Det blir enkel bevertning før møtestart, med rundstykker og kaffe/te i møterommet, i tillegg til middagen kl 1830.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1500 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 16/00187 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Willy Westhagen, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Det blir enkel bevertning før møtestart, med rundstykker og kaffe/te i møterommet, i tillegg til middagen kl Tema/orienteringer Presentasjon av tall fra skolene i Gran v/grunnskolesjef Jon Rosseland - sekvensen vil bli foreslått holdt i lukket møte, jf. fvl. 13 Regionrådets arbeid v/ regionkoordinator Sigmund Hagen Klima-, energi- og miljøplan, arbeidsgruppas mandat og arbeid v/ leder for arbeidsgruppa Helge Tryggeseth SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /16 16/ Referatsaker til kommunestyremøtet /16 16/ /16 16/ Samarbeidsløsninger innenfor helse- og omsorgstjenestene - forslag til interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran Prosjekt 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum - behandling av anbefalinger i rapport fra forstudie 2016, og igangsetting av forprosjekt. 112/16 16/ Resultatrapportering - 2. tertial /16 16/ Tilstandsrapport for grunnskolen, skoleåret

2 114/16 16/ Kvalitetsplan for grunnskolen revidering og vedtak av ny plan 115/16 16/ Utviklingsarbeid for kvalifisering av flyktninger 116/16 14/ Privat reguleringsplan for Kvernerud - endring av Bentestuen - Almsgjerdingen - sluttbehandling 117/16 16/ Valg av medlemmer til Gran ungdomsråd /16 16/ Interpellasjon om fylkessammenslåing - rådgivende folkeavstemning Ordfører- og rådmannssekretariatet, Jaren, 3. oktober 2016 for ordfører Eli Stigen Ordfører- og rådmannssekretariatet 2

3 109/16 Referatsaker til kommunestyremøtet Arkivsak - dok. 16/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: Kommunestyretar referatsakene til møtet til orientering. Saksdokumenter Eldrerådet: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Vedlagt Ja Ja Dato: 3. oktober 2016 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Vedlegg referatsaker til kommunestyremøtet pdf 3

4 110/16 Samarbeidsløsninger innenfor helse- og omsorgstjenestene - forslag til interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 30/16 Formannskapet s behandling : Disse hadde ordet i saken: Anne-Kristin Hellmark Swärd (Gbl) Pål-Arne Oulie (Sp) Lars Erik Flatø (Ap) Rune Meier (H) Ordfører Willy Westhagen Morten Hagen (Gbl) Rådmann Lars Ole Saugnes Anne-Kristin Hellmark Swärd (Gbl) la fram følgende endringsforslag: Ta vekk punkt 5 i avsnitt A, og endre punkt 6 til punkt 5. Forandre andre setning i avsnitt B2 til: Tjenesteetableringer som har økonomiske konsekvenser forutsettes forelagt begge kommunestyrer for godkjennelse. Pål-Arne Oulie (Sp) la fram følgende endringsforslag: A 4. Rådmannen bes å utarbeide forslag til avtale om samarbeidet mellom kommunene, i samarbeid med Lunner kommune. B 1. Gran kommune og Lunner kommune er i felleskap framdriftsansvarlige for arbeidet og avtaleparter med Sykehuset Innlandet (SI). 2. Tjenesteetableringer som har økonomiske konsekvenser forutsettes forelagt kommunestyret for godkjennelse. 3. Når avtale med SI foreligger og er godkjent av kommunestyrene, vil vertskapskommunen bygge eller skaffe lokaler i samsvar med avtalen. Votering Ved votering over endringsforslaget fra Anne-Kristin Hellmark Swärd (MDG), ble forslaget enstemmig vedtatt. Ved votering over endringsforslaget fra Pål-Arne Oulie (Sp), ble forslaget enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingen med de vedtatte endringene enstemmig vedtatt. 4

5 Formannskapet s vedtak : A. Kommunestyret vedtar å inngå samarbeid med Lunner kommune om interkommunal forsterket sykehjemsavdeling på grunnlag av kommuneloven 28b (administrativt vertskommune-samarbeid) med følgende forutsetninger: 1. Gran kommune er vertskommune. 2. Avdelingen samlokaliseres med sykehjemsdelen som bygges i prosjekt «606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum», med den lokalisering som velges for byggeprosjektet (egen sak). 3. Grans tjeneste «forsterket sykehjemsavdeling inkludert KAD-plasser» flyttes til samme anlegg. 4. Rådmannen bes å utarbeide forslag til avtale om samarbeidet mellom kommunene, i samarbeid med Lunner kommune. Forslag til avtale forelegges begge kommunestyrene innen forprosjektrapporten for byggesaken kommer til behandling. 5. Vedtaket innarbeides i kommunestyret føringer for neste prosjektfase for byggeprosjektet. B. Kommunestyret vedtar å inngå samarbeid med Lunner kommune om å arbeide fram avtale med Sykehuset Innlandet HF om å etablere et bredt tilbud av desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland. Følgende rammer fastsettes: 1. Gran kommune og Lunner kommune er i felleskap framdriftsansvarlige for arbeidet og avtaleparter med Sykehuset Innlandet (SI). 2. Tjenesteetableringer som har økonomiske konsekvenser forutsettes forelagt kommunestyret for godkjennelse. 3. Når avtale med SI foreligger og er godkjent av kommunestyrene, vil vertskapskommunen bygge eller skaffe lokaler i samsvar med avtalen. 4. Rådmannen bes å utarbeide forslag til avtale om samarbeidet mellom kommunene, i samarbeid sammen med Lunner kommune. Samarbeidsavtalen med Lunner skal også dekke samarbeid med SI om å etablere midlertidige sykehustjenester i påvente av avtale med Sykehuset Innlandet. Forslag til avtale forelegges begge kommunestyrene til behandling. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: A. Kommunestyret vedtar å inngå samarbeid med Lunner kommune om interkommunal forsterket sykehjemsavdeling på grunnlag av kommuneloven 28b (administrativt vertskommune-samarbeid) med følgende forutsetninger: 1. Gran kommune er vertskommune. 2. Avdelingen samlokaliseres med sykehjemsdelen som bygges i prosjekt «606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum», med den lokalisering som velges for byggeprosjektet (egen sak). 3. Grans tjeneste «forsterket sykehjemsavdeling inkludert KAD-plasser» flyttes til samme anlegg. 4. Rådmannen bes å utarbeide forslag til avtale om samarbeidet mellom kommunene, sammen med Lunner kommune. Forslag til avtale forelegges begge kommunestyrene innen forprosjektrapporten for byggesaken kommer til behandling. 5. Dersom Lunner ikke aksepterer den lokaliseringen som velges for sykehjemmet, blir det ikke samarbeid. 6. Vedtaket innarbeides i kommunestyret føringer for neste prosjektfase for byggeprosjektet. 5

6 B. Kommunestyret vedtar å inngå samarbeid med Lunner kommune om å arbeide fram avtale med Sykehuset Innlandet HF om å etablere et bredt tilbud av desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland. Følgende rammer fastsettes: 1. Gran kommune er framdriftsansvarlig for arbeidet og avtalepart med Sykehuset Innlandet (SI). 2. Grans framdriftsansvar omfatter også arbeid med midlertidige løsninger fram til avtale med SI foreligger og blir realisert. Tjenesteetableringer som har økonomiske konsekvenser forutsettes forelagt kommunestyret for godkjennelse. 3. Når avtale med SI foreligger og er godkjent av kommunestyret, vil Gran kommune bygge eller skaffe lokaler i samsvar med avtalen. 4. Rådmannen bes å utarbeide forslag til avtale om samarbeidet mellom kommunene, i samarbeid sammen med Lunner kommune. Samarbeidsavtalen med Lunner skal også dekke samarbeid med SI om å etablere midlertidige sykehustjenester i påvente av avtale med Sykehuset Innlandet. Forslag til avtale forelegges begge kommunestyrene til behandling. Saksdokumenter Felles oppsummeringsnotat for arbeidet med kommunestyrenes vedtak i mars 2016 ( ) Sammendrag av delprosjektrapporter og styringsgruppereferat fra utredningsfase 2 i samhandlingsreformprosjektet (2014). (Dok.ref.: 11/ ) Kap. 6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland, fra Sykehuset Innlandet HFs rapport Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud. Tiltaksplan (1.2.16) (Se dok.16/ ) Utdrag av rapport Helsehus i Gran (2013) kapittelet om forsterket sykehjemsavdeling og samarbeid med Sykehuset Innlandet om desentraliserte tjenester til Hadeland. (Se dok. 13/ ) Samarbeidsløsninger for helse- og omsorgstjenester - oppfølging av anbefalingene fra samhandlingsreformprosjektet mellom Lunner og Gran orientering om framdrift til formannskapet 2. juni 2016 med vedlegg. (Dok.ref.: 16/ ) Vedlagt J J J J N Oppsummering Lunner og Gran har gjennom et bredt anlagt utredningsprosjekt utarbeidet forslag til flere samarbeidsområder innenfor helse- og omsorgstjenestene. Begge kommunestyrene la i realiteten videre arbeid på is høsten Kommunestyrene vedtok i mars 2016 en rask gjennomgang av foreliggende utredninger, bl.a. fordi eventuelle samarbeider kan ha direkte betydning for helse- og omsorgsbygg som prosjekteres i begge kommunene. De to administrasjonene har vurdert samarbeidsforslagene opp mot endringer i helse- og omsorgstjenestene siden Rådmannen anbefaler samarbeid med Lunner for å få på plass en avtale med Sykehuset Innlandet om å etablere et bredt tilbud av desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland. Gran forslås som vertskommune, men beslutning om hvor tjenesten etableres, utsettes, og besluttes når avtalen med Sykehuset Innlandet ferdigstilles. Rådmannen anbefaler å inngå samarbeid med Lunner om forsterket sykehjemsavdeling, med Gran som vertskommune. Avdelingen etableres i det nye sykehjemmet som skal bygges i Gran. Saksutredning 6

7 Bakgrunn for saken Sakens tema har en lang historie i Lunner og Gran, også som politisk sak i flere runder. (Gran k- sakene 91/13 og 79/14; Lunner k-sak 52/13 og 87/14.) Til grunn for gjennomgangen våren 2016 ligger de utredningsarbeider omkring helse- og omsorgstjenesten (HO-tjenesten) som kommunene hver for seg og sammen har gjennomført Utredningene det refereres til, er: Prosjektrapporten om interkommunalt samarbeid 2011 fra januar 2012, rapporten Helsehus i Gran fra april 2013, behandlet i kommunestyrene i juni 2013: samarbeid om forsterket sykehjem-avdeling (IMA) og senger kommunal akutt døgnenhet (KAD) og samarbeid med Sykehuset Innlandet; i tillegg bestilling av utredning av ytterligere samarbeider; som ble hastig sluttført etter at kommunestyrene satte utredningsarbeidet på vent ved vedtak august-september 2014, som fase 2-rapportene oktober For Gran kommune også sak og prinsippvedtak om samlokalisering av forsterket sykehjem-avdeling og nytt sykehjem i Gran sentrum, et utredningsarbeid som ved 2014-vedtaket ble opphevet og sendt tilbake til rådmannen for forberedelse til ny behandling. De samarbeidsområdene som samhandlingsprosjektet 2011/2014 har anbefalt, deler seg faglig eller tjenstlig i tre grupper: Samarbeid med Lunner om å få etablert et fast, bredt tilbud desentraliserte spesialisthelsetjenester fra Sykehuset Innlandet HF. Etablering av interkommunal forsterket sykehjemsavdeling (også kalt intermediær avdeling, forkortet IMA) med kommunal akutt døgnenhet (KAD-senger) og tjenestene rehabilitering, lindrende behandling, demensomsorg og psykisk helse. (Produksjons)kjøkken, vaskeri (og hjelpemiddellager). Utredningene har hittil forutsatt at Gran skal være vertskommune. Formelt sett har kommunestyret i Gran ikke behandlet spørsmålet om Gran vil inngå samarbeid med Lunner kommune og være vertskommune for interkommunalt samarbeid på ett eller flere av de foreslåtte tjenesteområdene. Kommunestyret i Gran har heller ikke vedtatt å lede arbeidet med et utvidet tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet, og være utleier og tjenesteyter for sykehusets tjenester. Administrasjonene i Lunner og Gran har fulgt opp vedtakene i mars med en gjennomgang av foreliggende utredningsmateriale. Arbeidsgruppa avholdt to arbeidsmøter våren I tillegg hadde prosjektansvarlige to konsultasjoner med ordførerne og rådmennene: Første rådslag ble avholdt 26. april. Der deltok følgende personer fra Gran og Lunner: Ordførerne Willy Westhagen og Harald Tyrdal, rådmann Henning Antonsen og rådmann Tore M Andresen; i tillegg deltok Bente Rudrud og Gaute Øvrebotten fra administrasjonen. Til det andre møtet, 13. mai, ble den politiske representasjonen utvidet med to politikere fra hver kommune, en fra posisjon og en fra opposisjon; etter ønske fra ordfører Willy Westhagen. Her deltok: Ordførerne Willy Westhagen og Harald Tyrdal, Pål-Arne Oulie (SP) og Morten Hagen (GBL) fra Gran, varaordfører Halvor Bratlie (SP) og Line Jorung (H) fra Lunner, rådmann Henning Antonsen og ass. rådmann Bente Rudrud. I tillegg deltok Gaute Øvrebotten. 7

8 Oppsummeringen etter møtet 13. mai konkluderte foreløpig med at kommunene konsentrerer seg om to samarbeidsområder: 1. Etablere en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling med særskilte tilleggstjenester rehabilitering og lindrende behandling. 2. Etablere felles arbeid for å få avtale om tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet på Hadeland. Som begrunnelse for den reduserte målsettingen ble det, i tillegg til endrede økonomiske forutsetninger, vist til at: Kommunene nå satser på hverdagsrehabilitering, primært i rammene for hjemmesykepleie. Palliasjon i hjemmet er en tjeneste som er etablert og som ytes av hjemmesykepleie og kreftkoordinator. Kommunenes eksisterende psykisk helse tjeneste videreføres etter dagens organisering, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse, DPS, med avtalte forpliktelser. Arbeidsgruppa har deretter hatt et arbeidsmøte 12. september Det er utarbeidet et felles notat som oppsummerer arbeidet med kommunestyrevedtakene i mars. Dette notatet følger saksframlegget i begge kommuner som felles og identisk vedlegg. Dokumenter fra forhistorien: De fullstendige rapportene fra samhandlingsreformprosjektets fase 2 finnes som dok. 11/ Komplette rapporter fra prosjektets fase 1 ( ) finnes som dok. 11/ ; saksframlegget som dok. 11/ og vedtaket som dok. 11/ Sykehuset Innlandet HFs rapport Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud. Tiltaksplan (1.2.16) finnes som dok.ref.: 16/ Hele rapporten Helsehus i Gran (2013) har dok.ref.: 13/ Saksframlegget har dok.ref. 13/ , og kommunestyrets vedtak 13/ ) Konsekvenser Lover og forskrifter Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommuneloven (kapittel 5, 5A og 5B om interkommunalt samarbeid) Eksisterende planer Handlingsplan Opptur (sist som k-sak 106/13) Budsjett og økonomiplan Gjeldende vedtak K-sak 41/16 ( ): 1. Kommunestyret inviterer på grunnlag av tidligere felles utredningsarbeid, Lunner til samtaler om samarbeidsområdene a. forsterket sykehjemsavdeling (med KAD-plasser) b. rehabilitering c. lindrende behandling d. demensomsorg e. psykisk helse f. vaskeri g. kjøkken h. felles samarbeid med Sykehuset Innlandet HF om desentraliserte spesialisthelse-tjenester i et lokalmedisinsk senter. 2. Vedtaket sendes Lunner kommune som invitasjon til felles avklaringsprosess med mål om endelig 8

9 beslutning seinest Rådmannen bes å koordinere framdrift av utredningsarbeidet med Lunner. De samme tre vedtaksleddene ble også vedtatt i Lunner, med følgende tilleggsledd: «4. Rådmannen undersøker om LUPRO kan utføre hele eller deler av vaskeribehovet i Lunner.» Økonomi Vedtaket om å inngå samarbeid med Lunner om forsterket sykehjemsavdeling, øker investeringsbehovet i byggesaken «Nytt sykehjem og omsorgsboliger», og utløser en utvidelse av kommunens helse og omsorgstjeneste. Men både investeringer og driftskostnader skal i prinsippet dekkes av samarbeidskommunens driftstilskudd. Vedtak om samarbeid for å få feles desentraliserte spesialisthelsetjenester til Hadeland, har ingen utgiftskonsekvenser nå. Arbeidet vil i første omgang løses innenfor ordinære driftsrammer. (Se også vedlagt felles notat, avsnittet om økonomiske konsekvenser, og sakens drøftingsdel.) Bemanning Rådmannens innstilling gir ingen umiddelbare konsekvenser. Går kommunestyret inn for samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling, blir endring av bemanning aktuelt tema, i hovedsak som følge av virksomhetsoverdragelse til vertskommunen. Dette er tilsvarende tidligere inngåtte samarbeider etter kommuneloven Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Ja Ja Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen legger til grunn for sin vurdering: at Gran kommune nå må prioritere prosjekt 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum. Det innebærer kritisk vurdering av tiltak som kan forstyrre framdriften. Og kritisk vurdering av usikre investeringer. For begge samarbeidsområdene er det spørsmål om vilje til samarbeid. A. Til forslaget om å etablere en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling med særskilte tilleggstjenester rehabilitering og lindrende behandling. Rådmannens vurdering er: Det vil være en fordel for Gran kommune å være vertskommune for denne enheten. Samlokalisert med eget sykehjem, gir den kapasitetsmessig og faglig støtte til våre øvrige sykehjemsavdelinger under samme tak. Virksomhetsoverdragelse innebærer en risiko for at det som er etablert, brytes opp. Forslag til vedtak innebærer at det ikke anbefales at tjenesten overføres til Lunner som vertskommune for felles forsterket sykehjemsavdeling. 9

10 Byggeprosjektet 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum påvirkes noe av tiltaket. Tilleggsarealet som kreves for Lunners senger, er ikke stort, og innpasses lett. (Modelltallet i utredningen, sju senger, er ikke bindende for kommunene. Fastsettes i avtalen som skal inngås.) Investeringsbehovet er isolert sett relativt lite; momskompensasjon og investeringstilskudd bidrar mye til det (se vedlegget). Historikken tilsier at dette samarbeidsområdet ikke kan ligge på Marka. Gran må derfor flytte tjenesten, som i dag utøves på Marka, til det nye sykehjemmet. (Plassene kan likevel bestå på Marka, og benyttes som ordinære korttidsplasser, for eksempel.) Nye vurderinger i Lunners HO-tjeneste om det er behov for samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling i nærmeste framtid, innebærer en mulighet for at kommunestyret i Lunner gjør vedtak om ikke å inngå samarbeid nå. For Gran vil det å ikke etablere en felles forsterket sykehjemsavdeling nå, isolert sett være uproblematisk for tjenestetilbudet vårt, siden kommunen allerede har en styrket korttidsavdeling (avdeling 2 på Marka) som fungerer godt, med brukbar kapasitet. Men rådmannen ser at samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling nå, kunne gi muligheter for å utvikle denne avdelingen videre, faglig og kapasitetsmessig, på en måte som blir langt tyngre å få til på egen hånd. Byggeprosjektet som vedtas videreført nå (parallell sak), kan uansett i neste prosjektfase legge til rette for videre utbygging, og slik også muliggjøre en framtidig lokalisering av en felles forsterket sykehjemsavdeling der. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling slik denne tjenesten er skissert i vedlegget. Det er naturlig å følge tidligere forutsetninger om at Gran tar rollen som vertskommune. Viss kommunestyret i Lunner ikke aksepterer valg av tomt for sykehjemmet, eller velger å ikke inngå samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling (nå), er det etter rådmannens oppfatning avgjørende at kommunestyret i Gran da prioriterer å gå videre med vårt byggeprosjekt, uten ytterligere drøftinger eller forhandlinger. Vedtaket anses å ha disse økonomiske konsekvensene: Samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling krever merareal for Lunners senger og en mindre økning i arealer for fellestjenester mm. Investerings-mer-kostnaden bæres (forskutteres) av vertskommunen og dekkes som husleie sammen med øvrige driftskostnader (FDV: el, oppvarming, renhold, vaktmestertjeneste, kjøkkentjeneste, osv.) av deltakerkommunen. Gran har forsterket sykehjemsavdeling på Marka i dag. Dersom bare tjenesten flyttes til Skjervumprosjektet, utløser det ikke større arealbehov i byggeprosjektet. Samarbeidsløsningen krever noe økt bemanning i denne avdelingen og i fellestjenester. Lønnskostnadene forutsettes fordelt mellom deltakerkommunene etter nærmere avtalt nøkkel. Dersom kommunestyret ikke ønsker samarbeid om forsterket sykehjemsavdeling nå, kan et vedtak formes slik: «Kommunestyret vedtar å ikke inngå samarbeid med Lunner kommune om en felles forsterket sykehjemsavdeling nå.» Til forslaget om å etablere felles arbeid for å få avtale om tjenestetilbud fra Sykehuset Innlandet på Hadeland. Rådmannens vurdering er: Det vil være en fordel for Gran kommune å være vert for denne enheten, men fordelen er på langt nær så klar som for forsterket sykehjemsavdeling. Uten avtale med Sykehuset Innlandet, er det i dag uklart hva som skal bygges om det bygges nå. Det vanskeliggjør vedtak i den parallelle saken vedrørende byggeprosjektet 606 Nytt sykehjem og 10

11 omsorgsboliger på Skjervum: Det er uklart hva som skal bygges og usikkert når kommunen får leieinntektene som investeringene forutsetter. Byggeprosjektet kan i neste fase legge til rette for videre utbygging og slik muliggjøre en framtidig lokalisering av SIs tjenester sammen med sykehjemmet. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret sier Ja til samarbeid med Lunner for å få avtale med Sykehuset Innlandet (SI) om et bredt tilbud spesialisthelsetjenester til Hadeland. Ja til at realisering av arealer utsettes til avtale foreligger. Det innebærer at kommunestyret holder plassering av framtidige lokaler for SI, åpent. Ja til at Gran tar framdriftsansvar («vertskommune») både for avtale med SI og for eventuelle midlertidige løsninger som for eksempel røntgen. Det er da behov for at rådmannen i samarbeid med Lunners rådmann, utarbeider et forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene. Denne avtalen må også regulere arbeid med midlertidige tjenester fra SI. En slik avtale bør kunne forelegges kommunestyrene seinest i første 2017-møte. Et slikt vedtak får disse økonomiske konsekvensene: Kommunen som skal være vert for Sykehuset Innlandet, må bygge det areal som behøves. Investeringen bæres (forskutteres) av kommunen og dekkes etter avtale som husleie sammen med øvrige driftskostnader (FDV). Sykehuset Innlandet vil sannsynlig legge opp til at kommunen ansetter støttepersonell, og at laboratorietjenester, kantine, o.a. kjøpes fra kommunen. Utgiftene dekkes etter avtale, inkludert avtalt bruk av fellesarealer (f.eks. personalgarderober). Hvis kommunestyret ønsker et prinsippvedtak om lokalisering av SIs framtidige lokaler nå, sammen med forsterket sykehjemsavdeling, kan et forslag til vedtak for eksempel utformes slik: Kommunestyret vedtar å inngå samarbeid med Lunner kommune om å arbeide fram avtale med Sykehuset Innlandet HF om å etablere et bredt tilbud av desentraliserte spesialisthelsetjenester på Hadeland. Følgende rammer fastsettes: 1. Gran kommune er avtalepart med Sykehuset Innlandet for arealer og tjenester. 2. Avdelingen samlokaliseres med sykehjemsdelen som bygges i prosjekt «606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum», med den lokalisering som velges for byggeprosjektet (egen sak). 3. Realisering er avhengig av avtale med Sykehuset Innlandet. Det er derfor aktuelt å fase disse arealene inn i et byggetrinn 2. Grans tjeneste «forsterket sykehjemsavdeling inkludert KADplasser» flyttes til samme anlegg når nytt sykehjem bygges. 4. Gran kommune legger til rette for at de SI-tjenester som kan etableres raskt, får tjenlige arealer fram til nybygg er på plass, fortrinnsvis som leide arealer. 5. Rådmannen bes å utarbeide forslag til avtale om samarbeidet mellom kommunene, sammen med rådmannen i Lunner. Samarbeidsavtalen med Lunner skal også dekke arbeid med midlertidige sykehustjenester i påvente av avtale med Sykehuset Innlandet. Forelegges kommunestyrene til behandling i desember. (Alternativ lokalisering for SIs tjenester er knyttet til at Lunner er vertskommune. Da kan SIs tjenester etableres i tilknytning til Lunners helse- og omsorgstjenester på Roa.) Kommunikasjons- og informasjonstiltak Ansatte i virksomhetene helse og omsorg og barn og familie informeres om vedtaket. 11

12 Utskrift av vedtaket sendes Lunner kommune og til Sykehuset Innlandet H F. Dato: 16. september 2016 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Samarbeidsløsninger innenfor helse og omsorg - vedlegg til sak september 2016.docx Utdrag fra Sykehuset Innlandets rapport fra utredningsarbeidet om lokalmedisinske senter: Kap. 6-5 Hadeland.pdf Sammendrag av delprosjektrapporter og styringsgruppereferat fra utredningsfase 2.pdf Sider fra sluttrapporten Prosjekt 949 Helsehus Gran mai 2013 (dok. ref.: ) - om forsterket sykehjemavdeling mm.pdf 12

13 111/16 Prosjekt 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum - behandling av anbefalinger i rapport fra forstudie 2016, og igangsetting av forprosjekt. Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 31/16 Formannskapet s behandling : Prosjektsjef Gaute Øvrebotten innledet med en orientering om saken, korrigeringer og presiseringer. Disse hadde ordet i saken: Rådmann Lars Ole Saugnes Gaute Øvrebotten Varaordfører Gunnar Schulz (Frp) Morten Hagen (Gbl) Rune Meier (H) Lars Erik Flatø (Ap) Pål-Arne Oulie (Sp) Pål-Arne Oulie (Sp) la fram følgende forslag: 1. Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. 2. Spørsmål til saken kan oversendes ordfører innen for besvaring før kommunestyremøtet Votering Ved votering ble innstillingen satt opp mot forslaget fra Pål-Arne Oulie (Sp). Forslaget fra Pål-Arne Oulie ble enstemmig vedtatt. Formannskapet s vedtak : 1. Saken oversendes kommunestyret uten innstilling. 2. Spørsmål til saken kan oversendes ordfører innen for besvaring før kommunestyremøtet Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sette i gang forprosjekt for nytt sykehjem og omsorgsboliger (prosjekt 606) med følgende rammer: 13

14 a. Anlegget bygges på Skjervum etter forstudiens hovedprinsipper: Nytt bygg for sykehjem og ombygging av dagens bygninger til omsorgsboliger (hovedfløyen) og sykehjem (nordfløyen). b. Skisseprosjektet gjennomføres med 310 millioner kroner som måltall, og med følgende rammer: i. Modellen med 70 (45+25) plasser for heldøgns omsorg legges til grunn. ii. Antall plasser for heldøgns omsorg og fordeling på institusjon og omsorgsboliger tilpasses økonomisk ramme og bygningsmessige forutsetninger i eksisterende bygninger. iii. Dagsenter inngår. iv. Sykehjemsdelen utvides med to avdelinger. v. Nytt barrierevaskeri inngår. Det er forutsatt at maskiner og utstyr flyttes fra Marka. vi. Sykehjemskjøkkenet utvides og får hovedkjøkkenfunksjon (kok-kjøl). Det er forutsatt at maskiner og utstyr for kok-kjøl flyttes fra Marka. Kjøkkenet på Marka beholdes som sykehjemskjøkken for Marka helse- og omsorgssenter. c. Økonomisk ramme 310 millioner kroner innarbeides i budsjett og økonomiplan med prosjekterings- og byggetid Finansieres med investeringstilskudd, momskompensasjon, og lån. d. For 2016 finansieres forprosjektet innenfor avsatte prosjekteringsmidler i e. Midler til midlertidige løsninger for drift av tjenestene, 10 millioner kroner, innarbeides i budsjett og økonomiplan f. Skisseprosjektrapport legges fram til behandling i kommunestyrets møte i april Kommunestyret ber rådmannen om å gjennomføre en forstudie for avklare mulighet for å gjennomføre foreslått investeringsprosjekt for nybygg og rehabilitering av Marka helse- og omsorgssenter før a. Det opprettes et investeringsprosjekt 613 Marka helse- og omsorgssenter forstudie. b. Forstudien gis en ramme på 1 millioner kroner som finansieres slik: i kroner for 2016; finansieres ved ombudsjettering av midler fra forprosjektmidler prosjekt 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum til prosjekt 613. ii kroner for 2017; midlene flyttes fra prosjekteringsmidler for investeringsprosjektet PP003 Marka helse- og omsorgssenter i 2020 til prosjekt 613 i Endringen innarbeides i budsjett. Finansieres med momskompensasjon og lån. c. Forstudien legges fram til behandling i kommunestyrets møte i april Saksdokumenter Rapport 606 SHOS Forstudie nytt sykehjem og omsorgsboliger med vedlegg (dok.ref.: 16/ ) Kommunelegekontor utdrag fra sluttrapport 949 Helsehus i Gran Saksframlegg Samarbeidsløsninger for helse- og omsorgstjenester - oppfølging av anbefalingene fra samhandlingsreformprosjektet mellom Lunner og Gran med vedlegg (parallell sak; dok.ref.: 16/ ) Saksframlegg 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum foreløpig prosjektplan/prosjektbestilling (dok.ref.: 16/ ) Eldrerådets uttalelse til saken (Ettersendes, rådet har møte 26.9.) Uttalelse fra Råd for funksjonshemmede ettersendes (Ettersendes, rådet har møte 26.9.) Vedlagt J J N N J J 14

15 Oppsummering Det er satt av seks millioner kroner i 2016-budsjettet til å prosjektere bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjeneste på Skjervum. Dette er del av et totalbeløp på 194 millioner kroner avsatt til byggeprosjektet i perioden Kommunestyret vedtok et sett større utredningstemaer for prosjektets forstudiefase 12. mai i år. Prosjekteringsarbeidet ble avsluttet 8. september. Sluttrapporten peker på Skjervum som beste tomt, men viser til at både Hovslia og Sagatangen er egnede tomter med interessante kvaliteter som ikke Skjervum har. Skjervumalternativet har lengst byggetid, og gir praktiske og økonomiske utfordringer fordi den krever midlertidige løsninger for et antall pasienter/brukere. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta oppstart av forprosjekt for bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum, med en økonomisk ramme på 318 millioner kroner. Tomten må reguleres. Dette styrer framdrift i prosjektet: Vedtak om bygging fattes trolig høsten Saksutredning Bakgrunn for saken Investeringsprosjektet 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum har en forhistorie tilbake til Kommunestyret vedtok i juni 2013 å bygge nytt sykehjem m.m. i Gran sentrum, for så å oppheve vedtaket og sende saken tilbake til administrasjonen i september (Se saksframlegget «prosjektbestilling», dokument 15/ for detaljer). Saken ble ikke reist igjen i valgperioden. Nytt kommunestyre vedtok i budsjett og økonomiplan å avsette 194 millioner kroner til bygging av «Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum». Budsjettvedtaket ble supplert 12. mai med et vedtak som satte opp et antall utredningstemaer som prosjektet skulle belyse i forstudien. Forstudien undersøker hvilke muligheter som finnes, og belyser kritiske faktorer. Det har vært krevende kort tid tilgjengelig til å gjennomføre utredningsarbeidet. Delutredningene var på det meste ferdigstilte 1. september, deretter har en arbeidet med kvalitetssikring og å ferdigstille rapporten. Utredningsarbeidet har i hovedsak involvert helse- og omsorgstjenesten og eiendomsavdelingen. I tillegg har eldrerådet og representant for fagorganisasjonene deltatt i styringsgruppen. Prosjektet deltok på folkemøtet som helse og omsorg arrangerte på Lidskjalv 29. august, orienterte dessuten kommunestyret om hovedfunnene på kommunestyrets informasjonsmøte 1. september. Parallell sak «interkommunale samarbeider innenfor helse- og omsorgstjenestene» har betydning for denne saken. Denne bygger på Lunner og Grans utviklingsprosjekt i som drøftet utfordringer og mulige samarbeidstiltak for bedret helse- og omsorgstjeneste generelt og for å møte samhandlingsreformens målsettinger spesielt. Prosjektrapportene forelå Dersom kommunene vedtar å realisere samarbeidsløsninger nå, og Gran skal være vertskommune for disse, kan det gi behov for å bygge rom for disse tjenestene. Utredningsarbeidet har tatt høyde for disse problemstillingene, og forstudien viser at samarbeidsløsningene lar seg fase inn nå. Saken har en lang forhistorie. Mange av dokumentene som foreligger fra tidligere fase, inneholder kunnskap og vurderinger som fortsatt er gyldige. Disse dokumentene finnes også publisert på prosjektets nettsider: 15

16 (Se særlig lenker videre til «dokumenter og vedtak ».) Konsekvenser Lover og forskrifter Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven Forskrift om helse- og omsorgsinstitusjon Forskrift for sykehjem m.v. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester Forskrift om IKT-standarder i helse og omsorg Internkontrollforskrift i helsetjenesten Forskrift om omsorgsboligtilskudd fra Husbanken Forskrift om investeringstilskudd fra Husbanken Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser - FOA Eksisterende planer Følgende overordnede planer har momenter som angår byggeprosjektet: Budsjett og økonomiplan , særlig innledningen Kommuneplanens samfunnsdel Boligplanen Energi- og klimaplan Handlingsplanen for «Opptur» - revisjon 2013 (k-sak 106/13) Gjeldende vedtak Vedtak Budsjett og økonomiplan Investeringsramme prosjekt 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum: kroner. Utredningsvedtak i k-sak 67/16 ( ): 1. Det skal belyses om endrede forutsetninger og rammebetingelser siden 2009 innvirker på måltall og behovsvurderinger med hensyn til kapasitet og driftsmodell. 2. Som en del av forprosjektet skal det gjøres en avklaring om muligheten for å gjenbruke hele eller deler av bygningsmassen på Marka og Skjervum til sykehjemsformål. 3. Det vurderes nybygging av omsorgsboliger opp mot ombygging av eksisterende sykehjemslokaler på Skjervum til omsorgsboliger. 4. Det bes avklart aktuelle tomter og lokaler, samt vilkår for å ta i bruk disse av Gran kommune. 5. Det vurderes behov for og fordeler ved samlokalisering av Lokalmedisinsk senter (LMS) med sykehjem. Det vurderes mulige lokaliseringer for et LMS, om dette legges uavhengig av sykehjem. 6. Investerings- og driftskostnader vurderes i et 30-årsperspektiv for Gran kommune, sett i sammenheng med mulige samarbeidsløsninger med Lunner kommune og Sykehuset Innlandet. Økonomi Oppstillinga viser investeringsbehovet for rådmannens anbefalte løsning. 16

17 Total prosjektramme: Tilskuddsbeløp omsorgsbolig Tilskuddsbeløp institusjonsplass Totale Investeringutgifter: År Utgift Finansiering: År SUMMER Tilskudd Momskompensasjon Lån årlig rente SUM (Byggetiden blir sannsynligvis 6 mnd. lengre. Det gir endret fordeling per år, men endrer ikke totalen.) Tabellen over viser total prosjektkostnad beregnet med utgangspunkt i modellen som forstudien har lagt til grunn: 70 plasser for heldøgns omsorg, fordelt på 45 institusjonsplasser og 25 omsorgsboliger med base. I tillegg er alle de «opsjonene» rådmannen anbefaler, inkludert. Disse har økonomiske konsekvenser som det redegjøres for i rådmannens vurdering. Merk: Når det gjelder driftsutgifter for bygg, er de beregnede livsløpskostnadene (LCC, se rapporten, kapittel ) 8,6 millioner kroner per år, uten investeringskostnadene, Prosjektet har ikke beregnet dagens driftskostnader for Skjervum. Personalkostnaden er ikke beregnet, men forutsettes å bli noe lavere enn i dagens drift, først og fremst på grunn av bedre bygningsmessig organisering av sykehjemsavdelingene. Dette bygger på beregningene som ble gjort for avdelinger med tilsvarende utforming og organisering i Må analyseres i forprosjektet. Øvrige spesifikke driftskostnader for helse- og omsorgstjenesten (mat, medisiner, forbruksartikler, etc.) er ikke beregnet. Leieinntekter for omsorgsboligene er ikke beregnet. Bygges det 25 leiligheter, og en benytter husleiesats fra Markadompa, kr/mnd., gir det en årlig leieinntekt på 2,4 millioner kroner. Driftsmidler til midlertidige tiltak, 10 millioner kroner, bevilges i driftsbudsjettet, er ikke investering. Vurdering av OPS (offentlig privat samarbeid) eller ordinær anskaffelse blir drøftet i neste prosjektfase. (Se likevel forstudierapporten.) Bemanning Den kommende forprosjektfasen innebærer ikke endring i bemanning i driftsorganisasjonen. Men forprosjektet vil kreve vesentlig ressursinnsats både fra helse og omsorg, i teknisk (eiendomsavdelinga), og fra barn og familie (psykisk helse); det vil påvirke daglig drift i berørte enheter. Prosjekter (kun en stilling: Prosjektsjef) baserer bemanningen på innleide ressurser på grunnlag av rammeavtaler. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet (behandles i møte , protokoll ettersendes) Rådet for funksjonshemmede (behandles i møte , protokoll ettersendes) Andre råd eller utvalg Ja/Nei N J J N 17

18 Vurdering/alternative løsninger Igangsetting av forprosjekt. Saken gjelder videreføring av prosjekteringen til en forprosjektfase som skal gi grunnlag for et vedtak om bygging og påfølgende anbudskonkurranse. Kommunestyret skal sette de viktigste rammene for det videre prosjekteringsarbeidet. Hvor bygger vi? Hvor mange enheter bygger vi? Hvilken totalramme skal styre prosjekteringen? Rådmannen beklager at forstudien ikke har rukket å utarbeide mer detaljerte rammer, «prosjektbestilling», for forprosjektfasen. Framdrift er vesentlig, både av hensyn til kommunens behov for å få realisert disse byggende og av hensyn til mulig endret tilskuddsordning (se under). Rådmannen anbefaler at kommunestyret aksepterer at detaljeringen utvikles i et parallelt løp med skisseprosjekteringen. Dermed etableres en viktig milepæl som må søkes samordnet med anbefalt forstudie for «Markaprosjektet» (se under) og med Helse- og omsorgstjenestens strategiutvikling (se under). Kritiske problemstillinger som avdekkes før skisseprosjektet er klart til drøfting, vil rådmannen løfte til politisk behandling. Innstillingen gir derfor bare grove rammer ved oppstarten av forprosjektet. Vedtak nå, åpner for oppstart i november, gitt at en klarer å samle nødvendige eksterne ressurser. Forstudierapporten viser at en konkret modell (et konsept) lar seg realisere på tre mulige tomter, men at Skjervum er det beste alternativet for nytt sykehjem og omsorgsboliger. Modellen krever at kommunestyret øker prosjektets investeringsramme. Rapporten gir kommunestyret mulighet til å bygge innenfor avsatt budsjettramme, men da med redusert antall plasser for heldøgns omsorg, sammenlignet med kapasiteten på dagens Skjervum helse- og omsorgssenter, og vesentlig færre. Rapporten peker videre på kritiske faktorer (kostnad, tid, arealer, ressurser mm) som ligger til grunn for anbefalingene, og som vil påvirke forprosjektet. Forprosjektet skal gi svar på om modellen skal realiseres, endres, utsettes eller underlegges mer utredning, eller prosjektet avsluttes. Rådmannens innstilling til kommunestyret innebærer igangsetting av forprosjekt som skal utarbeide grunnlag for vedtak om bygging og om utlysning av anbudskonkurranse for nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum. Behovet. Rapporten med vedlegg viser at det i 2040 vil være et stort gap mellom behovet for heldøgns omsorgstjenester og det antall plasser kommunen disponerer i dag. Det pekes samtidig på at kommunen har reelle valg for hvordan behovet for heldøgns omsorgstjenester skal dekkes: Hvilke tjenester skal kommunen ha i 2040, og hvor skal de tilbys. Rådmannen henviser til forstudierapportens kapittel 4 om behovet for heldøgnsomsorg, og særlig tilhørende vedlegg 4 Helse- og omsorgstjenestene i Gran kommune (Se også nyttig informasjon i vedleggene 5-8.) Dette er helse og omsorgs innspill som er lagt til grunn for analysene i forstudien. Dette er store spørsmål med vesentlig usikkerhet - som administrasjonen må arbeide mer med før kommunestyret kan få grunnlag til å meisle ut svar. Praktisk betyr det at vedtaket i denne saken bare gir et delsvar, men et viktig svar, fordi kommunen kommer i gang med nødvendig fornyelse til beste for brukere og tjenesteutøvere: Vi bygger det vi har økonomi til å bygge nå, med kunnskap om at behovet er større. 18

19 Vi bygger det på ei tomt som er tjenlig for mer enn å bare få opp det som nå bygges. Vi bygger nå så klokt vi kan, slik at framtidige tilbygg eller nye bygg på tomta kan knyttes opp til det som bygges nå. Vi bygger med kunnskap om at kommunestyret raskt må komme tilbake til hvordan en ønsker å utvikle HO-tjenesten og hvilken kapasitet som skal rigges på de ulike trinnene i omsorgstrappa. Risiko. Rådmannen velger ut fra kommunens situasjon, pressede rammer og liten buffer (disposisjonsfond), å la økonomien få prioritet. Men det er et par andre momenter som også spiller med i endelig konklusjon. Skjervumalternativet peker seg ut som det tryggest, økonomisk. Kommunen unngår utgifter til tomtekjøp. (men kan få kostnader til ny vei, som nok vil utligne forskjellen). Gjenbruk av eksisterende bygninger koster mindre enn nybyggene på Sagatangen eller Hovslia (men gir mindre effektiv bruk av samme areal). Rådmannen anbefaler derfor å velge Skjervum, på tross av utgifter til midlertidige løsninger. Risikoen er at Lunner kommune ikke aksepterer Skjervum som lokalisering av felles forsterket sykehjemsavdeling, eventuelt heller ikke som tomt for samarbeid om Sykehuset Innlandets tjenester. SIs vurdering av Skjervum, som lokalisering av tjenester fra sykehuset, er heller ikke kjent. Hovslia har økonomiske oppsider som kommunestyret må være oppmerksom på: Tilbudet kommunen har fått omfatter større areal enn det som isolert sett er interessant for byggeprosjektet. Restarealet kan selges, for en høyere pris enn kjøpesummen nå, men det er usikkert. Arealet som tenkes benyttet er trolig velegnet for samspillsentrepriser av ymse slag. Det kan for eksempel åpne for salg av tomt til utbygger, og kjøp av seksjoner (sykehjem og omsorgsboliger) i ferdig bygg. Rådmannen understreker den positive betydningen det har for sentrums- og regionsenterfunksjonen å legge et slikt anlegg til Gran sentrum. (Se eget avsnitt under.) 1000 årsflommen er ikke en kritisk utfordring for sykehjemmet, her. Hovslia er rådmannens alternativ 2. Sagatangen framstår som det mest usikre alternativet. Nedside. Tilbudt areal synes å gi rom for det totale byggevolumet som forstudien har arbeidet med. For utvidelser eller seinere byggetrinn er situasjonen mer usikker. Byggetrinn 2, som ikke kan etableres som ekstra etasje(-r), må legges i områder berørt av 1000 årsflommen. Selv om omsorgsboliger ikke omfattes av kravet om flomsikker adkomst til sykehjem, er det etter rådmannens oppfatning ikke et alternativ for kommunen reise slike bygg i flomutsatt område. Annen utnyttelse av øvrig tomtegrunn er ikke utredet. Oppside med nedside. Valg av Sagatangen gir tilgang til areal som kan gi offentlig friområde. Dette må opparbeides, og skal driftes, begge forhold medfører utgifter som ikke er utredet. Rådmannen anbefaler ikke kommunestyret å velge Sagatangen. Forbehold vedrørende tomtetilbudene. 19

20 De to tomtene som kommunen har fått tilbud om å kjøpe, var begge med i det utvalget som forstudien valgte å gå videre med etter en analyse i juni. For prosessen henvises til rapporten. For tomtene er tilbudssummene endelige: 27, 5 millioner kroner for Sagatangen, og 45 millioner kroner for Hovslia. Begge tomtene har løpende leieavtaler : Sagatangen på aktuelt areal, Hovslia på det feltet som ikke er aktuelt å benytte til byggeprosjektet. Avtalene er i all hovedsak gjennomgått, uten at det har framkommet kritiske punkter. Gjennomgangen skal være fullført slik at eventuelle kritiske funn kan presenteres i forbindelse med formannskapets behandling av saken. Tilsvarende gjelder gjennomgang av grunnbokutskrifter, vedrørende rettigheter o.a. Hovslia selges av et aksjeselskap. Det er vanlig at det foretas både en juridisk, finansiell og teknisk due dilligence gjennomgang av selskapene i forbindelse med et kjøp. Negative forhold kan da kunne komme til fradrag på kjøpesummen. Bygging av sykehjem og omsorgsboliger i Gran sentrum som utviklingsbidrag. Ved etablering av et sykehjem på Sagatangen eller i Hovslia, vil en få en stor bolig og arbeidsplassetablering sentralt i Gran. Det vil innebære en raskere utbygging av sentrale tomter i Gran sentrum, noe som kan bidra til en konsentrert sentrumsutvikling. Begge tomtene ligger i nær tilknytning til kollektivknutepunkt; det gjør at det blir gode alternativer for arbeidstakere som ønsker å reise kollektivt. Stedsanalysen fra Norconsult fra 2014 peker på et noen av hovedutfordringene ved utvikling av Gran sentrum, er et overskudd på arealer, en forskyving av sentrumstyngdepunktet sørover og en forvitring av det gamle sentrum i nord. En etablering av en stor offentlig virksomhet i Gran sentrum, kan bidra til å styrke sentrumsutvikling. En trenger tunge offentlige funksjoner i Gran sentrum for å bidra til utviklingen av et regionalt senter. Med etablering av et sykehjem og omsorgsboliger, og kanskje regionale funksjoner i samarbeid med Lunner kommune og Sykehuset Innlandet, vil en bidra til å forsterke Gran som et regionalt senter. Gran kommunestyre vedtok i februar 2014 en utviklingsveileder for Gran sentrum som skulle legges til grunn for planlegging og utbygging i Gran sentrum. Et av hovedgrepene i utviklingsveilederen for Gran sentrum er et kompakt sentrum som kan tilby alle hverdagsfunksjoner innenfor et avgrenset område. Utviklingsveilederen legger også opp til etablering av tunge, besøksintensive funksjoner nord og sør i Storgata for å revitalisere denne. En etablering av et sykehjem og omsorgsboliger på Sagatangen vil kunne være et slikt besøksintensivt tyngdepunkt nord i Storgata. Utviklingsveilederen avgrenser det som benevnes som «bykjernen» og indre sentrumsområder. Hovslia er her pekt på som en av de «strategiske tomtene» som skal ha høy utnyttelsesgrad og publikumsintensive funksjoner. Det er også satt krav til forretninger/publikumsfunksjoner på gateplan. Sagatangen er benevnt som et spesialområde i ytre sentrumsområder som skal utvikles som bolig og rekreasjonsområde. En etablering av sykehjem og omsorgsboliger vil være i tråd med dette, og det kan være enklere å få til en samdrift med et offentlig rekreasjonsområde og en offentlig institusjon enn med en privat boligutbygging, men begge deler er godt mulig. Fordi Hovslia er mer sentralt plassert og innebærer utvikling av en nøkkeltomt i Gran, vil en utvikling av Hovslia vil være mer i tråd med intensjonene i utviklingsveilederen for Gran sentrum enn 20

21 Sagatangen, men begge disse tomtene vil i større grad bidra til en utvikling av Gran sentrum i tråd med utviklingsveilederen enn en etablering utenfor sentrum. Midlertidige løsninger. Å bygge på Skjervum har ulemper som de to andre tomtealternativene ikke har. Mest effektive planløsning for nytt anlegg forutsetter at nordfløyen fraflyttes før oppstart. Gran sykehjem har en korttidsavdeling i nordfløyen (se vedlegg Skjervum - oversikt over funksjoner i dag.) Dessuten holder tilrettelagte tjenesters enhet «Barneavlastningen til her. Disse må få nye lokaler i løpet av Pasientene på sykehjemmet, og de ansatte, må leve med en byggeplass vegg i vegg; også i fase to, ombygging av eksisterende bygg. Når arbeidene med å bygge om «hovedbygget» starter vil pasientene kunne flytte over i nybygget sykehjem, dersom det bygges med 65 senger, som anbefalt. Vedtar kommunestyret redusert utbygging, må en finne plass for et antall pasienter (kjøp av tjenester eller bruk av Marka). Fase to krever også midlertidige løsninger for fellesfunksjoner som skal ligge i dette bygget, for eksempel garderober for ansatte. Bygging i to faser gir lengre byggetid. Midlertidige løsninger kan ikke inngå i investeringsprosjektet. Utgiftene er driftsrelaterte, og behovet må dekkes innenfor enhetens driftsbudsjett. Estimert behov 10 millioner kroner må innarbeides i budsjett og økonomiplan for Alternativene og økonomiske konsekvenser: Budsjettvedtaket har avsatt 194 millioner kroner til bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger. Det legges til grunn som måltall for å få en antydning av hva som kan bygges innenfor vedtatt investeringsramme. Utgangspunktet er 220 millioner kroner for plasser med tilhørende fellesfunksjoner (kolonnen «primærfunksjoner» i rapportens tabeller). Deretter er romprogrammet redusert etter samme beregningsmåte som er brukt for å bygge opp kalkylen, for å nå målsum 194 mill. kr. Skjervumalternativets finansieringsbilde for måltall 194 millioner kroner ser da slik ut: Total prosjektramme: Tilskuddsbeløp Tilskuddsbeløp Totale Investeringutgifter: År Utgift Finansiering: År Tilskudd Momskompensasjon Lån SUM

22 Med fradrag for momskompensasjon og antatt investeringstilskudd, vil prosjektet få et lånebehov på 62 millioner kroner med driftskonsekvens på 1,2 millioner kroner i årlige renter. Forstudiens beregninger antyder at en får bygget anslagsvis 59 plasser for 194 millioner kroner. I tabellen over er tilskudd beregnet for 40 institusjonsplasser og 19 plasser for heldøgns omsorg i omsorgsboligdelen. Fordelingen er bare modellert for regnestykket; må drøftes i skisseprosjektet. (Forstudiens beregning tar da hensyn til utgifter til midlertidige løsninger fra byggestart for den ene sykehjemsavdelingen i «nordfløyen», kalt Trygghetsavdelingen, og for «Barneavlastningen» (Tilrettelagte tjenester), inkludert med 10 millioner kroner. Denne utgiftsposten skal ikke inngå i investeringen. Rådmannen har ikke rukket å korrigere estimatet for antall plasser, derfor benyttes tallet, med tilhørende usikkerhet.) Skjervum helse- og omsorgssenter har i dag 62 plasser for heldøgns omsorg. Sammenligningstall for de to andre tomtealternativene, byggealternativ 1: Bygget på Sagatangen vil en investeringsramme på 194 millioner kroner gi et anlegg med 48 plasser for heldøgns omsorg, bygget etter modellen med 70 plasser (220 mill.kr. som utgangspunkt). Redusert romprogram kommer av høyere byggekostnad fordi alt reises som nybygg. Tomtekostnad på 27,5 millioner kroner kommer i tillegg (eller antall plasser reduseres tilsvarende). Bygget på Hovslia-tomta vil en investeringsramme på 194 millioner kroner kun gi 39 plasser for heldøgns omsorg, bygget etter modellen med 70 plasser (220 mill.kr. som utgangspunkt). Redusert romprogram kommer av høyere byggekostnad fordi alt reises som nybygg, og fordi det må bygges parkeringskjeller. Tomtekostnad på (antatt netto) 25 millioner kroner kommer i tillegg (eller antall plasser reduseres tilsvarende). Rådmannen anbefaler kommunestyret å legge mer inn i byggeprosjektet nå: Utgangspunktet er at det modellerte anlegget har 70 plasser for heldøgns omsorg, fordelt på 45 senger og 25 omsorgsboliger. Av rapportens tabell for Skjervum 2 (kap , tabell 14) får denne modellen en investeringsramme på 220 millioner kroner. Rådmannen anbefaler at prosjektet utvides med dagsenter, to avdelinger, barrierevaskeri, og hovedkjøkkenfunksjon. Dagsenter Skjervum helse- og omsorgssenter har dagsenter i dag. Det foreligger ikke planer om ett felles dagsenter for kommunen. Husbanken gir tilskudd til dagsenter: Det kan også gis inntil 55 prosent utmåling av tilskudd der det etableres egne lokaler for dagaktivitetstilbud i tilknytning til allerede eksisterende omsorgsboliger. Det er en forutsetning at dagaktivitetstilbudet omfatter beboerne i omsorgsboligene, men tilbudet kan også benyttes av andre som har et slikt behov. Veiledende størrelse på lokaler til dagaktivitetstilbud er 10 kvm pr. bruker. (Sitert fra Husbankens nettsted.) Forstudien har ikke analysert «per bruker», men kun lagt til grunn et høvelig areal. Derfor er det ikke beregnet investeringstilskudd heller. Konsekvens: Økt investering Momskompensasjon

23 Investeringstilskudd ikke direkte Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Inventar kommer i tillegg. To avdelinger ekstra To avdelinger med moderne lokaler som legger til rette for mer effektiv bruk av personale og andre ressurser. Drift i nytt bygg forventes å gi lavere lønnsutgifter, slik det ble beregnet i «Helsehus i Gran»-rapporten fra Isolert sett gir disse to avdelingene 18 (2x9) nye plasser for heldøgns omsorg i institusjon. Vedtak om å legge utvidelsen inn i dette prosjektet, legger grunnlaget for at utvidelsen inngår i grunnlaget for søknaden om investeringsmidler (Husbanken) nå. De to nye avdelingene representerer, sett for seg, en utvidelse av aktiviteten som må bemannes, og gis driftsmidler. Hvordan det løses, må utvikles parallelt med skisseprosjektet, slik at kommunestyret har full oversikt når byggevedtak fattes. Det nye helse- og omsorgssenteret som foreslås bygget på Skjervum, utløser alene en omfordeling mellom sykehjem og hjemmetjeneste. To avdelinger ekstra kan finansieres opp med utvidelse av HOs driftsramme, eller de kan bemannes ved at tilsvarende aktivitet overføres fra Marka. Ved siste løsning kan Marka trolig også gi midlertidig og rimelig - løsning for plasser som blir borte under byggeperioden. Merkapasiteten kan kommunestyret vurdere i nytt lys, når rapport fra anbefalt forstudie for tiltakene på Marka helse- og omsorgssenter foreligger: Enten beholde merkapasiteten, redusere tiltakene på Marka, eller endre tiltakene på Marka fra sykehjemsplasser til plasser for heldøgns omsorg i omsorgsbolig. Disse alternativene må belyses i foreslått forstudie. Avdelingene kan alternativt benyttes til interkommunal forsterket sykehjemsavdeling dersom kommunene inngår samarbeid nå. Da er Grans senger allerede prosjektert på plass. I tabellen under er benyttet tallet som forstudien bruker for areal til interkommunal forsterket sykehjemsavdeling (i tabellen angitt som IMA og beregnet med 20 senger), og det legges til grunn som investeringsbehov. Konsekvens: Økt investering Momskompensasjon Investeringstilskudd Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Inventar kommer i tillegg. Investeringstilskuddet er satt inn for å illustrere effekten av tilskuddsordningen, men kan ikke tas som 100 % sikker. Plass for heldøgns omsorg utløser tilskudd med forutsetninger; se under, avsnittet om Husbanken. Løse behovet for tilfredsstillende lokaler for barrierevaskeri (for Gran kommune) Nytt barrierevaskeri har ligget inne i handlingsplanene siden Opptur Opprinnelig lå det inne med 7 millioner kroner som eget prosjekttiltak på Marka. I forbindelse med Helsehus i Granprosjektet (2013) ble tiltak og midler flyttet inn i den prosjektrammen. Da helsehusprosjektet blei 23

24 stoppa, forsvant også midlene fra kommunestyrets investeringsoversikt. Det er her tale om å få en løsning på lite funksjonelle lokaler for helse og omsorgs barrierevaskeri på Marka. Flytting av forholdsvis nytt og tjenlig utstyr er forutsatt. Gjennomføres det her, avlaster det Markaprosjektet. Økning Momskompensasjon Investeringstilskudd utløser ikke tilskudd Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Løse behovet for tilfredsstillende lokaler for produksjonskjøkkenet (for Gran kommune) Produksjonskjøkkenet ligger i dag på Marka, og er en del av sykehjemmets kjøkken. Produksjonsdelen, som er felles for helse og omsorgs tjenester, lager mat til hjemmeboende etter kok-kjølprinsippet. Denne produksjonen krever eget utstyr men først og fremst kjølekapasitet og lager for råvarer. Lokalitetene er for trange for tjenesten. Nytt hovedkjøkken har ligget inne i tiltakene for Marka. Tas det inn i prosjektet her, får en raskere løsning på behovet, og Markaprosjektet avlastes i neste omgang, for da kan en nøye seg med å bygge sykehjemskjøkken (eller bare et mottakskjøkken, dersom kommunestyret da ønsker en annen produksjonsmåte som kan løses med ett produksjonskjøkken). Investeringsbehovet for kok-kjøl-produksjon, altså ut over behovet for «sykehjemskjøkken» for anlegget, er beregnet slik: Økning Momskompensasjon Investeringstilskudd utløser ikke tilskudd Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Inventar kommer i tillegg. Tiltakene som anbefales, er motivert med å få på plass nødvendige løsninger for fellestjenester, og for å gi tidsmessige arealer for større del av sykehjemstjenesten. Gjennomføres tiltakene nå, reduseres omfanget av tiltak i det kommende, ennå ikke vedtatte, «Markaprosjektet». I tillegg kommer at anlegget må ha arealer til dagsenteraktivitet. Investeringsrammen i tabellene under, inkluderer kommunens prosjekteringskostnader, beregnet på samme måte som i tidligere prosjektkalkyler. Tomteanalysene og volumberegningene for byggeriet har inkludert disse arealene. Det er mulig å realisere alt på alle de tre tomtene. Dersom kommunestyret gjennomfører ovenstående tiltak, ligger det til også til rette for en strategisk drøfting av hvor mange sykehjem (institusjonsplasser) Gran kommune skal ha i framtiden. En slik samtale forutsetter Helse og omsorgs arbeid med framtidig strategi (se under). Sammenstilt investeringsbehov som inkluderer alle tiltakene anbefalt over: 24

25 Skjervum Total prosjektramme: Tilskuddsbeløp omsorgsbolig Tilskuddsbeløp institusjonsplass Totale Investeringutgifter: År Utgift Finansiering: År SUMMER Tilskudd Momskompensasjon Lån årlig rente SUM Merk: Det er enkleste byggemåte stål og betong som er benyttet for kalkylene. Andre byggemåter kan gi høyere pris. Dette må håndteres i neste prosjektfase. Rådmannen minner om hvor usikre kalkylene er per dato. Investeringstilskudd beregnet etter 65 institusjonsplasser + 45 omsorgsboliger. Sagatangen tilsvarende romprogram som Skjervum (over): Total prosjektramme: Tilskuddsbeløp Tilskuddsbeløp Totale Investeringutgifter: År Utgift Beregnet momskompensasjon (NB! Kun hjelpeberegning): År Momkompensasjon Finansiering: År Tilskudd Momskompensasjon Lån SUM Endring fra Skjervum-alternativet: Alt er nybygg, og kommunen får utgift til kjøp av tomt. Driftskonsekvens av lån: 3,5 mill. kr. årlig rentebelastning (med renteforutsetning 2 %). Investeringstilskudd beregnet etter 65 institusjonsplasser + 45 omsorgsboliger. Hovslia tilsvarende romprogram som Skjervum (over): Total prosjektramme: Tilskuddsbeløp Tilskuddsbeløp Totale Investeringutgifter: År Utgift Beregnet momskompensasjon (NB! Kun hjelpeberegning): År Momkompensasjon Finansiering: År Tilskudd Momskompensasjon Lån SUM

26 Endring fra Skjervum-alternativet: Alt er nybygg, og kommunen får utgift til kjøp av tomt. Driftskonsekvens av lån: 4,1 mill. kr. årlig rentebelastning (med renteforutsetning 2 %). Investeringstilskudd beregnet etter 65 institusjonsplasser + 45 omsorgsboliger. Negative forutsetninger Ikke ny adkomstvei til Skjervum (nå) Anlegget som forstudien har arbeidet med, får ikke større aktivitet enn dagens sykehjem på Skjervum. (Hjemmesykepleien forutsettes å få ny base annet sted, se under.) Det er således ikke behov for ny vei. Ny vei fra sørvest kan gi en enklere adkomst. Veiløsning anbefales satt på vent. Prosjektet kan gjennomføres på Skjervum uten at ny vei er etablert (med forbehold om godkjent reguleringsplan.) Investeringskonsekvensen av ny vei (kun veibygging; kostnader til grunnerverv ikke inkludert): Økning Momskompensasjon Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Lokaler til tjenester fra Sykehuset Innlandet inngår ikke. Rådmannens anbefaling bygger på at kommunestyrene i Lunner og Gran vedtar å inngå samarbeid om å få flere desentraliserte spesialisthelsetjenester til Hadeland, men at det er et langsiktig arbeid som først i neste omgang utløser behov for (bygging av) lokaler for tjenestene. (Se parallell sak.) Derfor er det ikke med arealer for Sykehuset Innlandet (SI) nå i rådmannens anbefaling. Forstudien har søkt etter tomter for et bygg som også har lokaler til SI. Alle tre alternativene duger - nå. Nå anbefaler rådmannen å bygge uten disse arealene; de må da eventuelt komme i et byggetrinn 2. Da har både Skjervum og Hovslia plass. Men det er en vesentlig usikkerhet på Sagatangen, da et nytt bygg trolig må legges til flomutsatt (1000 års-flom) område. Bygges arealet samtidig med sykehjem etc., på Sagatangen i denne omgang, vil det plasseres flomsikkert. Hovslia tar fint et byggetrinn to; det samme for Skjervum. Investeringsbehovet for lokaler SI (med utgangspunkt i arealet som lå til grunn i «helsehusrapporten» fra 2013) er modellert til: Økning Momskompensasjon Investeringstilskudd utløser ikke tilskudd Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Det etableres ikke kommunelegekontor. 26

27 Kommunelegekontoret ble i 2013 anbefalt opprettet for å gi en vesentlig forbedret tilrettelegging av sykehjemslegedekning. Forstudien har lagt til grunn arealbehovet fra skisseprosjektet i Det gir et investeringsbehov modellert slik: Økning Momskompensasjon Investeringstilskudd utløser ikke tilskudd Økt lånebehov Økt rentebelastning per år 2 % rente Opprettelsen av et kommunalt legekontor krever ca. 2,2 millioner kroner netto i økt driftsramme (stillinger, forbruksartikler, refusjoner m.m. inkludert) basert på beregningene i «helsehusprosjektets» beregninger i 2013, oppdatert til 2016-priser. For detaljer: Se 2013-beskrivelsen av kommunelegekontor i vedlegg. ) Hjemmesykepleien skal ikke ha base i bygget. Forstudien har forutsatt at (felles) base for hjemmesykepleietjenesten etableres utenfor anlegget som skal prosjekters. Fellesbase er et moment i effektiviseringsarbeidet som pågår for hjemmesykepleien. Siden flytting ikke er initiert av prosjektet, så er heller ikke kostnadene ved ny (felles-)base ikke medtatt i oppstillingene. Strategi for kommunens helse- og omsorgstjeneste Helse og omsorg (HO) arbeider nå med å gjennomgå behov, utfordringer, ressurser og muligheter med mål om å utvikle et framtidsdokument, en strategi, som kan ligge til grunn for anbefalinger om framtidige ressurser og organisering. Forstudien koblet seg på utviklingsprosessen gjennom eget delprosjekt med egen ressurs som kunne bistå Helse og omsorg i å utforme tjenestens innspill til byggeprosjektet. Arbeidet er fanget opp i vedlegg 4, Helse- og omsorgstjenestene i Gran kommune HOs utviklingsarbeid er planlagt avsluttet våren Trolig vil den komme til kommunestyret som vedtakssak. Det er viktig at denne prosessen koordineres framdriftsmessig med byggeprosjektet. Forseres byggeprosjektet for å få tidlig avklaring på søknad om investeringstilskudd, bør strategiarbeidet forseres tilsvarende, slik at kommunestyret har «totalbildet» når byggevedtak skal fattes. Om regjeringens forslag om å endre investeringstilskuddet og Marka helse- og omsorgssenter Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2016 (Prop 123 S) å endre tilskuddsordningen til sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns omsorg, sitat: Regjeringen vil derfor i Prop. 1 S ( ) foreslå å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2019 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Det skal utvikles et tillitsbasert system for kontroll i den nye ordningen. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017 og I disse årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilsagn om tilskudd til utskifting/renovering av allerede eksisterende omsorgsplasser. 27

28 Regjeringen kommer tilbake i Prop. 1 S ( ) med et konkret forslag til innretning og innfasing av den nye ordningen. (Kommuneproposisjonen 2017 Prop. 123 S s ) Hvordan endringen tenkes gjennomført, blir ikke klart før i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Det legges fram 6. oktober, og vil altså være kjent når saken sluttbehandles i kommunestyret 13. oktober. Signalet som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett i mai, var at tilskuddet skal vris over til prosjekter som gir kommunen helt nye plasser for heldøgns omsorg, ut over det antall plasser kommunen allerede har. I dag gis det også tilskudd til ombygging og erstatning av eksisterende plasser. Endringen innføres med en overgangsperiode der eksisterende tilskuddsramme i stadig større omfang øremerkes «helt nye plasser for heldøgns omsorg (utvidet kapasitet)». Tildeling skjer i søknadsrekkefølge. Overgangsordning betyr altså stadig redusert sjanse til å få investeringstilskudd. Regjeringens forslag kompliserer kommunens vurderinger omkring byggeprosjektene for sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Uten investeringstilskudd til fornyelse av eksisterende sykehjem og omsorgsboliger, blir det krevende økonomisk å tilrettelegge sykehjemmene for mer kostnadseffektiv tjeneste. Dette får eventuelt betydning både for flere investeringstiltak som ligger lenger ute i investeringsoversikten, først og fremst PP003 Marka helse- og omsorgssenter, men rammer også tiltak på grunnlag av boligplanen i årene om forslaget fremmes og vedtas med de føringer som nå er foreslått. Boligplanens berørte tiltak drøftes i budsjettarbeidet, mens det er nødvendig her å drøfte forsering av Marka-prosjektet. Dette er et ennå ikke vedtatt investeringsprosjekt PP003 Marka helse- og omsorgssenter. Midler er p.t. avsatt i investeringsplanen i ; dvs. at en må drøfte tiltaket som del av kommende budsjett og økonomiplan Momskompensajon: JA (Skriv inn JA hvis momskompensasjon) Total prosjektramme: Tilskuddsbeløp Satser omsorgsbolig x antall leilig Tilskuddsbeløp Satser sykehjemsplass x antall pla Totale Investeringutgifter: År Utgift Finansiering: År Tilskudd Momskompensasjon Lån SUM Kontrollsum: Driftskonsekvenser: År Endringen som foreslås for investeringstilskuddet til plasser til heldøgns omsorg betyr bortfall av vesentlig investeringshjelp. Legger en til grunn oppstillingen i gjeldende investeringsplan (som kun forutsetter tilskudd for 24 nybyggede omsorgsboliger, men ikke for sykehjemsplassene?!), vil bortfall av investeringstilskuddet øke kommunens lånebehov med 33 millioner. Tiltaksskissen - som vel har ligget udrøftet helt fra Opptur-prosjektet inneholder disse elementene: Nytt bygg med omsorgsboliger og administrasjonslokaler, nytt hovedkjøkken og nytt barrierevaskeri, og bare lett oppussing av øvrige lokaler (unntatt Markatun III). Det er forutsatt at det eldste bygget rives for å gi plass til nybygg. Prosjektet må også løse nytt barrierevaskeri og nytt hovedkjøkken, 28

29 dersom disse tiltakene ikke tas med i byggingen nå. Rådmannen anbefaler kommunestyret å forsere oppstart for arbeidene som er skissert for Marka helse- og omsorgssenter for å vurdere om det er grunnlag for tidligere oppstart av byggearbeidene. Forstudiens tilstandsrapport fra Marka-anlegget viser at det er verdt å se nærmere på å gå rett inn i rehabilitering og nybygg i stedet for å bruke midler på lukking av avvik og midlertidige tiltak, beregnet til 8,3 millioner kroner, i påvente av et større arbeid i Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret forserer oppstart av prosjekteringen fra 2020 til 2017 med en forstudie som kan forfølge funnene i prosjektrapporten. Det arbeidet kan koordineres med 606-prosjektets framdrift og med helse og omsorgs strategiarbeid, slik at kommunestyret vil få en totaloversikt over problemstillingene. I budsjettarbeidet må en se på om P003 Marka HOS ligger inne med tilstrekkelige midler. Legger en til grunn nybygg av 24 omsorgsboliger og rehabilitering av eksisterende 40 sykehjemsplasser (utenom Markatun III) og et investeringsbehov ut fra Husbankens makssats kroner per plass/omsorgsbolig, gir det er prosjektramme på 200 millioner kroner, nytt barrierevaskeri og nytt (hoved-)kjøkken ikke innregnet. Framdrift Husbanken Investeringstilskuddet er beregnet med maksimumsbeløp; da med forutsetning at anlegget vil koste mer enn grensen på kroner per plass/leilighet. Bygges det rimeligere enn dette, vil tilskuddet reduseres. Tilsvarende om Husbanken godkjenner et mindre areal for tilskudd enn det som legges til grunn her. Kommunen har ikke fått tilsagn om investeringstilskudd, derfor er det usikkert om en får tilskudd. Søknad forutsetter tegninger; de utarbeides i forprosjektets første fase, «skisseprosjekt». Gran kommune har sendt forespørsel til Husbanken om investeringstilskudd til prosjektet (forespørsel ; som oppdatert videreføring av tidligere forespørsel «Helsehus Gran»). Forespørselen har en antatt prosjektramme på kroner. Retningslinjene ( ) pkt beskriver saksgangen: Kommunen skal sende en forespørsel til Husbanken. I forespørselen opplyser kommunen om behovet for sykehjemsplassene/omsorgsboligene, om det er fattet et politisk vedtak i saken, og om prosjektet er tatt inn i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan. I de tilfellene der det er aktuelt at helseforetak skal kunne disponere plasser i en intermediær avdeling, skal kommunen opplyse om dette i forespørselen. Se pkt. 6.4, annet avsnitt. [ ] Husbanken sender deretter forespørselen til Fylkesmannen til uttalelse og inviterer kommunen og Fylkesmannen til et oppstartsmøte. [ ] I oppstartsmøtet klarlegges kommunens behov per i dag. I tillegg vurderes [ ] kommer inn under formålet for ordningen.[ ] Kommunen utarbeider søknad som sammen med vedlegg sendes Husbanken for behandling og vedtak. Rådmannen har fått bekreftet at Husbanken har orientert Fylkesmannen om forespørselen. Men siden prosjektet ennå ikke har utarbeidet tegninger, det gjøres som første del av forprosjektet, kan ikke Husbanken godkjenne prosjektet, og heller ikke åpne opp for søknad. Husbanken sier også i en henvendelse at igangsetting av prosjektet må skje normalt 3-6 måneder etter at tilsagn er mottatt. Prosjektet må også være politisk behandlet og lagt inn i kommunens budsjett eller fireårige økonomiplan 29

30 Vedrørende vedtaksledd 6: Investerings- og driftskostnader vurderes i et 30-årsperspektiv for Gran kommune, sett i sammenheng med mulige samarbeidsløsninger med Lunner kommune og Sykehuset Innlandet. Dette vedtaksleddet har ikke forstudien rukket å gå dypt inn i. Forstudien gir en standard kalkyle av livsløpskostnadene (LCC) for bygget, inkludert investeringskostnadene. Den viser en årlig driftsutgift på drøyt 8 millioner kroner. Forstudien har ikke beregnet kostnadene for dagens drift på Skjervum. Konsekvensen av investeringen er vist i tabell tidligere i saksframlegget (over). Det er gitt en enkel CO 2 -analyse for alternativet ombygging-nybygg. Når det gjelder driftsutgifter for tjenestene i byggene, viser rådmannen til beregningene for helsehusprosjektet i 2013: Her anslås det reduserte lønns- og personalutgifter som må etterprøves mot dagens drift og med ny bygningsmessig løsning som ramme som følge av mer kostnadseffektiv organisering og dermed redusert bemanningsbehov. Merk at sakens prosjekt nå, skiller seg fra prosjektet ved å legge en vesentlig del av plassene over i omsorgsboliger; det er en tjeneste som skal ytes av hjemmesykepleien. Samarbeid med Lunner om en forsterket sykehjemsavdeling skal baseres på en avtale om administrativt vertskommunesamarbeid, en avtale som tar utgangspunkt i den standarden for avtale som kommunene har enes om. Det er forutsatt at Lunner, dersom Gran er vertskommune, skal betale et tilskudd til samarbeidet. Grunnlaget for utgiftsdeling ble drøftet inngående i Der utarbeidet en både avklaring av hvilke fellesarealer (investerings- og driftsutgifter, og årlige driftsutgifter) og støttetjenester som skal inngå i refusjonsgrunnlaget, og med hvilken andel; bemanningsplan og personellkostnader i avdelingen; investerings- og driftskostnader for avdelingen; og modell for fordeling mellom kommunene (andel senger i den forsterkede sykehjemsavdelingen). Forslag til avtale foreligger ikke. Konsekvenser av eventuelt interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om forsterket sykehjemsavdeling: Rådmannen foreslår i parallell sak om mulige helse- og omsorgstjenestesamarbeider å etablere felles, interkommunal, forsterket sykehjemsavdeling med Gran som vertskommune. Er kommunene enige om å inngå samarbeid for etablering med Gran som vertskommune snarest mulig, bør enheten etableres innenfor de foreslåtte to ekstra avdelingene. Det er et areal som er inkludert i alle analyser av tomter og bygningsvolumer. Bygger Gran sykehjemmet på Skjervum, og Lunner ikke kan akseptere denne plasseringen, anbefaler rådmannen at kommunen ikke ser etter alternative lokaliseringer, men byggeprosjektet. Tilsvarende gjelder for arealer til tjenester fra Sykehuset Innlandet. Investerings- og driftskostnader forutsettes som over, refundert av leietaker. Konkret avtale avklarer Konsekvenser av samarbeid mellom Lunner og Gran kommuner om samarbeid med Sykehuset Innlandet (SI): Parallell sak om HO-samarbeider legger opp til at lokalisering ikke avgjøres før avtale med Sykehuset Innlandet er på plass. Det kan altså bli snakk om et byggetrinn 2, jf. om et bredt tilbud desentraliserte spesialisthelsetjenester til Hadeland skal lokaliseres sammen med dette byggeprosjektet, og at arealene bygges nå, innebærer det en utvidelse av arealet på Til en beregna investeringsutgift netto etter. som Gran må forskuttere. 30

31 Dekkes av SI i rammene av en avtale som omfatter leie av lokaler, drift og vedlikehold, og tjenester. Se også kommentarer i avsnittet vedrørende vedtaksledd 6, under, og eget punkt under «Negative forutsetninger», over. Kommunikasjons - og informasjonstiltak Virksomhetene Helse og omsorg, teknisk, og barn og familie orienteres om vedtaket. Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede tilsvarende. Husbanken får vedtaket oversendt. Dato: 19. september 2016 Godkjent av rådman nen Vedlegg til sak Rapport forstudie Nytt sykehjem og omsorgsboliger ( ) Vedlegg SHOS - prosjektorganisasjon per 24. juni 2016 Vedlegg 2 - Boligplan Vedlegg 3 - Ny investeringsordning for heldøgns omsorgsplasser fra 2019 Vedlegg 4 - Helse- og omsorgstjenestene i Gran kommune 2016 Vedlegg 5 - Pasientcase Bjørn på Bleiken Vedlegg 6 - Institusjonsplasser og årsverk Vedlegg 7 - Skjervum - Oversikt funksjoner i dag 31

32 Vedlegg 8 - Marka - Oversikt funksjoner i dag Vedlegg 10 - Velferdsteknologi Vedlegg 9 - Behov HOS Gran Vedlegg 11 - Rapport fra utredningsarbeidet interkommunalt samarbeid og samarbeid med Sykehuset Innlandet HF Vedlegg 12 - Rapport bygningsmessige arbeider Skjervum og Marka Vedlegg 13 - Definisjoner.pdf Sider LEGEKONTOR fra Sluttrapport Prosjekt 949 Helsehus Gran.pdf Korrigering og tilleggsopplysninger til formannskapssak docx 32

33 112/16 Resultatrapportering - 2. tertial Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 33/16 Formannskapet s behandling : Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet s vedtak : Kommunestyret vedtar: 1. Tertialrapport for 2. tertial tas til orientering. 2. Rådmannen styrer økonomien stramt resten av året, og forutsetter at man kommer i balanse ved årets slutt. Det gjøres ingen budsjettjusteringer for å redusere merforbruket pr nå. 3. Finansforvaltningsrapport for 2. tertial tas til orientering. 4. Investeringsbudsjettet for 2016 reduseres og budsjettskjema 2A endres slik: Investeringer i anleggsmidler kr Momskompensasjon kr Bruk av lån kr Budsjettskjema 2b endres som vist i detaljert budsjettjustering som er vedlagt. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar: 1. Tertialrapport for 2. tertial tas til orientering. 2. Rådmannen styrer økonomien stramt resten av året, og forutsetter at man kommer i balanse ved årets slutt. Det gjøres ingen budsjettjusteringer for å redusere merforbruket pr nå. 3. Finansforvaltningsrapport for 2. tertial tas til orientering. 4. Investeringsbudsjettet for 2016 reduseres og budsjettskjema 2A endres slik: Investeringer i anleggsmidler kr Momskompensasjon kr Bruk av lån kr Budsjettskjema 2b endres som vist i detaljert budsjettjustering som er vedlagt. Saksdokumenter Tertialrapport for 2. tertial Vedlagt JA 33

34 Forslag budsjettjustering investeringer 2. tertial JA Oppsummering Tertialrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelse så lang i året, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Til grunn for rapporten ligger bl.a. tertialsamtaler med samtlige stabs- og virksomhetsledere. Tertialrapporten inneholder også et kapittel som er rådmannens rapportering som status for kommunens finansforvaltning og et kapittel om status for oppfølging av kommunestyrets vedtak. For nærmere vurdering, se resten av saksframlegget og vedlagte tertialrapport. Saksutredning Bakgrunn for saken I følge økonomireglementet til Gran kommune, vedtatt 14. juni 2012, skal rådmannen rapportere måloppnåelse og endrede budsjettforutsetninger i løpet av året, både på inntekts- og utgiftssiden. Rapporten legges fram etter 4 og 8 måneders drift. I følge finansreglementer, vedtatt , skal finansforvaltningen rapporteres tilsvarende. Finansforvaltningsrapporten legges fram som en del av den øvrige tertialrapporteringen. Konsekvenser Lover og forskrifter Kommuneloven. Gjeldende budsjett- og regnskapsforskrifter. Eksisterende planer Budsjett og økonomiplan for med vedtatte endringer. Gjeldende vedtak Budsjett og økonomiplan for med vedtatte endringer. Økonomi Tertialrapporten inneholder rapportering på økonomisk status pr Overordnede forhold vurderes som følger: Skatt/inntektsutjevning viser en netto merinntekt på 2 mill kr Utbytte fra Hadeland energi og kundeutbytte fra Gjensidige mer mottatt og gir 1,093 mill kr i merinntekt Nye beregninger på pensjon er gjennomført ut fra mottatte aktuarberegninger fra KLP og STP. Lønnsoppgjøret 2016 samt virkning av kapitel 3. og 5. forhandlinger er beregnet. Samlet viser disse beregningene en besparelse på 2,8 mill kr for

35 Årsprognose endring inntekter/utgifter Økte utgifter/reduserte inntekter Reduserte utgifter/økte inntekter Skatt/Inntektsutjevning Utbytte Lønnsoppgjør/pensjon Sum Prognose merinntekter

36 Videre framgår det av tertialrapporten at noen virksomheter varsler merforbruk/manglende inntekter som kan oppsummeres slik pr virksomhet: Årsprognose endring inntekter/utgifter Økte utgifter/reduserte inntekter Reduserte utgifter/økte inntekter Barn og familie Helse og omsorg Samfunnsutvikling Teknisk Politisk område Sum endringer Prognose merforbruk Netto merforbruk Dette gir et netto merforbruk på 10,2 mill kr. Når det gjelder investeringsregnskapet finner en at de fleste prosjektene vil bli gjennomført innenfor økonomiske rammer og tidsfrister. På noen prosjekter ser en nå at deler av investeringsbudsjettet først vil bli benyttet i 2017 ut fra prosjektets framdrift. I tillegg har noen prosjekter mindreforbruk og deler av budsjettmidlene justeres ned. Følgende prosjekter justeres budsjettmessig ned i 2016 og innarbeides i budsjett og økonomiplan for : Justert budsjett 2016 Redusert momskomp ensasjon Redusert bruk av lånemilder Brandbu ungdomsskole - rehabilitering Innarbeides i budsjett 2017 Brandbu barneskole, hovedprosjekt Reinvesteringer VA-ledningsanlegg Innarbeides i budsjett V/A Vann Paulsrud - Moen bedehus Innarbeides i budsjett VA - Fredheim Innarbeides i budsjett Gangvegstruktur Brandbu barneskole

37 Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Rådmannen er generelt godt fornøyd med økonomistyringen i virksomhetene. De fleste rapporterer tilnærmet økonomisk balanse i forhold til tildelt budsjettramme. Rådmannen er alvorlig bekymret for utgiftsnivået i virksomhetene; helse- og omsorg og barn og familie. Rådmannen ser at disse virksomhetene må vurderes nærmere i forbindelse med budsjett og økonomiplan , både i forhold til tjenestetilbud og økonomiske rammer. Rådmannen ser at driftsbudsjettet ligger an til ett merforbruk i størrelsesorden 10,2 mill kr ved årets slutt. Ut fra dette resultatet viser rådmannen til følgende alternative løsningsforslag: A. Rådmannen anbefaler at organisasjonen styrer økonomien stramt resten av året, slik at man kommer så nær balanse som mulig. Det gjøres ingen budsjettjusteringer for å redusere merforbruket pr nå. B. Rådmannen anbefaler at merforbruket budsjettjusteres slik at virksomhetene bringes i null i henhold til sine prognoser. Merforbruket dekkes inn ved å redusere avsetningen til disposisjonsfond og i tillegg øke bruk av disposisjonsfond. C. Rådmannen anbefaler at det gjøres en budsjettjustering av alle virksomhetene. Det gjøres en kritisk gjennomgang av virksomhetsbudsjettene for å finne størst mulig inndekning av det varslede merforbruket. Rådmannen forutsetter at ingen virksomheter er skjermet for økonomiske reduksjoner i denne prosessen. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Ingen. Dato: 23. september 2016 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak 37

38 Forslag budsjettjustering investeringer 2. tertial.pdf Resultatrapportering 2 tertial 2016.docx 38

39 113/16 Tilstandsrapport for grunnskolen, skoleåret Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jon Henrik Rosseland Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen til etterretning. 2. Kommunestyret forutsetter at rådmannen og skolene bruker vurderinger og konklusjoner i Tilstandsrapporten som utgangspunkt for forbedringsarbeid og styrket innsats for bedre læringsmiljø og bedre læringsresultater. Saksdokumenter Tilstandsrapport for grunnskolen Vedlagt Ja Oppsummering Tilstandsrapporten for grunnskolen ble presentert for kommunestyret i orienteringsmøtet , og legges frem til drøfting i kommunestyert Rapporten tar utgangspunkt i den forrige rapporten, med noen justeringer ut fra de innspill som er kommet etter rapporten fra Saksutredning Bakgrunn for saken Stortingsmelding nr. 31 ( ), Kvalitet i skolen, fokuserer på viktigheten av at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i grunnopplæringa, for å kunne følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Kommunestyret vedtok i sak 51/15, retningslinjer for hva rapporten i Gran skal inneholde i forhold til læringsresultater og læringsmiljø. Tallene som utgjør grunnlaget for fremlagte diagrammer og tall i rapporten, er hentet fra Skoleporten, for perioden Lokale mål i vurderingsdelene er hentet fra Kvalitetsplan for grunnskolen Konsekvenser Lover og forskrifter I Opplæringsloven er det fastlagt at det skal utarbeides en rapport om tilstanden i grunnskolen, knyttet til læringsresultater, frafall, og læringsmiljø. 39

40 Rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Eksisterende planer Kvalitetsplan for grunnskolen Gjeldende vedtak Ikke aktuelt Økonomi Økonomiske konsekvenser for å gjøre noe med de utfordringene det vises til i rapporten, er ikke tatt med i vurderingene i rapporten. Bemanning Ikke aktuelt Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Tilstandsrapporten tar utgangspunkt i oppbyggingen i den forrige, som var ny, etter vedtaket i Kommunestyret Rapporten gir ikke hele bildet av tilstanden i grunnskolene i Gran. Mangfoldet i skolene er stort, noe som vises gjennom resultatene og situasjonsbildene fra skolene som er med i rapporten. Siden størrelsen på elevgruppene/trinnene på de enkelte skolene er svært varierende, er tallene kvalitetssikret i forhold til om de kan offentliggjøres. Rapporten gir ikke fullstendig bilde av alt det gode arbeidet som gjøres i skolene i Gran kommune. Den gir heller ikke en vurdering av alle utfordringene skolene står over for, men peker på noen sentrale utfordringer. Å gi et komplett bilde av tilstand med vurdering for alle de 10 skolene som utgjør Gransskolen ville øke volumet mye, særlig på mengden tabeller. Positive trekk: Elevene i skolene i Gran kommune trives svært godt i skolen Det er positiv utvikling i resultatene ang. mobbing. Enkeltskoler har svært gode resultater på nasjonale prøver. 40

41 Satsingen på den første leseopplæring er i ferd med å sette seg i organisasjonen. Veldig gode tilbakemeldinger på arbeidet i Ungdomstrinn i Utvikling. Nyutdannede, nytilsatte lærere får god veiledning/oppfølgi ng. Utfordringer: Det er fortsatt elever som opplever å bli mobbet. Til tross for en svak forbedring av resultatene på grunnskolepoeng dette året, er resultatene for svake sammenlignet med det nasjonale nivået. For svake læringsresultater ved eksamen, særlig i matematikk. Resultater på nasjonale prøver klart under forventningene i Kvalitetsplan for grunnskolen. Dette ønsker grunnskolen: Holde høyt fokus på leseopplæringen, med ekstra oppmerksomhet i forhold til gutters leseferdigheter. Øke satsing en på matematikk. Kunne fortsette utviklingen av digitale ferdigheter i hele skoleløpet. Fortsette satsingen Ungdomstrinn i Utvikling. Øke fokuset på gutters læringsutbytte i hele grunnskoleløpet. Videreutdanne lærere Kompetanse for kvalitet. Rekruttere lærere med høy kompetanse. Videreføre Skolebasert KompetanseUtvikling, SKU, som innebærer et felles utviklingsarbeid der alle skolene deltar. Kommunikasjons - og informasjonstiltak Ikke aktuelt Dato: 15. september 2016 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak TILSTANDSRAPPORT 15-16a.pdf 41

42 114/16 Kvalitetsplan for grunnskolen revidering og vedtak av ny plan Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Hilde Laderud Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til Kvalitetsplan for grunnskolen vedtas. 2. Kvalitetsplanen skal, sammen med andre styringsdokumenter, være retningsgivende for å sette mer spesifikke mål og økonomiske prioriteringer i arbeidet med budsjettet for det enkelte år. 3. Den årlige tilstandsrapporten skal beskrive utviklingen på satsingsområdene i kvalitetsplanen i tillegg til de obligatoriske elementene læringsresultat, frafall og læringsmiljø i grunnopplæringen. 4. Evaluering og revidering av kvalitetsplanen finner sted våren Ny plan vedtas før budsjettprosessen høsten Evalueringen og revideringen er politisk forankret. Saksdokumenter Forslag til Kvalitetsplan for grunnskolen Opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutkast Kvalitetsplan for grunnskolen Brev til høringsinstansene ved utsendelse av høringsutkastet Høringsuttalelsene Oversikt over læringsresultater og trivselsdata Arbeidsgruppas evaluering av Kvalitetsplan for grunnskolen Vedlagt Ja Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Oppsummering Kommunestyret vedtok i sak 10/16 å opprette en arbeidsgruppe som skulle evaluere og revidere Kvalitetsplan for grunnskolen Evalueringen ble lagt fram som orienteringssak i kommunestyremøtet i juni Arbeidsgruppa utarbeidet forslag til ny kvalitetsplan som ble sendt på høring i henhold til vedtaket i sak 10/16. I etterkant av høringsinnspillene justerte arbeidsgruppa planforslaget. Dette legges nå fram til vedtak i kommunestyret. Saksutredning Bakgrunn for saken 42

43 Kommunestyret vedtok i sak 10/16 å opprette en arbeidsgruppe som skulle evaluere og revidere gjeldende kvalitetsplan, Kvalitetsplan for grunnskolen Arbeidsgruppa har bestått av Anne Solstad, Gran bygdeliste, leder Inger Lise Stieng, Arbeiderpartiet Anne Margrethe Knarud, Senterpartiet Rune Meier, Høyre Anne Berit Rækken, Utdanningsforbundet Tonje Warg, Kommunalt foreldreutvalg Lasse Juliussen, rektor Hilde Laderud, skolekontoret, sekretær Arbeidsgruppas mandat Kommunestyret vedtok følgende mandat i sak 10/16: 1. Arbeidsgruppa skal vurdere om og i hvilken grad gjeldende kvalitetsplan har blitt gjennomført. Særlig skal det vurderes om satsingsområder for elevene, lærerne og skoleledelsen har blitt fulgt opp i arbeidet og i hvilken grad en har nådd planens fastsatte mål. 2. Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til ny kvalitetsplan for grunnskoleopplæringa til Gran kommune. Planen tar utgangspunkt i opplæringsloven med forskrift og Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kommuneplanens samfunnsdel. Kvalitetsplanen skal både inneholde utviklingsmål og resultatmål for den kommende periode for skolen i Gran. Målene for virksomheten skal omtale de forventningene som kommunestyret har til grunnskoleopplæringa. 3. Planen skal drøfte og peke på virkemidler som blir særlig viktige i arbeidet med å gjennomføre planen og som bør bli tatt i bruk i arbeidet for å nå målene i den foreslåtte plan. 4. Arbeidsgruppa bør fremme forslag om hvordan status og resultater på utvalgte områder i kvalitetsplanen skal framkomme gjennom framleggelsen av den årlige tilstandsrapporten for kommunen. Arbeidsgruppa har hatt ti møter. Evalueringen av Kvalitetsplan for grunnskolen ble presentert som orienteringssak i kommunestyremøtet Arbeidsgruppas forslag til ny plan, Kvalitetsplan for grunnskolen , ble sendt ut på høring med høringsfrist I henhold til kommunetstyrets vedtak i sak 10/16 var høringsinstansene for forslaget samarbeidsutvalget (SU) ved hver skole, det kommunale foreldreutvalget (KFU), ungdomsrådet, skolelederkollegiet, lærerkollegiet ved hver skole, fagforeninger representert i Gran kommune og politiske partier i Gran. Det kom inn 16 høringsuttalelser. Konsekvenser Lover og forskrifter Opplæringslova med forskrift Kunnskapsløftet Læreplanverket for grunnskolen Eksisterende planer Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens samfunnsdel Kvalitetsplan for grunnskolen

44 Gjeldende vedtak Ingen merknad. Økonomi Gjennomføring av Kvalitetsplan for grunnskolen forutsetter budsjettmessige bevilgninger som samsvarer med skoleeiers forventninger til kvalitet i skolen. Bemanning Ingen merknad. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Arbeidsgruppa har hatt som mål at Kvalitetsplan for grunnskolen skal uttrykke kommunestyrets ambisjoner og målsettinger for grunnskolen i planperioden angi overordnede mål og ikke være detaljstyrende vise hva som skal prioriteres i grunnskolen i Gran kommune være kort Kvalitetsplanen tar utgangspunkt i Opplæringsloven med forskrift og Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kommuneplanens samfunnsdel. Mål og satsingsområder i Kvalitetsplan for grunnskolen (nåværende plan) Evalueringen av Kvalitetsplan for grunnskolen har vært retningsgivende for utformingen av den nye planen. Planens satsingsområder har vært formulert på en slik måte at det er vanskelig å måle måloppnåelsen ut over å si at noe om hvorvidt målet har blitt fulgt opp og hva som har blitt gjort. Kvalitetsplanens konkrete mål for planperioden oppleves som ambisiøse og har i overveiende grad ikke blitt nådd. Mål og satsingsområder i Kvalitetsplan for grunnskolen (ny plan) I Kvalitetsplan for grunnskolen foreslås det å ha to hovedområder: elevenes læringsmiljø og elevenes læringsutbytte. Innenfor disse hovedområdene er det pekt på noen områder politikerne ønsker skolen skal prioritere høyt. Forskjellen mellom kommunens skoler og mellom kjønnene er urovekkende, og planen vektlegger at skolen må arbeide intensivt for at situasjonen skal endres til det bedre. Kommunestyret som skoleeier Opplæringsloven sier at skoleeier har ansvar for at det årlig utarbeides en rapport om læringsresultat, frafall og læringsmiljø i grunnopplæringen. Rapporten skal drøftes av kommunestyret. Rådmannen foreslår at rapporten også tar for seg utviklingen innenfor kvalitetsplanens satsingsområder. 44

45 Kommunestyrets vedtak i sak 51/15 pkt. 6 sier at tilstandsrapporten skal presenteres på kommunestyrets orienteringsmøte i september. I oktobermøtet skal den fremmes som en ordinær sak med presentasjon av hovedutfordringene og med forslag til tiltak og prioriteringer. Rådmannen anbefaler at evaluering og revidering av planen finner sted våren 2020 slik at ny plan kan være utarbeidet og vedtatt før kommunens budsjettprosess høsten Innspill fra høringsinstansene Det kom inn 16 høringsuttalelser. Generelt Noen høringsinstanser mente at planen er for omfattende, har for mange satsingsområder og inneholder selvfølgeligheter. Andre høringsinstanser mente at planen er tydelig og kortfattet. Flere av høringsinstansene ga uttrykk for at planen må ha tydeligere målformuleringer som ikke uttrykker aktiviteter. Enkelte høringsinstanser ønsket at planen skal beskrive flere konkrete virkemidler og tiltak. Elevenes læringsmiljø Flere av høringsinstansene ga uttrykk for at det er positivt at elevenes læringsmiljø er framhevet. Noen høringsinstanser mente at elevenes og de foresattes ansvar for å bidra til et godt læringsmiljø må betones sterkere. Et par innspill ønsket seg mobilfrie skoler som bidrag til å bedre elevenes læringsmiljø. Mange av høringsinstansene ønsket at det skal presiseres at skolene skal ha felles struktur og rutiner ved overganger. Elevenes læringsutbytte Mange av høringsinstansene mente at engelsk må inn som et satsingsområde. Et par høringsinstanser ønsket at planen skal vektlegge de praktisk-estetiske fagene mer. Disse fagene kan bidra til mer praktisk tilnærming til lærestoffet, gi mestring og høyere motivasjon for flere elever. Noen av høringsinstansene sa at lesing og leseopplæring er godt innarbeidet og følgelig ikke er nødvendig satsingsområde i fortsettelsen. Andre mente at det fremdeles er behov for at lesing er satsingsområde. Et par høringsinstanser uttrykte skepsis til realismen i målet om at elevene skal være på nasjonalt nivå eller bedre i nasjonale prøver i lesing, og at man heller burde sette mål ut fra egen skoles nivå. Flere høringsinstanser ga uttrykk for at matematikk er et nødvendig satsingsområde. Noen av høringsinstansene syntes ordlyden vedrørende gutters lavere prestasjoner er uheldig, og at det kan oppleves som diskriminerende og demotiverende at dette understrekes så sterkt. De mente at planen bør ha som fokus at alle elever, uavhengig av kjønn og faglig dyktighet, har rett til tilpasset opplæring (TPO). Andre høringsinstanser ga uttrykk for at det er nødvendig at forskjellen mellom gutters og jenters læringsutbytte påpekes, og at det vektlegges at dette må endres til det bedre i skolens videre arbeid. Enkelte av høringsinstansene ønsket at skolehelsetjenesten og PPT nevnes som samarbeidspartnere i denne plandelen også. Flere høringsinstanser skrev at det er viktig at lærerne får tilegnet seg nødvendig kompetanse gjennom etter- og videreutdanning, særlig i engelsk og matematikk. Et par høringsinstanser ønsket at planen skal betone sterkere den enkelte elevs ansvar for å bidra til et godt læringsutbytte. 45

46 Noen høringsinstanser var enige i at kommu nen aktivt skal rekruttere lærere som kan gi morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Et par høringsinstanser understreket også betydningen av at skolen involverer de minoritetsspråklige elevenes foresatte raskt og på en god måte slik at de kan støtte sine barn i skolegangen. Enkelte av høringsinstansene ga uttrykk for at det bør være frivillig å gjennomføre Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse. Skolen kan heller velge å bruke sin egen, lokale foreldreundersøkelse. Skoleledelse Flere høringsi nstanser kommenterte at det er viktig at kommunen har kompetente og dyktige skoleledere og at de har videreutdanning i skoleledelse. De påpekte også at det må tilrettelegges slik at det er praktisk gjennomførbart å få tatt videreutdanningen. Kommunestyrets rolle Noen av høringsinstansene understreket betydningen av at skolen må få nok ressurser dersom den skal kunne leve opp til de forventningene som uttrykkes i kvalitetsplanen. Kommunikasjons - og informasjonstiltak Informasjon om vedtak av Kvalitetsplan for grunnskolen samt selve planen legges ut på kommunens og skolenes hjemmesider. Dato: 15. september 2016 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Kvalitetsplan for grunnskolen forslag.pdf Kvalitetsplan for grunnskolen høringsutkast.pdf Brev til høringsinstansene - Kvalitetsplan for grunnskolen pdf Hçringsuttalelsene kvalitetsplanen.pdf Oversikt over læringsresultater og trivselsdata for grunnskolen i Gran kommune pdf 46

47 Arbeidsgruppas evaluering av Kvalitetsplan for grunnskolen pdf 47

48 115/16 Utviklingsarbeid for kvalifisering av flyktninger Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. --- Saksbehandler Camilla Jarlsby Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret sluttet seg til rådmannens forslag om at de to bestillingene i sak 11/00402 erstattes av Prosjekt Eureka. 2. Formannskapet involveres i det videre prosjektarbeidet på hensiktsmessig måte., blant annet som politiske eiere av Prosjekt Eureka. 3. Rådmannen fremlegger Prosjekt Eureka til samlet behandling for kommunestyret når første fase av prosjektet er ferdig, det vil si våren Saksdokumenter Ingen vedlegg Vedlagt Oppsummering 10. desember 2015 (arkivsak 11/ , saks nr. 140/15) fikk kommunestyret en orientering fra administrasjonen om det pågående utviklingsarbeidet for å få til en bedre og mer målrettet kvalifisering av flyktninger med tanke på jobb eller videre utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Kommunestyret etterspurte i den forbindelse også en mer helhetlig plan som omhandlet hvordan vi bosetter og integrerer flyktninger Kommunestyret vedtok to bestillinger med leveringsfrist henholdsvis november og september Formannskapet har vært orientert om administrasjonens arbeid fra og med mars Sammen med Lunner kommune er det nå etablert en egen prosjektorganisasjon Prosjekt Eureka som vil se på alle sider av tjenestetilbudene, herunder organisering og kvaliteten i disse. Prosjektgruppene har i første fase frist frem til mars 2017 med å levere en første analyse og forslag til løsninger. De to bestillingene fra kommunestyret fra desember 2015 bør i lys av dette erstattes av det arbeidet og de forslagene til løsninger som kommer ut av Prosjekt Eureka. Saksutredning Bakgrunn for saken Administrasjonen har i 2016 jobbet med analyser og vurderinger av behov for endringer i måten vi håndterer flyktningsituasjonen og integreringsarbeidet på. Sammen med administrasjonen i Lunner kommune har administrasjonen i Gran kommune definert følgende utfordringsbilde: Bosetting av relativt mange flyktninger flyktningsituasjonen generelt Manglende fellesansvar for integreringsarbeidet i kommunene, på tross av flere interkommunale samarbeid 48

49 Det helhetlige strategiske arbeidet med integreringsarbeidet i Lunner og Gran er ikke koordinert godt nok Behov for å forankre ansvar og strategier i overordnede planer Behov for et mer sømløst integreringsarbeid mellom tjenestene i kommunene Arbeidet med de to planene som er bestilt av kommunestyret (jfr. vedtak 10. desember 2015), har frem til nå i hovedsak skjedd gjennom KS Effektiviseringsnettverk og IMDI. Gjennom møter internt i Gran kommune og gjennom møter på rådmanns- og virksomhetsledernivå mellom Gran og Lunner kommuner, har det vokst frem en felles forståelse av at vi har behov for å se utfordringene i et videre perspektiv og antagelig finne nye løsninger på de utfordringene vi står ovenfor. Vår hypotese er at vi ikke vil lykkes bedre med integreringsarbeidet uten å tenke radikale endringer i tjenestetilbudet, både hva gjelder innhold og organiseringen. Prosjekt Eureka nye metoder for å lykkes bedre med integrering For å finne svar på de utfordringene vi har definert, ble Prosjekt Eureka lansert som et felles prosjekt mellom Lunner og Gran våren Prosjektet ble presentert for formannskapet i mai 2016 på et tidspunkt hvor det fortsatt var i støpeskjeen. Administrasjonen har jobbet videre med prosjektets utfordringsbilde, mandat, organisering, finansiering og fremdriftsplan gjennom sommerhalvåret. Prosjekt Eureka hadde sitt kick-off med aktuelle prosjektgrupper og tilhørende arbeidsstrømmer den 25. august Formannskapet i Gran kommune fikk overlevert en presentasjon som viste status i arbeidet med integrering i sitt møte 8. september Prosjektorganisasjon i Prosjekt Eureka 49

50 Definerte prosjektstrømmer i Prosjekt Eureka I Fase 1 og 2 er prosjektstrømmene angitt over pilene 1, 2 og 3 prioritert: Kvalifisering og arbeid og Fritid (Kultur/idrett/fysisk aktivitet). Mandat for prosjektgruppene Prosjektgruppene har fått et generelt mandat å jobbe ut ifra: Ta utgangspunkt i følgende: Hvis vi skulle begynt på nytt - hvordan ville vi jobbet? Utarbeide tydelige mål med målindikatorer. Utarbeide et beslutningsgrunnlag (adm/pol), ut i fra mal/verktøy. Sikre brukerinvolvering og medvirkning innenfor alle hovedområder, gjennom aktiv dialog med flyktninger. Unngå de begrensende faktorer som kan ligge i regelverk, organisering mv. Utvikle ideer til hvordan få flere involvert i de tilbudene vi har og hvordan opprette flere/andre tilbud der det er behov. Organisere arbeidsgrupper og involvere flere deltakere ved behov. Prosjektforløp Prosjektforløp kan sammenfattes slik: Kr er tilført prosjektet i form av skjønnsmidler/innovasjonsmidler fra Fylket. Prosjektet er i utgangspunktet delt inn i 2 faser: Fase 1 avsluttes 1. mars 2017 Prosjektet kjennetegnes i denne fasen av at de ulike delprosjektene foreslår mulige forbedringspunkter gitt på kjente utfordringer. 50

51 Tiltak kan også igangsettes hvis det er rom innenfor eksisterende rammer; type Quick -fix Ved slutten av fase 1, vil det foreligge en plan for hva kommunene skal endre/ igangsette/ prøve ut i fase 2. Planen vil være et godt grunnlag for å søke midler til ulike prosjekter i fase 2 ved årsskiftet 2016/2017. Neste fase igangsettes umiddelbart i forlengelsen av fase 1. Lengden på fase 2 vil avhenge av delprosjektene Forholdet til kommunestyrets bestillinger i arkivsak 11/ sak nr. 140/15, 10. desember 2015 Vedtaket og bestillingene i kommunestyresak 11/ griper rett inn i arbeidet som er igangsatt i Prosjekt Eureka. Prosjekt Eureka er i så måte rådmannens ønskede fremgangsmåte for å kunne svare på kommunestyrets bestillinger. Prosjekt Eureka vil gi oss et bedre bilde av hva som skal til for å møte utfordringene i integreringsarbeidet og gi oss grunnlag for å teste ut nye løsninger, samtidig som vi vurderer fremtidig innhold og organisering av det totale tjenestetilbudet (i begge kommunene). Rådmannen ber derfor om at kommunestyret gir sin tilslutning til at de to etterspurte planene i kommunestyresak 11/ erstattes av Prosjekt Eureka og at kommunestyret avventer det videre arbeidet i prosjektet før videre behandling i kommunestyret. Fremdrift og politisk involvering Fremdriftsplanen for prosjektgruppene er at de skal levere et første råutkast 15. november 2016 og deretter konkrete forslag og tiltak 15. februar Rådmannen vil holde formannskapet orientert underveis i prosjektet og vil kunne fremlegge en rapport med konkrete forslag til tiltak for kommunestyret snarest mulig etter dette, det vil si våren Konsekvenser Lover og forskrifter Introduksjonsloven. Prosjekt Eureka kan komme opp med forslag til løsninger som vil kreve endringer i gjeldende lover og forskrifter knyttet til flyktningers rettigheter og plikter. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til dette. Eksisterende planer Ingen merknad Gjeldende vedtak Kommunestyresak 11/ : Kommunestyret tar orienteringen til etterretning og vedtar at «Helhetlig plan for kvalifisering av nyankomne flyktninger» skal behandles i kommunestyret i november Det utarbeides en plan for bosetting og integrering av allerede bosatte flyktninger med en frist for ferdigstillelse innen juni Planen legges frem for kommunestyret innen septembermøtet. Politikerne involveres på hensiktsmessig måte gjennom planarbeidet. 51

52 Økonomi Gjenstående prosjektmidler i sak 11/ benyttes i hht plan og resultatet av dette arbeidet utgjør en vesentlig del av Prosjekt Eureka. Gran kommune har frigjort en 20 % prosjektstilling til Prosjekt Eureka ut mars Prosjekt Eureka har i tillegg mottatt kr i skjønnsmidler fra Oppland Fylke og vil søke om ytterligere prosjektstøtte i Prosjekt Eureka vil i tillegg kreve at sentrale nøkkelpersoner (virksomhetsledere og tjenesteledere/-medarbeidere) får frigitt tid til å jobbe i prosjektgruppene. Noe frikjøp kan bli nødvendig og vurderes ved behov i særlige tilfeller. Bemanning Bemannes i utgangspunktet med eksisterende ressurser, se punktet vedr. økonomi ovenfor. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/Nei Nei Nei Nei Nei Vurdering/alternative løsninger Gitt arbeidet som er igangsatt i Lunner og Gran kommune gjennom Prosjekt Eureka anbefales ingen alternative løsninger. Rådmannen anbefaler følgende vedtak: 1. Kommunestyret sluttet seg til rådmannens forslag om at de to bestillingene i sak 11/00402 erstattes av Prosjekt Eureka. 2. Formannskapet involveres i det videre prosjektarbeidet på hensiktsmessig måte., blant annet som politiske eiere av Prosjekt Eureka. 3. Rådmannen fremlegger Prosjekt Eureka til samlet behandling for kommunestyret når første fase av prosjektet er ferdig, det vil si våren Kommunikasjons- og informasjonstiltak Vedtak bekjentgjøres på vanlig måte. Lunner kommune får melding om vedtaket. Dato: 15. september 2016 Godkjent av rådmannen 52

53 116/16 Privat reguleringsplan for Kvernerud - endring av Bentestuen - Almsgjerdingen - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Kvernerud Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /16 Kommunestyret /16 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 30/16 Planutvalget s behandling : Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Planutvalget s vedtak : 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Kvernerud med plankart datert , planbeskrivelse revidert og bestemmelser datert Vegnavn for SKV2 fastsettes til Almsgjerdinga. 3. Klagefrist fastsettes til tre uker etter kunngjøringsdato Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Kvernerud med plankart datert , planbeskrivelse revidert og bestemmelser datert Vegnavn for SKV2 fastsettes til Almsgjerdinga. 3. Klagefrist fastsettes til tre uker etter kunngjøringsdato Saksdokumenter Plankart datert Planbeskrivelse revidert Reguleringsbestemmelser revidert Høringsuttalelse Statens vegvesen, datert Høringsuttalelse Fylkesmannen i Oppland datert Vedlagt Ja Ja Ja Nei Nei Oppsummering Del av reguleringsplan for Bentestuen Almsgjerdingen foreslås erstattet av en ny plan som åpner for tettere boligbygging og endring av næringsområdet ved Alm pensjonat til bolig. Planforslaget fremmes for sluttbehandling. «Almsgjerdinga» foreslås som navn på ny veg. 53

54 Saksutredning Bakgrunn for saken Planområdet er en del av reguleringsplan for «Bentestuen Almsgjerdingen» vedtatt 16.oktober Planforslaget fremmes av Landskapsarkitekt Arvid Moger på vegne av grunneier Erik E. Alm. Planområdet ligger på Jaren ca 300m rett øst for Gran rådhus, ca 400m fra Jaren stasjon, og nedre del av området ligger ca 100m fra Riksveg 4 og med god tilgjengelighet fra Haugsbakkrysset. Det er kort gangavstand, ca 600m, gjennom skogen opp til Jaren barneskole. I eksisterende plan er området regulert til boligbebyggelse, næringsvirksomhet (Alms pensjonat), grøntareal, høgspenttrasé, og offentlig veg langs østre del av området. Siden Alm pensjonat er nedlagt, høgspentledningen er lagt i jordkabel, den regulerte vegen langs østre del ikke lenger er aktuell, ønsker grunneier at området omreguleres for å legge til rette for mer boligbebyggelse og en høyere utnyttingsgrad. Planen medfører endring av feltene B4 og B13 og veg fra nord med vendehammer i tidligere reguleringsplan for «Bentestuen Almsgjerdingen». Dette vil ha betydning for utnyttelsen av regulerte tomter i felt B13 på naboeiendommen på nordsiden av området. Disse tomtene vil fortsatt kunne være bebyggbare men denne reguleringsendringen gjør at eksisterende plan må revideres før utbygging kan starte nord for området til Erik Alm. Tomtene på nordsiden vil fortsatt ha sin atkomst fra nord. Eksisterende plan. 54

55 Planforslaget inneholder områder for ny boligbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og frittliggende eneboliger, interne veger, grøntareal mm. Eksisterende Kvernerudsvegen foreslås opprettholdt som navn på hovedvegen inn i området. Som forslag til nytt vegnavn på felles veg SKV2 foreslår forslagsstiller primært «Kvernerud» som er det lokale navnet på området, og slik at det blir forståelig at vegen hører sammen med Kvernerudsvegen. Alternativt foreslår forslagsstiller «Pensjonatvegen». På de andre og korte felles vegene foreslås det ikke noe eget navn. Rådmannen foreslår «Almsgjerdinga» som navn på ny veg SKV2. Planforslag Planområdets størrelse er totalt på ca 30,5 daa. Den overordnete idéen for arealdisponeringen som er vist i planforslaget, er å tilrettelegge for boligbebyggelse som ligner på arealutnyttelsen i de tilgrensende områdene. Det foreslås konsentrert bebyggelse i de nederste delene og frittliggende eneboliger i de øvre delene av området. Siden området ligger så sentralt, er det lagt til rette for noe høyere grad av utnytting enn i de eksisterende boligområdene. Planområdet ligger i gangavstand fra Jaren sentrum og Jaren stasjon, som er et sentralt kollektivknutepunkt. I tillegg går det lokal bussrute i Parallellvegen, så det ligger godt til rette for etablering av boliger for alle aldersgrupper der en ikke ar avhengig av bruk av privat transport eller egen bil. På sørøstre del av området er det avsatt et stort felles friområde, i tillegg ligger det store skogsområder ovenfor planområdet. Eksisterende tursti gjennom området, benevnt som «Jaren rundtur» og snarveg til Jaren skole er ivaretatt og sikret gjennom reguleringen av turdrag/tursti felt GTD2. Mellom Kvernerudsvegen og felles veg, SKG2, er det regulert et turdrag/ tursti felt GTD1 som snarveg og som gangforbindelse til felles lekeplass. Bebyggelsen i nedre del av området vil få god tilgang til det store friområdet på sørøstsiden som er godt egnet for opphold og frilek. Har kan det også opparbeides felles lekeplass. Ca 50m sør for planområdet, ved Parallellvegen, er det opparbeidet en gruslagt ballplass med størrelse 20 x 40m. Tomtestørrelser i feltene for eneboliger- frittliggende småhusbebyggelse er foreslått til mellom m², med en grad av utnytting på % - BYA = 30 %. Dette er noe høyere enn i eksisterende eneboligområder. For feltene med konsentrert småhusbebyggelse er det foreslått en grad av utnytting på % - BYA = 40 %. Bygningene skal plasseres med langsiden på langs av høydekotene i området, for dermed å få en eksponering mot sørvest. Dette vil gi gode solforhold og det vil passe best inn i landskapet og i forhold til tilgrensende bebyggelse. I forhold til vegene som er foreslått vil bebyggelsen enten ligge parallelt med eller vinkelrett på vegene. Bygningsstrukturen i feltene med konsentrert bebyggelse, kan enten være tomannsboliger eller flermannsboliger. Det kan bygges i 2 etasjer evt. med underetasje. 55