'HÅND-I-HÅND' NYTT RÅDHUS I SOLA

Transkript

1

2 HÅND-I-HÅND PLASS Det nye rådhuset er en møteplass mellom en ung befolkning og en dynamisk og servicevennlig organisasjon. Byggets arkitektur avspeiler den nærhet det er mellom beslutningstaker og innbygger i en kommune på størrelse med Sola. Det er lagt vekt på å få bygget til å fremstå åpent og demokratisk, samtidig som det er funksjonelt og sikkert. Rådhuset er et symbol på kommunens verdier. 'Hånd-i-hånd' utrykkes både byplanmessig og i bygningens organsiering. Gjennom sammenbindingen av ulike rom og ved å la det bærende understøtte det bårne symboliseres de ulike elementenes ansvar for hverandre i helheten. ÅPENHET Nybygget henvender seg til rådhusplassen i nord og rådhusparken i sør - og har hovedinngang fra gaten. Bygg og landskap er utformet slik at plassrommene knyttes sammen og samtidig forbindes med den transparente førsteetasjen. Førsteetasjen er åpen og inviterende, med generøs takhøyde. Etasjen rommer publikumsrettede funksjoner; servicetorg, kantine (med mulighet for å skille av egen kafedel), møte- og konferanseavdeling, samt rådhussal. Byggets åpne hovedrom knytter sammen alle publikumsfunksjonene og gjør det enkelt å orientere seg. Det danner en klar og lett lesbar forbindelse til bygg D. Hovedrommet er åpent opp gjennom etasjene og slipper inn overlys og lys fra vesthimmelen ( i mellombygget). DET BÆRENDE OG DET BÅRNE Førsteetasjen bærer et volum med tre kontoretasjer. Det er disse etasjene som produserer innholdet i hovedetasjen. Slik symboliseres de ulike delenes samspill og deres gjensidige avhengighet av hverandre. UNIVERSELL UTFORMING Høydeforskjellen som i dag tas opp inne i bygg B (i overgangen til bygg C) tas opp i den utvendige landskapsutformingen. Slik knyttes bygget terskelfritt til omgivelsene, og gir tilgjengelighet for alle. Hovedinngang gis en lett lesbarhet, og interiørets romlighet gir både overblikk og nær orientering. ARTIKULERING Nybyggets førsteetasje åpner seg mot omgivelsene, og utrykker kommunens åpenhet overfor sine innbyggere. Dette er arenaen for formidlinga av informasjon og utveksling av kunnskap. De tre kontoretasjene over førsteetasje utgjør et mer lukket volum, som er kledd med fasadeplater i lett matt glass som gir en refleksjon av de grønne trekronene rundt. Her arbeides det med å utvikle kommunens politkk; forvalte ressurser og legge til rette for muligheter. KULTURNY KIRKE HUSET HÅND-I-HÅND HENVENDELSE HOVEDGATA KOLLEKTIV OG VEI KONTEKST VENTETID HØYSTAMMEDE TRÆR PARKSTRATEGI Kommunens verdier er lagt til Rådhusets hovedinngang er Park og plass knytter rådhuset på I et fremtidig, utviklet sentrum I mellomtiden vil det nye rådhuset Rådhuset ligger i dag i sentrums De høystammede trærne er en grunn for utformingen av det nye henvendt hovedgata for å styrke de to hoved innfartsårene; ligger rådhuset til gågatas akse. relatere seg til eksisterende ytterkant, helt inntil dyrket mark. betydelig ressurs for sentrum, og rådhuset. Sentralt står visjonen denne. I fremtiden planlegges gata kollektivaksen i sør og den nye Ved rådhuset utvides aksen og bebyggelse. Sentrumsplanens Bygget er omgitt av relativt store, vil bidra til en vakker ramme rundt 'Ansvar for hverandre'. Rådhuset som en tett og veldefinert urban øst/vestgata i nord. danner byrom med den planlagte, ambisiøse urbanisering kan la vente høystammede trær. Mange ligger det nye rådhuset - i påvente av knytter sammen sentrums to nye gate. Rådhuset foreslås med et lett Sykkeltilgjengeligheten er langs nye kirken. Kulturhuset ligger bak ' på seg. Derfor er det nødvendig å utenfor området som er angitt som utviklingen. hovedrom; rådhusplassen og tilbaketrukket inngangsparti. Slik vil samme årer samt også via sentrums Erlinghaugen' og vil være mer utforme nytt rådhus med en fremtidig park i reguleringsplanen. rådhusparken. Bygget er sentralt det åpne bygget med de to nye rutenett. Sykkelparkering for løselig forbundet til sentrumsaksen, arkitektur som håndterer Det er også trær på vestsiden og Kanskje kan en mer ekstensiv plassert og danner offentlige byrommene på hver side gjester er i tilknytning til via Kongshaugveien. ventetiden. I tillegg må sentrum nordsiden av eksisterende bygg. parkstrategi utvikles til et omdreiningspunkt. En åpen fremstå både inviterende og verdig. hovedinngang, mens den for utvikle en byromsstrategi som Erlinghaugen har en kneisende virkemiddel for å binde sentrums førsteetasje binder sammen ute- ansatte er innendørs i tilknytning til bruker eksisterende ressurser på en stolt, stor klynge, og en mindre vitale funksjoner bedre sammen? og innerom. garderober og dusj. god måte. finnes på motsatt side av vegen.

3 LANDSKAP BY Sola har en meget ambisiøs Sentrumsplan. Den legger opp til tett og urban struktur med plass til over m2 ny bebyggelse. Det er forståelig at man ønsker å bedre kvaliteten på de fysiske omgivelsene, men det er et spørsmål om vår tids investeringer utfolder seg i en slik tradisjonell urban form. I hvertfall er det langt frem. Derfor er det viktig at man gjennom rådhusprosjektet utvikler en byromsstrategi som sikrer gode fysiske rammer for rådhuset, uten å gjøre seg avhengig av en omfattende utbygging som kanskje lar vente på seg. KOTE 1 NE DKJØRIN G P-KJE LLE R STEDLIG IDENTITET Som kommunens innbyggere, er bebyggelsen i Sola sentrum relativt ung. Den er av varierende kvalitet og kan ikke sies å være en betydelig historiebærer. De deler av rådhuset som rives er knappe 60 år. UTBYGGINGSDEL AV K/T1 6500M2/4900M2 Rundt om i kommunen finnes bygg som forteller mindre fragmenter av historien, men den store bærer av kollektive minner er landskapet. Flere prosjekt har tematisert den tidlige historien; vikingtid. Og stadige utgravinger minner om tilstedeværelsen av eldre tider. Landskap (og klima) var en forutsetning for bosetting her - og det er fortsatt RÅDHUSDEL AV K/T1 de vi bygger videre på. Slik representerer landskapet kontinuitet. 6300M2 Derfor bør det nye rådhuset knyttes tett på de landskapsmessige ressursene som eksisterer i sentrumsområdet. Det mest påtagelige er de høystammede trærene, men også terrengets formasjoner med koller og forsenkninger er SE RVICE TO RG kvaliteter som kan inkorporerers i en parkstrategi for sentrum. På sikt vil parkelementene kunne erstattes av en gradvis urbanisering, men KOTE -3,5 realiseringshorisonten for denne er usikker. I DET GRØNNE På grunn av det milde klimaet er landskapet i Sola grønt hele året, en kvalitet KOTE -3,0 RAMPE 1:20 KOTE -2 forbeholdt en smal kyststripe. Denne frodighet er en viktig del av Solas KOTE -0,5 identitet. Derfor er 'Hånd-i-hånd' utformet som et bygg dyrker kvalitetene i KOTE -1 det grønne. I mange år vil rådhuset være en paviljong i en åpen bebyggelsesstruktur. Bygget er samtidig gitt egenskaper og romlige kvaliteter som gjør at det vil fungere godt i en tettere bymessig situasjon. KOTE -2,5 FELLESSKAP Det nye rådhusets identitet vil også være tett forbundet med dets funksjon som kommunens sentrale møteplass. Både den nye rådhusplassen og den DAGENS PARKERING åpnede og tilrettelagte rådhusparken vil utgjøre nye attraksjoner i sentrum. I tråd med mottoet 'Hånd-i-hånd' vil det nye rådhuset med sine utadvendte funksjoner være en arena for å styrke nærheten mellom innbyggerne og kommunens organisasjon. SITUASJONSPLAN SETT MED UNDERETASJE/1.ETASJE M 1:500 SITUASJONSPLAN SETT MED TAKPLAN M 1:1000 K/T1 C D C D B A K/T2 EKSISTERENDE BYGGEFASE NYTT RÅDHUS FREMTID PARKERING: FASE 1 PARKERING: FASE 2 PARKERING: FASE 3 Dagens rådhus er henvendt I byggefasen åpnes det for at bygg C blir Det er viktig at park- og byrom På sikt kan K/T1 bygges ut med et I forbindelse med bygging av det nye I forbindelse med en mer omfattende I forbindelse med utbygging av siste parkeringsplassen mot nord, og har stående, mens B og A rives. Slik kan opparbeides samtidig med nybygget, og frittstående bygg på nordsiden av rådhuset etableres det en underjordisk opparbeidelse av rådhusplassen (feks trinn i K/T1 og T03 utvides hovedinngang fra denne siden. Et overgangen til nytt rådhus gjøres slik kan tas i bruk samtidig. Kanskje skal rådhuset. Dette bygget vil ligge parkeringsgarasje, som del av byggest ved realisering av det nye kirkebygget) parkeringsgarasjen til også å omfatte vakkert parkanlegg kombinert med noe smidigere og mer kostnadseffektivt. Ny ressursene prioriteres inn mot parken på tilbaketrukket fra rådhusnybyggets U-etg og under deler av plassen. utvides parkeringsgarasjen til å omfatte disse. Innkjørselen som ble etablert i parkering ligger mot sør. inngang etableres som et temporært sørsiden og forplassen mot gata. nordfasade og denne byvegg i det Nedkjørsel skjer fra eksisterende plass hele plassen. Innkjørsel flyttes til ny gate trinn 2 beholdes. fremtidige byrommet. via en rampe integrert i grøntrabatten. vest for bygg D. Hvis denne ikke er bygg: Det kan romme resepsjon, en Rådhuset er relativt lukket mot utstilling om utbyggingen - samt FLEKSIBILITET hovedgata, Solakrossen. rampe/heis til bygg C. Med nybygget ferdig kan man flytte Med tanke på de begrensete anlagt etableres en forbindelsesvei ut til Kongshaugveien. Ved hjelp av ansatte i bygg D over i bygg C, og urbaniseringstendensene det er i denne terrengfallet vil innkjørselen kunne rehabilitere bygg D. regionen bør man gjøre en ny vurdering etableres i relativt nivå med hvorvidt det er nødvendig og en god parkeringskjelleren. løsning å bygge ut K/T2. OVERSIKTSPERSPEKTIV SETT FRA NORD-ØST

4 ARKITEKTUR RÅDHUS Nybygget er utformet med en nøktern og rasjonell arkitektur. Samtidig er det PERSONALINNGANG forsøkt å gi bygget en verdighet som gjør det lesbart som offentlig bygg. Det har en høyreist, paviljongaktig gestalt, som forholder seg til sentrums skala. FRAMTIDIG P-GARASJE KVALITETER Byggets åpne og generøse indre rom binder sammen de ulike funksjonene. Slik danner det felles referanse for besøkende og brukere, og formidler UNDERETASJE DAGENS RÅDHUSFLØY BYGG C verdiene; tillit og troverdighet. De mange uformelle møteplassene, som er av ulik størrelse og plassering, er arenaer som styrker samhandling og medinnflytelse. MOBILITET Det er lagt vekt på tilrettelegging for syklende og gående. For gående ledes man gjennom parken, over plassen eller opp gata til hovedinngangen. Syklende har fått en stor overdekket sykkelparkeringsplass i passasjen, med direkte inngang til garderober og dusj. Parkeringsplasser for FELLES SYKKELGARASJE bevegelseshemmede er nær inngang og ved heis i p-kjeller. For å redusere PRINT generell bilkjøring og gjøre den mer miljøvennlig oppfordres rådhuset til å NEDRE INNGANG SERVICETORG opprette en bilpool av el-biler. Slik kan kommunen være fyrtårn for sine innbyggere. GARD INFO INNGANGER Rådhuset har hovedinngang fra gaten, med mulighet for også en fra nord NY PERSONAL -INNGANG MOTTAK BESTILLER (for bl.a. å forenkle adkomst for bevegelseshemmede på parkeringsplass). GARDEROBER Begge leder direkte til servicetorget. VINDFANG VINDFANG INNGANG NAV/ BESTILLER I nybygget er det peronalinngang fra passasjen (dvs ved sykkelparkeringen), med direkte forbindelse opp til servicetorget (parallelle trapper ute og inne). SAMTALE INFO SYKKELP. Bygg D har mulighet for egen inngang til NAV fra passasjen. Denne kan også SAMTALE benyttes for PPT og Barnevern, via trapp og heis, dersom det er behov for VALGKAMP SAMTALE SAMTALE NAV MOTTAK/INFO OG PC-PLASSER skjerming. Mest ønskelig er likevel at flest funksjoner nås fra byggets hovedrom, via servicetorget. Bygg D har også mulighet for en VARELEVERING/ SØPPEL ETC personalinngang fra parken. SØPPEL PARTIBODER 10 STK A 6 M2 SYKKELP. FLYT Det er lagt vekt på å få til en enkel og rasjonell sirkulasjon i rådhusanlegget. TERRASSE Derfor er det korte avstander og en lett lesbar romlighet. FLEKSIBILITET Den publikumsrettde førsteetasjen er utformet slik at det er gode muligheter for flerbruk av arealer og for utleie. De ulike rommene kan slås samman og deles av i ulike kombinasjoner. Hele etasjen kan stenges av fra resten av KOTE -2 bygget. 0 RAMPE 1:2 GENERELLE ETASJER Tilsvarende fleksibilitet ligger i nybyggets tre kontoretasjer og de tre etasjene i bygg D. Her er det få faste elementer; de utgjøres stort sett av kjerner, føringer og bæring. Dette gir stor grad av fleksibilitet som gjør PLAN UNDERETASJE M 1:200 bygget omstillingsdyktig og rustet for å ta i mot fremtidens behov. NYBYGGET grønn: ytre hud BYGG D teknisk rom: fasade trekkes opp rundt fleksibelt: generelle etasjer nytt ytre sjikt: isolasjon og ny fasade åpen: den bærende struktur bærende på langsidene: betongelement bevares felles: rådhustorget generelle etasjer: dekker og kjerner bevares sykkelpassasjen rådhusplassen parktrappene rådhusparken SØR: FASADE MOT PARKEN M 1:200 kollektiv

5 69,9 m 2 140,9 m 2 38,9 m 2 SAMFUNNS UTVIKLING KOMMUNAL TEKNIKK AREAL TILHØRERMESSANIN "PRESSEMESSANIN" 4.ETG EIENDOM TIL BYSTYRESAL TIL KANTINE MESSANINETASJE M 1:200 VASK/ DESINFEKSJON PÅ TAK ØKONOMI MEDISIN IKT TILLITSVALGT OG HOVEDV.O. UNDERSØKELSES 3.ETG VENTE MED STELLEMULIGHETER SERVICETORG PERSONAL OG ORGANISASJON EKSPEDISJON HELSESTASJON KOPI OPPVEKST BARNEVERN VENTE PPT KOMMUNESTYRESAL FOMANNSKAPSSAL KJØKKEN UNGDOMS TEAM BARNEVERN KAFE DOKUMENTSENTER KANTINE KOTE -0,5 FAMILE SENTER RÅDMANN KOTE -3,5 2.ETG POLITISK SEKRETARIAT ORDFØRER TERRASSE VARAORDFØRER ER KOTE -1 TILHØRERMESSANIN KOTE -2 "PRESSEMESSANIN" KOTE -3 RAMPE 1:20 OPPVEKST SKOLE HELSESTASJON KOTE -2,5 PLAN 1. ETASJE M 1:200 BARNEHAGE TILTAKS KONFERANSE AVD. PPT SERVICETORG 1.ETG FOMANNSKAPSSAL BYSTYRESAL UTEAMFI KAFE KANTINE KJØKKEN HOVEDINNGANG E FELLES UTVENDIG SPISEPLASS LEVEKÅR NAV ATRIUM BESTILLER NEDKJØRINGSRAMPE PARKERING RESEPSJON W C M Ø T E 4 M Ø T E 3 M Ø T E 2 M Ø T E 1 T R A P P H E I S S E R V I C E T O R G E T INNGANG FRA GATE SYKKEL GARASJE GARDEROBER NAV MOTTAK/INFO INNGANG FRA PARKEN GARD. PARKERING U.ETG PARTIBODER FELLES PARKERING SNITT A - A M 1:200

6 VIRKSOMHET (Programareal, B/N-faktor) AREALOVERSIKT Prosjektet er utformet med funksjonsprogrammet lagt til grunn. Alle funksjoner er med. Samlet bygg har en - : 2700 M2 (1758 M2 1,5) brutto/nettofaktor på 1,4 i forhold til de arealer som - OPPVEKST: 1560 M2 (1164 M2 1,3) er beskrevet i konkurranseprogrammet. - LEVEKÅR: 750 M2 (592 M2 1,2) - SAMFUNNSUTVIKLING: 930 M2 (640 M2 1,4) - FELLES: 400 M2 (254 M2 1,5) 6340 M2 SUM: - NYBYGG: 4030 M2 - BYGG D: 2310 M2 (4408 M2 1,4) 10 pers. 10 pers. PRINT/ARKIV SAMTALE KOMMUNAL KOMMUNAL KOMMUNAL SJEF SJEF SJEF DOKUMENTSENTER ARKIV RÅDMANN RÅDMANN OBSERVASJON STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- ØKONOMI STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- STILLE- SAMVÆR OPPHOLDS (VENTE) OVERLYS OPPHOLDS (VENTE) ARKIV FIBERTERM. RÅDGIVERE POLITISK SEKRETARIAT SAMTALE UNGDOM SAMTALE LEDER POLITISK SEKRETARIAT SERVE ORDFØRER GAVE/ REKVISITA TERRASSE KJØKKEN ORDFØRER VARA ORDFØRER ARKIV FOR ORDFØRER NØDSTRØM SAMTALE M. KJ ÅPENT OPP BAD/ STELLE SAMTALE M. LEK HC PRØVE TAKINGS PROSJEKT/ KRISE PLAN 2. ETASJE M 1:200 ØST: FASADE MOT GATE M 1:200 PLAN 3. ETASJE M 1:200 PLAN 4. ETASJE M 1:200 NORD: FASADE MOT PLASSEN M 1:200

7 LIGHET MATERIALBRUK 'Hånd-i-hånd' har en enkel materialstrategi der det legges vekt på varighet og lavt vedlikeholdsbehov. Nybyggets førsteetasje er i glass som gir transparens og sikrer åpenhet mot omgivelsene. Kontoretasjenes fasader er utført prefabrikkerte elementer, med utvendig overflate i resikrulert glass. Disse har en lett matthet som gir dus refleksjon av de grønne omgivelsene. De mer sårbare publikumsrettede funksjonene er samlet i bygg D, bl.a. fordi det her er det mulighet for tilbaketrukket og skjermet inngang. Bygget foreslås kledd med ubehandlete eikespiler som gir en myk karakter (se rehabiliteringsstrategi). Innvendig er bygget kledd med tre, med stor grad av prefabrikkerte massivtreelementer. Det gir en vakker og varm romlighet som fremhever følelsen av nærhet mellom mennesker og nærhet til materialet. Gulvene er i slipt betong, med vannbåren varme og kjøling. Tre og betong er taktile materialer, tillitvekkende og robuste, som er sympatiske egenskaper for et rådhus. De er også lavemitterende og 'pustende' materialer som er gode egenskaper for inneklimaet. REHABILITERINGSSTRATEGI Bygg D er i dag et bygg i bærende betongelement. Dekkene bæres av langsfasadene, som gir muligheter i kortfasadene. Bygget er isolert i en egen vegg på innsiden av elementene. Dekkene går ut til ytre skikt og gir betydelige kuldebroer. Veggoppbyggingen innebærer koplete vinduer. Når bygget skal rustes opp til vår tids standard og det skal gis egenskaper som del av et moderne rådhus, er det enklest å rense ut det meste av indre vegger, gulvoverflater og himlinger. Bygget isoleres utvendig, for slik å få bukt med kuldebroer. Løsningen gir også mer innvendig areal. Nye fasader utføres i trespiler. Disse trekkes opp slik at de skjuler teknisk rom på tak og gir en lett transparent siluett. Sørfasaden vender ut mot parken, og åpnes derfor opp - med mulighet for luftebalkonger. AKTIV/PASSIV Det nye rådhuset foreslås utformet slik at det tilfredstiller kravene til passivhus-standard. Bygget bør sertifiseres innenfor Breeam-Nor fordi dette innebærer at man adresserer bredere aspekter. Breeam-Nor omfatter såvel planlegging som gjennomføring av byggeprosessen, i tillegg til at sertfiseringen gjelder for energibruk i drift. Breeam-Nor innebærer også livsløpsvurderinger av materialer. Slik får kommunen et fremtidsrettet bygg med gode verdier både symbolsk og reelt. PERSPEKTIVSNITT: TORGETASJE, ATRIUM OG PASSASJE