Hovedplan avløp

Transkript

1 Hammerfest kommune Hovedplan avløp

2 A Hovedplan avløp aenii safol aenii Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 279, NO-9711 Lakselv Kirkeveien 5, NO-9700 Lakselv n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 2 av 57

3 Innhold 1 Innledning 6 2 Rammevilkår Statlige rammevilkår EU-direktiv Forurensningsloven Nytt regelverk for avløpssektoren konsekvenser for Hammerfest kommune Annet lovverk Klima og klimaenderinger Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyser) Generelt Bygge- og anleggsarbeid ROS-vurderinger i hovedplanarbeidet Kommunale rammevilkår Kommunale planer Kommunale gebyrer Befolkningsutvikling Forskrift om rammer for vannforvaltningen 19 3 Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Prosess - miljømål for vannforekomstene Innledning Kartlegging av status og fastsetting av overordnede mål og miljømål Fjorder og kystfarvann Hammerfest by Rypefjord Leirvika Akkarfjord Bekkeli Forsøl Kårhamn Akkarfjord Sørøya Ferskvannsresipienter Storvannet Mellomvannet Indrefjordelva 41 4 Mål og resultatområder Hovedmål for avløp og vannmiljø Miljømål Resipientforhold Miljømål for vannforekomstene i Hammerfest kommune 44 n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 3 av 57

4 5 Valg av tiltak og tiltaksplan Generelle problemstillinger Resipientundersøkelser Saneringsplan Fremmedvann Private avløpsanlegg Slam- og silgodshåndtering Avløpsområde Hammerfest Hammerfest by Hovedplantiltak - Hammerfest Saneringstiltak - Hammerfest Storvannet Hovedplantiltak Storvannet Saneringstiltak Storvannet Avløpsområde Rypefjord Avløpsområde Kårhamn 52 6 Handlingsplan og økonomi Generelt Handlingsplan Endring driftskostnader Selvkost avløp Gebyrutvikling 57 VEDLEGG Vedlegg 1 Selvkostberegning Vedlegg 2 Handlingsplan Vedlegg 3 Kostnadsberegning for avløpsområder - hovedplantiltak Vedlegg 4 Kostnadsberegning for foreslåtte saneringstiltak Vedlegg 5 Driftskostnader Vedlegg 6 Investeringer delt i avskrivningsperioder Vedlegg 7 Kostnadsberegning for Rypklubben RA Vedlegg 8 PE-beregning Hammerfest kommune TEGNINGER Z101 Rensedistrikt Hammerfest - Nye hoved-/saneringsplantiltak Z102 Avløpsområde Rypefjord - Nye hoved-/saneringsplantiltak n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 4 av 57

5 Sammendrag Formålet med Hammerfest kommunes hovedplan for avløp herunder vannmiljø, er å sørge for at de av kommunens vannforekomster som berøres av avløpsvann oppnår og opprettholder god økologisk miljøtilstand. Gjennom arbeidet med hovedplanen skal Hammerfest kommune ta vare på sine vannressurser og sørge for at disse med sin gode miljøtilstand er en stolthet for kommunen. Hovedutfordringen for Hammerfest kommune i hovedplanperioden er å samle dagens 12 avløpsutslipp i Hammerfest by, og etablere ett felles renseanlegg for avløpsområdene Hammerfest og Rypefjord. Dette er nødvendig for å innfri rensekravene i Forurensningsforskriften, og fristen for å oppfylle rensekrav er satt til Kommunen tar sikte på å ha bygd renseanlegget og det vesentligste av overføringssystemet innen fristen, men på grunn av arbeidets omfang regner en med å måtte bruke deler av neste planperiode frem mot 2018 før alt overføringssystem med pumpestasjoner, pumpe- og overføringsledninger er på plass. Gjennom hovedplanen er det planlagt flere tiltak for å redusere avløpsanleggenes sårbarhet og risikoen for uønskede hendelser, blant annet: Nytt avløpsrenseanlegg skal være robuste anlegg med god margin til gjeldende primærrensekrav. Avløpsvannet skal samles slik at renset utslipp går til en resipient med god kapasitet Nye avløpsanlegg skal tilpasses klimautfordringer med hensyn til havnivåstigning og økt nedbør Organisasjonens kapasitet og kompetanse skal styrkes Det skal gjennomføres ROS-analyser ved bygging og oppgradering av avløpsanlegg I tillegg til de store løftene forbundet med ny anleggsstruktur og økt rensegrad må kommunen ha fokus på fortsatt fornying av ledningsnettet, sanering og utbedring av anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende, kontroll og tilsyn, påslipp til offentlig nett, opprydding i private utslipp, miljøovervåkning, og slamhåndtering. Tiltakene i handlingsprogrammet innebærer investeringer på 96,7 mill. kroner i planperioden som lånefinansieres. Årlige driftskostnader vil øke med ca. 1,15 mill. kroner, fra 3,7 mill. kroner til 4,85 mill. kroner i perioden , i hovedsak tilknyttet økte driftskostnader for det planlagte primærrenseanlegg. Ovennevnte investeringer innebærer at årsgebyret for en gjennomsnittlig enebolig på 50 m 2 må økes fra 1 983,- kroner i 2012 til ca ,- kroner i Gjennomsnittlig avløpsgebyr i Finnmark for en bolig på 120 m 2 er 2 879,- kroner ekskl. mva i n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 5 av 57

6 1 Innledning Hovedplan avløp skal være kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene på sektoren og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, økonomiplan og handlingsprogram. I planen er kommunens vann og vassdrag satt i sentrum. Ved prioritering av tiltak er det lagt vekt på hvor det er viktigst å ha god vannkvalitet. Planen beskriver først de statlige og kommunale rammebetingelsene som gjelder for avløpssektoren. Deretter beskrives kommunens vann og vassdrag. Målsettinger for vannkvalitet i vassdragene drøftes. Planen beskriver deretter avløpsanleggene i kommunen. Målsettinger fastsettes, og aktuelle tiltak for å oppnå målsettingene drøftes i en tiltaksanalyse. Til slutt er det fastsatt en handlingsplan for hovedplanperioden. Hovedplanen skal rulleres hvert 4. år. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettarbeidet. Hovedplanen har blitt utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående: Espen Salomonsen (prosjektleder) Jan Tor Pedersen Trond Nyseth Leif Inge Nilsen Sivilingeniør Arne Niittyvuopio fra Norconsult AS har vært engasjert som rådgivende ingeniør for prosjektet. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 6 av 57

7 2 Rammevilkår 2.1 STATLIGE RAMMEVILKÅR Norge fører en resipientorientert forurensningspolitikk. Det innebærer bl.a. at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med søknad om tillatelse til forurensende utslipp. Kommunene oppfordres til å fastsette miljømål (jf. 97:02 Miljømål for vannforekomstene). Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer) for sine vannforekomster for å ivareta de ulike brukerinteressene og spesielle kvalitetene knyttet til hver resipient EU-direktiv Avløpsdirektivet Kravene i EUs avløpsdirektiv omfatter i hovedsak tettbebyggelse med samlet utslipp: 1. større enn pe med utslipp på sjøstrekningen Svenskegrensen - Lindesnes og større enn pe med utslipp til ferskvann eller elvemunning 2. større enn pe med utslipp på sjøstrekningen Lindesnes - Grense Jakobs Elv. For tettbebyggelse med utslipp mindre enn pe til sjø og pe til ferskvann eller elvemunning gjelder nasjonale føringer. Kravene i avløpsdirektivet og nasjonale føringer for utslipp mindre enn / pe, er nå implementert i et nytt felles regelverk for hele avløpssektoren som ble gjort gjeldene fra Vanndirektivet Det overordnede målet med EUs vanndirektiv er å fastlegge en ramme for beskyttelse av vassdrag og sjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann. Direktivet stiller krav om helhetlig og felles forvaltning av vassdrag, grunnvann og kystvann på tvers av dagens administrative grenser. Vanndirektivet fokuserer på økologi og bruk av miljømål for å oppnå god økologisk tilstand. Gjennomføringen av direktivet vil føre til økt behov for kartlegging og overvåking av vassdrag, grunnvann og kystvann Forurensningsloven Nytt regelverk for avløpssektoren Miljøverndepartementet vedtok et nytt regelverk for avløpssektoren. Det nye regelverket ble gjort gjeldene fra Det nye regelverket er vedtatt som del av Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften: Del 4 om avløp, kapitler 11-16). Forurensningsforskriften ble vedtatt , og er en samleforskrift for alle bestemmelsene i forurensningsloven. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 7 av 57

8 Forskriftsforslaget dekker hele avløpssektoren og opphever flere eksisterende forskrifter, - bl.a. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg av og Forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av Tabell 2.1 Innhold i nytt felles regelverk for avløpssektoren Kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp formål og virkeområde forurensningsmyndighet definisjoner kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer rapportering og statusrapport områdeinndeling endring av vedlegg 2 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kapittel 12 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 15A Kapittel 15B Kapittel Inndeling i følsomme / mindre følsomme områder 1.2 Områdeinndeling 1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav 2.1 Analyseparametere 2.2 Analysemetoder 2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra hus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe 1. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med utslipp større enn 50 pe, men mindre enn pe til ferskvann, pe til elvemunning eller pe til sjø. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med samlet utslipp større enn pe til ferskvann, pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Påslipp virkeområde (påslipp offentlig nett, utslipp fotokjemikalier og amalgam) forurensningsmyndighet lovlig utslipp påslipp til offentlig avløpsnett fotokjemikalieholdig avløpsvann amalgamholdig avløpsvann forholdet til eksisterende utslipp Rensing av avløpsvann virkeområde for kapittel 15B (> pe til ferskvann og elvemunning, > pe til sjø) avløpsdirektivet forurensningsmyndighet, utslippstillatelse og kontroll Vann- og avløpsgebyr I det nye avløpsregelverket er Norge delt inn i 3 ulike resipientområder, jf. Figur 1: 1 pe = personekvivalent. 1 pe = den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn. Beregning av antall pe skal skje i tråd med NS Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 8 av 57

9 a) Følsomme områder; kyststrekningen fra Svenskegrensa til Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet b) Normale områder; ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som følsomme. c) Mindre følsomme områder; Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme. Figur 1 Områdeinndeling iht. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11 i den gjeldende avløpsforskriften Figur 1 viser at utslipp til sjø i Hammerfest kommune ligger i område som er definert som «mindre følsomme områder», mens ferskvannsforekomstene kan betegnes som «normalområder». n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 9 av 57

10 Tabell 2.2 Myndighetsfordeling mellom fylkesmann og kommunene Kommunen er forurensningsmyndighet for: Påslipp til offentlig avløpsnett Kommunene får vesentlig økt myndighet til å regulere virksomheter som har påslipp til offentlig avløpsnett gjennom enkeltvedtak eller forskrift. Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kapittel 12 og 13 Kapittel 12 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Kapittel 13 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn pe til ferskvann eller elvemunning eller pe til sjø. Utslipp av oljeholdig avløpsvann Grenseverdier for utslipp av oljeholdig avløpsvann er fastsatt i gjeldende forskrift, men kommunen kan i enkeltvedtak fastsette tilleggskrav, strengere krav eller lempeligere krav. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for: Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kapittel 14 og kapittel 15B Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for alle utslipp som omfattes av EUs avløpsdirektiv, dvs. alle utslipp større enn pe til ferskvann og elvemunninger og større enn pe til sjø. For Hammerfest kommune innebærer dette at Fylkesmannen blir forurensningsmyndighet for alle utslipp i kommunen som er større enn pe, jfr. fremtidig Rypklubben renseanlegg. Utslipp av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp av fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann Nytt regelverk for avløpssektoren konsekvenser for Hammerfest kommune Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende (<50 pe) Utslipp fra mindre avløpsanlegg (<50 pe) reguleres i kapittel 12 Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. Rensekravene ved utslipp til følsomt område avhenger av om det er knyttet brukerinteresser til resipienten eller om det er fare for eutrofiering, jf. Tabell 2.3. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 10 av 57

11 Tabell 2.3 Utslipp til følsomt og normalt område ( 12-8) Resipienttype Resipienter der det foreligger brukerinteresser Krav til rensing 90 % reduksjon av fosfor 90 % reduksjon av BOF 5 Resipienter med fare for eutrofiering, men uten bestemte brukerinteresser Resipienter uten bestemte brukerinteresser eller fare for eutrofiering 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF 5 60 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF 5 Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi. Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende. Det stilles krav til dokumentasjon av rensegrad, utforming og drift av renseanlegg. Kommunen kan vedta lokal forskrift for hele eller deler av kommunen, jf Utslippstillatelser gitt etter gjeldende regelverk (forurensningsloven og forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg) fram til vil fortsatt være lovlige. Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser (50<pe<2000 til ferskvann/elvemunning, 50<pe< til sjø) Utslipp fra avløpsanlegg fra 50 pe opp til pe ved utslipp til ferskvann eller elvemunning (følsomt og normalt område), og fra 50 pe opp til pe ved utslipp til sjø (mindre følsomt område) reguleres gjennom kapittel 13 i den nye avløpsforskriften. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Ved utslipp til følsomt og normalt område kreves 90 % reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Rensekravet er uavhengig av evt. brukerinteresser eller tilstanden i resipienten. Ved utslipp til mindre følsomt område kreves 20 % reduksjon av SS og mindre enn 100 mg SS/l ved utslipp, dvs. sil med lysåpning maks. 1 mm eller slamavskiller utformet i samsvar med Det stilles for øvrig krav til dimensjonering, utforming og drift av tilhørende avløpsnett ( 13-6). Den ansvarlige skal bl.a. ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og lekkasjer av betydning. Det stilles også krav om at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige, jf Renseresultatene skal dokumenteres ved prøvetaking, jf For anlegg med utslipp til følsomt område og med fosfor som renseparamenter, skal det tas døgn- eller ukeblandprøver. For anlegg under pe skal det tas 6 prøver pr. år. Anlegg større enn pe har krav om 12 prøver pr. år. Den ansvarlige må ha et system for å vurdere analyseresultatene, og ev. justere renseanlegget for å tilfredsstille krav til rensing ( 13-15). Analyseresultat og andre nødvendige opplysninger skal rapporteres til kommunen innen 1. februar hvert år, jf Utslipp etablert før , som ikke økes vesentlig, er fortsatt lovlige. Slike utslipp må likevel tilfredsstille kravene til avløpsnett, lukt, utforming og drift, rapportering og prøvetaking, jf n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 11 av 57

12 Kapittel 14. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser ( 2000 pe til ferskvann/elvemunning, pe til sjø) Gjelder for utslipp fra avløpsanlegg med samlet utslipp større enn eller lik pe til ferskvann eller elvemunning og større enn eller lik pe til sjø. Kapittel 14 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Følgende definisjon av rensegrad gjelder i kapittel 14: Tabell 2.4 Definisjon av rensegrad ( 14-2) Rensegrad Primærrensing Sekundærrensing Fosforfjerning Nitrogenfjerning Krav til rensing 20 % reduksjon av BOF 5 eller < 40 mg O 2 /l ved utslipp 50 % reduksjon av SS eller < 60 mg SS/l ved utslipp 70 % reduksjon av BOF 5 eller < 25 mg O 2 /l ved utslipp 75 % reduksjon av KOF CR eller < 125 mg O 2 /l ved utslipp 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av nitrogen Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel11 i den gjeldende avløpsforskriften, skal gjennomgå sekundærrensing. Definisjon «Mindre følsomt område» i avløpsforskriften gjelder «kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme». Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom pe og pe til sjø, forutsatt att: a) Resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel11 i den gjeldende avløpsforskriften. b) Utslippene minst har gjennomgått primærrensing og c) Den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Det stilles for øvrig krav til dimensjonering, utforming og drift av tilhørende avløpsnett ( 14-5). Den ansvarlige skal bl.a. ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, og lekkasjer av betydning. Det stilles også krav om at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige, jf Renseresultatene skal dokumenteres ved prøvetaking, jf Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas vha. et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF 5, KOF CR eller SS. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for tot-p eller tot-n. Det skal minst tas følgende antall prøver: a) 6 prøver/år fra avløpsanlegg under 1000 pe b) 12 prøver/år fra avløpsanlegg mellom 1000 og pe c) 24 prøver/år fra avløpsanlegg større eller lik pe n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 12 av 57

13 Utslipp etablert før , som ikke økes vesentlig, er fortsatt lovlige. Slike utslipp må likevel tilfredsstille kravene til avløpsnett, overvåking, utforming og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling av avvik fra rensekrav, jf Innskjerping av rensekravet i kapittel 14 Tidligere var det mulig å dele opp tettbebyggelser hvis den ansvarlige kunne dokumentere at utslippene fra hver enkelt tettbebyggelse som ble ført til forskjellige resipienter, ikke påvirket hverandre. Muligheten for oppdeling av tettbebyggelser til mindre tettbebyggelser for å unngå strengere rensekrav er nå fjernet fra avløpsforskriftens 11-3 k. Frist for ferdigstillelse av avløpsrenseanlegg for større tettbebyggelser (> pe) i mindre følsomt område er satt til I henhold til kan Fylkesmannen utsette fristen ved utslipp til mindre følsomt område, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn sekundærrensing iht til Fristen kan ikke utsettes lengre enn til 31. desember Annet lovverk Internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl.res , med ikrafttredelse Plikten til å etablere system for internkontroll gjelder for virksomheter som omfattes av forurensningslovgivningen, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker, jf. internkontrollforskriften 2. Plikten til å ha internkontroll gjelder altså ikke eiere av boliger eller hytter. Internkontrollforskriften berører kommunen både som anleggseier og som tilsynsmyndighet. Kommunen skal ha etablert system for internkontroll for de avløpsanleggene kommunen har ansvar for å drive. Som forurensningsmyndighet skal kommunen kontrollere at: Utslippstillatelsen, krav i lokal forskrift mv. overholdes Virksomheten har etablert et forsvarlig internkontrollsystem Slam Ubehandlet slam og ristgods fra avløpsanlegg er definert som farlig avfall og reguleres dermed av kapittel 11 i Avfallsforskriften. Behandlet og hygienisert slam som skal brukes som gjødsel eller i kompost, reguleres av gjødselvareforskriften. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 Plan- og bygningsloven berører avløpsanlegg på flere måter, bl.a.: Som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven ( 20-1 a), e) og k)) Krav om tilknytning til offentlig avløpsledning ( 27-2) Krav om at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold ( 28-1) Føringer og krav som følger av vedtatte arealplaner og reguleringsplaner n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 13 av 57

14 Ved behandling av enkeltsaker kan byggesaksbestemmelsene benyttes for å koordinere krav og saksgang på en effektiv måte bl.a. ved Bruk av forhåndskonferanser til å informere om avløpsforholdene i området, aktuelle lokale forskrifter, skjemaer og retningslinjer, krav til innhold i søknad om utslippstillatelse, ev. krav til ansvarlige ut fra forurensningsmessige forhold, koordinering av saksbehandling, m.m. Inkludere forurensningsmessige forhold i kontrollplaner Bruke godkjenningskravene etter plan- og bygningsloven til også å ivareta forurensningsmessige forhold, der kravene til kompetanse er relevant Kommunehelsetjenesteloven Aktuelle forskrifter med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven er: Forskrift av 25. april 2003 om miljørettet helsevern Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (drikkevannsforskriften) av 4. desember Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby enhver virksomhet som kan medføre fare for forurensning av drikkevann, jf. 4, for eksempel ved forurensning av tilsigsområde og vannkilde. Rundskriv IK-21/94 med nye vannkvalitetsnormer for friluftsbad (rundskriv fra Statens helsetilsyn). Lokale helsemyndigheter har tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad, og myndighet til å stenge badeplassen dersom vannprøver over lengre tid viser ikke akseptabel vannkvalitet. EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) Hovedmålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, av både vassdrag, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømålene som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert, gjelder egne, tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel vannkraft) at god status ikke kan nås. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann i forhold til en liste over prioriterte kjemiske stoffer er særskilt farlige for livet i vannet. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 14 av 57

15 2.2 KLIMA OG KLIMAENDERINGER Klimaet i Hammerfest er et typisk kystklima, med forholdsvis kjølige somre og milde vintre. En stor andel av nedbøren faller som regn, og lengre perioder med tele i bakken forekommer sjelden. Middeltemperaturen over ett år er 1,7 ºC, gjennomsnittlig årsnedbør er 820 mm. De største og mest intensive regnepisodene forekommer på høsten Som følge av økt global oppvarming er det ventet at vi overskuelig fremtid vil få større, hyppigere og mer intense nedbørhendelser. Klimaprognoser tilsier en økning i nedbørvolum på Nord-Troms og Finnmark med inntil 25 % på årsbasis frem til år Ekstremhendelsene vil kunne øke med % i intensitet, det vil si kraftig økning i intensitet for de dimensjonerende nedbørhendelsene. Historiske data fra nedbørmålinger viser at en de siste 10 årene allerede har hatt en markert økning i nedbørvolum, og at ekstremhendelsene kommer stadig hyppigere. Utviklingen er således allerede en realitet som må tas hensyn til blant annet ved planlegging av vann- og avløpsanlegg. Klimaprognoser indikerer også at sjøvannsnivået i området rundt Hammerfest i år 2050 kan bli ca. 19 cm (kt. 2,36 NN1954) høyere enn i dag. Videre tilsier prognoser en økning i stormflonivå med 65 cm (kt. 2,87 NN1954) frem til år Derfor er det viktig at man ved planlegging av nye anlegg og ved tiltak på eksisterende anlegg nær kystlinja tar hensyn til disse prognosene for fremtidig økning av havnivå. Tallene for havstigning er hentet fra DSB-rapport «Havstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner», revidert utgave, RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSER) Generelt Det finnes ikke i dag veiledningsmateriell som er tilpasset for utarbeidelse av ROS-analyse av avløpsanlegg. Avløpsanlegg er definert som kritisk infrastruktur og det er viktig å gjennomføre et systematisk arbeid for å identifisere uønskede hendelser som kan inntreffe i systemet og sette dette ut av drift eller påføre andre skader og ulemper for abonnenter og ikke minst for vannmiljø. Når det gjelder vannforsyning finnes det i dag flere omfattende veiledningsmateriell for gjennomføring av ROS-analyser og utvikling av beredskap innen vannforsyning. Denne veiledningen kan ved noen mindre tilpasninger av kriterier legges til grunn ved gjennomføring av en analyse for avløpssystemet, herunder virkninger på vannmiljø. Den trinnvise metodikken som er beskrevet i veiledning for vannforsyning (Mattilsynets veiledning - Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen) kan med fordel legges til grunn for en analyse av avløpssystemer. Det er her viktig å påpeke at en slik analyse ikke er en dyp og omfattende teknisk analyse til bruk for vurdering av teknisk sikkerhet i anlegget. Det viktigste vil være å verifisere robuste løsninger for etablering samt drift av avløpsanlegg. Når det gjelder tilpasning av veiledningsmateriellet, gjelder dette spesielt inndeling av analyseobjekt (prinsippene bør brukes) og nye konsekvenskriterier og graderingsregime for risiko. En analyse utarbeidet etter dette veiledningsmateriellet vil også tilfredsstille krav i Norsk Standard 5814 «Krav til risikovurderinger». n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 15 av 57

16 2.3.2 Bygge- og anleggsarbeid Ved gjennomføring av bygge- eller anleggsarbeider, herunder å etablere nye rørledninger, pumpestasjoner, kummer og anlegg eller vedlikehold av etablerte rørledninger, pumpestasjoner, kummer og anlegg vil arbeidene være omfattet av Byggherreforskriften. Dette innebærer at det skal gjennomføres risikovurderinger av de planlagte bygge- eller anleggsarbeidene og med hensyn på fremtidige arbeider (herunder bruk, drift, vedlikehold, ombygging og riving). Risikovurderingene skal gjennomføres under planlegging og prosjektering for på denne måten å kunne beskrive og ta hensyn til de risikoforhold som har betydning for arbeidene som skal utføres. Risikoforhold som må håndteres i utførelsesfasen må innarbeides i konkurransegrunnlaget slik at entreprenørene kan ta hensyn til dette i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet og prise nødvendige risikoreduserende tiltak i sine tilbud. Det skal stilles krav til arbeidsgivere og enmannsbedrifter som skal utføre bygge- eller anleggsarbeid at de skal planlegge arbeidets utførelse under hensyn til nødvendige risikovurderinger, og foreta løpende risikovurderinger av identifiserte risikoområder. De skal informere byggherre om nye eller endrede risikoforhold i prosjektet. Risiko knyttet til bruk, drift, vedlikehold, ombygging og riving som ikke lar seg eliminere eller redusere ytterligere gjennom arkitektoniske elle tekniske valg skal dokumenteres i FDV eller "som bygget" dokumentasjon ROS-vurderinger i hovedplanarbeidet Det er viktig at avdeling for kommunal teknisk prosjekt og drift i sitt arbeid fokuserer på å redusere avløpsanleggenes sårbarhet og risikoen for uønskede hendelser. Arbeidet med vurdering av risiko og sårbarhet bør gjøres i tråd med metodikken beskrevet i veiledningsmateriell for gjennomføring av ROS-analyser for vannforsyning med nødvendige tilpasninger. Gjennom denne hovedplanen er det planlagt flere tiltak som vil redusere risikoen for skader på natur og miljø som følge av utslipp av avløpsvann (herunder også via nødoverløp). Eksempler på slike tiltak er samling av avløp til renseanlegg med utslipp til robuste resipienter. Med dette reduseres utslippene til sårbare resipienter. Risikoen for store skader på resipienten ved urenset utslipp som følge av driftsstans på renseanlegget blir også redusert betraktelig. I tillegg til dette planlegges det nye renseanlegget med god margin til gjeldende rensekrav. Valg av gode renseløsninger gjør at risikoen for utslipp av utilstrekkelig renset avløpsvann reduseres. Anleggene skal planlegges for de fremtidige havnivåene som følger med klimaendringene, og representerer med det redusert risiko for driftsstans grunnet oversvømmelser. De pågående og planlagte separeringstiltakene reduserer risikoen for overløpsdrift med utslipp av urenset kloakk. Det arbeides også generelt med å erstatte de gamle overløpene med moderne virveloverløp eller tilsvarende for å få til en overløpsdrift som er til minst mulig skade for miljøet. Det legges opp til en relativt utstrakt bruk av sjøledninger ved utbygging av nye overføringsanlegg på avløpssektoren i de områder der dette ansees som aktuelt. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at slike løsninger er robuste med tanke på fare for forurensning. Ved bygging av avløpsanlegg skal Hammerfest kommune gjennomføre ROS-analyser gjennom planleggings- og byggeprosessene for å avdekke risiko og sårbarhet på tidligst mulige stadium, og for å kunne gjøre tiltak for å bedre forholdene. De viktigste risikoelementene i sammenheng med avløpsanlegg er, i tillegg til personskade, å hindre skade på naturen og å hindre skade på bygninger og andre installasjoner. For å oppnå dette må det jobbes bevisst med mål om å redusere faren for oversvømmelser, tilbakestuving og urensede utslipp. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 16 av 57

17 Hammerfest kommune vil i hovedplanperioden fokusere på følgende tiltak for å redusere risiko og sårbarhet: Utarbeidelse av ROS-analyse for hele avløpssystemet i Hammerfest kommune Utarbeidelse av ROS-analyse for alle større anlegg Rutiner for kontroll og tilsyn av avløpsanlegg skal gjennomgå ROS-analyser I de installasjoner hvor det ved driftsstans er fare for store utslipp av urenset kloakk til sårbare resipienter skal det gjennomføres tiltak for å redusere utslippet til et minimum På de stedene hvor anlegget er sårbart og driftsstans kan føre til langvarig nedsatt funksjon med medfølgende utslipp av urenset kloakk, skal vitale anleggsdeler vurderes duplisert. Dette gjelder både for renseanleggene og i overføringsanleggene, og er vanlig rutine ved planlegging av større anlegg. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 17 av 57

18 2.4 KOMMUNALE RAMMEVILKÅR Kommunale planer Tabell 2.5 Kommunale planer Nr. Plandokument Dato Status Overordna kommunale planer 1. Kommuneplanen for Hammerfest Samfunnsdel 2. Kommuneplanens arealdel for Hammerfest Planbeskrivelse Vedtatt Vedtatt Plankart Kystsoneplan Hammerfest kommune Integrert i Hovedplan avløp Kommunale gebyrer Forskrift om vann- og avløpsgebyrer I Hammerfest kommune er vedtatt av kommunestyret den i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995, sist endret 13. juli Tabell 2.6 Gebyrsatser 2011 og 2012 Gebyr Avløp Vann Fast gebyr bolig 910, , , ,00 Leilighet 50 m 2 BRA 1 501, , , ,00 Leilighet <50 m 2 BRA 1 157, , , ,00 Gebyr pr. m 3 etter målt vannforbruk 3,57 5,18 7,49 10,26 Tilknytningsgebyr - Nybygg inntil 80 m 2 BRA , , , ,00 Tilknytningsgebyr - Leilighet <50 m 2 BRA 9 067, , , ,00 Tilknytningsgebyr Leilighet 50 m 2 BRA , , , ,00 n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 18 av 57

19 2.4.3 Befolkningsutvikling Beregning av antall pe viser at den samlede belastningen fra Hammerfest-sentrum og Rypefjord har allerede passert pe, dersom man tar med på beregningen også belastning fra virksomheter som skoler, barnehager, hoteller, industri, forretninger, andel dag- og ukependlere m.m. Siden Snøhvitutbyggingen startet, har folketallet økt og vi ser også svært positive endringer i fødselstall og -frekvens. Det betyr at Hammerfest kommune satset på stadig vekst på folketallet de kommende årene. Figur 2 Utvikling i folketallet, hentet fra kommuneplanens samfunnsdel ( ) Planleggingen av fremtidige rensetiltak må på bakgrunn av den positive befolkningsutviklingen ta høyde for at Hammerfest-sentrum og Rypefjord (Rypklubben RA) må tilfredsstille sekundærrensekravet allerede i dag Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskriften ble vedtatt 15. desember 2006 og trådte i kraft fra og med 01. januar Formålet med forskriften er å sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det er foretatt en regional inndeling av landet, og de tre nordligste fylkene er egne regioner med fylkesmannen som myndighet i hver region. Forskriften får ingen direkte innflytelse på arbeidet med hovedplanen, utover bestemmelsene i avløpsforskriften. De vannforekomstene som berøres av hovedplanen er lokale og ikke del av større vassdrag, og krysser heller ikke grensen mot andre kommuner. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 19 av 57

20 3 Tilstands- og situasjonsbeskrivelse Kartlegging av status, samt fastsetting av overordnede mål og foreløpige miljømål som ble utformet i forrige rullering av hovedplan er videreført i denne revisjon av hovedplanen. 3.1 PROSESS - MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTENE Innledning Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning oppfordrer kommunene til å fastsette miljømål med tilhørende tiltaksplaner for sine vannforekomster. En ønsker med bakgrunn i dette at kommunen skal vurdere nytten ved å opprettholde eller forbedre miljøkvaliteten i en vannforekomst. Veilederne som er utarbeidet legger opp til en arbeidsprosess i tre faser: Fase 1: Kartlegge status og fastsetting av foreløpige miljømål Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Fase 3: Foreslå videre arbeid med miljømål for vannforekomstene og tiltaksprogram for avløpssektoren. Detaljeringsgraden og omfanget av arbeidet med å gjennomføre en fullstendig tiltaksanalyse i henhold til SFTs veiledere er omfattende. En god del av de vurderingene som skal gjennomføres er ikke miljømessige eller tekniske vurderinger og hører med bakgrunn i dette ikke naturlig inn under arbeidet med hovedplan avløp. I hovedplan avløp for Hammerfest er miljømål for vannforekomstene tatt inn som en del av planarbeidet, både i forhold til fastsetting av mål og i vurderingen av mulige tiltak. Men prosessen er forenklet en del. Det er samtidig fokusert på at mål og tiltak som skal oppfylle nye krav og forskrifter Kartlegging av status og fastsetting av overordnede mål og miljømål Bakgrunn Følgende gjennomføres i fase 1: 1. Kartlegge forutsetninger, anbefalte mål og normer/minstekrav, tidligere kommunale vedtak. 2. Gjennomgå foreliggende opplysninger om brukerinteresser og verneinteresser (dagens og framtidige). 3. Gjennomgå foreliggende opplysninger om dagens miljøtilstand, forurensingstilførsler, status i forhold til miljøkvalitetsnormer. 4. Fastsette overordnede mål og foreløpige miljømål. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 20 av 57

21 Normer og minstekrav Tabell 3.1. Områdeinndeling Følsomme områder Mindre følsomme områder Normalområder 1. Kystfarvannet fra Svenskegrensen til Lindesnes. 2. Grimstadfjordområdet. 3. Nedbørfelt som drenerer til pkt. 1 og Øvrige kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobs elv. 1. Øvrige ferskvannsforekomster i Nord-Norge, i Trøndelag, på Vestlandet, på Sørlandet og på Østlandet. Med bakgrunn i tabell 1 kan en se at kystfarvannene i Hammerfest kommune er definert under betegnelsen mindre følsomme områder, mens ferskvannsforekomstene betegnes som normalområder. Bruker og verneinteresser Hva skal vi bruke våre vannressurser til i overskuelig framtid og i hvilken tilstand skal vi etterlate fjorder, kystfarvann og vassdrag til kommende generasjoner? Dette er spørsmålet som forklarer hensikten med å fastslå/finne fram til de ulike bruker- og verneinteresser som er knyttet til de enkelte lokale vannforekomstene. Brukerinteressene som omfatter både dagens bruk og mulig framtidig bruk, kan deles inn i allmenne og kommersielle interesser. Eksempel på dette er listet opp nedenunder: Tabell 3.2 Brukerinteresser Allmenne bruker- og verneinteresser fritidsfiske bading og rekreasjon turgåing og friluftsliv båtbruk naturvern Kommersielle brukerinteresser drikkevann jordvanning råvann industri yrkesfiske akvakultur I hovedplan avløp vil vannkvaliteten i vannforekomstene bli vurdert. Naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging for vern som miljøtilstand inngår ikke i hovedplan for avløp. Normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging er delt inn i 2 klasser, egnet og mindre egnet. Det er utarbeidet normer for vannkvalitet, naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging for følgende bruker og verneinteresser: Drikkevann (råvann) Bading og rekreasjon Fritidsfiske Akvakultur i fjorder og kystfarvann Bevaring av biologisk mangfold Det er også laget en vannkvalitetsnorm for laveste ønskelig vannkvalitet, beregnet på vannforekomster der det ikke er registrert noen særlige bruker- og verneinteresser. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 21 av 57

22 I normene angis hvilke egenskaper en parameter bør ha i den aktuelle lokaliteten i forhold til naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. I arbeidet med hovedplan avløp vil det i hovedsak kun bli lagt vekt på parametere knyttet til vannkvalitet. Det forutsettes at hovedplan avløp med miljømål for vannforekomstene vil danne grunnlag for videre arbeid med naturkvalitet, tilrettelegging og vern i andre kommunale planprosesser/ plandokumenter. For å fastsette vannkvaliteten må en ha foretatt målinger i vannforekomsten. I Hammerfest kommune mangler en del av vannforekomstene målinger som viser vannkvaliteten. De vannforekomstene der det er gjennomført resipientundersøkelse er i Rypefjord, Hammerfest by og Forsøl. Med bakgrunn i dette vil man ved kartlegging av dagens vannkvalitet og forurensingstilførsel i de enkelte vannforekomstene basere seg på følgende: Vurdere forurensingstilførselen ut fra antall mennesker i nedbørsfeltet ved å få en oversikt over eksisterende avløpsutslipp og utslipp fra spedt bebygde områder. Kartlegge forurensingstilførselen fra annen aktivitet i nedbørsfeltet og eventuelle fysiske inngrep. Dette kan være landbruk eller annen aktivitet som har betydning for vannkvaliteten. Visuell vurdering av strandsone, vannforekomsten osv. Beskrive med ord tilstanden i resipienten. Utførte resipientundersøkelser. Fastlegge foreløpige miljømål Fastsetting av foreløpige miljømål skal gjennomføres for den enkelte resipient med bakgrunn i bruker- og verneinteressene og miljøtilstanden i resipienten. Målene skal defineres som en konsekvens av den ønskede tilstanden og bruken i vannforekomsten, dvs. miljø og brukertilpassede mål. 3.2 FJORDER OG KYSTFARVANN Hammerfest kommune er omgitt av sjøresipienter med stor vannutskiftning, generelt god vannkvalitet og stor resipientkapasitet. Fjordene og kystfarvannet er i hovedsak åpne. Varierende strømhastighet og strømretning på grunn av store tidevannsforskjeller, havstrømmer og topografien til fjordene medfører god vannutskifting. De mer innelukkede sjøområdene i Hammerfest havn, Rypefjorden, Indre og Ytre Forsøl, Leirvika, Akkarfjord/Bekkeli, Akkarfjord på Sørøya og Kårhamn har begrenset vannutskifting og dårligere miljøtilstand. Lokalt skaper enkelte private og kommunale utslipp lukt og forurensingsproblemer, spesielt i strandsonene. Fjorder, kystfarvann og ferskvann i Hammerfest kommune er delt inn vannforekomster. Ut fra foreliggende grunnlagsmateriale er egnethet og foreløpige miljømål for de enkelte vannforekomstene vurdert med hensyn på: Bruker og verneinteresser Miljøtilstand n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 22 av 57

23 3.2.1 Hammerfest by Generelt Hammerfest er etablert som Finnmark fylkes petroleumssentrum med forsynings-, oljevern- og helikopterbase. Kommunen er utpekt som vertskommune ved utbygging av gassfeltene Snøhvit, Askeladden og Albatross. Havnen er utpekt som regionhavn for Vest-Finnmark og fikk i 1996 status som EØS-havn. Det er ca meter kaier i havneområdet, og flere er planlagt. Hammerfest ble brent ned under krigen og mye materiale ble dumpet i sjøen under og etter krigen. Nåværende havnebilde preges ikke av tung industri, men havnebassenget mottar tilførsler fra skipsverft, oljedepoter, mekaniske verksted, kommunale avløp og sigevann fra gamle avfallsdeponier. Hammerfest havn står ovenfor en rekke forandringer og utvidet aktivitet i nær framtid. På grunn av rasfare må utbygginger i hovedsak foretas mot sjøsiden. Blant annet planlegges Finduspromenaden, samt bygging av forretninger, kontor, boliger mm på den gamle Findustomta. Beskrivelse av resipientområde Som en ser av figur 3 deler Fugleneset havneområdet/resipienten i Hammerfest by i to områder. På sørsiden mot Fugleneset ligger Fiskerihavna, og i huken mot sør i indre havn ligger hurtigrutekaia og terminalen for sjø- og landtrafikk. Elva fra Storvannet renner ut innerst i havneområdet i Mollafjæra. Åpningen av havna vender mot sørvest. Dybden i havneområdet er mellom meter. Utenfor går det bratt ned mot 150 meter. Det ligger også et par grunner på meter utenfor havneområdet og Fuglenesodden. Det andre havneområdet ligger på nordsiden av Fugleneset. Innenfor moloen i Rossmollbukta ligger småbåthavna. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen ble det høsten 2003 etablert en atkomstveg mot Melkøya over molo-området med bro over åpningen til småbåthavna. Det er også planlagt et industriområde i Rossmollbukta med et mulig landbasert oppdrettsanlegg, og i denne forbindelse vil et større område fylles ut i sjøen. Beskrivelse av avløpsområde Historisk er tilførsel av organisk materiale til havneområdet forårsaket av kloakk og fiskeindustri. I tillegg har det vært diverse industri rundt havneområdet. Nestlé Norge AS er flyttet til Rypefjord, slik at en stor kilde til organisk belastning til havneområdet er borte. Likevel er det flere private og kommunale utslipp til resipienten fra området Dungan til Rossmolla. Totalt utgjør utslippene for Hammerfest sentrum ca PE (2012) eksklusiv planlagte økninger. Området er også belastet med utslipp fra generell skipstrafikk, industri og servicenæring. Ut fra de eksisterende undersøkelsene ser det ut til at området kan være dårlig egnet til bruk som vannkilde til oppdrettsanlegg og som råvannskilde til næringsmiddelindustri. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 23 av 57

24 Figur 3. Oversiktskart over utslipp i Hammerfest by før opprydding For å redusere påvirkningen fra kommunale og private avløp skal avløpssystemet i størst mulig grad samles og føres ut til Rypklubben der strømforholdene er av en slik karakter at avløpsvannet i størst mulig grad blir fortynnet og transportert ut av resipienten. Utslippsledningen ved Rypklubben bør i tillegg legges dypt (under 30 m) for å øke sjansen for innlagring. Dagens miljøtilstand Sjøområdet ved Hammerfest havn er i dag resipient for kloakkutslipp. Det siste tiåret er det gjennomført flere undersøkelser i Hammerfest havn og nærområdene. I 1995 ble området klassifisert som god til mindre god i henhold til SFTs klassifisering for miljøkvalitet. Strandsonen i Rossmollbukta var sterkt organisk belastet, noe som ble satt i sammenheng med kloakkutslipp i området Hele det indre havneområdet beskrives som til dels sterkt forurenset. For organisk belastning ble tilstanden klassifisert som dårlig til meget dårlig i hele området, men med de høyeste verdiene ved utløpet av Storelva. Området er også belastet med hensyn til miljøgifter som PAH, THC, PCB, dioksiner, TBT og tungmetaller både i sedimenter og i biota. Rossmollbukta er mindre belastet sammenlignet med havneområdet, men likevel var området markert til svært forurenset med hensyn til PAH og TBT, og markert forurenset av PCB. n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 24 av 57

25 Arealbruk og egnethet I tabellene nedenfor er det vist kartlagt arealbruk, samt vurdering av egnethet for bruk av sjøvann i Indre havn og Rossmollbukta. For å komme nærmere kategori «ønsket bruk» i tabell 3.4 og 3.5 er det forutsetning at tiltakene i denne hovedplanen blir utført som planlagt. Tabell 3.4: Oversikt over kartlagt arealbruk i Indre havn og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Indre havn (Sentrumshavn) Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Nei Lite egnet Lite egnet Bading Nei Nei Lite egnet Lite egnet Turgåing og friluftsliv Begrenset Ja Lite egnet Egnet Fritidsfiske Begrenset Begrenset Lite egnet Lite egnet Yrkesfiske Nei Nei Lite egnet Nei Akvakultur Nei Nei Lite egnet Nei Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen Tabell 3.5: Oversikt over kartlagt arealbruk i Rossmollbukta og vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann Brukerinteresser Rossmollbukta Arealbruk Egnethet av sjøvann Dagens bruk Ønsket bruk Dagens bruk Ønsket bruk Råvann Nei Ja Lite egnet Inntaksvann Bading Nei Nei Lite egnet Lite egnet Turgåing og friluftsliv Nei Ja Lite egnet Egnet Fritidsfiske Nei Nei Ingen Lite egnet Yrkesfiske Nei Nei Lite egnet Nei Akvakultur Nei Ja Lite egnet Inntaksvann Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen Rypefjord Generelt Rypefjorden er en del av Hammerfest by og ligger sør for Hammerfest sentrum. Langs østsiden av fjorden er det sammenhengende bebyggelse hvorav boligbebyggelse utgjør hovedtyngden. I Indre Rypefjord er det lokalisert ulike typer industri, bl.a. fiskeindustribedrifter, lakseslakteri og notvaskeri. Beskrivelse av resipientområde Rypefjorden åpner seg mot sørvest. Som figuren nedenfor viser er det grunnområder både i Indrefjorden og Ytrefjorden, samt i den nordvestlige delen av Rypefjorden. Sentralt i Rypefjorden er det et basseng med maks. dyp på 180 m øst for Rypklubbskjæret. Mot nord og sørøst fra skjæret er det to terskler på henholdsvis 80 og 87 m dyp. Området utenfor Rypklubben og Rypklubbskjæret er preget av sterke tidevannsstrømmer med mye turbulens. Vannmassene er sannsynligvis godt gjennomblandet i dette området. I tillegg er det sterke tidevannsstrømmer i området ved n:\511\33\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\hovedplan avløp docx Side 25 av 57