HYLLBERGET BOLIGOMRÅDE

Transkript

1 HYLLBERGET BOLIGOMRÅDE

2 2

3 INNHOLD: Tekst: 1. Bakgrunn 2. Beskrivelse av tomten 3. Adkomst og trafikkløsning 4. Utforming 5. Romfordeling og løsninger 6. Grunnforhold 7. Byggeteknikk 7.1 Konstruksjon 7.2 Overflater 7.3 Elektro 7.4 Ventilasjon 7.5 Varmeanlegg 7.6 Sanitæranlegg 8. BrannteknikK 3

4 4

5 1. BAKGRUNN. I Snillfjord, som i mange andre distriktskommuner, består eksisterende boligbebyggelse hovedsaklig av eneboliger og gårdsbruk. Kommunen har registrert behov for mindre, lettstelte boenheter som er universelt tilpasset. Det er behov for større variasjon i boligmassen. Derfor er det utviklet små enkle boliger med saltak, som utseendemessig er i slekt med tradisjonell bebyggelse. Boligene er lettstelte, har en material- og fargebruk som harmonerer med øvrig bebyggelse, og kan bygges av lokale entreprenører. Boenhetene har ett plan på bakkeplan, med egen inngang/innkjørsel/egne uteområder. Bor man på bygda er det viktig å sørge for at folk får de kvalitetene bygda tradisjonelt har, dvs. god utsikt, utgang på bakkeplan, gjenkjennelige former og materialer. Selv om man bor tett, må man ha egen uteplass. Dette er vesentlig for gode og trivselsskapende bomiljøer. Snillfjord kommune har valgt å se på Ven boligområde der det er ledige tomter. Området har gode naturmessige forutsetninger og vil innebære en utvidelse av og supplering til eksisterende boligområder. 2. BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSOMRÅDET. Dette er et område på ca. 13 daa. som kan gi plass til f.eks. 13 stk. små tettliggende eneboliger med carport/ garasje, og 5 boliger i en gruppe eller tun-løsning. På de øvrige tomtene i feltet er det eneboliger. Det er tenkt avkjøring med adkomstveger fra eksisterende veg i boligfeltet. Alle får egen biloppstillingsplass i tillegg til carport / garasje. Eneboligene vil ligge med takretningen V/Ø, noen med inngangen på langsiden mot nord, andre med inngang mot sør avhengig av adkomstveg. Alle eneboliger får skjermede uteplasser mot sør eller sør/vest, pga. husenes plassering i terrenget vil det også komme kveldssol fra vest 5

6 til alle boenheter, både inn i stue/oppholdsrom og på del av uteplasser. Stuen vil få sol fra øst, sør og vest. Husene er lave, en etasje med saltak. Terrenget skråner oppover, slik at de nye husene vil få god utsikt. Alle eneboliger vil få egne uterom utenfor langfasade mot sør. På inngangssiden av husene vil det bli carport med tre vegger og åpen front, eller frittstående garasje. Selv om boligene ligger tett, har alle enheter luft mellom seg og naboen, og det er unngått å plassere vinduer på fasadene som vender mot naboens uteoppholdsplass. 3. ADKOMST OG TRAFIKKLØSNING. Adkomst for området vil være fra eksisterende veg inn i feltet. Med opparbeidelse av en ny adkomstveg fra denne mot øst, kan to nye husrekker betjenes. Øvrige boliger får adkomst fra eksisterende veg. 4.UTFORMING. Boligene er tegnet med et tradisjonelt utseende, der sentrale trekk fra den lokale byggeskikken er videreført. Dette innebærer saltak på bolighus, stående trekledning på yttervegger og vindusflater oppdelt i mindre ruter. Alt dette er sentrale trekk ved den eldre bebyggelsen langs Trøndelagskysten. Alle husene får gjennomlys, som trønderlåna, i kjøkken- og stueområdet. 6

7 Fargene på bygninger og vinduer/dører er tenkt i de tradisjonelle bygningsfargene i Trøndelag, rødt, oker, grått og evt. hvitt, avhengig av de omkringliggende husene. Vindus- og døromramning kan utføres i en grå farge. 7

8 Det er også utarbeidet en alternativ løsning med tørrmur i fasadene: 5. ROMFORDELING OG LØSNINGER. Boligene som strekker seg i øst-vestlig retning har oppholdsavdelingen med stue/kjøkken mot sør og vest hvor det er sol og utsikt. Soverom, bad og bod ligger i den andre enden av huset. Det er tegnet to alternative hus, ett alternativ med 2 stk. soverom (83,5m2 BRA) og ett alternativ med 3 stk. soverom (93,8m2 BRA). Det er lagt vekt på å gjøre oppholdsrommene som en åpen løsning i hele husets bredde, med vinduer i begge langvegger i tillegg til i gavlveggen. Gjennomlyste hus et et godt og velprøvet trønderlån-prinsipp. Tak tenkes løst med A-takstol som gi mulighet for å innrede loftsrom. Trapp opp kan monteres i boden. Alle boligene skal ha universell utforming, bl.a. tilgjengelighet med rullestol. 8

9 9

10 6. GRUNNFORHOLD. Grunnforholdene antas å være sikre. Det er fast grunn, fjell og grusholdige masser. En må påregne noe graving/fylling og planering av massene på tomtene. Grunnforholdene ansees som enkle og rimelig for samtlige boliger. 7. BYGGETEKNIKK. 7.1 Konstruksjon. Byggene vil konstrueres med betonggulv på grunnen med 200 mm fast skumplastisolasjon og radonsperre i hht. forskriftene. Vegger konstrueres som bindingsverksvegger av tre med 200 mm mm. isolert bindingsverk. Utvendig benyttes det stående bordkledning. Tak konstrueres av selvbærende A-takstoler. Tak kles med betongtakstein. 7.2 Overflater. Som himling monteres prefabrikerte takplater. På innerveggene blir overflatekledningen fortrinnsvis robustgipsplater og sponplater etter nærmere avtale og anvisning. Disse trekkes med glatt struktur malestrie og males. Veggflater i våtrom er forutsatt utført i baderomspanel av høytrykkslaminat. På gulv i bad legges keramisk flis. På gulv ellers legges gummibelegg, som er gunstig med hensyn til akustisk demping og slitasje. 7.3 Elektro. El-tavle plasseres i vindfang. Det monteres skjult elektroanlegg som skal være fleksibelt med tilstrekkelig mange tilkoblingspunkter. Det monteres skjult tele- og antennesystem. Det forutsettes montert fast belysning i gang, på bad, i kjøkken og som takpunkt i soverrom. Det monteres utvendig lys ved inngangsdør og som veggpunkt i tillegg til lys i carport. Det monteres røykvarslere. 10

11 7.4 Ventilasjon. Boliger skal ha balansert ventilasjon. Det monteres et lite boligaggregat med roterende varmegjenvinner (ca. 80% gjenvinning) på loft. Frisk tilluft blåses inn i oppholdsrom og soverom fra tak og brukt returluft trekkes av fra bad og kjøkken. Det blir separat kjøkkenavtrekk. 7.5 Varmeanlegg. Det innstalleres luft til luftvarmepumpe. Videre monteres det pipe for vedfyring i stueområdet. I våtrom monteres elektriske varmekabler i gulv. 7.6 Sanitæranlegg. Det forutsettes rør- i rør-system med rørsentral i bod. Det monteres toalett med innbygget sisterne og vegghengt klosett. 8. BRANNTEKNIKK Hver bolig er en branncelle. For boligene i tun mot vest er det på bakgrunn av avstanden mellom noen av husene krav til branncellebegrensende konstruksjon i en av 2 motstående yttervegger. Dette løses med 2 lag gips, vindsperre av GU-gips i tillegg til innvendig gipsplate. Det monteres røykvarslere. Det er ikke krav til å installere sprinkleranlegg. 11

12 KONTAKT: Anders Krokstad Tlf: e-post: eller Anne Kristine Bolme Selnes tlf: e-post: Utarbeidet: mai 2013, revidert februar 2014, av Sørli arkitekter as 12