Farsund kommune. Planstrategi Forslag

Transkript

1 Farsund kommune Planstrategi Forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Arbeidsopplegg 3. Nasjonale forventninger og innhenting av synspunkter 4. Planstatus 5. Utviklingstrekk og utfordringer 6. Planbehov og planstruktur 7. Prioritering og gjennomføring av planoppgavene 2

3 1. INNLEDNING I plan- og bygningslovens 10-1 er kommunen pålagt å utarbeide og vedta en kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Kommunal planstrategi er et nytt politisk styringsverktøy og et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å legge til rette for en ønsket utvikling. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelsplaner, tema- og sektor(fag)planer. Planstrategiens plass i det kommunale plansystemet er vist nedenfor 3

4 2. ARBEIDSOPPLEGG Planstrategiarbeidet handler om 2 spørsmål: Hvilke utfordringer har vi? Hvilke planer trenger vi for å møte disse utfordringene? Arbeidet har tatt utgangspunkt i de store utfordringene som kommunen står overfor både i lokalsamfunnet og i egen virksomhet (det store utfordringsbildet), nasjonale forventninger og innspill fra regionale organer og nabokommunene. Med dette utgangspunktet er det foretatt en vurdering av behovene for revisjon av gjeldende planer og nye planbehov. Til slutt er planoppgavene prioritert. Det politiske arbeidet med planstrategien er lagt til formannskapet. Kommunestyret er holdt fortløpende orientert. I tillegg til å vedta arbeidsopplegget har formannskapet gjennomført en prosess sammen med administrasjonen om følgende rammeavklaringer: Felles forståelse av hovedutfordringene Identifisering og prioritering av planoppgavene Disse rammeavklaringene har dannet grunnlaget for administrasjonens forslag til vedtak om planstrategien som er gjort offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling slik loven krever. 3. NASJONALE FORVENTNINGER OG INNHENTING AV SYNSPUNKTER Loven pålegger kommunen å følge opp nasjonale forventninger og å innhente synspunkter til planstrategiarbeidet fra statlige og regionale organer og nabokommuner Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling har ny plan- og bygningslov bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. De nasjonale forventningene fremgår av kongelig resolusjon 24. juni 2011, se Nedenfor er det vist en oversikt over de temaene som er behandlet i nasjonale forventninger og relevante kommunale planer. Tema Klima og energi. Omfatter utfordringene knyttet til skadelige utslipp av klimagasser og økt klimapåvirkning By- og tettstedsutvikling. Utvikling av attraktive og bærekraftige byer og tettsteder med særlig fokus på fysisk miljø, transportsystem og arealbruk, kultur- og fritidstilbudene og fortetting Relevante kommunale planer Energi- og klimaplan Lister Planen har fokus på å redusere klimagassutslippene. Utfordringene knyttet til økt klimapåvirkning er ikke behandlet her, men inngår i arbeidet med rulleringen av arealdelen. Kommuneplanen Temaet vil inngå i planlagt rullering av arealdelen for Farsund-Lista-området 4

5 Samferdsel og infrastruktur. Utvikling av et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekke samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Verdiskapning og næringsutvikling. Verdiskapning som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling. Bedre utnyttelse av naturgitte og kulturelle ressurser. Natur, kulturmiljø og landskap Bærekraftig forvaltning av landskap, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, viktige jordbruksarealer, strandsone og vassdrag. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Omhandler folkehelsearbeid for å fremme god helse for den enkelte, og bedre levekår med reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen Kommuneplanen Temaet inngår i pågående og planlagt rullering av arealdelen Kommuneplanen og Næringsplanen Eget tema i kommuneplanens samfunnsdel. Gjeldende næringsplan for Farsund Kommuneplanen Inngår i pågående og planlagt rullering av arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelsplanen for idrett, friluftsliv og nærmiljø har fokus på levekår og folkehelse. Pågående planarbeid: Temaet inngår i helseog omsorgsplanen som er under utarbeidelse. Synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner I Vest-Agder har arbeidet med innhenting av synspunkter fra regionale myndigheter og nabokommunene omfattet: Regionalisering av nasjonale forventninger Fylkesmannen og fylkeskommunen har utarbeidet et notat hvor de nasjonale forventningene er forenklet og vurdert i forhold til Regionplan Agder Forventningene er gruppert under de 5 hovedsatsingsområdene i regionplanen: o Klima: Høye mål lave utslipp o Det gode livet: Agder for alle o Utdanning: verdiskapning bygd på kunnskap o Kommunikasjon: De viktige veivalgene o Kultur: Opplevelser for livet I tillegg er det lagt til et eget kapitel om Natur, kulturmiljø, landskap og primærnæringer basert på nasjonale forventninger Felles samhandlingsmøter Det er avholdt et fells samhandlingsmøte mellom kommunene i Listerregionen, Fylkesmannen og fylkeskommunen hvor regionens utfordringer ble drøftet. Listersamarbeidet Det har vært en gjennomført en prosess i Lister for å koordinere innspill til regional planstrategi og for å tydeliggjøre Listerperspektivet i den enkelte kommunes planstrategi. Det er utarbeidet et utfordringsbilde for Lister og en oversikt over interkommunale planer. Listerrådet behandlet felles plansamarbeid i møte Vedtaket ble: 1. Listerrådet anbefaler at utfordringsbildet for Lister legges til grunn når saker som angår Lister-regionens utvikling er til behandling i kommunestyrene og i andre fora. 2. Listerrådet anbefaler at fylkeskommunen reviderer foreliggende fylkesdelsplan, Listerplanen, og at dette arbeidet starter opp i

6 K o m m u n e p l a n e r 3. Listerrådet anbefaler kommunen å ta følgende prioritering (rulleringprogram) inn i sine planstrategier, i et eget punkt som omhandler planer for Listersamarbeidet: Plan Listerplanen (2006) X X Strategisk næringsplan (2008) X X Energi- og klimaplan (2009) X X Rusmiddelpolitisk handlingsplan P Kulturplan P Tegnforklaring: X = Oppstart planarbeid. P = Planarbeid pågår 4. PLANSTATUS De kommunale planene kan inndeles i kommuneplaner og andre planer. Kommuneplanene er kommunens overordna planverk. Planene utarbeides etter reglene i plan- og bygningsloven med bl.a. krav til oppstartsmelding/planprogram, samarbeid og medvirkning, høring/offentlig ettersyn og vedtak/kunngjøring. Denne plantypen benyttes hvor det er krav om det (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel inkl. geografiske kommunedelsplaner) og andre planer hvor det er formålstjenelig. Det kan være sektorovergripende planer, planer hvor formålet ikke er avklart i kommuneplanen og planer som krever stor grad av samarbeid og medvirkning. Disse planene har fellesbetegnelsen tematiske kommunedelsplaner. Andre planer omfatter kommunens øvrige planer. Disse følger ikke prosessreglene i plan- og bygningsloven, og rammene rundt planarbeidet kan variere fra plan til plan. Nedenfor er det vist en oversikt over kommunale planer og vurdering av behovet for rullering. Andre planer er begrenset til de som vedtas av kommunestyret. Kommunale planer Vedtatt Adm. vurdering av behovet for rullering Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel, oversiktsplan Kommunedelsplan for kystsonen i Spind Kommunedelsplan for Lundevågen Kommunedelsplan for Lista fly og næringspark 2009 Planen er dekkende for dagens samfunnsutfordringer, men mangler en kopling til kommunens virksomhet (handlingsdelen) og til arealdelen (overordna arealstrategier). Planen er også mangelfull i beskrivelsen av kommunens egen virksomhet og utfordringene innenfor de tjenestene som kommunen leverer til sine innbyggere. Behovet for rullering kan ses i sammenheng med om manglene kan dekkes opp i kommunens øvrige planverk 2001 Rullering pågår Rullering pågår Planen dekker forventet behov for havne- og næringsarealer. Det er ikke registrert behov som tilsier at planen må tas opp til rullering. Endret arealbruk i Husebyparken håndteres i en egen reguleringsplan Planen legger til rette for omfattende næringsutvikling. Det er ikke registrert behov som tilsier at planen må tas opp til rullering 6

7 A n d r e p l a n e r Kommunedelsplan for Loshavn-Eikvåg Kommunedelsplan for Idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg Energi- og klimaplan 2008 Planen følges opp gjennom reguleringsplaner. Det er ikke registrert behov som tilsier at planen må tas opp til rullering Planen rulleres hvert 4. år, neste gang i Felles plan for kommunene i Lister. Behovet for rullering må avklares i Listersamarbeidet Lister 2009 Næringsplan Planen er utgått på dato og er ikke operativ Stort behov for revisjon og tilpasning til dagens situasjon Likestillingsplan Planen er utgått på dato og trenger en revisjon Trafikksikkerhetsplan 2005 Rullering pågår. Det foreligger et nytt planforslag Planarbeidet forventes avsluttet i løpet av 2012 Boligsosial 2007 handlingsplan Planene videreføres i det pågående arbeidet med ny Plan for psykisk 2007 helse- og omsorgsplan (se nedenfor) helsearbeid Helse- og omsorgsplan Ny plan Planen er under utarbeidelse. Planarbeidet forventes avsluttet i løpet av 2012 Kulturplan Ny plan Planen er under utarbeidelse. Planarbeidet forventes avsluttet i løpet av UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Farsund er et godt sted å vokse opp, virke og eldes. Kvalitetene i Farsund er mange og forutsetningene for utvikling er gode, men det er også noen utfordringer som må håndteres. Lokalsamfunnsutviklingen I kommuneplanen fra 2009 er hovedutfordringen for kommunesamfunnet knyttet opp mot befolkningsutviklingen som viser stagnasjon i folketallet og tendenser til skjev alders- og kjønnsfordeling. Denne utviklingen fører til flere eldre, mer behov for kommunale tjenester og mindre inntekter til kommunen. Kommuneplanen har fokus på hva som kan gjøres for å snu denne utviklingen. Hva skal til for at flere unge, og særlig flere unge kvinner velger å flytte til Farsund? Hvordan utvikle en attraktiv bokommune? Planen har fokus på 5 hovedområder: At kommunen fremstår som attraktiv å bo og leve i God tilgjengelighet til regionale tjenester og til omverdenen Attraktive arbeidsplasser Et fysisk miljø som bidrar til helse og trivsel for kommunens innbyggere Gode kommunale tjenester til befolkningen Utfordringer, mål og strategier innenfor disse 5 fokusområdene er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel Utviklingstrekkene er oppdatert i bl.a. årsrapporten og Folkehelseprofil Nedenfor er det gitt en kort beskrivelse av de viktigste utfordringene i kommunesamfunnet og kommunens virksomhet basert på kommuneplanens 7

8 temainndeling. Beskrivelsen er bearbeidet til en felles forståelse mellom politikk (formannskapet) og administrasjonen. Utfordringene er begrenset til det store utfordringsbildet, og er benyttet til å identifisere hvilke planer som er nødvendige for å møte disse utfordringene. Fokusområde Kommunens plass i regionen Befolkningsutviklingen Næringsutviklingen Levekår og folkehelse Utviklingstrekk og hovedutfordringer Kommunen har de siste årene hatt stagnasjon i folketallet. Vekstpotensialet i befolkningen er i følge Statistisk Sentralbyrås fremskrivninger lavt. Befolkningssammensetningen viser at Farsund har 15 % flere eldre over 67 år sammenlignet med landet. Andelen yngre er betydelig lavere enn landet (-15 % for aldersgruppen år). I tillegg er andelen yngre kvinner betydelig lavere enn andelen menn i denne aldersgruppen. Befolkningsutviklingen er kommunens grunnleggende og største utfordring. Utviklingen fører til flere eldre, mer behov for kommunale tjenester og mindre inntekter til kommunen. Utfordringen er å få til vekst i folketallet og en større andel yngre mennesker. Hvordan få flere yngre, og særlig flere yngre kvinner til å flytte til Farsund? Mens Farsund har hatt stagnasjon i folketallet og nedgang i antallet arbeidsplasser siste 10 års periode, har Lister som helhet har en svak vekst, men veksten er lav sammenlignet med landet som helhet. I likhet med Farsund har også Lister vekstutfordringer. Utbyggingen av Listerpakken har knyttet kommunene i Lister tettere sammen til et felles bo- og arbeidsmarked på over innbyggere. I dette markedet vil det som er godt for Farsund være godt for Lister og det som er godt for Lister vil være godt for Farsund. På næringssiden er utfordringen for Farsund og de andre kommunene i regionen å videreutvikle samarbeidet om næringsutviklingen. Denne utfordringen bør synliggjøres på flere måter, bl.a. i næringsplansammenheng. Folketallsutviklingen viser en klar sammenheng med arbeidsplassutviklingen Antall arbeidsplasser i kommunen er betydelig redusert de siste årene. Reduksjonen skyldes i stor grad nedleggelsen av en stor, prosjektbasert industribedrift samt store omstillinger og nedbemanninger i resten av industrien. Til tross for stor reduksjon i antallet industriarbeidsplasser, har kommunen fremdeles dobbelt så stor andel av arbeidsplassene innenfor industrien sammenlignet med landet som helhet. I forhold til befolkningsgrunnlaget er tilbudet på arbeidsplasser svekket, og betegnes i dag som svakt og ensidig Den store andelen industriarbeidsplasser gjør kommunen særdeles avhengig av storindustrien samtidig som økte internasjonale konjunktursvingninger og et mer usikkert kraftmarked gjør fremtiden for kommunens storindustri med usikker. Utfordringene er både å arbeide for at hjørnesteinsbedriftene sikres gode rammevilkår, og samtidig redusere kommunens sårbarhet ved å markedsføre og legge til rette for et mer variert næringsliv som er mindre avhengig av storindustrien. Utfordringene bør synliggjøres gjennom næringsplanen. Folkehelseprofil 2012 indikerer følgende folkehelseutfordringer i Farsund sammenlignet med landsgjennomsnittet: Høy andel eldre over 80 år (10 % over landet forventes økt til 26 % i 2020) Lavt utdanningsnivå i aldersgruppen (18 % flere med grunnskole som høyeste utdanning). Høy andel unge uføretrygdede (+ 24 % for aldersgruppen år) Lav leseferdighet blant 5. klassinger (24 % flere på laveste mestringsnivå) Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet Den høye andelen eldre gir kommunen store pleie- og omsorgsutfordringer. Lavt utdanningsnivå, mange unge uføretrygdede og lav leseferdighet blant 5. klassinger kan indikere at kommunen har oppvekstutfordringer Planredskapene er nærmere beskrevet i oppvekst- og helsetemaene nedenfor. 8

9 Miljøutfordringene Kommuneplanens samfunnsdel fokuserer på 2 hovedutfordringer innenfor miljø: Helse og trivsel for kommunens innbyggere En bærekraftig forvaltning av natur-, kultur- og arealressursene. Mange av kommunens miljøutfordringer tas i dag hånd om gjennom plan eller på annen måte. Følgende temaer kan være aktuelle å utrede i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel: Samfunnssikkerhet - Strategi for sikker arealutnyttelse og klimatilpasning (Felles forståelse av risikobildet og akseptabelt risikonivå) Bærekraftig arealforvaltning Utforming av en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) som ivaretar hensynene til både utbygging og vern og som gir grunnlag for håndtering av arealkonflikter. Kommunens virksomhet Kommunens tjenesteyting er inndelt i 3 sektorer; oppvekst/kultur, helse/omsorg og teknisk drift. Nedenfor er status og hovedutfordringer for disse sektorene beskrevet. Sektor Oppvekst / kultur Helse / omsorg Teknisk drift Status og hovedutfordringer Farsundskolen ligger noe under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i 5. og 8. trinn, men avgangskarakterene er tilnærmet på landsgjennomsnittet. Resultatene varierer stort. Undersøkelser viser at det er noe mobbing i skolen. Videre er andelen elever med spesialundervisning økende. Det er for mange elever som mister motivasjonen gjennom skoleløpet. Ved siden av kulturelle tradisjoner, resulterer dette i at få tar høyere utdanning. Både folkehelseindikatorene og tilgjengelig opplæringsstatistikk indikerer at Farsund har en kvalitets- og kompetanseutfordring i skolen. Dette gjør rekruttering, kompetansebygging og kvalitetsforbedrende tiltak til hovedutfordringene for denne sektoren. For å systematisere resultatene og bruke dem til å heve kvaliteten, trengs en plan. Likeledes bør vi systematisk arbeide for å rekruttere nye lærere og øke kompetansen både innen barnehage og skole. I følge Folkehelseprofilen 2012 har Farsund en økende andel eldre over 80 år sammenlignet med landet for øvrig. Dette vil gi økt etterspørsel etter kommunale helseog omsorgstjenester. Den store andelen uføretrygdede under 45 år vil sannsynligvis også gi økt etterspørsel etter disse tjenestene. Sammenlignet med landet for øvrig har Farsund flere innbyggere som røyker og en høyere forekomst av kols og astma. Dette vil også påvirke etterspørselen etter kommunale helse- og omsorgstjenester Hovedutfordringene for sektoren fremover er både å begrense behovene for helse- og omsorgstjenester gjennom god forebygging, og å gi relevante tjenester i forhold til faktisk behov. Den første utfordringen kan håndteres gjennom en ny sektorovergropende folkehelseplan. Den andre utfordringen håndteres gjennom det pågående arbeidet med helse- og omsorgsplanen for kommunen. Teknisk drift har oppgaver både innenfor drift og utvikling. I forhold til målene i kommuneplanen ligger bl.a. følgende utviklingsoppgaver til teknisk drift: Tilrettelegge attraktive tomte- og boligtilbud Tilrettelegge båtplasser Videreutvikle Farsund havn Tilrettelegge for god kommunikasjon Tilrettelegge sentrene funksjonelt og estetisk Tilrettelegge næringsarealer Utvikling av infrastrukturen Satse på fornybar energi Videreutvikling av landbruket Tilrettelegge for turisme Trafikksikkerhetsarbeid Klimatilpasning 9

10 osv. For å knytte utviklingsoppgavene sammen med målene i kommuneplanen trengs en plan. Formålet med en slik plan vil være å samordne sektorens utviklingsarbeid opp mot kommuneplanens mål for utviklingen. Som en del av den politisk-administrative prosessen om en felles forståelse av utfordringsbildet, ble også nye plantemaer identifisert. Disse er: En attraktiv bo- næringsutviklings- og tilflyttingskommune Folkehelse Oppvekst Kommuneutvikling (teknisk utviklingsplan) Plantemaene har dannet grunnlaget for det videre arbeidet med å identifisere nye planbehov. 6. PLANBEHOV OG PLANSTRUKTUR I følge plan- og bygningsloven skal kommunestyret i planstrategiarbeidet ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Med gjeldende kommuneplan menes samfunnsdelen, arealdelen og geografiske og tematiske kommunedelsplaner. Det foreslås å utvide planstrategiarbeidet til også å omfatte andre overordna planer som formulerer politiske styringsmål. Disse planene finnes både blant gjeldende planer, igangværende planer og nye planbehov. Nye planbehov De nye planbehovene er identifisert med utgangspunkt i de nye plantemaene som formannskapet har vedtatt. Disse plantemaene dekkes dels av eksisterende planer (bl.a. samfunnsdelen og næringsplanen). I tillegg har administrasjonen identifisert behov for 3 nye planer. Planbenevnelse Oppvekstplan Folkehelseplan Teknisk utviklingsplan Planformål Heve kvaliteten i skole og barnehage, rekruttere nye lærere og øke kompetansen Begrense behovene for fremtidige helse- og omsorgstjenester gjennom god forebygging Fysisk tilrettelegging for en attraktiv bokommune Planene kopler samfunnsutfordringene til kommunens virksomhet og vil, sammen med eksisterende og pågående planer, dekke det alt vesentligste av sektorenes behov for politiske målavklaringer. Valg av plantype (kommunedelsplan eller annen plantype) er forutsatt avklart i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Planstruktur I tabellen nedenfor er eksisterende og nye planer satt inn i en planstruktur. Her er det skilt mellom planer som bør omfattes av planstrategiarbeidet (grå tone) og andre planer. Videre er det skilt mellom gjeldende planer (sort), påbegynte nye planer (blå) og forslag til nye planer (rød). 10

11 Kommuneplanens samfunnsdel Langsiktig del Politiske målstyringsplaner Tematiske kommunedelsplaner: Tema- og sektorplaner: Idrett, friluftsliv Næringsplan Helse- og og nærmiljøanlegg Likestillingsplan omsorgsplan Energi- og klimaplan Kulturplan Folkehelseplan Oppvekstplan Teknisk utviklingsplan Andre tema- og sektorplaner Kommuneplanens arealdel Oversiktsplan Arealplaner Geografiske kommunedelsplaner: Kystsonen i Spind Lundevågen Lista fly og næringspark Loshavn-Eikvåg Reguleringsplaner xxxx xxxx xxxx Planer som omfattes av planstrategiarbeidet Gjeldende planer Påbegynte nye planer Forslag til nye planer I tabellen ovenfor er planene sortert på 2 hovedtemaer; Samfunnsutviklingen som omfatter kommuneplanens samfunnsdel, politiske målstyringsplaner og andre tema- og sektorplaner Arealutviklingen som omfatter kommuneplanens arealdel, geografiske kommunedelsplaner og reguleringsplaner Samfunnsutviklingen Kommuneplanens samfunnsdel beskriver langsiktige mål og strategier for utviklingen av kommunen som samfunn og organisasjon. Behovene for rullering bestemmes i planstrategien. I de politiske målstyringsplanene blir målene i samfunnsdelen konkretisert gjennom formulering av politiske styringsmål. Rullering/revisjon og behov for nye planer bestemmes i planstrategien. I tillegg kommer alle andre tema- og sektorplaner som ikke omfattes av planstrategiarbeidet. Arealutviklingen Kommuneplanens arealdel beskriver arealutviklingen og hovedtrekkene i arealbruken. Behovene for rullering bestemmes i planstrategien. De geografiske kommunedelsplanene detaljerer arealbruken i de områdene hvor det er behov for det. Rullering og behov for nye planer bestemmes i planstrategien. I reguleringsplanene blir arealbruken ytterligere detaljert. Disse planene omfattes ikke av planstrategiarbeidet. 11

12 7. PRIORITERING OG GJENNOMFØRING AV PLANOPPGAVENE I prioriteringssammenheng kan det være hensiktsmessig å dele planoppgavene inn i 3 hovedområder; kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel inkl. geografiske kommunedelsplaner og andre planoppgaver. Kommuneplanens samfunnsdel Grunnlaget for utarbeidelsen av samfunnsdelen, og planens beskrivelse av hovedutfordringene har ikke endret seg vesentlig siden Det er få tendenser til at utviklingen er i ferd med å snu. Det kan imidlertid være ulike oppfatninger av hvordan man best kan møte disse utfordringene. I denne forbindelse må kommunestyret ta stilling til om planens satsingsområder, mål og strategier er forenelige med kommunestyrets politikk. Hvis ikke kan det være en grunn til at planen bør tas opp til rullering. Gjeldende plan er mangelfull i beskrivelsen av kommunens egen virksomhet og utfordringene innenfor de tjenestene som kommunen leverer til sine innbyggere. I forhold til samfunnsutfordringene mangler planen en klar prioritering og kopling mellom samfunnsutfordringene og kommunens virksomhet (handlingsprogrammet). Selv om planen er forholdsvis ny, kan det være behov for en ny gjennomgang av mål og strategier, og en bedre kopling mot kommunens virksomhet. Dersom man velger å rullere samfunnsdelen, bør rullering og oppstart av nye målstyringsplaner (se kapittel 6) settes på vent til rulleringen av samfunnsdelen er gjennomført. Siden samfunnsdelen er forholdsvis ny og relativt godt dekkende også for det oppdaterte utfordringsbildet, kan alternativet til rullering være at manglene i gjeldende samfunnsdel dekkes opp gjennom delplaner hvor også koplingen mellom kommunens virksomhet og de mer overordna målene i samfunnsdelen blir ivaretatt. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med rulleringen av arealdelen følger prioriteringene til det forrige kommunestyret. Det pågår rullering av østre del av kommunen (Herad og Spind). Rullering av vestre del (Farsund - Lista) er ikke startet opp. Når disse rulleringene er gjennomført vil kommunen ha en oppdatert arealdel. I prioriteringsvedtaket til det forrige kommunestyret ble det også bestemt at kommunedelsplanen for Lundevågen skulle tas opp til rullering med særlig vekt på utvidelse av næringsarealene og en ny vurdering av arealbruken i Husebyparkområdet. Etter at kommunestyret gjorde dette vedtaket, er Husebyparkområdet tatt opp til regulering, og Bredero har forlatt Lundevågen. Det er derfor ikke det samme behovet for rullering av Lundevågenplanen som tidligere Det anbefales at ferdigstillelsen av de 2 pågående planene (Spindsplanen og Herad- Spind) gis høyeste prioritet blant arealplanene. Deretter følger Farsund-Lista. Ingen av kommunedelsplanene prioriteres for rullering i denne valgperioden I utfordringsbeskrivelsen (kapittel 5) er det også fremhevet 2 arealtemaer som bør utredes/avklares. Dette gjelder samfunnssikkerhet (felles forståelse av risikobildet og 12

13 akseptabelt risikonivå) og en bærekraftig arealforvaltning (mål for arealutviklingen og utforming av langsiktige arealstrategier). Disse temaene inngår i arbeidet med rulleringen av arealplanene og vil bli utredet/avklart her. Andre planoppgaver Dette omfatter rullering av gjeldende planer eller oppstart av nye målstyringsplaner. Planene fremgår av tabelloversikten i kapittel 6. Blant de gjeldende planene er næringsplanen og likestillingsplanen gått ut på dato, og disse bør tas opp til rullering. Idrett- og friluftslivsplanen rulleres hvert 4. år, sist i Neste rullering er i Energi- og klimaplanen (2009) er et interkommunalt plansamarbeid, og behovet for rullering må avklares i dette plansamarbeidet. De 3 nye planoppgavene er fordelt på ulike sektorer og kan derfor i stor grad gå parallelt dersom det er ønske om det og nok ressurser til gjennomføring. Prioritering og ansvarssetting av planoppgavene Avhengig av om samfunnsdelen tas opp til rullering, kan det tenkes 2 alternative prioriteringer av målstyringsplanene. De 2 alternativene er vist i tabellen nedenfor sammen med en politisk ansvarssetting av planoppgavene. Ansvarssettingen gjelder hvilket utvalg som er ansvarlig for å koordinere arbeidet med å utarbeide og fremme et planforslag for kommunestyret. Ansvarssettingen gjelder så fremt det ikke velges kommunedelsplan som plantype. I hht. delegasjonsreglementet er formannskapet ansvarlig utvalg for kommuneplanarbeidet. Valg av planstrategi / Prioritering Planoppgave Ansvarlig planutvalg Alt. 1 Ikke rullering av samfunnsdelen Alt. 2 Rullering av samfunnsdelen Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Formannskapet P KDP Idrett og friluftsliv Formannskapet Energi- og klimaplan Formannskapet Rullering eller Næringsplan Formannskapet P oppstart av nye Likestillingsplan Administrasjonsutvalget P planer bør avvente Helse- og omsorgsplan Helse- og omsorgsutvalget rulleringen Folkehelseplan Helse- og omsorgsutvalget P av samfunnsdelen Kulturplan Oppvekst- og kulturutvalget Oppvekstplan Oppvekst- og kulturutvalget P Teknisk utviklingsplan Teknisk utvalg P Videreføre rulleringen av arealdelen Kystsonen i Spind Formannskapet Herad-Spind Farsund -Lista P P KDP Lundevågen Formannskapet KDP Lista fly og næringspark Formannskapet KDP Loshavn-Eikvåg Formannskapet KDP = kommunedelsplan P = Prioritert planoppgave 13

14 Gjennomføring av prioriterte planoppgaver Gjennomføringen av planoppgavene er avhengig av hvilket alternativ som velges og at det er tilstrekkelig med økonomiske og administrative ressurser tilgjengelig. Alternativ 1 er basert på at gjeldende samfunnsdel ikke tas opp til rullering. I dette alternativet kan arbeidet med rullering av gjeldende planer og oppstart av nye starte opp når planstrategien er vedtatt. Dersom alternativ 2 velges, bør arbeidet med rulleringen av samfunnsdelen starte opp og gjennomføres så snart som mulig siden denne planen vil kunne legge nye premisser for de øvrige planene. Mens rulleringen av samfunnsdelen pågår, bør øvrig planarbeid begrenses til ferdigstillelse av igangværende planer. Når samfunnsdelen er rullert, kan arbeidet med rullering av gjeldende planer og oppstart av nye starte opp. En mulig gjennomføringsplan for alternativ 1 er vist nedenfor. I alternativ 2 kan gjennomføringen av ikke påbegynte planer bli utsatt med 1-2 år avhengig av omfang og fremdrift på rulleringen av samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel, tema- og sektorplaner Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelsplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg Energi- og klimaplan Lister 2009 Næringsplan for Farsund Likestilling Farsund kommune Helse- og omsorgsplan Folkehelseplan Kulturplan Oppvekstplan Teknisk utviklingsplan O Arealplaner Kommunedelsplan for kystsonen i Spind Kommuneplanens arealdel for Herad-Spind Kommuneplanens arealdel for Farsund Lista Kommunedelsplan for Lundevågen Kommunedelsplan for Lista fly og næringspark Kommunedelsplan for Loshavn-Eikvåg O = Forventet oppstart O O O O O O 14