2015 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. 5. Resultat av utført kontroll 0 Intern kontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. 0 Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, har vi avdekket følgende vesentlige forhold som ikke er i samsvar med gjeldende regelverk: Skatteoppkrever har fått gjentatt pålegg om manglende dokumentasjon ved manuell endring/registrering av bankkonto for upersonlige skattytere. Regnskapet gir likevel et riktig uttrykk for Skatteinngangen i regnskapsåret. 0 Skatte- og avgiftsinnkreving Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. 0 Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeidsgiverkontrollen utføres imidlertid ikke i et tilstrekkelig omfang da det er utført 3,6 % kontroller mot et krav på 5 %. 6. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger for 2015 gitt pålegg som er meddelt Skatteoppkreveren i rapport av 20. november

7 å 2016/518 Side 4 av 4 Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg som er gitt. Det er gjennomført fylkesvise dialogmøter mellom skattekontoret og skatteoppkreverkontorene i mars ed hilsen < \_,Q,m.a/:.<,g ente Berg fung. avdelingsdirektør! Avdeling for innkreving Skatt sør z/á/ I vil 1 Helstad Kopi til: Kontrollutvalget for Farsund kommune Skatteoppkreveren for Farsund kommune Riksrevisjonen -7-

8 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/2859 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Johan Martin Mathiassen Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 16/ Kommunal planstrategi Utfordringer og planbehov Administrasjonens forslag til vedtak: Konklusjonene vil bli formulert i møtet Behandling i Formannskapet : Konklusjon etter dialogsamtalene om utfordringsdokumentet: 1. Utfordringsdokumentet viser at kommunen har tatt mange riktige plangrep. 2. Dokumentet avdekker ikke nye store planbehov. 3. Det er behov for å rullere kommuneplanens samfunnsdel ( ) 4. Det er også behov for å holde de virksomme sektor- og temaplanene oppdaterte. 5. I tillegg er det meldt inn behov for enkelte nye temaplaner 6. Behovet for fortettingsplaner i Vanse og Farsund tettsted vurderes prioritert som kommunedelplan eller reguleringsplan Vedlegg 1. Kommunestyrets saksprotokoll i sak 15/85 2. Utfordringsdokument datert Saksutredning: Kommunestyret skal, i løpet av det første året etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien handler om hvilke planer kommunen skal arbeide med i kommunestyreperioden. Kommunestyret vedtok oppstart og arbeidsopplegg for planstrategiarbeidet i møte (vedlegg 1). I tråd med vedtatt arbeidsopplegg vil planstrategi være et tema i formannskapet 16/2 (gul utheving nedenfor) Administrativt utredningsarbeid Innhente regionale innspill og samarbeide med nabokommunene om å identifisere felles planutfordringer Politisk prosess Des. 2015: Kommunestyret vedtar oppstart og arbeidsopplegg / organisering -8-

9 Jan. 2016: Planstatus, utviklingstrekk og utfordringer for kommunen som samfunn og organisasjon. Utviklingstrekk innenfor satsingsområdene i gjeldende kommuneplan Mars 2016: Foreløpig planstrategidokument. Beskrive aktuelle planoppgaver Mai 2016: Forslag til planstrategi og administrasjonens saksutredning med forslag til vedtak gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling Feb. 2016: Styringsgruppa diskuterer (en felles forståelse av) utfordringsbildet. Prioriterer hovedutfordringene og diskuterer planbehovet, bl.a. behovet for rullering av kommuneplanen April 2016: Styringsgruppa behandler foreløpig planstrategidokument. Identifiserer og prioriterer planoppgavene Juni 2016: Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi Planstrategiarbeidet handler om 2 spørsmål: Hvilke hovedutfordringer har kommunen i kommunesamfunnet og i egen virksomhet? Hvilke planer trengs for å møte disse utfordringene? Vedlagte utfordringsdokument (vedlegg 2) er utarbeidet som et ledd i planstrategiarbeidet Formålet med dokument er å synliggjøre hovedutfordringene og mulige planbehov Kommunal planstrategi er et politisk styringsverktøy. Arbeidet med planstrategien handler om å identifisere de politiske hovedutfordringene og behovene for politiske målstyringsplaner. Planstrategiarbeidet krever et godt samspill mellom politikk og administrasjon og en felles forståelse av utfordringene og planbehovene. I forbindelse med kommunestyrets oppstartvedtak ble det derfor vedtatt et arbeidsopplegg hvor de 2 første trinnene var: 1. En faktabasert beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer (vedlagte dokument) 2. En politisk-administrativ dialog og felles forståelse av utfordringene og planbehovene Hva er de største utfordringene? Hva kan kommunen påvirke selv eller i samarbeid md andre? Hvilke utfordringer er egnet for politisk planstyring? Er det behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen? Utfordringsdokumentet og spørsmålene ovenfor vil være tema for samtalene i formannskapet. Samtalene bør konkludere med en oversikt over: Hovedutfordringer som kommunen kan påvirke selv, eller i samarbeid med andre Viktige politikkområder som er egnet for politisk planstyring Mulige planbehov: Rullering av hele eller deler av kommuneplanen? Andre nye planer eller planrevisjoner? -9-

10 -10-

11 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/2859 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Johan Martin Mathiassen Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 15/ Kommunestyret 15/ Kommunal planstrategi Oppstart og arbeidsopplegg Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Det igangsettes utarbeidelse av kommunal planstrategi Arbeidsopplegget i saksutredningen legges til grunn for prosessen 2. Arbeidet ledes av en politisk styringsgruppe bestående av formannskapets faste medlemmer og lederne av fagutvalgene helse og omsorg, oppvekst og kultur, teknisk og landbruk. Behandling i Formannskapet : Kommuneplanlegger Johan Martin Mathiassen orienterte formannskapet innledningsvis. Ordføreren foreslo følgende endring i pkt. 2: - Arbeidet ledes av en politisk styringsgruppe bestående av formannskapets faste medlemmer. Ordføreren foreslo nytt pkt 3: - Formannskapet inviterer fagutvalgene til å komme med innspill etter behov. Formannskapet innstiller enstemmig på administrasjonens forslag til pkt. 1. Ved alternativ votering mellom administrasjonens forslag til pkt. 2 og ordførerens forslag til pkt. 2, innstiller formannskapet enstemmig på ordførerens forslag til pkt. 2. Formannskapet innstiller enstemmig på ordførerens forslag til pkt. 3. Behandling i Kommunestyret : Anija M. Wormsen (Sv) tok opp igjen administrasjonens forslag. -11-

12 Ved alternativ votering mellom formannskapets innstilling og Anija M. Wormsens forslag ble formannskapets innstilling vedtatt med 21 (6H,6Frp,2V,6Ap,1Sp) mot 8 (5Krf,1Sp,1Sv,1Pp) stemmer. Bakgrunn og formål Kommunene er pålagt å utarbeide og vedta en kommunal planstrategi senest 1 år etter at kommunestyret er konstituert. Kravet fremgår av plan- og bygningslovens 10-1: Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Lovens minstekrav følger av skal-setningene i lovteksten. I tillegg gir loven et handlingsrom om hva planstrategien kan og bør omfatte og om medvirkningen. Det er utarbeidet en veileder for arbeidet med kommunal planstrategi, se pdf Kommunal planstrategi er et politisk styringsverktøy hvor formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi gir en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Planstrategiens plass i det kommunale plansystemet er vist nedenfor -12-

13 Arbeidsopplegg Planstrategiarbeidet handler om 2 spørsmål: Hvilke utfordringer har vi? Hvilke planer trenger vi for å møte disse utfordringene? Arbeidet kan ta utgangspunkt i de store utfordringene som kommunen står overfor både i lokalsamfunnet og i egen virksomhet (det store utfordringsbildet). Med utgangspunkt i dette utfordringsbildet blir spørsmålet om gjeldende kommuneplan, eller deler av den er egnet til å møte de utfordringene kommunen står ovenfor eller om den bør tas opp til rullering. Behovene for revisjon av kommunens øvrige planer og behovene for nye planer må også vurderes. Til slutt må planoppgavene prioriteres slik at planressursene blir benyttet til å gjennomføre de viktigste oppgavene først. Nedenfor er det vist et arbeidsopplegg som legger til rette for politisk deltakelse både i forbindelse med prioriteringen av utfordringene og identifisering og prioritering av planoppgavene. Fremdriften tar sikte på at planstrategien vedtas av kommunestyret før sommeren Administrativt utredningsarbeid Innhente regionale innspill og samarbeide med nabokommunene om å identifisere felles planutfordringer Jan. 2016: Planstatus, utviklingstrekk og Politisk prosess Des. 2015: Kommunestyret vedtar oppstart og arbeidsopplegg / organisering -13-

14 utfordringer for kommunen som samfunn og organisasjon. Utviklingstrekk innenfor satsingsområdene i gjeldende kommuneplan Mars 2016: Foreløpig planstrategidokument. Beskrive aktuelle planoppgaver Mai 2016: Forslag til planstrategi og administrasjonens saksutredning med forslag til vedtak gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling Feb. 2016: Styringsgruppa diskuterer (en felles forståelse av) utfordringsbildet. Prioriterer hovedutfordringene og diskuterer planbehovet, bl.a. behovet for rullering av kommuneplanen April 2016: Styringsgruppa behandler foreløpig planstrategidokument. Identifiserer og prioriterer planoppgavene Juni 2016: Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi Planstrategien er kommunens mest overordna styringsdokument, og må baseres på en helhetsforståelse av kommunens og lokalsamfunnets utfordringer. Denne prosessen er lite egnet for bred tidligmedvirkning. Dersom det er ønskelig med tidligmedvirkning fra andre enn de folkevalgte, bør medvirkningen begrenses til innhenting av innspill fra utvalgte grupper. Arbeidsopplegget ovenfor tar ikke høyde for dette, men det kan tilpasses dersom det er ønskelig. Når planstrategien er utarbeidet kan det, i forbindelse med offentliggjøringen, legges til rette for en bredere medvirkning dersom det er ønskelig. Organisering I kommunens delegasjonsreglement er formannskapet delegert myndighet til å innstille til kommunestyret om planstrategi for kommuneplanen og andre tema- og sektorplaner. Teknisk utvalg er delegert myndighet til å innstille om planstrategi for reguleringsplaner. Denne saken handler om delegasjonen til formannskapet som i tillegg til kommuneplanene også omfatter tema- og sektorplanene. Siden disse planene også dekker fagutvalgenes ansvarsområder, anbefales det nedsatt en bred politisk styringsgruppe som i tillegg til formannskapets faste medlemmer også omfatter lederne av fagutvalgene helse og omsorg, oppvekst og kultur, teknisk og landbruk. Kommunestyret holdes løpende orientert om prosessen i form av referater fra styringsgruppas arbeid. -14-

15 Farsunds utfordringsbilde 2016 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter 1. Innledning Kommunestyret skal, i løpet av det første året etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien handler om hvilke planer kommunen skal arbeide med i kommunestyreperioden. Planstrategiarbeidet handler om 2 spørsmål: Hvilke hovedutfordringer har kommunen i kommunesamfunnet og i egen virksomhet? Hvilke planer trengs for å møte disse utfordringene? Dette utfordringsdokumentet er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunal planstrategi. Formålet med utfordringsdokument er å synliggjøre hovedutfordringene og mulige planbehov Kommunal planstrategi er et politisk styringsverktøy. Arbeidet med planstrategien handler om å identifisere de politiske hovedutfordringene og behovene for politiske målstyringsplaner. Planstrategiarbeidet krever et godt samspill mellom politikk og administrasjon og en felles forståelse av utfordringene og planbehovene. I forbindelse med kommunestyrets oppstartvedtak ble det derfor vedtatt et arbeidsopplegg hvor de 2 første trinnene var: 1. En faktabasert beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer (dette dokumentet) 2. En politisk-administrativ dialog og felles forståelse av utfordringene og planbehovene Hva er de største utfordringene? Hva kan kommunen påvirke selv eller i samarbeid md andre? Hvilke utfordringer er egnet for politisk planstyring? Er det behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen? Utfordringsdokumentet er utarbeidet i en prosess med rådmannens ledergruppe. Farsund kommune kommuneplanlegger 1-15-

16 2. Utfordringsbildet Dokumentet beskriver utfordringsbildet i kommunesamfunnet og i kommunens virksomhet. Kapittel 3 beskriver overordna utviklingstrekk knyttet til demografi, næringsliv og sysselsetting, arbeidspendling, arbeidsledighet, folkehelse og levekår og kommunens plass i regionen. De viktigste utviklingstrekkene er: Økning i folketallet siste 2 år, men i et lengre perspektiv har det vært stagnasjon i folketallet Befolkningssammensetningen - Tendenser til en skjev alders- og kjønnsfordeling med størst overrepresentasjon i aldersgruppen over 67 år og størst underrepresentasjon i aldersgruppen år. Kvinneandelen er lavest i aldersgruppene og år Befolkningsprognosene viser 0,5 % vekst til 2030, mest i aldersgruppen år. Stor vekst i antall arbeidsplasser siste 4 år, men i et langsiktig perspektiv er det liten vekst Stor andel industriarbeidsplasser (24 %) sammenlignet med landet (8,7 %) Kommunen har relativt stor utpendling. Nettoutpendlingen siste 10 år har vært på % Innenfor fylket var pendlingen størst i Listerregionen, og til/(fra) Mandal og Kristiansand Kommunen har hatt lav ledighet sammenlignet med fylket og landet. Ledigheten er stigende Folkehelsetilstanden i befolkningen viser både positive sider (få unge arbeidsledige og lite frafall i videregående skole) og negative (flere unge uføretrygdede, mer mobbing i skolen, mer kreft og KOLS og mindre likestilling ift lønn og politisk deltakelse enn landet). Kommunens andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått noe tilbake siste 10 år. Kapittel 4 beskriver samfunnsutfordringene i forhold til retningsmålene i kommuneplanen. Befolkningsutviklingen - Behov for at flere unge mennesker bosetter seg i kommunen Levekår - Tilrettelegge for gode oppvekstvilkår, folkehelse, likestilling og mangfold for å fremme god livskvalitet i befolkningen Innvandring - Sikre god integrering og inkludering Regionalt - Sikre god tilgjengelighet til nye arbeidsmarkeder og til omverdenen Næring - Sikre eksisterende næringsliv gode rammevilkår og legge til rette for et mer variert og mindre sårbart arbeidsmarked Miljø - Vektlegge klimautfordringene i areal- og i beredskapsplanleggingen. Arealutvikling - Sikre en god forvaltning av kommunens store og særegne natur- og kulturmiljøverdier Kapittel 5 beskriver de største utfordringene i kommunens virksomhet Oppvekst og kultur: Nå alle barn og unge i kommunen med en trygg og sunn oppvekst og mulighet til å utvikle sine egne evner. Helse og omsorg: Økende pleie- og omsorgsbehov krever stor fleksibilitet i tjenesteytingen Teknisk sektor: Tilrettelegge for en attraktiv bo- og næringskommune (fysisk tilrettelegging) Planbehovene er foreløpig beskrevet nedenfor, men dette kan bli endret Rullering av Kommuneplanens samfunnsdel Revisjon av Idretts- og friluftslivsplanen Revisjon av Kulturplanen Revisjon av Helse og Omsorgsplanen Revisjon av Trafikksikkerhetsplanen Ny Kulturminneplan I tillegg pågår det arbeid med følgende planer: Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund-Lista Utarbeidelse av ny Oppvekstplan Utarbeidelse av sektorielle handlingsplaner til vedtatt Folkehelse- og likestillingsplan 2-16-

17 3. Overordna utviklingstrekk 3.1 Demografi Utvikling Framskrivning Folketallsutvikling og framskrivning, alt. MMMM. Kilde: SSB Folketallsutviklingen i kommunen frem til fremgår av diagrammet ovenfor (blå strek). Framskrivningen av folketallet i middelvekstalternativet (MMMM=middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) viser en gjennomsnittlig vekst frem til 2030 på ca. 0,5 % pr. år. Til sammenligning var veksten på landsbasis 1,1 % i Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Netto innenlands flytting 3.2 Folketallsutvikling fordelt på fødselsoverskudd, nettoinnvandring og netto innenlands flytting Diagrammet ovenfor viser utviklingen i fødselsoverskudd (fødte-døde), nettoinnvandring (innvandring-utvandring) og netto innenlands flytting (innflytting-utflytting) for perioden Med stor netto utflytting og små fødselsoverskudd er det den positive innvandringen (ca. 100 pr. år) som er årsaken til at kommunen har hatt vekst i folketallet de siste par årene. Uten innvandring ville folketallet gått tilbake i hele perioden

18 Farsund Landet år år år år 80+ år 3.3 Alderssammensetning Kilde: SSB Diagrammet ovenfor viser alderssammensetningen i befolkningen og sammenlignet med landet. Befolkningen i Farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst overrepresentasjon i aldersgruppen over 67 år, og størst underrepresentasjon i aldersgruppen år Kvinner Menn 3.4 Kjønns- og alderssammensetning I Farsund Kilde: SSB I diagrammet ovenfor er alderssammensetningen også fordelt på kjønn. Diagrammet viser en lavere kvinneandel, særlig i aldersgruppen år (92 %) og år (93 %) Kombinasjonen av en lav andel i aldersgruppen år sammenlignet med landet (se figuren ovenfor), og en lav kvinneandel i denne aldersgruppen bidrar til mindre reproduktivitet i befolkningen

19 år år år 70+ år Forventet alderssammensetning Kilde: SSB I diagrammet ovenfor er framskrivningen av folketallet i figur 3.1 fordelt på aldersgrupper. Forventet utvikling i perioden : 0-19 år er stabil med en liten nedgang midt i perioden viser en liten økning og deretter stabil er stabil 70+ viser en stor økning (se mer detaljert aldersfordeling nedenfor) år år Forventet alderssammensetning for årsklassene 70+. Kilde: SSB Både aldersgruppen år og år forventes å få en sterk økning i perioden 5-19-

20 Næringsliv og sysselsetting Utvikling Mål Arbeidsplassutviklingen i Farsund. Kilde: SSB Arbeidsplassutviklingen i kommunen frem til (blå strek) og næringsplanens målsetting (rød strek) er vist i diagrammet ovenfor. Veksten i arbeidsplasser er større enn målet i næringsplanen på 2 % vekst pr. år. I løpet av de siste 4 årene har kommunen hatt en gjennomsnittlig vekst på 130 arbeidsplasser (3,3 %) pr. år. I tabellen nedenfor og diagrammet på neste side er arbeidsplassutviklingen fordelt på næringsgrupper År (01.01) Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off. adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Ikke oppgitt Sum

21 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring 85 Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 3.8 Arbeidsplassutviklingen i Farsund kommune fordelt på næringer. Kilde: SSB Diagrammet viser en sterk vekst i industriarbeidsplassene. Halvparten av veksten siste 4 år har vært innenfor industrien. På disse årene har andelen industriarbeidsplasser økt fra 20 % til 24 % mot en andel på 8,7 % for landet som helhet. 3.3 Arbeidspendling Farsund er en utpendlingskommune. Det er flere i Farsund som pendler ut av kommunen til arbeid i andre kommuner enn de som pendler inn. Nettopendlingen (innpendling-utpendling) i perioden vist i tabellen nedenfor Nettopendling Sysselsatte, totalt % nettopendling 14,5 % 19,5 % 20 % 20 % 20,5 % 21,5 % 19,5 % 19 % 18 % Nettoutpendlingen utgjør mellom 15 og 21 % av alle sysselsatte som er bosatt i kommunen

22 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Matrisen nedenfor viser arbeidspendlingen i Vest-Agder i 2014 Vertikal kolonne viser utpendling (fra Farsund) og horisontal kolonne viser innpendling (til Farsund) Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Pendlingen var størst mellom Farsund og Lyngdal. I 2014 pendlet 402 Farsundsborgere til Lyngdal, og 309 Lyngdalsborgere pendlet til Farsund. Kristiansand var også en stor utpendlingskommune for Farsund med 165 utpendlere. I tillegg hadde Flekkefjord, Kvinesdal og Mandal en del arbeidspendling til og fra Farsund. 3.4 Arbeidsledighet Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Farsund for perioden og sammenlignet med Vest-Agder og landet fremgår av tabellen nedenfor Gjennomsnittlig arbeidsledighet Farsund % ledige Farsund 3 % 2,3 % 2 % 1,6 % 1,6 % 2 % % ledige Vest-Agder 3 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 3 % 3,4 % % ledige landet som helhet 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % 2,8 % 3 % Etter en periode med lav ledighet viser utviklingen i 2015 igjen en stigende tendens. Pr januar 2015 hadde Farsund nest lavest ledighet blant kommunene på Agder med 1,5 %. I løpet av 2015 har ledigheten steget til 2,6 % i desember 2015, men kommunen har fortsatt en betydelig lavere ledighet enn både fylket og landet. I løpet av januar 2016 steg ledigheten i Farsund med ytterliggere 0,5 % til 3,1 % mot 4,2 % for fylket og 3,4 % for landet. I 2016 forventes ledigheten å stige ytterligere, særlig innenfor oljerelaterte næringer, men andre næringer kan også bli berørt. Det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen fremover. Ulike prognoser for forventet ledighet på landsbasis varierer mellom 4 og 6 % for I hvor stor grad Farsund og 8-22-

23 regionen vil bli berørt avhenger av flere faktorer, bl.a. næringssammensetningen i befolkningen. Tabellen nedenfor viser sysselsatte bosatt i Farsund fordelt på næringer pr og sammenlignet med fylket og landet NAV opplyser at utviklingen i ledigheten fremover er svært usikker, men at det forventes en stigning i ledigheten i 2016 og inn i Så er det prognoser som tilsier at situasjonen snur i løpet av andre halvdel av Farsund Vest-Agder Landet Næringsgrupper Sysselsatte % % % Jordbruk, skogbruk og fiske 158 3,3 1,7 2, Bergverksdrift og utvinning 253 5,3 1,9 2, Industri ,3 13,9 8, Elektrisitet, vann og renovasjon 36 0,7 1,2 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 452 9,4 9,2 8, Varehandel, reparasjon av motorvogner ,1 13,8 13, Transport og lagring 196 4,1 4,4 5, Overnattings- og serveringsvirksomhet 192 4,0 3,6 3, Informasjon og kommunikasjon 47 1,0 1,9 3, Finansiering og forsikring 34 0,7 1,1 1, Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 161 3,3 5,0 6, Forretningsmessig tjenesteyting 73 1,5 4,3 5,1 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 192 4,0 4,8 6,2 85 Undervisning 371 7,7 8,3 7, Helse- og sosialtjenester ,6 20,6 19, Personlig tjenesteyting 129 2,7 3,8 3,7 00 Uoppgitt 18 0,4 0,5 0,5 Sum Sysselsatte etter bosted og næring for Farsund, Vest-Agder og landet. Kilde: SSB 3.5 Folkehelse og levekår Folkehelseinstituttet utgir årlige oversikter over helsetilstanden i befolkningen. Folkehelseprofilen for Farsund 2015 sammenligner helsetilstanden i Farsundsbefolkningen med fylke og landet for til sammen 34 folkehelseindikatorer. De største forskjellene er: + Færre unge arbeidsledige (15-29 år) i Farsund sammenlignet med landet (1,5 % i Farsund mot 2,3 % på landsbasis) + Mindre frafall i videregående skole i Farsund sammenlignet med landet (18 % i Farsund mot 25 % på landsbasis) - Flere unge uføretrygdede (18-44 år) i Farsund sammenlignet med landet (3,4 % i Farsund mot 2,5 % på landsbasis) - Mer mobbing i Farsundsskolen (10.klasse) sammenlignet med landet (12 % i Farsund mot 8,1 % for landet som helhet) - Flere nye tilfeller av lungekreft i Farsund sammenlignet med landet (71 tilfeller pr i Farsund mot 55 tilfeller for landet som helhet) 9-23-

24 Kommunens folkehelse- og likestillingsutfordringer er beskrevet Folkehelse- og likestillingsplanen (2015), se De største utfordringene er: Andelen eldre vil utgjøre en stadig større del av befolkningen Andelen med høyere utdanning er betydelig lavere enn landet som helhet Større dødelighet pga. kreft og større utbredelse av KOLS enn landet som helhet Andelen unge uføre (18-44 år) er 32 % høyre enn landsgjennomsnittet ( ) Større helseatferds-utfordringer enn landet på enkelte områder, eks. røyking og overvekt hos barn Forskjellen mellom menns og kvinners lønn er 25 % større landsgjennomsnittet Lav politisk kvinneandel i kommunestyret (31 % kvinner) 3.6 Kommunens plass i regionen Utviklingen i folketall og arbeidsplasser i kommunene i Listerregionen fremgår av tabellen nedenfor. Farsund hadde flest innbyggere i regionen pr. 1/1-15. Flekkefjord var størst på arbeidsplasser etterfulgt av Farsund og Lyngdal Kommune Folketall Arbeidsplasser Farsund ,3 % ,1 % Flekkefjord ,9 % ,8 % Lyngdal ,9 % ,1 % Kvinesdal ,3 % ,2 % Sirdal ,0 % ,5 % Hægebostad ,6 % 707 4,3 % Sum Lister ,0 % ,0 % Folketall og arbeidsplasser i Lister. Kilde: SSB Figuren nedenfor viser forholdet mellom folketall og arbeidsplasser for kommunene i Lister pr Farsund, Kvinesdal og Hægebostad har forholdsvis flere innbyggere sammenlignet med gjennomsnittet for Lister, mens Flekkefjord, Lyngdal og Sirdal har forholdsvis flere arbeidsplasser Folketall Arbeidsplasser Forholdet mellom folketall og arbeidsplasser i Lister. Kilde: SSB

25 Diagrammene nedenfor viser utviklingen i folketall og arbeidsplasser for kommunene i Lister siste 10 år Farsund Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Sirdal Hægebostad Folketallsutvikling i Lister til Kilde: SSB Farsund Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Sirdal Hægebostad Arbeidsplassutvikling i Lister til Kilde: SSB

26 4 Samfunnsutfordringene Nedenfor er det gitt en kort omtale av utviklingstrekk og utfordringer innenfor satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel Det overordna målet for utviklingen av kommunen formulert slik: Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. Nedgangen i folketallet og tendenser til en skjev alders- og kjønnsfordeling er i planen omtalt som de største samfunnsutfordringene. Hva kan kommunen gjøre for å snu denne utviklingen? Hva skal til for at flere, og særlig flere unge velger å flytte til Farsund? Hvordan utvikle en attraktiv bokommune? Kommuneplanen har satt fokus på 5 hovedområder: At kommunen fremstår som attraktiv å bo og leve i (befolkning og levekår) God tilgjengelighet til regionale tjenester og til omverdenen (kommunens plass i regionen) Attraktive arbeidsplasser (næringsutviklingen) Et fysisk miljø som bidrar til helse og trivsel for kommunens innbyggere (miljøutviklingen) Gode kommunale tjenester til befolkningen (kommunens organisasjon) For hvert av de 5 satsingsområdene er det formulert egne hovedmål, delmål og strategier 4.1 Befolknings- og levekårutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En befolkningsutvikling som gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårsutvikling som fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere Etter en periode med stagnasjon i folketallet, har det de siste 2 årene vært en vekst på 0,8 % pr. år. Til sammenligning var veksten på landsbasis 1,1 % i I et 15 års perspektiv ( ) har veksten i kommunen vært negativ (-0,4 %) mens den på landsbasis var på +15,3 %. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer noe folketallsvekst i kommunen frem mot år 2030 (0,5 % pr. år), men det er kun prognoser basert på siste års utvikling og er avhengig av at denne utviklingen fortsetter (bl.a. stor nettoinnvandring og et positivt arbeidsmarked) I et lengre tidsperspektiv har kommunen hatt 2 perioder med folketallsvekst med etterfølgende nedgang i folketallet slik det fremgår av diagrammet nedenfor Folketallsutvikling i Farsund Kilde: SSB

27 Folketallet er nå på vei oppover igjen for 3. gang. Spørsmålet er om veksten vil fortsette, og hva kommunen kan gjøre for å sikre en stabil vekst i tråd med målet i kommuneplanen. Befolkningen i Farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst overrepresentasjon i aldersgruppen over 67 år, og størst underrepresentasjon i aldersgruppen år. Utfordringer I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er økningen i folketallet de siste par årene positivt, men i et mer langsiktig perspektiv er stagnasjonen i folketallet og underrepresentasjonen av yngre mennesker de største utfordringene. Kommunen trenger tilflytning av unge mennesker. Hvordan kan kommunen fremstå som mer bostedsattraktiv for denne målgruppen? Bør det foretas en samlet gjennomgang / utredning av forbedringsmulighetene som grunnlag for mer målretta tiltak? Økt bosetting av flyktninger forventes å bidra til vekst i folketallet. Slik situasjonen er nå ligger det an til at de fleste nye bosatte vil være unge mennesker og flest menn. På sikt vil dette kunne medføre økt bosetting gjennom flere familiegjenforeninger. I forhold til levekårsutviklingen vedtok kommunestyret i 2015 en kommunal folkehelse- og likestillingsplanen. Planen beskriver mål og delmål for å fremme økt livskvalitet, og vil bli fulgt opp med handlingsplaner i sektorene. Planene er dekkende for folkehelse- og likestillingsutfordringene. Med økt innvandring øker behovet for å avklare rammene for hvor mange innvandrere kommunen kan ta imot, og hvilke samfunnsledd som trenger å bli styrket for å sikre en god integrering. Økt innvandring øker også behovet for inkludering. Inkludering og mangfold er derfor et tema som bør vies ekstra oppmerksomhet i tiden fremover 4.2 Kommunens plass i regionen Kommuneplanens hovedmål: En utvikling som styrker Farsunds rolle som en kraftfull del av Listerregionen. Kommunens plass i regionen kan uttrykkes ved hjelp av folketall og arbeidsplasser. Utviklingen viser at Farsunds andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått tilbake i siste 10 års periode. Folketallsandelen er redusert fra 27,4 % til 26,3 % (-1,1 %), mens arbeidsplassandelen er redusert fra 26,7 % til 25,1 % (- 1,6 %). I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er dette en utfordring. Kommunens plass i regionen kan også beskrives ved hjelp av tilgjengelighet. Med utbyggingen av Listerpakken er kommunens innbyggere sikret god tilgjengelighet til eksisterende stamveinett (E39) og til resten av regionen. Planleggingen av ny E39 med en reiseavstand mellom Kristiansand og Stavanger på ca. 2 timer vil på sikt åpne nye pendlingsmuligheter for kommunens innbyggere. At kommunens innbyggere får tilgang til et større arbeidsmarked innenfor akseptable reiseavstander vil virke utjevnende i perioder med større ledighet i Farsund, og risikodempende i forhold til kommunens sårbarhet med et noe ensidig arbeidsmarked. Utfordringer Med utbyggingen av Listerpakken og ny E39 vil folk i langt større grad kunne bo i en kommune og arbeide i en annen. Utfordringen er både å utvikle en attraktiv bo- og næringskommune og å sikre god tilgjengelighet til de andre kommunene i regionen og til omverdenen

28 4.3 Næringsutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En næringsutvikling som gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser. Arbeidet med næringsutviklingen er beskrevet i næringsplan for Farsund Planen har fokus på kommunens og næringsselskapets (Farsund365) rolle som tilretteleggere for næringsutvikling. Planens målsetting er en årlig vekst på 2 % (75 arbeidsplasser) pr år. Utfordringer Utviklingen siste år viser en sterk arbeidsplassvekst. Halvparten av veksten siste 4 år har vært innenfor industrien. På disse årene har andelen industriarbeidsplasser økt fra 20 % til 24 % mot en andel på 8,7 % for landet som helhet. Selv om veksten er positiv, og selv om halvparten av veksten har skjedd i andre næringer enn industrien, har veksten bidratt til å forsterke et ensidig arbeidsmarked i kommunen. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er dette en utfordring. Den store andelen industriarbeidsplasser gjør kommunen særdeles avhengig av storindustrien. Økte internasjonale konjunktursvingninger, kronekurs og utviklingen i kraftmarkedet påvirker fremtiden for kommunens storindustri. Dette er strukturelle forhold som kommunen ikke kan påvirke Kommunens næringspolitikk er beskrevet i næringsplan fra Planen har fokus på både å sikre eksisterende næringsliv gode rammevilkår, og å legge til rette for et mer variert næringsliv som er mindre avhengig av industrien. Med ett utvidet felles arbeidsmarked i Lister som følge av Listerpakken, har kommunens innbyggere fått tilgang til et variert tilbud på arbeidsplasser. I tillegg til å tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen, er utfordringen å sikre god tilgjengelighet til arbeidsmarkedene utenfor kommunen. 4.4 Miljøutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En miljøutvikling som fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser. Temaet omfatter fysisk miljøutvikling. I tillegg til arealutviklingen er følgende satsingsområder omtalt i kommuneplanen; Forurensning, Oppvekst- og bomiljø, Miljøhensyn, Folkehelsearbeid, Samfunnssikkerhet, Estetikk, Arealforvaltning og Klima og energi Temaet følges opp gjennom kommunale planer og prosjekter og samarbeid med andre, bla. felles Energi- og klimaplan for Lister, Visjonsplan for teknisk sektor og Sykkelplan for kommunen i samarbeid med vegvesenet og fylkeskommunen. I arbeidet med å nå målene for miljøutviklingen har kommunen igangsatt flere lokalsamfunnsprosjekter. Kommunen deltar også i interkommunale miljøprosjekter. Pågående og gjennomførte prosjekter:

29 Rene Listerfjorder Skjærgårdspark Lister Sørnorsk kystnatur Nasjonalt utvalgt kulturlandskap Stedsutvikling Trygg skolevei Friluftsliv Nærmiljø Estetikk (kunst i offentlig uterom) Klima og Energi Samfunnssikkerhet (ROS Lister) Sykkelkommunen Farsund Utfordringer I et langsiktig planperspektiv er det særlig viktig at klimautfordringene blir hensyntatt. Det forventes endringer i klimaet og hyppigere ekstremværsituasjoner og dette må legges til grunn for areal- og beredskapsplanleggingen. Planene må hensynta fremtidig havnivåstinging og økt risiko for flom, ras, vind og setningsskader. Det pågår en prosess med rullering av arealdelen for hele kommunen. Herad og Spind ble vedtatt i 2014/2015. Farsund-Lista forventes lagt ut til offentlig ettersyn tidlig i Når Farsund-Listaplanen er vedtatt vil de tre planene bli sammenstilt til en plan. En av arealstrategiene i Farsund-Lista-planen er å begrense tettstedsutvidelsene gjennom økt fortetting. Arealbruken i Vanse og Farsund er i stor grad regulert i eldre reguleringsplaner og her må konsekvensene av en fortetting vurderes opp mot andre hensyn som i dag er ivaretatt i reguleringsplanene. Denne vurderingen er ikke en del av rulleringen. Det kan derfor være behov for en egen gjennomgang av arealbruken i disse 2 tettstedene i form av en mulighetsstudie / kommunedelplan som kan avklare rammene for en ønsket fortetting. Kommunens store og særegne natur- og kulturmiljøverdier er avhengig av en god forvaltning slik at verdiene kan leveres videre til fremtidige generasjoner. Forvaltningen må baseres på kunnskap. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel er det innhentet kunnskap om arealinteressene. Med et effektivt kartverktøy kan denne kunnskapen nyttiggjøres til å synliggjøre arealkonsekvensene av utbyggingstiltak. 4.5 Planbehov Iht. plan- og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Utdrag av lovteksten er gjengitt nedenfor. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen

30 Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Planstatus Gjeldende kommunale planer kan lastes ned fra følgende lenke: Kommunens samfunnsdel er fra Planen er ikke oppdatert på nye problemstillinger og utfordringer og mangler en handlingsdel som kopler målene for samfunnsutviklingen med målene for kommunens virksomhet Arealdelen er for tiden under rullering Status for gjeldende kommuneplaner og sektorovergripende temaplaner er vist nedenfor Plan Pol. styringsmål? / Handlingsplan? Er planen virksom? / Årlig rapportering? Behov for revisjon? Kommuneplaner 1. Samfunnsdelen (2009) Ja / Nei Nei / Nei Ja 2. Arealdelen (2001/14/15) Arealplan Ja / Nei Rullering pågår 3. KDP* Lista fly og n.park (2001) Arealplan Ja / Nei Nei 4. KDP* Lundevågen (2004) Arealplan Ja / Nei Nei 5. KDP* Loshavn-Eikvåg (2008) Arealplan Ja / Nei Nei 6. KDP* Sykkel (2015) Ja / Ja Ny plan fra 2015 Nei 7. KDP* Idrett og friluftsliv (2011) Ja / Ja Ja / Ja (Årlig HP-rev.) Ja Temaplan? Andre sektorovergripende planer 8. Energi og klimaplan (2009) Ja / Ja Ja / Nei? 9. Næringsplan (2014) Ja / Ja Ja / Ja (Årsmelding) Nei 10. Folkehelse og likestilling (2015) Ja / Nei (pågår) Ny plan fra 2015 Nei * KDP = kommunedelplan Plan 1, samfunnsdelen, er omtalt ovenfor Plan 2-6 er arealplaner. Plan 6 inneholder også en handlingsplan som kan vurderes innarbeidet i samfunnsdelen dersom denne tas opp til rullering