FOLKETS RØST. Like mye deltid i offentlig sektor. LO i Oppland TELEFON E-POST oppland@lo.no

Transkript

1 SYNLIGHET NÆRHET STOLTHET FOLKETS RØST Magasin for LO i Gjøvik, Nordre- og Søndre Land, Vestre- og Østre Toten og Etnedal (GLTE) OKTOBER 2008 Like mye deltid i offentlig sektor Spesialist i arbeidsmedisin slakter NAVreformen SIDE 10 LO-sjefen krever enda mer av regjeringen SIDE 7 Har politikerne i din kommune levert? SIDE I forkant av kommunevalget 2007 gikk sentrale og lokale politikere fra alle partier ut og forkynte at rett til heltid var en viktig sak alle partier ville prioritere. Politikerne prata mye om heltid, de lovte mye om heltid, men Tove Røstad og Bjørg Anne Åsstuen fra Gjøvik er bare to av flere hundre offentlig ansatte i Gjøvikregionen som fortsatt venter. SIDE 5 LO i Oppland TELEFON E-POST oppland@lo.no

2 2 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER 2008 Utgitt av LO i Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Vestre Toten, Østre Toten og Etnedal. Opplag: LO GLTE Folkets Hus, Hunndalen, Serviceboks 55, 2809 Gjøvik. Telefon ANSVARLIG REDAKTØR Størk Hansen e-post: huntonarbeiderforening@broadpark.no REDAKSJON Roger Sollie e-post: ngf.ho@loglte.no LAYOUT Geir Sætre LEDER Det er et år siden vi i LO GLTE førte valgkamp på vegne av våre medlemmers politiske prioriteringer. Vi har lovet å følge opp sakene gjennom hele 4 års perioden. Oppsummeringen av partienes svar på våre medlemmers politiske prioriteringer var usedvanlig positiv. Det var nesten ikke måte på hva de var enige om å gjennomføre. Det være seg våre tradisjonelle samarbeidspartnere og de mer perifere partiene for arbeidsfolk. Fagbevegelsen i LO GLTE området har i mange år arbeidet faglig politisk og gjennom dette arbeidet oppnådd mye for sine medlemmer. Vi er vant med å tenke langsiktig. Vi veit at ting tar tid. Vi forventer ikke at alt vi har blitt enige om skal løses i løpet av det første året i «regnskapsperioden». Men noe forventer vi, at det går framover og at det tas grep. Og da meiner vi ikke at vi blir fornøyd fordi «små sakene» blir løst og de store sakene forblir uløst. En slik sak er problemet med ufrivillig deltid. Det er ikke måte på hva slags unnskyldninger det blir brukt for å begrunne at arbeidsfolk i offentlig og privat sektor ikke skal ha en jobb de kan leve av. Nå kan ikke våre lokalt folkevalgte gjøre så mye med arbeidsforholdene i privat sektor, men de kan framstå som gode eksempler på hvordan de behandler arbeidsfolket sitt. I dag bryter de daglig norsk lov ved å nekte menn og kvinner som har en klar rett i følge arbeidsmiljøloven og norske rettskraftige dommer på å få fulle stillinger. Det blir servert en masse tåkeprat om det ene og det andre for å ikke leve opp til slike enkle standarder. Den ene hindringen etter den andre blir presentert. Dette dreier seg om politikk og økonomi. Politisk så må kommunestyrene ta grep om utviklingen. De kan ikke sitte som om de ikke veit at de bryter loven hver dag. Ta tilbake makten og gi alle som har en klar rett i henhold til norsk lov å få den stillingsbrøken de i realiteten arbeider. Når det gjelder den økonomiske siden, det vil i første rekke si å få alle helgevakter bemannet uten å brekke ryggen økonomisk, så er det et lengre lerret å bleike. Her hviler det et stort ansvar på både de ansattes og kommunens representanter å finne løsninger som er akseptable for de fleste. Det betyr kort og godt at begge parter må legge noe i kurven for å få de ønskede resultater. Men det viktigste blir å føre en politisk kamp mot de sentrale politiske miljøene om å få nok midler til å gjennomføre det de alle sier de er enige i, og som alle svarte positivt på i Nemlig at hver kvinne og mann skal ha ei lønn de kan leve av mens de arbeider, og ikke minst når de blir pensjonister. En forutsetning for det er at de har 100% stilling. Vår oppfordring går til alle de fagorganiserte i kommunestyrene, uavhengig av politisk parti og hvilken hovedsammenslutning de tilhører, å fremme et forslag om at de som har rett til fulle stillinger og/eller økte stillinger får det umiddelbart. Vis oss at dere er fagbevegelsens representanter i partiene og ikke partienes representanter i fagbevegelsen. Vi forventer også at alle de politiske partiene følger opp det de svarte angående Gjøvik Sykehus. Nemlig fortsatt kamp for sykehuset. LO GLTE har ved flere høve presentert tall som er meget alvorlige for sykehusene i Oppland. Ingen av de politiske partiene har reagert. Hvorfor reagerer de ikke på at Hedmark har nesten tusen kroner mer pr. innbygger enn Oppland til helse. All sykehuskamp dreier seg om økonomi. De overførte store verdier til Hedmark gjennom funksjonsfordelingene. På denne måten skulle sykehusene i Oppland utarmes og politikerne mykgjøres for store drastiske endringer i sykehusstrukturen. Heldigvis klarte vi i felleskap og stoppe galskapen. Nå kan det virke som om de nok en gang er i ferd med å gå i Almlid fella. For de som husker tre år tilbake så vingla mange av våre politikere rundt og visste ikke sin arme råd for hvordan de skulle komme ut av den overnevnte fella. Gjør ikke den samme feilen denne gangen kjære politiske venner. Jo før det reageres jo bedre er det. Om et år eller to kan det være for seint. Ett er i alle fall sikkert. Denne saken skal også opp for full tyngde i løpet av kommende stortingsvalg. Vi går spennende tider i møte. LO har dratt i gang en kampanje hvor alle LOs medlemmer kan gi tilkjenne hva de meiner er viktig å prioritere. Hvis medlemmene griper timen og dagen, vil dette gi LO medlemmene en formidabel styrke i de kommende årene, ganske enkelt fordi det er landets største spørreundersøkelse om politiske saker på grasrota. Da er det viktig at de politiske partiene som har lovet våre medlemmer å støtte deres saker, leverer varene. Det er umulig å drive valgkamp for sentrale løsninger i rød-grønn regi hvis ikke de samme partiene leverer varene lokalt. Størk Hansen, leder LO GLTE Fagforbundet GJØVIK jan-erik.lillesolberg@gjovik.kommune.no Telefon: Fagforbundet REINSVOLL karianne.aaboen@sykehuset-innlandet.no Telefon: Fagforbundet avd 287 SØNDRE LAND Telefon: e-post: Sondre-Land.Fagforbundet@tele2.no Fagforbundet NORDRE LAND Er du organisert? Kom for å ta en prat. Avd. 132, Anne Lise Olsen anne.l.olsen@nordre-land.kommune.no Rådhuset 4 etg, 2870 Dokka Telefon: Fagforbundet 334 VESTRE TOTEN fagforbundet@vestre-toten.kommune.no Telefon Vi er LO s største forbund i offentlig sektor. Ta kontakt!

3 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Gjøvik skal være attraktiv for alle Ordfører Bjørn Idberg i Gjøvik støtter kravet fra fagbevegelsen om flere hender innenfor helse og omsorg, likevel har resultatene så langt ikke vært gode nok. Vi har hatt en viss økning i antall stillinger innenfor skole og omsorg, men det er ikke noe å skryte av, erkjenner Iddberg. Samtidig vil han som politiker ikke skjære inn til beinet på andre kommunale områder. Gjøvik må være en kommune hvor det er bra å bo og som kan tiltrekke seg nye innbyggere. Det krever blant annet gode kulturtilbud. Det skal være attraktivt å bo i kommunene for alle aldersgrupper. Da kan vi ikke glemme unge og voksne mellom 25 og 60 år, de som ikke går på skole eller trenger omsorgstilbud, mener han. Og det er et politisk standpunkt som får konsekvenser. For skal man i dag utelukkende og fullt ut bare tilfredsstille kravet fra LO-medlemmene i Gjøvik om økt grunnbemanning, vil det ramme blant annet idretts- og kulturtilbudet i kommunene. Det vil også innebære stopp i nye investeringer og kutt i vedlikeholdet av skoler og andre offentlige bygg og anlegg. Vi vil øke grunnbemanningen, men sliter med de rammene vi har i dag. Dette er et dilemma for oss politikere, sier Iddberg som fastholder behovet for å ha to tanker i hodet samtidig. Lokal uenighet Det kan innebære uenighet med fagbevegelsen. Ja, vi er ikke enige i alt. Men vi er enige i det grunnleggende samfunnssynet. Vi vil ha en sterk offentlig velferdsstat. Og vi skal demme opp for bruk av anbud og konkurranseutsetting. Han tror også at det som er av uenighet ofte er relatert til veldig lokale saker og sterkt personlig engasjement. Samtidig verdsetter han høyt det fagligpolitiske samarbeidet. Personlig er jeg skuffet over at det fagligpolitiske samarbeidet er blitt svekket fra 90-tallet og fram til i dag. Jeg ser at LO er blitt en mye bredere organisasjon og at samfunnet har endret seg. Men jeg tror vi har mistet politisk slagkraft, sier han. Som ordfører ønsker han tett kontakt med fagbevegelsen og de ansatte. Det er der ute på arbeidsplassene, enten de er kommunale eller tilknyttet næringslivet, som kjenner utfordringene på kroppen. De er de nærmeste til å gi signaler til det politiske miljøet. Og vi har kanskje hatt for lite kontakt. Det politiske manifestet vi gikk sammen om før valget bidrar blant annet til mer regelmessig kontakt. Og for Iddberg innebærer det også at han kan få belyst de dilemmaene og prioriteringene de står overfor i budsjettarbeidet. Tar budsjettet Skole og omsorg er også i Gjøvik den desidert største utfordringen. Snaut 70 prosent av driftsbudsjettet går med til å holde hjulene i gang innenfor disse to sektorene. Vår største utfordring er å makte å holde et tilstrekkelig nivå på disse tjenestene, fastslår ordføreren. Og det er jo ikke lenger slik at omsorg er noe vi bare gir til de over 80 år. De utfordringene vi har med brukere under 67 år er økende og har vært sterkt underfokusert. Vi snakker her om svært ressurskrevende omsorg, understreker ordføreren. Han er ikke fornøyd med den statlige kompensasjonen for dette omsorgstilbudet som tar en stadig større del av rammene. Men det har blitt noe bedre i det siste. Heltid En av de utfordringene som trolig plager de ansatte mer direkte enn den politiske ledelsen, er kravet om å få slutt på uønsket deltid. Det er foretatt en kartlegging i Gjøvik kommune som avdekket at mange ønsket å utvide deltidsstillingen sin til heltid. Og ordføreren forstår veldig godt dette kravet. Vi prøver virkelig å fokusere på denne utfordringen. Personalpolitisk utvalg har satt dette på dagsorden. Kortsiktig er målet å utvide stillingene til de som har mindre enn de ønsker. Vi skal også få heltid/deltidsproblematikken inn i vår nye personalpolitikk. Han viser også til at det har vært avholdt en egen temadag om saken hvor fagbevegelsen var invitert. Og at man sammen med LO lokalt også har gått offentlig ut i mediene for å vise at arbeidet er i gang. Dette arbeidet krever både en bevisstgjøring om problemet, men også dialog og vilje til tilpasninger. Og det er en del konservative holdninger også i fagbevegelsen, utfordrer Iddberg og Politisk må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig, sier ordfører Bjørn Iddberg i Gjøvik. antyder løsninger som å jobbe på flere arbeidsplasser og økt fleksibilitet opp mot helgene. Det å sette opp en turnus er litt av en mosaikk som skal legges. Men, vi arbeider med å finne løsninger som kan gi de som ønsker det større stillingsprosenter og fulle stillinger, lover ordføreren. Leverer som lovet? I forkant av valget i 2007 ble de rødgrønne partiene i Gjøvik enige med LO i Gjøvik, Land, Toten og Etnedal om et felles politisk manifest. Bakgrunnen for manifestet var blant annet undersøkelsen blant de LO-organiserte om hvilke saker de prioriterte. Ordføreren mener at de er i ferd med å levere på en rekke av disse områdene: Det arbeides aktivt for et fullverdig sykehustilbud. Det er igangsatt en ordning som får deg «hjem for en 50- lapp», og jobbes videre med å utvikle et tilbud for hele Gjøvik-regionen. Barnevernet er styrket med 2,6 nye årsverk. Leirskolene er nesten blitt gratis, med kostpenger på 400 kroner. Kommunen dekker 1700 kroner. Det er bevilget en mill. til utbedring av Hunndalen sentrum. ILO 94 Konvensjon nr. 94 omhandler arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter. Den sikrer at arbeidstakerne får tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som andre arbeidstakere i samme distrikt og bransje/fag. Det forutsettes at den ene parten er offentlig myndighet. ILO 94 er implementert i staten og også vedtatt i flere norske kommuner. Det arbeides med å få bygget en ny skysstasjon. Med 19 lærlinger i kommunen er man på veg mot målet om én lærling per 1000 innbyggere 28 lærlinger. På enkelte områder sier man derimot nei, som å rive bommen på gamle RV4. Men ILO 94 er implementert. Og jeg har bedt kontrollutvalget om å gå gjennom store anbud for å sikre oss at vi ikke bidrar til sosial dumping, sier ordfører Bjørn Iddberg i Gjøvik kommune. TEKST OG FOTO Svein-Yngve Madssen LO Media

4 4 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER 2008 Har fagbevegelsen i ryggen Dette var noe mer enn et stunt i en valgkamp. Jeg er glad for at de nå presser på og krever resultater, sier ordfører Stein Knutsen i Vestre Toten. Han er vant til å samarbeide med fagbevegelsen. Jeg er ordfører i en kommune hvor fagbevegelsen styrte kommunen i mange år, påpeker han og viser til den gang det var kollektivt medlemskap i fagbevegelsen og Jern og Metall hadde flertall i Arbeiderpartiet lokalt. Det er noen år siden nå. Like fullt har kontakten med spesielt industriforbundene i LO vært tett og regelmessig. Det sterke engasjementet til LO i Gjøvik, Land,Toten og Etnedal i forkant av kommunevalget i 2007, har bidratt til bedre kontakt med også Fagforbundet og de andre LO-forbundene i offentlig sektor. Jeg setter pris på dette engasjementet også på kommunale saker. Og jeg føler at vi har dem i ryggen, sier han og viser spesielt til den store sykehussaken. Men han legger ikke skjul på at man i enkeltsaker kan ha ulike vurderinger, selv om man står sammen om de store hovedmålene for kommunene. Vi var blant annet uenige om bommen på gamle riksveg 4. Målet vårt var å bli kvitt riksvegen gjennom Raufoss sentrum, og da måtte vi akseptere en bom. Men vi hadde en skikkelig dialog hele vegen, mener Knutsen. Vanskelig omsorg Selv om vegbommer kan utløse stort engasjement så er det utvilsomt helse, omsorg og skole som er de virkelig vanskelige og tunge sakene for kommunen. Hele 75 prosent av driftsbudsjettet går til skole og omsorg. Den største utfordringen vår er å opprettholde det nivået vi har i dag. Kostnadspresset i kommunal sektor avspeiler seg ikke i det vi mottar som kompensasjon fra myndighetene. Det jeg kaller «kommaendringer» får ofte store konsekvenser for kommunen. Halvparten av dem vi gir omsorg til i dag er under 67 år. Det har vært en formidabel vekst som vi ikke har skjønt rekkevidden av. Og inntektene har ikke økt tilsvarende oppgavene, fastslår en lettere frustrert ordfører. Han føler derimot at fagbevegelsen har tatt innover seg denne utfordringen. Ikke minst de som jobber innenfor helse og omsorg og ser hvor ressurskrevende oppgavene er. Stein Knutsen føler at de tradisjonsrike industrikommunene over flere år har vært taperne i nye inntektssystem. Han viser til at Vestre Toten har bra og stabil sysselsetting og gode industrilønninger, men ikke de store inntektene som kan bety kjærkomne skattekroner over gjennomsnittet. Det er dermed andre kommuner som får spesielle støtteordninger som monner. Gladsaken Ordføreren er derimot godt fornøyd med barnehagetilbudet. Vestre Toten hadde ett av de dårligste barnehagetilbudene. Siden 2007 har vi hatt full barnehagedekning, fastslår han. Men legger ikke skjul på at hovedårsaken til det gode resultatet er de gode statlige støtteordningene. Fagbevegelsen ser at vi ikke vasser i penger. Det er derfor sjelden at vi hører kritikk for hvordan vi prioritere, fastslår han. Rett til heltid Ett av de områdene hvor han i likhet med andre ordførere må tåle kritikk, er bruken av deltid. Kommunene har foretatt kartlegging som viser at det er mange ansatte som ønsker å få omgjort deltidsstillingene sine til fulle jobber. Stein Knudsen har ingen problemer med å forstå dette kravet. Jeg hevder ikke at dagens ordning er god, men det er utfordrende å få gjort noe med det uten å øke grunnbemanningen. Han viser til det store puslespillet det er å få turnusplanene til å gå opp uten at noen arbeider deltid. Og utfordrer også forbundene. Fagbevegelsen må være villige til å diskutere blant annet varigheten av helgevakter, sier han. Men det jobbes med saken. Et bredt sammensatt utvalg ser på mulighetene til å finne andre løsninger. Dette prosjektet skal etter planen være ferdig før nyttår. Leverer På en rekke av de områdene hvor LO i GLTE kom med konkrete krav til partiene etter en bred medlemsdebatt, har kommunene levert, mener ordføreren. Utvidelse av dagtilbudet på Raufosstun er gjennomført. Det er bevilget tre millioner kroner til rehabilitering av det kommunale vegnettet. Det er bevilget penger som kan brukes til kino for ungdom. Gatelys er tent. «Hjem for en 50-lapp» er startet opp i alle de fem kommunene i Gjøvikregionen. Det er vedtatt en opptrappingsplan for flere lærlinger. Det er også fattet vedtak om å bygge en ny svømmehall ved Badeland, men her er det er uklarheter i forbindelse utbygging av stadion. Like fullt regner man med byggestart i offentlig regi i løpet av En større utfordring er det nok å øke grunnbemanningen, men her er det satt i gang et utredningsarbeid. Og jeg er enig i at salting av RV 4 er noe «herk», men samtidig hevder tungstransportnæringen som betjener industrien vår, at det er nødvendig. Vi er i dialog med vegmyndighetene. Det beste er trolig å arbeide for mer miljøvennlig alternativ, sier ordføreren. Og også kravet om å implementere ILO 94 for å forhindre sosial dumping, er innfridd og følges opp, forsikrer ordfører Stein Knutsen i Vestre Toten. TEKST OG FOTO Svein-Yngve Madssen LO Media

5 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Ufrivillig deltid føles urettferdig! Tove Røstad og Bjørg Anne Åsstuen er skuffet og føler seg utnyttet over mange år. Det er ingen fordeler ved å jobbe ufrivillig deltid, og føles veldig urettferdig! Det gjør noe med deg når du prøver og prøver, men aldri får tilbud om full jobb, sier hjelpepleier Tove Røstad. I tretten år har hun hatt en 6o prosent fast stilling ved Nordbyen Omsorgssenter. Hun vet alt om hvor krevende det er å fylle opp de resterende 40 prosentene for å få en inntekt det er mulig å leve av. Du kan aldri planlegge helgene eller ha et normalt sosialt liv. Tove Røstad har vært hjelpepleier siden 1984 og har også bakgrunn som barnepleier. I likhet med Bjørg Anne Åsstuen har hun hele tiden prøvd å få seg en fast hundre prosent stilling. Åsstuen er barne- og ungdomsarbeider ved Blomhaug barneskole. De siste tre årene har hun vært fast ansatt i en 40 prosent stilling. De åtte årene før det måtte hun stort sett ta til takke med vikariater. Det har hun også i dag; et 60 prosent årsvikariat i tillegg til den faste prosenten. Dermed opplever hun for første gang hvordan det kan være å ha en oversiktelig arbeidsuke. Det er mulig å planlegge både jobb og fritid. Både Tove og Bjørg Anne er forundret over hvor vanskelig det er å få en hundre prosent jobb innenfor skole og omsorg. Vi ser begge at det behov for oss. Det er jo hele tiden arbeid nok slik at vi fyller en hel stilling. Da burde det jo ikke koste noe mer for kommunen, påpeker Bjørg Anne. Jeg er skuffet over Gjøvik kommune som behandler oss slik. Vi er begge fagarbeidere som har jobbet mange år i kommunen. Det å jobbe 60 prosent over så lang tid gjør noe med deg. Du føler deg forbigått. Jeg har søkt på det som har vært av ledige hele stillinger, og aldri fått ett positivt svar. Det føles veldig urettferdig, sier Tove. Hun beskriver et arbeidsliv som ingen industriarbeidere i Gjøvik ville akseptert. Det jobbes ukurante arbeidstider og ofte kommer hun inn når arbeidsmengden er størst. Det å nesten alltid måtte jobbe under slike topper og samtidig akseptere både seks og sju vakter etter hverandre uten fri, er en stor belastning. Jeg har aldri langfri, slik de andre som jobber turnus har. Og jeg tror nesten jeg kan si at jeg disse årene knapt har hatt helt fri en eneste helg. Vi bruker jo også mye krefter på å «slåss» om de beste vaktene, forteller hun. For en deltidsarbeider som er økonomisk avhengig av en heltids inntekt, er det derfor nesten umulig å planlegge et normalt sosialt liv. Og verken Tove eller Bjørg Anne har noe godt svar på hvorfor det har blitt slik. Er jentene rett og slett for snille? Vi vil jo stille opp for jobben. Og det er jo mennesker som trenger omsorg vi holder på med, enten de er barn eller eldre. Begge har store problemer med å forstå at det er spesielt god personalpolitikk å basere mye av arbeidsstyrken på deltid. De mener det må være mye bedre for alle både de fast ansatte, brukere og arbeidsgivere at deltidsjobbingen ble kraftig redusert. Ikke minst er det helsemessig belastende å arbeide deltid. Sykefraværet ville nok blitt redusert hadde vi fått ordnete arbeidsforhold. Og kvaliteten på arbeidet og på arbeidsmiljøet, må jo da også bli mye bedre, mener de. Et annet aspekt er pensjonsfella. Den urettferdigheten de nå opplever vil følge dem inn i alderdommen i form av en mangelfull pensjon. De har liten forståelse for argumenter om at det er vanskelig å sette sammen turnusplaner uten deltidsstillinger. De fnyser også av krav om at de må være mer fleksible for at det skal bli mulig å opprette flere heltidsstillinger i kommunen. Ingen er vel mer fleksible enn oss. Vi sier jo alltid ja, i solidaritet med jobben Det er vel derfor de ønsker å holde oss på deltid? Og takken når de beordres til å jobbe er at de ikke får overtidsbetalt, slik heltidsansatte gjør. Sannheten er jo at vi blir utnyttet. Og Fagforbundet burde stille opp langt mer for oss, spesielt når vi søker jobber. Vi trenger støtte. Hvor lenge skal du kjempe, før du gir opp, undrer Tove Røstad. Bjørg Anne Åsstuen er enig. Hun har nettopp sagt ja til å være plasstillitsvalgt og har fått noen aha-opplevelser under tillitsvalgtskoleringen. Men, verken Arbeidsmiljøloven eller Hovedtariffavtalen er mye verdt, hvis den ikke følges aktivt opp. Nå setter de sin lit til at politikerne i Gjøvik holder hva de har lovet overfor LO i Gjøvik, Land,Toten og Etnedal. TEKST Svein-Yngve Madssen LO Media

6 6 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER 2008 Nå må politikerne levere! Politikerne var veldig positive i forkant av valget. Ikke alle var like begeistret da de forstod at vi vil følge opp løftene. Nå forventer vi resultater. TEKST Svein-Yngve Madssen (LO Media) Størk Hansen, leder for LO i Gjøvik, Land,Toten og Etnedal (LO i GLTE) og Kjell Borglund leder for LO-utvalget i Vestre Toten, har ikke tenkt å la de politiske partiene i distriktet få slippe unna med fagre løfter. De har startet arbeidet med å kartlegge hva som er levert et drøyt år inn i perioden. LO engasjerte seg kraftig før valget med å få sine medlemmer til å komme med innspill på viktige saker. Disse ønskene la vi fram for partiene som så svarte på hvilke standpunkt de hadde til sakene. Svarene presenterte vi i LO-avisa Folkets Røst. Etter valget har det vært veldig stille. Det må vi få gjort noe med, sier Kjell Borglund. I Vestre Toten inviterte LO derfor alle partiene til å være med i arbeidet med å følge opp valgkampløftene. Det virker som partiene syns det var et positivt tiltak, sier Borglund som varsler regelmessige møter med partiene. I Gjøvik har LO-forbundene valgt en noe annen strategi. I forkant av valget gikk man sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om et politisk manifest. Vi ble enige med de rødgrønne partiene om å jobbe videre med disse prioriterte sakene etter valget, forteller Størk Hansen. Han og Kjell Borglund er enige om at de rødgrønne lokalpolitikerne må levere, skal de lykkes med å mobilisere medlemmene for en fortsatt rødgrønn regjering. Klarer vi ikke å få resultater med et rødgrønt flertall lokalt, er det umulig å bli oppfattet som troverdig sentralt, mener de to erfarne tillitsvalgte. Og de legger ikke skjul på at de frykter en regjering bestående av Fremskrittspartiet og Høyre. De er sterkt fagforeningsfiendtlige. Fremskrittspartiet vil ikke ha sentrale forhandlinger, de vil undergrave arbeidsmiljøloven, selge ut landets naturressurser, privatisere og konkurranseutsette offentlig sektor og legge til rette for sosial dumping. Den store medlemsdebatten om et godt arbeidsliv, som LO nå er i gang med i forkant av LO-kongressen og valget i september 2009, er derfor viktig, understreker de. LO i GLTE har lang erfaring med å drive denne formen for medlemsdebatt. LO i Gjøvik har også siden 1999 samarbeidet med organisasjoner utenfor LOfamilien for å få satt fagbevegelsens saker på dagsorden. LO i GLTE var blant annet initiativtager til sykehusaksjonen i Oppland. Denne aksjonen samlet etter hvert 310 organisasjoner. Men for Størk Hansen og Kjell Borglund er det også viktig å styrke fagbevegelsen både ved å engasjere medlemmene og å få de mange LO-forbundene til å samarbeide tettere. GLTE har over flere år arbeidet med å etablere lokale LO-utvalg i hver eneste kommune. Dette arbeidet er også ledd i en pågående og omfattende nasjonal LO-kampanje kalt «Synlighet-Nærhet-Stolthet». Målet for prosjektet er todelt. Vi skal øke fagbevegelsen politisk kraft og få gjennomslag for medlemmenes syn. Og samtidig ønsker vi å styrke samarbeidet mellom forbundene og bedre de tillitsvalgtes hverdag. De erkjenner at arbeidet med å skape engasjement er krevende. Vi er alt for avhengige av enkeltpersoner. Og det har ikke blitt noe enklere etter hvert som fagbevegelsen sentraliseres også lokalt, påpeker Borglund. Og de legger i skjul på at de er bekymret for hva framtida kan bringe dersom den rødgrønne regjeringen ikke får fornyet tillit. Det er jo bare å se til Sverige og hvordan fagbevegelsen er blitt svekket der. Er vi forberedt og har vi styrke til å stå i mot fire år med Siv, undrer Størk Hansen. De vil at LO skal være en garantist, både lokalt og sentralt. Se på engasjementet vårt i sykehussaken her i Oppland.Vi skal kjempe mot ufrivillig deltid. Og vi skal følge opp partiene å få dem til å levere på sak etter sak, slik de lovet i forkant av kommunevalget i Vi vet at vi har medlemmene våre med oss i de sakene vi fronter. Det handler om troverdighet, fastslår Kjell Borglund og Størk Hansen.

7 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Regjeringen har levert, men... LO-leder Roar Flåthen erkjenner at det kan bli tøffere å få medlemmene engasjert nå, enn da den borgerlige regjeringen ble kastet. I 2005 stemte 70 prosent av LO-forbundenes medlemmer rødgrønt. I dag er utgangspunktet et helt annet, fastslår LO-lederen. FOTO Sissel M. Rasmussen TEKST Svein-Yngve Madssen LO Media På Handel og Kontors landsmøte tjuvstartet Roar Flåthen den lange valgkampen og en omfattende medlemsdebatt. HKs forbundsleder Sture Arntzen, brukte også deler av sin åpningstale til å markere betydningen av det kommende valget: De samme kreftene som ville ødelegge arbeidsmiljøloven i 2005, de samme kreftene som har fortalt oss i hundre år at fagbevegelsen er avleggs, står klare i det vi runder neste hjørne i historien. I vårt ustoppelige arbeid for stadig bedre lønns- og arbeidsvilkår og et rettferdig arbeidsliv, vil det dermed hele tiden være vår oppgave å holde disse kreftene på en armlengdes avstand og unna regjeringskontorene, sa Arntzen og varslet at HK vil bruke minimum en million kroner i kampen for en fortsatt rødgrønn arbeiderregjering. Situasjonen i dag er naturlig annerledes. Vi har en regjering som 70 prosent av våre medlemmer stemte på. Og som har levert en rekke viktige saker for oss. Den gangen hadde vi hatt to borgerlige regjeringer som angrep arbeidsmiljøloven, sykelønna og som privatiserte og konkurranseutsatte, påpeker Flåthen. En svært vellykket medlemsdebatt resulterte da i forslag fra medlemmene. Disse la grunnlaget for 58 konkrete spørsmål til de politiske partiene på Stortinget. Svarene, og mangelen på svar fra Høyre og Fremskrittspartiet, ga grunnlaget til å konkludere med en klar oppfordring til LOforbundenes medlemmer om å stemme rødgrønt. Under overskriften Et godt arbeidsliv inviterer LO nå til en ny kritisk medlemsdebatt. Gjennom blant annet 18 fylkeskonferanser, arbeidsplassbesøk, aktiv bruk av fagbladene og nettet skal medlemmene engasjeres. Og som sist skal LO-kongressen oppsummere og de politiske partiene utfordres Vi skal gjøre det så enkelt som mulig for alle å delta, lover Flåthen. Og hovedspørsmålet er enkelt: «Hva mener du skal være LOs viktigste krav til politikerne for et godt arbeidsliv?» Mange av svarene gir seg nok selv, men jeg håper at vi også får fram saker som er viktige for den enkelte og som vi kan jobbe videre med. Debatten under landsmøtet til Handel og Kontor viste at det er en mengde utfordringer innenfor en kvinnedominert servicesektor. Jeg tror at HKs nestleder Peggy Hessen Følsvik, har rett når hun på landsmøte sa at kvinner er for snille. Mye av det jentene må akseptere ville ikke vært mulig på en mannsdominert industriarbeidsplass. Jeg tenker på alt fra lave stillingsbrøk og bruken av deltid, til alle som jobber i midlertidige stillinger. Og dette slår naturligvis også ut i dårlig pensjon, lavlønn og lønnsforskjeller mellom kjønnene. Som enkeltperson er det lite du kan gjøre. Vi må være tøffe sammen, både LO og forbundene. Men det er også viktig med politikere som spiller på lag. På sykehjemmet i Sunndal i Møre og Romsdal, ble alle de 24 nye stillingene utlyst som hundre prosent stillinger. Og mange av de ansatte fikk utvidelse av stillingen sin. Det viser at det nytter, fastslår LO-lederen. Han er også overbevist om at det er mye enklere å få gjort noe med likelønnsutfordringen når regjering og arbeidsgiver har det samme utgangspunktet. LO vil ikke si nei til en eneste krone som kan bidra til likelønn. Men det er verdt å understreke at de tre milliarder likelønnspott-kronene ikke finnes. Dette er et forslag fra Likelønnskommisjonen. Og det er udelt positivt at man nå har klart å få en offentlig debatt om likelønn. Men først og fremst må man nå sørge for at vi har politikere som er villige til å legge penger inn i en pott eller i en ramme. For det andre trenger vi arbeidsgivere som vil bidra til likelønn, påpeker han. LO-lederen understreker også at tre milliarder kroner langt fra vil tette kjønnsgapet på rundt 15 prosent. Da er det behov for langt mer penger og et mangfold av tiltak som gjør noe med deltidsbruken, den kjønnsdelte rekrutteringen til arbeidslivet, behovet for etter- og videreutdanning og bruken av foreldrepermisjon. For årsakene til lønnsforskjellene er mange og sammensatte. 1. oktober skal LO levere sitt høringssvar på Likelønnskommisjonens innstilling. Vi er den eneste organisasjonen som ser helheten. Fra de kvinnedominerte høyskolegruppene som ikke får god nok utteling for utdanningen sin til de lavlønte i butikk, hotell og omsorgsektoren. Og de løsningene vi velger må oppfattes som rettferdige for alle disse gruppene, fastslår han. Og understreker igjen at uten politikere som prioriterer likt med fagbevegelsen vil det også være vanskeligere å få gjort noe med likelønn og lavlønn. Politisk handlekraft er også nødvendig for å sikre industrien stabil og konkurransedyktig strøm. Dette er ett av de områdene hvor LO-lederen har gått hardt ut mot manglende handlekraft fra den rødgrønne regjeringen. LO har alltid ment at norsk kraft skal være i offentlig eie. Men hvis resultatet av det nye hjemfallsregimet blir at man ikke kan levere kraft til vilkår som gir grunnlag for fortsatt industriutvikling, vil dette være den største trusselen mot det offentlige eierskapet. Innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomite i hjemfallsaken gjør det derfor nødvendig å gå i dialog med Hydro for å finne løsninger som kan utløse investeringer på Karmøy, sier Flåthen. Men han understreker samtidig at heller ikke Hydro og konsernsjef Eivind Reiten kan løpe fra sitt ansvar for industriutvikling i Norge. LO er ikke ferdig med denne saken før det foreligger en investeringsbeslutning på Karmøy, lover LO-lederen. Til tross for mørke økonomiske skyer på den internasjonale himmelen, er han likevel relativt optimistisk for framtida. Vi ser tegn innenfor bygg- og anlegg som kan føre til noe økt ledighet. Men da er det jo ekstra positivt at statsminister Jens Stoltenberg har varslet mer penger til samferdsel. Og det er signaler som tyder på at forslaget til statsbudsjett for 2009 kommer til å bli mer ekspansivt enn tidigere budsjett fra den rødgrønne regjeringen. Samtidig berømmer LO-lederen regjeringen for ikke å ha falt for fristelsen til åpne pengesekken uansvarlig. Både som LO-leder og bestefar er det viktig for meg å vite at også barn og barnebarn er sikret fortsatt velferd, sier han. Like fullt mener Roar Flåthen at den rødgrønne regjeringen har levert på en rekke viktige områder for fagbevegelsen og norske arbeidstakere. Noe de også har dokumentert gjennom et eget fagligpolitisk regnskap. Men det betyr ikke at vi mangler utfordringer. Fattigdommen er ikke avskaffet. Det er store behov innenfor helse- og omsorg; vedlikehold av skoler og offentlige bygg. Vi trenger milliarder til samferdsel. Men vi må heller ikke glemme at mange av de resultatene som er levert kan reverseres av en borgerlig regjering. Det gjelder både sykelønn og arbeidsmiljølov.vi vil få privatisering og konkurranseutsetting og økte forskjeller i samfunnet, frykter LO-lederen. Jeg mener at regjeringen har vist troverdighet ut fra de løftene de kom med og de svarene de ga oss. Det gir dem også troverdighet i forhold til løfter for en ny fireårsperiode. Hvor vidt de fagorganiserte deler LO-lederens oppfatning, vil først bli klart om et knapt år. Før den tid har LOs medlemmer alle muligheter til å si hva de mener og slik påvirke LOs krav til landets politiske partier.

8 8 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER 2008 Retten til heltid I forkant av kommunevalget 2007 gikk sentrale og lokale politikere fra alle partier ut og forkynte at rett til heltid var en viktig sak og en sak alle partier ville prioritere. Politikerne prata mye om heltid, de lovte mye om heltid, men i store trekk er min påstand at de har gjort lite med heltidsproblematikken! Hvor ofte blir det utlyst en 37% stilling i teknisk sektor? Hvor ofte ansetter kommunen du kommer fra - en ingeniør, en veiarbeider eller en konsulent i en deltidsstilling? Du vet svaret, Fagforbundet vet svaret, det skjer så godt som aldri! Da må det være lov å spørre: Hva er det som gjør at tusenvis av ansatte i skolefritidsordningen, i barnehager og omsorgssektoren blir gående i små stillinger med de underligste brøker? Hvorfor fortsetter vi å godta at det er mange som ikke får jobbe heltid i disse yrkene, hvor nærhet og kontakt med og omsorg er så viktig? En av Fagforbundets mest sentrale utfordringer til politikerne er å få bukt med heltid/deltid problematikken, som har ridd mange yrkesgrupper innenfor kommunesektoren som ei mare. Det er stor mangel på arbeidskraft. Innenfor omsorgssektoren er det allerede merkbart. Det er blant annet mye vanskeligere å få ferievikarer nå, enn for bare et par år tilbake. Og hvem vil satse på et yrke hvor du i verste fall bare blir tilbudt 13% fast stilling? Har politikerne tatt dette inn over seg og begynt å diskutere tiltak? Fagforbundet mener kommunene må kartlegge hvor mange arbeidstakere i kommunen som har rettskrav på større stilling. Så godt som alle deltidsansatte jobber ekstra, og mange har midlertidige ansettelser. Midlertidig ansettelse for å dekke et konstant bemanningsbehov er ulovlig. Dette går fram av arbeidsmiljøloven paragraf Både Granvin-saken og en høyesterettsdom fra ambulansetjenesten i Akershus underbygger dette. Det vil ikke være noe overraskende om det på hvert eneste sykehjem i Oppland er mellom åtte og femten som har krav på større stilling pga ulovlig midlertidig ansettelse! Dette må det ryddes opp i! Det er enkelt og gratis å rydde opp i dette. Disse arbeidstakerne mottar allerede lønn for en større stilling enn den de er ansatt i. Lillehammer kommune er et godt eksempel de har tatt tak i denne problemstilingen etter påtrykk fra Fagforbundet Lillehammer. Virkemidler for mer heltid Økt grunnbemanning Et positivt virkemiddel for mer heltid er å øke grunnbemanningen og dermed øke kvaliteten på tjenestene. Dette vil også forhindre/begrense inntak av ekstravakter og vikarer ved fravær. En avdeling på Gimle sykehjem på Vestre Toten har gjort dette i flere år, finansiert av sykepenger/vikarbudsjettet. Kobling av stillinger flere steder i virksomheten Det kan være et godt virkemiddel for mer heltid å se flere tjenesteområder i sammenheng. Dette krever imidlertid vilje, mot og kreativitet fra arbeidsgiver, tillitsvalgte og ansatte. Derfor er det viktig med et godt forberedt opplegg som alle har vært med i, er kjent med og føler seg trygge på. «Ressursbank» En ressursbank er en vikarpool/ressursbank der deltidsansatte får høyere stillingsstørrelse. Økningen i arbeidstid dekkes inn med budsjetterte vikarer og ekstravakter. En slik vikarpool må dekke et område som samsvarer med det de deltidsansatte er villige til å jobbe på. 6-timers dag Flere arbeidsgivere har i den senere tid startet prøveprosjekt med 6-timers dag med full lønnskompensasjon. Ny organisering av turnus Turnusordninger - og særlig helgeordninger, særlig i forhold til jobb 2. og 3. hver helg - har en spesiell plass i arbeidstidsdiskusjonen. Løsningen på deltidsproblemet er avhengig av at en finner gode løsninger på helgearbeidet. Et alternativ kan være en kombinasjon mellom 2. og 3. hver helg. På mange arbeidsplasser er det innført arbeidstidsordninger som avviker fra tradisjonell turnus. Noen av disse arbeidstidsordningene vil kunne bidra til heltid og større fleksibilitet på arbeidsplassene. Det er imidlertid at arbeidstidsordningene holdes innenfor de rammer som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Dagens ordninger med 3. hver helg gir fire arbeidshelger pr. 12 uker (4:12). Man kan for eksempel øke denne til 5 helger pr. 12 uker (5:12). Merbelastningen for den enkelte er moderat. En slik omlegging vil innebære ca fire arbeidshelger mer i året. Overgang til helgefrekvens 5:12 kan innføres for alle samtidig, eller gradvis etter hvert som helgestillinger i driftsenheten blir ledige. Medvirkning og samarbeid Innføring av alternative arbeidstidsordninger forutsetter at lederne, ansatte og tillitsvalgte er motiverte og positive. Et positivt samarbeid starter gjerne med tanker, ideer, samtaler, diskusjon om muligheter, vurdering av behov, påpeking av positive sider, tilrettelegging av gode prosesser m.v. Samspillet og samarbeidet mellom ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiver vil være avgjørende for et godt resultat. Overgang fra deltid til heltid handler om ny organisering av arbeidsoppgavene. All endring på en arbeidsplass skaper som regel usikkerhet, utrygghet og frustrasjon. Et politisk vedtak vil være et godt utgangspunkt. Det vil skape forankring hos oppdragsgiver, og være grunnlaget for videre arbeid i administrasjonen og hos de tillitsvalgte. Samtidig vil dette bety mye også når det gjelder forankringen av arbeidet blant de berørte ansatte. Det er viktig å poengtere de positive sidene, som kan være bedre tjenester, bedre kontinuitet, bedre lønn, bedre pensjon, bedre arbeidsmiljø m.v. Uten den nødvendige forståelse og interesse vil det være vanskelig å få effekt av et slikt omstillingsarbeid. Planleggingsarbeidet kan ta lenger tid men er helt nødvendig for å få til et godt resultat. Erfaring viser at det er nødvendig å tilføre tjenestene ekstra midler over budsjettet. Kommunene kan ta noen grep, men skal en virkelig få fart på løsningen av deltidsproblemet må det bevilges mye mer penger fra regjering/ storting for å få gjort det politikerne har lovet. Så gjenstår det å se da. Snakke om det love det gjøre det? Erfaringer fra gjennomførte prosjekter BÆRUM KOMMUNE: Bærum kommune har i sine forsøk tatt i bruk modifisert 3+3 turnus inkludert «tillitstid». Følgende effektmål ble satt for forsøket: Redusere sykefraværet med 6 prosent i løpet av prosjektperioden Redusere bruk av overtid og ekstravakter Bedre rekrutteringen til faste stillinger Samtlige resultatmål ble innfridd. KRISTIANSAND KOMMUNE: I Kristiansand kommune er det fattet vedtak i bystyret om at ansatte i deltidsstilling skal få tilbud om full stilling. Bystyret bevilget også 54 millioner kroner til prosjektet over fire år. Ca. 220 ansatte av de 470 ansatte som meldte seg interessert i hel stilling har fått hel stilling innen juli SORTLAND KOMMUNE: Målsetting: Ingen under 40 prosent stilling. «Sortlandsmodellen» 1. Natt holdes utenfor 2. Modifisert en 4+2-ordning 3. Overlapping på dag 4. 32,5 timers uke 5. Uendret bemanningsfaktor 6. Møter i arbeidstiden 7. Fleksibilitet mht arbeidsoppgaver/ arbeidsplass 8. Arbeidstakerne må utfordres i forhold til skifte av jobb TEKST Svend Morten Voldssrud Fagforbundet i Oppland LOs distrikskontor i Oppland: TELEFON E-POST oppland@lo.no

9 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Rå utnytting av deltid i privat sektor Ferske tall fra Handel og Kontor viser at de store kjedene innen detaljhandel har under 20% fast ansatte i heltidsstillinger, 60% er ansatt i deltidsstillinger og de resterende 20% står oppført som midlertidig ansatte, ekstrahjelp eller vikariat. 75% av medlemmene i Handel og Kontor er kvinner, 80% av disse arbeider deltid. Heltid en rettighet deltid en mulighet Handel og Kontor Region Indre Østland (Hedmark og Oppland) har startet et prosjekt for å kartlegge (mis)bruken av deltid i vår region. Kortsiktige mål: Kartlegge bruken av deltid på alle våre medlemsbedrifter i Hedmark og Oppland, samt opplyse medlemmer og tillitsvalgte om de rettigheter de har ifølge lovverket. Dette betyr at ca medlemmer skal oppsøkes i løpet av (ca av disse er kvinner) Langsiktige mål: Gi medlemmer og tillitsvalgte den kompetansen de trenger for individuell oppfølging av den enkelte, samt gi den tillitsvalgte kunnskap om det verktøy som ligger i Tariffavtalen. «Kokebok» for deltidsansatte og tillitsvalgte Handel og Kontor har satt fokus på deltidsproblematikken og i den forbindelse utarbeidet en kokebok til bruk for medlemmer og tillitsvalgte. Boka tar utgangspunkt i Arbeidsmiljøloven og Tariffavtalens bestemmelser om fortrinnsrett til mer-timer. Boka er en oppskriftsbok som tar for seg hva den enkelte arbeidstaker må gjøre for å få tilbud om mer timer fra bedriften, og hva som vil bli situasjonen for den enkelte hvis ikke noe gjøres. Dette er et verktøy alle deltidsarbeidende kan benytte seg av, ikke bare i privat sektor, men også i offentlig sektor. Sosial dumping Oppmerksomheten vedrørende sosial dumping retter seg oftest mot bygg- og anleggssektoren. Problemet er kanskje like stort innen service og tjenesteyting, men her er den bedre kamuflert, som for eks. skjult arbeidsledighet blant kvinner i varehandelen. Handel og Kontor vil hevde at den utstrakte bruken av deltid som finnes innenfor vår sektor er kvinnediskriminerende, likestillingsfiendtlig og en grov form for sosial dumping. I bedrifter med mannlig ansatte blir denne form for sosial dumping overhodet ikke akseptert, noe foreløpig resultatet i prosjektet viser, ca. 75% av mannlig ansatte har hetidsstillinger, i de samme bedrifter og inne på de samme kjøpesentrene. Flere foreløpige resultater i prosjektet: Innen flere av de store butikkjedene får du ansettelse på 0 timer da er du «innafor». Deltidsansatte arbeider ofte få timer pr. dag. De blir satt opp på vaktliste med 3 5 timer pr. dag. De som har lang veg til arbeidsplassen, sier at av og til går lønna nesten opp i opp med reiseutgiftene. Mye tyder på at de med lavest stillingsbrøker er mest utsatt. Svært mange av de deltidsansatte med små eller ingen stillingsbrøker og ekstrahjelper (uten faste timer) jobber 100% eller mer. Allikevel er det vanskelig og få flere faste timer på arbeidskontrakten. De har uforutsigbare arbeidsforhold, vet ikke når de skal på jobb eller hvor mye de får i lønn. Det er en form for organisering av arbeidstid som undergraver lønns- og arbeidsforhold, samtidig som det legger hindringer i veien for opprettelse av Tariffavtaler. Arbeidsmiljølovens bestemmelser må brukes 14-3 i Arbeidsmiljøloven. Fortrinnsrett for deltidsansatte (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. (2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. (3) Fortrinnsrett etter 14-2, med unntak av 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte. (4) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf Hva taper du på deltid? Lønn. Erfaringsmessig er det vanskeligere å få høyere lønn i yrker med mye bruk av deltid. Arbeidspress. Kravet om å jobbe mer enn avtalt, enten etter press fra arbeidsgiver eller for å få mer lønn gir usikkerhet når det gjelder inntekt, og gjør det vanskelig å planlegge livet utenom jobben. Dette fører på sikt til unødvendige belastninger med påfølgende sykmeldinger. Lån/etablering. Med dagens boligpriser trenger de fleste store banklån for å skaffe seg en bolig. De fleste banker krever bevis på fast ansettelse og størrelsen på denne, dvs. sikker inntekt for å innvilge lån. Sykelønn. Det kan ofte by på problemer for de deltidsansatte å få de sykepengene de har krav på. Blant annet må de i noen tilfeller dokumentere at de har jobbet mer enn stillingsprosenten i arbeidskontrakten lyder på. Graviditet. Ut fra dagens lov om folketrygd er det mors stillingsstørrelse som avgjør om far får fødselspenger ut over fedrekvoten på 6 uker. For at far skal få uttelling her, må mor arbeide minimum 50% stilling. Rett til ledighetstrygd. Dersom stillingen din reduseres er det hvor mye stillingen din reduseres som bestemmer retten til arbeidsledighetstrygd. Pr. i dag er minimumskravet 50% reduksjon. Pensjon. Deltidsstilling betyr lavere inntektsgrunnlag og mindre innbetaling til framtidig pensjon. Pensjon regnes i hovedsak ut fra inntekt og omsorgspoeng som er opparbeidet gjennom livet. Status og karriere. Yrker med utstrakt bruk av deltid har ofte lavere status enn yrker der heltid er normen. Det er vanskeligere å videreutvikle seg i jobben. Handel og Kontor vil arbeide aktivt for å utrydde ufrivillig deltid (sosial dumping) blant våre medlemmer. TEKST Ingrid Nygård Prosjektmedarbeider HK Indre Østland Portrettet utført av Julie A. Narum. Var det noen som LO? I Prøysen-land var det a Klara som lo. Men det er ingenting å le av at du kanskje går glipp av store fordeler som LO-medlem! Ta et uforpliktende møte med meg. Send en e-post nå eller ring meg direkte. rune.enger@gjovik.sparebank1.no Tlf Bank. Forsikring. Og deg

10 10 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER 2008 Arbeidslinja bringer skammen tilbake Det klages på NAV og på dårlig behandling. Men det er ikke de NAV-ansatte som har skylda. Bak NAV-reformen ligger en sosialpolitikk som bryter med gamle prisipper om rett til «arbeid eller brød» arbeid for dem som kan, og økonomisk trygghet og verdighet for dem som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Av Ebba Wergeland Spesialist i Arbeidsmedisin. FOTO Randi Bergan, Magasinet Teorien bak den nye arbeidslinja er at det mest er viljen det står på, når vi ikke er i arbeid. Den har knyttet skammen til de offentlige stønadene igjen. Soria-Moria erklæringen lovet økte sosialhjelpssatser for å bekjempe fattigdommen. Men alt i 2008 ga sosialminister Bjarne Håkon Hanssen beskjed om at det ikke ble bedre satser verken i 2008 eller Og han la til at han ikke ville ha hevet satsene om han så hadde hatt flere midler til rådighet. Arbeidslinja hadde overkjørt Soria Morialøftene. Arbeidslinjas enkle filosofi er at sosialhjelpsmottakere må tynes økonomisk hvis man skal få dem i arbeid. Hanssen ville bare gi dem penger hvis de meldte seg på kvalifiseringsprogrammet hans. De måtte «lære å stå opp om morran», sa Hanssen. Han visste lite om langtidsmottakerne av sosialhjelp, men fordommene var desto sterkere. Forskerne sa at flertallet hadde for store helseproblemer til å være aktuelle for arbeidsmarkedet. Men Hanssen holdt på arbeidslinja. Det er ikke nye tanker han kommer med. Det er overklassens enkle syn på stønadsmottakere, arbeidsløse og fattige. De er late og arbeidssky, men de lar seg til nød tvinge i arbeid hvis det å være utenfor arbeidsmarkedet blir verre enn selv den usleste og mest underbetalte jobben. Arbeidslinja innebærer et brudd med hele etterkrigstidas sosialpolitiske tenkning. Den ideologiske helomvendingen er beskrevet i Attføringsmeldingen (St.meld , s.40-41): - På begynnelsen av 1970-tallet ble økningen i antallet personer som forlot arbeidslivet før de nådde pensjonsalderen forklart med at det skjedde en utstøting fra arbeidslivet... Dersom forholdene hadde blitt lagt til rette, antok man... at svært mange blant uførepensjonistene ville være i stand til å arbeide, og at de aller fleste ønsket å være i arbeid. Mens utstøting som forklaring på økende forbruk av uførepensjon tar utgangspunkt i faktorer utenfor individet og således rammer ufrivillig, har man i den offentlige debatten i den senere tiden vært mer opptatt av individuelle forklaringsfaktorer... På 1970-tallet regnet både Stortinget og vi andre med at arbeidsløshet og utstøting var ufrivillig, og et samfunnsansvar å løse. På 1990-tallet ble det for alvor populært å legge skylda på de arbeidsløse sjøl. Først fra NHO, så fra Høyre og snart fra hele Stortinget. Gamle dagers fattighjelp var beheftet med skam og stigmatisering. Det holdt mange tilbake fra å søke hjelp. Arbeidslinja gjeninnfører skammen.velferdsmeldingen (St.meld.nr ) ga beskjed om at trygdene måtte kuttes slik at de satte fart i folks jobbsøking. «Vi skal gjøre arbeid til førstevalg», sa Hill- Marta Solberg da hun presenterte den. Men det var jo det samme som å si at de som søker stønad, ikke i utgangspunktet har arbeid som førstevalg, men trygd. Eller som de sa før: de er arbeidssky. I dag sies det stadig at det skal lønne seg å arbeide, og at trygd og sosialhjelp må skjæres ned. Ellers vil ingen ta arbeid eller begynne på Hanssens kvalifiseringsprogram. De kunne like gjerne si til den arbeidsløse: - Vi vet at du kan finne arbeid, bare du får det litt verre. Professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo, beskrev i et intervju i 2005 arbeidslinja i sosialtjenesten: Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelp-mottakerens helsemessige problemer. Hensikten med NAV-reformen er å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk, og legge kraft bak arbeidslinja: «Dagens organisering er i for stor grad preget av en historisk bakgrunn med en annen avveining mellom politiske mål og hensyn», står det i innstillingen om NAV-reformen fra Rattsøutvalget (NOU 2004:13). Innstillingen la også vekt på stordriftsfordeler når det gjaldt informasjonsutveksling og kontroll. Når vi leser i avisene at NAV vil lese legejournalene for å hindre trygdemisbruk, er det i tråd med planene for den nye etaten. Kontroll av misbruk var viktigere enn personvernhensyn. I gamle dager kontrollerte trygdeetaten ikke bare misbruk, men også om noen fikk mindre enn de hadde krav på. Underforbruket var gjerne mye større enn overforbruket. Det hører vi ingenting om nå. Arbeidslinja sprer et negativt bilde av stønadsmottakere og forbereder omlegging av trygdeordningene. Når tilstrekkelig mange tror at sykelønnsordningen eller uføretrygden blir misbrukt, er det lettere å skjære ned og stramme inn. Den tverrpolitiske enigheten om arbeidslinja i Stortinget er skremmende. LO og de andre yrkesorganisasjonene må ta tenkningen bak arbeidslinja mye mer alvorlig enn de har gjort så langt. Det er de funksjonshemmedes organisasjoner som til nå har skjønt mest av hva reformen inneholder. De vet hva det vil si å være arbeidsløs, trygdet, pasient, klient eller «bruker». De NAV-ansatte er midt i en krevende omorganisering, men det er viktig at de også bruker den kollektive styrken til å holde fast ved yrkesetikken og stå imot den mistenkeliggjøringen av trygdesøkerne som ligge bak arbeidslinja. Mot overklassetenkningen bak arbeidslinja må de sette et annet menneskesyn, som tradisjonelt har stått sterkt i fagbevegelsen, og som FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) beskrev slik i en høringsuttalelse om NAV-reformen: Arbeidsmarkedspolitikken må ha som prinsipielt utgangspunkt at alle vil eller ved tilfredsstillende tilrettelegging og oppfølging vil kunne ønske å delta i arbeidslivet, og at den enkelte ikke i utgangspunktet vil foretrekke en tilværelse som mer eller mindre passiv stønadsmottaker. Komplett PDF-avis til alle helårsabonnenter Lokale nyheter 24 timer i døgnet Prøv en annonse i vår nettavis! Vi har nå unike brukere av nettavisa og sidevisninger pr. mnd. Nå har vi unike brukere av nettavisa og sidevisninger pr. mnd. Klikk deg inn på Kontakt oss for informasjon om våre annonsemuligheter Tlf annonse@avisa-valdres.no

11 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Kampen om sykehustilbudet LO GLTE og fagbevegelsen har vært en av drivkreftene i Sykehusaksjonen i Oppland. Sammen med mange andre organisasjoner og en del politikere vant vi en stor seier over de kreftene som vil privatisere og dermed sentralisere de lønnsomme delene av sykehusdriften. Selv om sykehusaksjonen er lagt ned har vi advart mot å tro at kampen er vunnet. Kjemper man mot det statlige toppbyråkratiet og såkalte visjonære politikere må man være forberedt på mange kamper. Når motstandsviljen i folket er for sterk legges ofte planene litt på is, de avventer til situasjonen roer seg ned. Ved hjelp av pressen som bare skal skrive med positiv vinkling kan de lett vinne tilbake tapt terreng. Slik er situasjonen nå De har skapt et klima som har fokus på å klare nedskjæringer uten at det blir skrevet om det i media. Den uretten som har blitt begått, og fortsatt består, skal ikke omtales fordi det kan bli tvil og uro om det framtidige sykehustilbudet, for eksempel i Gjøvik. LO GLTE har ved noen høve tatt opp en del graverende økonomiske forskjeller mellom Hedmark og Oppland og ikke minst nedbyggingen av antall senger på Gjøvik. Oppland og Hedmark er fylker som ligner mye på hverandre. Når det gjelder sykehustilbudet er det store forskjeller på hvordan dette er organisert. Oppland har tre sykehus hvorav et er psykiatrisk og vi har to distriktsmedisinske sentre. Et på Fagernes og et på Otta. Hedmark har 5 sykehus hvorav et er psykiatrisk. Det vil si at fylkespolitikerne har vedtatt forskjellig måter å organisere helsetjenestene i sine respektive fylker. Denne forskjellen ble (blir) videreført av Sykehus Innlandet (SI) Det betyr i korthet at de som har vedtatt å ha 4 sykehus framfor to blir tilgodesett med store millionbeløp framfor det andre fylket. I reine penger snakker vi her om: De fire sykehusene i Hedmark mottar kroner ,00 : innbyggere = 2883,00 kroner pr innbygger. De to sykehusene i Oppland mottar kr : innbyggere = 1924,00 kroner. pr. innbygger. Dette gir en forskjell på kroner 959 pr innbygger. Hvis de deles likt blir det kr 2354 kroner pr innbygger. Eller for å gjøre det enda mer forståelig. En slik korrigering ville gitt over 78,5 millioner kroner mer til Opplandssykehusene. Hva er det som tilsier at Fagernes og Otta ikke skal ha sykehus, mens Tynset og Kongsvinger skal ha det? Hvorfor blir Tynset og Kongsvinger fullfinansiert av staten, mens de distriktsmedisinske sentrene på Otta og Fagernes får gratis hjelp fra Lillehammer og Gjøvik sykehus? Kort sagt hva er grunnen til denne enorme forskjellsbehandlingen? Vi i LO GLTE stiller oss disse og mange andre spørsmål. Hvorfor hører vi ikke et ord fra våre stortingspolitikere fra Oppland. Tror de at alt er i orden og at de kampene som er ført er de som skulle føres? Hvor er engasjementet, de kritiske spørsmålene når det gjelder antall sengeplasser på for eksempel Gjøvik som har blitt hardest rammet av nedskjæringene. Den kan kort og godt bes krives som dramatisk. Fra 2003 har Gjøvik Sykehus mistet 28 % av de somatiske sengene. 28 %!!!!!! Gjøvik Sykehus hadde 220 somatiske senger i Nå i 2008 er antallet redusert til 158. Tar man bort 12 sengeplasser på stråleenheten, som jo er en regional oppgave så er antallet 146 senger. Sengeantallet pr 1000 innbygger er for Elverum/ Hamar på 2,11, mens Gjøvik som er den mest folkerike regionen og det største opptaksområdet har 1,47 og korrigert for stråleenhetens senger er tallet 1,36. For en hver ordfører og politikker i vårt distrikt må dette være alarmerende varselsignaler om at plan B er i full sving. Jo mer somatiske sengeplasser som blir fjernet jo verre blir det å holde på statusen til Gjøvik Sykehus. Jo lenger tid det går jo verre vil det bli. Vi krever at det blir en fullstendig gjennomgang av hvordan pengene har og blir brukt i Sykehus Innlandet. Er det fornuftig at Hedmark sender pasienter til Oslo og ikke Gjøvik/Lillehammer? (foregår i stor stil i følge mine kilder innenfor systemet) Er det lurt at Tynset hyrer inn mange kirurger for å operere pasienter som kunne blitt operert på Gjøvik og Lillehammer av leger som er fast ansatt på disse sykehusene? Vi forlanger at det blir en uavhengig gransking av hvor mye penger som er sløst bort på unødvendige omstillinger/ombygginger og innleie av personer som glatt kunne vært utført av fast ansatte i sykehusene Hvor stort er byråkratiet i forhold til hva det var før den ulykksalige foretaksmodellen ble vedtatt? Hvor mye har lederlønningene økt i dette tidsrommet (2000 til 2008) Nå må ordførere, stortings og lokalpolitikerne begynne å skjønne at kampen definitivt ikke er over.til det er situasjonen alt for alvorlig. TEKST Størk Hansen Leder LO GLTE

12 12 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER år siden valget august 2008 sendte LO GLTE brev til ordførerne i de 6 kommunene. Vi ville vite, med bakgrunn i det som ble lovet før valget, hva var gjennomført, var noe fremmet for kommunestyret og nedstemt, hvordan saker som ennå ikke var gjennomført skulle følges opp og hva slags saker de med sikkerhet kunne si at ikke ville bli fremmet, eller vedtatt i kommunestyret. Vi ga en svarfrist på 14 dager, men holdt åpent for tilbakemelding frem til 1.oktober. Tre ordførere har svart, Bjørn Iddberg, Gjøvik. Stein Knutsen, Vestre Toten. Og Reidar Eriksen, Søndre Land. Et av hovedmålene med LO GLTEs engasjement i stortingsvalget 2005 og kommunevalget 2007 var å få flest mulig innbyggere til stemmeurnene. Hvorfor stemmer ikke folk? Noe av forklaringen ligger i at mange oppfatter det som meningsløst å stemme fordi det har liten betydning hvem som har flertall og utøver flertallets politikk. Andre viser til at det loves så mye i opposisjon, men holdes lite i posisjon. Dette må politikerne ta ansvaret for, vår jobb er å få våre medlemmer til valgurnene. Men når LO gjennomfører breie medlemsdebatter for å finne sakene våre medlemmer er opptatt av så forplikter det også at man følger opp disse. Derfor denne avisa. Den berører bare overflaten av det de tillitsvalgte har jobbet med. Noen unnskyldning for ikke å ha svart på vår henvendelse denne gangen kan vi ikke se at det skal være grunn til. Vi kan tolke det slik at de som ikke svarer bidrar til å bygge opp under politikerforakt. Vi gjengir svarene fra de ordførerne som har svart. Søndre Land kommunes ordfører Reidar Eriksen (BL) 1. Gjeninnføre/bevare sykehjemsplasser Drøftes hvert år i forbindelse med budsjett/ økonomiplan, samt vurderes i sammenheng med den øvrige delen av tjenestetilbudet innenfor eldreomsorg. Vil også henvise til plandokumentet «Se ting i sammenheng», som er utarbeidet av en prosjektgruppe i Søndre Land. 2. Bedre veier Flere møter med stortingspolitikere, medlemmer av samferdselkomiteen, partifraksjoner ect. Disse møtene har for det meste vært i samarbeid med regionen og fylket. Løpende oppfølging/kontakt med Statens vegvesen. Ordføreren er med i en arbeidsgruppe for Rv 4 utbygging og tilsvarende for Rv Ruseforebyggende tiltak for ungdom Stilling for «Ruskontakt». Eget prosjekt rettet mot barn og unge. Søndre Land var en av de første kommunene til å opprette en SLT ordning. For øvrig bør nevnes Nattravntiltaket, der vi også var en av de første kommunene i distriktet. Dette er også et prioritert område i våre skoler. 4. Hjem for en 50 lapp Ble igangsatt høsten Søndre Land var en av pådriverne i regiosammenheng, for å få til ordningen. 5. Ta vare på ungdommen/bedre tilbud Har lagt ned et meget stort arbeid for å få realisert et nytt «Ungdommen tilbake til bygda». Ellers flere tiltak for barn og unge, bl.a: Spesiell helsesøstertjeneste for ungdom, Fritidsaktiviteter i Kråkvika, Ungdomsklubbens aktiviteter, Fysak i skolene, eget Ungdomsråd (med eget budsjett) osv. Gir også aktiv støtte til lag og foreninger som arbeider med barn og unge. 6. Ivareta industrien og videreutvikle den vi har Var svært aktivt med og «reddet» Hov Møbel/ Dokka Møbler i 2003, og deltatt aktivt i videreutviklingen helt fram til d.d. Fikk etablert Ultimat på industriområdet i Hov. Ellers kan nevnes mange småbedrifter, som har fått god hjelp fra kommunen i både etableringsfasen og i driftsfasene ellers. Kommunen var også aktivt med i salget/ nyetableringen på Grimebakken og utviklingen av Landaasen Opptreningssenter. Vi er også med i Næringsrådet i Gjøvikregionen, og har et godt samarbeid der. Opprettholde og legge til rette for nye arbeidsplasser er en av de viktigste oppgavene for Søndre Land kommune. Gjøvik kommunes ordfører Bjørn Iddberg (AP) 1. Flere hender innen helse- og omsorgsektoren Følgende er gjort i forhold til det konkrete spørsmålet: Det er flere ansatte innen helse og omsorgssektoren i 2008 enn det var i 2007 og økningen vil fortsette i De konkrete tallene er: økning i antall stillinger fra 2007 til 2008: Totalt for hele virksomhetsområdet 28,8 Stillinger, hvorav 17,7 stillinger innenfor tilrettelagte tjenester, 1,8 stilling innenfor hjemmetjenester, 2 innenfor sykehjem. Ordføreren styrket budsjettet for 2008 for helse og omsorg med 5 millioner kroner i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene ved regnskapsavslutningen for Gjenopprett sykehjemsplassene på Åslundmarka For tida arbeides det med en sak om flytting av dagsenter- og avlastningstilbudet fra Åslundmarka til nye lokaler. Da vil de aktuelle areal og rom i Åslundmarka igjen kunne utnyttes til omsorgsformål for eldre. Dette vil inngå i en helhetlig plan for hvordan eldreomsorgen i Gjøvik skal struktureres i framtida, et arbeid som er i gang i Utvalg for helse, omsorg og velferd. 3. Bedre veier/ Nei til salting etc Er bevilget en million kroner til utvikling av mer miljø- og trafikkvennlig utvikling i Hunndalen sentrum. Midler til veivedlikehold for kommunale veier vil bli videreført. Arbeides aktivt med å få til ny skysstasjon i byen, noe som antagelig vil stimulere til videre satsing på bybussruter. Har sammen med øvrige partier i Gjøvikregionen fremmet ambisiøse innspill til Nasjonal Transportplan når det gjelder vei og jernbane, med fokus på ferdigstilling av RV4, men også RV 34 og 33, samt naturligvis Gjøvikbanen, men også når det gjelder E6 mot Lillehammer forbi Biri. (offentlig dokument som er tilgjengelig via Gjøvik kommunes hjemmesider under politiske saker). 4. Økt grunnbemanningen i skole og barnehager Åpnes stadig flere nye barnehager i kommunen, den siste er den nye på Tongjordet. Barnehagene i Gjøvik er anerkjente for sin kvalitet og sitt gode miljø, og det er full barnehagedekning. Når det gjelder skole, har vi gått gjennom elevtall knyttet til lærerressurser for skoleårene 07/08 og 08/09. Grunnbemanningen økt med 5 årsverk fra forrige til inneværende skoleår, men det har ikke vært noen generell økning i lærerressurs pr. elev i gjennomsnitt. Noen steder har nok dette likevel skjedd. Men 4 av disse årsverkene skyldes økt timetall for trinn, 5 timer. Det siste årsverket skyldes en økning i antall ungdomsskoleelever. De har flere timer og forbruker mer lærerressurser enn elever på barnetrinnet. Slik blir læreressurs pr. elev den samme. Hvis vi regner inn minoritetsspråklige elever som er blitt bosatt i Gjøvik etter at skoleåret startet opp, har vi en nedgang i grunnbemanning. Det er kommet 13 minoritetsspråklige grunnskolelever så langt dette skoleåret. 5. Riv bommen på gamle Rv4 Vi ser bommen på RV4 som en del av den totale finansieringsløsningen som Stortinget har vedtatt som forutsetning for hele prosjektet. Vi tror ikke distriktet er tjent med omkamp på dette punktet.vår energi bør nå settes inn på å få realisert nye samferdselsprosjekter. For å få til dette må Gjøvik-regionen som hovedregel finne fram til en samlende politikk for å få gjennomslag opp mot sentrale samferdselsmyndigheter. 6. Hjem for en 50 lapp Ordningen er i gang og det arbeides aktivt for videreføring og utvikling av ordningen for hele Gjøvikregionen. 7. Gratis leirskoler Vi har greid å få til en svært gunstig ordning i Gjøvikskolen som riktignok ikke er helt gratis for foreldrene, men som innebærer at det betales kr 400 for leirskoleuka i kostpenger for den enkelte elev fra hjemmets side. Restsummen på inntil 1700 kr betales av kommunen. Dette tilsvarer en kostpris per dag for elevene på 80 kroner, noe som er funnet forsvarlig all den tid foreldrene jo også har utgifter til mat når elevene er hjemme 8. Styrking av barnevernet/ettervern Dette er gjort, senest ved budsjettbehandlingen for Det ble opprettet 2,6 nye årsverk i barnevernstjenesten med en økt budsjettramme for virksomhetsområdet barn og familie med 3,5 millioner kroner.

13 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Vestre Toten kommunes ordfører Stein Knutsen (AP) 1. Svømmehall i offentlig regi Innen medlemsdebatten var avsluttet var det blitt vedtatt bygging av svømmehall i forbindelse med utbyggingen av ny fotballstadion, men vi ønsker likevel en tilbakemelding av hvilke ståsted dere parti har i saken? Svømmehall var den saken flest var interessert i. De aller fleste i offentlig regi. Bygging vedtatt av ny 25-meters svømmehall ved Badeland. Bygging ikke kommet i gang pga uavklartheter angående stadionutbygging. Regner med snarlig avklaring og byggestart i løpet av i offentlig regi. 2. Utvidelse av tilbudet for aktivitet på dagavdelingen på Raufosstun Utvidelse av dagtilbudet på Raufosstun ble gjennomført i forbindelse med budsjettet for Øk grunnbemanningen i offentlig sektor Er ikke gjennomført, men er en del at det utredningsarbeidet som pågår politisk og administrativt innen omsorgstjenestene i VTK. 4. Økt satsning på bygging av gang og sykkelvei (spesielt strekningen Bøverbru-Reinsvoll-Eina blir nevnt) Ansvaret for bygging av slike på de veiene som er nevnt ligger under Statens Vegvesen. Kommunen har gjort sine innspill til prioriteringer. Ny gang-/sykkelvei over jernbanebroen på Bruflat( RV-4) er under bygging. 5. Veiutbygging (forbedringer av kommunale veier, asfalt o.l Vestre Toten AP holdt det som ble lovet under valgkampen - 3 millioner ekstra til rehabilitering av det kommunale veinettet ble bevilget for Vis miljøhensyn- nei til salting av RV 4 Spørsmål om salting av Rv-4 er tema i dialogen mellom VTK og veimyndighetene. Enig i at salting er noe "herk". Tungtransportnæringen hevder imidlertid at salting er nødvendig for deres virksomhet - og som industrien vår er avhengig av. Trolig er beste måten å komme ut av det på å presse på for at det skal finnes mer miljøvennlige alternativ. 7. Fjern bommen på gamle RV 4 Jeg har «luftet» spørsmålet m.a. med fylkeskommunen og bomselskap. Etter ESA avgjørelsen tror jeg det blir svært vanskelig å få tatt denne saken opp igjen. 8. Gjenåpning av kinoen på Raufoss for ungdom Det er bevilget penger som kan brukes til formålet. Politisk er det anmodet Ungdomsrådet om å komme med innspill til hvordan et slikt tilbud best kan utformes. Svar foreligger ennå ikke. 9. Gatelys Gatelys er tent 10. Hjem for en 50-lapp Hjem for en 50-lapp arbeides det med fra Regionrådets side å få igangsatt. 11. Øk inntak av lærlinger i offentlig sektor Opptrapping for å øke antall lærlinger er vedtatt første steg er gjennomført i 2008 Kommentar På tvers av kommunegrenser var det ytterligere fem saker som et overveldende flertall av medlemmene var opptatt av. Samtlige partier som stilte liste i kommune- og fylkestingsvalget ble også utfordret på disse. Vi gjengir svarene de ga før valget, dette som en påminnelse til alle partier, politikere og velgere. 1. Vern om faglige opparbeidet rettigheter som for eksempel sykelønn og retten til tariffavtaler. Med unntak av Fremskrittspartiet og Venstre svarte alle ja. 2. Nei til privatisering av skoler, eldreomsorg og andre offentlige tjenester. Her svarte Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre ja til privatisering. De andre var mot. 3. Fullverdig sykehustilbud på Gjøvik og Reinsvoll Her svarte samtlige partier ja. 4. Heltid en rettighet - Deltid en mulighet Også her svarte samtlige partier ja. 5. Flere sykehjemsplasser Alle partiene; AP, SV, SP, RV, PP, MDG, V, Frp, KRF, og Høyre svarte JA. TEKST Roger Sollie LO GLTE Sosialpolitikken foran valget i 2009 Arbeidslinja Det blir ikke bra musikk med bare en streng på fela. Regjeringa har bare arbeidslinja som det eneste virkemidlet i sosialpolitikken og det er ikke bra nok. Med hjelp fra internasjonale «gode tider» har svært mange fått seg jobb. Selv de med nest best helse har fått noen muligheter. Men nå er det slutt på de gode tidene og hva kommer da? Jo, da kommer behovet for en ny og bedre sosialpolitikk. Fattigdommen må bekjempes i dårlige tider. Integrering Ingen grupper skal falle utenfor. Retten til arbeid og bolig skal gjelde for alle. Integrering er et stort ord som krever handling. Markedet skaper bare økte forskjeller. Regulering og kvotering gir resultater. Offentlig sektor kan gå foran og vise veg. Arbeidsmarkedet er allerede kjønnsdelt og er i ferd med å dele seg etnisk.vi i LO vil ikke ha kvinnelønninger. Vi vil ikke ha etniske minoritets jobber og/eller minoritets lønninger heller. Derfor er kampen mot sosial dumping så viktig. Om du snakker polsk, bruker turban eller hijab på jobben, spiller ingen rolle. Kravet er norske lønninger og arbeidsvilkår for alle som jobber i Norge. Dersom EUs tjenestedirektiv sier noe annet, så må det legges ned veto. Boligpolitikk Boligkooperasjonen har blitt kommersiell og den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Alle kommuner bør ha utleieboliger med god standard spredt rundt i ulike deler av kommunen. Markedet skal ikke bestemme alt. Alle som ønsker det må få rett til å stå i kommunal boligkø for å vente på sin tur. Med offentlig sektor tungt inne på boligmarkedet kan markedskreftene korrigeres. Det trengs valgfrihet og ikke bare et privat marked. Den rød-grønne regjeringa trenger å bli synlig i boligpolitikken. Trygd La NAV få en sjanse. Offentlig ansatte ivrer etter å gjøre en god jobb. Da kan ikke alt handle om omorganisering og innsparing. Den politiske ledelsen må gi NAV de verktøy som trengs. En generøs uføretrygd supplerer arbeidslinja på en utmerket måte. Det må bli lettere å kombinere trygd og arbeid for de som ønsker det og har en restarbeidsevne som han brukes. Det er forskjell på folk. Klasseforskjellen reduserer livslengden etter yrke, derfor trengs det en differensiert pensjonsalder uten straff for å gå av tidlig. Deler av pensjonsreformen må derfor reverseres. De store forventningene til NAV er ikke innfridd. Det er et stykke fram til verdens beste velferdsstat. Det er gjennom NAV at regjeringen kan bekjempe fattigdommen. Helse Nå gjelder det å sikre kvaliteten på helsetjenestene i kommunen. Økt grunnbemanning og hele stillinger er de mest opplagte tiltakene. Her er det kanskje evnen og ikke viljen det skorter på. I spesialisthelsetjenesten er det verre enn i kommunene. Fristilling av sykehusene i egne foretak er en fiasko. Det kostbare direktørvelde skaper tillitskrise. Sykehusene bør integreres i den offentlige forvaltning på en eller annen måte. Vi må få mer demokrati ut av det staten eier. Mange håpet på regioner som kunne overta sykehusene men det er ikke lenger aktuelt. En ny politikk for helsa må meisles ut i god tid før valget neste år. TEKST Thor Solheim LO GLTE

14 14 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER 2008 Interessert i å organisere deg? Jobber du innen byggfag, avis- og trykkeri, skog, gartneri m.m. Ta kontakt med: Fellesforbundet avdeling 670 Tlf: E-post: avd670@fellesforbundet.org Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Fellesforbundet avdeling 121 Brusveen Jern og Metall E-post: brusveen.jm@mustad.no Interessert i å organisere deg? Jobber du på bilverksted eller innen annen mekanisk virksomhet i Vest-Oppland. Ta kontakt med: Fellesforbundet avdeling 054, Gjøvik Jern og Metall. Tlf: E-post: ffgjm054@onlin.no Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Fellesforbundet avdeling 678 Hunton Arbeiderforening E-post: huntonarbeiderforening@broadpark.no Vi organiserer arbeidstakere innen anleggsrelatert entreprenørarbeid, renhold, skadesanering, asfalt, bergverk, vakt, parkering, fritids- og fornøyelsestilbud, vaktmestertjenester m.m. Interessert i å organisere deg? Ta kontakt med: Norsk Arbeidsmandsforbund, avd. 5 - Innlandet Tlf: E-post: avd5@arb-mand.no Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Fellesforbundet avd. 023 Raufoss Jern og Metall Kontortid: Tlf: E-post: avd023@fellesforbundet.org Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Søndre Land Treindustriarbeider Forening Avdeling 108 Redaksjonen vil rette en stor takk til alle bidragsytere, spesielt til Svein Yngve Madsen fra LO media. Takk til alle annonsører. Vi oppfordrer alle medlemmer til å ta kontakt med LO GLTE hvis det er saker dere mener vi bør kjenne til eller vi bør jobbe med. LO GLTE, Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Telefon

15 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL OKTOBER Dyster framtid med EUs tjenestedirektiv Det er nå bare noen få av de mindre forbundene i LO som enda ikke har gått ut med krav om at det legges ned veto mot tjenestedirektivet. Tillitsvalgte i hele LO-systemet har også posisjonert seg for å få LO-kongressen til å kreve det samme. Det kan det hende de slipper. Dessverre. Grunnen er at tjenestedirektivet mest sannsynlig vil bli forsøkt vedtatt av regjeringen, helst i god tid før valget. Og det av den samme regjeringen som stadfestet i sin Soria Moria-erklæring at de skulle arbeide for at EU ikke skulle gjennomføre et tjenestedirektiv som ville føre til sosial dumping, og at reservasjonsretten kunne brukes hvis «særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.» Spørsmålet er om det blir Arbeiderpartiet med borgerlig støtte som kommer til å trumfe det gjennom, med dissens fra regjeringskameratene SV og SP. Entusiasmen for EUs tjenestedirektiv har gang på gang blitt skutt ned av sterke bevegelser i det aktive tillitsvalgtssjiktet i LO-systemet. Konklusjonen har vært, og står ved lag: Tjenestedirektivet vil nødvendigvis føre til svekkede faglige rettigheter i Norge, økt sosial dumping, og en kraftig svekkelse av velferdsstaten og de offentlige tjenestene. Europeisk fagbevegelse mente vi var paranoide og overdrev når vi snakket om de mulige følgene av å implementere direktivet i Norge. Det har de sluttet med, etter å ha tapt flere arbeidsrettssaker i EF-domstolen, der nasjonale og faglige virkemidler har blitt kjent ulovlige. Nå uttrykker mange av dem derimot full forståelse for vår iherdige skepsis mot direktivet. Behandlingen av tjenestedirektivet har ikke blitt gjenstand for opinionens oppmerksomhet. Folk flest har et minimalt forhold til tjenestedirektivet og dets innvirkning på norsk arbeidsliv og velferdssystem. Derfor kan Arbeiderpartiets elite i fred og ro snikinnføre direktivet, på tross av de skumle konsekvensene det vil få. Er dette virkelig noe som grasrota i partiet finner seg i? Jonas Gahr Støre har allerede vært på besøk i LO-sekretariatet, for å forhindre et veto. En slik arroganse kan ikke fagbevegelsen finne seg i, skal det fagligpolitiske samarbeidet ha livets rett. Direktivet er fortsatt ikke vedtatt. Og det er ingen grunn til at det skal få skje i fredelige former. Av Bjørn Sigurd Svingen LO GLTE Tjenestedirektivet Vedtatt i EU, desember Skal øke handelen med tjenester på tvers av landegrensene i EU. Direktivet legger opp til mest mulig fri flyt av tjenester og begrenser de nasjonale kontrollmulighetene. Det har vært det mest omstridte direktivet i unionens historie, møtt med store folkelige demonstrasjoner og uenigheter mellom medlemslandene, EU-kommisjonen og EU-parlamentet. Dommene Fagbevegelse og offentlige myndigheter i Sverige,Tyskland, Luxembourg og Finlander allerede dømt i EF-domstolen i fire viktige arbeidsrettsaker. Nasjonale regler bestemt av de folkevalgte, og avtaler det er enighet om mellom partene, har i alle sakene blitt satt til side for den overnasjonale domstolen. Norge kan si nei EU- og EØS-landene har frist for å gjennomføre direktivet til Norge kan, i motsetning til EUs medlemsland, si nei til tjenestedirektivet ved å bruke reservasjonsretten som er en del av EØS-avtalen. Massiv faglig motstand En rekke fagforbund og -organisasjoner mener tjenestedirektivet undergraver rettighetene i arbeidslivet og krever et EØS-veto. Det gjelder blant andre Fagforbundet, norsk Postog Kommunikasjonsforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Fellesforbundet, El og IT, Handel og Kontor, Norsk Tjenestemannslag og Utdanningsforbundet. FAGFORBUNDET OPPLAND Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og interkommunale virksomheter. Fagforbundet organiserer også ansatte i private, og delvis eller helt eide offentlige helse- og sosial virksomheter og barnehager, samt frisører. Interessert i organisere deg? Ta kontakt med Fagforbundet i din kommune, eller kontakt Fagforbundet i Oppland: Tlf E-post: fylke_oppland@fagforbundet.no

16 LOs MEDLEMSDEBATT Et godt arbeidsliv Torsdag 16. oktober går startskuddet for LOs store demokratiske medlemsdebatt i gang for LOs medlemmer i Oppland. LOs medlemmer i Oppland inviteres til å si klart i fra om hva de mener skal være LOs viktigste krav til politikerne for et godt arbeidsliv. Medlemmenes krav vil bli forankret på vår kongress neste år og foran stortingsvalget vil LO utfordre de politiske partiene om hvordan de vil bidra til å skape et godt arbeidsliv. Foran stortingsvalget i 2005, gjennomførte vi samme medlemsdebatt, med stor aktivitet ute på arbeidsplasser, fagforeningsmøter og andre arrangementer. I Oppland fikk vi inn svar fra medlemmene, noe som viser at engasjementet blant LO- medlemmene, om hva slags samfunn vi ønsker, er stor. LO er landets største arbeidstakerorganisasjon med medlemmer. Derfor skal vi også være med å ta beslutninger om hva slags arbeidsliv vi ønsker. LO er opptatt av at det skapes gode og miljøbevisste arbeidsplasser i Oppland, både i privat og offentlig sektor. Vi vil ha det bra på arbeidsplassen. Vi skal ha en lønn å leve av, et godt arbeidsmiljø og ryddige ansettelsesvilkår. Vi skal ha muligheter til faglig og personlig utvikling i jobben og til etter og videreutdanning. Blir vi syke, skal vi ikke straffes med kutt i sykelønna. Blir vi arbeidsledig, skal vi ha en ledighetstrygd å leve av, og vi skal kunne se fram til en trygg pensjon. Mange tar det som en selvfølge at vi skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår, og andre gode velferdsordninger. Historien viser at dette er noe vi hele tiden må kjempe for. Nå kan du være med å bestemme hvilke saker som er viktig for at du skal ha en god og trygg arbeidsplass. Du kan delta i debatten ved å fylle ut en folder som du vil motta gjennom ditt fagblad eller ta kontakt med din tillitsvalgt. Du kan delta i debatten gjennom din egen fagforening, eller si dine meninger ved å sende sms eller gå inn på LOs nettside. Som LO-medlem skal du bli hørt, sett og lyttet til. Lykke til! TEKST Iver Erling Støen LO Opplands distriktskontor SI DIN MENING PÅ debatt.lo.no DEBATT 2008 Foto: Trond Isaksen Hvordan skaper vi et godt arbeidsliv for alle? Bli med i debatten! Hva mener du skal være LOs viktigste krav til politikerne for et godt arbeidsliv?nåkanduværemedåbestemme hvilke saker som er viktige for at du skalhaengodogtryggarbeidsplass. Foranstortingsvalgeti2009vilvi spørre de politiske partiene om hvordandevilbidratilåtilåskapeetgodt arbeidsliv. Foto: Trond Isaksen TRYKK: Valdres Trykkeri, Fagernes