Vel gjennomført utveksling

Transkript

1 HV bladet nr Minnesota: Vel gjennomført utveksling Faremo møtte redningsmenn Rekonstruerte krigsdrama forsvaret

2 Heimevernet i endring Min årsrapport til Landsrådet for Heimevernet er ferdig og vil sendes ut i god tid før landsrådsmøtet mai på dombås. Rapporten preges av en dualitet. Heimevernet er solid forankret i samfunnet og i Forsvaret. Vi har gjennomført flere viktige og store aktiviteter i 2010 Øvelsene nidaros, djerv og Gjallarhorn. Vi har tatt nytt materiell i bruk lett feltradio, dykkerutstyr og ikke minst Olav Tryggvason, som ble døpt av HM dronningen før jul. det er også gledelig at vi startet områdetrening igjen over 20 % gjennomførte i For Innsatsstyrkene kan vi nå se tilbake på 5 år med vellykket drift og de hadde også i 2010 god trening. det er altså mye gledelig å se tilbake på. Samtidig må jeg erkjenne og det ble understreket av Forsvarsministeren i Stortinget i høst at vår operative evne er lavere ved utgangen av 2010 enn den var ett år før. Kvalitetsreformen har vært Heimevernets målbilde siden 2005, den var tvingende nødvendig og har vært vellykket. Endringstakten kulminerte dog allerede i 2008 og årene deretter har vi sett et økende gap mellom målbilde og ressurstilgang. Kvalitetsreformen er således ikke lenger er et dekkende begrep på vår utvikling. dette betyr også at vi ikke vil være i stand til å nå målsetningen i inneværende langtidsplan for Forsvaret innen Statusen gjør det tvingende nødvendig at vi i 2011 får til en ytterligere opptrapping i øvingsaktiviteten sammenlignet med Målet er at 38 % av områdestrukturen skal gjennomføre trening i 2011 og 50 % i Utfordringen vår i inneværende år ligger i at den økte treningen som er planlagt må gjennomføres uten at vi foreløpig har blitt tilført tilstrekkelig økte ressurser. Som et resultat av dette må jeg planlegge med at treningen skal finansieres gjennom ikke-bærekraftige tiltak og omprioriteringer i organisasjonen. Helt konkret senker vi ambisjonsnivået for Reine-klassen i innføringsåret til vi har høstet erfaringer med driftsmodellen. I tillegg vil vi planlegge med å utsette oppkledning av nytilført personell - som i praksis betyr at den operative struktur kan bli redusert med over 2000 soldater. Videreføres dette vil områdestrukturen være halvert om 10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkene holdes på dagens 75 %. Flere av disse planlagte tiltakene skyver GIHV - Generalmajor KrIstIn lund kostnader ut i tid og hvis det blir utfallet må kostnadene dekkes opp av kommende års budsjetter og skape økt finansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi trening av områdestrukturen er selve livslinjen i Heimevernet. Vår status og framtid var også temaet for min tale i Oslo Militære Samfund 28. mars. jeg oppfordrer dere alle til å lese talen og bruke den som et ståsted for å forstå hvor Heimevernet står og hvor vi skal videre. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende langtidsplan for Heimevernets del er god, men med dagens ressurstilgang er den så langt ikke bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en milliard. det er en betydelig mengde ressurser men altså for lite slik vi er organisert i dag, med den styrkestrukturen vi har. dette er ikke den eneste utfordringen vi har. Endringer i demografi, teknologisk utvikling, en relativt sett viktigere rolle i Forsvarets bidrag til samfunnets trygghet, økte krav til forsvarlig forvaltning, strategisk fokus på kystsonen og sentralisering i Forsvarets øvrige organisasjon er alle utviklingsstrekk som påvirker Heimvernet. Hvordan Heimevernet skal håndtere disse utfordringene skal jeg oppsummere i mitt råd til Forsvarssjefen til sommeren. jeg har allerede mottatt en studie av framtidig produksjonsstruktur i Heimevernet. den hadde som formål å vurdere om det er mulig å overføre ytterligere midler fra drift til trening med dagens styrkestruktur på og dagens operative krav. Studien viser at også i dagens svært rasjonelt drevne organisasjon er det muligheter for å frigjøre midler til trening på å organisere oss på en litt annen måte. jeg vil ta med meg anbefalingene videre i vårt arbeid med å meisle ut framtidens Heimevern. når jeg har gitt mitt råd til Forsvarssjefen vil jeg delta aktivt i prosessen videre mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd til Forsvarsdepartementet i november. det er mange muligheter for å komme med innspill i tiden framover. det er helt nødvendig at dere engasjerer dere og bruker sjefene, organisasjonene og råds- og utvalgsstrukturen for å bidra til et så godt framtidig Heimvern som mulig. det vi må ha klart for oss er at endring har blitt en naturlig del av vår virksomhet. Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg og vår evne til å være relevant krever det samme av oss. HV bladet Heimevernsbladet oslo mil/myntgata 1, 0032 oslo e-post: redaksjonen@hvbladet.no tlf: ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen redaktør Tore Ellingsen WebansVarlIG Geir bøe journalist Anderas nuntun redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Major Harald Rist Aamoth Faste bidragsytere InFormasjonssjeF HV Harald Rist Aamoth PIo region 1 Lars William Wroldsen PIo region 2 Tore Ellingsen PIo HVsKs Trond Setså REdAKSjOnEn Generalinspektør for Heimevernet 2 HV-bladet // april 2011

3 s6 s22 Heimevernet har årlig de siste 38 årene gjennomført en utveksling mellom Minnesota national Guard (MnnG) i USA og norske HV- ungdommer (HVU). dette har pågått siden 1974 og har lange tradisjoner. Utvekslingen er den lengste sammenhengende utvekslingen som det amerikanske forsvaret har hatt med noe land. HV-16 raidet Lofoten: de kom, angrep og satte fienden ut av spill. Akkurat som i Innhold 2 Leder 4 På kryss og tvers 6 Utveksling USnG 12 GIHVs tale til Oslo Militære Samfund 18 Winter Warfare Course GIHV om Heimevernets fremtid 22 Rekonstruerte krigsdrama 23 Områdesjefen 24 FOS Vinter 26 dåp Olav Tryggvason 27 Avdelingsmerker til HVs nye fartøy 28 Vintereventyret 31 Heimevernets nye stridsvest 32 På opptak med derby 34 Faremo møtte redningsmenn 35 Regionssamling MP 38 Bjørn West & Salamander 40 Taktisk gulvspill 41 Minneord 42 Landsrådet 43 Tillitsvalgt 44 CBRn i Heimevernet 45 Vårkonkurransen i feltidrett 46 Vestlandet - vilt, vakkert og viktig 48 Tilbakeblikk 25 & nytt og nyttig 51 Kryssord s33 Hva er det som får en gjeng unge mennesker mellom år til å tilbringe en langhelg i vinterfjellet med å bo i telt i minusgrader, gå på umoderne plankeski, og benytte alternative fyringskilder, alt dette mens de kler seg fornuftig? Forsiden norex utveksling Foto: Andreas nuntun Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk john Grieg AS - Bergen hv.forsvaret.no ansvarlig ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. manus til HV-bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no april 2011 // HV-bladet 3

4 PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE HV nesten i VM Under VM på ski 2011 fikk Heimevernet et oppdrag om å kunne stille en beredskapsstyrke i tilfelle ekstreme værforhold. HV-02 tok på seg dette oppdraget, og løste det uten problemer. Om ekstreme værforhold slik som store mengder snøfall og vind skulle oppstå skulle Heimevernet være på plass innen kort tid for å stille forsterkninger til det mannskap som arrangørene allerede hadde i form av frivillige og militært personell. Oppdraget tilsa at innen fire timer måtte HV kunne stille med femti soldater klare for å hjelpe til. Sjef HV-02 Oberst Stein Erik Lauglo Avtakkingen fant sted i forbindelse med middagen på det årlige IFO-møtet 8. januar i år. Kommandør Karlsen presiserte i sin tale de gode resultater Sivertsvik har oppnådd i sin tid som områdesjef, samt den særdeles gode oppmøteprosent som området alltid har hatt under hans ledelse. Videre ble det fremhevet en prikkfri materiellforvaltning og en evne til å få mya ut av begrensede midler. Han har tatt alle kurs, og gått gradene troppsbefal via troppsjef og nk-område til områdesjef. Samtidig med avtakkingen fra sin stilling som områdesjef, ble Sivertsvik tildelt GIHVs plakett i gull for sin lange tjeneste og innsats for Heimevernet. Lyder Karlsen takket også Sivertsviks kone, Elsa, for utmerket støtte og hjelp gjennom alle disse årene, og dette ble markert med flotte blomster og heimevernets lyslykt. Øvelse Oslofjord Sted: ØstlandetHensikten med øvelse Oslofjord er å videreutvikle og stadfeste operativ evne til de deltakende avdelingene slik at mente oppdraget ble løst på en god måte. det ble kjørt en parallell øvelse der innsatsstyrke derby hadde sin årlige trening i første del av VM. I siste halvdel var det UTRSskvadronen som var inne for sin årlige trening med 110 soldater. Ved å gjøre det på denne måten var alt det nødvendige mannskap inne, og klare til oppdrag. dette ble derimot aldri nødvendig. den formelle dato for skifte av områdesjef er 1. februar 2011, og da er det kaptein Roar dybdahl som overtar HV-området og skal lede det i tiden fremover. dybdahl er godt kjent med HV-12 fra tidligere, og hadde fast kapasiteter og ledelseselementer har et godt standpunkt til å håndtere reelle situasjoner på en best mulig måte. - dette er et beredskapsoppdrag som er høyst relevant for Heimevernet. VM på ski er et stort prestigearrangement for norge. jeg mener vi løste oppdraget på en veldig god måte.. Arrangørene av VM er også veldig imponert over måte vi valgte å gjøre dette på. Men vi er glade for at det ikke skjedde noe som gjorde at vi måtte trå til sier Oberst Stein Erik Lauglo. Bytte av områdesjef i Rissa HV-område Etter 24 år som områdesjef i Rissa HV-område 12212, og til sammen 37 år i Heimevernet, ble Kaptein Rolf Arne Sivertsvik avtakket av Sjef Trøndelag HV-distrikt 12 kommandør Lyder Karlsen. NY OG GAMMEL SJEF:Fra venstre avtroppende områdesjef i Rissa HV-område Kaptein Rolf Arne Sivertsvik, Sjef HV-12 kommandør Lyder Karlsen og påtroppende områdesjef kaptein Roar Dybdahl Viktige datoer for HV fremover jobb der i mange år frem til 2009, da han startet ny jobb i det sivile. Rolf Georg Juvodden Svein-Ivar Pedersen, Sande Avis Dåp Magnus Lagabøte Generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund vil være gudemor for det det nye fartøyet i Reine-klassen. dåpen vil være i Bergen onsdag Ca 2500 års innsats for Heimevernet Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken gjennomførte sitt Årsmøte på Hamar fredag 11. februar. 8 av medlemmene ble, under årsmøte tildelt GIHVs 40-års tjenesteårstegn med diplom av kommandør Lars Arne Aulie. Disse har til sammen 354 års innsats for Heimevernet. Samtlige 8 har hvert meget gode ambassadører, både i uniform og i sivil, for Forsvaret og Heimevernet. Støtteforeningen s medlemmer har ca 2500 års innsats for Heimevernet, og ca halvparten er frivillig innsats, uten noen form for godtgjørelse. I tillegg kommer førstegangstjeneste, rep.øvelser og forskjellige kurs før de ble overført til Heimevernet. noen har også gjort en innsats i de er fortsatt medlemmer i Støtteforeningen. Støtteforeningen mener det er meget viktig å ta vare på HV -veteranerne. de er med på å beholde den gamle HV-stoltheten, og tilliten og respekten ute i det sivile samfunn. Støtteforeningen ble startet i 1972, og har 68 medlemmer. Samtlige er medlemmer av Støtteforeningen også i år F.v: HV-fenrik RolfUlverud. HV Rolfhar-tjenestegjort som troppsbefal/trsj, leder for HV -ungdomsarbeid, aktiv innen HV -konkurranser innen HV -område/avsnitt, og hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han har gjennomført kurs i HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Han er styremedlem i Støtteforeningen. HV-fenrik Hans Petter Korsveien. HV Hans Petter har tjenestegjort som troppsbefal/trsj, aktiv innen idrett, og har hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han har-gjennomført kurs i HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. HV-soldat Thor-Ove Pedersen. HV Thor-Ove Pedersen har tjenestegjort som HV -soldat, blant annet innen forskjellige administrative jobber. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Thor-Ove er kasserer/regnskapsfører for Støtteforeningen. HV-fenrik Einar Volla. HV Einar har tjenestegjort som troppsbefal, aktiv innen idrett, og hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Har gjennomført kurs innen HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Han er nestleder for Støtteforeningen. HV -fenrik Ola Svingen. HV Ola har tjenestegjort som troppsbefal, aktiv innen idrett og HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg, hvor han har hentet seg mange premier. Har gjennomført kurs innen HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. HV-korporal Per Hagen. HV Per er vel norge s eldste HV-korporal, uten kurs, og fortsatt sprek. Han var lagfører for Veteranlaget i Hamar øst HV -område, og var en av de som var med og startet Veteranforeningen i 1972, og som i dag er Støtteforeningen for HV på Hedemarken. Han er også en av de som har mange premier fra HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han er også en av de som stiller opp når noe skal gjøres for HV. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en meget positiv måte. Han er medlem av styret for Støtteforeningen. HV-fenrik Erik Spikkerud. HV Erik har gjennom 55 års innsats for Heimevernet. Han har utført mye pliktig tjeneste, og frivillig innsats for Heimevernet. Erik har hvert aktiv skytter, og det er mange HV-representanter som har truffet ham på skytterbaner gjennom årene. All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en positiv måte. Kommandør Lars Arne Aulie delte ut 40-års Tjenestetegn med diplom til alle 7 som var tilstede. HV-fenrik Reidar Skaret. HV Reidar var ikke til stede under tildelingen, på grunn av sykdom. Reidar har tjenestegjort som troppsbefal/trsj. Han har også nedlagt et stort arbeid for HV -ungdomsarbeidet. Han har gjennomført kurs i HV. Reidar var aktiv innen idrett, og hentet seg mange premier under HV -utvekslingene mellom Hamar og vennskapsbyene Lund og Viborg. Han er mestvinnende i tiden Utvekslingene startet i Viborg i mars All pliktig tjeneste, og frivillig innsats har han utført på en positiv måte. Reidar er revisor for Støtteforeningen. HV-Veteran Je gror ti mitt ega rike, blir hardfør tå vær og vind. Neppe du finner min like, malmfuru streifer mitt sinn. Mektig kneiser en malmfuru-legg, klamrer seg stolt under jøkeln s egg. Eldet, værbitt med grånet skjegg, hedret til HV-veteran. Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken Kommandør Aulie leste også opp Reidar navn. distriktssjef nils Arne Skaret vil reise og tildele Reidar Skaret Tjenesteårstegnet med diplom. Johs Skogrud Ole Petter Øverby 4 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 5

5 Utveksling Minnesota HVU Heimevernet har årlig de siste 38 årene gjennomført en utveksling mellom Minnesota National Guard (MNNG) i USA og norske HV- ungdommer (HVU). Dette har pågått siden 1974 og har lange tradisjoner. Utvekslingen er den lengste sammenhengende utvekslingen som det amerikanske forsvaret har hatt med noe land. Fra 2006 har også en befalstropp fra styrkestrukturen gjennomført et operativt kurs basert på USnGs erfaringer fra internasjonal og nasjonal tjeneste. Kurset heter Rapid Reaction Forces Course (RRF). En norsk kontingent skal deployere til Camp Ripley/Mn, samtidig som en kontingent fra USA ankommer Værnes/HV-12. Begge kontingentene gjennomfører kurs i vintertjeneste, og gjensidig kompetanse- og erfaringsutveksling. - jeg håper ungdommen har et minne for livet etter utvekslingen. de lærer mye om den amerikanske kultur, men også sin egen. Likheter og forskjeller som er med vår viktigste allierte. det er en prøve, både fysisk og mentalt. Her må ungdommen tenke som et team istedenfor som enkeltpersoner. Utvekslingen er en belønning til de som gjør det bra i Heimevernsungdommen. dette blir for mange den første turen til USA. Her i trygge former får de sett den amerikanske kulturen, og ikke minst forsvarskulturen vises sterkt i det amerikanke folket forteller Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Kristin Lund. - Vi kunne sette opp mange mål for disse dagene. Konkret skal de lære vintertjeneste og litt annen militær tjeneste. det skal foregå en utveksling med det amerikanske forsvaret, der bånd skal knyttes. Et annet mål er å opptre som gode ambassadører for det norske Forsvaret og norge. Men det vil ikke forundre meg om at det som setter størst spor og gir de beste erfaringene, blir det å treffe andre mennesker. Å leve så nær hverandre, bli venner med likesinnede ungdom og oppleve amerikansk gjestfrihet, det vil være den gode konsekvensen av denne utvekslingen sier Terje Salvigsen feltprest på utvekslingen. Klargjøring til reis Ungdommene er samlet på Værnes og avgang til USA nærmer seg. det ble holdt diverse foredrag og leksjoner for at ungdommen skulle være bedre rustet for oppholdet i USA. Presten fikk presentere seg. Legen holdt et foredrag om hvordan det amerikanske kostholdet kunne være annerledes en hva vi er vant med, og hvilke konsekvenser dette kunne ha. I tillegg til dette var det et foredrag som omhandet bekledning og utstyr. Under en vinterøvelse er det særdeles viktig med nødvendig kunnskap for å unngå frostskader og andre problemer. det ble trent mye sluttet orden og ungdommene fikk muligheten til å bli bedre kjent med hverandre og sitt befal. Etter å ha lastet av flyet var det tid for høytidlig flaggseremoni. Begge lands respektive flagg ble heist opp i front av en snorrett oppstilt avdeling. det var et virkelig stort øyeblikk og en stor opplevelse å bevitne to vennskapsnasjoner på denne måten. Lang reise det ble en lang reise. Med en reisetid på over 13 timer kan tiden gå veldig sent. Håkon Roald Sverdrupsen fra HV-14 brukte tiden på å bli kjent med de andre deltakerne, se på film og spise den gode maten som ble servert. Vi mellomlandet på Island og var der i en times tid, før vi la ut på siste strekning til Minnesota, USA. det var mangt et trøtt ansikt når vi endelig var fremme, men spenning var til å ta og føle på. Videre gikk turen i busser til Camp Ripley, hvor vi skulle tilbringe de neste ukene. det første som måtte gjøres var utlevering av amerikansk utstyr. Uniformene var veldig SLIT: Ahkio var en tung, men spennende konkurranse annerledes enn det norske, og feltstøvlene fikk fort kallenavnet Mikke Mus-sko. Men fungerte gjorde det, og det var ikke mange som kunne klage på at de frøs under øvelsen. North star stakes north star stakes er kansje det viktigste for mange av ungdommene som er med på utvekslingen. dette er en konkurranse der troppene konkurrerer mot hverandre for poeng. Alt av poeng summeres opp, og gir til slutt en vinner. du får poeng gjennom forskjellige øvelser i løpet av utvekslingen samt romorden og troppsrop. Skiskyting var en av øvelsene som betydde mye. Her var det mange poeng å hente. det var red platoon som tok seieren, med Kristian Olsen i spissen. jeg syntes det gikk greit og jeg visste jeg lå godt an når jeg krysset målstreken, sier Fredrik Kristian Olsen (19) fra Bjerkvik og HV16. Han var en reser i sporet da rød tropp vant skiskytterløpet på onsdag. Troppen sanket dermed viktige poeng i troppskonkurransen. Olsen brukte halvparten så lang tid som den som brukte lengst tid i troppen sin, så det er liten tvil om at det gikk unna. Selv om han hadde krefter igjen når han kom i mål må han innrømme at det var veldig deilig å være ferdig. Konkurransen bestod av tre ganger 2,3 kilomenter med to innlagte skytinger i valgfri stilling. Olsen bommet en gang på hver av de to skytingene, så han måtte gjennom to strafferunder uten at det truet plasseringen hans nevneverdig. det værste underveis i løpet var skiene. For militære ski er ikke akkurat lagd for å gå fort med. Skiene var tunge å skøyte med og jeg måtte veksle mellom skøyting og staking, sier Olsen, som syntes det var godt å gå i mål og føle at han hadde oppnådd noe. Topplasseringen bidro til veldig god stemning i troppen og seieren ble feiret med kjeks og sjokolade. Akhio-løpet på torsdag utviklet seg til å bli en spennende og ikke minst morsom konkurranse. det hele startet med en kvalifisering der lagene i troppene konkurrerte mot hverandre innad. det beste laget fra hver SLO: Sluttet orden var viktig å trene på. Her under styring av Løytnant Christer Elholm SENGESTREKK: The WOW-factor 6 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 7

6 tropp gikk videre til finalen hvor troppene konkurrerte mot hverandre. White platoon trakk det lengste strået her, og fikk en velfortjent seier. Filmskytebane, M16 skyting og beste overnattingsplass under overnattingen ute i felt var også med på å samle poeng for at White platoon til slutt sto igjen som vinner med hele 4 poeng mer enn Blue. The WOW-factor Troppsrop og romorden var også en gjennomgående del av utvekslingen. Hver morgen måtte ungdommene stille med mer kreativt rom og rop en dagen før. Her var det lagånd og orginalitet som var hovedfokus. de fleste ungdommer har ofte problemer med å komme seg opp om morgenen. det er utrolig lett å bruke «slumre»-knappen på vekkerklokken eller telefonen opptil mange ganger før en til slutt må bite i det sure eplet å komme seg opp for å nå jobb eller skole. Slik gjøres det ikke i Camp Ripley. Her er reveljen 06.00, men står man opp da kan man ikke forvente å vinne ved morgeninspeksjon. Ungdommene har fått befalet deres til å vekke seg hver eneste morgen, og om dette ikke var nok har de selv på klokken en halv time før dette. det tar lang tid om en skal ha rommet perfekt hver eneste morgen. Hver AMBASSADØRER: GIHV var godt fornøyd med ungdommen SKYTING: AG3 ble byttet ut med M16 en liten feil blir kommentert og slått ned på. det amerikanske befalet legger stor vekt på renslighet og ikke minst kreativitet. det gjør ingenting om rommet ser annerledes ut, så lenge alt er likt og velstelt. det tok ikke lang tid før ungdommene dro nytte av dette og fant ut at noe måtte gjøres annerledes i forhold til de andre troppene for å få flest mulig poeng. Espen Fredriksen fra HV-17 er med i blue platoon og sier at de hver dag må tenke nytt og kreativt. Han forteller videre at troppen har tatt en brainstorm, og har fått mange gode ideer om hvordan de bør gjøre det. - Vi legger små planer mange dager frem i tid, og kvelden før tar vi de siste detaljene. Befalet kommer til å kreve mer og mer etter hvert som tiden går, men rutinen vår blir også bedre, så det går greit. Lagfører setter opp lister over hva som skal gjøres for hver dag. disse listenen rullerer vi på, slik at alle får prøvd seg på både rom, gang og toalett. sersjant Hutch sier «Its all about the creativity, they have to impress us and give us the WOW-factor». Troppsropene utviklet seg og ble stadig mer kreative utover utvekslingen. Fra å være noen få motiverende ord ropt ut ble det etter hvert lengre sanger med bevegelser og det hele. The american way of life Etter mange spennende dager på Camp Ripley med både Black Hawk, downhill skiing, overnatting i selvlagde bivuakk og Buddy Weekend var det Farewell-Banquetten som satte en offisiell avslutning på vår tid på Camp Ripley. Her var både den amerikanske General Lang tilstede, såvell som vår egen General Lund. Gaver, og gode ord ble utvekslet i løpet av en fantastisk middag. Så var det på tide å slanke lommeboka. På Cabelas, Albertville outlet og Mall of America, USAs største kjøpesenter, med nesten 600 butikker og restauranter var det ikke noe problem å bruke penger. Her fant du alt du trengte, og alt du ikke visste du trengte. Litt fattigere, men mange opplevelser rikere satt vi oss på flyet tilbake til norge. Gode ambassadører Både ungdommen og befalet som var med var veldig fornøyde med utvekslingen. det har vært en opplevelse uten like hvor en har fått venner for livet på tvers av landegrenser. - Ungdommene har gitt meget godt inntrykk og de fremstår som gode ambassadører. de viser en veldig iver som jeg håper de også får vist frem når de kommer hjem, forteller Generalinspektøren for Heimevernet generalmajor Kristin Lund. Andreas Nuntun Andreas Nuntun Minnesota: Snow tubes i slalombakken Helt siden 1975 har ungdommene som er med på Norex fått muligheten til å oppleve det amerikanske familielivet fra innsiden. Dette er en tradisjon som mange av ungdommen ser på som utvekslingens høydepunkt. Jeg og min makker var så heldige at vi fikk bo sammen med familien Ahlness i White Bear Lake, Minnesota, et sted med ca innbyggere. Helgen startet med at vi ble hentet og tatt med til en butikk med navn Cabelas. dette var en butikk som solgte alt du trenger, og ikke trenger innen jakt og fiske. Butikken var nærmere et opplevelsessenter med levende dyr, stort fly i taket og et hinsides utvalg. jeg hadde selv ikke store innkjøpsplaner og behov, men det tok ikke lang tid før behovene fant meg. Turen videre gikk hjem til vår vertsfamilie. På veien oppdaget vi at det plutselig var veldig mange isbjørner langs veien i varierende størrelse.. Vel fremme fikk vi se hvor vi skulle overnatte. Heldige som vi var var hele kjellerstuen satt av til oss. Her hadde vi flotte senger, stort tv og et veldig godt utvalg med filmer. Senere på kvelden tok vi turen til White Bear Lake Area High School for å se et teaterstykke. Her viste de Robert Louis Stevenson s Treasure Island. de som spilte i stykket var veldig dyktige, og selv hadde jeg aldri sett noe lignende. dette var på skolen til datteren i huset. Så når vi var der fikk vi sett oss litt rundt, og blitt litt mer kjent med hennes venner. det var veldig hyggelig å bli kjent med de amerikanske ungdommene, og se hvordan de hadde det på skolen. Bowling var det neste på programmet. Her fantes det alt fra disco-bowling til justin Bieber bowling. Til vår store lettelse valgte vi den første. Stemningen var god og dette var en veldig god måte å bli kjent med vertsfamilien vår. Godt fornøyd med å oppnå et tresifret tall tok vi turen tilbake for kveldsmat og film. Lørdag startet med en god frokost før vi tok turen ut for en runde på de lokale handlesentrene. Selvfølgelig måtte vi innom senteret som hadde fått det karikaristiske tilnavnet «the man mall». dette var et senter som hadde mange likhetstrekk med Biltema og Clas Ohlson, men i skikkelig amerikansk størrelse. det er ikke en overdrivelse når man Minnesota: disco-bowling Buddy weekend. sier at alt er stort i Amerika. Selv dette «lille» senteret var noe av det største jeg har sett. Treasure Island Casino og feriested var litt av et underholdningsområde. Med tusenvis av spilleautomater, rad på rad med blackjack bord og store blinkende tall som antydet store premier var det lett å se seg blind. Forventningsfulle satte vi oss ned drømmende om de store premier. Etter litt oppvarming, noe prøving og feiling og litt fattigere begynte vi å vinne litt. det tok ikke lang tid før pengen rant inn, og håpet om de store pengene var substansiell. desverre rant pengene ut like fort som de kom inn. det er ikke mange bakker i Minnesota, men snow tubes i slalombakken var ikke desto mindre en fornøyelig opplevelse. Sikkerhetspersonellet der hadde sett mye, men aldri før hadde de sett noen klare å spinne så mye nedover bakken og fremdes være i stand til og gå etterpå. Søndag startet tidlig med noe åndelig innspill. Kirken er langt ifra det samme som en har i norge. Inntrykket jeg satt igjen med var at jeg hadde vært på en god konsert med dytkige musikere og sangere. I tillegg var det et foredrag om hvordan god økonomistyring var. Kirken var i amerikansk skala ikke så veldig stor, men med to tusen sitteplasser, der de fleste var fulle, var den gigantisk i forhold til hva jeg tidligere har sett. Farewell banquetten var en veldig fin slutt på helgen. Her fikk vi sett mange flotte folkedrakter, mimret og spist god mat. Vi planla å møte vertsfamilien vår igjen på Mall of America noen dager senere. jeg har hatt mye kontakt med vertsfamilien min etter Buddy Weekend. Sosiale medier som Facebook og Skype gjør det enkelt å opprettholde kontakten selv om en bor på hver sin side av jorden. Minnesota er en veldig PIRATER: På Lake Area High School så vi Robert Louis Stevenson s Treasure Island «norsk» stat i USA. det er veldig mange der som har sine røtter i norge, og er veldig stolte av det. Ellen studerer norsk på egenhånd og brukte mye av fritiden på «norge». Hun er veldig flink og skrev et brev om hvordan hun hadde opplevd det å ha to nordmenn boende hjemme hos seg. Jeg var litt bekymret for at stereotypier av amerikanere og nordmenn ville komme i veien for å vi skulle bli venner. Vi hadde muligheten til å gjøre noen virkelig morsomme ting sammen (som bowling, snow-tubes, se et teaterstykke, og spise ut). Det virket ikke som en buddy weekend, men mer som om jeg hadde kjent dere begge lengre enn noen dager. Dere var gode representanter for Norge, og var villige til å hjelpe meg med min norsk. Min familie har vært vertskap for nordmenn mange ganger. Vi begynte da jeg var 3 år gammel. I år har vært det morsomste året med de hyggeligste menneskene, selv om dere argumenterte mye!. Det var litt annerledes å ha stabsmedlemmer hos meg, men jeg nøt hvert minutt av min tid med dere, bortsett fra kasinoet... søren også. Jeg er mest glad for at vi fortsatt er i kontakt med hverandre, selv etter utvekslingen. Ellen Ahlness Buddy weekend er en helg der en virkelig kan få oppleve mange spennende aktiviteter og begivenheter. Men det som en virkelig sitter igjen med når en kommer hjem er hvor utrolig gjestfrie og hjertelige vertsfamilien en bor hos er. de setter sine hjem og liv åpne for vilt fremmede personer, som det ikke engang er sikkert kan språket. dette er en tradisjon som er utrolig viktig å opprettholde. det skaper en eksepsjonell kulturell forståelse og innsikt av de sjeldne. jeg håper virkelig jeg en gang får muligheten til å treffe dem igjen. Andreas Nuntun Andreas Nuntun 8 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 9

7 Rapid Reaction Forces Course Det er ikke bare HV-ungdommer som deltar på NOREX. 30 befal fra Heimevernets innsatsstyrker gjennomførte Rapid Reaction Forces Course (RRF). Nordmennene ble supplert med et lag fra Kroatia og en svenske, og med amerikanske instruktører var det duket for to uker med internasjonal samhandling. jeg kan ikke noe for det, men bilen er helt rå, sier løytnant Fredrik johansen fra Brønnøysund med et enormt glis om munnen. RRF-troppen har nettopp kjørt konvoi med Humvee fra leiren til skytebanen. I norge tjenestegjør johansen i innsatsstyrke Heron, men de norske innsatsstyrkens kjøretøyer kan knapt sammenlignes med det amerikanerne kjører rundt med. johansen synes opplegget i Camp Ripley har vært veldig bra. Han mener amerikanerne virker usedvanelig profesjonelle og at de virkelig kan det de holder på med. Samdidig er det er en rød tråd i programmet. Amerikanerne passer hele tiden på dem og sørger for at de har det bra både undervisningssammenheng og sosialt. det er tydelig at stemningen i RRF-troppen er god og at humøret er på topp. det er en kjempeflott gjeng og vi storkoser oss, sier johansen. Expert marksmen Kursdeltakerne gikk blant annet gjennom M4 Qualification Course. M4 er våpenet dagens amerikanske soldater utstyres med. Kvalifiseringskurset er noe alle må gjennomføre. Flere av de norske soldatene gjorde det svært bra. Stein jørgensen, som er tidligere HV016-soldat, og Fredrik johansen som er fra innsatsstyrke Heron gjorde det best av RRF-soldatene og fikk 39 av 40 mulige poeng. de kan dermed kalle seg Expert marksmen. de to var svært fornøyde etter testen og det var tydelig at det føltes godt å være best. Testen bestod av 20 skudd liggende med støtte, 10 skudd liggende uten støtte og 10 skudd knestående. Skivene spratt opp underveis i skytingen og falt ned når de ble truffet eller når skytteren hadde brukt for lang tid. Avstanden til skivene varierte mellom 50 og 300 meter. Mye å lære av hverandre For å bygge nettverk på tvers av landegrensene er det viktig at innsatsstyrkene er representert, sier generalmajor Kristin Lund, som også vektlegger det faglige utbyttet. Amerikanerne er med i KONVOI: De norske innsatssoldatene fikk bra faglig utbytte av utvekslingen. INNSATS: Løytnant Fredrik Johansen fra Brønnøysund gliser etter konvoikjøring med Humvee utenlandsoperasjonene vi deltar i. Hun mener derfor det er viktig at norske befal har en formening om hvordan amerikanske soldater gjør ting før de møter dem i operasjoner utenlands. Hun håper utvekslingen er en gulrot for de som får delta siden tjenesten i innsatsstyrkene er frivillig. Her får vi muligheten til samtrening i fantastiske fasiliteter, sier Lund og fremhever at vi har mye til felles med amerikanerne. Mange av kursinstruktørene har tjenestegjort i både Afghanistan og Irak og det er viktig å få kjennskap til deres erfaring, men den norske generalinspektøren mener at også de har mye å lære av våre styrker. Våre soldater er gode soldater selv om de bare trener dager i året, avslutter Lund, før hun legger til at vi om vinteren overgår amerikanerne. Andreas Muri Andreas Nuntun 1979: De norske HV-ungdommene var populære intervjuobjekter i radio og TV. Her blir Kristin Lund fra Oslo, Tor Næsset fra Trondheim og Harald Antonsen fra Hønefoss intervjuet på direkten i Minnesotas største radiostasjon. - Jeg bestemte meg på Camp Ripley Det er vinteren 1979 og for første gang får jenter være med på Heimevernets utveksling til Minnesota. Ombord på en Hercules sitter en 20 år gammel jente. Hun er HV-ungdom fra Bekkelaget HV-område 105 i HV 02 og er på vei til USA for første gang. Det blir langt fra en behagelig overfart. Flyet får motortrøbbel underveis og en av motorene slutter å virke. det hele går bra, men med kun tre motorer begynner reisen å ta tid. Lang tid. Etter flere mellomlandinger lander flyet i USA 28 timer etter avgang fra norge. Hun vet det ikke da, men hun har nettopp ankommet landet der oppholdet de påfølgende to ukene skal avgjøre hennes yrkesvalg. Året er 2011 og hun er nå tilbake på stedet hvor bestemte seg for å søke befalsskole. denne gangen er hun der som generalinspektør for å inspisere mannskapene som hun har ansvaret for. når generalmajor Kristin Lund begynner å prate om sin utveksling skjer det med stor innlevelse og engasjement. det er tydelig at opplevelsene hun fikk i Minnesota 32 år tidligere har blitt minner for livet. det Lund husker aller best er faktisk reisen. Ikke bare flyturen til USA, men også reisen tilbake til norge bar preg av dramatikk. På vei hjem var det snøstorm og flyplassen på Keflavik var stengt. Vi hadde ikke nok drivstoff til å komme oss direkte til Værnes. det stod en periode mellom å fly til England eller Bardufoss, men det endte med en kontrollert nødlanding på Keflavik. der måtte vi holde hverandre i hendene for å ikke blåse avgårde når gikk ut, sier Lund som kastet opp i fire timer etter nødlandingen. Oppholdet derimot inneholdt mange positive opplevelser som for eksempel feltøvelsen. der fikk de blant annet stifte bekjentskap med amerikansk utstyr og fikk servert brett med pepsi og varm mat. Hun husker godt at de ble kjørt ut i M113 og at de kjørte ned trær. det var stridsvogner så langt en kunne se. Alt var så stort, utbryter generalen, og vi fikk skyte med bombekaster M60 og M16, og noen fikk til og med prøve å skyte med M72. Utvekslingen innehold også den gang noe mer enn det rent millitære. Kristin Lund husker godt turen til Saint Cloud hvor det var et kjempestort kjøpesenter. Under buddy weekend bodde hun hos en familie og slikt blir det vennskap av. Hun har hatt jevnlig kontakt med dem etter den tid. På vei tilbake til fra buddy weekend var det en vanvittig snøstorm. Og det var dramatisk å kjøre tilbake, men for Kristin Lund var det uaktuelt å vente til uværet var over. Hun skulle absolutt tilbake for hun ville selvfølgelig ikke gå glipp av noe. Generalinspektøren synes det er viktig å sende HV-ungdom til USA slik at de kan se og oppleve forskjellene og likhetene mellom hvordan Heimevernet og national Guard drives. deltakelse på utvekslingen fungerer også som en belønning til HV-ungdommer som gjør det bra. Hun mener også at utvekslingen er viktig for rekrutteringen og bidrar til å motivere til gjennomføring av førstegangstjeneste. Hun synes det er viktig at norske ungdommer lærer den amerikanske kulturen bedre å kjenne siden USA er en av norges viktigste allierte. Her får de kjennskap til hvordan de tenker og gjør ting. Samtidig lærer de seg selv bedre å kjenne. For mange den første USA-turen og da er det fint at det skjer i trygge former, sier Lund, og legger til at ungdommene her får se viktige deler av den amerikanske kulturen og hvor sterkt forsvaret står i det amerikanske folket. norge er den nasjonen som USA har det historisk lengste militære utvekslingssammarbeidet med. Utvekslingen er en 38 års tradisjon og det er en tradisjon generalinspektøren vil ta vare på. det er viktige bånd mellom norge og USA. Blant annet har Kongen vokst opp her og norske styrker fikk utdanning her under krigen. Vi er veldig like siden så mange fra norge har dratt hit. det er flere med norsk bakgrunn her enn i norge, forteller Kristin Lund, som både ønsker å videreføre og videreutvikle utvekslingsopplegget. Generalmajor Kristin Lund synes det har vært veldig motiverende å besøke årets utveksling. det har gitt meg en boost i hverdagen, sier generalinspektøren. Kanskje er det litt av den samme boosten hun følte for 32 år siden da hun bestemte seg for å søke befalsskole, og kanskje har også årets utveksling vært utslagsgivende for at flere HV-ungdommer bestemmer seg for å gjøre en militær karriere? Andreas Muri Andreas Nuntun 10 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 11

8 Generalmajor Kristin lund sin tale i oslo militære samfund 28.april Heimevernet ståsted og utfordringer jeg er veldig glad for å få bruke denne talerstol til å fortelle om en viktig militær organisasjon for landet vårt Heimevernet. Heimevernet er en mangfoldig organisasjon som har endret seg mye de senere år. Mange har et forhold til Heimevernet, men kjenner de dagens organisasjon? jeg har selv vært innom Heimevernet som Heimevernsungdom, som stabsoffiser i Heimevernsstaben på 90-tallet og nå som Generalinspektør for Heimevernet. Etter halvannet år i jobben kan jeg med overbevisning si at dette er en svært mangfoldig organisasjon. For alle dere som mener å kjenne organisasjonen spiss ørene! det er i denne forsamling ved flere anledninger tatt til orde for sammenslåing av Hæren og Heimevernet. dette er ikke en aktuell problemstilling. det er min vurdering at de argumentene som har fremkommet så langt ikke fullt ut tar inn over seg hvordan dagens forsvar - og i særdeleshet Heimevernet - fungerer. det beste Forsvaret av landet får vi når de ulike organisasjonene i Forsvaret, i felleskap bidrar med sine fortrinn. dagens Heimeverns fortrinn er betydelige. Som organisasjon i Forsvaret står vi i økende grad alene om våre egenskaper. Vi har nok aldri vært mer forskjellig fra de øvrige delene av Forsvaret og aldri hatt en tydeligere selvstendig rolle enn den vi har i dag. jeg vil i nå gi dere en bakgrunn for hvorfor det har blitt slik, hva det betyr i dag - og gjennom en redegjørelse av Heimevernets utfordringer - avrunde med hvilke tanker jeg gjør meg om framtiden og vårt bidrag i den kontinuerlige langtidsplanleggingen i Forsvaret. Behovet for å beskytte heimen har til alle tider opptatt mennesker. Således kan man si at ideen om et Heimevern er like gammel som samfunnet selv. den nære historien strekker seg i første rekke tilbake til andre verdenskrig hvor Heimevernet sprang ut fra motstandsbevegelsen MILORG. Utformingen Oslo Militære Samfund Samfundets formål er å utdype interessen for kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av norsk Militært Tidsskrift. Samt fremme kameratskap mellom offiserer av alle forsvarsgrener gjennom selskapelig samvær. var likevel på idéstadiet allerede i 1941 og ble utviklet i London som en sentral del av planen for forberedelser for reising av norges nye Forsvar. det er interessant å merke seg at svenskene allerede hadde fått sitt Hemvärn i 1940, mens danskene etablerte sitt Hjemmeværn på samme tid som norge. Erfaringen med andre verdenskrig førte de tre landene i norden samme vei. Militærmakten ble utvidet med en dimensjon som ikke først og fremst dreide seg om slagkraft i luften, på bakken eller på sjøen det dreide seg om samfunnets evne til selv å beskytte seg. Behandlingen av Heimevernsloven ble det politiske fundament. Paragraf 1 i lovteksten sier: Heimevernet er en del av det militære forsvar. det skal fortrinnsvis delta i vernet av Heimtrakten I forskriftene til loven ble rammene for den sivile råds- og utvalgsstrukturen lagt. den skulle holde oppsyn med og sørge for at Heimevernet speilet samfunnet. Heimevernet ble etablert hurtig med overraskende stort engasjement over hele landet, men ressursene var beskjedne. Organisasjonen ble etablert som en våpenart i Hæren. det ble tidlig tydelig at både døgnrytmen med trening i helger og på kveldene, samt måten Heimevernet tok til seg dugnadsånd og frivillighet på, fikk det til å knirke i samarbeidet internt. Hæren ønsket å prioritere egen oppbygging, mens politikerne ville ha fortgang i etablering av Heimevernet. Brunvand-utvalget konkluderte i 1953 med at Heimevernets egenart hadde mye å tilføre Forsvaret og at den vanskelig kunne bevares og utnyttes hvis den ble innlemmet i en av forsvarsgrenene. Videre ble det pekt på de oppgavemessige knytningene til Marinen og Flyvåpenet. Stortinget vedtok derfor et selvstendig organisert Heimevern i Totalforsvaret var tuftet på at alle samfunnets ressurser skulle settes inn for å støtte Forsvaret. Heimevernet fikk en naturlig rolle for å sikre sivil og militær infrastruktur slik at Forsvaret kunne mobiliseres. Hjemmelagring av våpen og uniform, lokalkjennskap og evne til selvoppsetting - gjennom årlig trening - sikret reaksjonsevne uten at det tappet viktige ressurser fra det øvrige Forsvaret. Hele organisasjonen skulle mobiliseres hurtig på utpekte objekter og samtidig danne landsdekkende militær overvåkning. Organisasjonsmodellen fra Milorg viste seg relevant og kosteffektiv i en ny tid. Heimevernets særegne folkelige måte å drive en militær organisasjon på - med et stort innslag av frivillighet - hadde skapt en egen identitet. de oppgavemessige koblinger til alle deler av Forsvaret og samfunnet hadde bygget selvstendighet. dette på tross av at HV på mange måter var svært lik forsvarsgrenenes mobiliseringsavdelinger og var lokalisert på de samme stedene. de sikkerhetspolitiske utfordringene endret seg på slutten av 1900-tallet. den ene dimensjonerende trussel hele samfunnet var innrettet mot forsvant nærmest over natten. For Heimevernet som hadde innrettet seg på å sikre total mobilisering, utviklet det seg et oppgavemessig vakuum. Like fullt var den politiske støtten og engasjementet for Heimevernet stort. de store forsvarsstudiene og avslutningen av det store mobiliseringsforsvaret pekte mot et innsatsforsvar som skulle håndtere episoder, asymmetriske trusler og bidra i internasjonale operasjoner. Sentralisering, profesjonalisering, kompetanse og avansert materiell ble valgt fremfor volum og tilstedeværelse i landet for øvrig. Heimevernets omstilling til en del av innsatsforsvaret ble bygd på tre gjensidig forsterkende pilarer: årlig kvalitetstrening moderne materiell rett kompetanse på personellet Omstillingen kjenner vi som Kvalitetsreformen og arbeidet ble påbegynt i den var innledningsvis planlagt gjennomført i langtidsperioden , men dette ble senere justert til innen utgangen av langtidsperioden Gjennomføringen bygget på at intern frigjøring av midler i en redusert struktur skulle gi modernisering og kvalitetsheving som var bærekraftig. Organisasjonen ble redusert fra 18 til 11 distrikter og fra 83 til 45 tusen soldater oppdelt i Innsats-, Forsterkning- og Oppfølgingsstyrker. Årlig kvalitetstrening betød at omlag hele Forsterkningsstyrken og halve Oppfølgingstyrken skulle trenes årlig. Samtidig skulle hele I-styrken trene årlig utover vernepliktsdagene, gjennom et kontraktsregime. Organisasjonen skulle fremdeles være landsdekkende og lokalt forankret, men innsatstyrkene skulle kunne deployere nasjonalt. Innsatsstyrkene fikk i samråd med Lingeklubben navn etter Special Operations Executive (SOE) - operasjoner i norge under 2. verdenskrig. For å være deployerbare og for å fylle rollen som kommando, ble de satt opp med kommandoplasscontainere og feltvogner. Personlig utrustning og bekledning var nytt og av samme type og kvalitet som det øvrige Forsvaret :24 side 2 Fokuset til Heimevernet ble også endret fra å kunne stille hele organisasjonen samtidig i kuppberedskap til at rundt 20 % skulle stille og ha utholdenhet - der det var behov - i fredstidsoperasjoner. En slik innretning betød at materiellet måtte være tilgjengelig i hverdagen uten rekvisisjon og det innvarslet nye krav til kommando og kontroll og mobilitet i strukturen. det fremste eksempelet på dette er våre flerbruksfartøyer og den nye Reine- klassen. Før kvalitetsreformen skulle Heimevernet sette opp 600 fartøyer langs hele kysten samtidig - men hadde nærmest ingen tilgjengelig i daglig drift. det var lager og bygninger for å drive ledelse og trening langs hele kysten. Gjennom Reine-klassen har vi to tilgjengelige fartøyer som frakter materiellet dit treningene foregår. Fartøyene kan hurtig gå inn i operasjoner å fylle rollene som kommandoplass, samvirkeplattform og logistikkfartøy. Kvalitetshevingen dreide seg altså både om at oppdragene ikke lenger skulle være faste, men situasjonsbestemte og at oppdragene ikke lenger var avgrenset til et eksistensielt scenario, men at Heimevernets rolle måtte forstås gjennom hele konfliktspekteret. derav overgangen fra mottoet overalt alltid til Verner vokter virker Omstillingen til et innsatsforsvar førte til at all operativ kommando- og kontroll ble sentralisert i et felles hovedkvarter. Sjefen for Forsvarets Operative Hovedkvarter er alene om å ha det territorielle ansvaret i land-, sjø- og luftterritoriet. det store antall aktører på landterritoriet krever stor grad av samhandling på lokalt nivå - spesielt innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid. Heimevernets landsdekkende organisasjon var velegnet til dette. Prosessen med å delegere lokalt territorielt ansvar startet i den ble symbolsk fullført gjennom HM Kongens overrekkelse av HVs nye territorielle faner i 2006 i forbindelse med Heimevernets 60 års markering. dette ga oss en tydelig rolle i Forsvaret, og fokuset dreiet fra trening til operasjoner. Kulturreformen satte fokus på at lederskapet skulle reflektere juridiske, etiske, kommunikasjons- og HMS-messige forhold. Senere har den felles handlingsplan om Holdninger, etikk og ledelse i Forsvaret blitt en overbygning for dette arbeidet. jeg har nå beskrevet i korte trekk hvordan Heimevernet har kommet dit vi er i dag hva kjennetegner så dagens HV? det mest iøynefallende er at organisasjonen ikke lenger er en lillesøster blant grenene begrunnet i erfaringen fra 2.vk. Organisasjonen står støtt på egne ben, har fått selvstendige oppgaver og ser framover for å møte nye utfordringer. Fremdeles er den folkelige forankringen sterk og verneplikten en bærebjelke men nå er det Heimevernet som er den fremste til å forankre hele Forsvaret i samfunnet og står som garantisten for meningsfull utnyttelse av verneplikten. Vi karakteriseres nettopp av den tette kontakten med samfunnets øvrige virkemidler. Tydeliggjort gjennom det territorielle ansvaret er vi en brobygger mellom det militære og det sivile. denne egenarten defineres også av en desentralisert struktur og bred lokal kontaktflate som bidrar til å forankre forsvarsviljen i samfunnet. Lokal forankring og sosial kapital er en viktig del av dette. det er således en kjerneverdi at Heimevernet er etablert lokalt. Heimevernet har gjennomgått en stor utvikling men den største endringen for oss er nok at Forsvaret rundt oss har endret seg så mye mer de siste 20 årene. Mobiliseringsavdelingene er nedlagt, innsatsforsvaret er overveiende fast tilsatte. Heimevernet er fortsatt mobiliserbart og har i dag en styrkestruktur som er dobbelt så stor som hele det øvrige Forsvaret. de fast ansatte i Heimvernet utgjør til sammenligning om lag 3 % av Forsvarets vel ansatte. Forsvarsgrenene er tilstede på en håndfull baser, Heimevernet er representert i de aller fleste av landets kommuner. I forhold til operativ evne kan vi se det samme. Heimevernet har fått mer moderne materiell og har gjennomgått en kvalitetsreform men leverer fremdeles grunnleggende militære kapasiteter. Avstanden til de stadig færre og stadig mer profesjonelle avdelingene med mye tungt og avansert materiell har økt betraktelig. dette har to sider vi får stadig bedre soldater fra de andre styrkeprodusentene. Parallelt ser vi at vår evne til å samhandle med de stadig bedre oppsatte avdelingene spesielt innenfor kommando, kontroll og informasjonssystemer - utgjør en utfordring. Heimevernet har en begrenset årlig treningsmengde og våre stridsdriller og operative ferdigheter må tilpasses dette. Gjenbruk av kompetanse er et av Heimevernets fortrinn. den kompetansen som forsvarsgrenene utvikler, blir arvet og gjenbrukt når personellet blir overført til oss. dette betyr at styrkeproduksjonen vår er relativt billig. I tillegg får vi gjennom verneplikten et mangfold av erfaring og sivil kompetanse. Vår styrke ligger nettopp i hvordan denne kompetansen utnyttes på en ny måte som en del av Heimevernets rolle for å løse Forsvarets oppgaver. dette er bakgrunnen for at vi sier at dagens Heimevern aldri har vært mer ulik forsvarsgrenene enn vi er i dag. Heimevernet står på mange måter i spenn mellom et stadig mer teknologisk Forsvar og vår egen evne til å trene opp vanlige folk med militær grunnkompetanse. dette gjør våre fortrinn som volum, utholdenhet, folkelig forankring, tilstedeværelse enda tydeligere. det gjør meg trygg på at vi har en riktig posisjon og jeg ser det som helt vesentlig at det er premisset for vår videre utvikling - at vi skal utfylle, med våre fortrinn, mellom amatøren og det profesjonelle mellom samfunnet og det militære mellom det sentraliserte militære og det desentraliserte samfunnet. dette var noen funksjonelle betraktninger på 12 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 13

9 organisasjonen. Relevansen vår ligger dog i de oppgavene vi løser for samfunnet. de baserer seg på våre fortrinn som organisasjon under visjonen: Et tidsmessig Heimevern for nasjonal trygghet. Politisk ledelse har revidert og innført et nytt totalforsvarskonsept. Her sier en at det er overordnet viktig å holde samfunnets systemer intakt under en krise, og at Forsvaret skal bidra til det. det er nærmest et omvendt konsept i forhold til at hele samfunnet skulle innrettes for å støtte Forsvaret under den kalde krigen. det uttrykkes derfor klart at Forsvaret skal ha evne til å bistå andre statlige aktører. det spenner seg fra terrorisme, via kriminalitet, til naturkatastrofer, ulykker og redningsoperasjoner. dette kommer samtidig som tradisjonelle oppgaver innen myndighetshåndhevelse videreføres. Gjennom bistandsinstruksen og nye avtaler har vi hatt en nasjonal utvikling hvor det skarpe skillet mellom statens maktapparater har blitt nedtonet og avløst av et konstruktivt samarbeid i gråsonene. Heimevernet som del av Forsvaret med sterk knytning til det sivile samfunn har fått oppgaver som spenner over hele spekteret fred-krise til væpnet konflikt. Ambisjonsmessig avgrenset til vakthold og sikring av statiske objekter og overvåkning og kontroll i tilknytning til slike. Overordnet skal Heimevernet løse noen oppgaver alene, noen som del av Forsvaret og noen som støtte til det sivile samfunn - som del av totalforsvaret og under Heimevernslovens paragraf 13. Vi har valgt å utrykke det slik: Heimevernet som militær organisasjon skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner Heimevernets områdestruktur er ikke bare selve bæreren av HVs evne til å ivareta det territorielle ansvaret i norge områdestrukturen er Heimevernet. Soldatene i områdestrukturen har god lokalkjennskap og kan på kort varsel beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner over hele landet og langs hele kysten. Gjennom områdestrukturen er vi til stede der folk bor. Gjennom Heimevernssoldatene er vi aktive deltagere i samfunnslivet. I tillegg er våre innsatsstyrker nasjonale ressurser som kan settes inn på tvers av geografiske skiller. Våre 12 operative staber med fast tilsatt personell er både del av den nasjonale kommandostruktur og Heimevernets øverste operative ledelsesnivå. Som den delen av Forsvaret som har opprettholdt volum og utholdenhet har vi fått en spesiell rolle. Vi bidrar med utholdenhet for innsats både i norge og for operasjoner i utlandet. de siste årene har vi bidratt med mellom 15 og 20 % av det personellet som har vært norges utenlandsbidrag. Ikke som egne avdelinger, men som del av andre forsvarsgreners avdelinger. Utgangspunktet for å videreføre Heimevernets landsdekkende organisasjon er de tradisjonelle militære oppgavene. Opp mot et framtidig mangfoldig risikobilde vil samfunnet forvente leveranser fra HV ut over de som ligger i den tradisjonelle sikkerhetspolitiske og militære innrettingen. det er gitt konkrete føringer og oppdrag om dette. Med utgangspunkt i den desentraliserte organiseringen har HV evnet å hurtig sette opp mindre enheter som bidrar positivt i løsning av flere typer oppdrag. Suksesskriteriene har vært: God personlig bekledning og utrustning o avdelingsmateriell kompetent militær ledelse enkeltmannsferdigheter samhandling utviklet gjennom militær trening og - sist men ikke minst - lokalkunnskap På mange måter kan vi si at Heimevernet har blitt både Forsvarets og samfunnets aktive reserve. norge har en lang kystlinje. En stor andel av befolkningen og mesteparten av verdiskapningen skjer i kystnære områder. Mange av våre store militære baser, strategiske kommunikasjoner - som havner og flyplasser - ligger også her. Evnen til å fylle rollen som sikkerhetsaktør i dette området er derfor viktig. For å kunne lykkes i sikring av viktig infrastruktur må operasjonene ikke sees på som separate oppdrag til land- og sjøstyrker. En militær flybase er et typisk eksempel på et slikt oppdrag. det kreves et tett samvirke mellom styrkenes totale kapasiteter. dette gjelder aktuelle styrker fra både Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet. Heimevernet er spesielt godt egnet til operasjoner i kystsonen. dette på grunn av lokalkjennskap, styrkesammensetting, sivilt nettverk og muligheten til enhetlig kommando og kontroll. Heimevernets første nye fartøy i Reineklassen - Olav Tryggvason - ble døpt i Oslo 17. desember i fjor med Hennes Majestet dronningen som gudmor. Fartøyene vil være flytende klasserom som styrker vår evne til å trene der soldatene er. Fartøyene gir et betydelig innsparingspotensial når det gjelder understøttelse av trening og operasjoner. Samtidig representerer de to fartøyene i Reine-klassen allsidige, tilgjengelige og mobile kommandoplasser som gir kraft til Heimevernsoperasjoner. de gir evne til å samvirke med det øvrige Forsvaret samt bistand til sivile myndigheter. det er flere år siden vi la ned alle lagrene langs kysten og innså begrensningene til de flere hundre rekvirerte fartøyene. nå får vi endelig igjen kapasitet som gjør oss troverdige i å kraftsamle alle deler av Heimevernet i kystsonen. Utfordringen nå er å bruke dem effektivt for å skape effekt for hele Heimevernet, andre deler av Forsvaret og samarbeidende beredskapsetater. I 2011 vil det være en ytterligere opptrapping i øvingsaktiviteten sammenlignet med Målet er at 38 % av områdestrukturen skal gjennomføre trening i 2011 og 50 % i Utfordringen vår i inneværende år ligger i at denne treningen må gjennomføres uten at Heimevernet i nevneverdig grad er tilført økte midler. Som et resultat av dette vil treningen finansieres gjennom ikke-bærekraftige tiltak og omprioriteringer i organisasjonen. Helt konkret senker vi ambisjonsnivået for Reine-klassen i innføringsåret gjennom en reduksjon av antall seilingsdøgn. I tillegg vil vi utsette oppkledning av nytilført personell - som i praksis betyr at den operative struktur reduseres med over 2000 soldater. Videreføres dette vil områdestrukturen være halvert om 10 år. Oppfyllingsgraden i Innsatsstyrkene holdes på dagens 75 %. Flere av disse tiltakene skyver kostnader ut i tid. disse kostnadene vil måtte dekkes opp av kommende års budsjetter og skaper økt finansiell risiko. Prioriteringen er riktig fordi: Trening av områdestrukturen er selve livslinjen i Heimevernet. Heimevernsstaben er besluttet flyttet fra Oslo til Elverum. Planleggingen er i full gang og vi har satt flyttedato til november den siste del av Forsvarets store omstilling til et innsatsforsvar gjennomføres også i For Heimevernets desentraliserte organisasjon er det en vedvarende utfordring at rasjonell drift medfører at støttefunksjoner i Forsvaret sentraliseres. Kvalitetsreformen bygde på tre gjensidig forsterkende pilarer. Moderne materiell, årlig kvalitetstrening og personell med rett kompetanse. Premisset for reformen da den ble formalisert i forrige langtidsperiode var at reformen skulle finansieres gjennom at organisasjon skulle reduseres i volum og at infrastrukturen skulle rasjonaliseres. I tillegg skulle materiellinvesteringsbudsjettet økes for å kunne sikre nyinnkjøp av materiell i stedet for arv. det ressursuttaket Heimevernet selv skulle bidra med i form av kutt i organisasjonen og rasjonalisering ble realisert. de andre innsatsfaktorene ble ikke det. Med bakgrunn i denne status og de budsjettene som er forespeilet for 2011 og 2012, ser vi at ubalansen mellom oppgaver og ressurser mellom tildelte midler og trening og mellom Heimevernets behov for personelltilførsel og produksjon i Forsvaret - har vokst. dette betyr i praksis at Heimevernets operative kapasitet vil fortsette en nedadgående trend helt til den planlagte økningen i treningsmengden får effekt. dette ble gjenstand for oppmerksomhet i Stortinget mot slutten av fjoråret. Heimevernet vil følgelig ikke nå målene i inneværende langtidsplan innen utgangen av 2012, og Kvalitetsreformen er ikke lenger et dekkende begrep på vår utvikling. det betyr ikke at kvalitetsreformen ikke var riktig eller har hatt effekt. Tvert i mot. Organisasjonsendringen i Heimevernet var en helt nødvendig tilpasning til Forsvarets og samfunnets utvikling for øvrig. Mye moderne personlig bekledning og utrustning er på plass. Vi har revidert utdannings- og kursprogrammer og utbedret treningsanlegg for fremtidige utfordringer. Innsatsstyrker med høy reaksjonsevne, nye håndvåpen og fleksible kommandoplasser er operative. Vi har satt fokus på operativ innretting mot kystsonen og moderne militære utfordringer i rammen av et moderne samfunn. Samlet sett representerer dette en solid plattform for å kunne gå videre. Utfordringen med kvalitetsreformen ble fraværet av ressurser for gjennomføringskraft - spesielt driftsressurser til regelmessig trening av hele strukturen. Som del av et Forsvar som står i en langvarig utenlandsoperasjon og som skifter ut tunge hovedsystemer - er det naturlig at også Heimevernet blir påvirket av ubalansen mellom ambisjoner og de faktiske bevilgninger i denne langtidsperioden. Heimevernet tar sin del av æren for at en vellykket omstilling har frigjort ressurser som har gjort det mulig for Forsvaret å lykkes på andre områder. Som GIHV kan jeg ikke fortsette med en slik ubalanse. Vi har allerede gått langt i å benytte kortsiktige og ikke-bærekraftige tiltak. Vi har hatt flere runder med barbering av årsverk. nå må hovedkursen endres! jeg jobber aktivt med mitt innspill til Forsvarssjefens militærfaglige råd. det vil gi Heimevernet retningen for den langsiktige utviklingen. Rådet vil ikke bare dreie seg om driftsmidler og trening Som del av Forsvaret søker Heimevernet å forholde seg til sikkerhetspolitiske, demografiske, militære, teknologiske og samfunnsmessige trekk. jeg vil kort skissere de store linjene og sammenfatte hva det kan bety for den videre utviklingen Heimevernet er først og fremst en militær organisasjon og når vi ser på vår videre utvikling er det naturlig å ta utgangspunkt i Forsvarets forståelse av de militære utfordringer mot norge gitt i scenarioklasser fra strategisk overfall til militære fredstidsoperasjoner. Heimevernet vil som den landsdekkende delen av Forsvaret - med utholdenhet og oppgaver innen mottak av allierte forsterkninger - ha en rolle i alle scenarioklassene. de tradisjonelle militære oppgavene vil stille kravene til operativ evne og være den kostnadsdrivende ambisjonen. Her er det viktig å understreke at vi ikke har en høyere operativ ambisjon enn overvåkning og kontroll, samt vakthold og sikring. I sikkerhetspolitikken har fravær av åpenbare militære trusler gitt rom for fokus på sårbarheten i samfunnet vårt. naturskapte hendelser som pandemier, ekstremvær og skred eller ras - og menneskeskapte ulykker og katastrofer - synes å tilta. dette skyldes spesielt vår avhengighet av moderne infrastruktur og det økende potensialet for konsekvenser i samfunnet. I dette ligger en forskyvning av risikooppfattelse i samfunnet fra krig via væpnet konflikt mot kriminalitet og ulike katastrofer. I det utvidede risikobildet måles utfordringene opp mot sannsynligheten for å inntreffe og konsekvensen hvis de gjør det. I det nasjonale risikobildet rangerer sikkerhetspolitiske utfordringer lavt på sannsynlighet, men høyt på konsekvens. naturskapte utfordringer scorer høyt både på sannsynlighet og konsekvens, mens menneskeskapte utfordringer rangerer middels på begge. det er forventet at Forsvaret skal være relevant og tilgjengelig for å gi samfunnet robusthet i dette risikobildet. Siden de mest sannsynlige og de med middels sannsynlighet kan inntreffe over hele landet - og vil kreve samhandling på tvers av etater, fylker og kommuner - er vi den delen av Forsvaret som er spesielt godt organisert og innrettet for å kunne møte denne forventningen. det nye risikobildet er tradisjonelt ansett å være sekundæroppgaver og dermed ikke dimensjonerende for en militær struktur. Spørsmålet er om det er rom for å fastholde de kostnadsdrivende militære ambisjoner på bekostning av det som er forventet i det daglige av samfunnet. Heimevernet vil i økende grad stå i et spenningsfelt mellom det profesjonelle Forsvaret som vi må kunne operere sammen med og de sekundæroppgaver som er med på å sette dagsorden for aktiviteten i strukturen. Å akseptere en noe videre forståelse av militære dimensjonerende oppgaver i det norske samfunn vil være en hensiktsmessig utvikling. Et eksempel på dette kan være den økende etterspørsel etter arenaer for kompetanseog erfaringsutveksling innen forebyggende og episodehåndterende virksomhet. Fylker og distribuerte etater gir uttrykk 14 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 15

10 for nødvendigheten av trening og øving. deltagelse i planlegging og gjennomføring av øvelser i regi av Forsvarets territorielle struktur omtales som svært verdifullt. Heimevernets regionsøvelser er slike arenaer. demografiske trender viser at sentraliseringen er sterk. En fremtidig reduksjon av antall utskrivningspliktige i nord-norge fører til en naturlig reduksjon av utskrivningsgrunnlaget til styrkestrukturen i disse områdene. Videre er forsvarsgrenenes behov for vernepliktige i førstegangstjeneste lavere enn vårt behov for tilførsel og kvinneandelen er for lav. Selv med stor vektlegging av geografisk tilhørighet, vil det være vanskelig å opprettholde dagens meget desentraliserte struktur. Heimevernet må finne nye måter å trene og sette opp avdelinger for å ivareta landsdekkende lokal tilknytning. Utfordringen med for lav tilførsel og lav kvinneandel må møtes med mer målrettet produksjon i førstegangstjenesten. Selv om HV er en organisasjon som i liten grad baserer seg på høyteknologiske løsninger, er likevel kravet til kompetanse økende. dette skyldes økte krav til interoperabilitet både internt og eksternt, samt høyere brukerterskel for noe av materiellet. Mer komplisert teknologi gir på den ene siden en mulighet for nye operative konsepter, på den andre siden stilles det høyere kompetansekrav til det personellet som skal bruke teknologien. Konsekvensen kan bli et større innslag av spesialister og også bruk av fast ansatte for å ivareta særlige kompetansekrav. denne problemstillingen forsterkes ytterligere av økt anvendelse av sivile sertifiseringskrav og fravær av dispensasjoner fra slike krav. den strategiske betydning av og det påfølgende fokus på kystsonen medfører at nærmest alle operasjoner Heimevernet kan bli satt til vil involvere kapasiteter med både maritim og landmilitær evne. For å gi oss grunnlag for utvikling gjennomfører Heimevernet en troppeprøve med en integrert Innsatsstyrke som vil ha både landmilitære og maritime kapasiteter. Gjennom innsatsforsvarets stadig mindre fotavtrykk må Heimevernets struktur innrettes mot å håndtere de militære delene av en sikkerhetsutfordring alene i store deler av landet. Innsatsstyrkene gir en fleksibilitet for å ivareta dette. I øvrig struktur kan vi se for oss at vi kan spesialisere avdelinger på kjerneoppgaver. En geografisk oppdeling i kjerneoppgaver som mottak av allierte styrker, sikring av myndighetsstrukturer, styrkebeskyttelse av Forsvarets hovedbaser, sikring av petroleumsindustrien kan vise seg formålstjenlig. I dag er produksjonsstrukturen vår lokalisert på et stort antall steder. Ressurssituasjonen peker klart på at vi er lokalisert på et større antall steder enn det økonomien tillater. Vi skal i framtiden fortsatt tilstrebe og samlokalisere våre enheter med annen militær tilstedeværelse for å oppnå samdrifts - og stordriftsfordeler. Vi ivaretar lokalt territorielt ansvar. Kjernen i territorielt ansvar ligger i det militære oppdraget - gitt fra Forsvarets operative hovedkvarter. nøkkelen til å gjennomføre oppdraget ligger imidlertid i interaksjonen mellom sivil og militær sektor. Tydeliggjøring av kjerneoppdrag i ulike deler av landet og muligheten for færre distrikter med territorielt ansvar skaper rom for å nyansere ambisjonen. Fra å ha tett samvirke med alle sivile samarbeidspartnere - til utvalgte myndigheter og partnere ut fra funksjon. Samtidig vil det være nødvendig å se på utfordringer knyttet til et stort kontrollspenn geografisk og rent antallsmessig andre steder. Sivilt- militært samvirke bør videreføres i takt med den demografiske utvikling og den definisjonsutvikling lokalt og regionalt har i samfunnet for øvrig. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som er bestemt i gjeldende langtidsplan for Heimvernet er god. Fra mitt ståsted må jeg konkludere med at ressurstilgangen ikke gjør den bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge på dagens driftsnivå (litt over en milliard). dette innebærer store ressurser men altså for lite slik vi er organisert i dag, med den styrkestrukturen vi har. Heimevernet har tatt inn over seg at endring er en naturlig del av vår virksomhet. derfor har jeg nedsatt flere arbeidsgrupper som ser på ulike utfordringer. Allerede 31.mars får jeg presentert den studien som skal vurdere hvordan vi kan frigjøre midler fra driftsstrukturen for å trene mer. Forutsetningene er at de operative krav skal opprettholdes og at styrkestrukturen forblir landsdekkende og på soldater. Selv om den endelige rapporten ikke er ferdig er det klart at Heimevernet kan løse oppgavene sine på andre måter enn i dag. På ledelsessiden sees det på ulike kombinasjoner av mer robuste innsatskommandoer og distriktsstaber. det vurderes rene treningsbaser lokalisert i tilknytning til skyte- og øvingsfelt. Felles for alle løsningene er en sterkere integrasjon mellom land- og sjømilitær kompetanse. det vesentligste denne studien forteller meg er at Heimevernet er svært rasjonelt drevet i dag. For selv med omfattende endring og omstrukturering av driften vil vi kun klare å dekke en mindre del av dagens ubalanse - og det først flere år etter omstillingen. For ordens skyld må eventuelle endringer vedtas av Stortinget. jeg har tatt dere med fra vern om heimen - gjennom kald krig - påfølgende omstilling til et innsatsforsvar - til noen tanker om framtiden. Heimevernet har i dag en klarere selvstendig rolle i Forsvaret enn noen gang våre fortrinn utfyller det øvrige Forsvaret. Gjennom å tilpasse oss nye oppgaver og endringer i tiden har Heimevernet hatt stø kurs fra Milorgs gryende militærmakt - gjennom en lang kald krig med mobiliseringsforsvar - og nå som en vesentlig aktør i innsatsforsvaret. jeg har vist at Heimevernet påvirkes - ikke bare av budsjetter, teknologisk utvikling, militære trender, og sikkerhetspolitikk men vel så mye av demografi, samfunnsutvikling og Forsvarets øvrige endring. Kvalitetsreformen var vellykket og nødvendig - men med sviktende forutsetninger er målbildet ikke lenger oppnåelig. Heimevernet er i en brytningstid og vi er avhengig av politisk aksept for endringer og reduksjoner eller betydelig økning av driftsmidler slik at Heimevernets kjerne områdestrukturen får trene. Ved å være bindeleddet mellom det militære og det sivile vil Heimevernet fortsette å forandre seg i takt med samfunnet for å verne om vår frihet vokte over samfunnet og virke med kraft der vår sikkerhet er truet. 16 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 17

11 Bivuakk i snøen Siste hånd på verket Snørekjøring Winter Warfare Course 2011 DOMBÅS: Så mange som syv nasjoner hadde meldt seg på årets WWC-kurs på HVS- KS. Deltagerne fikk oppleve norsk vinternatur på sitt aller beste, og det tre uker til ende. Elevene på årets WWC-kurs kom denne gang fra syv forskjellige nasjoner: Ukraina, Georgia, Tyskland, USA, Moldova, nederland og Estland. det nye av året var at det kom to lag fra Minnesota. Heimevernet har i mange år drevet utveksling og samarbeid med US-national Guard og dette var første gang disse deltok på dombås. I tillegg var det første gang kurset hadde deltagere fra Tyskland og nederland en påmelding som ble formidlet gjennom Centre Of Exellence Cold Winter Operations. Et svært så vellykket kurs på alle måter - det har fungert veldig bra, svarer kursoffiser og major Stein Ove Kvatningen fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter på spørsmålet om hvordan de enkelte nasjonene har fungert sammen under vinterkurset. - I utgangspunktet var nasjonene teamvis sammen det vil si at vi samlet deltagere fra nederland og Tyskland og fordelte disse på to team, samt Moldova og Georgia i ett team, noe som fungerte meget bra. Totalt hadde vi 42 elever som ble fordelt på syv team, med en veileder i hvert team. disse hadde ansvar for teamet helt fra elevene kom og til de dro hjem. Er det noe krav til elevenes standpunkt før de kan delta på WWC? - Vi har stilt krav til at elevene på forhånd har god fysisk form og at de er motivert for kurset, forklarer Kvatningen. - Ut over det har vi ikke satt noen krav til vintertjeneste. - Hovedmålsettingen med kurset er å lære elevene grunnleggende vintertjeneste slik at de når de kommer hjem, kan drive instruksjoner for egne soldater innenfor emnet. - Mange av elevene har jo ikke en gang tidligere sett snø, men så lenge de er i god fysisk form og er motiverte, så er det ikke noe problem. det kreves altså ingen vintermessige ferdigheter for å delta på dette kurset, legger han til. Hvordan opplevde elevene å gå på ski? - Ski er bare en liten del av vintertjenesten ski er jo bare et middel for å flytte seg fra A til B, påpeker Kvatningen. - I tillegg vil de fysiske påkjenningene lære elevene hvor viktig det er å trene på rutiner; få i seg mat og tilstrekkelig med væske et cetera - altså regulere forbrenningen. - Så lenge man er i god form, er det intet problem å gå på ski, noe elevene taklet meget godt. Progresjonen var stor blant enkelte, understreker han. Har det vært gjort noen endringer i dette kurset sett i forhold til tidligere år? - ja, vi stokket litt om på ukeprogrammet, bekrefter Kvatningen. - den første uka har vi tidligere lært elevene basisferdigheter som det å kle på seg, forebygge og behandle frostskader, bruken av norsk materiell, grunnleggende skredtjeneste, kameratredning, rutiner under marsj og så videre alt dette for å kunne være ute. - I år lot vi elevene få ett døgn ute den første uka for å få en tilvenning til det å ligge ute i bivuakk vinterstid. Tidligere gjennomførte vi en øvelse i uke 2 og 3 av 3-4 dagers varighet. nå slo vi dette sammen til en lang øvelse, hvor vi dro ut på en onsdag og inn igjen onsdagen etter, noe som gjør at det stilles større krav til at man gjør de riktige tingene hele tiden. - det betyr at hvis du får i deg nok mat og væske, så greier du å holde koken noen dager, men når du driver på den 5. og 6. dagen, så risikerer du å få det midt i fjeset du føler med andre ord bedre på kroppen hvordan det er å møte veggen. Har du sluntret på rutinene og følt konsekvensene på kroppen innenfor kontrollerte former, så er det en god måte å lære på, presiserer han. Var dette en god erfaring som blir permanent i fremtiden? - ja, ingen tvil, nikker Kvatningen. - Opplegget i år er noe vi kommer til å gjennomføre også til neste år. Totalmessig er ikke innholdet forandret vi har som sagt bare stokket litt om på rekkefølgen. Hvordan var været under kurset? - Vi hadde godt vintervær, det vil si kalde netter og kalde dager med litt sol på dagtid. Temperaturen har vært helt ned mot minus 28 C med litt vindtrekk, så den effektive kulda har nok ligget på cirka minus C. Ble det overnatting i snøhule? - Vi har ikke lagt så mye vekt på selve snøhula, men isteden fokusert på nødbivuakk, hvor elevene overnattet to netter i nødgrop, altså små groper, forklarer han. - Men vi har også lært dem å bygge ulike bivuakker i snøen, hvor snøhule er en av dem, stor flatgrop og teltbivuakk er en annen og det er mange varianter slik at elevene har blitt vist de forskjellige mulighetene. - Elevene var godt fornøyd med oppholdet og er nå på tur hjem med andre ord: Oppdrag utført, slår majoren fast. Veileder for det ukrainske laget - Elevene gjorde det veldig bra, bekrefter veileder for det ukrainske laget, løytnant Audun Storengen fra HVSKS. Karene var fysisk sterke og hardbarket og var tydeligvis vant til litt av hvert. - En av elevene var fallskjermjeger og de øvrige fire tilhørte spesialstyrkene, forteller han og viser fram en rekke merker som ble gitt ham som minne da elevene dro hjem. Korktavla over Storengens skrivepult er fra før prydet med en rekke militære luer og merker i stoff og metall av forskjellig nasjonalitet og valør. de ukrainske dekorasjonene utgjør et fint blikkfang i den allerede rikholdige samlingen. Dyktige elever og god stemning Storengen forteller videre at elevene testet ham ved å prøve å gå fra ham på ski den første uka. - Underveis måtte jeg stoppe for å ta en mobiltelefonsamtale og dermed fikk elevene 30 meters forsprang. - de la merke til at jeg sakket akterut og dermed speedet de opp tempoet betraktelig la i vei så svetten stod i pannebrasken. Men jeg tok dem igjen, ler han. - det var i det hele tatt bare god stemning og godt humør under hele kurset. - Ukrainerne var flinke til å følge rutinene, presiserer Storengen. - Alt de lærte leksjonsmessig om kvelden, ble utført i praksis morgenen etter. I tillegg var de såpass flinke i engelsk at kommunikasjonen oss i mellom gikk veldig bra. Mye praktisk trening - Elevene var veldig fornøyde med opplegget. noen av dem hadde tidligere vært på kurs både i Tsjekkoslovakia, Sverige, England og USA, men hadde aldri opplevd et kurs med såpass mye praksis som dette. I tillegg var de svært begeistret for vinterutstyret vårt. - Laget ble ganske bra både på teltoppsett, teltrutiner, primusbruk og nødbivuakk. de var dyktige og hadde såpass god fysisk form at de godt kunne presses lenger. Ikke alle lag var like gode det var i det hele tatt en veldig fin gjeng, avslutter Storengen fornøyd. Sergeant Martin Super fra Nederland - jeg er militær idrettsinstruktør på heltid i mitt hjemland, svarer sersjant Martin Super på spørsmålet om hvorfor han meldte seg på WWC-kurs i norge. - Utfordringen min var å få bedre skiferdighet og ikke minst grunnleggende kjennskap til vintertjeneste i forhold til det å drive utdanning i min hjemmeavdeling. - jeg har fra før liten kjennskap til vintertjeneste og har kun hatt ski på bena tre ganger tidligere. I Holland har vi jo som kjent lite snø og dette var faktisk første gang jeg fikk oppleve ordentlige vinterforhold slik dere har her i norge, beskriver han. - Oppholdet har vært en gjennomgående positiv opplevelse og jeg er glad for at jeg hadde muligheten til å komme hit å gjennomføre dette vinterkurset. Hva slags vinterforhold i hjemlandet vil du ha nytte av denne erfaringen? - Holland har som sagt lite snø vinterstid, gjentar Super. - det lille som kommer har porøs sørpekonsistens og luften er fuktig og rå. For å få trent vintertjeneste bruker vi å reise til Tyskland og ikke minst vil vi komme til norge for å få trent basisferdigheter. Og din erfaring med det norske utstyret kan du si litt om det? - Vi har ikke utstyr i Holland som er beregnet for ekstrem kulde. det norske utstyret fungerte veldig bra og jeg har således holdt meg god og varm under hele kurset. dette oppholdet har kun gitt meg fine minner, smiler Super. Løytnant Carolin Werth fra Tyskland Løytnant Carolin Werth er instruktør ved en rekruttavdeling i sitt hjemland. - jeg har tidligere hørt mye bra om dette kurset og ønsket derfor å delta for å få mer erfaring i vintertjeneste, forteller hun. - Kurset var krevende og interessant og det er absolutt relevant at motivasjon og god fysikk er et må-krav for å kunne delta. Hvordan er treningsforholdene vinterstid i hjemlandet? - Selv om vi har fjell og vinterforhold i syd- Tyskland, så har vi likevel ikke de lave 18 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 19

12 BIVUAKK: Elevene lærte å sette opp knappetelt temperaturforholdene som her i norge, understreker hun. - Lærdommen håper jeg å få brukt i forbindelse med basistrening av soldatene hjemme. Werth forteller at det norske utstyret er bedre egnet for kaldt klima enn det tyske. - Feltuniformen, undertøyet, boblejakken for kaldt vær og ikke minst soveposen vi brukte i løpet av kurset var totalt sett meget bra, berømmer hun og avslutter med å understreke at hun har hatt en fin tid på vinterkurset. Captain Timukov Pavel Yuriyovych fra Ukraina - jeg er troppssjef i mitt hjemland og søkte meg på dette kurset i hovedsak på grunn av at jeg ønsket å lære meg å gå på ski, forteller kaptein Timukov Pavel. jeg lærte meg litt skigåing da jeg var liten gutt, men det er såpass lenge siden, smiler han. Equipnor lanserer Garm Combat Shirt FR Den siste versjonen av vår unike serie med combat shirts. Garm Combat shirt har flammehemmende egenskaper som beskytter brukeren mot brannskader. - Lærdommen vil jeg selvsagt bruke i forbindelse med trening av mine soldater. I Ukraina har vi også vinterforhold, men ikke med så mye snø som her hos dere, opplyser han. Hva synes du om utstyret dere har brukt skiene for eksempel? - de er meget bra, bekrefter Pavel og nikker. - Hjemme bruker vi kun treski, uten dermed å ha sagt at de er dårlige for det. - jeg har i den forbindelse tenkt å legge fram en del forslag for anskaffelse av vinterutstyr når jeg kommer hjem. Mye av det materiellet dere bruker her i norge er vel verdt en nærmere studie med tanke på mulig anskaffelse i fremtiden. Hva synes du har vært viktigst å få med seg under kurset? - det å overleve under kalde forhold, bruke utstyret riktig, lære sin egen kropp å kjenne under vinterforhold, jobbe som team og ikke minst det å lære å praktisere rutinene på en riktig og god måte, svarer Pavel etter å ha tenkt seg litt om. Hvordan har samarbeidet gått med de andre lagene? - det har gått svært bra, bekrefter han blidt. Særlig det tyske laget hadde vi en vennskapelig konkurransefølelse i forhold til. Vi passerte hverandre rett som det var og stemningen var stor hver gang. Veldig hyggelige folk alle sammen, konkluderer han. - Turene i fjellet har vært en flott naturopplevelse. det er første gang jeg er i fjellet over hodet en opplevelse jeg så gjerne gjentar i fremtiden, slår den ukrainske kapteinen fast. Kapt Trond Setså, PIO HVSKS Veiledere og kurselever Deltagere på årets WWC Team 1 USnG: 6 elever Team 2 USnG: 6 elever Team 3 Tyskland: 6 elever Team 4 Tyskland: 2 nederland: 4 elever Team 5 Ukraina: 5 elever Team 6 Estland: 5 elever Team 7 Georgia: 4 elever Moldova: 4 elever BORGAN STUDIE: Oblt Tor Borgan (tv) og Major Tor Edvard Aal overrekker Borganstudien II til Generalmajor Kristin Lund (Foto: Geir Bøe) GIHV om Heimevernets fremtid Kjære HV-kolleger, Heimevernet har en solid forankring i samfunnet og vi får en stadig tydeligere rolle i Forsvaret. Gjennom flere forsvarsutredninger med påfølgende politiske langtidsplaner har Heimevernet hatt en påfallende stø kurs i et Forsvar som har gjennomgått dyptgripende endringer i struktur, innretning og oppgaver. Stø kurs har ikke betydd fravær av endringer vi har tvert imot vist en tilpasningsdyktig det står respekt av. Sammen heimevernsnorge møtt endringene offensivt, med tro på at vi som organisasjon har helt spesielle kvaliteter og fortrinn som det norske samfunn har bruk for. Som den ene store beredskapsorganisasjonen som er igjen i norge som attpåtil er landsdekkende og av de rimeligste er jeg sterk i troen på vi har mye å tilføre. det er ingen hemmelighet at det har vært en betydelig ubalanse mellom ambisjonene de faktiske bevilgningene de siste år. Som del av et Forsvar som står i en langvarig krigsoperasjon og som skifter ut tunge hovedsystemer som fregatter, kystkorvetter, kampfly, artilleri og kommando og kontrollsystemer vil det være naivt å tro at vi ikke blir påvirket. Vi må heller ta vår del av æren for at vår vellykkede omstilling har gjort det mulig for Forsvaret å lykkes på andre områder. Vårt dilemma forblir at Heimevernet er solid forankret som struktur, men vi er svært sårbar for ubalanser på driftssiden. Årsaken er paradoksalt nok at trening og øving er så billig i Heimvernet og at vi egentlig slutter å være en organisasjon hvis vi ikke trener. Store deler av GIHVs budsjett er låst i bygg og anlegg, faste leiekostnader på skyte- og øvingsfelt, fast tilsatte og drift. disse kostnadene er krevende å endre og er en forutsetning for å trene og gjennomføre operasjoner. den siste delen av budsjettet er den som gir hele effekten og er samtidig den eneste som kan justeres på kort sikt. den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende langtidsplan for Heimevernets del er god. Vi har tilpasset oss hurtig og gjør en god jobb i riktig retning. Fra mitt ståsted må jeg dog konkludere med at ressurstilgangen ikke gjør den bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen er at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en milliard. det er en betydelig mengde ressurser men altså for lite slik vi er organisert i dag med den styrkestrukturen vi har. Slik ser det store bildet ut for meg og det er også bakgrunnen for at jeg satt ned arbeidsgruppen Borgan II. Gruppen skal enkelt sagt gi GIHV et militærfaglig innspill på hvordan vi kan bruke større deler av ressursene våre på trening og øving. Studien tar samtidig for seg to utviklingsstrekk mer krevende forsvarlig forvaltning og hvordan det strategiske fokuset på kystsonen. Arbeidsgruppen vil legge fram sin anbefaling til meg i månedsskiftet mars/april. da har allerede representant for arbeidstakerorganisasjonene, som har deltatt i gruppen, avdelingssjefene og arbeidsutvalget til landsrådet blitt orientert. Hvordan Heimevernet skal håndtere disse utfordringene skal jeg oppsummere i mitt råd til Forsvarssjefen til sommeren og jeg skal delta aktivt i prosessen videre mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd til departementet i november. det er mange muligheter for å komme med innspill i tiden framover og når dere nå får informasjon om Borgan II utredning er det helt nødvendig at dere engasjerer dere og bruker sjefene, organisasjonene og råd- og utvalsgsstrukturen for å bidra. det vi må ha klart for oss er at endring har blitt en naturlig del av vår virksomhet. Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg og vår evne til å være relevant krever det samme av oss. 20 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 21

13 HV-16 raidet Lofoten: Rekonstruerte krigsdrama De kom, angrep og satte fienden ut av spill. Akkurat som i Lofoten en grytidlig morgen 4. mars I et kaldt, vått og surt nordnorsk vintervær har HV 16-soldatene i innsatsstyrke Claymore skrudd tiden nøyaktig 70 år tilbake i tid. Om noen få minutter er de klare til å iverksette. Klare til å spille hovedrollene i en modernisert utgave av krigsdramaet som utspant seg på akkurat samme sted 4. mars Seks timer Operasjon Claymore, også kalt Lofotraidet og Svolværraidet, omtales som det første raid i verden, og i alt 350 engelske og 52 norske soldater bidro til det som omtales som en av andre verdenskrigs første totale seire over den tyske okkupasjonsmakten. Flere skip på til sammen tonn ble senket under operasjonen, deriblant den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», som den dag i dag ligger inne i havna i Svolvær. 18 bedrifter ble ødelagt og 213 tyskere og 12 ns-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene som handlingene pågikk. Høy kvalitet Ordren er gitt. Operasjon Claymore anno 2011 er i gang. Og på samme måte som de fordums krigshelter fra England og norge, tar HV 16-soldatene sjøveien inn til Svolvær. Alle sanser er skjerpet. det handler om å se uten å bli sett. det handler om å sette fi ut av spill, på samme måte som tyskerne ble det denne mars-morgenen for 70 år siden. På land, på strategiske steder i Svolvær, Stamsund og Henningsvær har HV-16 gjort den jobben Heimevernet er mest kjent for å gjøre; sikre objekter og viktig infrastruktur. Selv om dette, av forståelige grunner, måtte bli en blek kopi av originalen, er major Trond-Magne Hansen meget godt fornøyd med gjennomføringen. - I overkant av 200 soldater har vært med på øvelsen, og vi har hatt høy kvalitet i alle ledd. det er godt å kunne konstatere at vi er godt rustet til å takle alle slags oppdrag under alle slags forhold, sier Claymore-sjefen. Markerte 70-årsdagen Major Hansen sier det var en selvfølge at årets vinterøvelse ble lagt til Lofoten på akkurat dette tidspunktet. - Vår innsatsstyrke er oppkalt etter denne operasjonen, og da var det naturlig for oss å være med på markeringen av 70-årsdagen sammen med Lofoten Krigsminnemuseum. Oppdraget er i seg selv spennende, samtidig som dette er en veldig god leksjon i krigshistorie generelt og i Claymnore-historie spesielt. dessuten ønsker HV-16 å være synlig og til stede i hele vårt ansvarsområde. Vi verner, vokter og virker i hele Troms og nordre nordland. Ikke bare i indre Troms, poengterer major Hansen. For Heimevernet er dette også en fin måte å vise seg fram på. - det er jo dette soldatene i innsatsstyrken trener for opptil 30 dager i året, poengterer Claymore-sjefen. Kjell Rune Henriksen EFFEKTIVT VÅPEN: Nå, som da, spilte fiskeskøytene en sentral rolle under raidet som ble gjennomført. (Foto: Barbro Furuly) MARKERTE 70-ÅRSDAGEN: For 70 år siden ble deler av Lofoten raidet av engelske og norske soldater. På dagen 70 år etter ble det gjennomført et nytt raid. Denne gangen med soldater fra innsatsstyrke Claymore i hovedrollene. (Foto: Barbro Furuly) FaKta: Operasjon Claymore var det britiske navnet på det første Lofotraidet 4. mars I alt 350 engelske og 52 norske soldater deriblant Martin Linge, deltok under det som omtales som en av andre verdenskrigs første totale seiere over den tyske okkupasjonsmakten. STOR OPPMERKSOMHET: Operasjon Claymore fikk bred dekning i engelske aviser. Bildet er utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum. Målet var å angripe fire steder i Lofoten - Svolvær, Stamsund, Henningsvær & Brettesnes. Flere skip på til sammen tonn ble senket. det største var fabrikkskipet Hamburg som produserte frossenfilet til den tyske hæren. Hamburg var da verdens mest moderne fabrikkskip. I etterkant av operasjonen gjennomførte tyskerne store represalier mot sivilbefolkningen. Ca 100 personer ble arrestert etter at raidet var avsluttet. Flere hus ble brent ned. Lofotraidet ble sett på som meget vellykket av de allierte og norske styrkene. SENKET: Den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», ble senket under Lofotraidet. Foto utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. TATT TIL FANGE: Her blir tyskerne som betjente den store radiosenderen i Kabelvåg tatt til fange under Lofotraidet. 213 tyskere og 12 NS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene som handlingene pågikk. 22 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 23

14 OMråDesJeFeN Heimevernets F/O styrker, fra FOK til møllpose Etter ca 25 år i HV, hvorav 13 år som troppssjef, to år som nk område og ca 10 år som områdesjef, har jeg vært gjennom et antall omstillinger i Heimevernet. den mest vesentlige omleggingen var ved tidligere GIHV Bernt Iver Ferdinand Brovold, og hans kvalitets- og kultur reform. Grepene som da ble gjort, ved å halvere volumet av HV for virkelig å fokusere på kvalitetsheving av den gjenstående halvpart, lot til å være et smart trekk ut i fra de rådende forutsetninger. Tilsynelatende bedre å ha ca virkelig bra trente og utrustede HV soldater enn ca på papiret som ikke er relevante. Med bra trente mener jeg i forhold til vakthold og sikring, samt vern av verdier og viktig infrastruktur (HV er aldri ment for noe annet). 24 HV-bladet // april 2011 For at de resterende soldatene, som ble med videre etter kvalitets- og kultur reformen, skulle få håndfaste mål å strekke seg etter, ble det innført evalueringskriterier for å oppnå status IOK (Initiell Operativ Kapasitet) eller FOK (Full Operativ Kapasitet). Ved oppnådd kvalitetsstatus FOK skal avdelingen være i stand til å settes inn i skarpe oppdrag. Videre ble det tilført moderne materiell som gjorde at HV soldaten ble mer likt utrustet som infanterisoldaten i Hæren. de årlige treningene ble lagt til militærleire med innkvartering og gode fasiliteter, samt med profesjonell instruktørstøtte. Vi som hadde vært med noen år merket et betydelig løft, noe som medførte at motivasjonen for å nå de målene vi ble pålagt var høy. For min avdeling sitt vedkommende (Ski og Enebakk HV), som var prioritert som et forsterknings/ oppfølgingsområde, var jeg i utgangspunktet skeptisk til om vi ville få de nødvendige rammebetingelser for å oppnå de fastsatte mål. Min skepsis ble imidlertid gjort til skamme. Over en periode fra 2005 og årlig, var vi gjennom alle fasene fra enkeltmannsutdanning, lags- og troppsutdanning, og etter hvert status FOK i 2007 for hele avdelingen. I 2008, som var siste gang vi trente med mannskaper, gjennomførte vi en fullskala operasjon der øvelsen startet med innkalling og oppdragstrening på Heistadmoen, deretter taktisk forflytning til operasjonsområdet som lå i hjemkommunen for gjennomføring av en tidsbegrenset objektsikringsoperasjon av bl.a Ski Rådhus. Målsettingen var å vise fram HV i lokal teig. Kommunesenteret ble inntatt av en stor mengde HV-soldater i full stridsutrustning, mao stor grad av militær synlighet. Ambisjonen var å framstå som det nye HV i form av soldater med nytt moderne utstyr og relevant trening og faktisk HV soldater som viste stolthet over å bære uniformen. Vår opplevelse av kvalitetsog kultur reformen var at Brovolds prosjekt virkelig hadde gitt effekt i form av en gripbar avdeling for vårt vedkommende. Forsvarsledelsen valgte imidlertid ikke å følge opp kvalitets- og kulturreformen, og fortsettelsen for Ski og Enebakk HV ble dessverre ikke lysende. I 2009 ble det gjennomført kun befalstrening i avdelingen, noe som til en viss grad kan sees på som greit om vi bare hadde fulgt opp med ny mannskapstrening året etter. I 2010 ble det imidlertid ikke gjennomført noe som helst form for trening med avdelingen. Planen videre nå for Ski og Enebakk HV er at neste trening med befal er i 2012 og neste mannskapstrening i Fra undertegnede sitt ståsted later det til at intensjonen med kvalitets- og kulturreformen ikke har blitt fulgt, med ødeleggende resultat for F/O strukturen. Ski og Enebakk HV har utviklet seg fra å være FOK, med dokumentert evne til selvstendig oppdragsløsing, til en møllpose avdeling, som må bygges opp fra bunnen igjen med hovedsakelig nye mannskaper. det triste er at dette også gjelder for en stor del av den øvrige F/O områdestrukturen. Sammenligner jeg dagens status med hva det var for 10 år siden, har HV tatt et stort tilbakeskritt. For 10 år siden var hele HV på ca mann fullt satt opp med eget materiell (ja, det var gammelt men det dugde), avdelingsvåpen, ammunisjon og en rimelig grei treningsstandard. I dag finnes det ikke materiell til hele strukturen (45.000) og majoriteten av F/O strukturen har en treningsstandard et godt stykke under det jeg fra mitt ståsted vurderer som forsvarlig for å kunne løse primært vakt og sikringsoppgaver. Selv om man ikke skal lete etter spøkelser på høylys dag, viser hendelsen med selvmordsbomberen i Stockholm i desember 2010, samt hendelsene som følge av Mohammed karikaturene at trusselbildet brått kan endre seg fra dagens rimelig moderate. Skulle dette skje, vil behovet for vakt og sikring av vitale samfunnsfunksjoner og infrastruktur øke signifikant. dagens F/O struktur teller ca 245 områder med en ca kostnad på kr for hver mannskapstrening. Med en årskostnad for trening av hele F/O strukturen på ca 210 millioner pr år ville altså samfunnet hatt et rimelig gripbart Heimevern på soldater til å bidra til å ivareta vakt og sikringsoppgaver i norge, noe som faktisk er et lavt antall i forhold til landets størrelse og den infrastruktur som skal sikres. da denne kostnaden utgjør en så forsvinnende liten del av Forsvarsbudsjettet i forhold til kvantiteten og tilstrekkelige kvaliteten den gir tilbake, har jeg vanskeligheter med å forstå at Forsvarsledelsen, ut i fra en kost/nyttevurdering, mener at dette ikke skal prioriteres. Mange vil nok med rette hevde at infanterisoldaten av i dag må være profesjonell med det siste av høyteknologisk og kostbart materiell, men for en vakt og sikringssoldat er min vurdering at det eneste vi trenger av teknologi, er et fungerende samband, samt i noen grad lysforsterkningsutstyr. Vi må ikke la behovet profesjonelle operasjonskapasiteter i den høye enden av Forsvaret, gå på bekostning av behovet for en viss kvantitet og kapasitet i den lave enden (HV). Med dagens asymmetriske trusselbilde trenger vi begge deler. Selv om HV i dag kan stille med innsatsstyrke soldater klar på kort varsel, er det viktig å kommunisere til forsvarsledelsen og de styrende politiske organer at mesteparten av Heimevernets F/O struktur er i ferd med å gå tapt om det ikke tas grep nå og tidligere GIHV Brovolds kvalitetsreform og kulturreform følges opp slik intensjonen var. Uten å bevilge de 210 millionene det koster med årlig mannskapstrening av F/O strukturen, vil majoriteten av Heimevernet bare eksistere på papiret og vil ikke kunne være gripbart til noe som helst. Stian Norløff Kaptein/Områdesjef Ski og Enebakk HV ISBAD: Ungdommene herdes med isbad TEST: Det er viktig å være trenbar visst du skal bli befal i Forsvaret FOS Vinter De to siste ukene i januar var det duket for felles opptak og seleksjon (FOS) på LSK. Dette var et opptak for Luftforsvaret og Heimevernet, hvor man kunne søke seg til utskrevet befalskurs. Mandag 17. januar strømmet det inn deltakere fra Luftforsvaret og Heimevernet til LSK. det var mange spente ansikter å se, men de fleste var nok klare for å gi jernet under opptaket. dette er det første året med felles opptak og seleksjon på vinterstid. Opptaket består av to deler fordelt på hver sin uke. deltakerne starter som kandidater, deretter blir de som går videre etter første uke kalt aspiranter. Klarere de hele opptaket kan de kalle seg befalselever. På leir Uken startet med etablering av sengeplasser og en felles brif til deltakerne. Tidlig neste dag var de allerede i gang med testene hvor svømming og intervju sto på planen. Videre var det 3000m og til sist var det styrketester. det var mange varierte resultater, og de som hadde trent målrettet i forkant av opptaket var de som oppnådde de beste resultatene. FELT TJENESTE: På seleksjonsøvelsen blir aspirantenes evne til og lede mennsker testet ut Dessverre det holdes et opptaksråd i slutten av hver uke. Her drøfter ledelsen hvem som er egnet til utskrevet befalskurs. Og dessverre var det en håndfull deltakere som ikke fikk muligheten til å ta utdanningen denne vinteren. Resterende ble delt inn i tropper ut i fra hvor de hadde søkt seg inn, og disse skulle snart ta fatt på seleksjonsøvelsen på Evjemoen. Ute på øvelse deltakerne som gikk videre fra foregående uke var nå blitt aspiranter, og skulle ut på en seleksjonsøvelse. På denne øvelsen er det aspirantenes evne til å lede en gruppe mennesker som skal vurderes. de blir blant annet delt opp i puljer hvor hver enkelt får prøve seg som leder for puljen på forskjellige poster. Kaldt bad Siste dag på øvelsen skulle aspirantene få oppleve hvordan det er å gå gjennom isen og kroppens reaksjon. de kledde av seg til bare m04 uniformen og tidlig på morgenen hoppet den første nervøse personen i isen. Aspirantene sulle prøve å komme seg opp av egne krefter ved hjelp av et par staver. Responsen var variert og noen klart å oppholde seg i vannet lengre enn andre. Etter den kalde opplevelsen var det på tide å dra tilbake til Kjevik hvor utvelgelsen til utskrevet befalskurs skulle starte. Endelige dom På mandags morgen var det avgjort hvem som fikk plass ved utskrevet befalskurs. Og nok en gang var det noen som måtte dra hjem. Pågangen er naturligvis ikke like stor på vinteren som på sommeren. derfor var det ikke alle avdelinger som fikk fylt opp alle plassene de hadde å tilby. Patrick D. Pedersen, Luftforsvaret Patrick D. Pedersen, Luftforsvaret april 2011 // HV-bladet 25

15 DÅP: Hennes Majestet Dronning Sonja får omvisning på SHV Olav Tryggvason Dronning Sonja døpte SHV Olav Tryggvason Fredag 17. desember døpte gudmor, Hennes Majestet Dronningen, Heimevernets første fartøy i Reine-klassen, SHV Olav Tryggvason. - Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap i din operative tjeneste. Etter dåpen ble dronningen, sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, vist rundt ombord i fartøyet av sjef for Sjøheimevernet. jeg har fulgt moderniseringen av Sjøheimevernet tett - både utviklingen mot moderne fartøy, og integreringen med resten av Forsvaret. jeg er ikke i tvil om at dette er rett vei å gå, uttalte Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen. det var mange som trosset kuldegradene og møtte opp ved Oslo Havn til dåpen av den nye fartøyet. Blant de oppmøte var fylkesmannen i Oslo, ordføreren i Oslo, politimesteren i Oslo samt representanter frå Heimevernet og Remøy Shipping som båten leies av. navnet ble Olav Tryggvason som var konge i norge fra år 995 til Han regnes som en av de mer sentrale og innflytelsesrike kongene i norge og har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen over en av de mer kjente vikingskipene, Ormen Lange, som er et annet navn for Midtgarsormen som er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden i følge norrøn mytologi. Med kongenavn er det en god tradisjon at fartøyet får en kongelig gudmor, og det varmed stolthet Heimevernet annonserte at 26 HV-bladet // april 2011 Hennes Majestet dronningen vil være tilsted under dåpen i Oslo som gudmor for «Olav Tryggvason.» Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen og det andre fartøyet, som kommer til neste år, skal bære kongenavnet Magnus Lagabøte. Sjøheimevernet er spesialisert på overvåking og kontroll langs kysten, både i fredstid og ved krise eller krig, og er til stede med kystmeldeposter, bordingslag, dykkere, hurtigbåter og større fartøyer, som SHV Olav Tryggvason. Reine-klassen består av Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte, som leies av Remøy Management og Remøy Shipping. det neste fartøyet kommer etter planen våren Fartøyene er en ombygd versjon av nornenklassen, som brukes av Kystvakten. Økt operativ evne Reine-klassen er godt tilpasset Heimevernets behov for et kombinert kommando-, logistikk- og treningsfartøy, og skal bidra til styrkeproduksjon og økt operativ evne. Hvert fartøy vil kunne frakte med seg to flerbruksbåter eller containere på akterdekket. de benytter en kombinasjon av diesel og elektrisitet, noe som sparer miljøet for vesentlige utslipp i forhold til mer konvensjonelle løsninger. - I dag har vi et heimevern som ikke bare er tilstede i alle deler av landet, men som også kan reagere raskt og som hver dag utfører oppgaver som er relevante i forhold til dagens utfordringer. dette fartøyet bidrar til økt operativ evne og til å gjøre Heimevernet synlig og tilgjengelig, sier politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Katrine Raadim. Undervisning og logistikk Reine-klassen er hovedsaklig anskaffet for å styrke Heimevernets evne til å trene og øve mannskaper der hvor mannskapene faktisk befinner seg. de får rollen som et flytende klasserom med instruktører og materiell ombord. Videre skal de bidra til å understøtte HVs ulike logistikk-behov, og skal også være tilgjengelig for andre forsvarsgrener ved behov, ikke minst Sjøforsvaret. Reine-klassen vil bidra til å styrke den helhetlige situasjonsforståelsen, og skal fungere som et mobilt knutepunkt, tilrettelagt for ledelse og samvirke. Rune Haarstsad Rune Haarstsad Avdelingsmerker til HVs nye fartøy To nye fartøyer er under innføring i Heimevernet. disse er bygget i Polen og den første av disse, som har fått navnet SHV Olav Tryggvason, ble døpt av HKH dronning Sonja den 17. desember det andre fartøyet skal hete SHV Magnus Lagabøte. Fartøyene inngår i Generalinspektøren for Sjøforsvarets portefølje som Forsvarets reder. det er derfor bestemt å gi dem avdelingsmerker utformet som heraldiske våpen etter Sjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurer som kan knyttes til fartøyene er fartøyenes navn brukt som grunnlag og man har gått til historien for å se hva som kan knyttes til de to kongene. Olav Tryggvason er beskrevet som en stor idrettsmann som løp på årene utenpå skipet mens mennene rodde. Spyd kastet han like bra med begge armer, også samtidig om det var nødvendig. Han eide også det størst langskipet som ble kalt Ormen lange, og den valgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet. Våpenfiguren er utformet som en sølv sjøorm i dragestil. Hva gjør Magnus Lagabøte nå? Magnus Lagabøte og Olav Tryggvason ligger for tiden langs kai på Haakonsvern. Her jobber de med å komme i opperativ stand så raskt som overhode mulig. det er et håp om at begge to er i stand før sommeren. Olav Tryggvason kom til norge en stund før Magnus Lagabøte og er naturlig nok kommer lengre i prosessen mot opperativ drift. Magnus Lagabøte har vært ute på litt seilas, men utrystning langs kai har vært hovedfokus. de er begge en utrolig viktig ressurs for Heimevernet og danner sammen fundamentet for Heimevernets maritime kapasiteter. Lange dager Mannskapet jobber med å montere og utryste det utstyret de selv kan håndtere og vedlikeholder det. det er lange dager med Magnus Lagabøte er som tilnavnet lyder mest kjent for sin landslov. Et segl bevart fra Frostating viser kongen der han avleverer lovboken. I den andre hånden holder han et septer av en utforming som ikke er kjent i andre avbildninger i Skandinavia. dette spesielle septeret kan derfor kun knyttes til Magnus Lagabøte. Kongen er avbildet i byster både i Stavanger domkirke og nidarosdomen og kronen han bærer er tidstypisk. Som våpentegn i dette i fartøyets avdelingsmerke er septeret og kronen valgt, septeret i sølv over/gjennom kronen i gull. Skjoldflatene i begge våpen er sort og gjenspeiler den sorte bakgrunn i Heimevernets etatsmerke. Våpnene er tegnet av GM Thorbjørn Bergersen og ble approbert av Forsvarssjefen 20. desember Jan Eide mange opplæringsmoduler og sertifiseringen som må gjennomgås. Hver og en må finne sin plass på fartøyet og bli drillet i sine oppgaver. Andreas Nuntun Fosnavåg april 2011 // HV-bladet 27

16 Vintereventyret Hva er det som får en gjeng unge mennesker mellom år til å tilbringe en langhelg i vinterfjellet med å bo i telt i minusgrader, gå på umoderne plankeski, og benytte alternative fyringskilder, alt dette mens de kler seg fornuftig? Undertegnede fikk gleden av å bli med Heimevernsungdommen på deres årlige vintertrening på Hovden, nærmere bestemt Geiskelid, noen snøfylte dager i februar. På agendaen sto alt fra snøskredundervisning og knepping av teltduker, til hvordan man skal ta på seg klærne riktig for ikke å fryse. Gikk fort i svingene på natoplank sitat fra den ene HV-ungdommen som ikke trengte å stake i nedoverbakke. Forsvarets natoplank er noe som mange har et forhold til. For de som ikke har prøvd det ennå kan man si at de er et bra allround-treningsredskap som stiller krav til reaksjonsevne, balanse og koordinasjon, siden man aldri vet hvilken vei de tar nedover bakken. Mange av ungdommene hadde gått lite eller ingenting på ski før, og nå ble de utstyrt med ski, sekk, og pulk, samt at de fikk grundig instruksjon i skigåingsteknikk av erfarne offiserer. nå skulle de prestere å gå på ski, drikke nok vann, passe på lagkameraten sin, og justere bekledningen, samtidig som laget skulle holde sammen og alle skulle ha det bra. Mye å forholde seg til på en gang med andre ord, men man må jo få prøve det på kroppen om man skal bli flink til å ha det bra i felt vinterstid. Selv om det ikke var lagt opp til noen langtur, så var det akkurat nok skigåing rundt omkring i lia til at de fleste fikk en utfordring, samtidig som de følte de hadde lært mye som de kan ta med seg videre. Godt humør hadde ungdommene også hele veien, og de eneste som ble skadet på turen var de to sanitetsbefalene som var med, og det var ikke snakk om noe alvorlig. Setter veldig pris på nødbivuakktreningen og tror dette vil komme meg til gode sitat fra HV-ungdom som tydeligvis trivdes med teltlivet. Ingen vinterøvelse uten å spise lunsjen sin under en hurtig oppsatt syvduker med staver og ski i stedet for teltplugger! Bare synd man må ta den ned igjen så snart, den ble jo så bra Et av de tre lagene fikk til og med gleden av å sove i syvduker i to netter, mens de to andre lagene fikk prøve seg på lagstelt med multifuel. Felles for alle var fyringsvakt og fokus på teltorden, og alle fikk vært med på å kneppe både syvduker og tiduker. Multifuelen smeltet som vanlig på skrå nedover i kuldegropen, men vi fant brukbare løsninger på det også. Snø det var ikke mangel på snø på Geiskelid i februar måned, i motsetning til i fjor, da øvelsen ble avholdt i april, smeltingen pågikk for fullt og vi lærte at natoplankene har dårlig flyteevne i vann. Slik var det ikke denne gangen, selv om det viste seg å være vanskelig å NØDBIVUAK: HV-ungdommene lærer å grave seg ned i tide, ved hjelp av natoplanker, skistaver og kvister. finne gode steder for snøhuler. derfor fikk vi bedre tid til andre ting enn å grave i snøen. Lørdagen ble tilbrakt et lite stykke opp i fjellet, hvor HV-ungdommene fikk undervisning i blant annet handling ved snøskred. Heldigvis var vi så priviligerte at vi hadde med oss en av norges beste snø-eksperter, og selv om det var litt kaldt - ifølge enkelte - og snødde ganske mye den dagen, så var det absolutt en lærerik dag. Også fordi da fikk man testet ut i praksis hvor flink man var blitt til å kle på seg, etter å ha fått det demonstrert i peisestua første dagen av øvelsen. derfor hjalp det på med litt pølsegrilling på slutten av dagen Lært mye viktig om sanitet og vinteroverlevelse sitat fra HVungdom som en dag kan redde livet til noen ved hjelp av det de lærte på denne øvelsen Vi skulle så gjerne lært disse fantastiske ungdommene alt om hvordan man redder livet og lemmene til kameraten sin, men når man har begrenset med tid så må man plukke ut en liten del av det store sanitetsemnet, og sørge for at de i hvert fall lærer En viktig ting de aldri glemmer. det hører alltid med til vinterøvelser å først ha litt teoretisk undervisning innendørs slik at alle får fokusert skikkelig mens de har varme føtter, 28 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 29

17 GRILLING: Litt pølsegrilling på slutten av dagen varmer alltid en sliten HVU-kropp og dermed har et mer eller mindre korrekt inntrykk av hva de skal øve på i praksis etterpå. Sender herved en takk til de to HV-ungdommene som stilte opp og var påklednings-demønstratører, slik at alle fikk se lag for lag hvordan man kler på seg i militæret. Man trenger jo bare ta seg en tur ned på Rutebilstasjonen i Sandnes en litt gufsen høst- eller vinterdag så ser man at svært mange mennesker (i alle aldre altså ikke bare dagens unge lovende) ikke har tenkt så mye på skorsteinsprinsippet når de kledde på seg den dagen. når jeg ser folk traske rundt med de der tynne, flate converse - IDRETTSLEDELSE SKYTING DELTID Ønsker du å jobbe med skyting eller fordype deg i skyting som idrett? Da er Idrettsledelse skyting deltid midt i blinken for deg. Idrettsledelse - skyting deltid, Trenings- og arrangementsledelse (30 studiepoeng): Pedagogikk, didaktikk, trenings- og skyteledelse Treningsledelse, treningsformer, metoder og militær konkurranseskyting Norsk skyttersports betydning og internasjonale relasjoner Idrettsledelse - skyting deltid, Prestasjonsutvikling, miljø og sikkerhet (30 studiepoeng): Utdannelse og trening av konkurranseskyttere Tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav Skytterprestasjoner i et samfunnsperspektiv Søknadsfrist 15. juni 2011 Informasjon om søknad og opptak: Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: fi-studier@nih.no 30 HV-bladet // april 2011 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Forsvarets institutt Skyting.indd skoene i 5 minusgrader, med tynne ankelsokker og høyvannsbukse, får jeg lyst til å tre på dem et par av Forsvarets fotposer og be dem ta en grundig SIBIR før de skal legge seg om kvelden. Føler at mine militære og sanitetiske ferdigheter har vokst enormt sitat fra HV-ungdom som har fått svært mye ut av de få dagene på fjellet Forebygging av kuldeskader og nedkjøling ved hjelp av klær er kjempeviktig, men hva gjør man egentlig når man merker at en på laget begynner å oppføre seg annerledes? Eller bli hypoterm som det heter for de som har veldig greie på det det virket tilsynelatende som om HV-ungdommene hadde fått med seg det meste av hva som ble formidlet av sanitetskunnskap under innendørs-leksjonen, de kunne til slutt alle symptomer og behandlinger på rams. Men kunne de utføre det i praksis? det ville vise seg siste dagen. da fikk vi arrangert en sanitets-case som gikk ut på følgende: Tre mann er savnet i et avgrenset område, dere skal gå lagsvis manngard og lete etter dem og eventuelt gi nødvendig førstehjelp hvis dere finner det nødvendig. Oppi lia mellom trærne lå markørene: tre følgebefal som var nedkjølte og bortkomne. Etter mye kaving og baksing i den dype snøen kom hjelpen heldigvis fram i tide! Markørene ble varmet opp så og si etter boka; de ble pakket inn, plassert inne i telt, og det ble kokt opp vann og servert varm drikke, samtidig som bevissthetsgraden hele tiden ble vurdert. det var til og med litt psykisk førstehjelp inne i bildet, noe man ofte glemmer i alt oppstyret. Alt i alt så virket det som om HV-ungdommene syntes det var kjekt å få prøvd teorien ut i praksis, selv om det å slepe rundt på en mann på cirka hundre kilo i dyp snø kanskje ikke er favorittaktiviteten på en søndag morgen. Men da hjelper det å ha godt humør og mange oppfinnsomme løsninger! Vi har hatt en fin vinterøvelse hvor vi i hovedsak har lært å ta vare på oss selv og andre om vinteren sitat fra HV-ungdom som oppsummerte det hele på en treffende måte! Som seg hør og bør på militære øvelser ble det tatt en felles evaluering på slutten, hvor alle fikk si sin mening om opplegget, og den gjengse oppfatningen var at dette har vært både kjempekjekt og lærerikt. Ungdommene har blitt satt til å gjøre - for de fleste - helt uvante oppgaver i et uvant miljø, og de løste oppdraget med godt humør og mange gode og fantasifulle forslag underveis. dette er aktiviteter som gir dem gode minner og opplevelser, og et godt grunnlag uansett hva de velger å gjøre videre med livene sine. de lærer å ta ansvar for seg selv og andre, samarbeide under uvante forhold, og å være sosiale og positive selv om ikke alt går som det skal. noen har også fått seg nye venner i løpet av turen. det at vi hadde verdens kuleste kokk med oss, og at også instruktørene hadde det hinsides trivelig, er jo bare en bonus! Sine Trodal Sine Trodal Heimevernets nye stridsvest DOMBÅS: Heimevernets I-styrker får snart utlevert ny stridvest tilpasset HK-416. I tillegg finnes det en rekke spesiallommer altså noe for en hver smak. den nye stridsvesten til Heimevernet har betegnelsen: Stridsvest M10, eller utstyrsvest som UU-offiser, løytnant Lars Fjerdingren fra Heimevernets Skole- og kompetansesenter retter det til. Ensfarget brun Fargen på vesten er ensfarget brun altså den samme brunfargen man finner i deler av kamuflasjemønsteret på feltuniformen. den nye stridsvesten er enhetlig for hele Forsvaret og er anskaffet til alle avdelinger. Brunfargen er den mest allsidige fargen og kan brukes over hele spekteret internasjonale operasjoner inkludert. Alt som blir anskaffet gjennom dette prosjektet vil inneha denne fargen. Hvorfor har Forsvaret nå gått til anskaffelse av ny stridsvest? - I forhold til den forrige stridsvesten CV1, så er denne en oppgradert type som har såkalt mollesystem; det vil si en annen type innfesting på utstyrslommene, forklarer Fjerdingren. - Men det aller viktigste er at vesten er tilpasset det nye håndvåpenet HK-416 og vi får nå endelig magasinlommer for angrepsrifla. Hva med 12,7 MØR og HK-417? - Alle vestene kommer med en grunnsats, lommer som er standard for alle vestene vi snakker da om lomme for vannflaske, håndgranater, multilomme og sanitetslomme, beskriver han. - I tillegg blir det anskaffet en del spesiallommer jeg kan nevne blant annet: Magasinlommer for 12,7 MØR og HK-417 skarpskytter, for 40mm geværgranater et cetera altså utstyrslommer beregnet for folk som innehar spesialfunksjoner. Hvem får tildelt de nye vestene i Heimevernet? - Vestene er anskaffet til I-styrken, som jo har HK-416 bevæpning, svarer Fjerdinggren. - F- styrken kommer inntil videre å fortsette med CV1-vesten og AG3-bevæpning. - I tillegg vil HVSKS og HVBS få tildelt vester i forbindelse med kurs og opplæring, legger han til. Har den nye vesten ballistisk beskyttelse? - nei, sier Fjerdingren. - dette er en ren stoffvest. Men jeg må få nevne at forsvarets nye håndvåpenbeskyttende vest med ballistisk beskyttelse (benevnt som M-07), som HV ikke får noen befatning med annet enn i InTOPS-sammenheng, også har den samme molleinnfestingen ergo kan lommene på stridsvesten og den ballistiske vesten brukes om hverandre. Når tid vil Heimevernet få tildelt sine vester? - Som tidligere nevnt, så er dette en vest for hele Forsvaret. Man begynte å dele dem ut allerede i fjor vår og utleveringsløpet pågår fram til alle har fått. - Heimevernets innsatsstyrker vil begynne å få sine vester fra høsten av og utover, presiserer Fjerdingren avslutningsvis. Trond Setså Trond Setså april 2011 // HV-bladet 31

18 På opptak med Derby DERBY: Det er viktig med samarbeid visst du skal være med i innsatsstyrken Opptaket for HV-02 ble nylig gjennomført i vinterkulden. 14. februar satt undertegnede ut på marsj med en spent gjeng. det er nå tre år siden jeg forlot min førstegangstjeneste som journalist i Forsvaret. Savnet ble til slutt for stort, og det endte med at jeg torsdag morgen sto utenfor en vaktbod på Lutvann leir. Med meg var en gjeng andre spente kandidater, med snøfall i blikket. noen var der for å fortsette etter endt førstegangstjeneste, mens andre hadde ikke vært i Forsvaret på mange år. jeg skulle nå i fire dager være på opptak med innsatsstyrken derby. Ikke frys av deg fingrene Vår første ordre var å ikke gjøre tabber om vinteren. Vi visste ikke hvor vi skulle, hva vi skulle gjøre eller når det skulle gjøres. det eneste vi ble lovet, var at det kom til å bli veldig kaldt. Vi så nok ut som en stusselig gjeng da vi var 32 HV-bladet // april 2011 ikledd altfor store feltjakker, hengslete grunnutrustninger og vaklende hjelmer. Vi hadde nå fått det nødvendige utstyret for å overleve i kulden, og skulle ikke lenger være mette, varme individer med snus i leppa på mange dager. jeg var nå kandidat nummer fem i lag nummer to. Teltet skal opp I laget mitt var det variert erfaring. det var folk fra befalsskolen og hæren, mens jeg kunne bidra med stusselige ti feltdøgn fra Madla. Vår første oppgave var å sette opp et lagstelt. denne tilsynelatende enkle oppgaven klarte vi å rote fryktelig til. Vi kunne ikke gjøre annet enn å smile og love hverandre at vi skulle gjøre det bedre neste gang. Andre dag var i gang, og vi hadde fått noen kilometer under beina. nye M77 var vår verste fiende, og gnagsår måtte bekjempes med all mulig kraft. Etter en stund befant vi oss på vår første fysiske utfordring som lag, nemlig hinderløypen. denne var riktignok beregnet for bruk på sommeren, så mengder med snø måtte beregnes. Etter femten minutter var vi i mål, og fikk vårt første motivasjons løft da vi fikk vite at vi hadde beste tid. Mørket faller på nattens kulde kom krypende mens vi var på vei mot ukjent terreng. denne natten lærte jeg på den harde måten hvorfor det er viktig å passe på hendene. Vi var på skytebanen og termometeret viste -17. En dårlig avgjørelse om å fylle ammunisjon og skyte uten hansker resulterte i mangel på følelse i fingrene og en tur til saniteten. Laget ble nøye observert av følgebefal og sanitet hele tiden, i tilfelle noe skulle gå galt. Kalde og nedbrutte vendte vi nesen hjemover mot et telt som var enda verre satt opp enn natten før. Vi fikk beskjed om at morgendagen skulle bli nesten dobbelt så kald. Ingen snakket, vi bare gikk og gikk. Hvis det var et punkt hvor jeg hadde lyst til å sette meg på toget hjem, så var det da. Vi blir alle minnet på følelsen av å ha fått nok da en av oss velger å reise hjem. den natten mistet lag to sin første mann. 27 blå Hinderløypen skulle beseires for andre gang. Skader kommer hvis man ikke passer på, og etter noen minutter i løypa ble en soldat sendt til legevakten for å behandle et kutt i leppen. Vi var nå i gang med dag tre, og til alles glede kom solen for å varme oss på dagen. dessverre betydde også skyfri himmel en uunngåelig kulde på natten. nå var heldigvis laget bedre samkjørt, og følgebefalet dyttet oss i riktig retning når det gjaldt humør. Vi var klare for natten. de neste ti timene husker jeg som en eneste lang marsj med hundesikkel og snø opp til halsen, dekning i skogen fra lysraketter, usikkerhet, røykgranater og en særdeles søvnløs natt i fosterstilling foran varmeovnen kledd i full utrustning. denne natten var det 27 minusgrader. Solen står opp Siste dag, siste feltrasjon. Alt kokes ned til hvordan vi nå fungerer under press, trøtte og slitne. Laget mitt har vært flinke til å motivere hverandre, og vi vet at hvis vi kan unngå skade og holde tempoet oppe så kommer vi til å klare det. En halv dag senere varmer solen, og vi står på oppsamlingsplassen og mottar en gratulasjon. de fleste kandidatene halter, har teipet beina og er mildt sagt mørbanket etter et møte med en heftig salve TnT. Men vi har klart det. Vi er nå en del av Heimevernets Innsatsstyrke. Verner Vokter Virker. Heimevernet Heimevernet I FORSVARET FÅR DU EN LEDERUTDANNING INGEN ANDRE KAN TILBY Ingen blir en god leder av kun å lese teori. Å bli en god leder handler om å lære av andre erfarne ledere. Og det handler om selv å få muligheten til å lede andre. I Forsvaret tør vi påstå at vi har Norges beste lederutdanning. I året utdanner vi om lag 1000 unge mennesker i grunnleggende lederutdanning, i tillegg kommer bachelor- og masterutdanninger. Du lærer blant annet å inspirere, organisere og ta avgjørelser - og ikke minst lærer du hvordan du skal få mennesker til å løse oppgaver sammen. Den viktigste egenskapen vi ser etter er den som overgår alle typer våpen: Evnen til å bruke hodet. Våre lederutdanninger er praktisk rettet, noe som betyr en kombinasjon av praktisk trening og teoretisk kunnskap. Som leder vil du få oppgaver som handler om å utfordre eksisterende løsninger og gi inspirasjon til innovasjon. Vi utdanner handlekraftige ledere i et operativt miljø. En lederutdanning i Forsvaret er et solid fundament for alle typer jobber og lederstillinger, både i og utenfor Forsvaret. Alle lederutdanningene gir deg verdifull kompetanse som menneske, og du får betalt både under utdannelsen og i praksisperioden. Les mer om de forskjellige lederutdanningene og fordelene på forsvaret.no Søknadsfrist er 15. april. For alt vi har. Og alt vi er. april 2011 // HV-bladet 33

19 SIKKERHET: Beskyttelse er viktig i nærkamp SNØBALL: Hissige demonstranter hiver snøball mot MP-soldatene Regionssamling MP januar hadde militærpolitiet fra innsatsstyrkene Polar Bear VI, Derby, Gunnerside og Grebe trening på Rygge militære flyplass. Dette var første gang innsatsstyrkene samtrente på denne måten. TAKKNEMLIG: Forsvarsminister Grete Faremo takket Løytnant Nils Roger Pettersen, HV-Finnmarks innsatsstyrke Ida & Lyra, for innsatsen i forbindelse med den dramatiske redningsaksjonen i Porsanger for et par uker siden. Faremo møtte redningsmannskapene Det var en stolt forsvarsminister som kom til Lakselv og Banak Flystasjon for å treffe mannskapene som deltok i redningsaksjonen hvor ni ungdommer var savnet på fjellet i Porsanger. HV Finnmarks innsatsstyrke Ida & Lyra var utvilsomt en meget viktig enhet i forbindelse med redningsaksjonen hvor tre ungdommer mistet livet og seks ble reddet. Rask reaksjonstid - Vi skal være klar til innsats i løpet av 24 timer. Men ved denne redningsaksjonen var innsatsstyrken klar til utrykning på under en time. Soldatene var forebredt forberedt på å støtte oppdragt i minst to døgn. - Vi trener flere ganger i året og er ute i all slags vær. den siste øvelsen mannskapene deltok i var det over 50 effektive kuldegrader. Selv om det er ekstremt kaldt har vi utstyr og den kompetanse som skal til for å løse oppgaver under alle typer værforhold, sier Løytnant nils Roger Pettersen. HV-17 Innsatsstyrke Ida & Lyra som ledet en gruppe med 10 skutere under redningsaksjonen. Pettersen roser også de andre organisasjonene og frivillige som deltok. 34 HV-bladet // april 2011 Sanitetskunnskap på høyt nivå - Vi har mannskaper med god sanitetsbakgrunn på flere nivåer. dette var med på å gjøre innsatsen så bra som mulig når vi skulle hjelpe ungdommene vi fant på fjellet. Innsatsstyrken øver opptil 25 dager i året og er derfor godt kjent med hverandre. - dette er utvilsomt en kjempestyrke når vi rykker ut på oppdrag. I tillegg ligger Garnisonen i Porsanger (GP) midt i Finnmark, slik at det blir kort reaksjonstid på de fleste oppdrag i fylket. GP har også alt nødvendig utstyr lagret i leiren som vi må ha med ut når alarmen går, sier Pettersen. Sterk opplevelse - Vi var selvfølgelig glade for å være med å redde seks ungdommer fra fjellet, men det var en sterk opplevelse at tre liv gikk tapt. derfor har mannskapene som deltok har vært med på flere debrifer. Vi har også møttes for å snakke sammen om aksjonen, sier løytnant Pettersen. God innsatts Forsvarsministeren holdt en høytidelig tale for alle de som deltok under redningsaksjonen på Banak flystasjon i Lakselv. I sin tale til redningsmannskapene sa hun at politiet aldri kunne ha greid denne oppgaven uten bistand fra HV-17, 330, Sivilforsvaret, Røde Kors og andre frivillige. jeg ønsker å vite mer om hvordan denne redningsaksjonen ble gjennomført, og samtidig er det viktig å få takket redningsmannskapene for den profesjonelle og godt organiserte aksjonen, sa forsvarsministeren til Finnmark dagblad. Svein Sjøveian Svein Sjøveian LIVVAKT: En veldig viktig person blir geleidet fobi en pistolmann I løpet av øvelsen skulle ny kunnskap tilegnes og gammel forfriskes. det ble en meget krevende samling for alle involverte med mye målrettet trening. Alt fra arrestasjonsteknikk til taktisk kjøring ble gjennomgått. Fokus lå på planlegging, praktiske øvelser og caser. Samlingen var godt rettet mot å samtrene MP-styrkene frem mot Øvelse Oslofjord som kommer i mai. det var et tettpakket program militærpolitiet fra innsatsstyrkene Polar Bear VI, derby, Gunnerside og Grebe skulle gjennomgå i løpet av én lang helg. Øvelsen startet med oppfrisking av arrestasjonsteknikker og nærkamp. noen nye øvelser ble også gjennomgått. En teoretisk gjennomgang og presentasjon av de forskjellige øvelsene før man fikk prøvd seg selv på gulvet. det tok ikke lang tid før batongslagene satt slik de skulle. Sirener og blåslys Realistisk trening ble det lagt mye vekt på. Ved hjelp av godt sikkerhetsutstyr kunne man ta det helt ut i trening av blant annet eskorte av personell. Markørtjenesten kunne gjennomføres på en måte som var mest mulig lik en skarp situasjon uten store farer for skader. Realisme var også et nøkkelord når det kom til trening innen taktisk kjøretjeneste. Et kjøretøy er i seg selv å anse som et unikt operasjonsmiljø på samme måte som skog, bebygger områder osv. Som ved alle operasjonsmiljøer må tilpassninger av de grunnlegende militære handlingene legges opp i forhold til situasjonen. Kjøringen krever mye øving og samspill. I denne treningen ble taktisk forflytning nedover E18 for VIP transport oppdraget. Blålys og sirener hjalp til for å brøyte vei. Sjef MP-tropp ved HV-01 kaptein Espen Olsen sier at samtrening er kritisk, spesielt grunnet militærpolitiet er et så lite miljø. Her får man delt erfaringer, ideer og tanker. Flere av dem hadde vært veldig ønskelig, for det faglige utbytte er så utrolig stort. I en aktuell oppdragløsning kan troppene bedre jobbe sammen. de relasjoner som bygges opp mellom de små enhetene er viktige for aktuelle oppdrag, og videre trening. Samtreningen gir også et bedre grunnlag for videre trening hjemme. En fullverdig troppsstørrelse under trening gir motivasjon, og viktige innspill til hverandre. Espen Olsen forteller videre at de jevnlig har møter over nett. Ved bruk videokonferanse kan de snakke oftere sammen for å bygge en bedre forståelse mellom regionene og det felles faget de jobber med. Kjempet seg frem nærkampløypen var øvelsens siste øvelse og selve eksamenen på alt som var gjennomgått i løpet av hele øvelsen. Her skulle alle de temaene som var trent på settes ut i live. dette er en mental test like mye som det fysiske. Men får i kontrollerte former testet seg selv når det kommer til stress, frykt og kjenne at adrenalinet pumper rundt i kroppen. Her hadde man virkelig muligheten til å ta seg ut. Både batong, pepperspray, førstehjelp og direkte nærkamp måtte brukes før man til slutt kom seg opp på taket i SIBO huset for å hente ned Polar Bear flagget. Løypen skal vise hva enn bør jobbe mer med, samt oppnå en følelse av mestring og bygge opp troen på seg selv. Espen Olsen, som var leder for kurset kunne fortelle om en vellykket samling sett fra instruktørenes side. - Alle de oppsatte målene ved øvelsen ble gjennomført på en utrolig god måte. Han mener det fremdeles er mye å jobbe med. På personellsiden, da spesielt knyttet til rekruttering av personell med rett bakgrunn er det veldig vanskelig å finne folk. I tillegg til dette mener han at potensial innen materiell og kjøretøy kan forbedres. Taktisk kjøring med forsvarets standard militære kjøretøy er en utfordring å ta tak i. Uansett de materialistiske problemene hadde han kun mottatt gode tilbakemeldinger fra resten av mannskapet. Alt i alt var dette en god trening, som bygget bånd og relasjoner mellom de forskjellige MP innsatsstyrkene. Andreas Nuntun Andreas Nuntun april 2011 // HV-bladet 35

20 DET VIKTIGSTE FORSVARET AV NORGE FINNES IKKE HER OPPE MEN HER INNE Foto: Massimo Våpen kan ikke alene forsvare et land. Det norske forsvar er summen av de verdier, holdninger og prinsipper som bor i hver enkelt av oss. Og forsvarets styrke kan måles i vår vilje til å stå opp for dem. Vi er et land rikt på naturressurser, og vi har mye å forsvare både til lands og til havs. Men et lands grenser finnes ikke bare på et kart, de finnes inne i hver enkelt av oss. Den største rikdommen vi har, er den vi ofte tar for gitt: Vår rett til å tro, mene og si det vi vil. Denne friheten forsvarer vi som enkeltindivider hver dag, ofte uten å tenke på det. Og når vi gjør det, er vi også med på å forsvare de verdiene som dette landet er bygget på. I dag består Forsvaret av om lag ansatte, soldater i førstegangstjeneste og heimevernssoldater. Dette er en nasjonal beredskap som verner om mennesker, naturressurser og infrastruktur. Kravene til å bli en del av Forsvaret vil i årene som kommer bli store. Nye tider bringer med seg nye trusler, og Forsvaret skal bestå av mennesker som kan håndtere dem. Den viktigste egenskapen vil fortsatt være den som overgår alle typer våpen: Evnen til å bruke hodet. Forsvaret har et vidt spekter av oppgaver, les mer om utdanning og jobbmuligheter på forsvaret.no For alt vi har. Og alt vi er. 36 HV-bladet // april 2011 april 2011 // HV-bladet 37