RAPPORT PÅ SMÅSAMFUNNSSATSNINGSMIDLENE

Transkript

1 RAPPORT PÅ SMÅSAMFUNNSSATSNINGSMIDLENE

2 FYLKESRÅD FOR KULTUR OG MILJØ OG LEDER FOR UNGDOMMENS FYLKESTING NORDLAND (UFT) Både Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord og leder av Ungdommens fylkesting, Johan Fredriksen er enig i at småsamfunnssatsningen som tilskuddsordning har vært en bra ordning -Jeg mener ordningen har vært bra, og at den har bidratt til å styrke kulturarbeidet ute i distriktene, sier Tennfjord. Jeg er også svært positiv til at det er Ungdommens fylkesting som har styrt ordningen, og har ingen innvendinger mot at UFT skulle kunne styre den. Ungdommens fylkesting har gjort en god jobb, og dette er noe de skulle kunne fortsette med. -Dette prosjektet tror jeg absolutt har gjort en forskjell, ved at kultur arrangementer som kunne hatt vanskelig for å få midler, får en sjanse gjennom småsamfunnsmidlene, sier Tennfjord. En videreføreing av en slik ordning er noe som må vurders i kommende økonomiplan. Nå som de statlige midlene er brukt opp, er forsøket i prinsippet avsluttet, dersom det ikke tilføres penger på nytt. Den gang disse pengene kom var det jo som en øremerket overføring direkte fra staten. Leder av Ungdommens fylkesting, Johan Fredriksen er svært enig i det hun sier -Jeg er enig i det Marit sier, og vil samtidig understreke viktigheten til at ungdom i distriktene skal kunne ha et like godt kulturtilbud som de som or sentralt, Tilføyer Fredriksen. Leder av UFT Nordland, Johan Marius Fredriksen Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord 2

3 SMÅSAMFUNNSSATSNINGSMIDLER I 2008 mottok Nordland fylkeskommune 2 millioner fra Kommunal og regionaldepartementet til småsamfunnssatsning. Disse pengene i tillegg til fra fylket, fikk Ungdommens fylkesting Nordland (UFT) til råderett over. Pengene har vært en tilskuddsordning, der en har kunnet søke penger til kulturprosjekter som skulle finne sted hovedsaklig i småsamfunn. Kulturprosjektene måtte også ha ungdommer mellom 13 og 26 år som sin målgruppe, eller en del av sin målgruppe. Det har vært ungdommer fra UFT som har behandlet alle søknadene, med sikkerhetskontroll fra kultur og miljøavdelingen i Nordland fylkeskommune, etter ungdommene har satt sin innstilling. Det har likevel ikke skjedd at UFT har blitt motsagt på sine innstillinger. Målet med tilskuddsordningen har vært: -Drive en tilskuddsordning med lavterskel for ungdom og andre som ønsker midler til ungdomsarrangementer. -Gi ungdommer opplevelser som styrker deres tilhørighet til sitt hjemsted, reduserer fraflytting og øker hjemflytting. -Gi ungdommer muligheten til å arrangere sine egne arrangementer, og dermed øke deres erfaring og kunnskap til å arrangere arrangement og styre prosjekter. Ungdommens fylkesting har vært klare på sine retningslinjer. -Det gis kun tilskudd til småsamfunn. Hovedsakelig små kommuner med mindre enn innbyggere, eller utkantstrøk i større kommuner. Det har også vært mulighet for å søke midler til transport i kommuner med store avstander slik at alle ungdommer får muligheten til å delta på arrangementer i sin kommune. -Det gis kun tilskudd til kulturelle arrangementer, det tildeles ingen midler til investeringer. -Alle prosjektene skal finne sted på hjemplassen til søkerne, det gis ikke midler til reiser bort fra hjemsted. -Alle arrangementer som får innvilget penger binder seg til å gi minimum 25% rabatt til alle kulturkortinnehavere*, for å styrke Ungdommens fylkestings arbeid med kulturkortet. -Arrangementene skal være egnet for ungdom mellom 13 og 26 år, og skal være rusfrie arrangement. * Kulturkort Nordland er et prosjekt som ble initiert av UFT så langt tilbake som 2003 da de snakket om "kultur på grønn resept". Kortet skal gi ungdom rabatt på kulturarrangementer hvis de har kulturkort. Prosjektperioden for kulturkortet er

4 Pengene har kommet mange til gode, med nesten 60 innvilgede søknader av i alt 112 behandlede søknader. Størrelsene på søknadene har hatt stort spekter, med laveste innvilget beløp på kr og med høyeste innvilget beløp på kr Variasjonen har ikke bare vært i beløpene, men også type arrangement det er blitt søkt midler til. Vi har innvilget tilskudd til svært ulike kulturelle arrangementer, alt fra matkurs, musikaler, festivaler, konferanser og data-lan. Alle arrangementene har omfattet større grupper ungdommer i forhold til antall fastboende ungdommer i lokalsamfunnet. Det er derfor utrolig mange barn og unge som har fått gleden av hva småsamfunnsmidlene har vært med på å finansiere. Til sammen har det blitt delt ut ca kr til kulturelle ungdomsarrangement. Søknadene har blitt behandlet fortløpende av representanter fra UFT, ca. annenhver måned. Så søkerne har som regel fått svar innen rimelig tid. Noen unntak kan være de som har søkt rett før, eller under sommerferien, da søknadene ikke har blitt behandlet i perioden skolens sommerferie. Tilsuddsordningen med småsamfunnssatsningsmidlene har vært en ordning av, med og for ungdom. At det iverksettes slike tiltak blir oppfattet som veldig positivt av ungdommer. 4

5 SLOGFUNK Alsvåg Brass Band fra Øksnes kommune fikk innvilget til sitt prosjekt slogfønk i Prosjektet er en musikal med navnet slogfunk. Den er skrevet av Marianne Meløy, født og oppvokst i bygda Alsvåg. Oppføringen av musikalen skjedde i samarbeid med profesjonelle og amatører fra hele Vesterålen. De profesjonelle var regissører og instruktører, mens amatørene var utøvere. Målet med prosjektet var å fortelle en historie om Alsvågs nære kulturarv på en slik måte at alle ble stolte av den. De ønsker å gjøre proft, og med såpass god økonomi at der var rom for å utvide til flere forestillinger, eller dra på turné med musikalen. Prosjektet fikk støtte både fra det offentlige og private, slik at de fikk satt opp forestillingen som de selv ønsket. De greide også å selge ut alle billettene til forestillingen. I ettertid er det også blitt opprettet grupper på Facebook som presser på for å få forestillingen ut på turné. Alsvåg Brass Band som arrangør er selv fornøyd med prosjektet. De er både fornøyd med all støtten de har mottatt, og deres egen innsats i prosessen mot og under forestillingen. Bilde fra musikalen Bilde fra musikalen 5

6 HOLM ROCKER HATTFJELLDAL I det siste er rockearrangementer blitt populært i Nordland. Vi har fått inn utrolig mange søknader på ulike festivaler og konsertarrangementer med ordet rock i seg. Av disse finner vi da altså Holm rocker Hattfjeldal MOT Hattfjelldal fikk innvilget kr , for å bruke på sitt prosjekt Holm rocker Hattfjelldal i Bakgrunn for prosjektet var MOT Hatfjelldals bandrom, som MOT har driftet i 6 år. MOTs tanke bak bandrommet var å gi ungdommer som ikke faller inn under de vanlige fritidstilbudene, et tilbud som kunne gi dem en meningsfull fritid. Bandrommet har fostret noen band, og skapt en positiv aktivitet for ungdommer på kveldstid. De siste årene før prosjektet ble gjennomført hadde aktiviteten og bruken av bandrommet blitt redusert. MOT Hattfjelldal og Hattfjelldal Kulturskole ønsket derfor å samarbeide om et større prosjekt for å skape et aktivt og positiv musikkmiljø i Hattfjelldal. Askil øver med koret. Prosjektet gikk ut på at Askil Holm med band sammen med lokal ungdom satte opp en konsert. I forkant av konserten fikk ungdommene først øve på egenhånd i samarbeid med kulturskolen, fra august til januar. Selve happeningen fant sted en helg i januar, da Askil Holm med bandet arrangerte workshops fredag ettermiddag og lørdag formiddag for å heve nivået til hver enkelt ungdom på deres instrument. Lørdag kveld holdt deltakerne konsert sammen med Askil Holm og bandet for å vise frem resultatet av helgens workshops. 25 ungdommer deltok på workshops og konsert, og konserten hadde 350 tilskuere. Gitarist Terje Kjørlaug sammen med 2 av i alt 7 deltagere på gitar. 6

7 Fra konserten Målet med prosjektet var å skape rekruttering til band og musikkmiljøet i Hattfjelldal. Dette for å få ungdom i aktivitet for å redusere mobbing, vold og rusmisbruk. Gjennom å drive et bandrom ønsker MOT å påvirke ungdommer til å ta riktige valg og gjøre ungdommene i best mulig stand til å mestre livene sine. I rekrutteringsarbeidet ønsker også Kulturskolen å reklamere med prosjektet for å få med flest mulig. Prosjektet hadde også som mål å skape en større oppmerksomhet rundt Ungdommens kulturmønstring (UKM), og at deltagelsen der skulle økes. I ettertid viser det seg at påmeldingen til UKM er blitt mer enn doblet siden før prosjektet ble gjennomført. De har også opplevd at flere ønsker å spille i band, samt at allerede etablerte band har løftet seg flere hakk. Musikklivet i bygda har fått et løft og en større glød enn tidligere, og musikkskolen har fått mange henvendelser. Arrangørene selv mener prosjektet var en gigantisk suksess, og at ingenting kunne vært gjort annerledes eller bedre. 7

8 ROCK MOT FRAFLØTTING Bø ungdomsklubb fikk innvilget kr til sitt prosjekt Rock mot frafløtting i 2009 Dette er enda et eksempel som viser at rock er populært. Prosjektets navn, Rock mot frafløtting, går direkte på småsamfunnsmidlenes formål, å hindre fraflytting. Rock mot frafløtting 2009 var en ungdomsstyrt regional rockefestival. Ungdommene som var arrangører fikk gå på festivalskole i forkant av festivalen, der de lærte mye om promotering og markedsføring. Selve festivalen gikk over to dager, fredag og lørdag. Fredag var det diskotek. Lørdag var det først konkurranse for amatørband og etterpå proffkonsert med Paperboys og Joddski. Arrangementet ga gratis buss hjem både fredag og lørdag for ungdom med kulturkort i Bø. Det var også reduksjon i prisen på selve festivalen for kulturkortinnehavere. De gjennomførte en Rock mot frafløttingsfestival i 2010 også, som de fikk midler til å gjennomføre. Ungdommene som var med på å arrangere festivalen har fått erfaringer. Både erfaringer med alt arbeidet som ligger bak en festival, og erfaringer om gleden ved å glede de andre ungdommene ved denne festivalen. Gjennomføringen gikk bra, og ungdomsarrangørene er blitt mye erfaring rikere. Det oppleves også at Bø-ungdom har fått mye positiv oppmerksomhet i forbindelse med arrangementet. Bilde fra festivalen 2009 Målet med festivalen var å bidra til å gi ungdom i Bø kommune en positiv opplevelse og et godt inntrykk av sin egen kommune, og oppveksten der. Arrangementet hadde også som mål å forbedre arrangementkompetansen hos ungdommer. Ungdommene som styrte festivalen i

9 LULESAMISK UKE Julevsáme vahkko - lulesamisk uke fikk innvilget kr til å arrangere sin Julevsme vahkko Julevsáme vahkko besto av tre ulike kurs, to workshops og en fotballturnering. På kursene var det til sammen 60 deltakere i ulike aldere, og med workshops og fotballturnering hadde Julevsme vahkko ca deltakere. Deltakerne var i tillegg fra ni forskjellige kommuner, og de fleste var lulesamer. Når de ser tilbake på arrangementet sitt med lulesamisk uke mener de å ha nådd målet. Barn og unge har fått sommeraktiviteter innen kultur og idrett. Det lulesamiske språket, kulturen og tradisjonen er blitt styrket gjennom lulesamisk uke, spesielt hos barn og unge. Lulesamisk uke har blitt en arena i Tysfjord med fokus på språk, kultur og tradisjoner for samer. I rapporten for Julevsáme vahkko skriver prosjektlederen "Jeg vil til slutt TAKKE HJERTELIG for den støtten dere har gitt! Uten dere hadde vi ikke kunnet arrangert lulesamisk uke!" Lavvokos Målet deres med å arrangere en slik uke var å styrke og videreføre lulesamisk språk, kultur og tradisjoner, samt å styrke lulesamiske barns identitet i forhold til å være lulesame. I tillegg ønsker de at med tiden skal det å delta på lulesamisk uke eller Julevsme vahkko bli en selvfølge for lulesamer i området. Matkurs Senere ønsker de å utvide lulesamisk uke med å ha flere aktiviteter og kurs. De har fått erfaringer fra i år, og ser at det er noe som blir godt tatt i mot av folket. De tror også at de vil kunne trekke enda flere til neste år. 9

10 JULEVSÁME VAHKKO Julevsme vahkkuj juolloduvj ,- kråvnå sadittjat Julevsme vahkko Julevsme vahkko lij gålmmå sierra kursa, guokta workhopa ja tjiektjama. Kursajn lidjin aktisattjat 60 oassevllde duon dn agen, ja aktan workshop:aj ja tjiektjama lidjin birrusij oassevllde Julevsme vahkon. Oassevllde lidjin avtse suohkanis, ienemus sijs lidjin julevsme. Ulmme dakkir vahkov sadittjat lij nannit ja joarkket julevsme gielav, kultuvrav ja dbijt. Ja aj nannit julevsme mnj iesjdåbdov sbmen liehket. Duodden sihti maenagi julevsme vahkkuj sæbrrat galgg sjaddat luondulattjan julevsmijda dan guovlon. Maenagi sihti stuoredit julevsme vahkov, ienep dåjmaj ja ienep kursaj. Vsdusjt li dn jage oadtjum, ja vuojnni dat vahkko la juojdd mav ulmutja sihti. Jhkki aj ienebu sjaddi boahtte jage sæbrrat. Gå de rvustalli ietjasa julevsme vahkov, li mihttomierev jåksåm. Mn ja nuora li giessedåjmajt kultuvran ja vlstallamin vsedam. Julevsme giella, kultuvrra ja dbe li nanostuhtedum julevsme vahko baktu, ållagasj mnj ja nuoraj gaskan. Julevsme vahkko l sjaddam arenan gånnå sme giella, kultuvrra ja dbe li guovdjin. Dieddusn Julevsme vahkos tjll prosjæktajådediddjeålles vjmos sidv gijttet dij doarjjagis! Dij dag ejma la mhttet julevsme vahkov sadit! Duodjekurs Fotballskoledeltakerne 10

11 "FLASH MOB" OG RUSFRI KONSERT Torgdagen på Nesna fikk innvilget kr til sitt prosjekt flash mob i Torgdagen arrangertes for fjerde gang på Nesna. De foregående årene har det vært stor oppslutning rundt dagen, men de har hatt vansker med å nå ungdomsgruppen mellom år. Derfor ønsket de å lage et stunt som kunne fenge ungdommene litt i tillegg til en rusfri ungdomskonsert. Stuntet er basert på NRKs pauseinnslag under finalen i Melodi Grand Prix I Nesna gikk det ut på at 22 barn og ung øvde på å fremføre dansen etter Madcons låt Glow. De gjennomførte fire øvinger med deltakerne, i tillegg til generalprøve dagen før stuntgjennomføringen. På selve gjennomføringen var det 12 barn og ungdommer som deltok, på grunn av kollisjon med Norway Cup som noen av deltakerne var på. Fra gjennomføringen av flash mob Fra gjennomføringen av flash mob Torgdagen på Nesna foregikk over to dager. Både fredag og lørdag var der en ungdomsdel. Fredag var det rusfri konsert, og lørdag var gjennomføringen av glow under selve torgdagen. 11

12 EVALUERING Det er blitt delt ut kr til mange ulike kulturelle arrangementer. Dette er arrangementer som anses for å være gode tiltak for ungdommers tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Mange av arrangementene har ikke bare vært for ungdom, men også blitt styrt av ungdom selv. Over 2 millioner er mye penger, men når det ses tilbake på alle prosjektene som har fått støtte er det tydelig at utrolig mange ungdom har hatt glede av disse pengene. Av Nordlands 44 kommuner er det kun fra 13 kommuner det ikke er sendt inn noen søknader. I fylket har vi 14 kommuner med flere enn innbyggere. Grunnen til at det er flere kommuner som ikke regnes som småsamfunn, enn det er kommuner som ikke har søkt, er at det er mange store kommuner som også har småsamfunn innenfor kommunegrensen. Det er bra at 70% av kommunene i fylket har søkt på midler til sine prosjekter, men beklageligvis er det flere av de aller minste kommunene som er blant de som ikke har søkt. Hele 22 av kommunene som det er mottatt søknader fra, har søkt mer enn en gang. Steigen kommune, som er av kommunene som er mottatt flest søknader fra, har fått innvilget alle de fem søknadene de har sendt inn. Dette er utrolig bra siden Steigen er en av de kommunene Nordland fylkesting har vedtatt å gjøre en særskilt småsamfunnssatsning i. Beklageligvis har ikke alle som har fått innvilget midler hentet dem ut. Noen har ikke hentet ut pengene fordi deres arrangement rett og slett ikke er blitt gjennomført av ulike grunner. Likevel er ikke det tilfelle ved alle som ikke har hentet ut sine midler, og det kan spekuleres rundt om noen har latt være å ta ut sine penger fordi de mener at kravet om 25% rabatt til kulturkortinnehaver er for mye, slik at de vil tape på det selv om de har mottatt støtte fra småsamfunnssatningsmidlene. Muligens kunne det vært gjort annerledes ved at kulturkortrabatten hadde blitt styrt av hvor mye midler søkerne fikk innvilget. Selv om ikke alle er fornøyd med å måtte gi 25% rabatt til kulturkortbrukere (se fotnote side 3), så er det også dem som har valgt å gi enda mer rabatt til kulturkortinnehavere. Søknadsskjemaet som lå ute på nettsiden ssfu.ungkultur.no var ment som et skjema som skulle gjøre det lett å søke, ved at man bare skulle fylle inn de feltene som var der. I tillegg skulle det legges ved prosjektplan og budsjett. Søknadsskjemaet har fungert godt og er brukervennlig. Likevel kunne nok skjemaet hatt flere felt, noen opplysninger som vi ofte forventer å finne i foretningsplanen vises å ha blitt glemt noen ganger. For eksempel kan det være at vi mangler dato for arrangementet, eller antall forventede deltakere i målgruppen. 12

13 Det samme gjelder rapporteringsskjemaene som de må sende inn for å motta pengene sine. Det er et bra skjema, men det kommer sjelden frem av de spørsmålene som stilles der hvor mange ungdommer som har deltatt. Det kunne vært relevant her både å fått frem om det var ungdommer med i planleggingsfasen og forberedelsene til arrangementet, i tillegg til hvor mange som deltok på selve arrangementet. Rapporteringsskjemaene har også fått frem virkningen av vår satsning. Noen har brukt skjemaene til å takke for støtten de har mottatt fra småsamfunnssatsningen, og det viser at midlene som er blitt delt ut har hatt betydning for dem som mottar dem. Dette så vi også eksempel på i rapporten fra Lulesamisk uke der de skriver at uten denne støtten hadde de ikke kunnet arrangere lulesamisk uke Målet med et enkelt søknadsskjema på Internett var at det skulle være lav terskel for å søke. Det har kommet inn 112 søknader i prosjektperioden, noe som tyder på at målet med lav terskel for å søke ble nådd. Tilskuddsordningens mål var å gi ungdommer følelsen av tilhørighet til sitt lokalsamfunn, og å gi dem en positiv opplevelse av sitt hjemsted. I Hattfjelldal fikk de støtte til å arrangere Holm rocker Hattfjelldal der Askil Holm med band arrangerte workshops og konsert med lokale ungdom. I dette tilfellet ble det ikke bare en innholdsrik helg for ungdommene, men musikkmiljøet vokste i ettertid. Dette viser at et arrangement alene kan skape stor entusiasme blant ungdommene, og gi et utrolig godt inntrykk av lokalsamfunnet. Småsamfunnssatsningsmidler som tilskuddsordning har vært et prosjekt styrt av Ungdommens fylkesting Nordland. Det betyr at det er ungdommer som har behandlet søknadene med sitt syn på dem. Så ungdommer har eierskap til dette prosjektet som handlet om å gi andre ungdommer eierskap til sine prosjekt. Et tvers igjen ungdomsprosjekt for ungdommene i småsamfunnene i Nordland fylke. I mai 2009 ble det avholdt en konferanse i Steinkjer for småsamfunnssatsning rundt om i hele landet. På denne konferansen deltok Christer Løkås og Amalie Vatnan Løkås som representanter fra Ungdommens fylkesting. Det var ca. 70 deltakere på konferansen, og prosjektene var svært ulike. Det var noen få som fikk presentere sine prosjekt foran alle konferansedeltakerne, av disse var Ungdommens fylkestings representanter. Det ble også avholdt gruppearbeid der konferansedeltakerne fikk utvekslet erfaringer. Christer og Amalie var for øvrig de eneste ungdommene som deltok på denne konferansen, og fikk derfor mye positiv oppmerksomhet rundt Nordland fylkeskommune sin måte å satse på småsamfunn. Det er i ettertid kommet henvendelser fra flere kanter av landet med spørsmål om, og med interesse for småsamfunnssatsningen. Alle har uttrykt begeistring over at Nordland har valgt å la ungdom styre pengebruken. 13

14 SLUTTORD Jeg har vært med fra start til slutt, fra første pengeutdeling til siste setning i denne rapporten. Som ungdom kan jeg si at jeg har god tro på at arrangementene som har fått tilskudd fra småsamfunnssatsning, har gitt ungdommer en positiv opplevelse av sitt hjemsted. Jeg mener at alt man opplever på sin hjemplass har betydning for hva man tenker om sin kommune. Siden midlene har blitt delt ut til ungdomsarrangementer, synes jeg det er bra at det er ungdommer som har behandlet søknadene. Fordi ungdommene selv vet best hvordan ungdomskulturen er, og kjenner til ungdomsmiljøene. Det er utrolig bra at ungdom blir tatt på alvor, og at vi får slike prosjekter som småsamfunnsmidlene. Jeg er glad for at Nordland fylkeskommune har slik tillit til ungdommene, og at de tør å satse på dem. Det er viktig at ungdommer blir tatt med der det er naturlig, som i prosjekter som dette. Jeg håper at Nordland fortsetter sin satsning på ungdom, og at andre fylker og kommuner gjør det samme. Skal man hindre fraflytting, er det lurt å satse på ungdom, fordi de ikke er etablert, og dermed flytter lettere enn voksne. Og hvis man ikke ønsker at ungdommene skal flytte for godt, må de bli sett og hørt tidlig. Jeg er utelukkende positiv til ordninger som småsamfunnsmidlene. Det gir ungdommer muligheten til å lage sine egne prosjekter, og til å få eierskap til arrangementer. Småsamfunnsmidlene har vært en hjelpende hånd for mange som ønsker å gjøre noe, men mangler midler. Amalie Vatnan Løkås tidligere representant i Ungdommens fylkesting. 14

15