VESTVÅGØY KOMMUNE, KOMMUNALTEKNIKK HOVEDPLAN AVLØP

Transkript

1 VESTVÅGØY KOMMUNE, KOMMUNALTEKNIKK HOVEDPLAN AVLØP

2 HP avløp I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Vestvågøy Kommune, Kommunalteknikk Hovedplan avløp Oppdrag nummer: Rapportnavn: HP avløp Versjon: 01 Nøkkelord: Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: L:\704622_14_Rapport\HP avløp doc Anne Sofie Nilsen Magne Kløve, Hanne Lønmo Anne Sofie Nilsen Dato, signatur: Sidemannskontroll: Kjersti Tau Strand Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS Longum Park, TK senteret Serviceboks Arendal Telefon: Telefaks: E-post: arendal@asplanviak.no Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Molde Tønsberg Risør Sandvika Trondheim Lyngdal Skien Stavanger Lofoten

3 HP avløp II FORORD s hovedplan for avløp ble utarbeidet i Det har over lengre tid vært et behov for å revidere denne planen. Kommunen har engasjert til å bistå med revisjon av hovedplanen. Prosjektet ble igangsatt vinteren 2003/2004. På grunn av kapasitetsproblemer i ble det en pause i planarbeidet fra sommeren 2004 til sommeren Arbeidet med planen ble gjenopptatt sommeren 2005 og avsluttet i mars Fra har følgende personer deltatt i planarbeidet: Terje Johansen (prosjektleder), Nils Kaltenborn, Ben Erik Grav, Odd Risjord, Hans Kristian Dolmen, Arne Ronald Danielsen og Ragnar Lorentsen. Fra har følgende personer deltatt i oppdraget: Anne Sofie Nilsen (oppdragsleder), Magne Kløve og Hanne Lønmo. Kjersti Tau Strand har hatt ansvar for kvalitetssikringen. Juni 2006 Anne Sofie Nilsen Sivilingeniør AS

4 HP avløp III INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 RAMMEVILKÅR Statlige rammevilkår EU-direktiv Forurensningsloven Annet lovverk Kommunale rammevilkår Kommunale planer Kommunale gebyrer Fastsetting av miljømål for vannforekomster TILSTANDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE Inndeling og beskrivelse av områder Inndeling i områder Beskrivelse av verne- og brukerinteresser Beskrivelse av forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Beskrivelse av bidragsytere til forurensningsutslipp Beskrivelse av avløpsanlegg Buksnesfjorden Verne- og brukerinteresser i Buksnesfjorden Forventa naturtilstand og dagens naturtilstand Avløpsanlegg i området Farstadvassdraget Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Bidragsytere forurensningsutslipp Avløpsanlegg i området Lilandvassdraget Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Bidragsytere forurensningsutslipp Avløpsanlegg i området Skottnesvassdraget Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Bidragsytere forurensningsutslipp Avløpsanlegg i området Storfjord Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Avløpsanlegg i området Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Verne- og brukerinteresser Avløpsanlegg i området Innersida Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand...35 AS

5 HP avløp IV Avløpsanlegg i området Sennesvika Mindre tettesteder på innersida Yttersida Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Verne- og brukerinteresser Mindre tettsteder på Yttersida MÅL OG RESULTATOMRÅDER Overordnede kommunale mål Overordnede miljømål Foreløpige miljømål for vassdrag og sjøområder Mål for drift av avløpsanleggene UTBYGGING AV DE KOMMUNALE AVLØPSANLEGGENE TILTAK OG KOSTNADER Innledning Rensekrav utslipp sjøresipient Dimensjonerende tilrenning Buksnesfjorden Investeringskostnader silanlegg Driftskostnader silanlegg Investering- og driftskostnader for pumping Kostnader utslippsledning Leknes Oppsummering og vurdering av aktuelle løsninger for hovedsystem Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget Skottnesvassdraget, Storfjord og Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen Innersida Ballstad Stamsund Yttersida SPREDTBYGDE OMRÅDER Utslipp fra mindre avløpsanlegg Aktuell avløpshåndtering for spredtbygde områder Lokale avløpsanlegg aktuelle rensemetoder Trykkavløpssystemer Utbredelse av trykkavløp Alternative modeller for utbygging og drift Erfaringer fra andre steder i landet Bruk av lokale retningslinjer for saksbehandling av mindre avløpsanlegg Alternative måter å organisere utbygging og drift Finansiering Investeringskostnader ved mindre avløpsanlegg Ledningsanlegg/overføringsanlegg Trykkavløpssystemer Lokale renseanlegg Forslag til tiltak for avløpshåndtering i spredtbygde områder UTBYGGINGSPLAN Generelt...60 AS

6 HP avløp V 6.2 Prioritering av tiltak Handlingsplan utbyggingsplan FRAMTIDIG AVLØPSGEBYR Generelt Utgiftssiden knyttet til avløpsgebyr Kapitalkostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Inntekter knyttet til avløpsgebyret Konklusjon...60 VEDLEGG Nr Beskrivelse A Kart med oversikt over planlagte tiltak Leknes/Fygle/Gravdal B Kart med oversikt over planlagte tiltak Ballstad/Skottnesvassdraget C Kart med oversikt over planlagte tiltak Stamsund D Kart med oversikt over planlagte tiltak Liland-/Farstadvassdraget E Beregning av gebyr avløp med dagens rentenivå F Beregning av gebyr avløp med dagens rentenivå + 3% G Avløpssoner spredtbygde områder AS

7 Hovedplan avløp 1 1 RAMMEVILKÅR 1.1 Statlige rammevilkår Norge fører en resipientorientert forurensingspolitikk. Dette innebærer bl.a. at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med søknad om tillatelse til forurensende utslipp. Kommunene oppfordres til å fastsette klare miljømål for sine vannforekomster for å ivareta de ulike brukerinteressene og spesielle kvaliteter knyttet til hver enkelt resipient EU-direktiv Avløpsdirektivet Kravene i EUs avløpsdirektiv omfatter i hovedsak tettbebyggelse med samlet utslipp: 1. større enn pe med utslipp på sjøstrekningen Svenskegrensen Lindesnes og større enn pe med utslipp til ferskvann eller elvemunning 2. større enn pe med utslipp på sjøstrekningen Lindesnes Grense Jakobs Elv. For tettbebyggelse med utslipp mindre enn pe til sjø og pe til ferskvann eller elvemunning gjelder nasjonale føringer. Kravene i avløpsdirektivet og nasjonale føringer for utslipp mindre enn / pe, ble implementert i den nye felles forskriften for avløpssektoren. Vanndirektivet Det overordnede målet med EUs vanndirektiv er å fastlegge en ramme for beskyttelse av vassdrag og sjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann. Direktivet stiller krav om helhetlig og felles forvaltning av vassdrag, grunnvann og kystvann på tvers av dagens administrative grenser. Vanndirektivet fokuserer på økologi og bruk av miljømål for å oppnå god økologisk tilstand. Gjennomføringen av direktivet vil føre til økt behov for kartlegging og overvåking av vassdrag, grunnvann og kystvann Forurensningsloven Ny felles forskrift for avløpssektoren På oppdrag fra miljøverndepartementet har Statens Forurensningstilsyn (SFT) utarbeidet en selvbærende forskrift 1 basert på kravene i EUs avløpsdirektiv. Ny forskrift ble vedtatt den 15. desember 2005 og gjort gjeldene fra Enkelte krav i forskriften er gjort gjeldene fra Ny felles forskrift for avløpssektoren er inndelt i 6 kapittel med to vedlegg, jf. oversikt i tabell 1.1.

8 Hovedplan avløp 2 Tabell 1.1 Innhold i ny felles forskrift for avløpssektoren Kap. 11 Generelle bestemmelser om avløp - formål og virkeområde - forurensningsmyndighet - definisjoner - kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer - rapportering og statusrapport - områdeinndeling - endring av vedlegg 2 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap Inndeling i følsomme / mindre følsomme områder 1.2 Områdeinndeling 1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav 2.1 Analyseparametre 2.2 Analysemetoder 2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra hus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med utslipp større enn 50 pe, men mindre enn pe til ferskvann, pe til elvemunning eller pe til sjø. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med samlet utslipp større enn pe til ferskvann, pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Kap. 15A Kap. 15B Kap. 16 Påslipp - virkeområde (påslipp offentlig nett, utslipp fotokjemikalier og amalgam) - forurensningsmyndighet - lovlig utslipp - påslipp til offentlig avløpsnett - fotokjemikalieholdig avløpsvann - amalgamholdig avløpsvann - forholdet til eksisterende utslipp Rensing av avløpsvann - virkeområde for kapittel 15B (> pe til ferskvann og elve-munning, > pe til sjø) - avløpsdirektivet - forurensningsmyndighet, utslippstillatelse og kontroll Vann- og avløpsgebyr

9 Hovedplan avløp 3 Ny felles forskrift for avløpssektoren gir vesentlige endringer av myndighetsfordelingen mellom fylkesmannen og kommunene, jf. oversikt i tabell 1.2. Tabell 1.2 Myndighetsfordeling mellom fylkesmann og kommunene Kommunen er forurensningsmyndighet for: Påslipp til offentlig avløpsnett Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kapittel 12 og 13 Utslipp av oljeholdig avløpsvann Kommunene får vesentlig økt myndighet til å regulere virksomheter som har påslipp til offentlig avløpsnett gjennom enkeltvedtak eller forskrift. Kap. 12 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Kap. 13 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn pe til ferskvann eller elvemunning eller pe til sjø. For Vestvågøy innebærer dette at kommunen blir forurensningsmyndighet for alle offentlige og private avløpsanlegg i kommunen. Grenseverdier for utslipp av oljeholdig avløpsvann blir fastsatt i forskriften, men kommunen kan i enkeltvedtak fastsette tilleggskrav, strengere krav eller lempeligere krav. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kap. 14 og kap. 15B Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for alle utslipp som omfattes av EUs avløpsdirektiv, dvs alle utslipp større enn pe til ferskvann og elvemunninger og større enn pe til sjø. Utslipp av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann Annet lovverk Internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl.res , med ikrafttredelse Plikten til å etablere system for internkontroll gjelder for virksomheter som omfattes av forurensningslovgivningen, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker, jf. internkontrollforskriften 2 2. Plikten til å ha internkontroll gjelder altså ikke eiere av boliger eller hytter. Internkontrollforskriften berører kommunen både som anleggseier og som tilsynsmyndighet. Anleggseier skal ha etablert system for internkontroll for de avløpsanleggene kommunen har ansvar for å drive. Som forurensningsmyndighet skal kommunen kontrollere at: Utslippstillatelsen, krav i lokal forskrift m.v. overholdes Virksomheten har etablert et forsvarlig internkontrollsystem

10 Hovedplan avløp 4 Slamforskriften Slamforskriften ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet Forskriften gjelder for alle typer slam fra avløpsrenseanlegg, septiktanker, slamavskillere, mindre renseinnretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann og andre oppsamlingstanker for ubehandlet sanitært avløpsvann. Formålet med forskriften er å forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved disponering av slam, og legge til rette for at slam kan benyttes som en ressurs. Ved bruk av slam må bruker eller slamprodusent / leverandør har tillatelse fra kommunen. Ved mellomlagring eller deponering av slam må slamprodusent / leverandør ha tillatelse fra fylkesmannen. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven berører avløpsanlegg på flere måter, bl.a.: Som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven ( 93 a) og e)) Krav om tilknytning til offentlig avløpsledning ( 66 nr. 2) Krav om at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold ( 68) Føringer og krav som følger av vedtatte arealplaner og reguleringsplaner Ved behandling av enkeltsaker kan byggesaksbestemmelsene benyttes for å koordinere krav og saksgang på en effektiv måte bl.a. ved Bruk av forhåndskonferanser til å informere om avløpsforholdene i området, aktuelle lokale forskrifter, skjemaer og retningslinjer, krav til innhold i søknad om utslippstillatelse, ev. krav til ansvarlige ut fra forurensningsmessige forhold, koordinering av saksbehandling, m.m. Inkludere forurensningsmessige forhold i kontrollplaner Bruke godkjenningskravene etter plan- og bygningsloven til også å ivareta forurensningsmessige forhold, der kravene til kompetanse er relevant Kommunehelsetjenesteloven Aktuelle forskrifter med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven er: Forskrift om utslipp av avløpsvann 3. Forskriften omfatter alt avløpsvann fra bygninger / anlegg og annet urent vann. Forskriften krever ikke forhåndsgodkjenning av nye utslipp, men gir den kommunale helsemyndighet rett til å nekte nye utslipp i et område. Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. 4 Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby enhver virksomhet som kan medføre fare for forurensning av drikkevann, jf. 4, for eksempel ved forurensning av tilsigsområde og vannkilde. Forskrifter om hygieniske forhold i hytteområder og lignende 5 Forskriften regulerer spillvann, avfall og privetinnhold fra hytter. Helsemyndigheten kan kreve at plan for bortledning av spillvann skal

11 Hovedplan avløp 5 forelegges til godkjenning før hytte oppføres ( 7). Vannklosett kan installeres hvor særlige forhold gjør det ubetenkelig og helsemyndighetene har gitt tillatelse ( 8). Vannkvalitetsnormer for friluftsbad (rundskriv) 6. Lokale helsemyndigheter har tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad, og myndighet til å stenge badeplassen dersom vannprøver over lengre tid viser ikke akseptabel vannkvalitet. Kommunen kan med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven gi ulike typer pålegg, bl.a.: Pålegg om (for egen regning) å utrede mulige helsemessige konsekvenser av et forhold Pålegg om å gi opplysninger Vedtak om granskning av eiendommen eller virksomheten Pålegg om tvangsmulkt Pålegg om stansing av virksomheten 1.2 Kommunale rammevilkår Kommunale planer Ny kommuneplan for Vestvågøy for perioden ble lagt fram for politisk behandling i Arealdelen i kommune planen er under revidering og forventes politisk behandlet i Kommunale gebyrer vedtok ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer 22 juni Forskriften ble gjort gjeldende fra Forskriften er basert på en todelt gebyrmodell med et abonnementsgebyr (fast sum) og et forbruksgebyr (avhengig av målt eller stipulert forbruk). Abonnementsgebyret skal dekke ca. 55 % av kostnadene for avløpstjenestene og skal differensieres etter kapasiteten på abonnentens inntaksledning for vann. Alle abonnentene i en inntakskategori betaler likt abonnementsgebyr. For abonnenter med inntaksledning opp til 1 betales et gebyr på kr For abonnenter med inntaksledning fra1-1,5 betales et gebyr på kr osv. Forbruksgebyret basert på faktisk vannforbruk beregnes med utgangspunkt i målt vannforbruk og pris per m 3. Avløpsmengden beregnes lik vannmengden. Dersom boligen har et målt vannforbruk på 150m 3 vil dette medføre et forbruksgebyr på kr. 629 med enhetspris for avløp på 4,19 kr/m 3. Forbruksgebyret basert på stipulert forbruk beregnes med utgangspunkt i følgende: areal, som beregnes som bruksareal (BRA) for eiendommens bygninger etter NS3940, et stipulert forbruk på 1 m 3 / m 2 bruksareal enhetspris per m 3 avløp.

12 Hovedplan avløp 6 Dette medfører et stipulert forbruk for en bolig med et bruksareal (BRA) på 200 m 2 blir kr. 838,- (200 m 2 x1 m 3 / m 2 x 4,19 kr/m 3 ). Tabell 1.3 Gebyrsatser 2006 (eks. mva) Gebyr Avløp Tilknytningsgebyr 1000,- Abonnementsgebyr (bolighus inntaksledning opp til 1 ) 1299,- Enhetspris for avløp 4,19 kr/m Fastsetting av miljømål for vannforekomster Miljømål for vannforekomster er både et redskap og en arbeidsmetode for enkel og mest mulig effektiv lokal forvaltning av vassdrag og sjøområder. Fastsetting av miljømål for vannforekomster innebærer at kommunen tar stilling til hva vassdrag og sjøområder skal brukes til og i hvilken tilstand de skal etterlates til kommende generasjoner. Som brukere og forvaltere av vannressursene i Norge er det kommunene selv som har myndighet til å vedta miljømål for vassdrag og sjøområder, og sørge for at disse nås. Gjennom arbeidet med miljømål for vannforekomstene får kommunene et godt beslutningsgrunnlag til bruk i den fremtidige vannforvaltningen. Statens Forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet flere veiledere til bruk i arbeidet med å fastsette miljømål for vassdrag og sjøområde. I hovedveiledningen for fastsetting av miljømål 7, er det vist et generelt oppsett for prosessen med fastsetting av miljømål, jf. figur 1 på neste side. I denne versjonen av hovedplan avløp for gjennomføres første fase av miljømålprosessen, - dvs kartlegging av status (kap. 2) og fastsetting av foreløpige miljømål (kap. 3). Et av tiltakene i hovedplanen vil være å gjennomføre jevnlig kartlegging og overvåking av resipientene. Ved revisjon av hovedplanen (normalt etter 4 år) vil kommunen gjennom resultatene fra resipientovervåkingen, ha grunnlag for å fastsette endelig miljømål og utarbeide handlingsprogram for måloppnåelse (fase 3).

13 Hovedplan avløp 7 Fase 1: Kartlegge status og fastlegge foreløpige miljømål Kartlegge bruker- og verneinteresser Kartlegge miljøtilstand og forurensingstilførsel Fastsette foreløpige miljømål Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Beregne avlastningsnivå Utrede tilgjengelighetstiltak Utrede naturkvalitetstiltak Utrede vannkvalitetstiltak Sammenstille alternative tiltak og forslag til miljømål. Vurdering av kost/nytte Fase 3: Fastsetting av endelige miljømål og handlingsprogram Valg av endelige miljømål og handlingsprogram Gjennomføring av tiltak Fase 4: Resultatkontroll Figur 1.1 Arbeidsoppgaver og prosesser ved fastsetting av miljømål for vassdrag og sjøområder. Figuren som er noe forenklet, er hentet fra SFT 95:05 Miljømål for vannforekomster.

14 Hovedplan avløp 8 2 TILSTANDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Inndeling og beskrivelse av områder Inndeling i områder med sin plassering i Lofoten har tilgang til svært gode sjøresipienter med stor vannutskifting og gode strømningsforhold. Imidlertid har svært mange avløpsanlegg utslippspunkt i grunne områder i fjorder eller i fjæresonen eller til vassdrag. Liland- og Farstadvassdraget på Vestvågøy er blant de mest forurensede vassdragene i Nordland. har ni områder med kommunale fellesanlegg for avløp. Dette er Vestresand, Tangstad, Opdøl, Bøstad, Sennesvik, Stamsund, Ballstad, Gravdal og Leknes/Fygle. I denne hovedplanen er delt inn i 8 avløpsområder med utgangspunkt i de enkelte resipientene jf. tabell 2.1 nedenfor. Tabell 2.1 Områdeinndeling av. Nr Område Beskrivelse 1 Buksnesfjorden I nedslagsfeltet til Buksnesfjorden inngår blant annet tettstedene Gravdal, Leknes og Fygle. 2 Farstadvassdraget Holdalslivatn, Ostadvatnet, Skjerpenvatnet, Storelva, Farstadvatnet, Mørkdalsvatnet, Vikvatnet, Reppevatnet, Saltnesstraumen og Hestnesbukta, Offersøystraumen + mindre vann og elver/bekker som drenerer til nedslagsfeltet 3 Lilandsvassdraget Lilandsvatnet, Rystadvatnet, Indre Borgpollen, Ytre Borgpollen Maldalsvassdraget, Vervatnet, Lauvdalsvatn 4 Skottnesvassdraget Storvatnet, Dalsvatn, Ramflogvatn, Lågvatnet, Sjøvatnet og Gjerstadbekken. 5 Steirapollen/Alstad - pollen/limstrandpollen Steirapollen, Alstadpollen, Limstrandpollen innenfor terskelen, Storvatnet, Lyngedalsvatnet. 6 Storfjord Omfatter Øvre- og Nedre Storfjordvatn og Storfjord innenfor terskelen. 7 Innersida Fra Smorten til og med Ballstad, med tettstedene Mortsund, Ure, Sennesvik, Steine, Stamsund og Valberg. 8 Yttersida Haugen til Ballstad, med tettstedene Vestresand, Eggum, Unstad, Tangstad, Utakleiv, Tussan og Haug.

15 Hovedplan avløp Beskrivelse av verne- og brukerinteresser Fastsetting av miljømål og valg av tiltak henger nøye sammen med hvilke verne- og brukerinteresser som er knyttet til hvert enkelt vannforekomst. Tabell 2.2 Aktuelle verne- og brukerinteresser 8 Allmenne verne- og brukerinteresser Fritidsfiske Bading og rekreasjon Turgåing / friluftsliv Naturvern Kulturvern Kommersielle brukerinteresser Drikkevann Jordvanning Råvann industri Yrkesfiske Akvakultur Vannkraft Beskrivelse av forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Forventa naturtilstand Forventa naturtilstand er den miljøtilstanden et vassdrag kan antas å ha uten påvirkning fra menneskelige aktiviteter, jf. SFT veileder om forventa naturtilstand 9. Miljøtilstanden beskrives i samsvar med SFT sitt system for klassifisering av tilstand, jf. tabell 5. Klassifiseringen av tilstand deles i 5 klasser, - I = Meget god, II = God, III = Mindre god, IV = Dårlig og V = Meget dårlig. Det er kort veg fra fjell til fjord i Vestvågøy, og vassdraga i kommunen består i hovedsak av hurtigflytende bekker/elver med mange små innsjøer og poller. Forventa naturtilstand for vassdraga i Vestvågøy er vist med skravur i tabell 2.3. Forventa naturtilstand angis med skravur. Det forventes tilstandsklasse 1 for alle parametrene. Ytre Borgpollen er et unntak. Denne er fra naturens side oksygenfri fra ca. 15 meters dyp og ned. Tabell 2.3 Forventa naturtilstand for vassdraga i Vestvågøy Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt Organiske stoff Forsurende stoff Miljøgifter Partikler Tarmbakterier

16 Hovedplan avløp 10 Dagens miljøtilstand Det er gjennomført mange undersøkelser og kartlegginger av miljøtilstanden i Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget i perioden Bakgrunnen for dette er at disse vassdragene er blant de verste vassdragene i Nordland med hensyn på forurensing. Det er også gjennomført undersøkelser i Skottnesvassdraget. I Buksnesfjorden ble det i 1998 gjennomført en resipientundersøkelse. Det ble gjennomført fjæreundersøkelser, strømningsmålinger og oksygenforholdene ble vurdert. Undersøkelsene avdekket til dels svake strømmer innerst i Buksnesfjorden og oksygensvikt mot bunnen på utvalgte plasser i Gravdalsbukta. For mange av resipientene vet vi lite om dagens miljøtilstand siden det enten ikke er gjennomført målinger eller at målingene er opptil år gamle. De resultatene som foreligger gir likevel et visst inntrykk av tilstanden i resipientene Beskrivelse av bidragsytere til forurensningsutslipp Tilførselen av diverse forurensningsstoffer fra ulike aktiviteter og fra naturlig bakgrunnsavrenning kan beregnes ut i fra data om nedbørfeltet, erfaringstall og teoretiske beregningsmodeller. For fosfor og nitrogen er det gode beregningsmodeller både for diffuse tilførsler fra naturområder og landbruk, og for utslipp fra ledningsnett, avløpsanlegg og punktkilder i landbruket. Tilførselen av organiske stoffer fra naturen er basert på grove beregningsmodeller. Når det gjelder beregning av utslipp fra kommunale avløpsanlegg og spredt bebyggelse har vi lagt følgende faktorer og forutsetninger til grunn, jf. tabell 2.4. Tabell 2.4 Faktorer og forutsetninger for tilførselsberegning Type virksomhet Omregningsfaktor Kommentar Fast bosatte 1 pe/person For å beregne antall bosatte i hver avløpssone har vi telt antall hus i sonen. Vi antar 2.5 personer i hvert hus Skoler 0.3 pe/elev Ved beregning av antall pe er elevtallene ved de enkelte skolene lagt til grunn. Arbeidsplasser 0.4 pe/yrkesaktiv Ved beregning av antall pe er antall arbeidsplasser anslått. Sykehus, pleiehjem, o.lign. 1.2 pe/sengeplass Antall sengeplasser er lagt til grunn Hotell, pensjonat 1.2 pe/gjestedøgn Antall gjestedøgn er anslått ut fra antall senger og med et belegg på 30%. Hytter 0.1 pe/brukerdøgn Antar hytter uten innlagt vann. Forutsetter 90 brukerdøgn (3 personer i 30 døgn). Tall fra GAB registeret på antall hytter er lagt til grunn for beregningen. Campingplasser 0.8 pe/gjestedøgn Gjelder campingplassen Storfjord og caravancampingen på Alstad og Malnes.

17 Hovedplan avløp Beskrivelse av avløpsanlegg Nøkkeldata for avløpsanleggene i er vist i tabell Mer detaljerte opplysninger om de enkelte avløpssonene er gitt for hvert delområde. Opplysningene er hentet fra studier av ledningskart, befaring og samtaler med driftsoperatører og ingeniører ved kommunalteknikk i. Avløpsnettet i Vestvågøy består både av fellessystem og separatsystem. For enkelte avløpsanlegg er mesteparten separert, mens det for andre anlegg kun er fellesanlegg. Ved nedbør føres store mengder overvann inn i avløpssystemet gjennom bekkeinntak eller utette ledninger. Mye av dette går i overløp til vassdrag eller sjø gjennom overløp på ledningsnettet eller ved pumpestasjonene. Tabell 2.5 Kommunalt ledningsnett System Fellessystem Separatsystem Overvannssystem Pumpeledning Sum Ledningslengde 15,7 km 27,5 km 7,2 km 5,6 km 56 km I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over avløpspumpestasjonene til. Tabell 2.6 Pumpestasjoner Sted Navn Type stasjon Kapasitet (l/sek) Merknad Ballstad Myklemyra Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper Ballstad Purkrota Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper Fygle Fyglefjæra Prefabrikert, Pumpex tørroppstilte pumper 2 x l/s Byggeår: 1990 Store mengder overvann i stasjonen pga at overvann fra private eiendommer er tilknyttet avløpsanlegget. Stor tæring på pumper pga inntrengning av sjøvann. 2 x l/s Byggeår: 1985 Store mengder overvann i stasjonen pga at overvann fra private eiendommer er tilknyttet avløpsanlegg. Stor tæring på pumper pga inntrengning av sjøvann. 2 x l/s Byggeår: Rehabilitert 1998 Fygle Fygle skole Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper 2 x l/ Byggeår: 1980 Bøstad Borg Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper Bøstad Hagvåg Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper 2 x l/s Byggeår: x 12 l/s Byggeår: 1987 Pumper til renseanlegg i Hågvågen.

18 Hovedplan avløp 12 Tabellen under gir en oversikt over avløpsrenseanleggene i. Tabell 2.7 Renseanlegg Sted Navn Type stasjon Kapasitet (n l/sek) Merknad Ballstad Hattvika Maskosoll silanlegg. Prosessløsning: avvanning pumpe, hydraulisk aggregat, container til silgods 2 Flygt pumper á 0.95 kw Bøstad Hagvåg Maskosoll silanlegg. Prosessløsning: avvanning pumpe, hydraulisk aggregat, container til silgods 20,8 l/s Byggeår: 1997 Pumper direkte mot sjøen. Ved uvær kan tang vaskes inn i stasjonen. Tæring på pumper på grunn av inntrengning. 20 l/s Byggeår: 1996 Silkasse for liten noe som vanskeliggjør vedlikehold.. Pr. i dag går alt avløpet fra tettstedene Stamsund, Gravdal, Fygle og Leknes, direkte til utslipp i sjø uten rensing. Avløpet fra boligfeltet Engen ved Opdøl går urenset ut i Farstadvannet. En god del av abonnentene har slamavskillere. Tabellen under viser en oversikt over utslippspunktene med antall pe fra de kommunale avløpsanleggene. Det er to bedrifter i kommunen som har egen utslippstillatelse. Dette er Horn Slakteri og Marin Lipids med totalt utslipp på henholdsvis 500 pe og 4200 pe. Antall pe er beregnet med utgangspunkt i forslag til NS 9426 (1. utgave januar 2005). Tabell 2.8 Eksisterende utslippspunkt Nr Navn Antall pe 1. Ballstad Renseanlegget 500 pe 2. Gravdal Klokkarviak 150 pe 3. Storeidøya 4500 pe 4. Nesset 150 pe 5. Gravdal havn 190 pe 6. Titanic 1100 pe 7. Myrløyken 50 pe 8. Haug syd eldre 100 pe bebyggelse 9. Leknes /Fygle Mjåneset (LU2) 1800 pe 10. Breidablikk (LU1) 1840 pe 11. Stamsund Nilsvika (SU3) 220 pe 12. Hellebukta (SU1) 260 pe 13. Hellebukta (SU2) 260 pe 14. Buøyhamna (SU4) 150 pe 15. Bøstad Borgvåg 500 pe 16. Tangstad havna 20 pe 17. Vestresand havna 20 pe 18. Sennesvika 20 pe 19. Opdøl Farstadvannet 60 pe

19 Hovedplan avløp 13 Bebyggelsen i øvrige deler av kommunen er tilknyttet mindre avløpsanlegg for enkelthus /-hytter eller grupper av hus / hytter, jf. tabell 2.9. Tabell 2.9 Mindre avløpsanlegg Sted Antall PE Type anlegg Merknad Spredtbygde områder Ca Hovedsaklig slamavskiller med direkte utslipp eller infiltrasjon til grunn. Til sammen bor det ca personer i spredtbygde strøk i kommunen. Dersom vi antar ca. 2.5 personer i hver husstand er det pr. i dag ca private separate avløpsanlegg i.

20 Hovedplan avløp Buksnesfjorden Buksnesfjorden er resipient for avløpssvann fra over halvparten av s innbyggere på Gravdal, Leknes og Fygle. Det er totalt åtte utslipp fra kommunale avløpsanlegg i Buksnesfjorden. I dag er det ikke rensing på noen av utslippene fra disse områdene. Kart vist i fig 2.1 og viser en oversikt over Buksnesfjorden med utslippsledninger fra kommunale avløpsanlegg. De siste årene har det vært flere avisoppslag knyttet til kloakk og avløpsavfall i fjæresonen i de indre delene av Buksnesfjorden. Buksnesfjorden er 6 km lang og 1 4 km bred. Største dyp er ca 80 m. Det er en mindre terskel ved innløpet til fjorden. Indre del av Buksnesfjorden har en rekke øyer og i dette området er fjorden grunn og store områder ligger tørre ved fjære sjø. Ferskvannstilførselen er liten da ingen vassdrag har sitt utløp inne i fjorden, kun mindre bekker og Skottnesvassdraget som kommer ut ved Ballstad Verne- og brukerinteresser i Buksnesfjorden Områdene rundt Buksnesfjorden er attraktive til boligbygging og det etableres nye boliger i tilknytning til strandsonen. Det er mange brukerinteresser knyttet til Buksnesfjorden. Flere områder er regulert LNF formål (landbruk, natur og friluft) og til akvakultur. Det er flere mye brukte utfartsområder langs Buksnesfjorden. Dette er blant annet Holsøya, Løkta og Klokkarvika. Verne- og brukerinteressene i Buksnesfjorden er oppsummert i tabell Tabell 2.10 Verne- og brukerinteresser i Buksnesfjorden Tema Fiske- og friluftsliv Verne- og brukerinteresser Fritidsbåttrafikk i tilknytning til småbåthavn i Gravdalsbukta. Lite fiske i Buksnesfjorden på grunn av forurensing fra kloakkavløp. Friområde og badeplass på Løkta. Friområde og badeplass i Klokkarvika. Friområde og badeplass på Holsøya. Fine sandstrender og friområder i Storeidøya. Akvakultur Transport (samferdsel, industri) Friluftsliv i tilknytning til hytteområder og boligområder langs store deler av fjorden. Det er flere oppdrettsanlegg i Buksnesfjorden nord for Ballstad og ved Mortsund. Anløp av cruicebåter i løpet av sommersesongen. Anløp av transportskip til Norcargo sine kaianlegg på Gravdal. Anløp av transportskip til kaianlegg ved Leknessjøen. Fiskebåter lokalisert på Ballstad og anløp av fiskebåter til Ballstad.

21 Hovedplan avløp Forventa naturtilstand og dagens naturtilstand I 1998 gjennomførte Akvaplan-Niva AS en resipientundersøkelse av Buksnesfjorden 11. Undersøkelsene som ble gjennomført omfattet strømningsmålinger, fjæreundersøkelser samt måling av oksygen, temperatur og saltholdighet på flere lokaliteter. Buksnesfjorden er en terskelfjord. Utslipp fra de kommunale avløpsanleggene på Ballstad ligger utenfor terskelen og har liten innflytelse på vannkvaliteten i Buksnesfjorden. Offersøy- kammen Leknes Fygle Gravdal Guratinden Breidtinden Storvatnet Skottinden Ballstad Buksnesfjorden Nappstraumen Brurstolen Figur 2.1 Buksnesfjorden, kommunale avløpsutslipp Indre del av Buksnesfjorden har en rekke øyer og i dette området er fjorden grunn og store områder ligger tørre ved fjære sjø. Dette området har også en terskel med separate dypområder. Strømningsmålingene som ble tatt viste til dels svake strømmer i dette området av fjorden noe som vil medføre lengre oppholdstid for vannmassene i denne delen av fjorden og dårlig fortynning av avløpet. Hydrografi målingene for de alternative utslippspunktene som ble vurdert viste liten eller ingen skiktning av vannmassene. Som følge av dette var oksygenforholdene gode på de fleste stasjonene. En ekstra hydrografimåling tatt i Gravdalsbukta avdekket imidlertid forhold med oksygensvikt mot bunnen. Den indre delen av Buksnesfjorden er med bakgrunn i dette dårlig egnet som resipient for store kloakkutslipp. Modellering av innlagringsdyp viste at avløpsvannet i de fleste tilfellene vil bli ført opp til overflaten uansett utslippsted og dyp. Rapporten konkluderer med at det anbefales å sanere eksisterende utslipp og legge et nytt kommunalt utslipp utenfor de grunne områdene. Ved å gjennomføre dette vil en kunne få et større dyp på

22 Hovedplan avløp 16 utslippspunktet (mer enn 20 meter) og bedre strømningsforhold. Samtidig vil en kunne unngå tilførsel av næringsrikt vann i de områdene i Gravdalsbukta der målinger har vist at det er svikt i oksygentilførselen mot bunnen. Tabell 2.11 oppsummerer resultatene fra resipientundersøkelsen. Tabell 2.11 Resultat resipientundersøkelse Næringssaltinnhold Oskygenforhold Fjæreundersøkelse /arts- og individantall Generelt var næringssaltinnholdet lavt i følge SFTs tilstands-klassifisering. Overflatevannet i Buksnesfjorden kan ut fra resultatene tildeles tilstand god meget god. Analysene viste tilfredsstillende oksygenforhold med unntak av i Gravdalsbukta der tilstanden er mindre god. Vannet hadde et oksygeninnhold på 50-80% av metning. Resultatene fra fjæreundersøkelsen viste at området stort sett hadde velutviklede tangsamfunn og mange arter. Tatt i betraktning at undersøkelsen ble gjennomført i områder med store kommunale avløpsutslipp til grunt vann var det små til moderate effekter. I de grunne områdene inn mot Leknes ble det observert stor grønnalgvekst som skyldes overkonsentrasjon av næringssalter. Direkte effekter av fiskefettutslipp ble observert innenfor 500 meter fra utslippet. De indre områdene av Buksnesfjorden og områdene i Gravdalsbukta får med bakgrunn i dette tilstandsklasse mindre god. Fjæreundersøkelsen ble gjennomført spesielt med bakgrunn i at det i denne perioden (1997) var mange klager knyttet til utslipp av fiskefett fra Marin Lipids. Undersøkelsen ble med bakgrunn i dette gjennomført for å kartlegge effekter av utslipp av fett fra Marin Lipids og for å ha et referansegrunnlag for senere oppfølging. Forventa naturtilstand for Buksnesfjorden er vist i tabell I tabellen oppsummeres resultatene fra resipientundersøkelsen i Buksnesfjorden i Forventa naturtilstand angis med skravur. De målingene som viser at dagens miljøtilstand er dårligere enn forventa naturtilstand, er uthevet med hel farge og sort strek. Oksygensvikt i områder i Gravdalsbukta med konsekvens for artsmangfoldet av bløtbunnsfauna er markert.

23 Hovedplan avløp 17 Tabell 2.12 Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand for Buksnesfjorden Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter, oksygen og organiske stoffer i: Overflatelag Dypvann Gravdalsbukta Sedimenter Artsmangfold av bløtbunnsfauna Indre områder Tarmbakterier Virkninger av: I Ubetydelig forurenset II Moderat forurenset III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset Miljøgifter i: Organismer, vann og sedimenter Avløpsanlegg i området Avløpssone Gravdal Utbygging av det kommunale avløpsnettet på Gravdal er i hovedsak utført fra begynnelsen av tallet og utover. De senere årene har utbyggingen vært konsentrert om tilknytning av nye boligområder til eksisterende nett. Flere områder har gammelt og dårlig ledingsnett og det er behov for sanering av ca 1300 meter med ledningsnett. I denne avløpssonen er det bosatt ca personer. Lofoten sykehus og Vestvågøy sykehjem ligger også på Gravdal. Det er lite med næringsbedrifter på Gravdal med unntak i industriområdet på Storeidøya. Lofoten Industrier med vaskeriet og Marin Lipids er to av bedriftene som er etablert i dette industriområdet og som har avløp fra produksjonen til kommunalt avløpsnett. Fra de andre bedriftene er det kun avløp knyttet til sanitæranlegg for bedriftens ansatte. Det kommunale avløpsnettet på Gravdal har 6 utslipp i Buksnesfjorden. Det er ikke rensing på noen av utslippene og tilstanden på utslippsledningene er stort sett svært dårlig. Det er med bakgrunn i dette store problemer knyttet til lokal forurensing ved utslippene som følge av manglende rensing, lokalisering av utslipp og at utslippene ikke er ført ut til tilstrekkelig dybde. Hovedutfordringene på Gravdal vil derfor være å redusere antall utslipp, fjerne uheldige overløp og etablere et hovedutslipp med rensing og utslipp på tilstrekkelig dyp i Buksnesfjorden. Det er et privat avløpsanlegg på Gravdal som omfatter ca 20 bolighus og et bilverksted. Anlegget har utslipp i grøft ved hovedveien til Ballstad.

24 Hovedplan avløp 18 De boligene som ikke er knyttet til kommunalt avløpsanlegg har private enkeltutslipp. Tabell 2.13 Avløpsoner Gravdal Delområde Størrelse Avløpsanlegg Klokkarvika Gravdal sentrum, omfatter bebyggelsen ovenfor den nye riksveien og sør for Sundsveien. Boligområdet Haug syd er også tilknyttet. Haug syd, eldste del Nesset Ca. 60 boliger 150 pe Lofoten sykehus, 60 sengeplasser, 220 årsverk, 60 pe Vestvågøy sykehjem, 86 sengeplasser, 70 årsverk, 130pe Fiskerifagskolen, 200 elever, 60 ansatte, 90 pe Risaksla og Gravdal barnehager ca 120 barn og 35 arbeidsplasser, 50 pe Ca 300 boliger, 750 pe Totalt ca pe Ca 40 boliger, 100 pe Ca 30 boliger, 75 pe Fellessystem med utslipp til sjøen i Klokkarvika. Uklart om avløp fra Nyheimfeltet er separert. Feltet bygd ut i privat regi, men avløpsanlegget er overtatt av kommunen. Området Gravdal vest og Haug syd er separert. Ellers er det fellesanlegg. Direkte utslipp til sjøen utenfor utløpet fra Leirelva ca 50 meter fra land. Overløpsutløp for overvann i Leirelva ovenfor innkjørselen til Sykehjemmet fungerer som overløp for kloakk ved tilstoppelse av kloakkrør. Overløp ved utløpet av leirelva. Er kun i drift ved tilstoppet utslippsrør. Overløp ved Titanic. Etablert pga kapasitetsproblemer i avløpsanlegget fra Gravdalsgata. Utslipp i grunnen. Fellessystem. Utslipp til sjø ved småbåthavn. Utslippet har for liten kapasitet ved stor nedbør. Overløp med utslipp direkte i terreng etablert for å unngå oppstuving i kjellere. Separert anlegg. Utslipp direkte i sjøen på Nesset. Utslippsledning ligger synlig i fjæra og er i svært dårlig forfatning. Gravdal havn Buksnes skole: 240 elever og 40 arbeidsplasser, ca 90 pe Fellessystem. Utslipp direkte i sjøen. Utslippsledning i dårlig forfatning. Storeidøya Boliger 40 boliger, ca 100 pe Avløp fra industriområde Lofoten sentralvaskeri, 300 pe Marin Lipids 4200 pe Separert anlegg. Utslipp direkte i sjøen. Myrløken Avløp fra boligområde ca 20 boliger 50 pe Privat avløpsanlegg med utslipp i lokal bekk ved riksvegen til Ballstad. Tabell 2.14 Kommunalt ledningsnett Gravdal System Fellessystem Spillvann Overvann Ledningslengde 4,7 km 6,7 km 1,1 km Pumpeledning - Sum 12,5 km

25 Hovedplan avløp 19 Avløpssone Leknes /Fygle Det kommunaltekniske anlegget på Leknes/Fygle er relativt nytt. Mesteparten av utbyggingen er gjennomført fra 1970-tallet og fram til i dag. Det er i Lekens at boligetableringen har vært størst de senere årene. Avløpsnettet består i hovedsak av separatsystem. De eldste anleggene er imidlertid fellesanlegg og generelt er tilstanden på fellesledninger i Leknes /Fygle området dårlig. Hovedledningsnettet består av både betong og plastledninger, med overvekt av plast for spillvannsledninger og betong for overvannsledninger. Mesteparten av ledningsanlegget har selvfall. Unntaket er Fygle der det er lagt en avskjærende pumpeledning langs sjøen. På Fygle er det store problemer knyttet til inntrengning av overvann på spillvannsnettet. Hovedårsaken til dette er gammelt og dårlig ledningsnett og mulige feilinnkoblinger av overvann på spillvannssystemet. Dette medfører problemer for pumpekapasiteten i perioder med mye nedbør. Buksnesfjorden er resipient for avløpet fra Leknes/Fygle. Det er ikke rensing på kloakkutslippene. Etter etablering av nye boligområder med eiendommer ned til fjæra er det blitt mer fokus på forurensing og flere klager på avløpssøppel i fjæra og uhygieniske forhold. Utslippet fra Fygle er lokalisert helt innerst i fjorden der det er svært grunt og vannutskiftingen svært dårlig. Noe bedre er utslippet fra Leknes, men dette har også utslippspunkt på grunt vann i Buksnesfjorden der vannutskiftningen og strømningsforholdene er dårlig. Dette medfører lang oppholdstid og dårlig fortynning av avløpsvannet. En av hovedutfordringene i denne avløpssonen vil være å få tilfredsstillende rensing, lokalisering og utslippsdybde for begge utslippene fra Leknes og Fygle. Tabell 2.15 Avløpssoner Leknes/Fygle Delområde Størrelse Avløpsanlegg Leknes Fygle Ca. 625 boliger => 1450 pe Næring: ca. 600 arbeidsplasser => ca. 240 pe Lofoten hotel 124 senger/ 40 gjestedøgn => ca. 50 pe Lofotdelikatesser => ca. 100 pe Totalt ca 1840 pe Ca. 350 boliger => ca. 875 pe Fygle skole, 150 elever, 25 ansatte => ca. 55 pe Leknes skole, 485 elever, 90 ansatte => ca. 180 pe Vestvågøy videregående skole, 375 elever, 80 ansatte => ca. 145 pe Næring: ca. 50 arbeidsplasser => ca. 20 pe Horn slakteri 500 pe Totalt Ca 1800 pe Stort sett separatsystem. Utslipp direkte til sjø i Buksnesfjorden. Overvannsutslipp i Halsvågspollen. Alt avløp nord for Ritas kiosk er ledet inn på overvannssystemet pga at nivået på spillvannsledninger ligger for lavt til å kunne kobles til eksisterende avløpsanlegg i Leknes. Bebyggelsen fra Bedehusbakken og mot museet er fellessystem. Resten av området har stort sett separatsystem. Utslipp direkte til sjø utenfor Mjåneset. Overløp i tilknytning til pumpestasjon ved Fygle skole. Sjelden i bruk. Kun ved driftsstans/strømbrudd for pumper. Overløp i tilknytning til pumpestasjon Fyglefjæra. Overløpet er sjelden i drift. Overløp lokalisert ved tunnelåpning fra Borgvatnet med utslipp i fjæra. Lavest lokaliserte overløp. Trer i funksjon ved store overløps-mengder, springflo, feil ved pumpestasjon, store avløpsmengder fra Horn Slakteri. Overløp lokalisert mellom Horn Slakteri og Vestvågøy museum. Utløp i fjæra innenfor riksveien. Overløpet svært sjelden i bruk. Horn slakteri har problemer med avløpet ved springflo/høy vannstand. Uklart om problemene skyldes kapasitetsproblemer på kommunalt avløpsnett eller om slakteriet ligger under flomålet.

26 Hovedplan avløp 20 Tabell 2.16 Kommunalt ledningsnett Leknes/Fygle System Fellessystem Separatsystem Overvannssystem Pumpeledning Sum Ledningslengde 4,1 km 11,8 km 5,4 km 0,3 km 21,6 km 2.3 Farstadvassdraget I s handlingsplan er det et overordnet mål å bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørret. Farstadvassdraget er det største vassdraget i og består av Holdalslivatn, Ostadvatnet, Skjerpenvatnet, Storelva, Farstadvatnet, Mørkdalsvatnet, Vikvatnet, Reppevatnet, Saltnesstraumen og Hestnesbukta, + mindre vann og elver/bekker som drenerer til vassdraget. Vassdraget ender ut i Offersøystraumen. Vassdraget er ikke regulert med unntak av Mørkdalsvatnet som er drikkevannskilde og forsyner Leknes, Fygle og Gravdal med drikkevann. I framtida vil Mørkdalsvatnet også forsyne Ballstad og Stamsund. Det har vært gjennomført flere utredninger i årene 1988 til 1990 for å kartlegge tilstanden knyttet til forurensing og vannkvalitet for Farstad vassdraget. Figur 2.2 Oversikt over Farstadvassdraget med nedslagsfelt

27 Hovedplan avløp 21 Nedbørsfeltet består av store områder med dyrket mark og beiteområder. Ellers består nedbørfeltet av uberørte fjellområder. Det er hovedsakelig spredt bebyggelse langs med E10 og de kommunale veiene i dette området. Konsentrasjonen av bebyggelsen er størst i området Opdøl, Skjerpen, Nykmarka, Rise, Ostad og Skullbru. Bebyggelsen i boligområdet i Himmelstein er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg på Leknes. Tabell 2.17 Farstad vassdraget data nedbørfelt Areal nedbørfelt km 2 46,4 pe tettsted pe Omfatter avløp fra boliger i boligområdet Engen og fra Opdøl skole ca. 50 pe. pe spredt bebyggelse pe Omfatter avløp fra ca. 700 personer/ pe Verne- og brukerinteresser Tabell 2.18 Farstad vassdraget verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Naturvern Verne- og brukerinteresser Det drives aktivt fritidsfiske etter aure, sjøaure og laks. Gyteområde/oppvekstområde for fisk. Våtmarksområde med fugletittertårn ved Skjerpenvatnet. Turgåing og friluftsliv Store deler av utmarksarealene i nedslagsfeltet brukes til turgåing/friluftsliv. Spesielt bør nevnes områdene i tilknytning til Lindalsvatnet og Kringlebotnsvatnet og turområdet Farstadskogen. Hyttebebyggelse rundt Ostadvatnet. Drikkevann Mørkdalsvannet er drikkevannskilde for store deler av Vestvågøy sine innbyggere. Kulturvern Hele Farstadvassdraget er foreslått vernet i publikasjoner fra NVE Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Tilstanden i vassdraget har sin forklaring i i den relativt konsentrerte bebyggelsen og et stort antall husdyr i området. I tabell 2.19 oppsummeres resultatene for Farstadvassdraget med utgangspunkt i de undersøkelsene som er gjennomført i perioden 1993 til Vi vet lite om dagens miljøtilstand i med at målingene er 8 17 år gamle. Det vi vet er imidlertid at det er gjennomført tiltak knyttet til landbruket ved utbedring av utette gjødselkjellere og siloer og det er innført restriksjoner på gjødselspredning. Når det gjelder forurensing fra husholdningene er det i perioden fra målingene ble gjennomført til i dag ikke gjennomført utbygginger av felles avløpsanlegg eller pålegg om utbedring av private avløpsanlegg. En eventuell forbedring i vannkvaliteten for elver og vann i Farstadvassdraget vil med bakgrunn i dette skyldes tiltak innenfor landbruket.

28 Hovedplan avløp 22 De målingene som viser at dagens miljøtilstand er dårligere enn forventa naturtilstand, er utheva med hel farge og sort strek. Tabell 2.19 Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand ( ) i Farstadvassdraget. Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt Begroing P og N Organiske stoff Farge KOF Forsurende stoff Miljøgifter Turb Partikler Turb Tarmbakterier Tabell 2.20 oppsummerer resultatene fra resipientundersøkelsene. Tabell 2.20 Resultat resipientundersøkelse 1998, 1995 og andre vurderinger av vannkvalitet. Tarmbakterier Næringssaltinnhold, næringsstoffer Fritidsfiske I henhold til NIVA-rapport 1993 er Farstadvassdraget betydelig forurenset av plantenæringsstoffer, fosfor og tarmbakterier som skyldes avrenning fra husdyrgjødsel, silopressaft og urensede kloakkutslipp. Innsjøene i vassdraget klassifiseres i tilstandsklasse III nokså dårlig og tilstandsklasse IV dårlig. Beregningene antyder at for tilførselen av fosfor til Farstadvassdraget bidrar landbruket med 46% og befolkning med 41%. I henhold til undersøkelse gjennomført av NIVA i er tilstanden til innsjøene Holdalslivatnet, Ostadvatnet, Farstadvatnet og Reppevatnet i tilstandsklasse III, nokså dårlig. Klorofyllkonsentrasjonene er for alle vannene klasse IV dårlig. I 1993 ble det gjennomført en fiskeribiologisk undersøkelse av Lilandvassdraget og Farstadvassdraget 16 der formålet med undersøkelsen var å beskrive elvene i disse vassdragene med tanke på produksjon- og oppvekstforhold for laks- og ørret samt å kartlegge tettheten av ungfisk i utvalgt deler. Rapporten konkluderer med at disse elvene fra naturens side har fra gode til meget gode gyte- og oppvekstområder for Laks- og ørret. Men påvirkning i form av forurensing imedfører begroing som begrenser gytearealene. Fisketettheten i elvene var ikke alarmerende lav, men en del gyteområder er i ferd med å forsvinne på grunn av begroing og det er ikke tvil om at smoltproduksjonen ville vært større med naturlige forhold i elvene.

29 Hovedplan avløp Bidragsytere forurensningsutslipp Tilførsler av fosfor, nitrogen og organisk stoff (BOF7) er hentet fra NIVA sin rapport O fra I beregningen inngår alle vannene i vassdraget som har bebyggelse og landbruk i nedslagsfeltet. Tabell 2.21 Farstadvassdraget beregnet tilførsel av fosfor, nitrogen og organisk stoff Tot N (kg N/år) Tot P (kg P/år) BOF7 (kg BOF7/år) Sum tilførsler i overvann, naturlig avrenning Sum tilførsler fra befolkning Sum tilførsler fra jordbruk Total forurensningstilførsel til resipient Beregning av tilførsler fra befolkning er basert på 759 fastboende i nedslagsfeltet Avløpsanlegg i området Tabell 2.22 Avløpsanlegg i Farstadvassdraget Delområde Størrelse Avløpsanlegg Opdøl Engen boligfelt Ca. 15 boliger => ca. 40 pe Opdøl skole: ca 12 arbeidsplasser, ca. 40 elever => 20pe Kommunalt avløpsanlegg etablert i forbindelse med utbygging av boligfelt. Opdøl skole er også tilknyttet dette avløpsanlegget. De fleste har slamavskiller. Utslipp direkte i Farstadvannet.

30 Hovedplan avløp Lilandvassdraget Kommuneplanområdet Bøstad har relativt spedt bebyggelse. Store deler av dette kommuneplanområdet har avrenning til Lilandvassdraget. Avløpsvann fra denne sonen ledes til renseanlegg i Hagvågen før det pumpes ut utenfor Borgpollen. I denne sonen er det bosatt ca personer, men kun ca. 300 personer er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Jordbruk er den viktigste næringen i området. Vikingmuseet på Borg og Bøstad skole ligger også i denne avløpssonen. Ledningsnettet er i hovedsak separatsystem og ble bygget ut tidlig på 90-tallet. Det er to pumpestasjoner i avløpssystemet i tillegg til pumpestasjonen i renseanlegget. Renseanlegget er et Maskosoll silanlegg. Silanlegget har behov for renovering. Lilandsvassdraget består av Lilandsvatnet/Rystadvatnet, Borgelva, Indrepollen, Ytrepollen og Lauvdalsvatnet + mindre vann og elver som drenerer til vassdraget. Vassdraget er ikke regulert. Det har vært gjennomført mange utredninger for å kartlegge tilstanden knyttet til forurensing og vannkvalitet for Lilands vassdraget. Oversikt over nedbørsfeltet er vist på kartet nedenfor. Figur 2.3 Lilandsvassdraget Hovedtyngden av bebyggelsen ligger på Bøstad og Hagvåg og langs E10 og de kommunale veiene rundt Indre og Ytre Borgpollen (Evjen, Borgfjord og Sletteng, Vendalsjord og Lauvdalen). Nedbørfeltet består i