Evalueringsprosjekt - kunnskapsutvikling gjennom Norgesuniversitetsfinansierte prosjekt knyttet til Grenlandsområdet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evalueringsprosjekt - kunnskapsutvikling gjennom Norgesuniversitetsfinansierte prosjekt knyttet til Grenlandsområdet."

Transkript

1 Evalueringsprosjekt - kunnskapsutvikling gjennom Norgesuniversitetsfinansierte prosjekt knyttet til Grenlandsområdet.

2 2

3 Forord I St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja vektlegges samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Norgesuniversitetet tiltenkes en rolle i dette arbeidet, der blant annet kunnskapsutvikling i samarbeidsprosjekter vektlegges. Formålet med studien er å evaluere utvalgte prosjekt støttet av Norgesuniversitetet for å lære av prosjektene og bruke disse til å identifisere mulige nye/tilpassede kriterier for Norgesuniversitetets prosjektmidler på området samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Fokusområdet er valg av læringsmodeller og bruk av IKT i utdanningen. Disse prosjektene er grunnlaget for studien, Master i fri programvare, Høgskolen i Telemark/Universitetet i Agder, Lean innovasjonsledelse, 10 sp, Høgskolen i Finnmark og digitalisering av interaktive e- læringselementer innen ledelsesfag og innovasjon, Høgskolen i Bergen. Studien er initiert av Ekspertgruppen for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, og oppdraget gitt av Norgesuniversitetet. Studien er gjennomført vår og høst Rapporten er utarbeidet av Geir Schulstad Takk til prosjektlederne fra Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Telemark og ikke minst ledelsen for næringsklyngen IKT Grenland som også har hatt en sentral rolle i bidraget fra HiF, for konstruktive innspill og bidrag. Tromsø, desember 2011 Eva Gjerdrum Direktør Geir Schulstad Seniorrådgiver 3

4 Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Læring og læringsmodeller Valg av case Mål Metodisk tilnærming Nettverkenes erfaringer fra samarbeid med UH-sektoren Hva er utfordringene innen høyere utdanning sett fra IKT Grenland? Hvordan kan et samarbeid mellom høyere utdanning og næringsliv styrke evnen til å ta frem og formilde kunnskap som bidrar til vekst og utvikling i bedriftene? Casebeskrivelser Høgskolen i Telemark: Masterstudium i fri programvare Innledning Studiets innhold Gjennomføring Høgskolen i Finnmark: Nettbasert studietilbud i Lean innovasjonsledelse Innledning Studiets innhold Gjennomføring Høgskolen i Bergen: Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer innen ledelsesfag og innovasjon samarbeid mellom høgskole og næringsliv Innledning Studiets innhold Gjennomføring Har prosjektene bidratt til å øke samarbeid mellom høyere utdanning og næringslivet? 17 5 Hvordan brukes bedriftenes kompetanse i utdanningene? Treffer studiene arbeidslivets og studentenes behov? Evalueringsprosjektet grunnlag for læring? Styrket kvalitet og relevans i utdanningen? Oppsummering og veien videre Referanser Vedlegg

5 Sammendrag Denne studien fokuserer på samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom å følge tre utvalgte prosjekt finansiert av Norgesuniversitetet (NUV). Målet er å lære av prosjektene og bruke disse som grunnlag for å identifisere kriterier for å spisse faglige føringer for NUVs prosjektmidler. I studien beskrives og analyseres samarbeid mellom prosjektene og næringsklyngen IKT Grenland, hvordan det er etablert, hva resultat er og til sist hvilke momenter som kan bidra til et godt samarbeid. Prosjektene som følges er næringsrettet mastergradstudium i fri programvare ved Høyskolen i Telemark/Universitetet i Agder, nettstøttet studium i Lean innovasjonsledelse ved Høgskolen i Finnmark og utvikling av interaktive e-læringsemner i ledelsesfag og entreprenørskap ved Høgskolen i Bergen. IKT Grenland spiller en sentral rolle som initiativtaker og pådriver i gjennomføringen av prosjektene. Datagrunnlaget baseres på NUV-søknadene, rapporteringer, presentasjoner av prosjektene på seminarer og intervju. I studien er det lagt vekt på å beskrive likheter og hva som skiller prosjektene. Hensikten er å finne frem til faktorer vi kan lære av for identifisering av faglige søknadskriterier, men også peke på læringsmodeller med vekt på samarbeid som grunnlag for etablering av beste praksis. Har prosjektene bidratt til å øke samarbeidet mellom høyere utdanning og næringslivet? I St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinjen tas det til ordet for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet, og å utvikle mer praksisorienterte studietilbud med større deler av studiet som praksis i arbeid. Målet er å styrke kvalitet og relevans i de aktuelle utdanningsprogrammene. Studien viser at utdanningsinstitusjonene i ulik grad involverer næringslivspartnerne i utvikling og gjennomføring av utdanningsløp. Næringslivet, primært representert ved IKT Grenland, ønsker stor grad av brukermedvirkning, mens institusjonene i ulik grad involverer næringslivet i utviklingen av læringsmodeller. Det som binder samarbeidet er bruk av læring på ulike arenaer i utdanningen. Ulike former for læring bidrar til å utvikle kunnskaper og relasjoner mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, ikke minst gjennom studentarbeid og mulighetene det gir for rekruttering av nye kompetente arbeidstakere. Hvordan brukes bedriftens kompetanse i utdanningen? Praksis er en nøkkelfaktor for institusjonenes bruk av bedriftens kompetanse. I studien relateres praksis først og fremst til bruk av arbeidsplassen som læringsarena for å skape kunnskap som gir merverdi for utdanningsinstitusjonen og bedriften. Involvering og samarbeid om utvikling og tilrettelegging av studie- og læringsmodeller, utvikling av digitale læringsmidler, bruk av arbeidslivsrepresentanter i undervisning og hensiktsmessig bruk av 5

6 IKT og nettstøtte i undervisning pekes på som sentrale elementer for å involvere næringslivet i utdanningene. Treffer studiet arbeidslivet og studentenes kompetansebehov? Samarbeidet gir både muligheter og utfordringer. Det skaper en bedre innsikt i kompetanseutfordringer i virksomheter, hva disse konkret etterspør av kompetanse og hvordan undervisningsopplegget bør tilpasses for å dekke kompetansebehovet. Det gir interessante og motiverende studier som også kan danne utgangspunkt for å utvikle læringsmodeller (beste praksis) som har overføringsverdi til relaterte samarbeidsprosjekt. Studien viser at samarbeid om utdanninger, produksjon av læremateriell, bruk av arbeidsrelevant kompetanse i undervisningen og ikke minst bruk av ulike former for praksisnært arbeid i stor grad bidrar til at studietilbudene treffer kompetanse- og kunnskapsbehovene både hos utdanningsinstitusjonene, bedriftene og studentene. Gir studien grunnlag for læring? Studien viser at grunnlaget for samarbeidet krever god forankring hos partnerne. Både utdanningsinstitusjonene og næringslivet finner samarbeidet fruktbart og det bidrar til ny kunnskap. Man oppnår å etablere formålstjenlige relasjoner som er viktig for å nå felles mål, men partnerne peker også på hindringer for å skape gode og langvarige faglige relasjoner. Det vises blant annet til at det er vanskelig å forene ulike organisasjonsmål, samarbeidet møtes til en viss grad av skepsis og preges av utålmodighet, ting går for tregt. Igjen pekes det på praksis som limet i samarbeidsrelasjonene og som grunnlag for videre utvikling av fagområder og valg av egnede læringsmodeller. Bruk av IKT-støtte i opplæringen er viktig for å utvikle og anvende pedagogiske arbeidsmetodikker i undervisning og veiledning. Styrket kvalitet og relevans i utdanningen Gjennom undersøkelsen kan vi langt på vei fastslå at samarbeid mellom arbeid og læring gir styrket kvalitet og relevans i utdanningen. Studien viser at partnerne har fokus på samhandling ved at de er opptatt av de rette utdanningene, kvalitet i læring og utvikling av fleksible læringsmodeller. Kvalitet oppnås først og fremst gjennom utvikling av omforente studiemodeller, bruk av bedriften som praksisarena og bruk av kompetente arbeidstakere i bedriften i undervisningen. Relevans relateres i stor grad til arbeidslivets behov for kunnskap og kompetanse. Først og fremst rekruttering av ny arbeidskraft, men også som kunnskapsgrunnlag for innovasjoner. 6

7 1 Innledning I St. meld. 44 ( ) Utdanningslinjen foreslås det å styrke Norgesuniversitetets (NUVs) rolle som pådriver for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Med dette som utgangspunkt vil denne studien fokusere på utvikling av ny kunnskap gjennom å følge noen utvalgte prosjekt for å beskrive samarbeidet, hvordan det kom i stand, resultatet og hva som bidrar til godt samarbeid. Målet er å lære av prosjektene, og holde disse frem som eksempler på samarbeidsmodeller mellom UH-sektoren og arbeidslivet. NUV vil også kunne bruke eksemplene til å identifisere kriterier for å videreutvikle og spisse faglige føringer for NUVs prosjektmidler. 1.1 Læring og læringsmodeller Gjennom de overordnede føringene for bruk av NUVs prosjektmidler skal prosjektene bidra til bedre tilgang og økt kvalitet i norsk høyere utdanning gjennom utvikling av teknologistøttede fleksible studietilbud, deling av digitale ressurser og til gjennomføring av prosjekter som styrker samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet ved fleksibilisering av utdanningen. Det utfordrer den tradisjonelle campustenkningen gjennom krav til fleksibilisering av utdanningsløp og digitalisering av læremateriell slik at opplæring kan skje hvor som helst og når som helst, der det er et behov. Universiteter og høgskoler (UH) utvikler forskningsbasert kunnskap som arbeidslivet etterspør. Arbeidslivet har den praktiske kompetansen. Forståelsen av egenskaper og behov er viktig både som grunnlag for ny kunnskap i akademia og som grunnlag for innovasjoner og nyskapning i virksomheten. Verdiskapningen skjer i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Gjennom opplæringen etableres presumptivt en verdiskapningsleveranse i virksomheten, samtidig som den gode opplæringen gir en læringseffekt gjennom etablering av læringsprosesser i organisasjon som igjen vil skape en kontinuerlig lærings- og kunnskapsetterspørsel. Utgangspunktet for samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv er valg av læringsmodell som skal dekke læringsbehovene både i institusjonene og i arbeidslivet. Læringsmodellen tar utgangspunkt i perspektiver på læring, altså i hvilken kontekst individet lærer best. Skillelinjene går på læring i et sosialt, kognitivt eller sosiokulturelt perspektiv. Det sosiokulturelle perspektivet beskriver individet som situert, det vil si at læring må forstås i en gitt kontekst (Leve og Wegner, 1991). Dette perspektivet karakteriserer vår oppfatning av det teoretiske rammeverket på læring i praksis, og er utgangspunkt for vår forståelse av læring i studien. I læringsmodellen må det tas hensyn til læringsmetoder for å tilpasse læringsformer og tilrettelegge og effektivisere undervisningen. Utvikling av pedagogiske modeller og fleksibilisering gjennom bruk av digitale medier står derfor sentralt. 7

8 1.2 Valg av case NUV har i 2010 finansiert tre prosjekter som på ulikt vis er koblet opp mot det klynge- og nettverksorganiserte næringslivet i Grenlandsområdet, først og fremst mot næringsklyngen IKT Grenland. Prosjektene er: Etablering av næringsrettet mastergradsstudium i fri programvare (Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, prosjektperiode til ) Utvikling av nettbasert studietilbud i Lean innovasjonsledelse (Høgskolen i Finnmark, prosjektperiode til ) Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer i ledelsesfag og entreprenørskap (Høgskolen i Bergen, prosjektperiode til ). Nøkkelpersoner i næringsnettverkene har vært pådrivere for generering av prosjektene, og har slikt sett vært bestillere og tilretteleggere for samarbeid mellom prosjektinstitusjonene og næringslivet i regionen. Disse pådriverne har nære kontakter med hverandre og med øvrig næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner spesielt i Telemark, Buskerud og Agder. Prosjektene initiert fra høgskolene i Finnmark og Bergen samarbeider om utvikling og gjenbruk av læringsobjekter. Målet med initiativet er at aktørene sammen skal kunne tilby tilpassete nettbaserte kurs til bedrifter hvor som helst og når som helst. Disse prosjektene kan danne grunnlag for bedre organisering og tilpasset utdanning for næringslivet, og en vesentlig styrking av kontakten mellom studenter og lærere i UH-sektoren, regionalt næringsliv og offentlige tjenestetilbydere. Dette gjør prosjektene spesielt interessante, samtidig som det gir mulighet for å evaluere NUV-finansierte prosjekt med en felles referanseramme og i sammenheng. 1.3 Mål Studiemodeller som bringer læringen i direkte kontakt med arbeidssituasjoner vil utfordre og forbedre læringsmålene, og kunnskapen kan raskere tilpasses og omsettes til endringer i arbeidspraksis, det vil si handlinger og verdiskapning for næringslivet og økt ferdighetskompetanse for studentene. Studietilbud som i større grad enn i dag reflekterer behov i arbeidsmarkedet vil både forutsette, men også bidra til en høyere omstillingsberedskap i virksomheter og i utdanningsinstitusjonene. Målet med studien er å evaluere de utvalgte prosjektene for å lære hvordan samhandling mellom arbeid og læring kan bidra til å styrke kvalitet og relevans i studiemodellene ved å: 1. Beskrive hvordan prosjektene hver for seg og i sammenheng har bidratt til å øke samarbeidet mellom høyere utdanning og næringslivet i Grenlandsområdet 2. Beskrive hvordan praksis inkluderes, og hvordan bruk av bedriftenes kompetanse utnyttes i undervisning og veiledning 3. Beskrive om og hvordan bedrifter bidrar som leverandører av kunnskapsinnhold og i utvikling av læremateriell i høyere utdanninger 8

9 4. Finne ut om kompetansehevingen dekker studentens behov, og om ny kunnskap bidrar til kompetanseheving i bedriften 5. Beskrive hvordan UH fyller rollen som kundeorientert tilbyder til regionalt næringsliv. 1.5 Metodisk tilnærming Vi har tilnærmet oss problemstillingen gjennom studier av søknader fra de utvalgte prosjektene, og midtveis- og sluttrapporter der dette fremkommer innenfor tidsrammen. Vi vil også bruke presentasjoner fra Norgesuniversiteters prosjekt- og nettverksseminar der prosjektene er presentert. Først og fremst har vi fremskaffet data gjennom semistrukturerte intervju av sentrale aktører fra tilbyder- og mottakersiden. Intervjuene ble foretatt via e-post, telefon og ved besøk. Det vises til vedlagt spørreguide. Datagrunnlaget er for tynt til å generalisere. Likevel vil funnene sammen med komplementær litteratur dannet et utgangspunkt for å peke på felles utfordringer og problemstillinger som det kan jobbes videre med. 2 Nettverkenes erfaringer fra samarbeid med UHsektoren Forskning viser at virksomheter organisert i klynger vokser fortere og har bedre lønnsomhet enn andre virksomheter (Reve og Jakobsen 2001). Å være en del av en klynge gir enklere tilgang på kompetente folk og virksomheter med relevant kompetanse, en pool av tilbydere, komplementært samarbeid om produkter og produktutvikling mellom bedrifter i klyngen, enklere tilgang til offentlige myndigheter og større motivasjon og inspirasjon (Porter 1998). Klynger reduserer med andre ord kostnader, minker risiko og gir muligheter for større produktivitet. Kvaliteten på næringsklyngen bestemmer om det er attraktivt å etablere seg i klyngen (Reve og Jakobsen 2001). Vellykkede næringsklynger er derfor selvforsterkende og oppstår ved positive koblinger mellom bedrifter. En sentral effekt er kunnskapsflyt og utvikling av ny kunnskap som kan anvendes i nye innovasjoner og verdiskapning (Chesbrough 2003). Herstad et al. (2007) beskriver fremragende kunnskapsmiljøer som gravitasjonspunkt der ideer og kunnskap flyter, og gjennom den skaper og akkumulerer kunnskapsbaserte omgivelser. Slike sentra har stor betydning for teknologisk utvikling og økonomisk vekst i Norge, for eksempel det maritime kunnskapsmiljøet på Vestlandet (St. meld. nr. 7. ( ); NCE, 2008) og næringssamarbeidet i Grenlandsområdet med IKT Grenland som et sentralt næringslokomotiv (Meier zu Köcker 2009). 9

10 IKT Grenland rangeres blant de mest veldrevne næringsklyngene i Europa (Stensland, 2011). Klyngen samarbeider med andre klynger, bla. Kongsberg-klyngen 1, og øvrig næringsliv og kunnskapsmiljøer lokalt. Klyngen har stort fokus på kunnskapsutvikling, og har et utstrakt samarbeid med regionale utdanningsinstitusjoner og kompetansenettverk. IKT Grenland s aim is to ensure continued growth and innovation both in the ICT industry and in other industries through strong regional collaboration with R&D institutions and demanding innovative customers (Meier zu Köcker, 2009 s. 3). Samspillet mellom virksomhetene i klyngen og kunnskapstilbyderne står derfor helt sentralt i bedriftens evne til å utvikle ny kunnskap. De fleste bedriftene i klyngen er etablert av gründere med bakgrunn fra UH-sektoren. De har som regel gode relasjoner til sektoren, spesielt i forhold til bruk av studenter til ulike utviklingsoppdrag. Det etableres på denne måten en rekrutteringspool, samtidig som kontakten med utdanningsinstitusjonene opprettholdes. Undersøkelser viser at klynger generelt sett har stor påvirkning på utdanningsprogrammer og FoU i UH-sektoren (NCE 2008; Rambøll 2007). Dette er også den generelle oppfatningen i evalueringsrapporten som beskriver IKT Grenland (Meier zu Köcker 2009; Furre og Flatnes 2011). Spørsmålene blir likevel, er initiativ, organisering av og kvaliteten på opplæringen god nok og oppnås de resultater som forventes? 2.1 Hva er utfordringene innen høyere utdanning sett fra IKT Grenland? IKT Grenland har bidratt til utvikling av skreddersydde gradsutdanninger, i tillegg til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud tilpasset behovene i klyngen gjennom samarbeid med forskjellige høyere utdanningsinstitusjoner. Erfaringene kan oppsummeres slik: Norske utdanningsinstitusjoner er lite utadvendte og kundeorienterte. Ingen av institusjonene har en kundeorientert organisering og utadvendte oppsøkende enheter som fornyer og selger nye utdanningsprodukter. En kjenner markedet sitt dårlig. Utdanningsinstitusjonene mangler ressurser og arbeidsprosesser for å drive utvikling av nye utdanningstilbud. Dette overlates til enkeltpersoner i fagavdelingene, oftest uten budsjetter til utvikling Utvikling av nye faglige tilbud tar for lang tid, i noen tilfeller er tilbudet uaktuelt før det lanseres, ofte fordi andre har tatt markedet Mangel på enhetlig kundefront gjør dialog om utvikling av nye tilbud svært ressurskrevende. Kun større virksomheter og velorganiserte klynger og næringsnettverk har ressurser til å være en pådriver Gjennomføringsformene for både ordinære gradsutdanninger og etter- og videreutdanning er svært tradisjonelle, og lite tilpasset behovet for fleksibilitet og tett kopling av studiene mot arbeidslivet. I liten grad er etter- og videreutdanning integrert 1 Center of Expertice in System Engineering i Kongsberg. 10

11 i ordinær utdanning slik at de treffer både ansatte i virksomheter og ordinære fulltidsstudenter UH-sektoren er sjelden villig til å forestå utvikling av utdanninger der fagressurser kommer fra konkurrerende nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer. Det mangler en kompetansemeglerfunksjon som møter bedriftenes kunnskapsbehov, og er villig til å kople virksomhetene til både egne ressurser og de beste fagmiljøene i verden Det er nødvendig å jobbe langsiktig med å sikre studenter til de nye studietilbud som skal føre til nye «ukjente» yrker. Utdanningstilbyderne mangler oftest en strategi for å trekke til seg potensielle søkere til nye utdanningstilbud mens de fortsatt er i videregående skole. Tilbakemeldingene er basert på intervju med klyngeledelsen i IKT Grenland, og må betraktes som subjektive ytringer. Likevel støttes utsagnene på de fleste punktene av FoU og erfaringer som problematiserer temaet (Halvorsen, 2009). Et naturlig oppfølgingsspørsmål er, hva mener klyngeledelsen selv er de gode løsninger og anbefalinger? 2.2 Hvordan kan et samarbeid mellom høyere utdanning og næringsliv styrke evnen til å ta frem og formilde kunnskap som bidrar til vekst og utvikling i bedriftene? Svarene oppsummeres som følger: Næringslivet må selv ta ansvar for å være en god oppdragsgiver for utdanningstilbydere. Det innebærer at de må: o Samarbeide bedre seg imellom om utdanningstiltak o Utvikle tydelige kompetansestrategier o Arbeide aktivt for å informere ungdommer om fremtidens kompetansebehov slik at nye utdanningstilbud fremstår som spennende og interessante, og ikke minst får søkere o Tenke utover kompetansetilbydere i Norge. Hvor finnes de beste kunnskapsmiljøene i verden på bedriftens kjernekompetanseområder? Utdanningsinstitusjonene må forbedre seg på følgende områder: o Ta egne innovasjonsprosesser på alvor og øke innovasjonsmål både på antall nye tilbud, utviklingstid og på effektivisering av dagens produksjon ved å: Frigjøre ressurser, produsere utdanninger mer effektivt, utnytte ny teknologi og samarbeide om produksjonen med andre utdanningsinstitusjoner Flytte frigjorte resurser i produksjon av utdanninger på lavere nivå med mange studenter til mer avanserte emner med færre studenter Utvide markedet for master- og dr. gradsemner gjennom samarbeidsordninger og kopling til virksomheter nasjonalt og internasjonalt 11

12 o Styrke og synliggjøre markeds- og kundenære funksjoner, og bli vesentlig mer proaktiv og salgsorientert, ikke bare i hjemmemarkedet, men satse på å nå nye kunder utenfor eget kjerneområde på de fagområdene der de selv har forsknings- og utdanningstilbud som er unike og har konkurransekraft o Se på hvordan de kan samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner for sammen å kunne tilby nye samarbeidsbaserte kompetansetilbud, vesentlig raskere enn de gjør i dag, og o Delta aktivt på næringslivets møteplasser, og skaffe seg et relevant kontaktnett. Engasjere seg i utvekslings- og jobbrotasjonsordninger med næringsliv og med andre utdanningsinstitusjoner som er viktig for næringslivet både i egen region og nasjonalt. IKT Grenland har fokus på kompetansebygging, og ser høyere utdanning som en nøkkelfaktor for å tilføre relevant kunnskap både gjennom forskning og utdanning. Utdanninger som kobler ansatte i virksomheter og fulltidsstudenter gir en merverdi gjennom kunnskapsoverføring som alle parter vil tjene på. Å knytte talenter til bedriften gjennom former for praksis og oppgaver anses også av stor betydning, blant annet som rekrutteringstiltak. Spesialiserte bedrifter er opptatt av å få tilgang til de beste kunnskapsmiljøene i verden. Høyskoler- og universiteter som ikke kan tilby relevant kunnskap er i utgangspunktet mindre interessante i en slik sammenheng. På den annen side er klyngen interessert i å bygge opp lokale/regionale kompetente kunnskapsmiljøer som bedriftene sammen med sine leverandørnettverk kan samarbeide med og dra veksler på i sin utvikling. Gode koblinger mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og tiltaksapparatet er viktig for å få robuste klynger. Geografisk nærhet anses derfor som en viktig faktor for kompetanseutvikling, vekst og attraktivitet. UH har utvikling og formidling av kunnskap som et bærende ideal. For bedrifter er utvikling og vekst idealet, der spesifikk kunnskap vektlegges (Warring, 1999). Disse idealene kan generelt sett være vanskelig å forene, men kunnskapsutvikling er likevel en fellesnevner. I oppsummeringen overfor pekes det på en del viktige områder som kunnskapsutvikling, utdanningssamarbeid og møteplasser. Kunnskapsutvikling relateres til en styrket satsing på arbeidet med å stimulere til lokalt/regionalt utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Fokus er på utvikling av gode utdanningstilbud som i større grad enn i dag gjenspeiler behovet i arbeidsmarkedet (Leve og Wegner, 1991; Wegner, 2003). Som beskrevet overfor skjer læring i tilknytning til det daglige arbeid og nær arbeidsplassen, for eksempel gjennom praksis og oppgaver. Antakelsen er at studiemodeller som bringer læring i direkte kontakt med arbeidssituasjoner raskere vil kunne omsettes til handling og verdiskapning. Studietilbud som reflekterer arbeidsmarkedets behov vil forutsette, men også bidra til en høyere omstillingsberedskap både i virksomheter og på campus. Det er derfor avgjørende at det i årene som kommer fokuseres på utprøving av nye studie-/samarbeidsmodeller i skjæringspunktet mellom arbeidsliv og høyere utdanning gjennom å: 12

13 Bruke arbeidsplassen som læringsarena Bruke IKT pedagogisk og organisatorisk i tilretteleggingen av studiene Heve virksomhetens kompetanse (læreplaner, metode, evaluering) Styrke kunnskapen innenfor fagområdet, og et opplegg for spredning av resultatene. 3 Casebeskrivelser 3.1 Høgskolen i Telemark: Masterstudium i fri programvare Innledning Studiet er et resultat av et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiT) samt de to bransjenettverkene IKT Grenland og Foreningen for digital innholdsproduksjon og læring (DIGIN) i Agder. Studiet startet høsten Dette var mulig fordi man tok utgangspunkt i et allerede etablert og NOKUT godkjent mastergradsstudium i informasjonssystemer, ved Universitetet i Agder. Studiet er finansiert av Norgesuniversitetet med kr ,-. Man ser en stadig økende bruk av fri programvare innen privat og offentlig sektor. Bransjenettverkene har tydelig signalisert et behov for økt kompetanse i bruk av slik programvare i regionens IKT-næring, og i virksomheter som er brukere av fri programvare. Behovet er også basert på at IKT-næringen i større grad stiller krav om utdanning utover bachelornivå. Utvikling av nye opplæringstilbud innen fri programvare på universitets- og høgskolenivå, var også en av hovedanbefalingene innen området fri programvare i St. meld. 17 ( ). Bransjen ønsket samtidig at utdanningen skal ha et arbeidslivsrelevant innhold og organisering. Studiet gjøres næringsrettet gjennom utstrakt samarbeid med næringen selv. Samarbeidet med de to bransjenettverkene IKT Grenland og DIGIN er en viktig faktor for å etablere nødvendige bedriftskontakter og å gi studiet den næringsrettede profilen som trengs. Studiet organiseres med en blanding av fleksible læringsformer, nettundervisning, digitale læringsressurser og undervisningssamlinger ved Høgskolen i Telemark sitt studiested i Bø, samt Universitetet i Agder sine studiesteder i Grimstad og Kristiansand. Ved å benytte slike læringsformer er det lettere å kombinere studiet med en eventuell arbeidssituasjon. Gjennomføring og veiledning av mastergradsoppgaver skjer i tett samarbeid med bransjenettverkene, og deres medlemsbedrifter. IKT-bedriftene bak oppgavene er blant annet lokalisert i næringsparken på Klosterøya i Skien og Sørlandets Kunnskapspark i Grimstad. Bransjenettverkene bidrar med markedsføring av studietilbudet mot sine medlemsbedrifter, og generelt mot næringslivet i regionen. Nettverkene har også kontakter med sentrale nasjonale 13

14 og utenlandske aktører innen fri programvare, blant annet det nasjonale senteret for fri programvare i Drammen, og bransjeorganisasjonen IKT Norge. Disse kontaktene benyttes til å markedsføre studietilbudet ut over Agder-Telemark regionen Studiets innhold Studiet bygger på en grunnutdanning på 180 studiepoeng. Masterprogrammet er et toårig fulltidsstudium, men det er mulig å gjennomføre studiet over lengre tid som deltidsstudent. Studiet bygger på 60 studiepoeng obligatoriske kurs i akkrediterte mastergradsstudier i informasjonssystemer og IKT ved UiA, 30 studiepoeng valgfag og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Open Source Master (spesialisering) består av 10 studiepoengsemnene "Fri programvare", "Ledelse av fri programvare" og "Utvikling av fri programvare". Disse tas henholdsvis ved HiT i Bø, UiA i Kristiansand og UiA i Grimstad, via både fjernundervisning og samlinger Gjennomføring Samarbeidet mellom regionale utdanningsinstitusjoner og bedrifter organisert i nettverk eller klynger omfatter utvikling og ledelse av åpen kildekode-prosjekter. Bedriftene kan være oppdragsgivere for relevante masteroppgaver i tillegg til at de ansatte vil bli brukt som undervisnings- og veiledningsressurser. Gjennom samarbeidet utvikles og tilpasses mastergradsemner innen fri programvare samt tilrettelegging for næringsrettede masterprosjekter. Samarbeidet med de to bransjenettverkene IKT Grenland og DIGIN er en viktig faktor for å etablere nødvendige bedriftskontakter, og gjennomføring og veiledning av mastergradsoppgaver skjer i tett samarbeid med disse nettverkene og deres medlemsbedrifter. Masteroppgaven skrives innen åpen/fri kildekode programvare, og da fortrinnsvis i tett samarbeid med bransjenettverkene og deres medlemsbedrifter. 3.2 Høgskolen i Finnmark: Nettbasert studietilbud i Lean innovasjonsledelse Innledning Formålet med prosjektet er å utvikle et nettbasert utdanningstilbud i Lean innovasjonsledelse tilpasset både studenter og praktikere i jobb. Dette gjøres ved å bruke fleksible læringsmetoder til å skape gode læringssituasjoner, og utvikle IKT-basert læringsmateriell som gjør det mulig å delta i studiet uten å være fysisk samlokalisert. I utvikling av studiet er 14

15 samarbeidet med bedriftsnettverkene IKT Grenland og Lean Learning Network 2 sentral, både for å bidra med kompetanse som gjør studiet relevant for arbeids- og næringsliv og som rekrutteringspartnere. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet med kr ,-. Høgskolen i Finnmark har over flere år arbeidet med å utvikle en utdanning i innovasjonsledelse. Dette har så langt resultert i gjennomføring av et samlingsbasert videreutdanningstilbud på 10 studiepoeng i praktisk innovasjonsledelse skoleåret 2007/2008, samt kortversjoner av tilbudet integrert i andre utdanningstilbud. Gjennom disse tilbudene og kunnskapsmålinger i bedrifter utført av Innovation Performance AS 3 er det registrert et økende behov for kompetanse i innovasjonsledelse både i næringsliv og offentlig forvaltning. For å imøtekomme behovet og nå en større geografisk utbredelse er videreutviklingstilbudet i kurset praktisk innovasjonsledelse ved Høgskolen i Finnmark (HiF) reorganisert ved å utvikle og gjøre bruk av digitale læringsressurser, og ved å organisere utdanningen gjennom fleksible læringsformer. Samlingstiden i tilbudet er redusert ved at mer av teori- og caseformidlingen er digitalisert. Bruk av fleksible læringsformer, økt bruk av individuell kompetansekartlegging, en personlig læreplan bygget rundt tilgjengelige digitale læringsressurser vil styrke evnen til utvikling og gjenbruk av digitalt læremateriell, og til samarbeid med de beste fagmiljøene. Prosjektet skal fungere som en modell for organisering av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bedrifter for å tilby et nettbasert undervisningstilbud, samt øke evnen til raskt å produsere videreutdanning basert på behov i privat og offentlig virksomhet. Bruk av ansatte i virksomheter som fagressurser og kilder for selvproduserte digitale case innenfor spesialiserte fagområder der virksomheten har spesiell kompetanse vektlegges. Produksjon av digitale case vil styrke praksiskontakten Studiets innhold Grunnlaget for studiet er emneplanen i praktisk innovasjonsledelse. Faglig fokus er arbeidet med virksomhetenes egen tiltaksplan for å styrke egne innovasjonsprosesser og innovasjonskompetanse. Deltakernes kunnskaper om innovasjonsevnen i egen organisasjon, og evne til å organisere og utvikle en tiltaksplan er sentral. Gjennom prosjektet ønsker man å bygge opp en digitalisert caseportefølje basert på studentenes rapporter som underbygges med relevant teori. Man utvikler dermed en prosess- og problembasert undervisningsmetodikk der man systematisk benytter og utvikler aktuelle case for den spesifikke bransjen

16 3.2.3 Gjennomføring Kurset gjennomføres med tre mindre fysiske samlinger. Forhåndsproduserte deler av forelesningsmateriellet tilgjengeliggjøres og forutsettes gjennomgått før hver samling. Det gjennomføres nettsamlinger, nettbaserte kollokvier og veiledninger. Kurset går over ett semester. 3.3 Høgskolen i Bergen: Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer innen ledelsesfag og innovasjon samarbeid mellom høgskole og næringsliv Innledning Målet med prosjektet er å utvikle et fysisk og digitalt utdannings- og EVU tilbud tilpasset egne studier og næringslivet innen kvalitets- og produksjonsledelsesfag der alle forelesninger, eksempler og verktøy er tilgjengelige. Dette gjøres ved å utvikle høykvalitets digitale læringsressurser der det etableres en egnet plattform for distribusjon, deling og bruk av digitale læringsressurser. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen (HiB), avdeling for ingeniørutdanning og TQM Center Norway 4 som også har den praktiske gjennomføringen. TQM Center Norway leder IKT Grenlands bedriftsnettverk Lean Learning Telemark, som har som ambisjon å utvikle teknologi for lærende organisasjoner. Denne tilknytningen er viktig for samspill med sterke IKT miljøer i Telemark og med andre relevante miljøer i Norge. Prosjektet går over 2 år og er støttet fra Norgesuniversitetet med 1,2 mill. Prosjektet er en videreutvikling av samarbeid med bedrifter som er brukere av kurstilbud fra Høgskolen i Bergen. En nylig utgitt lærebok innen Lean ledelse (Wig 2009) forankret i en læringsportal med digitale læringsressurser, danner plattform for studiets innhold. Prosjektet tar sikte på å utvikle nye e-læringselementer i form av interaktive oppgaver og digitale spill. Prosjektet har dermed tre hovedleveranser: Utvikling av nye digitale læringsressurser En standardisert produksjonsprosess ( beste praksis ) for utvikling av digitale læreressurser for EVU-tilbud En studie i hvordan det fremtidige samspillet mellom høgskolene og næringslivet i utvikling av EVU/livslang læring

17 3.3.2 Studiets innhold Kurset skal gi studentene grunnleggende forståelse for verdiskaping og ledelse av verdiskapingsprosesser. Studentene skal kunne gjennomføre ståstedsanalyser for å bestemme styrker og forbedringsområder i virksomheter, og bestemme mål for forbedring ved bruk av Lean-metodikk. Lean læring innebærer å se læring som verdikjede og optimalisere denne ved å få bedre flyt og mindre tap av ressurser. Dette praktiseres ved å optimalisere samspillet mellom praksis i egen virksomhet, samlingsbasert læring og nettbasert læring Gjennomføring Kursene gjennomføres ved å kombinere samlingsbasert læring (gjennomgang av teori), praksisbasert læring (observasjon og evaluering i egen bedrift, oppgaver og rapporter) og nettbasert læring (digitale læringsressurser, nettsamlinger, oppgaver med mer). Kurspilotene testes ut i prosjektperioden. 4 Har prosjektene bidratt til å øke samarbeid mellom høyere utdanning og næringslivet? Evaluering av prosjektene støttet av Norgesuniversitetet i 2010 (NUV, 2011) viser at samarbeidet med næringslivet i ulik grad handler om involvering av næringslivspartnere i utvikling av studietilbud, blant annet gjennom erfaringsutveksling, forelesninger og bruk av arbeidslivscase. Originaliteten i prosjektene ligger dels i form av støtte til gjennomføring av studietilbudene og markedsføring av disse, og dels ved at studentene bruker egen arbeidsplass som læringsarena. For HiB spesielt, er bidrag til igangsetting og samarbeid med Lean Forum Bergen 5 som referanse- og evalueringsgruppe en original og positiv måte til å tenke samarbeid på. I artikkelen Med industrien som læringsarena beskriver Austena og Faanes (2009) utvikling av mastergradsstudiet i System Engineering ved Høgskolen i Buskerud (HiBu), som del av Center of Expertice i System Engineering i Kongsberg. En viktig premiss for utvikling av studiet er erkjennelsen av at kompetansen finnes i industrien, og at Kongsbergindustriens bidrag i utviklingen av utdanningen derfor er vesentlig for å oppnå suksess. HiBu jobber etter modellen Industrien som laboratorium i utvikling og forskning. Grunntanken er at både studenter, lærere og forskere konkretiserer problemstillinger fra industrien i undervisningen som så prøves ut og evalueres i industrien. Kontrollkriteriet er derfor, kan det som utvikles brukes? The proof of the pudding is in the eating

18 Prosjektene som studeres her har klare likhetstrekk med og er inspirert av denne modellen. Det som i størst grad skiller er innslag av praksis i studiet. I masterstudiet ved HiBu er utplassering i bedrift vesentlig, mens prosjektene ovenfor har ulike praksisformer. Det dreier seg først og fremst om å bruke bedriften som grunnlag og case i utdanningen. Praksis kan derfor både ses på som en bevist tilnærming til problemstillinger i bedrift, og til en viss grad som sosialisering av studentene til arbeidslivet. Prosjektene følger en utviklingsprosess som mer eller mindre følger en tradisjonell planlegging, gjennomføring og evaluering av et studium. Vektleggingen av de ulike fasene avhenger i stor grad av prosjektets art. Prosjektene fra HiB og HiF vektlegger brukermedvirkning i hele prosessen. HiT/UiA vektlegger primært samarbeid med næringslivet i gjennomføringen av mastergradskursene, men har også samarbeid med bransjenettverket DIGIN i planleggingen av studiet. Grunnlaget for prosjektene er en ide om utvikling og gjennomføring av kurs der det er et læringsbehov og der næringslivet skal ha en sentral rolle i prosessen. Revidering og næringsretting av eksisterende kurs er hovedmålet for HiF, mens nyutvikling er et mål for HiB og HiT/UiA. Ved HiT/UiA spesielt, har prosjektet bidratt til en generell fokusering på næringsretting av emneporteføljen i mastergradsstudiet i fri programvare. Det som særpreger prosjektene fra HiB og HiF er at de følger en utviklingsprosess som gjennom kommunikasjon med brukerne kartlegger et læringsbehov, utvikler læringsmål og formulerer læringsresultater. På dette grunnlaget utvikles læringsmodellen. Det faglige innholdet bearbeides og læringsmateriell utvikles og tilrettelegges for IKT-støtte. Evalueringer av kurset gir grunnlaget for forbedringer, fornying og videre utvikling. HiT/UiA følger samme prosess, men i stor grad utvikler institusjonene selv emneplanene. Næringsrettingen skjer i gjennomføringen av kursene ved utstrakt bruk av gjesteforelesere fra næringslivet, relevante prosjekter/oppgaver og ved bedriftsbesøk. Næringslivet spiller en sentral rolle i utviklingen av studiene både ved HiB og HiF, ved kontinuerlig utveksling av erfaringer og synspunkter. Læringsmateriell utvikles i nært samarbeid med næringsaktører, og valg av teknologi og læringsmetoder vurderes i møtet med samarbeidspartnere og kompetente fagmiljøer. IKT Grenland spiller en sentral rolle som sparringspartner, dels i utvikling av emneplaner og læremateriell og dels i gjennomføring av prosjektene. Ved HiB er det som nevnt overfor også gjennom prosjektet etablert et eget forum for erfaringsutveksling i prosjektets ulike faser. De generelle erfaringene fra prosjektene er at samarbeidspartnerne er positive og villige til å påta seg en rolle i prosjektene om de er interessante nok og ses på som verdiøkende for bedriftene. Næringsklyngene er også viktige som døråpnere til enkeltbedrifter. Disse utgjør oftest kjernen i prosjektene som caseobjekt, praksisplass, som oppdragsgiver for studentprosjekt, etablerere av nettverk og som rekrutteringspartnere, og er pådrivere for utdanningene. Det er delte meninger om klynges involvering etter at relevante bedrifter er rekruttert, fra en frakobling til større medvirkning. Dette er både et resultat av prosjektets art og institusjonenes tilnærming til samarbeid. 18

19 HiF har valgt en strategi der IKT Grenland involveres, ansvarliggjøres og gis en pådriverrolle i prosjektet. Næringsklyngen deltar i utvikling av læringsmodell, etablering av nettverk og rekruttering av enkeltbedrifter for testing, planlegging og organisering av pilot. Utviklingen påvirkes av prosessen gjennom samarbeidet med klyngen og involvering fra nye enkeltbedrifter som rekrutteres inn i prosjektet. Dette har ført til større innsikt i bedriftenes kompetanseutfordringer og utvikling av kunnskap hos partnerne. Erfaringene fra samarbeidet med IKT Grenland er høyere kvalitet og mer relevante kurs for målgruppen, og gjennom det et større rekrutteringspotensial. HiT/UiA viser til at studentene er udelt positive til kontakten med næringslivet. Det gir oppdatert nærlingslivskunnskap, et innblikk i den kompetansen som etterspørres og er kontaktskapende og rekrutteringsfremmende. Prosjektinstitusjonene fremhever generelt at en bærende ide i prosjektene er samarbeidet med næringslivet for å utvikle kunnskap om næringsrettede studier som fremmer kontakten mellom studentene og arbeidslivet. 5 Hvordan brukes bedriftenes kompetanse i utdanningene? I utdanningene er kjennskap til og erfaringer fra bransjen prosjektene representerer, tillagt stor vekt. Ved HiT/UiA relateres masteroppgaven fortrinnsvis til en konkret problemstilling fra bedrift. HiB bruker praktiske gjenkjennbare case for målgruppen som tilnærming til lærestoffet, mens HiF bruker studentenes erfaringer og/eller problemstillinger som case i undervisningen. Reelle og praksisnære case utgjør dermed en viktig del av læringsmodellen, og gir studenten ny kunnskap om egen arbeidssituasjon og/eller erfaring med problemstillinger og utfordringer i arbeidslivet. En fellesnevner for prosjektene er å skape relevant læring og ny kunnskap i skjæringspunktet mellom teori og praksis, og gjennom det en reell merverdi for virksomheten i form av nye innovasjoner og/eller ny rekruttering av talenter med en bedre forståelse av arbeidslivets problemstillinger og utfordringer. Sannerud (2009) karakteriserer læring i kunnskapssamfunnet ved at læring skjer i en kontekstuell sammenheng og er identitetsskapende gjennom øvelse i et praksisfellesskap. Læring skjer med andre ord ved å studere arbeidsprosesser og reflektere over det individuelt og kollektivt. Deltakelse i praksisfellesskapet bidrar til å skape en yrkesidentitet som er en viktig motiverende faktor og en kalibrerings- og feedbackmekanisme for å tilpasse utdanningen den kompetanse som kreves for å ta del i et framtidig arbeidsliv. Forståelsen av sammenhenger i arbeidsprosesser er en del av forberedelsen til yrkesutøvelse, og kan ikke gjøres andre steder enn på arbeidsplassen (Sannerud, 2009). Byrde (2009) argumenterer med at kunnskaper om arbeidsprosesser i vid forstand også vil skape en bedre forståelse av eget arbeid i en gitt arbeidsprosess eller verdikjede. Ved å fokusere på produkt eller tjeneste vil man ved bruk av prosessmodeller (Lean) kunne beskrive forenklinger og 19

20 effektivisering av arbeidsprosesser. Nye måter å tenke arbeidsprosesser på krever derfor at ny kompetanse inkorporeres i utdanninger og videreutvikles gjennom kompetansehevingstiltak for de som allerede står i et arbeidsforhold. Som pekt på har HiF spesielt utviklet en læringsmodell som langt på vei følger Sanneruds betraktninger om læring og Byrdes (praksis)tilnærming til læring i en arbeidsprosess. I HiFcaset er samhandling sentralt både i forhold til å forstå innovasjonsprosesser i egen bedrift og ikke minst gjennom å bruke felles læringsaktiviteter mellom heltidsstudenter og studenter i jobb. Hensikten med studiet er å oppnå tilstrekkelig forståelse for innovasjonsprosesser til at studenten skal gjøres i stand til å reflektere over innovasjonsprosessene på egen arbeidsplass (i klyngen) og i eget arbeid. Samtidig som heltidsstudenten gis et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne bidra og sosialiseres inn i et arbeidsfellesskap i den virkelige verden. En viktig læringsfilosofi i HiFs læringsmodell er individualisering av læringsplan på bakgrunn av en kompetansekartlegging og studentens egne læringsmål innenfor rammene av studieplanen. Felles fokus i læringsplanen er reelle case samt fasene og teorigrunnlag i gjennomføring og presentasjon av caset. God organisering av digitale læringsressurser gjør det enkelt for studenten å fokusere på sentrale temaer og sortere bort kjente og ikke relevant fagstoff. Samtlige prosjekt i studien bruker forelesere fra arbeidslivet studiene representerer for å få frem relevante historier fra det vikelige liv, og som dikotomi mellom teori og praksis. Videre bruker alle prosjektene eksterne samarbeidspartnere i utarbeidelse av studieplan, men bare HiB og HiF bruker samarbeidspartnere aktivt som leverandører av læringsressurser i studiene. Evaluering er viktig for forbedring av utdanningene, og brukes aktivt i gjennomføringen og som et supplement og integrert del av institusjonenes kvalitetssystem. Både HiB og HiF bruker IKT Grenland for å få innspill og dele erfaringer. HiB bruker i tillegg Lean Forum Bergen som evalueringspanel, der forumets oppgave og rolle er å foreslå og gi feedback på læringsinnhold og læremateriell i kurset. I prosjektene vektlegges bruk av digitale medier for å tilrettelegge og effektivisere undervisningen. Både HiB og HiF har utviklet et nettstøttet digitalt læringsmiljø med et rikt tilfang av systematiserte læringsressurser som film, illustrasjonsvideoer, streaming, henvisninger, case og oppgaver. HiB har i tillegg utviklet spill som en sentral del av sitt undervisningsopplegg. Læremateriellet utvikles og utvides i takt med gjennomføring av studiene. I studien har vi lite data på om bruken av nettstøttet digitale medier bidrar til bedre og mer effektiv læring. Vi har imidlertid lang erfaring med praktiske prosjekt støttet av Norgesuniversitetet. Prosjektevalueringen fra 2010 viser overveiende gode resultater på læringseffekt (NUV, 2011). Denne konklusjonen støttes også av forskning på e-læring som viser at ulike e-læringsmodeller kan være en effektivt lærings- og treningsmetode (Granlitz og Greene 2003; Schweizer 2004; Derouin et. al 2005; Williams et. al 2006). Det pekes videre 20

Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge.

Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge. Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge. Tor-Arne Bellika, næringsklyngeutvikler Tor-Arne Bellika Grunder og utviklingssjef

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Innhold Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Prosjektoversikt Fleksibel Læring i Grunnleggende Geoteknikk

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring

Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Fleksibel utdanning og kvalitetssikring Noen refleksjoner knyttet til en pågående undersøkelse av opplegget i seks fleksibelt organiserte profesjonsutdanninger i statlige utdanninginstitusjoner Seniorrådgiver

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer