Forslag til interkommunalt samarbeid: Samarbeidsløsninger innenfor helse- og omsorgstjenestene

Transkript

1 Forslag til interkommunalt samarbeid: Samarbeidsløsninger innenfor helse- og omsorgstjenestene Felles notat basert på kommunestyrenes vedtak i mars 2016: Lunner k-sak 25/16 ( ) Gran k-sak 41/16 ( ) 1. Bakgrunn Sakens tema har en lang historie i begge kommunene Lunner og Gran (Gran k-sakene 91/13 og 79/14; Lunner k-sak 52/13 og 87/14). Kommunestyrenes vedtak høsten 2014 førte til at det igangsatte arbeidet med sluttutredningene (delutredninger prosjektfase 2, basert på vedtakene) ble avrundet på det nivå enkeltutredningene befant seg på. Prosjektets styringsgruppe (kommunenes respektive ordførere og rådmenn) oppsummerte utført prosjektarbeid i møte , og anbefalingene ble i referats form oversendt kommunestyret sammen med delrapportene. Styringsgruppens anbefaling (sitert fra referatet ): Anbefalingene fra delutredningene «psykisk helsetjeneste» og «rehabilitering» tas til orientering. Oppfølging ifbm etablering av forsterket sykehjemsavdeling (IMA; intermediær avdeling) i Grans helsehus. Delutredningene «lindrende behandling» og «demensomsorg» følges opp ifbm etablering av forsterket sykehjemsavdeling (IMA) i Grans helsehus. Styringsgruppa anbefaler at tjenestene prøver ut konkret samarbeid innenfor dagens rammer, jf forslag til midlertidig løsning for demensteam. Det er aktuelt å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppene «Vaskeri» og «Kjøkken» med supplerende kartlegging og utredning. Saken fremmes for politisk behandling, fortrinnsvis i Endelig avklaring i forhold til fremdrift drøftes over sommeren, etter at kommunestrukturprosessen har tydeliggjort sine anbefalinger. For realisering av anbefalingene må det i større grad sees på tilpasninger i øvrig tjenesteyting. Dette både for å sikre at de forbedringer som forutsettes faktisk implementeres og for å unngå ikke-planlagt budsjettvekst. Referatet sendes kommunestyrene til orientering. Rapportene vedlegges. PA-ene (prosjektansvarlige) holder fast på koordineringsbehov og framdrift. Saksframlegget som ble lagt fram til kommunestyrets møte i mars 2016 (Gran k-sak 41/16, Lunner k- sak 25/16), viste til at kommunene hadde tre uavklarte samarbeidstemaer: Interkommunalt samarbeid med Lunner om en forsterket sykehjemsavdeling (IMA) med kommunal akutt døgnenhet (KAD-plasser). Interkommunalt samarbeid med Lunner om en eller flere helse- og omsorgstjenester. Samarbeid med Lunner om å få etablert et fast, bredt tilbud desentraliserte spesialisthelsetjenester fra Sykehuset Innlandet HF. Kommunestyrene vedtok følgende: 1. Kommunestyret inviterer på grunnlag av tidligere felles utredningsarbeid, Lunner til samtaler om 1

2 samarbeidsområdene a. forsterket sykehjemsavdeling (med KAD-plasser) b. rehabilitering c. lindrende behandling d. demensomsorg e. psykisk helse f. vaskeri g. kjøkken h. felles samarbeid med Sykehuset Innlandet HF om desentraliserte spesialisthelse-tjenester i et lokalmedisinsk senter. 2. Vedtaket sendes Lunner kommune som invitasjon til felles avklaringsprosess med mål om endelig beslutning seinest Rådmannen bes koordinere framdrift av utredningsarbeidet med Lunner. 4. (I Lunner med tillegg av et fjerde vedtaksledd:) Rådmannen undersøker om LUPRO kan utføre hele eller deler av vaskeribehovet i Lunner. Utredningene har hittil forutsatt at Gran skal være vertskommune. Spørsmålet er ikke endelig avklart. Formelt sett har kommunestyret i Gran ikke behandlet spørsmålet om Gran vil inngå samarbeid med Lunner kommune og være vertskommune for interkommunalt samarbeid på ett eller flere av de foreslåtte tjenesteområdene. Kommunestyret i Gran har heller ikke vedtatt å lede arbeidet med et utvidet tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet, og være utleier og tjenesteyter for sykehusets tjenester. Tilsvarende gjelder i Lunner. Eventuell endelig organisering av vertskommunerolle og ansvar for å lede administrativ dialog med Sykehuset Innlandet må avklares som del av videre arbeid og vedtak i saken. Kort om arbeidet som er gjort i 2016 Administrasjonene i Lunner og Gran har fulgt opp vedtakene fra mars 2016 med gjennomgang av eksisterende materiale fra tidligere arbeid og utredninger. Bente Rudrud og Gaute Øvrebotten, som hadde «prosjektansvarligrolle» under utredningene i 2014, har ledet arbeidet på vegne av rådmennene, i nært samarbeid med HO-sjef Gran og HO-leder Lunner. Helse- og omsorgssjef Tone Reidem og virksomhetsleder ved Lunner omsorgssenter (LOS), Kristin Haslestad, har i tillegg fulgt opp med faglige avklaringer i egne organisasjoner og være et bindeledd til og fra arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har avholdt to arbeidsmøter våren Til grunn for gjennomgangen våren 2016 lå utredningene om helse- og omsorgstjenesten (HOtjenesten) som kommunene hver for seg og sammen har gjennomført i perioden Utredningene det refereres til er blant andre: Prosjektrapporten om interkommunalt samarbeid 2011 fra januar 2012 Rapporten «Helsehus i Gran» fra april 2013, behandlet i kommunestyrene i juni 2013: samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling, inkludert senger kommunal akutt døgnenhet (KAD), og samarbeid med Sykehuset Innlandet o i tillegg bestilling av utredning av ytterligere samarbeider; som ble hastig sluttført etter at kommunestyrene satte utredningsarbeidet på vent ved vedtak august-september 2014, som fase 2-rapportene oktober

3 For Gran kommune også sak og prinsippvedtak om samlokalisering av forsterket sykehjem-avdeling og nytt sykehjem i Gran sentrum, et utredningsarbeid som ved 2014-vedtaket ble opphevet og sendt tilbake til rådmannen for forberedelse til ny behandling De samarbeidsområdene som samhandlingsprosjektet 2011/2014 har anbefalt er følgende: etablering av et lokalmedisinsk senter (LMS) sammen med Sykehuset Innlandet HF (SI) i et kommunalt helse- og omsorgsbygg. etablering av interkommunal forsterket sykehjemsavdeling (tidligere omtalt som intermediær avdeling, forkortet IMA) med kommunal akutt døgnenhet (KAD-senger) og tjenestene rehabilitering, lindrende behandling, demensomsorg og psykisk helse. (produksjons)kjøkken, vaskeri (og hjelpemiddellager) I tillegg har prosjektansvarlige hatt to avklaringsmøter med ordførerne og rådmennene: Første rådslag ble avholdt 26. april. Der deltok følgende personer fra Gran og Lunner: Ordførerne Willy Westhagen og Harald Tyrdal, rådmann Henning Antonsen og rådmann Tore M Andresen; i tillegg deltok Bente Rudrud og Gaute Øvrebotten fra administrasjonen Til det andre møtet, 13. mai, ble den politiske representasjonen utvidet med to politikere fra hver kommune, en fra posisjon og en fra opposisjon; etter ønske fra ordfører Willy Westhagen. Her deltok: Ordførerne Willy Westhagen og Harald Tyrdal, Pål-Arne Oulie (SP) og Morten Hagen (GBL) fra Gran, varaordfører Halvor Bratlie (SP) og Line Jorung (H) fra Lunner, rådmann Henning Antonsen og ass. rådmann Bente Rudrud. I tillegg deltok Gaute Øvrebotten Arbeidet konkluderte medio mai med at det ikke var mulig å få fram et saksframlegg til behandling i kommunestyremøtene i juni. Det skyldtes bl.a. behovet for informasjon og avklaring i parallelle byggesaker i begge kommuner. Saker som ikke kommer til behandling før til høsten. Fremdriften ble justert i forhold til dette, med sikte mot politisk behandling i kommunestyrenes møter i oktober inneværende år. Politikerne ble orientert om dette i likelydende notat, behandlet av formannskapet i Lunner 9. juni og behandlet av kommunestyret 16. juni, tilsvarende i Gran; til formannskapet 2. juni og oversendt kommunestyrets medlemmer 15. juni. I notatet ble den foreløpige konklusjonen fra arbeidsgruppa referert. Kommunene konsentrerer seg om to samarbeidsområder: 3

4 1. Etablere en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling med særskilte tilleggstjenester rehabilitering og lindrende behandling. 2. Etablere felles arbeid for å få avtale om tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet på Hadeland. 3. Øvrige forslag fra utredningene (se over) anbefales ikke som formelt interkommunalt samarbeid. Samarbeid er likevel mulig på faglig nivå, framfor alt erfaringsutveksling og læring. Som begrunnelse for den reduserte målsettingen ble det, i tillegg til endrede økonomiske forutsetninger, vist til at: Kommunene nå satser på hverdagsrehabilitering, primært i rammene for hjemmesykepleie. Palliasjon i hjemmet er en tjeneste som er etablert og som ytes av hjemmesykepleie og kreftkoordinator. Kommunenes eksisterende psykisk helse tjeneste videreføres etter dagens organisering, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse, DPS, med avtalte forpliktelser. Arbeidsgruppa har deretter hatt ett arbeidsmøte i september Har ble felles tekst til saksframlegget utarbeidet. 2. Administrasjonens forslag Når administrasjonen har vurdert hvilke samarbeider som skal anbefales har en lagt vekt på følgende vesentlige endringer siden utredningene i : Økonomien har blitt trangere Antall utskrivningsklare pasienter utfordrer HO-tjenestens omfang og kompetanse o Forsterket sykehjemsavdeling er tjenestetilbudet som gir tjeneste til de som ikke kan flytte rett hjem Spesialisthelsetjenesten legger ned egne rehabiliteringstjenester. Dette flytter ansvar for kvalifisert rehabilitering over på kommunene o utfordrer kommunene på antall brukere som trenger rehabilitering o utfordrer HO-tjenestene faglig Betalingsplikt for utskrivningsklare psykisk helse og rus er varslet innført fra o Kommunene må ha tjenestetilbud til de som ikke kan flytte direkte hjem, samt observasjonssenger for psykisk helse og rus (øyeblikkelig hjelp døgntilbud, KAD) fra Kommunene har etablert hverdagsmestring som sentral strategi. Denne tjenesten gis der brukeren bor. Det reduserer areal- og bemanningsbehovet i en felles rehabiliteringstjeneste i rammen av forsterket sykehjemsavdeling. Disse endringene har betydning for hvordan administrasjonen prioriterer i Faglig anbefaling 1: Samarbeid med Sykehuset Innlandet HF om desentraliserte spesialisthelsetjenester Administrasjonene anbefaler at kommunene samarbeider med Sykehuset Innlandet HF (Gjøvik sykehus, SI) om desentraliserte spesialisttjenester til Hadeland (Lunner og Gran). 4

5 Samarbeidets karakter: o Kommunene må ha en felles prioritering inn i drøftingene med SI. o Kommunene må være enige om hvem som skal være vert for SI. o Kommunene må være enige om eventuelle føringer for hvor «vertskommunen» bygger lokalene. o «Vertskommunen» står alene avtaleansvarlig overfor SI med hensyn til nødvendig romprogram, støttetjenester samt bemanning. Hvorfor? Hvor? Spesialisthelsetjenester som ytes lokalt, blir en lokal «poliklinikk», er et gode for innbyggerne i de to kommunene våre. Gir kortere, og i de fleste tilfeller, mindre belastende reisevei til planlagte behandlinger og kontroller. Framfor alt gjelder dette pasienter som har mange, hyppige og tunge behandlinger, av typen dialyse. Men også kontroll i røntgentjeneste, om slik etableres, vil oppleves som en redusert belastning. Dette skaper et lokalmedisinsk senter (LMS). Et lokalmedisinsk senter er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester. I tillegg kan en se en miljøgevinst: Pasienttrafikken har større omfang enn reiseaktiviteten som følger av at spesialistene reiser fra Gjøvik til Hadeland, så det er et miljømessig pluss at legene reiser ut. Samarbeid med Lunner om å få etablert et lokalmedisinsk senter sammen med tjenester fra Sykehuset Innlandet (2013-tema, fornyet 2016) integrert i kommunalt sykehjem var relativt ferdig utredet i og med prosjektrapporten som lå til grunn for vedtak i HOadministrasjonene anbefaler at SIs tjenester lokaliseres i nær tilknytning til en forsterket sykehjemsavdeling i et sykehjem for å få maksimal synergi av nødvendige lokaler og tjenester som f.eks. garderober og kantine/kjøkken, laboratorium, resepsjon og publikumstoaletter. Spesialisthelsetjenestene lokalisert sammen med en kommunal helse- og omsorgstjeneste legger til rette for faglig støtte fra Sykehuset Innlandet (SI), og samhandling med Hadelandskommunenes egne omsorgs- og helsetjenester, med de fordeler det medfører for kommunenes innbyggere. (Jf. egen delavtale i samarbeidsavtalen mellom kommunen og SI.) Sykehuset Innlandet venter at lokaler tilbys sammen med annen kommunal helsetjeneste. Konsultasjonssamtalene (se over) viser at de «spiselige» tomtealternativene synes å ligge i aksen Roa (nord) Gran sentrum (forstått som kommunedelplanområdet, helt nord til Sagatangen). Hvilke muligheter ser vi? o Faglig supplement og styrke ved tilknytning til sykehjem o Faglig supplement og styrke ved tilknytning til omsorgsboliger o Faglig supplement og styrke ved tilknytning til forsterket sykehjemsavdeling Utredningsarbeidet har tidligere lagt til grunn at gevinsten er størst inn i et kompleks der kommunen har både sin forsterkede sykehjemsavdeling og sine ordinære sykehjemsavdelinger samt dagsenter. Plasseres tilbudet i Gran sentrum, understøtter det regionsenterfunksjonen. Plasseres tilbudet andre steder kan andre synergier oppnås. 5

6 Konsekvens Samarbeid mellom Lunner og Gran bør formaliseres i en avtale. Dette vil være en privatrettslig samarbeidsavtale, og ikke en avtale om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b. Kommunen som blir vert for SI, inngår avtale om romprogram og støttetjenester, med tilhørende husleie og dekning av driftskostnader. Den kommunen som er husvert for SI, må ta inn dette arealbehovet i vurderingene av hvor egnet aktuelle tomter er, og videre inn i det byggeprosjektet som skal huse disse lokalene (eventuelt som tilrettelegging for et byggetrinn 2). Faglig anbefaling 2: Felles forsterket sykehjemsavdeling Administrasjonene anbefaler at kommunene etablerer en felles forsterket sykehjemsavdeling med kommunale akutte døgnplasser (KAD). Som del av denne avdelingen etableres en rehabiliteringstjeneste med tilhørende treningsrom og bemanning/kompetanse, og nødvendig kapasitet på senger og bemanning til lindrende arbeid (palliativ tjeneste). Det anbefales å ikke etablere team nå, hverken for rehabilitering eller palliasjon, heller ikke team innen psykisk helsetjeneste. Begrunnelse: o Kommunene satser nå på hverdagsrehabilitering, primært i rammene for hjemmesykepleie. (Se figur under.) Rehabilitering knyttes primært til behandling av utskrivningsklare pasienter og er aldersuavhengig. Særlig krevende rehabilitering ut over kommunens kapasitet, forutsettes fortsatt kjøpt av spesialistinstitusjoner. o Palliasjon i hjemmet løses av hjemmesykepleie og kreftkoordinator. Kommunene bør derfor gjøre kreftkoordinatorstillingen fast. Hvorfor? Å etablere en forsterket sykehjemsavdeling krever høyere kapasitet, både på bemanning og kompetanse, enn i en ordinær sykehjemsavdeling. Å etablere en slik avdeling i hver kommune, representerer en spredning av kompetansekrevende avdelinger som en antar vil gi store utfordringer for rekruttering i framtida. Derfor bør kommunene samarbeide om en avdeling som dette. Videre vil etablering av en forsterket sykehjemsavdeling sikre et robust, forsterket tilbud som gir muligheter til å etablere flerbrukssenger, fleksibel bruk av ansatte, kostbart utstyr og areal samt mulighet til kompetanseoverføring til kommunens øvrige tjenester. Kommunene vil dessuten være bedre rustet til å møte framtidige oppgaver og utfordringer innen samhandlingsreformen. Slik avdelingen forslås, kreves det i tillegg treningsrom med utstyr for å kunne gi rehabilitering. Det er innlysende at slike arealer er mest kostnadseffektive i sambruk med ordinære sykehjemsavdelinger, dvs. når den forsterkede sykehjemsavdelingen er samlokalisert med et sykehjem. En forsterket sykehjemsavdeling vil ha fagkompetanse og kapasitet som tilliggende avdelinger vil nyte godt av. Det gjelder særlig legetjenesten som kreves for avdelingen, inkludert egne krav til KAD-sengene. En felles avdeling vil gjennom å ha flere stillingshjemler for eventuelle spesialiteter og ved å være samlokalisert med vanlige sykehjemsavdelinger, gi mulighet for langt flere hele heltidsstillinger. 6

7 Lagt sammen med et sykehjem får en maksimal felles nytte av nødvendige lokaler og tjenester som f.eks. garderober og kantine/kjøkken, laboratorium, resepsjon og publikumstoaletter, i tillegg til lager, logistikk for avfallshåndtering, vaktmestertjenester, renhold, m.m.. Samlokalisering med spesialisthelsetjenestene forventes å bygge nettverk mellom sykehjemslegen(-e) og sykehuslegene. Tilknytningen til Sykehuset Innlandets tjenester gir bedre utnyttelse av laboratoriet som sykehjemmet, og i enda større grad, den forsterkede sykehjemsavdelingen, må ha, og kan bidra til attraktive laborantstillinger. Kort om rehabilitering som kommunal helsetjeneste Rehabiliteringspyramiden (se figur neste side) viser skjematisk hvor foreslått rehabiliteringsinnsats i den forsterkede sykehjemsavdelingen passer inn i kommunens samlede rehabiliteringstjeneste. Begge kommuner har nå etablert tjenester som dekker de to laveste trinnene, hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Pasienten bor hjemme og hjelpes til å være aktiv med hverdagsoppgaver. Både Gran og Lunner har i mange år hatt ergo- og fysioterapitjenester som går inn mer målrettet på trinn tre i pyramiden, også i noen grad sentralisert ved bruk av treningsrom og utstyr på sykehjemmene, dvs. at pasienten må reise til rehabiliteringsøkta. Rehabiliteringsteam mangler, se over. Tidligere tok sykehusene ansvaret for akutt opptrening etter sykehusinnleggelse. Med dagens innretning på spesialisthelsetjenesten (sykehusene) faller det på kommunene å gi akutt opptrening til pasienter som er ferdigbehandlet på sykehusene. Det er denne innsatsen, trinn fire, som foreslås å inkludere i den forsterkede sykehjemsavdelingen. Her vil det gis daglig fysioterapi og opptrening, og det vil kreve kapasitet og kompetanse. Så vil det være noen pasienter som krever innsats fra spesialisthelsetjenesten eller pasienter som kommunen ikke skal ta mål av seg å kunne gi tilstrekkelig og faglig forsvarlig rehabilitering. Dette er trinn fem. 7

8 Hvor? Samarbeid med Lunner om å få etablert et lokalmedisinsk senter sammen med tjenester fra Sykehuset Innlandet (2013-tema, fornyet 2016) integrert i kommunalt sykehjem var relativt ferdig utredet i og med prosjektrapporten som lå til grunn for vedtak i HOadministrasjonene anbefaler at SIs tjenester lokaliseres i nær tilknytning til en forsterket sykehjemsavdeling i et sykehjem for å få maks synergi av nødvendige lokaler og tjenester som f.eks. garderober og kantine/kjøkken, laboratorium, resepsjon og publikumstoaletter Spesialisthelsetjenestene lokalisert sammen med en kommunal helse- og omsorgstjeneste legger til rette for faglig støtte fra Sykehuset Innlandet (SI), og samhandling med Hadelandskommunenes egne omsorgs- og helsetjenester, med de fordeler det medfører for kommunenes innbyggere. (Jf. egen delavtale i samarbeidsavtalen mellom kommunen og SI.) Avklaringsmøtene med ordførere og rådmenn (se over) viser at de aktuelle tomtealternativene synes å ligge i aksen Roa (nord) Gran sentrum (forstått som kommunedelplanområdet, helt nord til Sagatangen) Hvilke muligheter ser vi? o Lunner kommunes sykehjem skal bygges på Harestua (kommer til vedtaksbehandling i november 2016). Sannsynligvis uaktuell lokalisering, da det vil ligge helt i utkanten av kommunene o Grans prosjekt «Nytt sykehjem og omsorgsboliger (på Skjervum). Valg av tomt avgjøres i byggesaken som kommer til behandling parallelt med saken her. Kan Lunner akseptere Skjervum? Velger Gran en sentrumstomt for prosjektet, antas tomtespørsmålet å være løst. Plassert i Gran sentrum, understøtter det regionsenterfunksjonen o Det er også lansert Roa som mulig lokaliseringssted, da annen kommunal tjenesteyting innenfor helse og omsorg er og vil bli etablert her. Konsekvens: Kommunene må inngå avtale om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kapittel 5, særlig 28 B. Samarbeidskommunens senger kommer i tillegg til arealet i vertskommunens eget byggeprosjekt. Etablering av en felles forsterket sykehjemsavdeling kan resultere i at arealer til treningsrom for rehabilitering må justeres opp noe. Bemanning økes tilsvarende. Rom for palliativ behandling inngår i romprogrammet som har vært lagt til grunn (modellert som 20 senger, hittil; se under). Vertskommunen må ta inn dette arealbehovet i vurdering av hvor egnet aktuelle tomter er, og videre inn i det byggeprosjektet som skal huse disse lokalene, herunder eventuelt som tilrettelegging for et byggetrinn 2. Etablering av interkommunalt samarbeid vil utformes etter samme lest som tidligere inngåtte interkommunale samarbeid med Lunner (og Jevnaker): Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b. Forslag til avtale er ikke utarbeidet. En avtale vil legge til grunn prinsippene i håndboka for interkommunalt samarbeid på Hadeland, med de tillempninger som måtte bli nødvendige for denne etableringen. 8

9 Noen relevante avtalemomenter fra Valdres lokalmedisinske senter (VLMS; befaring ): Valdres viser at kostnadsnøkler som er «uavhengig» av bruk (variasjoner i sengebelegg fra dag til dag) kan fungere når det er vilje til å sette formålet med tjenesten (IMA- og KADplassene) først. Varige skjevfordelinger som dokumenteres med driftsdata, kan korrigeres når partene er enige om det. Ved VLMS er det er vertskommunens tildelingsenhet som legger inn pasienter på den forsterkede sykehjemsavdelingen. Tildeling skjer i samarbeid med IMA-overlege på grunnlag av henvendelser fra deltakerkommunenes helse- og omsorgstjeneste. Dette avklarer tidligere ubesvart problemstilling om hvordan kommunenes tildelingsenheter skal samarbeide med IMA-en om tildelingsvedtak, og det oppløser også diskusjonen om «å disponere X/Y senger». Valdreskommunene har løst husspørsmålet ved å ha felles eierskap i huseierselskap som huser alle leieboere. VLMS. Samhandlingsreformprosjektet drøfta ikke problemstillinga. «Helsehus i Gran»-vedtakene i 2013 forutsatte at Gran som vertskommune var byggeier. At vertskommunen er huseier, er ikke blitt problematisert i innspurten, det gjelder enten Lunner eller Gran er vertskommune for en forsterket sykehjemsavdeling. Det er heller ikke låst for varianter av OPS-løsninger for realisering; avklaringen på dette kommer i det konkrete byggeprosjektet. Faglig anbefaling 3a: Interkommunalt samarbeid om demenstjeneste Interkommunalt samarbeid om demenstjeneste forseres ikke nå. Hvorfor? Dette tjenesteområdet har ikke en umiddelbar avhengighet til den forsterkede sykehjemsavdelingens hovedfunksjoner som beskrevet her. Sykehjemsavdelinger (og særskilt tilrettelagte omsorgsboliger for heldøgns omsorg) skal i dag uansett bygges tilrettelagt for brukere med kognitiv svikt, og vil derfor være egnet for demente pasienter uten særskilt tilrettelegging. De tyngste tilfellene som krever ekstra skjerming eller sterk oppfølging, får eller vil få sitt tilbud i omsorgsbolig tilrettelagt for heldøgns tjeneste - eller også, for Grans del, på Markatun III. Det er behov for å etablere et bredt og omfattende tilbud i begge kommuner for å håndtere eldrebølgen. Dette må utredes før en går videre med dette samarbeidstemaet.. Konsekvenser Kommunene kan samarbeide om tjenester på ulike måter, uten å måtte gå veien om formelt interkommunalt samarbeid. Jf. kjøp av demensutredning omtalt i prosjektrapportene 2011 og Jf. også Lunners kjøp av øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KAD-plass) fra Gran. Faglig anbefaling 3b: Interkommunalt samarbeid om psykisk tjeneste Interkommunalt samarbeid om psykisk helsetjeneste for ROP-pasienter (rus og psykiatri) forseres ikke nå. Hvorfor? Dette tjenesteområdet har ikke en umiddelbar avhengighet til den forsterkede sykehjemsavdelingens hovedfunksjoner som beskrevet her. 9

10 Kommunenes eksisterende tjeneste anses tilstrekkelige sammen med videreutvikling av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse, DPS, med avtalte forpliktelser. Konsekvenser Kommunene kan vurdere om forsterket sykehjemsavdeling skal brukes som reservekapasitet, siden denne avdelingen uansett må ha relevant kompetanse, da psykiske lidelser er en normal del av sykdomsbildet for eldre pasienter. OBS! Det kan være aktuelt å benytte KAD-plassene også for ROP-pasienter. Kommunene kan også her utvikle tettere samarbeid på ulike måter uten å etablere et formelt interkommunalt samarbeid. For eksempel gjennom omsorgsbolig med heldøgns tilsyn slik f.eks. Gran har på Haugsbakken. Kort om regjeringens forslag om innføring av øyeblikkelig hjelp døgnopphold og betalingsplikt for utskrivningsklare ROP-pasienter (rus og psykiatri) Kommuneproposisjonen (Prop. 123 S kap s 120): «Som varslet i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet vil regjeringen innføre kommunal plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer fra Rammene for innføringen av ordningen vil bli nærmere omtalt i statsbudsjettet for 2017, herunder beløp som skal overføres fra helseforetakene til kommunene og fordeling av midlene på kommunene. [ ] Det er fremdeles et mål for regjeringen å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB så raskt som mulig, men en slik innføring vil tidligst kunne skje i 2018.» Kommunene vurderer situasjonen slik: Innføring av betalingsplikten innebærer ikke en vesentlig endring. Utskrivningsklare ROPpasienter får tjeneste som i dag. Betalingsplikt kan kreve at psykisk helsetjeneste må ha større ressurser, men dette er det for tidlig å kunne si noe om. Kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold for ROP-pasienter kan kommunene møte ved bruk av eksisterende KAD-plasser (kommunal akutt døgnenhet) som observasjonssenger. Enn så lenge har både Gran og Lunner ubenyttet kapasitet på de 2+1 sengene som er etablert. Faglig anbefaling 4: Barrierevaskeri produksjonskjøkken - hjelpemiddellager Dette er nye tema som kom opp i utredningsrunden i Se delrapportene for detaljer. Interkommunalt samarbeid om vaskeri, kjøkken eller hjelpemiddellager utsettes i denne omgang. Hvorfor? Administrasjonen anbefaler likevel ikke interkommunalt samarbeid om vaskeritjenester og produksjonskjøkken i eget bygg. Tjenestene medfører omfattende logistikk og transport i det daglige til mange lokasjoner. Disse tjenestene er det ønskelig at legges til et sykehjem - som jo har stor andel av denne trafikken. Lagt til sykehjem vil transporten reduseres betydelig, samt at det bygningsmessig vil være mulig å tilrettelegge for god logistikk og flyt av varer og tjenester mellom kjøkken og avdelinger, og tilsvarende for vaskeri og avdelinger. Bygges ikke felles produksjonskjøkken eller barrierevaskeri i eget bygg, faller tanken om samlokalisering av hjelpemiddellager med disse tjenestene bort. 10

11 Konsekvens Kommunene må løse behov for (tilfredsstillende) lokaliteter for disse tjenestene i nybygg eller gjennom rehabilitering innenfor eksisterende eller i kommende byggeplaner. Behovet for egnede lokaler til hjelpemiddellager må løses på andre måter. 3. Overordnede løsningsalternativer og sammenhenger vedrørende lokalisering av en felles forsterket sykehjemsavdeling og av lokaler for desentraliserte tjenester fra Sykehuset Innlandet HF Faglige anbefalinger fra kommunenes helse- og omsorgstjenester Fagmiljøene anbefaler primært å etablere et lokalmedisinsk senter der både ordinære sykehjemsavdelinger, forsterket sykehjemsavdeling og spesialisthelsetjenester inngår. o De fraråder å etablere den forsterkede sykehjemsavdelingen som en frittliggende enhet. o Det samme gjelder om forslag om å etablere kontorer og tjenester for Sykehuset Innlandets spesialisthelsetjenester sammen med den frittliggende forsterket sykehjemsavdelingen. Sekundært anbefales å etablere felles forsterket sykehjemsavdeling og arealer for spesialisthelsetjenesten samlokalisert, bygget sammen med særskilt tilrettelagte omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Kort om kommunenes pågående prosjekter for bygging av formålsbygg for helse- og omsorgstjenestene. Både Lunner og Gran har byggeprosjekter som kan tilpasses vedtak om samarbeider. Dette er for begge kommunenes vedkommende, prosjekter som i større eller mindre grad er relevante tilkoblingspunkter for tjenestesamarbeidene som drøftes her. Og begge kommunene trenger nå i oktober 2016 avklaring om og i tilfelle romprogrammet skal utvides for å huse samarbeidstiltak. Lunners to prosjekter gjelder heldøgns bemannende omsorgsboliger på Ro, samt etablering av sykehjem og omsorgsboliger på Harestua. I tillegg arbeides det med både en mulighetsstudie for Frøystad og stedsutviklingsplan for Roa, som begge er relevante i forhold til mulig etablering av kapasitet til lokaler for både sykehuset Innlandet og en intermediær avdeling i dette området. o Aktuelle og relevante prosjekter på Roa er sammenhengen mellom bemannede omsorgsboliger (24 enheter 2 forsterket), allerede eksisterende omsorgsboliger, aktivitetssenter for eldre og TT, samt strategisk utvikling av Roa som tettsted. o På Harestua skal det etablere sykehjem og bemannede omsorgsboliger. Dette prosjektet har gjennomført forprosjekt fasen til oktober d.å., slik at søknad om tilskudd kan sendes Husbanken innenfor gjeldende frister. Grans prosjekt er i budsjettvedtaket for 2016 angitt som «Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum». Kommunestyret supplerte budsjettet med en prosjektbestilling som bl.a. ber om å se på andre tilgjengelige tomter i tillegg til tomta på Skjervum, der dagens sykehjem ligger. Gran kommune har ut fra kommunestyrets prosjektbestilling mai 2016 forespurt fem eiere av tomter i Gran sentrum om interesse for salg. Til grunn for forespørslene lå en silingsprosess med mål å finne tomter som er vurdert som tilstrekkelig store og tjenlige for formålet. 11

12 Kommunen har fått to tilbud: Sagatangen og «Møllertomta». Om disse er reelle alternativer, og hvilken tomt kommunestyret går for, alle forhold vurdert, blir ikke avklart før samarbeidssaken her ferdigstilles. For detaljer, se parallell sak «Bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum». Sykehuset Innlandets forventning SI venter at lokaler for desentraliserte spesialisthelsetjenester tilbys sammen med annen kommunal helsetjeneste. Ut over det ligger det ikke kjente føringer annet enn at nærhet til offentlig kommunikasjon er av en viss betydning. Ettersom de tidligere utredningsarbeidene om interkommunalt samarbeid har pekt på bygging i Gran sentrum, har kommunene ikke noe grunnlag for å forutsi hvilken løsning som er akseptabel for SI om kommunene blir enige om lokalisering utenfor Gran sentrum. Hvor kan tjenestene plasseres? Samarbeidsprosjektet 2011 pekte på Gran sentrum som område for «helsehuset», som prosjektet anbefalte realisert på det tidspunktet. I 2013 søkte Gran kommune å legge til rette for samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling og om desentraliserte tjenester fra SI. Den konkrete løsningen var å bygge lokaler for disse tjenesteområdene sammen med nytt sykehjem i Gran sentrum. I saksframlegget ble føringene for valg av tomt/areal beskrevet slik: «Det har både i Forprosjektrapporten av og i signaler fra det politiske miljøet vært et uttrykt ønske om at et nytt LMS bør ligge sentralt i Gran. I drøftingene om dette er det kommet sterke signaler fra Lunner kommune om at lokaliseringen må være i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget.» Denne føringen ble formalisert i Lunner kommunestyres vedtak (PS 52/13): Lunner kommune sier ja til felles intermediær avdeling på 20 senger der Gran disponerer 13 og Lunner disponerer 7 senger. Avdelingen bygges som en del av et nytt helsehus i Gran sentrum i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Lunner kommune forbeholder seg retten til å trekke tilbake vedtaket hvis annen tomt enn den nærmeste til nødetatsbygget blir valgt. [ ]» Diskusjonene i 2016 har vist at tomtespørsmålet fortsatt utfordrer kommunene. Lunner synes å ikke kunne akseptere en plassering av en felles forsterket sykehjemsavdeling eller SI-lokaler utenfor det som i plansammenheng (og i folks bevissthet) kalles «Gran sentrum» (inkludert hele planområdet «Gran sentrum» fra Sagatangen i nord til ny RV4 i sør). Gran har i overnevnte møter luftet henholdsvis Jaren (alternative lokaler for Sykehuset Innlandets tjenester på rådhuset; her er i dag legekontor) og Skjervum (føring i budsjettvedtaket; med arealer både for felles forsterket sykehjemsavdeling og for Sykehuset innlandet, SI). Videre er ikke Gran fremmed for samarbeid om SI-lokaler tilknyttet bygg for kommunale helsetjenester på Roa. Harestua ligger trolig for usentralt til for Gran, tilsvarende er Marka for langt unna for Lunner. Men dette er bare utveksling av synspunkter utenfor formelle arenaer. Avklaring får kommunene ikke før saken er behandlet av kommunestyrene i oktober. Hvilke samarbeids- og lokaliseringsalternativer finnes? Samarbeid kun om SI-tjenester plassering av full løsning (a la Fagernes/Otta): 12

13 Kun samarbeid om å få flere tjenester fra SI til Hadeland. Anses som et gode i seg selv. o Lar seg i dag kun realisere ved tilkobling til Lunners eksisterende eller kommend e HO - bygg på Roa. Lunner blir vertskommune. Gran har p.t. ikke annen tomt enn Skjervum. Valg av tomt avgjøres i byggesaken som kommer til behandling parallelt med saken her. Velger Gran en sentrumstomt for prosjektet, antas tomtespørsmålet å være løst. Gran vertskommune. Kan Lunner akseptere Skjervum? Alternativ plassering på Jaren er vurdert som så utenfor Gran sentrum at det er urealistisk. Samarbeid om både IMA og SI - tjenester - h elhetlig løsning: Forsterket sykehjemsavdeling og tjenester fra Sykehuset Innlandet samlokaliseres med et sykehjem Lunners nye sykehjem som skal bygges på Harestua. Kan Gran akseptere det? Da blir Lunner vertskommune. Grans prosjekt «Nytt sykehjem og omsorgsboliger (på Sk jervum). Valg av tomt avgjøres i byggesaken som kommer til behandling parallelt med saken her. Kan Lunner akseptere Skjervum? Velger Gran en sentrumstomt for prosjektet, antas tomtespørsmålet å være løst. Gran vertskommune. Alternativene gjelder også for k un samarbeid om IMA. Dette alternativet drøftes ikke særskilt. Samarbeid om både IMA og SI - tjenester alternativ løsning : Forsterket sykehjemsavdeling og tjenester fra Sykehuset Innlandet samlokaliseres med et sykehjem Lar seg i dag kun realisere ved tilkobling til Lunners eksisterende eller kommende HO - bygg på Roa. Aksepterer Gran det? Lunner vertskommune. Gran har ikke omsorgsboliger (under planlegging) som kan være tilknytningspunkt. Denne illustrasjonen ble utarbeidet til konsultasjonsmøtet 13. mai: 13

14 Hvilke styrker og svakheter har alternativene? Arbeidsgruppa har sett følgende Styrker Alt. 1: Kun SI-tj. i Gran sentrum Alt. 1: Kun SI-tj. i Roa sentrum Alt 2. Skjervum (Gran sentrum?) Alt. 2 Harestua Får etablert SI-tjenester til innbyggerne. Lett tilgjengelig offentlig kommunikasjon (buss/tog) og nær RV 4. Bidrag til videreutvikling av Gran som regionssenter. Får etablert SI-tjenester til innbyggerne. Lett tilgjengelig offentlig kommunikasjon (buss; i mindre grad tog, ikke universelt utformet adkomst.) og nær RV 4. Bidrar positivt til tettstedsutvikling på Roa. Styrking av fagmiljøene i øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester på Roa. Kommunen eier tomt, og har planer om kommunale tjenester/områder. Mulig å etablere alle helse- og omsorgstjenester samlet. Gir samling av fagmiljøer, og gir lett kompetanseoverføring inn mot øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester (synergi). Støttes av gjeldende planer og vedtak. Mulig å etablere alle helse- og omsorgstjenester samlet Gir samling av fagmiljøer, og gir lett kompetanseoverføring inn mot øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester (synergi). Støttes av gjeldende planer og vedtak. Kommunen eier tomt. Styrker sentrumsutvikling på Harestua. Lett tilgjengelig offentlig kommunikasjon. (buss/tog) Svakheter Lokaler til tjenester fra SI må realiseres i nærheten av annen helserelatert tjenesteyting Lykkes ikke i med den samlingen av fagmiljøer som ligger i helhetlig løsning. Svekker muligheten for kompetanseoverføring inn mot øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester (synergi) som ligger i at alle er samlet under samme tak. Gran har p.t. ingen planer/vedtak om bygg for helserelaterte tjenester i Gran sentrum Forsterket sykehjemsavdeling/kad-plasser må løses av kommunene hver for eg. Lokaler til tjenester fra SI må realiseres i nærheten av annen helserelatert tjenesteyting enn sykehjem. Forsterket sykehjemsavdeling/kad-plasser må løses av kommunene hver for seg. Avstand fra Gran sentrum og RV 4 (bil). Manglende kollektivtransport (langt å gå til buss/tog; ikke universelt utformet adkomst.) Geografisk perifert 14

15 Alt. 3 Roa Styrker tettstedsutvikling på Roa, Styrking av fagmiljøene i tilknytning til øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester på Roa Kommunen eier tomt og har planer om kommunale tjenester/områder Lett tilgjengelig offentlig kommunikasjon (buss; i mindre grad tog, ikke universelt utformet adkomst.) og kort fra RV 4. Lykkes ikke med samling av fagmiljø og kompetanseoverføring inn mot sykehjem svekkes. Opprettelse av IMA her innebærer en oppsplitting av fagmiljøer som naturlig hører sammen (IMA er først og sist en sykehjemsavdeling, bare med høyere kapasitet (faglig, bemanningsmessig og utstyr). Økonomiske konsekvenser av forslagene Arealer til interkommunal forsterket sykehjemsavdeling og til SIs tjenester, må bygges eller anskaffes. Det kan skje som del av eller i tillegg til de byggeplaner som kommunene arbeider med nå. Det gjelder både Grans prosjekt «Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum» og Lunners prosjekter på Harestua og Roa. Kommunestyret må bevilge investeringsmidler til bygging eller driftsmidler til husleie i leide lokaler. Beregningene som ble gjort i 2013-rapporten Helsehus i Gran, og som kommunestyrene la til grunn for sine vedtak juni samme år, viser at det er mulig å finne en real fordeling av felleskostnader (areal/investering, f.eks. kjøkken, garderobe, kantine, og drift, f.eks. kjøkkenpersonale og renhold), som kommunene er fortrolige med. Der modelleres fordelingen av utgifter på en gjennomsiktig måte. Fordeling av kostnader for den modellerte forsterkede sykehjemsavdelingen med 20 senger (investering og driftskonsekvenser) kan fordeles etter folketall eller etter andel senger. Tidligere har en arbeidet med en Gran-Lunner-fordeling 13:7 for 20 senger. Dette avklares i avtalen som etableres forsamarb3eidet. Endelig kapasitet ved en forsterket sykehjemsavdeling må eventuelt avklares gitt dagens forutsetninger. I det følgende legges 2013-modellen til grunn. Det betyr ikke at det er den fordelingsnøkkelen som skal benyttes i avtalen. Samlet sengetall i den forsterkede sykehjemsavdelingen må være avklart tidlig i vertskommunens forprosjekt, slik at byggeplanene rekker å ta hensyn til revidert arealbehov. Vurdering av budsjettkonsekvenser av en leie-, drifts- og tjenesteavtale med Sykehuset Innlandet A. Estimat investeringsbehov «arealer til desentraliserte spesialisthelsetjenester fra Sykehuset Innlandet» Enkel modellforutsetning: Arealbehov på 400 m2 og en pris/m 2 på kr. Byggepris: kroner Dette er også lånebehovet. Momskompensasjon gis ikke til utleieareal, heller ikke investeringstilskudd. Årlig utgift renter: kroner. Legger til grunn det som er budsjettforutsetning i Gran: 2 % rente. Avtalekommunen må forskuttere bygging; renter og avdrag inngår i beregning av husleie. 15

16 Virkeligheten er mer komplisert, da enheten også må bære sin relative andel av fellesarealer og dimensjonering av tekniske løsninger. Disse ble beregnet i 2013-prosjektet og representerte da et påslag på 100 m2. Det tilsvarer kroner, eller +25 %. I tillegg kommer drifts- og vedlikeholdskostnader av bygningsdelen og andel drift fellesarealer. B. Driftskostnader som «vertskommunen» har til nødvendige tjenester til Sykehuset Innlandets aktiviteter, forutsettes dekket opp gjennom refusjoner fra Helfo og sikret i den tosidige avtalen med SI. Samarbeidet Lunner og Gran går inn i for å få flere spesialisthelsetjenester til Hadeland er med andre ord ikke et interkommunalt samarbeid av den typen kommunene allerede har mange av. Blir Lunner vert for Sis tjenester, vil alle praktisk-økonomiske spørsmål ligge i den tosidige avtalen. Men Lunner og Gran må samarbeide for å få til en ønsket utvikling; det viser erfaringene fra hhv. Valdres og Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske sentre. En antar at en avtale inngås med 20 års varighet, som i Valdres. Men det vil alltid være en risiko for at sykehuset på ett eller annet tidspunkt ønsker å redusere eller avslutte drifts- og leieavtalen. Tilsvarende vil det være for en privat helse- og omsorgstjeneste som en eventuelt er inne som leietaker. Vurdering av budsjettkonsekvenser av en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling I en samarbeidsavtale (samarbeid om interkommunalt samarbeid) blir vertskommunen tilført et driftstilskudd fra samarbeidskommunen etter avtalt fordelingsnøkkel. Felles forsterket sykehjemsavdeling krever så spesialiserte lokaler at det er uaktuelt å bruke standard husleie for kontorlokaler som grunnlag for husleieberegning. Her må økt arealbehov med tilhørende investering (også ved eventuelt nybygg) danne grunnlag for konkret avtale om husleieberegning. Investeringsbehov. Vurderingen tar utgangspunkt i kommunene trenger å vite hva en forsterket sykehjemsavdeling (inkludert KAD og arealer og utstyr for tilrettelagt rehabilitering og til palliasjon som 2013-modellen la til grunn) koster, bygget som tilbygg til et bygg under oppføring. Igjen tas det forbehold om eventuelt Enkel modellforutsetning: Arealbehov på 1100 m 2 og en pris/m 2 på kr. Byggepris (som m 2 tillegg til samtidig nybygg): kroner Momskompensasjon: kroner - Investeringstilskudd: kroner - Lånebehov: kroner Dette lånebehovet, som forutsetter at avdelingen bygges sammen med et bygg som allerede inneholder alle nødvendige fellesfunksjoner (kjøkken, garderober, osv., osv.), gir ca kr i årlig belasting renter og avdrag. Regnestykket legger da til grunn det som er budsjettforutsetning i Gran: 2 % rente, og at investeringstilskuddet gis per seng etter maksimumssats Virkeligheten er mer komplisert, da enheten må bære sin relative andel av fellesarealer og dimensjonering av tekniske løsninger (Disse ble beregnet i 2013-prosjektet og representerte da et påslag på 450 m 2.) Det tilsvarte da 40 % påslag. Økt omfang av utomhustiltak (for eksempel at antall 16

17 parkeringsplasser økes pga. flere senger) regnes også inn. I tillegg kommer bygningsdrifts- og vedlikeholdskostnader av bygningsdelen. Vertskommunen må forskuttere bygginga, og samarbeidskommunens relative renter og avdrag inngår i beregning av husleie. Legger en for enkelhets skyld til grunn det som var størrelsene i Helsehus i Gran-saken, så regner en konkret på antall senger: 13 for Gran og 7 for Lunner, som delingsnøkkel for denne enheten. Årlig utgift reduseres for Gran til ca kroner, mens Lunners andel utgjør ca kroner. Endres sengetallet og fordelingsnøkkelen for den forsterkede sykehjemsavdelingen, endres naturligvis beløpene tilsvarende. Blir Lunner vertskommune, vil Gran med modellen over få husleiekostnader tilsvarende 13/20. Denne kostnaden kommer i stedet for dagens driftskostnader for kommunens forsterkede sykehjemsavdeling på Marka som da legges ned. Det vil fortsatt være kostnader med arealene som fraflyttes, men kommunen får da frigjorte arealer/senger på Marka som kan benyttes for å løse andre behov. Driftsutgiftene blir naturligvis høyere for ny både pga. investeringssummen og vesentlig mer teknisk utstyr (ventilasjon etc.). Lunner har i dag en korttidsavdeling på LOS. Sykehjemprosjektet på Harestua vil gi Lunner 40 korttidsplasser, og dermed gode muligheter til å bygge opp tilsvarende kapasitet som Gran. Planene i Lunner er slik at deltakelse i en felles forsterket sykehjemsavdeling må gis egen finansiering. Blir Gran vertskommune, må tjenesten forsterket sykehjemsavdeling flyttes fra Marka til nybygget i prosjekt 606, ellers er det uaktuelt for Lunner å gå inn i et samarbeid om en slik enhet. Om Gran skal flytte enheten (tjenesten, pluss overføring av senger og ansatte) må vurderes opp mot fortsatt bygningsmessig drift av dagens forsterkede sykehjemsavdeling på Marka (avdeling 2) og et eventuelt framtidig byggebehov på Marka. Dette drøftes i egen sak på grunnlag av forstudierapport «Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum». Driftsutgifter tjeneste Saken omhandler tjenester som kommunene driver i dag og har ansvar for å tilby framover. Kommunene må utvikle tjenestene i takt med behovet, uansett om det drives alene eller i samarbeid med nabokommunen. De foreslåtte samarbeidene utløser ikke direkte et høyere utgiftsnivå for Gran eller Lunner kommune ensidig. Deltakelse i en felles forsterket sykehjemsavdeling må gis egen finansiering, og da som driftstilskudd til det interkommunale samarbeidet, for den kommunen som ikke er vertskommune. Gran har i dag en sykehjemsavdeling som er noe forsterket (KAD) og en robust fysio- og ergoterapitjeneste. En felles forsterket sykehjemsavdeling skal også ha kapasitet til rehabilitering, både fagkompetanse og arealer/utstyr. Arbeidsgruppen har ikke gått inn og beregnet hva dette vil innebære. Gran har på sin side gjort et estimat som tilsier at ressursbehovet kanskje ligger på ett årsverk fysioterapeut/ergoterapeut. Det vil gi et brutto påslag på ca kroner som deles atter avtalens fordelingsnøkkel. Til fradrag kommer eventuelt tilskudd til fysioterapeut, mens forbruksmateriell øker utgiftene. Tilsvarende vil gjelde for Lunner. 17

18 Framdriftsvurderinger Ikke samarbeid om IMA nå? Kommunene har siden mai arbeidet med utvikling av sine respektive byggeprosjekter. Arbeidet har skapt nye spørsmål og gitt ny innsikt i tjenestene. Derfor har HO-administrasjonene i aller siste runde drøfta om det er formålstjenlig å ikke forsere samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling. Det vil være mulig å gjøre prinsippvedtak om samarbeid, mens iverksetting settes på vent. Da har kommunestyrene understreket viljen til samarbeid og på et vis forpliktet seg til en koordinert tjenesteutvikling. Enklest er å gjøre vedtak om at «samarbeid om IMA forseres ikke nå». Det hindrer ikke kommunestyrene i å ta opp igjen tråden og etablere samarbeid seinere. Da kan en se på erfaringene med tjenestene i nye tilrettelagte formålsbygg, og vurdere ressursbehovet ut fra de utfordringer som en har på det tidspunktet. Kommunene kan vurdere å løse en felles tjeneste med arealer enten i et nytt bygg, eller byggetrinn, ved eksisterende anlegg, eller ved at en etablerer samarbeidsløsningen innenfor eksisterende sengepost. Det understrekes at spørsmålsstillingen kom i sluttfasen av arbeidet. Relevante momenter er: Lunner vil med sin utbygging på Harestua, om den blir vedtatt, få førti korttidsplasser som gjennomgående vil være tilrettelagt for å kunne gi tjenester på høyere nivå enn nå, pga. bedre utstyr og bedre organisering av arbeidet. Med dette antallet korttidsplasser, vil også helse og omsorg i Lunner ha økt og ha stor - kapasitet for å håndtere utskrivningsklare pasienter som ikke kan reise rett hjem (eller tilbake til omsorgsbolig eller sykehjem). Og med bedre arealer for rehabilitering, minsker også behovet for å samarbeide for å løse dagens utfordringer. For Gran vil det å utsette etablering av felles forsterket sykehjemsavdeling være udramatisk, siden kommunen allerede har en styrket korttidsavdeling (avdeling 2 på Marka) som fungerer godt, med brukbar kapasitet. Men Helse- og omsorgstjenesten i Gran kunne ønske en etablering nå, fordi samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling vil gi mulighet for å utvikle den videre. Går kommunestyrene inn for å ikke etablere en felles forsterket sykehjemsavdeling nå, så er ikke det altså ikke kritisk, for HO-tjenestene vurderes å ha nødvendig kapasitet. En mister kortsiktig muligheten som et fellesløft kan gi til å bygge høyere kompetanse (flere fagspesialister) og kanskje kunne satse på enda bedre utstyr når en samler ressursene. Det er vanskelig å se hvordan en beslutning om ikke å utvikle en felles forsterket sykehjemsavdeling skulle påvirke Sykehuset Innlandets vilje til å etablere flere spesialisthelsetjenester på Hadeland, negativt. Ja til samarbeid nå, men innfasing av arealer for tjenester fra Sykehuset Innlandet? Kommunene har i dag ikke avtale med SI, og helseforetaket er i startgropen for egen utredning av økt nærvær på Hadeland. Selv om løsningene på Fagernes og på Otta kan anses som retningsgivende, har «vertskommunen» lite grunnlag for å vite konkret romprogram (arealer og spesialrom) for bygging nå. Men et ja til samarbeid om en SI-etablering starter samhandlingen med Sykehuset Innlandet. Det er i seg selv verdifullt. Det er ikke mulig å si med sikkerhet om og når en avtale med SI kan være på plass. Vertskommunen kan bygge et antatt areal på forhånd, men må da trolig regne med en (kortere) periode uten 18

19 leieinntekter, og kanskje i tillegg en opptrappings-periode, før SI har etablert sitt fulle tjenesteomfang. Det er ikke mulig å spekulere i en framtidig avtale. «Vertskommunen» kan kanskje dempe risikoen ved å planlegge for utsatt bygging (byggetrinn II) av denne delen, alternativt leie ut eller selv bruke de arealene som ikke er for spesialiserte (med oppussingskostnad). I mellomtiden kan en fase inn en opptrapping, for eksempel sammen med den røntgentjenesten som SI har arbeidet med å etablere siden 2015, i Gran sentrum, eller i andre tjenlige lokaler, om det er hensiktsmessig for SI. Når avtale foreligger, må «vertskommunen» bygge eller skaffe lokaler i samsvar med avtalen. Med tomtealternativer som vist i framstillinga over. Se her SI-rapporten Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud. Tiltaksplan (datert ) I kapittel 6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland, side 59, står det bl.a. «[ ] Administrerende direktør Morten Lang-Ree og divisjonsdirektør Kari Mette Vika, divisjon Gjøvik, hadde 15. januar 2016 et møte med ordfører Willy Westhagen og konstituert rådmann Henning Antonsen i Gran kommune og ordfører Harald Tyrdal og kommunalsjef Bente Rudrud i Lunner kommune. Leder av arbeidsgruppen deltok på møtet. Gran og Lunner kommuner ga i dette møtet uttrykk for en målsetting om at det på sikt blir etablert et lokalmedisinsk senter på Hadeland etter modell av Valdres lokalmedisinske senter. Det pågår interne prosesser i begge kommunen om utvikling av helse- og omsorgstilbudet, herunder vurdering/planlegging av byggeprosjekter. Det tidligere prosjektet om etablering av et felles helsehus på Gran er foreløpig «lagt på is» i påvente av interne avklaringer i den enkelte kommune. Uavhengig av kommunale prosesser ga begge kommunene uttrykk for et ønske om etablering av spesialisthelsetjenester i form av røntgentilbud og flere poliklinikker på Gran. Kommunene ba om kriterier for fysiske forhold rundt lokaler til polikliniske tilbud fra Sykehuset Innlandet. Administrerende direktør understreket med henvisning til prosessen i Valdres at eventuell etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland med samlokalisering av kommunale/interkommunale tilbud og spesialisthelsetilbud vil ta flere år. En mer langsiktig prosess er likevel ikke til hinder for at divisjon Gjøvik kan videreutvikle/etablere desentrale poliklinikker på Gran. Administrerende direktør ønsker å ta initiativ til et felles møte mellom regionene Valdres og Hadeland (Gran og Lunner) våren Administrerende direktør ønsker å ta initiativ til et felles møte 1) mellom regionene Valdres og Hadeland (Gran og Lunner) våren 2016.[ ]» 1) Dette møtet ble avholdt på Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes Der møtte formannskapene i Lunner og Gran representanter for Valdreskommunene og Sykehuset Innlandet, og fikk en omvisning i byggene.(vår merknad ) I innspurten har en brakt i erfaring at styret i Sykehuset Innlandet KF skal behandle forslag til framtidig sykehusstruktur i november d.å.; forslaget sendes så på høring, også til kommunene. Sluttbehandling i Oppsummering og anbefaling 19