Kvinner. - vi gir deg bedre helse

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Kvinner - vi gir deg bedre helse

2 Innhold år...s 4 Menstruasjon...s 4 Pubertet, Hormoner, Smerter Prevensjon...s 7 Kondom, P-piller, P-sprøyte, P-stav, P-ring, Spiral, Minipille, Pessar, Angrepille, Sikre perioder Smitte...s 11 Soppinfeksjon, Klamydia, Herpesinfeksjon, Utflod år...s 14 Infertilitet...s 14 Mannlig faktor, Kvinnelig faktor, Endometriose Graviditet...s 19 Bekkenløsning, Amming og prevensjon, Trening etter fødsel, Kosmetiske inngrep Overgangsalder (klimakteriet)...s 24 Hormoner, Legemidler og naturprodukter, Urinlekkasje (inkontinens), Egenomsorg 50 år+...s 28 Benskjørhet (postmenopausal osteoporose...s 30 Diagnose Brystundersøkelser...s 32 Forord Dette heftet tar for seg en del spørsmål knyttet til kvinnehelse. Det skal ikke erstatte et legebesøk eller være et medisinsk oppslagsverk. Vår hensikt er å belyse noen spørsmål som kanskje ikke blir stilt ved et kortvarig legebesøk. Vi ønsker å gi deg kunnskap om din egen kropp, slik at du best kan ta vare på den. Vi har alle store krav til vårt helsevesen, men til syvende og sist er det den enkelte som i stor grad har ansvar for å ta vare på sin egen helse. Selv om mange sykdommer kommer uten at vi vet hvorfor, er vi selv ansvarlige for noen tilfeller, og mye kan forebygges med en sunnere livsstil.

3 år Menstruasjon Gjennomsnittsalder for første menstruasjon hos norske jenter er i dag i underkant av 13 år. For 100 år siden var den høyere, og mye taler for at den vil senkes ytterligere. Imidlertid er variasjonene ganske store. De fleste jenter får i dag sin første menstruasjon mellom 10 og 16 år. Får hun første menstruasjon utenom denne tidsperiode bør lege kontaktes for undersøkelse. Pubertet Det som skjer først ved begynnende pubertet er at brystene begynner å utvikles, deretter kommer behåring av kjønnsorganer og under armer, og til sist starter den første menstruasjonsblødningen. Før dette vil også mange jenter merke utflod fra skjeden. Dette er ikke uttrykk for betennelse eller noe unormalt, men en sekresjon som skyldes økende hormonproduksjon. Unge jenter er som regel godt forberedt på den første menstruasjonen, slik at unødig angst og redsel unngås. De første menstruasjonene er som oftest uregelmessige og vanligvis uten foregående eggløsning. Når eggløsningene kommer i gang etter en viss tid, blir menstruasjonene regelmessige, men dessverre også ofte mer smertefulle. Den unge kvinnen som opplever sine første menstruasjonssmerter har fått en bekreftelse på at hun har eggløsninger og at kroppen er i stand til å kunne ta imot en graviditet. Hormoner Menstruasjonen er et samspill mellom østrogent hormon, eggløsningshormon og livmor. Normalt varer menstruasjonen i 3-6 dager, men kan avvike i begge retninger. Menstruasjonens mengde, lengde, farge eller lukt er sjelden forårsaket av sykdom, men er som regel normale individuelle variasjoner. Enkelte kvinner erfarer en liten blødning ved eggløsningstid. Kommer blødningen ca 14 dager før neste menstruasjon er det sannsynlig at det er en eggløsningsblødning, og ikke som uttrykk for noe unormalt. Smerter For de yngste kvinnene med betydelige menstruasjonssmerter kan man først prøve reseptfrie smertestillende tabletter. Hjelper ikke dette tilstrekkelig, finnes det reseptbelagte preparater som gir god lindring. Når kvinnen blir eldre og samtidig har behov for prevensjon, kan p-piller være et godt alternativ. 5

4 Prevensjon Det finnes i dag flere typer prevensjon som alle har det felles at de skal bidra til å unngå graviditet ved samleie. I tillegg har de forskjellige prevensjonstypene ulike fortrinn. Som f.eks. at noen beskytter bedre mot smitte enn andre. Ved det første samleiet blir jomfruhinnen åpnet. Jomfruhinnen er en tynn hudfold straks innenfor skjedeåpningen. I de aller fleste tilfeller er det fra begynnelsen en liten åpning slik at menstruasjonsblodet kan renne ut. Ved det første samleiet blir denne åpningen utvidet. Mange unge kvinner vil ikke merke stort til dette, fordi jomfruhinnen allerede har blitt utvidet gjennom idrett og liknende. Kondom Prevensjon er viktig for å beskytte seg mot graviditet, men også mot kjønnssykdommer. Kondom er det viktigste og beste prevensjonsmidlet. I enkelte ungdomsmiljøer er det påvist kjønnssykdommer, for eksempel klamydia, hos over 50 % av ungdommene. Ofte vet ikke verken gutt eller pike at han eller hun er bærer av denne kjønnssykdommen. Men er man usikker på om man er smittet, bør man oppsøke lege eller ungdomsklinikker. I Oslo og de større byene finnes det spesielle legekontor der ungdom kan få gratis undersøkelse og prevensjonsveiledning. Dessverre er tilbudet ikke godt nok utbygd i Norge. Vi har mye å lære fra våre naboland, hvor dette tilbudet er tilgjengelig på kveldstid. Når kvinnen blir eldre, menstruasjonsyklusen stabiliseres og hun har et fast forhold, er det aktuelt med andre prevensjonstilbud. P-piller Det mest brukte prevensjonsmiddelet i Norge er p-piller. P-piller hindrer eggløsning og dermed graviditet. Ofte er de også effektive mot menstruasjonssmerter. Mange leger gir den unge kvinnen p-piller for noen måneder, bare etter en veiledende samtale, for så å bli undersøkt gynekologisk senere når legen kjenner pasienten bedre. Det finnes flere typer p-piller, et prevensjonsplaster og en p-pille-ring som settes inn i skjeden. Kvinnen må i samråd med sin lege finne ut hvilken p-pille som er best egnet. 7

5 P-sprøyte P-sprøyten er et annet prevensjonsmiddel som har hatt relativ stor utbredelse i Norge. Dette er en hormonsprøyte som settes i en muskel som f.eks. sittemuskelen av helsepersonell. Effekten varer i tre måneder, da må ny sprøyte settes. P-stav P-staver er en hormonstav som opereres inn i f.eks. overarmen, og har effekt i tre år. Dette er et middel som kanskje passer best for kvinner som vet de ikke skal ha barn i de nærmeste tre årene. P-staven kan lett fjernes før tiden, hvis man ønsker barn. P-ring P-ring er en liten ring som plasseres inn i skjeden av kvinnen selv, f.eks. på første menstruasjonsdag. Ringen skal sitte i skjeden i tre uker. Kvinnen fjerner den, og etter 1 uke setter hun inn en ny ring. Den uken hun ikke har ringen får hun en menstruasjonsliknende blødning. Dette er altså samme prinsipp som ved p-piller. Forskjellen er at hormonene fra ringen kommer rett inn i blodet, og ikke må svelges for deretter å passere leveren. Tabletter som kommer ned i maven blir først transportert med blodet til leveren. Der brytes i hovedsak det aller meste av hormonet ned, for så å bli skilt ut med gallen. Den lille mengden som ikke blir brutt ned, går fra leveren og ut i blodet, og virker som prevensjon. Dette er årsaken til at p-ringen og p-plasteret har en lavere hormonkonsentrasjon. For de aller fleste unge kvinner har dette ingen praktisk betydning. Kvinner som ikke tåler p-piller kan med fordel forsøke en p-ring eller et p-plaster. Den høye hormonkonsentrasjonen i leveren ved ordinære p-piller kan være årsak til enkelte bivirkninger. Spiral Spiraler ble tidligere bare anbefalt kvinner som hadde født barn, og dermed ikke til de yngste. Dette har i noen grad forandret seg fordi spiralene er blitt bedre og mindre. I prinsipp finnes det to typer spiraler: Vanlig kopperspiral og hormonspiral. Kopperspiralen gir meget god graviditetsbeskyttelse, men gir ofte mer menstruasjonssmerter og større menstruasjonblødninger. Hormonspiralen er i realiteten 2 prevensjonsmidler i ett; dels en spiral, dels en minipille. Spiralen er innsatt med gestagent hormon. Hormonspiralen er derfor blant de aller sikreste prevensjonsmidler som finnes. Når livmorslimhinnen blir tilført en liten mengde gestagent hormon på denne måten, bygges det derfor ikke opp noen tykk slimhinne i livmoren. Menstruasjonene blir derfor meget små, og kan hos 15 % utebli helt. Dette er helt ufarlig og de fleste brukerne er meget godt fornøyd. Når spiralen fjernes er hun straks tilbake til sin egen syklus, og kan bli gravid så snart hun ønsker det. Minipille Minipiller er en pille som bare inneholder gestagent hormon, og altså ikke østrogent hormon. Når hun bruker dette er det vanlig med uregelmessige blødninger. Prevensjonseffekten er ikke like god som ved ordinære p-piller. 9

6 Smitte Pessar etter at menstruasjonen startet. Har man 35 dagers I fruktbar alder finnes det en normal bakterieforekomst beskyttelse mot infeksjoner, men kanskje også som en Pessar er et mekanisk prevensjonsmiddel som må syklus har man eggløsning 3 uker etter menstruasjons- i kvinnens vagina (skjede). Disse bakteriene kalles ekstra pryd. Fjerner man behåringen, vil dette kunne tilpasses av lege. Det settes inn av kvinnen selv, start. Har man 21 dagers syklus kommer eggløsningen, melkesyrebakterier, og gjør at skjedesekretet får en sur medføre en større risiko for utflod og underlivsplager. og fjernes 6 timer etter samleiet. Pessaret må kombi- og altså risiko for å bli gravid, 1 uke etter menstruasjo- ph, dvs. blir surt eller syrlig. I et slikt miljø er det få Mye kan unngås ved bruk av sure såper. neres med en sæddrepende krem. Det har ingen be- nens start. Har man menstruasjon i 6 dager betyr det at bakterier som trives. Dette er kvinnens naturlige beskyt- En annen mekanisme er det hudfettet man selv produ- skyttende effekt mot kjønnssykdommer, det er det bare man er fruktbar dagen etter avsluttet menstruasjon. telse mot underlivsinfeksjoner, og hindrer at kvinnen serer i store og små kjønnslepper, klitoris osv. Dette kal- kondomet som gjør. Som de fleste kvinner har erfart kan menstruasjons- smitter seg selv, f.eks. med sine egne hud- les tilsammen for vulva. Er man barbert og man vasker Angrepille intervallene påvirkes av psykiske faktorer, miljøbytte som reiser osv., slik at man aldri kan være helt sikker på når bakterier, eller tarmbakterier. Hvis man vasker seg med en vanlig såpe som er alkalisk, risikerer man å nøytrali- seg litt for intenst (selv om det er sure såper) risikerer man å avfette huden, og gjør det dermed lettere for Den såkalte angrepillen er en meget sterk p-pille som neste menstruasjon kommer, eller rettere sagt når sere det sure skjede-sekretet. Dermed gjør man det let- sopp og hudbakterier å komme inn i skjeden. Man tas innen 72 timer etter et ubeskyttet samleie. Hvis eggløsningen vil inntreffe. Det finnes også små data- tere for bakterier og sopp å slå seg ned i skjeden. anbefaler derfor å bruke litt vegetabilske oljer i vulva, egget er blitt befruktet vil det ikke kunne slå seg ned i liv- baserte målere som skal kunne forutsi når kvinnen er Resultatet blir utflod, kløe eller svie. En vanlig årsak til etter at man har badet, dusjet eller vasket seg i under- morslimhinnen, og egget faller derfor ut. Bivirkningene mest fruktbar. Prinsippet bygger på at kroppstempera- soppinfeksjon hos unge kvinner i dag er derfor altfor god livet. Det er omtrent samme mekanisme som kan gi kan være hodepine og kvalme. En slik angrepille inne- turen varierer med hormonproduksjonen. Enkelte hygiene og ikke for dårlig. Hvis man bruker en sur såpe allergi hvis man dusjer og vasker hele kroppen for mye. holder fire høydose-p-piller, så dette er en nødløsning og kvinner foretrekker disse, men de er ikke like sikre som kan ofte slike ubehagelige, men ufarlige infeksjoner Der er imidlertid kvinner flinke til å bruke fuktighets- ikke et prevensjonsmiddel. f.eks. p-piller eller spiral. unngås. kremer, som dermed kan forhindre allergier. Sikre perioder Soppinfeksjon Klamydia Såkalte sikre perioder er i realiteten meget usikre. Soppinfeksjoner og underlivskløe er veldig vanlig hos Ved mer alvorlige infeksjoner som kjønnssykdommene Normalt har man eggløsning 14 dager før ventet unge kvinner. Ofte kan årsaken være altfor god hygiene. klamydia, gonoré og liknende, er dessverre ikke menstruasjon. Den tiden som varierer er nemlig tiden fra En annen vanlig årsak i dag er at mange unge kvinner kvinnens eget immunforsvar tilstrekkelig til å forhindre menstruasjon og frem til eggløsning. Har man 28 dagers barberer seg helt eller delvis eller bare straks utenfor smitte. Den eneste måten å beskytte seg mot dette syklus, betyr det at eggløsningen kommer 14 dager bikinilinjen. Underlivsbehåringen er også en naturlig er at mannen bruker kondom. Har man hatt ubeskyttet 10 11

7 sex, er det eneste rådet at man oppsøker lege og ber legen ta bakterieprøver for å påvise eventuell smitte. Herpesinfeksjon Herpesinfeksjoner kan deles i tre forskjellige typer. Den vanligste er den herpes man får i sommer- og påskesolen samt i blant som forkjølelsessår. Dette kalles for herpes type 1, og som regel smitter den ikke ved seksuell kontakt, og den gir heller ikke sykdom nedenfor navlen. Herpes type 2 derimot er en kjønnssykdom som smitter ved seksuell kontakt. Denne sykdommen bryter som regel ut bare nedenfor navlen. Herpesinfeksjon i underlivet er vanlig i ungdomsmiljøer og tidlig voksenalder. Denne sykdommen smittes altså ved seksuell kontakt. Det oppstår blemmer på kjønnsorganene og det medfører betydelige smerter og ubehag. Det finnes ingen medisin som helbreder herpesinfeksjonen, men derimot medisiner som demper ubehagene. Smitteførende er man når det foreligger blemmer og den første tiden etter at blemmene har forsvunnet. Når huden på nytt er blitt helt normal er man ikke smitte-bærer. Noen kvinner er så uheldige at de får herpesutbrudd hver gang de får menstruasjon, mens andre har det meget sjelden. Noen beskyttelse danner man, men ikke så mye at herpesutslettene ikke kommer tilbake. Over tid blir det imidlertid tilstrekkelig med immunstoffer slik at herpesutslettene ikke dukker opp igjen. Dette kan ta veldig mange år. Utflod Ordet utflod er egentlig veldig upresist. Mange kvinner, spesielt yngre, kommer til legen og klager over utflod som faktisk bare er en normal sekresjon. Kvinnen har normalt melkesyrebakterier i skjeden, og disse produserer slik navnet sier, melkesyre. Denne melkesyreproduksjonen, som er flytende, er veldig individuell. Har kvinnen mye utflod, vil hun kanskje tro at det er unormalt og derfor oppsøke lege. Legen kan ta utflodsprøve og undersøke i mikroskopet, eller ved tvil sende inn en bakteriologisk prøve. Hvis bakterier, virus og sopp da kan utelukkes, og at man bare påviser melkesyrebakterier, er det altså slik at hun har en sekresjon som er normal og ikke som tegn på utflod. Foreligger utflod som infeksjonstegn er det vanligste at hun også har plager i form av svie eller kløe. Da må utfloden undersøkes mikroskopisk, eller utflodsprøve sendes til laboratoriet. Dette er spesielt viktig hvis man merker forandringer etter seksuell aktivitet. Det er ikke slik at mannen automatisk også får plager. Har man hatt ubeskyttet sex er det absolutt tilrådelig å bli undersøkt slik at fremtidig barnløshet unngås. Enkelte kvinner undersøker sitt eget skjedesekret ved å smake på det, mens andre har mer motstand mot dette. Farlig er det selvfølgelig ikke. Et normalt skjedesekret innholder som nevnt melkesyre som er naturens egen beskyttelse. Skjedeskretet vil derfor smake syrlig. Syrligheten varierer gjennom menstruasjonssyklusen. Som surest (syrligst) er sekretet rundt eggløsning, for så å avta mot menstruasjonstid. De fleste bakterier trives ikke i et surt sekret. Hvis kvinnen en dag merker at syrligheten er borte kan dette være tegn på at hun har en tidlig skjedekatarr eller infeksjon og dermed om nødvendig oppsøke lege tidlig. 12

8 Mye arbeid legges ne år Infertilitet Hvis et par har problemer med å bli gravide kalles det infertilitet. Er det 100 % sikkert at kvinnen ikke kan bli gravid eller mannen ikke kan befrukte er man steril. Mannlig faktor Tidligere mente man at årsaken til barnløshet først og fremst lå hos kvinnen. I dag ser vi ofte at årsaken er å finne hos mennene, slik at det i dag er tilnærmet like ofte en mannlig faktor til barnløshet som en kvinnelig. En årsak til mannlig infertilitet er at man i dag oftere finner dårlig sædkvalitet hos mannen. Mye forskning er blitt utført om dette og det er mulig at miljøgifter er den viktigste årsaken. Mannens sæd undersøkes ved de fleste sykehus og enkelte spesielle laboratorier i dag. Kvinnelig faktor For at et egg skal kunne befruktes må kvinnen selvfølgelig ha eggløsning. Dette har de aller fleste kvinner ca 14 dager før en ventet menstruasjon. Egget blir da fanget opp av egglederen og i ytterste tredjedel av denne er det en liten utvidelse på egglederen (ampullen) der egget blir befruktet. Det befruktede egget vandrer deretter nedover i egglederen til det kommer ut i livmoren, der det fester seg og vokser videre til et ferdig foster. Er egglederen helt tett vil et egg ikke kunne passere gjennom egglederen. Er det bare delvis stengt kan kanskje egget komme frem til ampullen, og siden sædcellene er betydelig mindre kan sædcellene nå frem til ampullen for å befrukte egget. Det betydelig større egget, som såvidt kan sees med det menneskelige øyet, kan imidlertid ikke passere resten av egglederen. Derfor fester det befruktede egget seg i egglederen og resulterer i graviditet utenfor livmoren. Dette diagnostiseres som oftest 1-2 uker etter uteblitt menstruasjon. Kvinnen føler seg ofte gravid men får til å begynne med småblødninger og litt annerledes menstruasjonssmerter. Hvis denne tilstand varer for lenge vil egglederen til slutt sprekke, hun får betydelige smerter og ofte en rikelig blødning. Dette var tidligere forbundet med stor fare, men de fleste kommer i dag tidligere til sykehus og i de fleste tilfeller kan man fjerne graviditeten gjennom såkalt kikkehullsoperasjon (laparoskopi). Kommer man tidlig til behandling kan egglederen ofte reddes og spares, men i blant må egglederen fjernes. Selv om utsiktene for ytterligere graviditet da er noe redusert, har man fortsatt mulighet, siden man har to eggledere. Den vanligste årsak til tette eggledere er tidligere infeksjoner (f.eks. klamydia, se avsnittet Smitte). En annen viktig årsak til kvinnelig infertilitet er endometriose. Endometriose Normalt finnes det livmorslimhinne bare inne i livmoren. Slimhinnen blir her påvirket av kvinnens hormonproduksjon og blir hun ikke gravid blir slimhinnen avstøtt etter ca 4 uker. Dette er altså menstruasjon. Hvis det foreligger livmorslimhinne utenfor selve livmorhulen kalles dette endometriose. Dette er en relativt vanlig tilstand og den vanligste lokalisasjonen er i bukhulen i det lille bekkenet. Når kvinnen får menstruasjon vil også endometriosecellene bli avstøtt og hun får en blødning i selve bukhulen. Den blødningen er sjelden farlig eller livstruende, men siden blødningen ikke kan komme ut, er blødningen forbundet med sterke menstruasjonssmerter. Det kan da dannes blodfylte hulrom (cyster) i bekkenet. Når man opererer eller fjerner slike cyster, tømmer det seg gammelt blod som ser ut som flytende sjokolade (såkalte sjokoladecyster). Menstruasjonssmerter kan altså være et symptom på endometriose, men behøver selvfølgelig ikke være det. Det vanligste er at kvinnen har 14 15

9 hatt normale menstruasjoner med menstruasjonsubehag, men ved års alder begynner hun å få betydelig sterkere smerter (såkalt sekundære menstruasjonssmerter). Langt fra alle kvinner med endometriose er infertile. Hvis endometriosen har medført sammenvoksninger og tette eggledere er infertiliteten lett å forklare. Av og til finner man bare meget små forandringer som likevel medfører infertilitet, og i blant finner man også store endometrioseforandringer som et tilfeldig funn under annen operasjon (f.eks. ved keisersnitt) uten at kvinnen har opplevd vanskeligheter med å bli gravid. M.a.o. er det mange uoppklarte spørsmål ved denne tilstanden. Årsaken til endometriose er ikke fullstendig klarlagt. Erfaringsmessig ser man imidlertid oftere endometriose hos kvinner etter års alder enn før. Det man også har sett når man opererer en kvinne under menstruasjon er at man i blant finner menstruasjonsblod i bukhulen. Selv om det meste av menstruasjonsblodet vil tømme seg ut fra livmorhulen og inn i skjeden, kan altså noe menstruasjonsblod renne den gale veien, nemlig gjennom egglederen og ut til bukhulen. Her vil da eventuelt noen livmorslimhinne-celler kunne slå seg ned og vokse til endometriose. Siden endometriose er litt vanligere hos eldre enn yngre kvinner har man ment at dette også er en årsak til at det blir vanskeligere å bli gravid jo eldre man blir. Man har også ment at siden endometriose er vanligere i dag enn tidligere og at tilstanden øker med alder, kan en viktig årsak være at dagens moderne kvinne har flere menstruasjonsår bak seg enn tidligere. For år siden hadde kvinnen kanskje bare 5-6 menstruasjoner i løpet av sitt liv. Årsaken var at det ikke forelå prevensjon. Hun ble altså gravid ganger. Fødte barn, mens de øvrige døde, og ammet så lenge som mulig (for ikke å bli for fort gravid). Dette var altså en ganske effektiv metode mot endometriose (fordi hun ikke hadde menstruasjoner og at blodet dermed ikke rant feil vei ). I dag har man effektive medisiner mot endometriose. Er forandringene veldig store, kombineres ofte operasjon med medisinsk behandling. Operasjoner på egglederne ved infertilitet er nå mer og mer uvanlig. Dette fordi resultatene ved prøverørsbefruktning er blitt bedre og bedre. I slike tilfeller blir kvinnen behandlet medisinsk. Hun følges og undersøkes hormonelt og med ultralyd. Når man ser at hun har modne egg kan disse hentes på en relativt enkel måte. Mannen må deretter avgi sæd og egget befruktes i laboratoriet. Når legene ser i mikroskopet at egget er blitt befruktet og at cellene deler seg, implanteres det befruktede egget tilbake til kvinnen. Dette er en strevsom og dyr metode å få barn på, men som nevnt er resultatene i dag gode, da % gir vellykkede graviditeter. Tidligere satte man inn flere gravide egg, men som oftest var det bare ett egg som festet seg. I Skandinavia i dag blir det stadig mer vanlig at man kun setter inn ett befruktet egg. Hvis kvinnen er fruktbar, men mannen har nedsatt sædkvalitet kan man laboratoriemessig plukke ut normale spermier og befrukte kvinnens egg med disse. Er mannens sædceller av en slik natur at de ikke kan befrukte, blir eneste utvei å befrukte kvinnen med giversæd. I Norge i dag er giveren nødt til å oppgi full identitet slik at det blivende barn, hvis ønskelig, kan oppsøke sin biologiske far. Dette har dessverre medført at man i dag har betydelig vanskeligere med å få sædgivere. 17

10 Graviditet Mye arbeid legges ned av helsevesenet for å forebygge sykdommer og skade under kvinnens graviditeter. Det er velkjent at morgenkvalme og ømme bryster er et vanlig og normalt graviditetstegn. I sjeldne tilfeller kan kvalmen ta overhånd slik at kvinnen kaster opp nærmest alt hun tar til seg. Dette medfører også forstyrrelser i blodet, som kan være farlig både for kvinnen og barnet. For å forebygge dette blir kvinnen som oftest innlagt på sykehus og må få tilført væske og næringsstoffer intravenøst. Noe oppkast og kvalme er som sagt vanlig, og man bør også huske at fosteret er snyltere, som innen rimelighetens grenser tar det de behøver fra mor. I første omgang er det altså mor som lider og ikke fosteret. Bekkenløsning En annen vanlig plage under graviditet er såkalt bekkenløsning. Dette er en normal tilstand som er hormonelt betinget. Bekkenet er bygget som en kanal som fosteret skal passere når det fødes. De forkjellige skjellettdelene i bekkenet er festet sammen av såkalte ligamenter. Disse blir løsere under graviditet slik at bekkenkanalen kan bli større. Denne løsning av ligamentene er altså en naturlig prosess, men kan altså i blant medføre ubehag. Er man imidlertid nøye med definisjonen, er selve sykdommen bekkenløsning en sjelden tilstand. Det viktigste kvinnen selv kan gjøre er å belaste bekkenet så symmetrisk som mulig, dvs. prøve å fordele kroppstyngden på to ben og ikke bare ett. Sykling og skigåing er uheldige sportsgrener hvis man har tendens til for mye bekkenløsning. Videre bør man heller ikke sitte med bena over kors da dette medfører en tipping av bekkenet. Har man mye plager kan man ofte få god hjelp og veiledning av en fysioterapeut. Sykemelding er som oftest ikke nødvendig. Etter fødselen går som regel plagene fort tilbake. Har de ikke gjort det ved 6-ukerskontrollen etter fødsel, bør kvinnen henvises til spesielle fysioterapeuter for å få egnet hjelp slik at senskader ikke oppstår. Amming og prevensjon Under amming har ikke kvinnen eggløsninger og dermed kan man heller ikke bli gravid. Ammetiden ble derfor tidligere, og i dag i enkelte u-land, benyttet som prevensjon. Hvis en kvinne full-ammer er dette en bra beskyttelse mot graviditet, men når melkeproduksjonen begynner å avta er risiko for eggløsning og dermed graviditet til stede. Å stole på ammingen som prevensjon anbefales ikke. 19

11 Trening etter fødsel Etter forløsningen får kvinnen beskjed om å utføre bekkenbunnstrening. Det er egentlig muskeløvelser som alle kvinner (altså uansett fødsler) bør gjøre. I bekkenet finnes det bl.a. to muskler som er formet som en V. Disse musklene kan kjennes gjennom skjeden. De forløper skrått fra nedre del av skjeden og fortsetter i retning hoftekammen. Gjennom denne V skal altså barnet passere under fødselen. Da blir musklene sprengt fra hverandre og dette kan medføre at kvinnen mister kontakten med musklene. Hun kan da legge grunnen til senere fremfall av skjeden, men også for urinlekkasje. Musklene har også blitt kalt for kjærlighetsmusklene, da de er viktige for kvinnens seksualfunksjon og orgasme. Det er altså mange gode grunner for at disse musklene bør holdes i god form. Man trener musklene gjennom såkalte knipeøvelser. Noen er flinke til å utføre slike øvelser, andre trener rett og slett galt. Her er en metode som pleier å føre frem: Når man sitter på toalettet og tisser, skal man kunne knipe av strålen. Da benyttes nettopp disse musklene. I neste omgang legger man seg på en seng eller sofa og har en hånd på maven nedenfor navlen. Når man så kniper eller later som man kniper av urinstrålen skal bukmuskulaturen være slapp. Hvis man samtidig bruker bukmuskulaturen presser man nemlig underlivet ned, i stedet for å løfte det opp, og da gjør man skaden enda større. Hvis man ikke klarer dette er det god hjelp å få med såkalte vaginalkuler som kan kjøpes på Ditt Apotek. Det er f.eks. tre kuler som er litt større enn 21

12 en vanlig klinkekule. De er like store alle tre (eller fire) men de veier forskjellig. Kvinnen fører først den letteste kulen inn i vagina. Når hun går omkring har hun kanskje følelsen av at den triller ut. Kniper hun da, vil kulen løftes opp i vagina. Og treningen blir riktig. Når hun kjenner seg trygg på den letteste kulen trener hun med neste kule som altså veier litt mer, osv. Kosmetiske inngrep Mange kvinner tror de blir veldig forandret i skjeden etter en forløsning. Hvis man ser seg selv i underlivet straks etter forløsningen kan nok det stemme, men etter noen uker har naturen ordnet opp det meste. Det er sjelden at det oppstår skader som må rettes opp kirurgisk etter en normal fødsel. Også kvinner som ikke har vært gravide oppsøker i dag helsevesenet for å spørre om de ser normale ut i underlivet. De anatomiske variasjonene er her meget store slik at det neppe finnes noe idealunderliv. Enkelte kvinner synes selv at de små kjønnsleppene er for store og vil at de skal opereres plastisk kirurgisk for å minske størrelsen. De små kjønnsleppenes funksjon er at de skal dekke skjedeinngangen og altså beskytte skjeden for bakterier osv. Hvis kjønnsleppene ikke medfører direkte plager skal man derfor være meget varsom med unødige operasjoner i dette området. Man kan nemlig få arrvev som er mer plagsomt enn det man oppsøkte legen for. Man kan også ødelegge nerver i området slik at man blir mer følelsesløs. 22

13 Overgangsalder (klimakteriet) Klimakteriet er en tidsperiode på 8-10 år da eggstok- hormon for å få eggstokkene til å produsere riktig østro- å velge mellom. Er blødningene meget rikelige kan man i trapper osv. Er plagene små kan mye avhjelpes ved kene gradvis opphører å fungere. Med klimakterium genmengde. Som oftest er det reservekapasitet igjen bruke ikkehormonelle preparater som reduserer blød- knipe-øvelser, men man har også forsøkt elektrostimule- forstås vanligvis overgangsperioden hos kvinnen umid- i eggstokkene. Hvis kvinnen først opplevde svetteperio- ningene betydelig. Er hetetoktene et problem kan man ring av musklene. Fører ikke dette til målet, eller blir pla- delbart etter menstruasjonens og fruktbarhetens opphør der eller hetetokter, kan dette forsvinne igjen. Denne re- velge mellom naturpreparater og reseptbelagte hormo- gene så store at det utgjør et sosialt eller hygienisk pro- og de tilhørende kroppsforandringer som vektøkning, servekapasitet kan vare fra måneder til i blant år. Veldig ner. Har man bare mindre problemer kan naturprepara- blem, kan dette avhjelpes med et relativt enkelt kirurgisk forhøyet blodtrykk, hjerteklapp og humørsvingninger. ofte er det en svingende hormonproduksjon. Produserer tene hjelpe, men er plagene mer intense, anbefales inngrep. hun for lite kan hun få svetteperioder osv., som igjen for- hormonpreparater. Det finnes preparater som gir regel- Når kvinnen nærmer seg overgangsalder kan det oppstå svinner når hun på nytt produserer riktig østrogen- messige, månedlige blødninger eller man kan ta tablet- Ved tranglekkasje (urge-inkontinens) hjelper det ikke med symptomer som er plagsomme for en del kvinner. Grovt mengde. Det første som skjer er at kvinnens menstrua- ter som bare gir noen få blødninger per år, eller som operasjon. Snarere kan dette forverre plagene. Her er det sett er det 25 % av alle kvinner som ikke får noen som sjonssyklus blir kortere. Har man hatt fire uker mellom ikke gir blødninger i det hele tatt. Preparater finnes først og fremst medikamentell behandling som må forsø- helst plager. 25 % har så lite plager at de ikke synes det menstruasjonene kan man erfare at de kanskje kommer både i tablettform og som plaster, og må brukes som kes. Startet plagene i forbindelse med overgangsalder er noe å bry seg om. Resterende 50 % har plager i vari- med 3 ukers mellomrom. Kvinnen har da fortsatt ikke foreskrevet av lege. kan det være et tegn på østrogenmangel. Hvis man ikke erende grad slik at noen vil ønske seg medisinsk hjelp. Symptomenes varighet er fra noen måneder opp til flere andre plager. Det neste som skjer er at eggløsningene uteblir. Det betyr at eggløsningshormonet progesteron Urinlekkasje (Inkontinens) ønsker tablett- eller plasterbehandling med hormoner kan man forsøke lokale østrogener, dvs. østrogener man leg- år. 10 % av alle kvinner har faktisk plager mer enn 10 år. uteblir, men kvinnens østrogenproduksjon er fortsatt Inkontinens eller urinlekkasje er dessverre et vanlig ger inn i skjeden i form av kremer eller vagitorier. Man I blant får man en pekepinn om plagenes grad ved å normal. Menstruasjonsintervallene blir da forlenget, symptom i årene rett før og etter overgangsalder. vil dermed oppnå østrogeneffekt der man ønsker at effek- spørre mødrene sine. i blant flere måneder. Siden østrogenproduksjonen er Lekkasjen kan deles i to prinsipielt forskjellige typer: ten skal være. Lokale østrogener finnes både som resept- Hormoner normal, vil slimhinnen i livmoren bli tykkere og tykkere. Til slutt vil den bli blødd ut, og det karakteristiske er 1) Anstrengelseslekkasje (stressinkontinens) 2) Tranginkontinens (urgeinkontinens) pliktig og reseptfritt. Er tranginkontinensen mer fremtredende hjelper det neppe med bare østrogener. Det finnes Kvinnens hormonproduksjon er et samspill mellom meget rikelige og ofte langvarige blødninger. tabletter som virker direkte på blæremuskulaturen slik mange forskjellige hormoner. Når østrogenproduksjonen går ned, vil hypofysens stimulerende hormoner oppdage Legemidler og naturprodukter Ved stressinkontinens lekker man urin i forbindelse med fysisk stress, dvs. ved bruk av bukpressen, som f.eks. at den ikke trekker seg sammen ufrivillig og forårsaker urinlekkasje. For mer informasjon om Urinlekkasje se dette. Hypofysen vil da sende ut mer av sitt stimulerende Ønsker man hjelp mot overgangsalderen er det mye når man hoster, nyser, ler, løfter plutselig, springer faghefte utgitt av Ditt Apotek

14 Egenomsorg Her som ellers i livet, er det den gamle leveregelen som gjelder: en sunn livsstil er den beste medisin mot sykdommer. Hva kan hun så gjøre? Å være i god fysisk form forebygger som kjent hjerte/kar-sykdommer, men redusererer også risikoen for fremtidig benskjørhet. Når en skjelettdel belastes stimuleres nemlig bennydannende celler som bygger opp skjelettet. Mosjon er derfor viktig i alle livets faser. Kostholdet er også en meget viktig faktor. Vi ser i dag altfor mange yngre og eldre kvinner og menn som veier for mye grunnet usunt kosthold. Dessverre er vår tid slik at stadig færre lager sin egen mat. Halv- og helfabrikata er blitt vanlig, og denne maten er som oftest ikke spesielt sunn. Produsentene har et meget stort ansvar i å utvikle gode, sunne og riktig sammensatte næringsmidler. Røykevanene har avtatt hos gutter og menn, men dessverre har man ikke notert samme reduksjon hos kvinner. Noe av årsaken er nok å finne i den myte at man legger på seg hvis man slutter å røyke. Dette er nok sant, men det viktige er ikke at man skal slutte, men man skal aldri begynne! Spiseforstyrrelser med ekstremt magre gutter og jenter er en meget alvorlig tilstand. Man bør derfor bli innlært et normalt spisemønster i barne- og ungdomsårene slik at man står bedre rustet mot fremtidig påvirkning av kamerater og popstjerners idolpåvirkninger. De siste årene har også alkoholforbruket vist en foruroliggende økning. En stor andel av dagens åringer har vært kraftig beruset mange ganger. Medisinsk forskning har vist at disse ungdommene har en klart større risiko for fremtidig alkoholavhengighet enn de som debuterer senere med alkohol. Til tross for helseopplysninger er det dessverre ikke så få barn som i dag fødes med alkoholskader grunnet morens alkoholforbruk. Sannsynligvis er det store individuelle forskjeller på hva en gravid kvinne tåler, men det er dokumentert at kvinner med meget lite alkoholforbruk under graviditet likevel har fått alkoholskadet barn. Det eneste sikre råd blir derfor at gravide kvinner bør være helt avholdende. De siste årene har vist en betydelig økning av medisinforbruket. Det kan neppe forklares med at vi er sykere enn tidligere, men snarere at det er mer lettvint å be helsevesenet om hjelp enn å gjøre noe aktivt selv. Bruk av beroligende medikamenter og sovetabletter har økt kraftig. Søvnmangel og nerveplager kan selvfølgelig være et stort problem for enkelte, men for mange kan en omredigering av hverdagslivet utgjøre en større hjelp enn tabletter. Å avslutte dagen med en spasertur kan være et godt middel mot søvnløshet. Et viktig behandlingsopplegg ved psykiatriske institusjoner er derfor fysisk aktivitet. 27

15 50+ år Når kvinnens østrogenproduksjon synker vil dette hos noen kunne medføre tørre og tynne slimhinner. Dette kan medføre at kvinner får smerter og ubehag under samleie. De kjertlene som produserer sekret under samleiet finnes selvfølgelig der, men de krever mer, før riktig sekretmengde produseres. Det betyr at den eldre kvinnen må stimuleres lengre enn den yngre kvinnen før hun er mottakelig for samleie. Grovt sett kan man imidlertid si at hvis kvinnen stimuleres lenge nok, riktig nok og av riktig partner, kan hun ha like stort utbytte av samleie som den yngre kvinnen. Hvis slimhinnen er blitt veldig tynn kan det være behov for litt tilskudd av østrogener. Dette kan altså brukes i vagina der hun ønsker å oppnå effekten. 28

16 Benskjørhet (Postmenopausal osteoporose) I bensubstansen vår har vi to typer celler. En oppbyg- tilstrekkelig med D-vitamin for at kalken skal absorberes. er veldig potente og enkelte kan gi alvorlige bivirkninger, gende type og en nedbrytende. På denne måten blir Belastning av skjelettet medfører en stimulering av de slik at man må rådføre seg og bli kontrollert av lege med benceller hele tiden byttet ut mot nye celler. Fra sped- oppbyggende bencellene, slik at benmassen økes. interesse for benskjørhet. barnsalderen og opp til års alder er det de oppbyggende cellene som dominerer. Fra ca 25 års alder, Tidligere trodde man at tapt benvev ikke kunne gjenoppbygges, men med moderne benmålere har man vist Diagnose når skjelettet er ferdig bygget er de to celletypene i like- at dette ikke er tilfelle. Selv en osteoporotisk kvinne kan Som nevnt kan benmassen måles. Ved vanlig røntgen- vekt. Dvs. stort sett bygger man opp like mange nye gjennom mosjon øke benmassen med 5-10%! undersøkelse kan man påvise benskjørhet hvis man har benceller som man bryter ned. Fra ca års alder er Dessverre kan enkelte medikamenter og noen tarm- mistet ca 30 % av bensubstansen. Det sier seg selv at imidlertid bennedbrytningen raskere enn oppbygningen. sykdommer forårsake benskjørhet, som f.eks. kortison- dette er en altfor grov metode for å følge og kontrollere Resultatet er da at skjelett-massen minsker. Denne ned- preparater og enkelte blodfortynnende medikamenter. benskjøre pasienter. Personen må jo også øke benmas- brytning er betydelig større hos kvinner enn hos menn, På den annen side kan f.eks. østrogener hindre bentap. sen med ca 30 % før røntgenbilder viser noen foran- og derfor er benskjørhet vanligere hos kvinner enn hos Kvinner som fortsatt har menstruasjoner har imidlertid dring. Med de moderne benmålerene, såkalte DXA- menn. Et normalt bentap er ca 1/2-1 % per år. Er ned- ingen nytte av ekstra tilførsel av østrogent hormon. Hos maskiner kan man påvise forandringer rundt et par brytningen større risikerer man fremtidig benskjørhet. den yngre kvinnen er det derfor særlig anorektiske prosent. Undersøkelsen er en såkalt scanning, der laboratorium kan det likevel være reisen verdt for å se Dette er delvis en arvelig tilstand, men da man har vist at kvinner som har nytte av østrogen, og hos den eldre personen ligger på en benk og et apparat scanner om man har behov for medikamentell behandling. Det benskjørhet (postmenopausal osteoporose) øker, er det kvinnen er det fremfor alt kvinnen i overgangsalder som skjelettet. Hos en person som ønsker sin benmasse er selvfølgelig bedre enn å ta medisiner for sikkerhets dessverre slik at dagens kvinner har større risiko for å kanskje har tilleggsplager med svetteperioder eller hete- kontrollert utfører man en benmåling som gjentas etter skyld uten at man vet om man er benskjør eller ikke. utvikle osteoporose enn deres mødre hadde. Det betyr tokter, som har best nytte av østrogener. Dette kan bru- en viss tid (1-3 år avhengig av resultatet). Man kan på at selv om mor ikke var benskjør er det ingen garanti for kes noen år, men langtidsbehandling (8-10 år) er ikke å den måten fange opp personer som er i faresonen, og Av en eller annen årsak ligger de skandinaviske landene at datteren ikke blir det. Det personen selv kan gjøre er anbefale, på grunn av økt risiko for brystkreft og hjerte- gi riktig behandling. På samme måte kan man kontrol- på topp når det gjelder osteoporose, og innen å leve et sunt liv, dvs. mosjonere og ikke røyke. Videre kar-sykdommer. Er kvinnen eldre eller ikke kan bruke lere at påbegynt behandling gir riktig effekt. Slike ben- Skandinavia er benskjørhet vanligst i Norge. Til tross for må hun ha et sunt kosthold. Daglig kalsiumbehov for en østrogener kommer det stadig nye og bedre medika- masseundersøkelser kan i dag gjøres med DXA maski- forskning har man ennå ikke funnet noen forklaring til voksen person er ca 1200 mg. I tillegg må hun ha menter på markedet. Enkelte av disse medikamentene ner de fleste steder i landet. Bor man langt fra et slik dette

17 Brystundersøkelser Enhver kvinne bør jevnlig undersøke sine bryster selv. Den Norske Kreftforening har utarbeidet gode brosjyrer som angir hvordan man skal undersøke seg selv. En annen enkel metode er at kvinnen betrakter seg selv med naken overkropp foran speilet. Huden skal da være glatt og konturene runde og myke. Man løfter så begge armene sakte foran speilet og legger merke til at begge brystene og huden følger glatt med oppover. Det skal altså ikke bli noen inndragninger eller utbuktinger eller hud-skrukker. Deretter strammer man brystmusklene ved å ta hendene hardt sammen. Da skal det heller ikke bli inn- eller utbuktninger. På denne måten kan man oppdage om det er overfladiske svulster inn mot brystmuskelen. I tillegg undersøker man seg også godt når man står i dusjen og er innsåpet. Selv om mange kvinner sier det er vanskelig fordi de kjenner kuler overalt er erfaringen ofte at kvinnen selv kjenner en kul som hun kommer til legen med. Den moderne kvinne kommer tidligere til legen i dag enn det som var vanlig tidligere. Legen har også blitt flinkere til å sende kvinnen til fullstendig undersøkelse hvis hun selv mener hun kjenner noe hun ikke har kjent tidligere. Dette kan bl.a gjøres ved mammografi evt også ultralyd, og i blant gjennom såkalt finnålsdiagnostikk. En meget tynn nål stikkes direkte inn i kulen for å få ut celler som blir undersøkt i laboratoriet. I Norge tilbys alle kvinner mellom 50 og 70 år mammografi hvert annet år. Dette har medført at mange kvinner har fått oppdaget svulster på et meget tidlig stadium, og deretter kommet til rask behandling. I enkelte land begynner man med mammografi fra 40 års alder. Dette har også vært diskutert i Norge og det er mulig at dette vil bli innført. Man bør imidlertid huske at det dessverre er hos de yngste kvinnene man har størst feilslag ved mammografi, såkalte falske negative undersøkelser. En viktig årsak til dette er at kvinnens melkekjertler da er tettere, og en eventuell svulst blir vanskeligere å oppdage. Har kvinnen menstruasjoner kan man få noe sikrere mammografi ved å gjennomføre mammografien rett etter menstruasjon. Da er brystvevet mindre spent. 32

18 Heftet er skrevet av gynekolog Torkel Rud Foto: Scanpix og The Image Bank Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf

19 - vi gir deg bedre helse Dinamo Effekt august 2005 Opplag