Norsk Som Læringsspråk (NSL)

Transkript

1 Norsk Som Læringsspråk (NSL) Et verktøy for å kartlegge norskspråklige ferdigheter Stavanger Forum Leder for PPT OSLO Walter Frøyen

2 Utdannignsetaten i Oslo - PPT OSLO Vi har nesten 80 tusen elever Vi har en PPT som betjener førskole, grunnskole, videregående og voksenopplæring Vi er 185 ansatte Pedagogisk-psykologiske rådgivere Sosionomer Logopeder Spesialpedagoger Merkantile Alle samlet i ett PPT-hus

3 Bakgrunn Er det noe galt med drikkevannet? Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo erfarer at for mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn henvises til PPT, og ofte for sent. Henvisningsårsaken omhandler i mange tilfeller bekymring knyttet til oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, uro, atferdsvansker, generelle lærevansker, lese- og skrivevansker etc Utredningene viser imidlertid at en av hovedvanskene er mangelfulle norskspråklige ferdigheter. Dette gjelder både elever som er født i Norge så vel som de som flytter hit

4 bakgrunn Kjernespørsmålet var: Hva kan gjøres for at skoler klarer å fange opp elever som strever med norskspråklige ferdigheter på et tidligere tidspunkt, slik at riktige og nødvendige tiltak blir iverksatt og språkferdighetene heves? Det logiske svaret ble: Lage et kartleggingsverktøy til skolene, som lærere kan anvende, for å kunne vurdere om enkeltelever og klasser har de grunnleggende norskspråklige ferdighetene som må ligge til grunn for å kunne følge opplæringsmålene i Kunnskapsløftet. Kartleggingsverktøyet er utviklet etter ide av Walter Frøyen, som er faglig ansvarlig, og har hatt følgende medarbeidere: Soraya Ahmadinia, Mia Heller og Oline Skjåk. Samarbeidet med Bredtvet kompetansesenter, Torshov komp. Senter (Espen Egeberg) og ekstern statistiker (Andreassen)

5 Hva må kartlegges, bakgrunn og pilotering Teoretisk tilnærming: Den teoretiske tilnærmingen i NSL tar utgangspunkt i kjente teorier og forskningslitteratur som omhandler generell språkutvikling, tospråklig utvikling og grammatisk oppbygning av språk Praktisk tilnærming: går primært ut på at NSL skal være et læreplanrelatert kartleggingsverktøy, noe som forutsetter at den tar utgangspunkt i skolens læringsinnhold. Dette resulterte i et analysearbeid som omfattet: Grundig analyse av Kunnskapsløftet Innsamling av lokale læreplaner; læreplaner fra 30 utvalgte skoler i Oslo, fem fra hver av de seks skolegruppene. Det var imidlertid få skoler som responderte på denne etterspørselen, noe som førte til endring av tilnærming. Litteratur; Prosjektgruppen valgte da å kartlegge ord, tema og grammatikk med utgangspunkt i skolens litteratur. Dette førte samtidig til en avgrensing av NSL til kun å gjelde elever i 1.-4.trinn. Dette ble gjort for å redusere omfanget av kartleggingsverktøyet, samt øke muligheten til å gå i dybden på de utvalgte trinnene.

6 Pilotering og metode Variasjon i lærebøker: Skolene står fritt til å velge lærebøker. Dette resulterte i at utvalget av lærebøker ble basert på lister fra utvalgte skoler i Oslo (representativitet). Ordidentifisering i fagbøker: For å få et bedre innblikk i hvilke begreper, temaer, kategorier og ord som inngår i opplæringen for trinn, ble det gjennomført en analyse av et utvalg lærebøker i fagene norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og religion/livssyn/etikk. Klassifisering: Samtlige ord i hver av bøkene på trinnene ble plukket ut og klassifisert i ordklassene; substantiv, verb, adjektiv, adverb, pronomen, preposisjoner, konjunksjoner, negasjoner, spørreord og tallord.

7 Kryssanalyse: Ordklassene i de respektive fagene på hvert trinn ble kryssanalysert og samkjørt for å finne frekvensen på hvert enkelt ord. Trinnbasert rensing: Det ble deretter gjennomført en kryssanalyse mellom trinnene, fra lavest og oppover, for å sikre at ord ikke gjentok seg på høyere trinn (for eksempel at et 1.trinnsord ikke var på listen til 3.trinnord etc.). Oversikt: Resultatet ble en systematisk og konkretisert oversikt over begreper, kategorier og ordklasser på de respektive trinnene. Dette lå til grunn for utformingen av pilotversjonen av NSL.

8 Metode Kvalitetssikring av ordlisene i forhold til relevanskravet: For å sikre at ordene som ble valgt ut var representative i forhold til skolehverdagen og dens innhold, gikk et utvalg lærere fra pilotskolene gjennom listene, og rangerte ordene i forhold til viktighet/relevans i opplæringen. Ordene skulle rangeres fra 1-3, hvor 3 indikerte høy grad av viktighet/relevans, mens 1 indikerte mindre grad av viktighet/ relevans. Totalt ble det samlet inn 32 ordlister fordelt på de fire trinnene Ordlistene ble deretter analysert og summert for å finne frekvens/ relevans på hvert ord. Resultatene fra analysen ble brukt for å hente ut måleord/tema til de ulike oppgavene i NSL. Overordnet metodeprinsipp: utvelgelsen av ordene skulle skape en balanse mellom prosentandelen til hver ordklasse fra ordlistene, i forhold til ordklassene som skal være representative i NSL (jfr. Golden 2009). Dette ble gjort i form av en analyse av antall ord per ordklasse fra ordlistene, samt en analyse av antall item/ordklasser i NSL.

9 Randomisering ved valg av ord til NSL: hvor hovedandelen består av høyfrekvente ord fra ordlistene, samt at det er inkludert noen mellomfrekvente og lavfrekvente ord. Antall ord er jevnt fordelt mellom trinnene, og beregnet ut fra ovennevnte prosentanalyser. Ord som ble valgt ut måtte i tillegg la seg visualisere, da ca 80 % av delprøvene er visuelle. Dersom det ikke var mulig å visualisere et utvalgt ord, ble det foretatt en ny randomisering. Kvalitetssikring av ordene i forhold til tema: På to av delprøvene ble det i tillegg benyttet overordnede begreper og temaer fra boka Mine første tusen ord på norsk (Heather et al. 2009) for å sammenlikne med utvalgte ord fra lærebøkene. Dette for å ha et solid bunnivå med grunnleggende ord i kartleggingsverktøyet, da mange elever møter den norske skolehverdagen i 1. trinn (og høyere trinn), uten å kunne norske ord og begreper.

10 Pilotering Utvelgelse av pilotskoler og elever Kriteriene for utvelgelse av skolene ble basert på praktiske og teoretiske prinsipper som: Representativitet: Skolene skulle være representative for Osloskolen, spesielt med henblikk på å speile elevgrunnlaget. Tilgjengelighet: Skoler fra egen skolegruppe ble benyttet da statistikk fra i Oslo viser at bydelene og skolene som tilhører skolegruppen er representative for målgruppen kartleggingsverktøyet omhandler, i tillegg til at skolene var lett tilgjengelige og relasjonen mellom skolene og PPT allerede var etablert. Frivillighet: Et kriterium for å delta i piloteringen var at rektorene ønsket at skolen skulle delta, i tillegg til positiv oppslutning blant lærerne på 1.-4.trinn. Dette fordi lærerne spiller en viktig rolle i elevens hverdag, i tillegg til at de sitter inne med mye kunnskap om hva som viktig for elevene å lære (jfr. skåring av ordlister).

11 Pilotering forts Elevgrunnlaget: Skolene skulle i tillegg ha en representativ andel av flerspråklige elever. Orientering og informasjonsplikt til skolene og foresatte: Forutsetningen som til slutt lå til grunn for at skolene kunne delta, var at de visste hva de forpliktet seg til. Dette innebar blant annet å sende ut informasjonsskriv og forespørsel om samtykke til foresatte, praktisk tilrettelegging for testing av elevene, stille minimum en lærer fra hvert trinn til disposisjon i forhold til gjennomgang av materialet og vurdering av ordlistene. Det ble på bakgrunn av ovennevnte kriterier plukket ut tre skoler til pilotutprøvingen av NSL. I etterkant av utvelgelsen ble det sendt ut informasjonsskriv og forespørsel om samtykke til alle foresatte til elevene på 1-4. trinn på de tre skolene. Kravet om anonymitet er ivaretatt for at verken skoler eller enkeltelever skal kunne identifiseres. Det ble i tillegg holdt et informasjonsmøte på hver av pilotskolene for å gi felles informasjon om prosjektet og handlingsforløpet til ledelsen og lærerne på trinn. Svarprosenten på svarbrevene fra foresatte lå helt opp mot 95 % ja takk. På bakgrunn av dette ble det valgt ut 8 elever fra hvert trinn på hver skole, 32 elever fra hver skole, totalt 96 elever i pilotutvalget. Det var 21 ulike språk representert i pilotutvalget. Og det er en fordeling på 50% flerspråklige og 50% norskspråklige elever. Kjønnsfordelingen er også 50/50.

12 Pretesting og kartlegging med piloten av NSL Pretesting: For å ha et overordnet sammenlikningsgrunnlag med pilotversjonen av NSL ble utvalget pretestet med testene Trog-2 (Test for Reception of Grammar-2) og Ordforståelse fra Wisc-IV (Wechsler Intelligence Scale for Children 4. utgave). Kartlegging med NSL: Pilotutprøvingen ble gjennomført over en fireukers periode på samtlige elever. Resultatene etter utprøvingen viste at elevene som hadde lav skåre på pretestene også hadde lav skåre på NSL. Korrelasjonsanalyse av NSL mot Trog 2 og Ordforståelse fra Wisc-IV var henholdsvis 0.70 og 0.79, noe som regnes som høy korrelasjon. Denne korrelasjonen var basert på råskåre i alle testene. I tillegg viste NSL seg å være relativ enkel å administrere og tidsrammen varierte fra minutter. Resultatene etter utprøvingen viste at rekkefølgen på itemene på den første delprøven måtte endres noe. Dette fordi vanskelighetsgraden på itemene ikke var i kronologisk rekkefølge. Delprøvene som går på grammatikk ble gjort noe vanskeligere, da de viste seg å være for enkle for 1. 4.trinnselever. Det ble også endret på noen av bildene i kartleggingsverktøyet.

13 Normering Normering: for å gjøre en normering må man ha minst 200 elever. Følgende ble besluttet i forhold normeringsutvalget: Utvalget skulle bestå av minimum 200 elever, 50 elever per trinn, fordelt på seks skoler i tre forskjellige fylker. Alle trinnene skulle være representert i de ulike fylkene. Vi har til sammen kartlagt 245 i normeringen (og 358 inkludert pilotering). 17 måtte utelukkes pga manglende eller feil data. (flere tusen har nå blitt kartlagt/testet) Tre kommuner ble valgt ut: Aktuelle skoler ut fra andel norske versus flerspråklige elever (mellom 30 % og 60 %) ble funnet og loddtrekning ble brukt som metode for valg av skolene. Skolene ble kontaktet og informert om prosjektet og ble spurt om å være med. Alle utvalgte skoler ønsket å delta. Vi gjennomførte samme prosedyrer for dette utvalget som for pilotutvalget mhp skoledeltagelse, lærere, elever etc Kartleggingen ble gjennomført i september 2010.

14 Hva er NSL? NSL er en individuelt kartleggingsverktøy for 1.-4.trinn. Alle oppgavene er visualisert, med unntak av halvparten av antonymoppgavene og alle synonymoppgavene. Ingen av oppgavene stiller krav til lese- og skriveferdigheter.

15 Kartleggingsverktøyet består av følgende 10 delprøver: Matching av kategorier Generalisering av kategorier Ordforståelse (impressiv) Ordforståelse (ekspressiv) Antonymer Synonymer Adjektiv Preposisjoner Pronomen Adverb

16 Tre hovedområder De 10 delprøvene som utgjør NSL kan deles inn i tre hovedområder; begrepsdanning/begrepsutvikling, ordforståelse/benevning og ordforrådet og grammatikk

17 Hva er det vi måler? NSL måler faktisk norskspråklig kompetanse Målt opp mot de krav som stilles i LK06 Vil kunne gi klare indikasjoner på om en elev er generelt språklig svak Vil kunne si noe om eleven har evnen til å danne begreper Vil kunne si om det er spesielle deler av den nødvendige språklige kompetansen hos eleven som er mangelfull Vil gi klare indikasjoner på hva man må stimulere hos den enkelte elev for å kunne bygge opp en adekvat språklig plattform for å tilegne seg målene i LK06

18 Skårer trinn Sammenligning av skårer over 1. til 4. trinn, alle mål Totalskåren: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 92,4 113,5 128,1 138,1 Differanse til trinn 21,1 14,6 10,0 forut Det er størtst forskjell mellom de laveste trinnene, og så jevner 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 det seg ut. 0,0 Totalskåren 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Totalskåren

19 Totalskåre (norske versus flerspråklig) Totalskå re 1 trinn 2. trinn3. trinn4. trinn Gjsn Norsk 105,8 119,6 139,1 143,3 Stav Norsk 18,9 16,6 14,2 14,0 Gjsn Minor 80,7 105,6 112,9 127,3 Stav Minor 17,3 15,0 19,4 15,8 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Gjsn Norsk Stav Norsk Gjsn Minor Stav Minor

20 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Totalskåre Gjsn Norsk 105,8 119,6 139,1 143,3 Stav Norsk 18,9 16,6 14,2 14,0 Gjsn Minor 80,7 105,6 112,9 127,3 Stav Minor 17,3 15,0 19,4 15,8

21 1. Trinn totalskåre hver delprøve 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 Norske Minoritetene 5,00 0,

22 Prestasjoner relatert til kjønn 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Gutter Jenter 5,0 0,

23 PROFIL TOT MK GK OFI OFE ANT SYN ADJ PRE PRO ADV Ressurs Styrke Øvre X gjennomsnitt Gjennomsnitt X X Nedre X X X gjennomsnitt Risiko X X X X Bekymring X

24 Når ble den ferdig? Ferdig for ett år siden (trykket opp til alle skoler 1-7 (1-10) og PPTkontorer) PPT ble skolert i februar/mars PPT skolerte skolene i mars/april Skolene anvender den fra den dag de har fått opplæring PPT krever at skolene har tatt denne kartleggingen på tospråklige og at det er satt inn tiltak for å styrke den norskspråklige kompetansen før det henvises til PPT (tiltak skal dokumenteres) Skolene bør bruke den som grunnlag for å kunne gi bedre tilpasset opplæring for enkeltelever de er bekymret for Vi anbefaler at elever som ligger i risikosone eller lavere på hele prøven, eller i risikosone eller lavere på 2 eller flere av delprøvene fra 3-10 bør det settes inn særskilte norsktiltak PPT har utarbeidet en tiltakspakke

25 Opplæring ut mot skolene, hvordan har vi gjort det? Hvem har deltatt? trinnslærere (flere steder ville alle være med) - Minst en fra ledelsen - Spesialpedagoger og sosiallærere Hvordan gjorde vi det? - PP-rådgiver tar ansvar for sine skoler - Vi har laget PPoint til alle PPR og manualen til NSL skal leses meget NØYE på forhånd - Sette av ca fire timer, to timer teori og to timer testadministrasjon Når ble det gjort? - Det ble gjennomført opplæring innen 1. mai (noen slengere etter det)

26 Evaluering etter 10 mnd bruk Samlet inn 200 protokoller fra skoler Questback til rektorer Mange er blitt kartlagt (ulik praksis på skolene, noe kartlegger alle, andre kun de med svært svake norskferdigheter) UDE har bestemt at den skal brukes ibm 2-8 Skolene er svært fornøyde med NSL Hva er utfordringen? Lærerne skårer elevene for godt (godtar for mage svar/forholder seg ikke til fasiten). Dette fører til at de får for god skåre på impressivt og ekspressivt språk Det slurves med summering (legger sammen feil og de tar med poeng på øvelsesoppgaver) Bruker ikke stoppkriteriene Ikke konsekvent bruk av riktig normtabell

27 Tiltakspakken Konkrete råd om tilrettelegging i klasserommet Kjører kurs for lærere trinn 4 halve dager Utdanner veiledere (ressurslærere) 8 ukers tiltaksutprøving med veiledning Samling i etterkant