Det ble avholdt en ikke obligatorisk befaring på konkurranseområdet 28. mai, med ca. 20 oppmøtte deltakere.

Transkript

1

2 0. INNHOLD 1. INNLEDNING 2. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING 3. KONKURRANSEOPPGAVEN 4. INNLEVERTE UTKAST 5. JURYENS ARBEID 6. EVALUERINGSKRITERIENE 7. JURYENS GENERELLE KRITIKK 8. JURYENS INDIVIDUELLE KRITIKK AV DE BESTE UTKASTENE 9. JURYENS AVGJØRELSE 10. JURYENS ANBEFALINGER 11. ÅPNING AV NAVNEKONVOLUTTER 12. JURYENS UNDERSKRIFTER 1. INNLEDNING Sola kommune inviterte våren 2015 til åpen internasjonal arkitektkonkurranse om nytt rådhus i Sola sentrum. Konkurranseprogram og vedlegg var utformet på norsk, og det ble forutsatt at besvarelsen skulle være tekstet kun på norsk. Det var satt opp en samlet premiepott på NOK 1,2 millioner til fordeling blant premierte og innkjøpte utkast. 2. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING Konkurransen er kunngjort og gjennomført som en Åpen Plan- og designkonkurranse i henhold til bestemmelsene i Forskrift om Offentlige anskaffelser, del IV (kapittel 23). Kunngjøring overfor det norske og europeiske marked ble foretatt gjennom Doffin-systemet og TED 12. mai Det ble avholdt en formell spørre/svar-prosedyre med spørrefrist 11. juni. Denne resulterte i 53 spørsmål som alle ble besvart og publisert på kommunens og NALs nettsider. Det ble avholdt en ikke obligatorisk befaring på konkurranseområdet 28. mai, med ca. 20 oppmøtte deltakere. Konkurransen er gjennomført i nært samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbunds Konkurransesekretariat, og med konsekvent ivaretakelse av anonymiseringsprinsippet. Frist for innlevering av utkast var 26. august dager for forsendelse med post eller kurérfirma. Ved fristens utløp var det mottatt 50 utkast. 3 utkast var innkommet noen dager etter siste frist, grunnet problemer i norsk tollbehandling og feilhåndtering i Postverket. Juryen vurderte at avsenderne var uten

3 skyld i dette, og at forsinkelsen ikke hadde gitt dem noen konkurransemessige fordeler. Det ble derfor besluttet å ta samtlige 53 utkast opp til bedømmelse. De 53 utkastene ble publisert på Sola kommunes nettsider kort etter innleveringsfristen. Det ble også avholdt en åpen utstilling av utkastene i vestibylen i Sola Kulturhus parallelt med juryens arbeide. Utstillingen ble godt besøkt. 3. KONKURRANSEOPPGAVEN Konkurranseoppgaven er beskrevet i Konkurranseprogram datert 15.mai Program og alle nødvendige vedlegg var tilgjengelig og nedlastbart fra Doffin-databasen og Sola kommunes hjemmesider fra samme dag som Doffin-kunngjøringen forelå. Konkurransens utfordring for deltakerne har vært å utforme et nytt rådhus, sentralt plassert i Sola sentrum, basert på kommunens nylig vedtatte sentrumsplan. Nybygget forutsetter at dagens rådhusbygning fra midt på 1950-tallet rives, men at en senere tilføyet bygning (blokk D) fra 1978 beholdes og rehabiliteres. Innbyders ambisjon er at bygget skal romme kommunens kjernevirksomhet og fellesfunksjoner, totalt ca. 275 kontorplasser (inkl. blokk D). Samlet programmert nettoareal er m2. Rådhustomten er regulert for en maks. utnyttelse på m2. For oppnå en helhetlig utnyttelse av tomten og å ivareta intensjonen i kommunens sentrumsplan, er det en del av konkurranseoppgaven å utarbeide forslag til en situasjonsplan som både viser nybyggets plassering på tomten og dets forhold til parken, Rådhusgaten og den nye rådhusplassen, samt ytterligere bebyggelse. Det er kommunens uttrykte målsetting at det nye rådhuset skal gi funksjonelle og miljøvennlige arbeidsplasser og skape gode møteplasser mellom innbyggerne og kommunen. Det skal fremstå som et åpent og tilgjengelig bygg som skal bidra til en positiv opplevelse i Sola sentrum og gjennom sin arkitektoniske utforming tilføre stedet en positiv identitet. Sola kommune har forutsatt en «Huskostnad» (Ref. NS Kontoplan) for byggeprosjektet på 107 mill. kr. (2013-nivå). Denne summene indikerer nødvendigheten av et nøkternt og kompakt bygg. 4. INNLEVERTE UTKAST Det kom inn 53 utkast i konkurransen. Utkastene hadde følgende mottoer: MOTTO 1 Fotosyntese 2 Arbeider med innbyggerne, arbeider for innbyggerne 3 Sola Speil 4 Sola Åpent Hus 5 Møte 6 Synergier 7 Solas Hjerte 8 Klang 9 L14 10 SoLaRe

4 11 Hvor Parken møter Plassen 12 O Sola Mio 13 Sola skin på deg 14 Så kom Sola 15 Et omdreiningspunkt i Sola 16 Hegn 17 Samvær Sola 18 To Tømmer Lanterner Sola 19 Kubikk 20 Urban Nature 21 Helhet 22 Langskip 23 Samling 24 Regn med Regndansen 25 Møtepunktet 26 Åpent rådhus 27 Bytunet 28 Hånd-i-Hånd 29 Katalysator 30 SoliSola 31 Sola ABC 32 En plass i Sola 33 Agora 34 Kriss Kross 35 tre pluss en er lik fem 36 VE 37 Skjærgården 38 Sola Rådhus Agora 39 Åpenhet 40 Spektrom 41 Klem 42 Se gjennom 43 Demokratiets talerstol 44 Rådhushagen 45 Plass i Sola 46 Byens hus Rådhuset I Sola 47 Frøet 48 Funksjon og Fellesskap 49 Er sted å samles 50 To Fløyer 51 We are Sola, we are one 52 Onement 53 Felles fundament Etter at navnekonvoluttene var åpnet (ref. kapittel 9), viste det seg at 30 av utkastene var utarbeidet av norske arkitektfirmaer og 23 var fra utenlandske firmaer fordelt på hele 12 ulike land.

5 5. JURYENS ARBEID Juryen har bestått av følgende personer: Ordfører Ole Ueland, Sola kommune (juryens leder) Ingrid Nordbø, rådmann i Sola kommune Anja Berggård Endresen, politiker i Sola kommune Margrete Dysjaland, politiker i Sola kommune Mona Skarås, representant for de kommunalt ansatte Sivilarkitekt MNAL Eli Aarskog Monsen, Sola kommune Frode Alvheim, eiendomssjef Sola kommune Sivilarkitekt MNAL Christine Biesel, Stavanger (oppnevnt av NAL) Sivilarkitekt MNAL Einar Jarmund, Oslo (oppnevnt av NAL) Per Rygh, konkurranseleder i NAL, har vært juryens sekretær. Prosjektleder Magne Olav Bergesen har vært tilstede i jurymøtene som observatør. Anskaffelsesrådgiver Hans Haugvaldstad i Sola kommune har ivaretatt oppgaven som konkurransefunksjonær. Juryen har vært samlet i 4 heldags møter (3.9, 10.9, 17.9 og 14.10) for å bedømme det innleverte materiale. Premieutdeling og offentliggjøring av konkurransens resultat fant sted i Sola Kulturhus 18. november EVALUERINGSKRITERIENE Juryen har gjennomført en systematisk evaluering av utkastene, basert på de forutsetninger og de kriterier som var satt opp i Konkurranseprogrammets kap. 5. Disse kriterier var (i uprioritert rekkefølge): a) Arkitektonisk utforming. Hvordan utkastet bidrar til å fremme realiseringen av kommunens visjon, verdier og satsninger. Hvordan utkastet forholder seg til sine nære omgivelser og den eksisterende bebyggelse Hvorledes nybygget er utformet som selvstendig objekt God utforming og sentral plassering av kommunestyre- og formannskapssal, i tilknytning til kursavdelingen. b) Disponering av tomt Fornuftig tomteutnyttelse i forhold til torg, adkomst, Rådhusgata, fremtidig kirketomt, sammenbinding eksisterende bygg og nybygg, samt fremtidig annen mulig bebyggelse innenfor tomtens detaljerte kapasitet. c) Tilgjengelighet Brukervennlig for både ansatte og publikum At bygget fremstår som åpent og imøtekommende God tilrettelegging for publikumsrettet virksomhet i 1.etg både på dag og kveldstid Universell utforming

6 d) Arealeffektivitet Gunstig brutto/nettofaktor Flerbruk av rom Rasjonell plassering av tekniske enheter og føringer for disse. e) Arealfleksibilitet og brukerbehov Godt arbeidsmiljø med gode lysforhold og enkel internkommunikasjon God tilrettelegging for både cellekontor og landskapsløsninger Fleksibilitet i forhold til fremtidig omorganisering/endringer Gode sammenheng mellom nye og gamle lokaler. f) Gjennomførbarhet og kostnader Byggets utforming skal tilrettelegges for rasjonelle byggemetoder Kostnadseffektive løsninger sett i forhold til angitt budsjettramme og med tanke på LCCkostnader. 7. JURYENS GENERELLE KRITIKK Juryen er godt fornøyd med den store oppslutningen konkurransen har fått. 53 innkomne utkast er meget tilfredsstillende, særlig tatt i betraktning oppgavens vanskelighetsgrad og det forhold at konkurransegrunnlaget kun forelå på norsk og at det var krevet norsk (evt. svensk eller dansk) som tekst på besvarelsene. Besvarelsene er etter juryens vurdering av vekslende kvalitet. Utkastene gir likevel i sum en bred belysning av tomtens potensial og mulige løsninger av byggeprogrammets krav og forutsetninger, og har gitt juryen et godt beslutningsgrunnlag. De mange ganske svake utkastene kan tyde på at oppgaven har vært vanskeligere enn man kunne tro. Dette kan ha med flere forhold å gjøre, ikke minst tilpassingen og koblingen til den gjenstående blokk D. Mange utkast viser også at man ikke har evnet å forstå den stedlige situasjon eller har satt seg ordentlig inn i sentrumsplanens intensjoner og forutsetninger. Overraskende mange utkast har ikke tatt hensyn til tomtens terrengfall, og har derfor basert seg på løsninger der nybyggets 1.etasje ligger på nivå med D- blokkas 1.etasje, hvilket i mange tilfeller er et grep som ikke lar seg justere.. En annen faktor som har vært krevende, er den fastsatte økonomiske ramme for prosjektet. Denne rammen tilsier at det er nødvendig å basere prosjektet på rasjonelle, arealeffektive og kostnadseffektive løsninger. Mange av utkastene er grundig og profesjonelt fremstilt med gjennomarbeidete løsninger. Det samlede materiale, og i særdeleshet de premierte og innkjøpte utkastene, utgjør et verdifullt grunnlag for kommunens videre arbeid med byggeoppgaven. Juryen betrakter derfor konkurransen som vellykket. I det videre gis et sammendrag av juryens generelle vurderinger, ordnet systematisk etter de bedømmelseskriterier som er gjengitt i rapportens kap. 6.

7 7.1 Arkitektonisk utforming. Sola kommune har gjennom konkurranseprogrammet uttrykt ønsker og ambisjoner om et bygg av god kvalitet. Det er også valgt en tomt med sentral plassering, for enden av byparken og med direkte kontakt til Rådhusgaten og den kommende rådhusplassen, samt et nytt kirkebygg som er planlagt reaqlisert. Fremme realiseringen av Kommunens verdier og visjoner Sola kommunes visjon er Ansvar for hverandre. Det er i tillegg pekt på kommunens uttrykte verdier som er tillit, troverdighet og medinnflytelse. Å utforme et bygg som uttrykker og oppfyller slike visjoner og verdier er krevende. For juryen har det vært viktig å lette etter bygninger som ikke er pompøse eller innadvendte, men som likevel signaliserer at det er et viktig offentlig bygg med verdighet og varige kvaliteter. Bygget bør preges av en inviterende åpenhet, som frister til å besøkes og å tas i bruk. Forholdet til de nære omgivelser og eks. bebyggelse. Under dette delkriteriet har juryen vektlagt forholdet til den foreliggende sentrumsplan. Konkurransen har åpnet for en vurdering av denne planen, med mulighet for å foreslå justeringer. Dog viser det innleverte materiale etter juryens vurdering ingen alternativer til sentrumsplanen som gir åpenbart bedre forhold for både rådhus og sentrum. Det er viktig å bygge opp under Rådhusgata som byens viktigste gate, med en urban og aksial utforming, som avsluttes mot nord i den nye rådhusplassen og det kommende kirkeanlegget som en avsluttende fondvegg. For å oppnå dette mener juryen det er viktig at nybygget legges helt ut i byggelinjen mot gaten, og at det forholder seg til rådhusplassen på en måte som styrker denne som en livlig, urban arena. Den nye byparken er også et viktig element. Selv om det ligger utenfor konkurranseoppgaven å utforme denne parken, har juryen sett etter hovedgrep som skaper gode forbindelser mellom parken og Rådhusgata og mellom parken og nybygget. Mange utkast viser her gode løsninger, der rådhusets funksjoner, som for eksempel kantine, møterom og bystyresal, åpner seg mot parken og gjerne legger til rette for en mulig bevegelse fra parkens nivå og opp i nybyggets inngangsparti/resepsjon. Arkitektoniske utforming som selvstendig objekt. Nybygget må tydelig fremstå som et offentlig bygg, og samtidig være et moderne service- og administrasjonsbygg, med lav terskel for byens innbyggere. Det er i juryarbeidet søkt å finne prosjekter med god samtidsarkitektur, som har et enkelt, nøkternt og tidløst uttrykk, og som samtidig er tydelig lesbart som offentlig bygg. Flere av prosjektene viser gode løsninger på dette. Det er også ansett viktig å inkorporere D-blokka som del av et helhetlig anlegg, slik at det ikke vil fremstå som en gammel paviljong uten tilhørighet til nybygget. Dette er en utfordring, både volummessig og arkitektonisk. Konkurransen har frembragt mange ulike løsninger på dette, men få har greid å løse det på en god måte. God utforming og sentral plassering av kommunestyre- og formannskapssal, i tilknytning til kursavdelingen Her finnes en rekke ulike løsninger. De aller fleste har basert seg på at formannskap og kommunestyre benytter samme sal, og at denne salen også kan nyttes til annen møtevirksomhet enn det politiske. Noen har valgt en maksimal eksponering av kommunestyresalen som et eget bygningsvolum, andre har foreslått saler med meget stor takhøyde eller andre løsninger som fremhever salen utover det hverdagslige. Juryen har sett det som viktig at salen får en plassering som er lett tilgjengelig, ikke lagt til mer perifere deler av bygget, slik at publikum kan få adgang til salen eller til et tilhørergalleri på en enkel måte, uten å

8 måtte bevege seg inn i byggets indre. Juryen mener også at en helt spesiell utforming eller plassering av salen, ikke er hensiktsmessig eller ønskelig. En nærhet til kursavdelingen anses gunstig, men har ikke vært betraktet som et absolutt krav. 7.2 Disponering av tomten Fornuftig tomteutnyttelse i forhold til torg, adkomst, Rådhusgata, fremtidig kirketomt, sammenbinding eksisterende bygg og nybygg, samt fremtidig annen mulig bebyggelse innenfor tomtens detaljerte kapasitet. Byggets plassering i forhold til sentrumsplanens intensjoner har vært et sentralt tema i juryens diskusjoner. Det synes riktig at byggets fasade mot Rådhusgata flukter med byggelinjen, ikke trekkes tilbake, for dermed å styrke den aksialiteten man ønsker å oppnå med byens hovedgata. En god plassering og arrondering av det nye Rådhustorget har også vært viktig. Etter juryens vurdering er en plassering nord for nybygget, med klar avgrensing mot vest og med et naturlig forhold til det kommende kirkeanlegget, et riktig grep. Programmet etterspør et åpent og inviterende bygg med tiltalende og oversiktlige hovedinngang. Etter juryens vurdering er det en hovedinngang beliggende mot Rådhusplassen eller i hjørnet mellom plassen og Rådhusgata, som er mest naturlig. Å etablerende supplerende innganger, for eksempel mot parken i sør eller inn i D-blokka fra vest, kan også være fornuftig.. Tomtereguleringen tillater en langt større bygningsmasse enn det rådhusanlegget utgjør. Det er derfor bedt om at deltakerne skal vise hvorledes en ytterligere bygningsmasse kan innplasseres på området. De fleste deltakere har vist en slik bebyggelse nordvest på tomta, gjerne som en klar definering av rådhusplassens avgrensing mot vest. Å få plass til et bygg av hensiktsmessig størrelse, som enten kan tjene som mulig utvidelse av rådhuset eller bli oppført og benyttet av en ekstern aktør, er selvsagt gunstig for kommunen rent økonomisk eller som en reserveressurs for fremtiden. Etter juryens mening vil det være ønskelig at et slikt bygg kommer på plass relativt raskt, for å skape en avgrensende vegg for Rådhusplassen mot vest. Å sammenbinde nybygget med blokk D på en både formalt og funksjonelt vellykket måte har vist seg vanskelig for mange. I mange utkast blir denne bygningen liggende som en isolerte paviljong, med kun en broforbindelse til nybygget. Andre utkast viser en hel eller delvis integrering av D-blokkas volum og nybygget, men langt de fleste av disse gjør det uten å endre D-blokkas fasader. Dermed blir det vanskelig å oppnå et arkitektonisk sett helhetlig rådhusanlegg. Atter andre utkast viser en fullstendig transformasjon av blokk D uten relevant forståelse for dette byggets konstruktive oppbygging, hvilket i praksis utnytter blokkens verdi i liten grad. Områdeplanen tar utgangspunkt i en bygningshøyde på 5. etasjer på rådhustomta. De fleste utkastene har basert seg på dette, noen få har foreslått høyere bygg, noen lavere. Flere forslag har vist fleksible løsninger for fremtidige utvidelser, der tilbygg av etasjer opp til reguleringsplanen kan utgjøre senere byggetrinn.. Juryen har lagt vekt på at høydebegrensning er overholdt, enten i første byggetrinn eller ved en senere utvidelse. Enkelte mindre endringer er akseptert dersom dette ikke har hatt betydning for intensjonene i områdeplanen om et rådhus som bidrar til å aktivisere Rådhusgaten. 7.3 Tilgjengelighet Kravet til Universell utforming er oppfylt på en god måte i de fleste utkast, så langt dette kan forventes i en så tidlig prosjektfase som dette. Det sentrale på dette stadiet er å vise gode adkomstløsninger,

9 fornuftig plassering av heiser og en god løsning av de nivåforskjeller som oppstår i koblingen mellom nybygg og blokk D. Brukervennlighet for ansatte og publikum er et sentralt poeng i et velfungerende rådhus. For publikum flest dreier dette seg primært om en god løsning av resepsjonsareal og servicetorg. Noen utkast har løst dette dårlig, og synes å ikke helt ha forstått hva en slik funksjon innebærer og hvorledes den best fungerer. God plassering av møte/kurssenter, kommunestyresal og gjerne også kantine er viktig for publikum. Disse funksjoner bør være lette å finne, de må kunne nås uten å måtte bevege seg langt inn i «byggets indre». I enda høyere grad gjelder dette når disse rommenes skal brukes utenom ordinær arbeidstid. Programmet etterspør et åpent og imøtekommende rådhusbygg. De beste utkastene har oppfylt dette på en god måte, både gjennom arkitektoniske virkemidler og gjennom fornuftig plassering av hovedinngang og evt. andre innganger. Etter juryens mening er en hovedinngang fra rådhusplassen i nord det riktige, gjerne plassert i eller nær bygningens hjørnet mot Rådhusgata. At bygningen annonserer sitt innhold ut mot publikum gjennom generøse og velplasserte glassflater er også viktig. 7.4 Arealeffektivitet En effektivisering av kommunens administrasjon gjennom samlokalisering i nytt bygg, er et viktig utgangspunkt for denne konkurranseoppgaven. Ønsket om arealeffektivitet innebærer at bygget har en god og rasjonell planløsning med gunstig netto/brutto-faktor, og en rasjonell plassering av tekniske enheter og føringer for disse. Som en del av kostnadsberegningen er arealene i 4 av utkastene blitt kontrollmålt. Dette viser store variasjoner i bruttoarealet (BTA) fra 6900 til 9160 m2, altså en forskjell på om lag 33%. Dette til tross for at alle forholder seg til det samme nettoarealet, fastsatt til ca m2. Dette viser hvor avgjørende viktig det er med arealeffektive planløsninger, både med hensyn til byggekostnader og driftskostnader. Juryen har i denne sammenheng måttet vurdere prosjektenes fleksibilitet og robusthet overfor arealendringer, fremfor en streng arealvurdering av utkastene slik de foreligger. Programmet etterspør løsninger for flerbruk av rom. Det er få utkastene der dette er vektlagt i særlig grad. Mange har likevel pekt på et åpenbart naturlig at Bystyresalen kan gis en langt høyere bruksfrekvens enn bare 8 møter årlig. Det samme gjelder mange av de andre møterommene. Forutsetningen er at disse gis en plassering og utforming som gjør det enkelt og naturlig å leie den ut til foreninger og ulike arrangementer utenom ordinær arbeidstid. Dette kan være med på å demokratisere byens rådhus på en positiv måte. 7.5 Arealfleksibilitet og brukerbehov Programmet angir en ca.-fordeling mellom kontorlandskap og cellekontorer på 80/20. Det heter kun at "løsningen må være fleksibel nok til at en forandring kan gjøres enkelt". I de beste utkastene finner man en gjennomtenkt plassering og utforming av trapp/heis-kjerner og betjenende rom, med lite uutnyttet areal og et rasjonelt bevegelsesmønster og korte gangavstander. Fleksibilitet i forhold til fremtidig omorganisering/endringer er et svært viktig poeng. Romløsninger som ikke er statiske, men muliggjør planløsningsendringer uten unødig store kostnader, er derfor vesentlig.

10 Juryen har lagt stor vekt på å finne utkast som løser kontorarbeidsplassene på en effektiv og god måte. God, naturlig belysning er et av flere viktige forhold. Det innebærer blant annet at kontorarealene ikke har for stor dybde fra vindusvegg. I svært mange av utkastene er dette løst ved at bygget er organiserte rundt et atrium/lysgård, enten som et overdekket innerom eller som et utvendig gårdsrom. God kommunikasjon og korte avstander innad i kontoretasjene, både horisontalt og vertikalt, er viktig. Her er fornuftig plassering av trapp/heis-kjerner sentralt, også for å lette den vertikale kommunikasjon mellom etasjene. En arealdisponering der gangarealer/kommunikasjonsveier ikke er unødig forstyrrende for de enkelte arbeidsplasser er også et viktig poeng. Juryen har lagt vekt på å finne utkast med stor robusthet, som både tåler bearbeidelse i samarbeide med brukerne i planleggingsfasen, men også i forhold til utvikling over tid. I en del utkast er det ikke lagt tilstrekkelig vekt på dette, med løsninger som er statiske eller krever betydelig ombygging for å ivareta nye behov. 7.6 Gjennomførbarhet og kostnader Gjennomførbarhet er et sentralt poeng med tanke på det nøkterne byggebudsjett som er lagt til grunn. Tilrettelegging for rasjonell bygging er derfor viktig. En enkel geometri egnet for elementbyggeri, og enklest mulig fundamentering er positivt. Mange prosjekter svarer godt på dette kriteriet. I sitt arbeid har juryen lagt vekt på at utkastene er arealeffektive og har et gunstig forhold mellom nettoog bruttoarealer, og at man har basert seg på byggtekniske løsninger med gjennomførbarhet. Når disse forhold er ivaretatt, vil den endelige økonomi i prosjektet i stor grad bestemmes gjennom de løsninger man velger i byggesakens videre utvikling etter konkurransefasen. Forbausende mange forslag har basert seg på klimaskilleløsninger med svært stor andel glass som bærende arkitektonisk tema, og med varierende antydninger av klimakontroll gjennom solavskjerming etc.. Slike delaspekter kan bearbeides, men juryen finner dette i liten grad forenlig med både generelle forskriftskrav og programmets intensjoner vedr. miljøkrav. Åpenhet og transparens er viktige kvaliteter, men man må også kunne spørre seg om riktigheten av store mengder cellekontorer med glass fra gulv til tak. Juryen har fått 4 av utkastene arealkontrollert og kostnadsberegnet av firmaet Bygganalyse AS. Utkastene varierer i bruttoareal. Forslagene er imidlertid fleksible og ansees å kunne bearbeides til mindre eller større. Juryen har dermed i hovedsak sammenlignet kostnadene basert på kvadratmeterpris. Utkast 7 har lavest m2-pris, utkast 13 nest lavest, mens utkast 34 er nest dyreste pr. m2, og utkast 32 det dyreste pr m2. Etter juryens vurdering gir kostnadsberegningen et godt bilde av hvilket kostnadsspenn et nytt rådhus i Sola vil ligge innenfor. De 4 målte utkastene representerer et god bredde av løsninger, og det er liten grunn til å tro at andre utkast vil komme gunstigere ut kostnadsmessig. I konkurranseprogrammet er det opplyst at det på politisk nivå er konkludert med at det må være mulig å realisere et nytt rådhus innenfor en entreprisekostnad på 107 mill. kr. eks.mva (2014-nivå). Beregningene viser imidlertid at selv det billigste prosjektutkastet vil bli ca. 25% høyere. Det vil derfor uansett bli nødvendig med en til dels betydelig omarbeidelse av et vinnerutkast, for å oppnå denne målsettingen. Utkastenes forventede LCC-kostnader (kostnader i løpet av byggets levetid) er ikke særskilt beregnet. Dette skyldes at slik beregning er vanskelig på dette tidspunkt, da det aller meste av materialvalg og tekniske løsninger ennå ikke er besluttet. Kostnadsberegningen har imidlertid lagt til grunn gode

11 materialer med antatt god levetid og rimelige vedlikeholdsutgifter. Å hensynta LCC-forholdet blir viktig i den videre prosjektutvikling. 8. JURYENS INDIVIDUELLE KRITIKK AV DE BESTE UTKASTENE Utkast nr. 7: Sola hjerte Dette er et enkelt og tiltalende prosjekt, med en beskjeden skala, godt tilpasset sine omgivelser. Forfatteren ønsker å skape et rådhus med «tidløs» samtidsarkitektur, uten spektakulære oppslag eller signalbygg -ikonografi. Samtidig ønsker man et tydelig bygg, som gjennom sitt uttrykk viser at det er en viktig offentlig institusjon. Juryen deler dette utgangspunktet og mener forfatteren har lykkes godt i å oppnå dette. Et viktig utgangspunkt for prosjektet har vært å integrere Blokk D i et nytt helhetlig anlegg, slik at denne ikke fremstår som en løsrevet paviljong. Forfatteren har også et klar holdning til å følge opp sentrumsplanen intensjoner, ved at nybygget bidrar til en romlig definering både av gatens begynnelse og av det nye torget. Derfor er nybyggets fasadeliv mot øst og nord lagt helt ut til både gate og plass. Nybygget er formet som et tilnærmet kvadratisk volum i 3 etasjer, med et lavere mellombygg som gir forbindelse til blokk D. 2. Og 3. Etasje er organisert rundt et sentralt plassert, kvadratisk atrium, hvilket sikrer gode dagslysforhold til alle arbeidsplasser, samt gir et godt overlys til den underliggende bystyresalen.

12 Hovedinngangen med direkte adkomst til servicetorg er plasser i bygningens hjørne mot nordøst, og henvender seg dermed til både Rådhusgaten og torget. Det er også vist 2 biinnganger, begge på underetasjenivå. Den ene er fra ord og gir direkte adkomst til møtesenter og kantine, f.eks. etter ordinær arbeidstid. Den andre fører inn i D-blokka og en skjermet adkomst til oppvekstenheten. Bygget er foreslått med en bølget tynnplatekledning i messing, kobber eller liknende, som omslutter både nybygg og blokk D. Ds yttervegger foreslås tilleggsisolert utenpå betongfasaden, innenfor den nye kledningen. Den samme kledningen benyttes på mellombygget som kobler de 2 byggene sammen. Den valgte løsning skaper et vellykket, helhetlig anlegg, slik at ikke D-blokka fremstår som en gammel paviljong ved siden av et nybygg. Utkastet har i liten grad vist ny utforming av Byparken eller detaljert den nye rådhusplassen. Dette er det heller ikke eksplisitt bedt om i konkurranseprogrammet. Juryen nøyer seg med å konstatere at hoveddisposisjonen av både park og plass ligger godt til frette for en senere vellykket utforming, der også forholdet til det kommende kirkebygget i nord hensyntas. På grunn av sin lave høyde/få etasjer får bygget et stort fotavtrykk på tomta. Situasjonsplanen viser ikke noe tilleggsbygg mot nordvest, antakelig fordi dette arealet har blitt nokså knapt. I beskrivelsen fremgår imidlertid en diagrammatisk illustrasjon av et mulig bygg også her, enten som utvidelse av rådhuset eller til andre formål. Det pekes også på at bygget er tilrettelagt for å kunne utvides i høyden med 2 nye etasjer, hvilket juryen ser som en god løsning. Koblingen til D-blokka er funksjonelt sett godt løst. På underetasjenivå er byggene «sømløst» forbundet, dog med en liten rampe som tar opp en beskjeden nivåforskjell på 25 cm. Forbindelsen i nybyggets 1. etasje ligger på samme nivå som 2. etasje i D, mens det i Ds 3. etasje ikke er noen direkte forbindelse. Servicetorget er plassert i foyeren, tett ved byggets hovedinngang og resepsjon. Plasseringen er synlig og god, men arealet er alt for lite og funksjonen antakelig ikke helt forstått. Husets hoveddisposisjon er god, ved at arbeidsplassene er godt skjermet fra publikumssonene. Bystyresalen er plassert sentralt i nybyggets 1. etasje, med direkte kontakt med resepsjonsarealet og synlig eksponert mot rådhusplassen utenfor. Forfatteren har sett dette som et sentralt poeng, og betegner salen som Solas hjerte, slik utkastets motto lyder. Juryen ser verdien i dette, men er likevel noe i tvil om plasseringen er for fremskutt og med manglende vrimleareal, garderobe og forrom. Kontorarealene i nybygget er meget godt løst, med fornuftig bygningsdybde, stor fleksibilitet og gode lysforhold, både fra fasaden og det sentrale plasserte atriet. Forholdet mellom cellekontor og landskap er bra og trapper/heiser og betjenende rom er fornuftig plassert. Alle arealene er ikke vist møblert, men det synes klart at de er unødvendig romslige, og må slankes ganske betydelig. Kontorarealene i D-blokka er også rasjonelt og godt løst, med lite behov for endring av byggets hovedstruktur. Arbeidsplassen for det politiske nivå ligger godt plassert i 1. etasje med god planløsning og nær forbindelse til resepsjon, møterom og bystyresal. Byggets kantine er plassert i underetasjen med direkte kontakt ut på terreng i en skjermet mellomsone mellom byggene, og nær og god forbindelse til møtesenteret i samme etasje. Kantinen har dobbelt etasjehøyde god visuell forbindelse opp til 1. etasje og den romslige forbindelsessonen mot blokk D, men gangforbindelsen via trapp eller heis er mindre god. Sola Hjerte er et sympatisk, inviterende og velproporsjonert prosjekt. Det har en viss verdig karakter, uten å være monumentalt. Som et av få utkast i konkurransen har man greid å koble seg til D-blokka slik at det etableres et enhetlig anlegg. Etter juryens mening er dette et prosjekt som passer i Sola sentrum og på en utmerket måte bidrar til å fremme kommunens visjoner og verdier.

13 Utkastet har en svært presis, nøktern og velformet beskrivelse, fritt for svulstige og forførende ord og vendinger. Utkast nr. 8 Klang Klang er et utkast som skiller seg markant ut fra de øvrige. Det er et bygg i bare 2 etasjer med en organisk, bølget fasade, som legger seg helt inntil blokk D i hele dennes lengde. Bygget matcher Ds høyde, men kobler seg til D kun i Ds 1. og 3. etasje. Kontorarealene er organisert rundt en rektangulær, overdekket lysgård, med en bred spiraltrapp mellom etasjene. Bygget ligger med fremkanten av den bølgende formen helt ut til byggelinjen, og er slik sett med på å definere Rådhusgaten. Sammen med et foreslått supplerende bygningsvolum i nordvest, er bygget med på å skape en fin avgrensning av den nye Rådhusplassen, en plass som for øvrig foreslås lagt noe nedsenket i forhold til Rådhusgata og Solakrossen i nord. Bygget har innganger fra 3 sider, både fra gate, plass og park. Dette gir publikum mulighet for å bevege seg gjennom huset på en uanstrengt måte og bidrar slik til å skape den ønskede åpenhet og imøtekommenhet. Byggets 1. Etasje har store, åpne gulvarealer med god orienterbarhet og direkte adkomst til servicekontor. Kommunestyresalen ligger eksponert innenfor den bølgede fasaden, direkte ut mot både gate og plass, mellom 2 av hovedinngangene. 1. etasje trapper seg ned via et amfiformet trappeanlegg, der man ledes ned til et meget stort kantine- og pauseareal med dobbel romhøyde, på nivå med D- blokkas 1. etasje..

14 Koblingen til blokk D er meget god i 1. og 3. etasje, men det er lite rasjonelt at man ikke har forbindelse også i 2.etasje. Kontorlokalene for øvrig er meget godt løst, med gode lysforhold både inn mot atriet og ut mot den bølgende fasaden, som gir økt vindusflate. Juryen vil berømme utkastet for dets elegante form og originalitet. Juryen er imidlertid uenig i at et så lavt bygg er riktig for et viktig offentlig bygg som dette og i den aktuelle situasjon. Selv om det er plassert slik at bølgeformen tangerer byggelinjen, bidrar bygget i liten rad til å definere Rådhusgatens forløp. Den nedsenkede plassen synes heller ikke vellykket. Utkast nr.13 Sola skin på deg Utkastet viser en bevisst uttrykt holdning til disponering av tomta i og byggets plassering i forhold til gata, torg og park. Nybyggets volum er 2-delt: Et 5-etasjers volum i byggelinjen mot gaten og et 2-etasjeres (u-etg) mot vest som matcher høyden på D-blokka. Bygget definere Rådhustorget på en stram og god måte, samtidig som man foreslår avsatt plass til et bygg av en annen aktør som avgrenser plassen mot vest, og inneholder funksjoner i 1. etasje som kan bidra til å gi liv til torget (næring, kafe og lignende). Nybygget foreslås lagt noe lenger nord enn reguleringsplanen tilsier, for å kunne etablere en best mulig forbindelse mellom parken og Rådhusgata og grøntdraget videre mot øst. Parken er gitt en myk, bølgeartet utforming, som foreslås trukket videre ut i Rådhusgata og torget. Gata og torget blir rammet inn av en vannrenne på begge sider, som skaper forhager og mellomsoner langs gateløpet. Nybygget foreslås utformet med teglfasader, mens koblingen til blokk D skjer ved et enkelt glassvolum. Fasadene til blokk D foreslås ikke endret. Servicetorget med tilhørende vrimleareal er det naturlige sentrum i bygget. Hit når publikum fra 3 retninger, både fra parken via kantinen i u.etasjen og fra 2 hovedinnganger, fra torget i nord eller fra gaten i øst. Vrimlearealet har form av en luftig hall som åpner seg opp til 2.etasje med en stor overlyskonstruksjon over, og en mindre åpning ned i u.etasjen. Dette arealet, sammen med det

15 tilstøtende koblingsleddet mot blokk D, har direkte forbindelse til møtesenteret og til kommunestyresalens galleri, men fremstår som unødvendig romslig. Det samme gjelder i enda større grad det tilsvarende areal i u.etasjen. Servicetorget er godt plassert, men har en noe uryddig utforming, preget av både heisens, trapperommenes og de betjenende roms plassering. De 2 inngangspartiene og trappen ned til u.etg. vil også medføre stor gjennomgangstrafikk i dette området. Kommunestyresalen har en god plassering i u.etg., med en fin direkte kontakt med kantinen og dermed også parken utenfor. Koblingen til blokk D er i utgangspunktet godt løst, men det synes lite hensiktsmessig at man må gå gjennom små venterom før man når inn i D-blokkas kontorarealer. Spalten mellom nybygg og D-blokka er også noe trang, slik at lysforholdene i kontorene som vender ut mot denne blir mindre gode. Det høye volumet mot gaten inneholder i sin helhet kontorarealer. Kontorarealene har en mindre god utforming, men liten grad av intern fleksibilitet. I midten av blokken er det lagt et åpent volum gjennom 3 etasjer, som i de 2 øverste etasjene fremstår som markant tilbaketrukket i fasadelivet mot gaten. Etter juryens mening fremstår dette grepet som både unødvendig og funksjonelt uheldig, særlig fordi det splitter opp kontorarealene i 2 separate deler i alle 3 etasjene. Utkastet har en god del funksjonelle svakheter, men juryen har tro på at det kunne bearbeides frem til et velfungerende rådhus. Når det likevel fortjener å bli fremhevet, er det på grunn av et vellykket hovedgrep, både med hensyn til den formale integrering av D-blokka, den gode disponering av situasjonsplanen og forholdet mellom bygning og gate. Juryen vil også berømme det murale uttrykket og den åpne, inviterende 1.etasje med innganger i 2 retninger Utkast nr. 32 En plass i Sola Dette utkastet har et annet grep på situasjonsplanen enn de fleste andre. Nybygget er lagt som et 5 etasjers, smalt rektangulært volum i retning øst/vest, med kortsiden mot Rådhusgaten og den andre kortsiden lagt helt inntil D-blokka, slik at det dannes et L-formet rådhusanlegg. Dette muliggjør innplassering av 2 supplerende bygninger, en i nordvest som avgrenser Rådhusplassen, og 1 mot Rådhusgata, mellom nybygget og det innregulerte høybygget. I utgangspunktet er dette positivt, men bygningene vil bli liggende for tett på hverandre, slik de er vist. Løsningen fremstår som frapperende enkel og kompakt, og nybygget forholder seg volummessig godt til både Rådhusgata og torget i nord. Selv om bygget har en åpne karakter med svært mye glass i fasaden, fremstår det likevel ikke spesielt åpent og imøtekommende. Dette skyldes i stor grad disponeringen av 1, etasje, med mange møterom plassert mot gate og torg. Koblingen til D-blokka er nivåmessig godt løst, ved at nybyggets u.etg. og D-blokka 1.etasje er på samme nivå, likeså 1.et. mot 2.etg., mens forbindelsen mellom 3/2 etasje er løst gjennom en lang slak rampe. Funksjonelt sett er imidlertid ikke koblingen særlig god, da det ikke er noen direkte kontakt mellom arbeidsplassene i de 2 byggene. Det er også lang intern avstand mellom hovedinngangen og inn til kontorene i D-blokka.

16 Nybygget har en verdig, men noe stiv og skjematisk fasadeløsning i betongelementer og tre, lik i alle retninger. D-blokka er fasademessig uforandret, og fremstår volummessig som en lav, liten paviljong i nybyggets bakgård, uten noen formal eller arkitektonisk sammenheng. Nybygget har en effektiv planløsning, men svekkes av en noe perifer heisplassering og lokalisering av det gjennomgående atriet. Dette har gangarealer på begge sier og ligger så nær vindusfasaden at det har liten belysningsmessig effekt for kontorarealene. Det noe beskjedne hovedinngangspartiet fra rådhusplassen fører direkte inn til resepsjon og servicetorg, og er derfra forbundet via en raus sittetrapp ned til kantinen med tilliggende møterom, med god forbindelse rett ut til Byparken. Dette er en god løsning. I 2.etasje i vestenden av nybygget ligger en spektakulær kommunestyresal, som strekker seg i høyden gjennom 3 fulle etasjer, og med tilgang til balkonger fra 2. og 4. etasje. Etter juryens mening er salen lite hensiktsmessig plassert og har en unødig pompøs utforming, lite anvendelig for bruk til annet enn rent formelle anledninger. Utkast nr. 33 "KrissKross" Utkastet er meget profesjonelt utformet og presentert. Prosjektets hovedgrep er et nærmest kubisk volum i 4 etasjer mot Rådhusgaten og 5 etasjer mot parken og blokk D. Gatefasaden er tilbaketrukket ca. 10 meter fra byggelinjen, slik at det etableres en langstrakt mellomsone mot gaten. Det nye Rådhustorget ligger mot nord og etablerer en forbindelse over gaten mot det kommende kirkeanlegget. Byggets underetasje ligger på samme nivå som 1. etasje i D-blokka. Nivåforskjellen på ca. 1,5 meter mellom gatenivå er tatt opp ved en svak skråning i bygget sørøstlige hjørne. Denne forskjellen er undervurdert, men kan antakelig løses uten vesentlige konsekvenser.

17 Bygget har et enkelt, men markant uttrykk. Innenfor den strenge kubiske formen, er fasadene gitt en rik og variert utforming, som endrer seg mot de ulike retninger. Mot parken i syd åpner bygget seg og tar inn omgivelsen, samtidig som viktige deler av byggets innhold eksponeres utad gjennom store glasspartier på en spennende, inviterende måte. Mot Rådhusgaten er bygget mer lukket, og i kombinasjon med avstanden fra gateflukt aktiverer prosjektet i mindre grad livet langs fasaden mot Rådhusgata. Nordfasaden har et helt annerledes uttrykk, med sin stringente, vertikalt rastrerte glassfasade. Hovedinngangen ligger mot nord, inntrukket fra fasadelivet der man ledes inn i bygget langs en bølget vegg. Bygget har også en inngang fra parken i byggets underetasje. Dette skaper en fin bevegelseslinje gjennom bygget der man når hovedresepsjonen via en bred spiraltrapp i i byggets sentrale, overdekkede atrium. Det finnes også en tredje inngang på parknivå, der man kan ankomme både blokk D og nybygget via 1.etasje i en ny, bred broforbindelse som ligger som en sentral serviceakse gjennom anlegget. Det er i tillegg vist ytterligere 1 inngang fra den planlagte gaten i vest inn til helsestasjonen i blokk D. Bygget har en svært rasjonell og arealeffektiv planløsning, orientert rundt et rektangulært atrium. Arbeidsplassene er godt utformet, med gode muligheter for å variere mellom andelen cellekontor/landskap og med god orienterbarhet. Etter juryens vurdering er imidlertid arbeidsplassene noe for trange, slik at et økning av kontorarealene er nødvendig for å oppnå et godt arbeidsmiljø. 1. etasje i nybygget er spesielt vellykket utformet, med direkte adkomst inn til et romslig servicetorg i det sentrale atriet, og med korte og oversiktlige forbindelser over broen til NAV-kontorene i D-blokkas 2. etasje, eller ned en bred amfiformet trapp til kantine og utstillingslokaler i u-etasjen og muligheter for videre for bindelse ut i parken. I 1.etasje ligger også en kombinert kommunestyre- og formannskapssal, samt et velfungerende kurssenter, begge med direkte adkomst fra atriumshallen. Kommunestyresalen er gjennomgående over 2 etasjer, og med publikumsgalleri med adkomst fra atriets spiraltrapp eller det sentralt plasserte heisanlegget. I nybyggets toppetasje foreslås det en stor takterrasse med fin utsikt mot syd over parken og resten av sentrum. På østfasaden mot gaten er det i nybyggets 2.etasje en egen 17.mai-balkong i tilknytning til ordførerens kontor. Fasaden mot sør preges av svært store glassflater, særlig mot den 2.etasjer høye kommunestyresalen og det 3 etasjer høye rommet der trappen ned til u.etg. og husets indre eksponeres Dette gir et fascinerende, transparent og inviterende uttrykk, men er samtidig problematisk i forhold til

18 solinnstråling fra sør. Etter juryens mening kan dette løses, men fasaden vil da måtte få en noe annerledes karakter. Bygget er foreslått konstruert med utstrakt bruk av betongelementer, både konstruktivt og i fasadene. Disse er tenkt som prefabrikkerte sandwich-elementer med mørk betong som ytterflate. KrissKross har svært mange gode kvaliteter. Det vil utvilsom kunne bli en arkitektonisk attraksjon i Sola sentrum, men juryen har vært i tvil om dette særpregede bygget helt vil samsvare med de verdier kommunen har uttrykt i konkurranseprogrammet og vil være noe stedsfremmed i Sola sentrum, selv om programmets krav om identitet og verdiforankring er vanskelig å tolke entydig. Utkastets beskrivelse er kort og presis, og gir god og tillitvekkende informasjon om ventilasjonsanlegg, energi og miljø og byggeteknisk gjennomførbarhet. Utkastet er meget godt presentert, med gode og informative diagrammer, ryddig arealoversikt og lettleste tegninger. Både eksteriør- og interiørperspektivene er profesjonelt og godt utformet, og gir et godt bilde av bygget slik det vil fremstå. Utkast nr. 43: "Demokratiets talerstol" Utkastets hovedgrep innebærer et kompakt, kvadratisk volum organisert rundt et overdekket atrium, med en fullstendig integrering av blokk D. Nybygget er trukket langt tilbake fra byggelinjen mot Rådhusgata, slik at det dannes en, langstrakt Rådhusplass, som en utvidelse av gateløpets bredde. Ute på plassen, løsrevet fra bygningens fontfasade, ligger kommunestyresalen som et sylinderformet, skråskåret bygningselement - "et demokratisk bymøbel". Salens skrånende takflate er utformet som en trappeformet tribune som henvender seg ut mot plassen og en mulig scene. Nybygget ligger dypt i terrenget, på nivå med D-blokkas 1. etasje. Dette nivået føres rundt byggets sørøstlige hjørne frem mot den runde salen, der byggets hovedinngang er lagt. For å kunne oppnå dette,

19 må det gjøres betydelige endringer i Rådhusgatas lengdeprofil for å utlikne den betydelige nivåforskjellen (ca. 180 cm) fra hovedinngangen og opp til ny rådhusplass. Dette er vist gjennom en gradvis avtrapping av gaten, som vifteformede sektorer ut i fra kommunestyresalens senterpunkt. Dette grepet skaper et spennende romforløp, både nord for og sør for det sirkulære bygningsvolumet. Rådhusplassen i nord er vist godt definert av nye bygninger i vest og øst og av salstakets tribune i sør. Juryen er likevel skeptisk til dette grepet. Selv om tanken om å eksponere salen som demokratiets møtepunkt kan være god, fremstår løsningen som noe pompøs. Det er heller ingen god løsning å bryte opp Rådhusgatas forløp mot nord med et så markant trappeløsning. At den valgte løsning ikke gir mulighet for noen inngang fra torget, er også lite heldig. Byggets planløsning er rasjonell og god og med en ganske "sømløs" forbindelse mellom nybygget og blokk D. Servicetorget (kalt Samhandlingstorvet) på 1. etasje plan ligger sentralt i bygget, med gode lysforhold under det glassoverdekkede, 4 etasjer høye atriet. Fra torget er det nær og god forbindelse både til resepsjon, kantine, møtesenter, arbeidsplassene i blokk D samt via en bred amfitrapp opp til en "biresepsjon" i byggets 2. etasje. Kontorarbeidsplassene i etasje er effektivt løst med god fleksibilitet og lysforhold. Den direkte overgangen til blokk D, uten nivåforskjeller, er likevel problematisk. Dette medfører at nybyggets 1. og 2. etasje får for lave takhøyder, i motsetning til 3. og 4. etasje som har normalt god takhøyde. Utkastet er meget profesjonelt og godt utformet og presentert, med vakre fasader og interiører. Utkast nr. 44 Rådhushagen Dette er et særpreget utkast med markant arkitektonisk utforming og mange gode kvaliteter. Hovedgrepet er 4 pulttaksformede, skarpskårede volumer i 2 til 5 etasjer (+ u.etg) som er sammenbundet med lavere mellombygg. Volumene er organisert rundt en indre, amfiformet hage som danner anleggets kjerne. Nybyggets fasader er foreslått i glass og vertikale, smale profiler i keramisk materiale. Disse harmonerer med D-blokkas vertikale fasader, men det er utover det ikke gjort noe for å integrere D-blokka i anlegget.

20 Situasjonsplanen er godt disponert. Det er god forbindelse mellom byparken og Rådhusgata og den nye rådhusplassen er godt dimensjonert og arrondert. Hovedvolumet er plassert i byggelinjen mot Rådhusgaten og bidrar til å styrke gateløpets urbane karakter. Det ekstra bygningsvolumet er plassert i nordvest og vil danne spennende uterom mot det nye rådhuset. Illustrasjonene av utkastet gir et noe uheldig, antakelig feilaktig inntrykk. Det fremstår som noe mørkt, dystert og innadvendt, men vil antakelig ha et langt mer positivt, åpen og inviterende inntrykk. Både det godt eksponerte, overdekkede inngangspartiet, plasseringen av kantinen ut mot gateløpet og kommunestyresalens forhold til byparken vil bidra til dette. Interiøret har mange gode, opplevelsesmessige kvaliteter, særlig forholdet mellom gang/pausearealer og den intime hagen i midten. Utkastets svakhet er at den oppdelte bygningsformen medfører en lite rasjonell planløsning med mye gang- og ventearealer og store interne gangavstander. Kommunestyresal og de største møterommene har en noe perifer plassering, langt fra hovedinngangen. Kontorarealene er hver for seg godt og effektivt utformet, men oppdelingen i flere adskilte volumer svekker fleksibiliteten i betydelig grad. 9. JURYENS AVGJØRELSE Etter en systematisk evaluering av samtlige forslag, satt juryen til slutt igjen med 4 utkast i en finalerunde, og ytterligere 3 utkast som av ulike grunner var aktuelle for å bli gitt innkjøp eller "hedrende omtale". Som vanlig er i en konkurranse av denne type, fant juryen ingen utkast som gir fullgodt svar på alle konkurranseoppgavens krav og utfordringer. Flere utkast er imidlertid utviklingsdyktige, og vil kunne oppfylle byggherrens behov og forventninger gjennom den etterfølgende prosjekteringsprosess. I juryeringens sluttfase konsentrerte juryen sine drøftelser om 2 utkast som mulige vinnere, nemlig utkastene 7 og 34. I en siste sammenliknende vurdering, basert på en systematisk gjennomgang av de oppsatte bedømmelseskriterier, scoret utkast 7 best på 3 av 6 kriterier, på 2 kriterier ble de vurdert som likeverdige, mens utkast 34 scoret best på kostnadskriteriet. Når det gjelder kostnadskriteriet konstaterer juryen at utkast 7 er beregnet å ha den laveste m2-pris av de 4 som er beregnet. En reduksjon av utkastets størrelse anses fullt mulig, mens utkast 34 anses å ha for kompakte kontorarealer, og må økes i størrelse. Med en slik endring gjennom bearbeidelsesfasen, anser juryen at de 2 utkastene ville kommet til å ligge ganske likt kostnadsmessig. Konklusjon: En samlet jury fant etter dette at utkast nr. 7 Solas hjerte" totalt sett pekte seg ut som konkurransens klart beste og har det største potensial for videre bearbeidelse. Etter juryens mening vil dette utkastet, med nødvendig bearbeidelse, bli både en velfungerende arbeidsplass, et viktig samlingssted og servicested for byens befolkning og et viktig element i utviklingen av Sola nye sentrumsområde. Juryen har også valgt å tildele ytterligere to premier og 4 likestilte innkjøp, og har besluttet å fordele den samlede premiesummen på NOK 1,2 mill. slik det fremgår av følgende oppstilling: 1.premie kr Utkast nr. 7 Solas hjerte" 2.premie kr Utkast nr. 34 "KrissKross" 3.premie kr Utkast nr. 13 Sola skin på deg

21 Innkjøp kr Utkast nr. 8 Klang Innkjøp kr Utkast nr. 32 En plass i Sola Innkjøp kr Utkast nr. 43 Demokratiets talerstol Innkjøp kr Utkast nr. 44 Rådhushagen Juryen har valgt å ikke tildelt noen hedrende omtale. 10. JURYENS ANBEFALING Det er juryens anbefaling at konkurransens vinner, utkast nr. 7 Solas hjerte" legges til grunn for den videre planlegging av Solas nye rådhus, og at utkastets forfattere engasjeres for å bistå kommunen i dette arbeidet. I videreutviklingen av vinnerutkastet vil juryen spesielt peke på følgende momenter: Byggets areal er for stort og må reduseres, med sikte på kostnadsbesparelser. Dette gjelder i særlig grad kontorarealene. Situasjonsplanen må videreutvikles med tanke på innpassing av tilleggsbygg Servicetorgets utforming må forbedres Kommunestyresalens utforming og plassering bør vurderes, inkludert sammenhengen med øvrige møte/konferansearealer og kantinen Hovedtrappen bør eksponeres bedre 11. ÅPNING AV NAVNEKONVOLUTTER Etter at juryen hadde fattet sin enstemmige avgjørelse, ble de premierte og innkjøpte utkastenes navnekonvolutter åpnet. Det viste følgende: Utkast nr. 7 Solas hjerte" (1.premie, kr ) Longva Arkitekter AS, Oslo v/knut Longva, Nils Köplin, Ewan Smith og Mille Mee Herstad Utkast nr. 34 KrissKross (2.premie, kr ) Transborder Studio AS, Oslo v/ Øystein Rø, Espen Røyseland, Håvard Skarstein, Fredrikke Frølich og Margrete Bjone Engelien Utkast nr. 13 Sola skin på deg (3.premie, kr ) Agraff Arkitektur, Trondheim v/ Svend Johnny Breiby, Lydia Høyem Anker, Ingrid Grændsen, Silje Høyem Amundsen, Bjørnar Kvalen og Marte Bysting Willumsen og medarbeiderne Johannes Smidt, Sevrin Gjerde, Jan Løvdal, Birgit Høyland, Trond Heggem, Marius Unnerud og Oddveig Hovdenak

22 Utkast nr. 8 Klang (Innkjøp, kr ) Line Solgaard Arkitekter AS, Oslo v/ Erik Lyche Solheim og LineSolgaard Utkast nr. 32 En plass i Sola (Innkjøp, kr ) Arkitektkontoret SAAHA, Oslo v/ Adnan Harambasic, Thor Olav Solbjør, Katrine Holm, Tamara Baresic, Florian Müller, Uku Miller og Aasmund Vinje. Utkast nr. 43 Demokratiets talerstol (Innkjøp, kr ) Atelier Lorentzen Langkilde Aps, København v/ Kristian Langkilde, Kasper Lorentzen, Mathias Holm og Peter Stilling Utkast nr. 44 Rådhushagen (Innkjøp, kr ) MX_SI Architectural Studio og Mestres Wåge Arquitectes, Barcelona v/ Boris Bezan, Mara Partida Munoz, Hector Mendoza Ramirez og Olga Bombac (MX_SI) og Maria Mestres, Peter Magnus Geelmuyden og Magnus Wåge (MWA) 12. JURYENS UNDERSKRIFTER Ordfører Ole Ueland, juryens leder. Anja Berggård Endresen Margrete Dysjaland.. Ingrid Nordbø. Mona Skarås Eli Aarskog Monsen. Frode Alvheim Christine Biesel.. Einar Jarmund Sola