Statped Vest STATSBYGG. Sandbrekkeveien 27, Bergen Nybygg og ombygging. Ferdigmelding nr. 656/2006 Prosjektnr og 10470

Transkript

1 STATSBYGG Statped Vest Sandbrekkeveien 27, Bergen Nybygg og ombygging Ferdigmelding nr. 656/2006 Prosjektnr. 028 og 0470

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i byggeog eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Historikk Statped Vest omfatter Eikelund-, Søreide- og Vestlandet kompetansesenter. Samtlige er egne virksomheter knyttet til Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) under Utdanningsdirektoratet. Formalisert samarbeid i landsdelen omfatter også Senter for leseforsking og Senter for adferdsforskning, begge tilknyttet Universitetet i Stavanger og med landsdekkende oppgaver. Eikelund (EKS) og deler av Vestlandet (VKS) kompetansesenter er samlokalisert på Paradis, Bergen. I tillegg til faglig samarbeid har de to sentrene en felles avdeling som ivaretar stabog støttefunksjoner, felles læremiddelavdeling og et fagbibliotek som brukes i tilknytning til tjenesteyting og som kan besøkes etter avtale. Søreide Kompetansesenter (SRK) er lokalisert på Sandane i Sogn og Fjordane. Senteret samarbeider tett med avdelingene på Eikelund kompetansesenter. Det er på Eikelundområdet at Statsbygg nå har bygget om og bygget nye lokaler som huser Eikelund og deler av Vestlandet kompetansesenter samt Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland. Ombyggingen og utbyggingen av lokaler bygger på en visjon om Vestlandsregionen som et spesialpedagogisk kraftsenter. Med Vestlandet tenker vi i denne omgang på de fire Vestlandsfylkene, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Visjonen sprang ut fra et tettere samarbeid mellom lederne for de tre sentrene Eikelund, Søreide og Vestlandet, i forbindelse med etableringen av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet i 999. Vi stilte spørsmål om hvilke ressurser vi til sammen har til rådighet på Vestlandssentrene, hvordan fagkompetansen ser ut, hvor samhandling og samarbeid kunne være. For Eikelund og Vestlandet ble det i første omgang naturlig å se på felles bruk av lokaliteter, samt administrative ordninger. Tidspunktet var heldig valgt. På Eikelundområdet sto ledige bygg, Statsbygg etterlyste bruk av disse og VKS var på søk etter lokaler. Men byggene trengte opprusting, både tidligere elevhjem og tidligere skolebygg. Styret for Statped gjorde vedtak om sambruk på Eikelundområdet, om opprusting av bygg og nybygg. Og da var det bare å sette i gang. 3

4 Eikelund Øst I dag er ombygde og nye lokaler så langt ferdigtilt. Tidligere gymnastikksal og svømmehall er blitt til et flott kurssenter med auditorium for 44 personer, kursrom for ca. 80, to grupperom, stort vrimleareal og utvidet kantine. Dette bygget sto ferdig 5. mars Nå er også nytt hovedbygg på plass, bygget sammen med tidligere bygg og med felles inngangsparti og resepsjon. I årsskiftet 2005/2006 var bygget innflyttingsklart, til stor glede for alle som hadde hatt ett år med trangboddhet i tidligere elevhjem. I det nye hovedbygget er avdeling fellestjenester, avdeling logopedi, avdeling for utadretta tjenester, hørsel og syns-og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland. Tilknyttet nybygget er avdeling for lærevansker, samt felles læremiddelavdeling og fagbibliotek. Både ansatte og brukere er svært tilfredse med de nye lokalitetene som innbyr til samarbeid og samhandling innenfor de ulike fagfelt. Situasjon og utfordringer Det å være kommet i mål med en bygningsmessig løsning gir en følelse for mange av å ha rundet en milepæl i konstituering av organisasjonen. Mange av de som er flyttet inn i det nye bygget opplever for første gang å være i nye lokaler som er bygget for formålet med alt det det innebærer av funksjonalitet og tidsmessige løsninger. Nærhet til kolleger og god tilgang til spesialrom og utstyr gir trivelige og effektive dager. Statped Vest utgjør et sammensatt fagmiljø med høy kompetanse innen språk/tale, tegnspråk, hørsel, syn, døvblindhet og sammensatte lærevansker. Statped skal i utgangspunktet bistå elever med tunge og sammensatte funksjonsvansker. Mange elever med hørselshemming har tilleggsvansker som gjør det aktuelt å se hørselsfaglige spørsmål i sammenheng med bl.a. logopedi og sammensatte lærevansker. Siden etableringen av VKS på Eikelundområdet i 2002 har det utviklet seg en god dialog på tvers av fagområder. Forutsetningene ligger vel til rette for videre samarbeid om å utvikle tverrfaglig kompetanse i tråd med programmet for videreutvikling av Statped. Når også den interkommunale synsog audiopedagogiske tjenesten er samlokalisert, vil anledning til helhet og sammenheng i fagtjenestene åpne for nye muligheter. Det nye kurs og konferansesenteret utgjør virkemiddel for kunnskapsutvikling for eget fagpersonell og oppgradering av fagpersonell i førstelinjetjenestene med betydelig strategisk verdi for landsdelen. Det er grunn til å ha forventninger til en samling av så mye høy spesialpedagogisk kompetanse og utviklingspotensiale på ett sted. Så er det opp til fagpersonalet og organisasjonens evne til å videreutvikle et tjenestetilbud til beste for brukerne. Det skjer betydelige endringer i brukernes behov og forventninger. Vi skal på en effektiv måte supplere kommunale tilbud og tjenester. Omstillingsevne kombinert med langsiktighet i arbeidet med likeverd og mestring i en inkluderende og tilpasset opplæring for alle, blir en viktig del av utfordringen. Å etterleve de verdiene som vi legger til grunn om tilgjengelighet, respekt og kvalitet i hverdagen, blir krevende å strekke seg etter når vi ser utviklingen i samfunnet forøvrig. Annelise Olsen senterleder Arild Kvernevik senterleder Jørgen Varden senterleder 4

5 Byggesakens gang Statsbygg fikk i brev av 3. mai 200 i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å starte planlegging og prosjektering av nødvendige bygningsmessige tiltak for en samlokalisering på Eikelund av Eikelund kompetansesenter (EKS), Vestlandet kompetansesenter (VKS) og Syns- og audiopedagogisk tjeneste i Hordaland (SAPT-H). Ut fra tilgjengelige leiemidler i størrelsesorden 2,45 mill kr, ble det antydet en investeringsramme på 30,9 mill kr. Statsbygg fikk bekreftet oppdraget i brev datert 29. mai En stram økonomi tilsa at begge byggetrinn måtte løses i totalentreprisemodell. Eikelund Øst Statsbygg ble i brev av 3. mai 200 fra Utdanningsdirektoratet gitt i oppdrag å forestå planlegging og gjennomføring av ombygging av eksisterende svømmehall/ garderobeanlegg/kantine til nytt kurs- og konferansesenter med auditorium og grupperom. Eikelund Øst Utbyggingen ble planlagt i to byggetrinn: Byggetrinn, 0470 Eikelund Øst. Kurssenter med byggherre Statsbygg Vest, bestående av ombygging av svømmehall/ gymnastikk/kantinebygg til kurssenter. Netto programareal 688 m 2, brutto areal ca. 695 m 2. Byggetrinn 2, 028 Eikelund Vest. Hovedbygg med byggherre Statsbygg ved hovedkontoret. Riving, nybygg og ombygging av Bygg A og B for lokaler til EKS, VKS og SAPT-H. Netto programareal ble satt til 997 m 2 med et antatt brutto areal på ca..500 m 2. I februar 2004 ble det avholdt en konkurranse med forhandling hvor det etter avklaringsmøter ble bestemt å tildele kontrakten til OBAS Vest AS, som i sitt tilbud hadde valgt å rive eksisterende bygning (svømmehall/ garderobe) og bygge nytt. (Det eneste som ble beholdt var eksisterende limtredragere, som i dag er synlige i auditoriet.) Ved å velge denne løsningen ble det også mulig å etablere kontorer i 2. etasje (80 m 2 ). Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprise. Det ble inngått kontrakt med entreprenør i august 2004, med byggestart juni Kranselag ble markert november Eikelund Øst 5

6 på byggeplass ble avholdt 22. april Etter en tegne- og regnetid på ca. to måneder ble løsningsforslagene med pristilbud innlevert 0. juni Tilbyderne presenterte sine utkast for evalueringsgruppen i møte den 5. juni Det viste seg at to av tilbyderne ville rive både A- og B-bygget og oppføre nybygg, mens den tredje tilbyder aktet å rehabilitere begge de gamle bygningene. Den siste løsningen ble forkastet. Statsbyggs jury valgte den 7. juli 2004 å godkjenne arbeidsgruppens innstilling på Backer Entreprenør AS med et konsept utarbeidet av arkitektene Bjerk og Bjørge AS, Bergen. Byggearbeidene var ferdigstilt i februar Bygningen ble overlevert til bruker 5. januar 2005, og ble tatt i bruk fra denne datoen. Eikelund Vest Statsbygg utarbeidet byggeprogram datert 6. februar 2004 som inkluderte riving av bygg A, ombygging av bygg B og oppføring av nybygg mellom nytt bygg og nabobygg D (nylig rehabilitert). Innledningsvis så det ut til å være behov for en kombinasjon av ombygginger, riving og nybygg. Det gamle bygg A var saneringsmodent, mens man mente at det gamle bygg B burde kunne rehabiliteres. Konseptet for valg av entrepriseform ble totalentreprise med løsningsforslag. Totalentreprenør skulle ha ansvar både for prosjektering og gjennomføring. Statsbygg ville ha stedlig representant i form av byggeleder / byggekontrollør. Det ble utlyst en prekvalifiseringsrunde hvor fem totalentreprenører meldte sin interesse. Av disse ble tre firmaer ansett som kvalifiserte. Tilbudsutsendelse for totalentreprisekonkurransen var i april Informasjonsmøte Avtale med Backer Entreprenør AS ble inngått 7. september 2004, og det var enighet om at det etter en kort prosjekteringsperiode skulle være rivestart medio desember 2004 og byggestart medio januar 2005, under forutsetting av at Bergen kommune ga igangsettingstillatelse innen disse rammer. I prosjekteringsperioden ble juryens og brukerorganisasjonens bemerkninger innarbeidet i prosjektet. Statsbyggs søknad om fritak fra offentlig krav om vannbasert varmesystem ble akseptert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Søknaden var basert på en vurdering av nødvendige investeringer som følge av den spredte bebyggelsen og de rammebetingelser som den spesielle virksomheten på Eikelund fordrer. Byggearbeidene har gått effektivt og i henhold til totalentreprenørens framdriftsplan. Firmaet har gjort en god jobb og det har vært et utmerket samarbeid mellom entreprenørene, brukerne, driftspersonalet og prosjektledelsen underveis. Det var ingen uønskede hendelser i byggetiden. Avfallshåndtering i byggeperioden ga avslutningsvis en kildesortering på 75.5% (Statsbyggs krav er 60%). SHA-koordinator i byggeperioden var Backer Entreprenør AS. Bygningen ble overtatt 5. desember Brukerne tok huset i bruk påfølgende uke. 6

7 ±47,95 Bygningsmessig beskrivelse N 2 Sandbrekkeveien Eikelund Øst Eikelund Øst Kurs- og Konferansesenter er lokalisert øst for Sandbrekkeveien, like nord for Myravatnet, forbundet med Eikelund Vest med gangbro over veien. Anlegget ligger i et spennende og variert landskap med parkmessig utforming og rik vegetasjon. aluminium, mens innvendige overflater er holdt i lyse farger, med et innslag av veggflater i duse kontrastfarger i rødt, gult og blått. På gulv i vestibyle er det gråfargede keramiske fliser med noe innslag av kontrastfarger, alle øvrige rom har vinylbelegg. Opprinnelige bygninger 2 Ny bygning Bygningsmassen hadde opprinelig funksjon som velferdsbygg med kantine, gymsal og svømmehall. Kantinefunksjon er opprettholdt og arealmessig utvidet ved at en mindre del av gymsalen er lagt til. Den resterende delen av gymsalen er omgjort til kursrom, mens svømmehallen er blitt til et auditorium. Det mellomliggende garderobe- og dusjanlegget er i sin helhet revet og fungerer nå som vestibyle for hele kurssenteret. Materialbruk Utvendig har bygningsmassen beholdt sitt opprinnelige preg med gulmalt trekledning og betongtakstein. Vinduer og dører er i grå Himlinger er hvite perforerte gipsplater som bidrar til gode akustiske forhold i alle rom. Eikelund Vest Situasjon Eikelund ligger i et naturskjønt område med småkupert og vekslende bakkeoverflate og høye fine trær. Denne engelskinspirerte parken som omgir bygningene er verdifull og skal bevares. Det er derfor lagt vekt på å holde ny bygningsmasse innenfor et areal som tidligere har vært bebygget, og bevisst unngå å bygge ut i tilliggende grønne arealer. Adkomsten til bygningen skjer fra tunet som dannes av eldre og nyere bebyggelse. 7

8 Nybygg/utforming Bygningen er et tilbygg til opprinnelig bebyggelse og framstår i tråd med disse når det gjelder eksteriør. Nybygget har én etasje inn mot adkomsttun og mot bygg D, og to etasjer mot vest, ut mot parken. Bygningen har en enkel hovedform der elementer i form av utenpåliggende solavskjerming, mindre karnapper og rammeverk er satt inn mot hovedformen og gir et spill av lys og skygge på overflaten. Bruk av godt behandlet treverk i varm fargesetting spiller sammen med materialbruken i låven og de øvrige opprinnelige bygningene. Planløsning Administrasjonen ligger i. etasje i direkte tilknytning til hovedadkomst/ekspedisjon. De ulike avdelingene er organisert som selvstendige enheter omkring fellesfunksjonene, med god kommunikasjon på tvers av avdelingene. Felles spesialutredningsrom er plassert i kjerneområdet i. etasje. Observasjons- og utredningsrom med tilhørende observasjonskontor er plassert i 2. etasje. Nærhet til bitrapp gir god tilgang også fra. etasje. Hver etasje er selvforsynt med servicefunksjoner som personalgarderobe, HC-wc, kopirom/ lager, bøttekott, møterom og minikjøkken. Trapp i hver ende av bygningsfløyen gir god kommunikasjon mellom de to avdelingene. Material- og fargebruk Utvendig er nybygget kledd med trepanel; liggende spaltepanel på den rette bygningskroppen og stående tømmermannspanel på den buede bygningskroppen. Innvendig er det brukt keramisk flis på gulv i adkomst/resepsjon, i hovedtrapp samt alle våtrom. Øvrige gulv har linoleumsbelegg. Kontrastfarge i gulv markerer inngangen til hvert kontor. Innvendige vegger er i hovedsak systemvegger. Det er generelt benyttet lyse farger på vegger og mørkere farger i blå- og grønntoner på dører og enkelte veggpartier. Kontordører er utført i bjørkefinér med glass sidefelt. Utendørsanlegg Utendørskvalitetene rundt nybygget er enkle, med asfalt og belegningsstein som hovedmaterialer på adkomstsiden. På vestsiden, mot parken, er det etablert et grøntområde langs hele fasaden. Her er det også anlagt solvendt uteplass/pauseareal med direkte dørforbindelse fra fellesrom i kontoravdelingen. 8

9 Byggeteknikk Eikelund Øst Bygningsmassen er i sin helhet fundamentert til fjell på et system av prefabrikkerte betongpæler, dragere og spenndekkelementer. Alle bærende hovedkonstruksjoner er beholdt, men som følge av store fuktskader i svømmehallen ble det nødvendig med store utskiftinger av tak og bindingsverk. Nytt tak over vestibyle har også tilført bygningsmassen en mindre loftsetsetasje, med bærekonstruksjoner av betong, stål og limtre. Eikelund Vest Grunn og fundamenter Bygningen er fundamentert på punktfundamenter til fjell. Opprinnelig tilfluktsrom er benyttet som fundament for deler av bygningen. Bæresystem Det er benyttet en kombinasjon av stål og betong til bæresystem. Søyler i stål er innkorporert i veggsystemene. De er ikke delt i etasjeskillene. Klakker er påsveist som opplegg for bjelker. Langs yttervegg er det benyttet bjelker av IPE270 og langs korridor HSQ. Bjelkene fungerer som strekk/trykkflenser for stive dekkeskiver og er bundet sammen med stålplater ført gjennom slisser i søylene. Fløyen på en etasje har innvendig bæring på en vegg i betong. Veggen som er fundamentert på tilfluktsrommet er utført i betong i første etasje. I andre etasje er det benyttet stålsøyler som ellers i bygningen. Dekker Det er benyttet hulldekker med tykkelse 20 mm på fløyen som er på to etasjer og 265 mm i den andre fløyen. I enkelte områder er det benyttet plasstøpte dekker for tilpassing til bygningens geometriske form. Gulv i første etasje ligger direkte på grunn og er isolert og fuktsikret. Avstiving Dekkene er utført som stive skiver som overfører horisontale laster mot trapp- og heiskjernene. Kjernene er innspent mot grunnen med hjelp av egenlasten samt last fra tilstøtende dekker. Brann Alle bærende konstruksjoner har en brannmotstand på minst R60. Kunstnerisk utsmykning av Grethe Unstad 9

10 EI30 EI30 EI30 EI30 6 Sekretær Tegninger: Bjerk og Bjørge 7 AS SYN 8 L.TV 9 AUDIO 0 Senterleder 0 m Sone leder 2 Vestibyle/Resepsjon m 0m EI HEIS EI30 35dB EI30 Eikelund Vest Ny bygning - Plan 2 Kontor 2 Avd. leder 3 Møte 4 Utredning 5 Leder 6 Sekretær 7 Utprøvingsrom syn 8 Synsprøver for lese-tv 9 Utprøvingsrom audio 0 Senterleder Sone leder 2 Vestibyle/resepsjon 3 Observasjon PLAN 2 - bygningen Kontor 2 avd. leder 3 Møte 4 Utredn. 3 obs m 0m 3 2 A 229 wc 3, m2 el-skap Eikelund Vest Ny bygning - Plan 2 0

11 Eikelund Øst Vestibyle 2 Auditorium 3 Kursrom 4 Grupperom 5 Kantine 6 Kjøkken Eikelund Vest Ny bygning - Snitt

12 Kunstnerisk utsmykking Fotobaserte malerier av Grethe Unstad Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har hatt ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen. Utsmykkingsutvalget for Eikelund og Vestlandet kompetansesentre hadde sitt første møte i mai Spesielt for denne utsmykkingssaken var at utvalget fikk ansvar for to bygninger med ulike prosjektledere og ulike arkitekter. Eikelund og Vestlandet kompetansesentre er brukere i begge. Bygningen øst for Sandbrekkeveien (Eikelund Øst) brukes som kurs- og konferansesenter, mens bygningen på Eikelundhøyden (Eikelund Vest) er senter for utadrettede tjenester. Kostnadsrammen for utsmykkingsprosjektet var kr. Utvalget startet sitt arbeid med å forsøke å danne seg en felles forståelse av situasjonen for å finne mulige angrepsvinkler for utsmykkingene. De to bygningenes ulike bruksområder ble et kjernemoment i dette. På Eikelund Øst er brukerne i hovedsak voksne og funksjonsfriske, mens det på Eikelund Vest kommer tilreisende brukere fra hele vestlandet, i alle aldersgrupper og med ulike hjelpebehov. I tillegg huser Eikelund Vest kontorer for mange ansatte. Kompetansesentrenes beliggenhet i det vakre Eikelundområdet var en aktuell tematikk å ta fatt i. Virksomheten er spredd i en mengde bygninger i et relativt stort område, og det ville være ønskelig at utsmykkingen i en eller annen forstand kunne bidra til en opplevelse av sammenheng og felles identitet og at områdets kvaliteter kunne synliggjøres og forsterkes. På bakgrunn av dette ønsket utvalget utsmykkinger i begge bygninger, og at kunsten kunne relateres til hverandre og til Eikelund. Både de fysiske betingelsene i området og elementer fra Eikelunds historie kunne være aktuelle å gripe fatt i. Utvalget ble tidlig enige om at ankomst- og ventesonen på Eikelund Vest måtte ha høyest prioritet. Her er det betjent resepsjon og to ventesoner en aktivitets-/lekesone for de minste og en sitte-/ventekrok for voksne. Ettersom mange besøkende kan ha blandede følelser for det som venter dem, er det viktig 2

13 Kunstnerisk utsmykning på Eikelund Øst av Katinka Maraz at området framstår som vennlig og imøtekommende. Utvalget ønsket også utsmykking i vrimelarealet på Eikelund Øst, der kursdeltakerne har sine pauser og evt. gruppesamtaler. Kunsten i dette området kunne med fordel kontrastere det jevne og behagelige i rommets utforming, samtidig som det burde bidra til å utfordre og/eller stimulere syns- og hjerneaktiviteten til de besøkende. Kunstnerne Grethe Unstad og Katinka Maraz ble valgt til de respektive utsmykkingene, hhv. på Eikelund Vest og Eikelund Øst. Valget av Unstad er i hovedsak knyttet til hennes brede erfaring med maleri, farge og rom, og hennes åpenbare og modne evne til å kommunisere med ulike brukergrupper. Maraz har utmerket seg som en fotograf med en særlig skarphet og monumentalitet i bildene, som får det avbildede og på ett vis kjente, til å framstå som fremmed, eller nesten fremmed. Bildene hennes er estetisk vakre og virker stimulerende både i kraft av sine rene visuelle kvaliteter og gjennom det innhold og de mulige ladninger bildene formidler. Et avgjørende moment i valget av disse to var også kombinasjonen av kunstnere. Unstad og Maraz ville kunne utgjøre et dynamisk og gjensidig stimulerende par. Uttrykket i bildene deres er på mange måter svært ulike, men der er samtidig åpenbare tangeringspunkt. Kunstnerne ble invitert til en felles oppstartsdugnad på Eikelund, der de både fikk informasjon om virksomheten, fikk gjøre seg kjent med bygningene og området og fikk innsyn i Eikelunds historie tilbake til 880- tallet. Et viktig ledd i dette var gjennomsyn av store mengder undervisningsplansjer som har vært i bruk på Eikelund. Utvalget ønsket at deler av dette materialet skulle benyttes i tilknytning til utsmykkingene, og kunstnerne fikk et felles ansvar for å gjøre et utvalg av dette. og det er disse bildene som danner utgangspunktet for kunsten. Hun har arbeider i to soner: fire mindre fotografier fra ulike steder på Eikelund er montert ved resepsjonsdisken ved inngangen. I tillegg har hun et stort fotobasert bilde på en vegg lenger inne i lokalet. Her er et av bildene fra Eikelund bearbeidet digitalt, og elementer fra noen av Eikelunds undervisningsplansjer er inkorporert i bildet. Vis-à-vis bildene ved resepsjonen er det montert sju innrammede undervisningsplansjer fra gamle Eikelund skole. Dette er tegninger av insekter og fisker i ulike stadier, usedvanlig fine som tegninger og med en klar didaktisk oppbygning. I utsmykkingssammenhengen inngår de som en form for readymades. Grethe Unstad har valgt en kombinasjon av fotobaserte malerier på lerret og maleri rett på vegg for ankomstområdet på Eikelund Vest. Maleriene har motiver fra ulike mellommenneskelige situasjoner og vektlegger med dette mellommenneskelig kommunikasjon, tilhørighet og nestekjærlighet. Disse maleriene er montert i ventesonen for voksne og over resepsjonen. På den store veggen i ventesonen for barn har hun valgt ut motiver fra en synsplansje fra 50-/60-tallet som tilhører Eikelund. Den har fine skjematiske tegninger av svane, hus, bil, båt, hest, fly osv. Unstad har gjort et utvalg av disse, satt dem enkeltvis på en sirkulær eller rekangulær bunn og bearbeidet fargemessig. Farger, størrelser og plassering gir et dynamisk og kraftfullt uttrykk til veggen, og elementene er både morsomt gjenkjennelige for enhver som ser dem og visuelt og fargemessig stimulerende. I tillegg til dette er noen av de gamle undervisningsplansjene i botanikk knyttet opp mot utsmykkingen. Katinka Maraz arbeider for Eikelund Øst tar konkret utgangspunkt i Eikelundområdet. Hun fotograferte mye under sitt besøk på Eikelund i forbindelse med oppstartsdugnaden, 3

14 VVS-tekniske anlegg Eikelund Øst Sanitæranlegg De sanitærtekniske installasjonene er delvis rehabilitert. Ledningsføringer for kaldt- og varmtvannsledninger, samt for avløp, er plassert i bygningsmessige sjakter. Forbruksvannledninger Kaldt- og varmtvannsledninger er ført fram til fordelerskap ved våtroms-sonene. Disse ledningene er av kobber. Fra fordelerskapet er det pex-rør til hver enkelt utstyrsgjenstand. Selvregulerende varmekabel er påmontert hovedledningsstrekk for varmt forbruksvann. Spillvannsledninger Spillvannsledninger over grunnen er utført i støpejernsrør. Dette for å tilfredsstille myndighetenes krav til brannsikkerhet og støy fra installasjoner. Avløp fra sanitærteknisk utstyr over gulv er framført i PP-plast. Spillvannsledningene framføres i vertikale stammer med tilhørende horisontale samle- og grenledninger i hver etasje, tilknyttet de ulike våtrom. Armaturer På oppleggene er det montert stengeventiler for seksjonsvis avstegning. Stengeventilene er merket, og rørnettet er påført merkeskilt. Hvert enkelt utstyr har avstengingsventiler for service og vedlikehold. Utstyr Det er benyttet standard hvitt porselen. Utslagsvasker er levert i rustfritt stål. Klosettene. etasje er vegghengte med innebygget sisterne. Klosett i 2. etasje er gulvmontert. Servanter er opphengt på vinkeljernsknekter på vegg, og utstyrt med ettgreps servantbatteri med skoldesperre. Det er brukt trykkslagdempende batterier. Bygningen er utstyrt med et forskriftsmessig antall brannposter med 25m slange. Varmtvannsbereder er installert i bygningens underetasje. Eikelund Øst 4

15 Eikelund Øst Eikelund Vest Systembeskrivelse Ved utforming og systemoppbygging av VVSanlegg er det lagt stor vekt på å komme fram til hovedstrukturer og systemvalg som tilrettelegger for energieffektive VVS-anlegg. Tekniske rom og føringsveier er plassert og dimensjonert slik at det oppnås korte transportveier for behandlet ventilasjonsluft. Det er ved systemoppbygging lagt stor vekt på robuste og driftssikre løsninger uten unødvendig kompleksitet. Ved plassering og utforming av anleggene er det lagt vekt på at de strenge lydkravene i spesialrom tilfredstilles. Det er dessuten lagt vekt på løsninger som fremmer god ressursanvendelse med hensyn til miljø. Føringsveier Ventilasjonsrom er plassert og integrert i bygningens 2. etasje. Føringsveier er primært lagt i korridorer. Hovedkanaler til nordfløyen er ført fram ved tak i 2. etasje over tett gipshimling og ført ned til. etasje i egen sjakt. Sanitæranlegg Forbruksvann er tilført fra opprinnelig vannledning på østsiden av bygg A og ført inn i renholdssentralen ved hovedinngangen. Hovedstengekran og vannfilter er plassert på vegg i rengjøringssentralen. Kaldtvannsledninger er ført fram i korridorer til varmtvannsbereder på 300 liter med 5 kw el.kolbe, som er plassert i ventilasjonsrom i 2. etasje. Hovedvannledninger er utført i syrefast stål med pressfittings og er ført fram til fordelerskap ved våtrom. Til hvert utstyr er det ført fram tilkoplingsledninger utført som rør-i-rør. Spillvann er tilknyttet opprinnelig 0 mm spillvannsledning på østsiden av bygg A i ny kum. Nye spillvannsledninger er ført inn i nybygget som bunnledinger utført i PP. Innvendige spillvannsledninger er utført i støpejern for å oppnå god støydempning og brannsikre rørgjennomføringer. Overvann fra flate tak er ført via innvendige nedløp fram til opprinnelig 0 mm overvannsledning på østsiden av bygg A. På vestsiden av bygningen er avrenning fra plass ført til utvendig sandfangskum. Taksluk er utført med varmekolber og innvendige taknedløp er støpejernsrør isolert med neoprencellegummi. 5

16 Brannslukking er ivaretatt med opprinnelige utvendige slukkevannsinstallasjoner. Sanitæranlegget er utført med vedlikeholdsvennlige og vannskadesikre løsninger med god driftsøkonomi. Varmeanlegg Bygningen er utført med direkte elektrisk oppvarming basert på dispensasjon for krav om bruk av vannbåren varme i statlige bygg større enn.000 m 2. Luftbehandlingsanlegg Luftbehandlingsanlegg er utformet og dimensjonert for en SFP faktor på maks. 2.5 kw/m 3 s som krav til kanalutforming og aggregatoppbygging. Det er benyttet følgende dimensjonerende trykkfall for systemet: Eksternt trykkfall i kanalnett for hhv. tilluftssystem og avtrekksystem: 350 Pa Dimensjonerende aggregat trykkfall tilluft: ca. 900 Pa Dimensjonerende aggregattrykkfall avtrekk: ca. 850 Pa Bygningen ventileres av ett system med aggregat plassert i ventilasjonsrom i 2. etasje. Luftinntak er plassert i yttervegg mot øst med eget luftinntakskammer utført som våtrom med inntaksrist med vannutskillerfunksjon. Aggregatet har el.varmebatteri, DX kjølebatteri og roterende varmegjenvinner med virkningsgrad på ca. 80 %. Sluttfiltrering utføres med filter i klasse EU 7. Aggregatet har trykkregulerte vifter med frekvensomformer og innebygget integrert automatikk med full kommunikasjon mot SD-anlegget. Aggregatet er plassert på flytende gulv bygget opp med betongplate lagt på tung lyd- og vibrasjonsisolerende isolasjon. For rom med spesielle lydkrav er kanaler ført direkte fra ventilasjonsaggregatet uten mulighet for lydoverføring fra andre rom. Kanaler er skilt fra bygningskonstruksjoner med lydisolerte mansjetter og alle kanaloppheng i rom med spesielle lydkrav er utført med vibrasjonsisolering. Det er i oppholdsrom generelt benyttet tilførsel av ventilasjonsluft fra ventiler i tak som sikrer trekkfri tilførsel av luft. Aggregatluftmengde er m 3 /h inkl. ca. 20 % reservekapasitet. Luftkjøleanlegg Ventilasjonsanlegget har integrert DX kjøling. Kompressorer er plassert i egen lyddempet kammer, fordamperbatteri delt i to kjølekretser og kondensatorbatteri er plassert i avkastkanal etter aggregatet. Det er installert nytt kjøleanlegg i serverrom i. etasje. Øvrige kopirom tilføres ventilasjonsluft. SD-anlegg VVS-tekniske anlegg er tilknyttet anlegg for sentral driftskontroll SD-anlegg for sentral og lokal styring og regulering av VVS-anleggene. Energi- og effektbudsjett Ved utforming av bygningen og tekniske installasjoner har lavt energibehov vært prioritert. Følgende prinsipper er lagt til grunn for prosjektet: Prosjektet er kompakt med lavest mulig omhyllingsflate. Varmetap fra bygningskroppen minimaliseres ved å benytte høyverdige materialer og konstruksjoner. Energibevisst holdning til bruk av glassarealer. Energieffektive tekniske installasjoner prioriteres. Overskuddsenergi i bygningen og passiv bruk av solenergi utnyttes i størst mulig grad. Tekniske installasjoner behovs- og bruksstyres som et generelt prinsipp, med bl.a. behovsstyrt ventilasjon og lysanlegg. Det tilrettelegges for høy standard for drift og vedlikehold av bygningen og tekniske installasjoner. 6

17 Veggmalerier av Grethe Unstad 7

18 Elektrotekniske anlegg Utebelysning Utendørs er det montert nye lysmaster ved nytt inngangsparti. Dette er supplert med ny veggmontert fasadebelysning. Elvarmeanlegg Bygningen er i sin helhet oppvarmet elektrisk med oljefylte veggmonterte panelovner. Oppvarmingen styres av SD-anlegget. I nye utvendige ramper og gangveier langs bygningen er det lagt varmekabler som styres av egen snø- og isføler via SD-anlegget. Eikelund Øst Opprinnelig hovedstruktur i anlegget er beholdt med hovedtavle i kjeller. Nye underfordelinger er plassert i tilknytning til de store konferanserommene. Stort sett alle kabler er lagt skjult på kabelbroer og i røranlegg. I møterom og kontorer osv. er det benyttet kabelkanaler langs vegg for uttak for tele og elektrotekniske installasjoner dette som følge av ønske om stor fleksibilitet. Lysanlegg I det største konferanserommet er det valgt delvis innfelte downlights i skråtaket, hvilket gir et godt og jevnt belysningsnivå i hele rommet. Dette brytes av halogenspoter i randsonene, som gir fine tegninger på gulv og vegger og gir et godt og variert inntrykk av lysforholdene i rommet. Det er i tillegg montert profilspoter som lyskastere for døvetolk. I de øvrige konferanse- og møterommene er det benyttet dels nedhengte og dels innfelte lysrørarmaturer med god rasteroptikk. I alle disse rommene er belysningen dempbar via det datastyrte AV-anlegget. Driftskontrollanlegg Det er montert undersentraler i bygningen. Det er totalt 3 bygninger på eiendommen som alle er koplet opp til SD-anlegget. Det opprinnelige nettverket/infrastrukturen benyttes til overføring av signaler mellom undersentralene i bygningene og drifts-pc plassert på driftsleders kontor. Automatikken styrer ventilasjon, varme og lys, og overvåker bygningens dørsystem. I tillegg avleses bygningens energiforbruk og alle verdier lagres. Det blir ukentlig generert rapporter over bygningens energiforbruk. Kritiske alarmer blir sendt ut som SMS på mobiltelefon til driftsleder og IT-ansvarlige. Teletekniske anlegg Det er lagt opp nytt datanett fra 2. etasje. Herfra går alle kabler til data- og telefonpunkter i bygningen. Alt utstyr i forbindelse med dette er minimum kategori 5. Lyd og bildeanlegg Det er installert et eget AV-anlegg. Dette styrer videoprosjektører, lerreter, samt belysning og forsterkeranlegget i bygningen. Teleslyngeanlegg Det er montert et nettverk av teleslynger i alle møte- og konferanserom. Dette er lagt på en slik måte at forstyrrelser mellom de ulike rommene ikke skal forekomme. 8

19 Brannalarmanlegg Det er montert et nytt brannalarmanlegg i hele bygningen, med detektorer i alle rom. Varslingen er slik at det på alle brannklokker også er optiske givere med blinkende lys. Dette brannalarmanlegget skal kunne kobles sammen med alle de øvrige bygningene i Eikelund komplekset slik at all varsling skjer via én sentral. Adgangskontrollanlegg Det er montert et anlegg for adgangskontroll i bygningen. Inngangsdører er utstyrt med motorlås og kortlesere på utsiden samt åpningsbrytere på innsiden. Dørene er også utstyrt med mikrobryter i låskasse samt magnetkontakt i karm. Dette for å være sikker på at dørene både er lukket og låst. Eikelund Vest Generelt er det benyttet løsninger og materiell/ utstyr som gir gode betingelser for både energibruk, miljø og FDV. Bæresystem/føringsveier For framføring av kabler er det installert føringsveier som kabelstiger og installasjonskanaler. På grunn av store krav til lyddemping mellom rom er det i hovedsak brukt vertikale installasjonskanaler ned til hver arbeidsplass for å unngå gjennomføring av kanaler i skillevegger. En typisk vertikal installasjonskanal i et kontor er utstyrt med to trippeluttak for 230 V, to uttak for telefon/data samt temperaturføler for varmestyring. Kanalene ble levert prefabrikkerte med bevegelige kabler og plugg (også for telefon/ data/temp.) for tilkobling til uttak på kabelstige over himling i korridor. Jording/lynavleder Det lagt fundamentjord som en ringelektrode med cu-wire rundt hele bygningen. Denne er terminert i bygningens lokale hovedfordeling og forbundet med bygningens armering med jordingspunkter. Det er installert et komplett lynavlederanlegg for nybygget og for bygg D. 9

20 På gesims er det benyttet cu-wire som danner sirkler på henholdsvis nybygg og bygg D. På tre steder er det nedledere som hvert sted er avsluttet i en gruppe av tre jordspyd. Hvert jordspyd er 3 m dypt i borehull som er fylt med en blanding av petrolkoks, sement og vann. Bentonitt er lagt i grøfter fram til spyd. Bygningens ringjord er også tilkoblet jordspydene slik at overspenninger til tavle vil bli ledet ut på ringen og mot nevnte jordspyd. Inntaks- og stigeledninger Stigekabel er lagt i grøft/rør fra opprinnelig hovedfordeling i bygg D til ny lokal hovedfordeling i. etasje i nybygget. Fra denne går det stigekabler videre til etasjefordelinger i. og 2. etasje samt VVS-anlegget. For tilførsel til bygg E, K og M er det lagt ny kabel i grøft fra hovedfordelingen til bygg D. Hovedfordeling Opprinnelig hovedfordeling er utvidet med følgende nye effektbryteravganger: 3 x 600 A til ny lokal hovedfordeling. etasje nybygg 3 x 00 A til bygg E, K og M Fordelinger Det er to nye underfordelinger i nybygget. Fordelingene er plassert i nisjer mot korridor i. og 2. etasje og bygget med tanke på betjening av ikke faglig-personell. I underfordeling. etasje er det også montert utstyr for SD-anlegget. Lys Lysanlegget er basert på standard løsninger tilpasset miljø og funksjon. På grunn av svaksynte og synshemmede brukere er det i samsvar med ønske fra brukerne i hovedsak benyttet armaturer for indirekte belysning. Belysningsnivået er i samsvar med krav i byggeprogram og Selskap for lyskulturs retningslinjer. Armaturer er tilkoblet hovedsaklig med ledning og plugg. Det er benyttet energigunstige armaturer med elektronisk forkoblingsutstyr og T5/kompaktlysrør. Samtlige armaturer er levert med en utførelse som gjør montasje, nedtaking, lampe/rørskift og renhold lett å utføre. Det er lagt vekt på å begrense antall varianter av lyskilder. For kontorer er det nedhengte armaturer med opp og nedlys og integrert snorbryter for valgfri tenning (ingen veggbryter). I korridorer er det 55 W innfelte armaturer med stor sekundærreflektor som gir mest mulig indirekte belysning. Møterom har nedhengte armaturer med opp- og nedlys over møtebord samt noen wallwashers for veggbelysning Toaletter har speilarmaturer med stikk og tekniske rom har industriarmaturer. Dimming av lys er mulig i spesielle synsrom, møterom og lignende. Romoppvarming Bygningen varmes opp med elvarme. Det er benyttet ovner av type miljøpanel uten gjennomstrømming og støvforbrenning. Varmeanlegg for VVS Det er selvregulerende varmekabel på varmtvannsrør samt tilkobling til varmelement i taksluk. Telefordelinger I serverrom er det montert 9 rack for terminering av spredenett for telefon/data og fiber stigekabler fra datarom i bygg D. Brannalarm For både nybygget og bygg D er det installert nytt brannvarslingsanlegg som dekker alle rom i samsvar med brannalarmkategori 2. Ved hovedinngangsdør er det nøkkelsafe og brannmannspanel. Brannalarmanlegget er et automatisk adresserbart anlegg. I tillegg til vanlige brannalarmklokker er det også optisk varsling der hvor hørselshemmede ferdes samt i tekniske rom. Adgangskontroll og innbruddsalarm Som skallsikring av nybygget er det installert adgangskontrollanlegg med kortleser for ytterdører og bevegelsesdetektorer i rom som vender ut mot bakkenivå. 20