Norsk Som Læringsspråk (NSL)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Som Læringsspråk (NSL)"

Transkript

1 Norsk Som Læringsspråk (NSL) Et verktøy for å kartlegge norskspråklige ferdigheter Stavanger Forum Leder for PPT OSLO Walter Frøyen

2 Utdannignsetaten i Oslo - PPT OSLO Vi har nesten 80 tusen elever Vi har en PPT som betjener førskole, grunnskole, videregående og voksenopplæring Vi er 185 ansatte Pedagogisk-psykologiske rådgivere Sosionomer Logopeder Spesialpedagoger Merkantile Alle samlet i ett PPT-hus

3 Bakgrunn Er det noe galt med drikkevannet? Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo erfarer at for mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn henvises til PPT, og ofte for sent. Henvisningsårsaken omhandler i mange tilfeller bekymring knyttet til oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, uro, atferdsvansker, generelle lærevansker, lese- og skrivevansker etc Utredningene viser imidlertid at en av hovedvanskene er mangelfulle norskspråklige ferdigheter. Dette gjelder både elever som er født i Norge så vel som de som flytter hit

4 bakgrunn Kjernespørsmålet var: Hva kan gjøres for at skoler klarer å fange opp elever som strever med norskspråklige ferdigheter på et tidligere tidspunkt, slik at riktige og nødvendige tiltak blir iverksatt og språkferdighetene heves? Det logiske svaret ble: Lage et kartleggingsverktøy til skolene, som lærere kan anvende, for å kunne vurdere om enkeltelever og klasser har de grunnleggende norskspråklige ferdighetene som må ligge til grunn for å kunne følge opplæringsmålene i Kunnskapsløftet. Kartleggingsverktøyet er utviklet etter ide av Walter Frøyen, som er faglig ansvarlig, og har hatt følgende medarbeidere: Soraya Ahmadinia, Mia Heller og Oline Skjåk. Samarbeidet med Bredtvet kompetansesenter, Torshov komp. Senter (Espen Egeberg) og ekstern statistiker (Andreassen)

5 Hva må kartlegges, bakgrunn og pilotering Teoretisk tilnærming: Den teoretiske tilnærmingen i NSL tar utgangspunkt i kjente teorier og forskningslitteratur som omhandler generell språkutvikling, tospråklig utvikling og grammatisk oppbygning av språk Praktisk tilnærming: går primært ut på at NSL skal være et læreplanrelatert kartleggingsverktøy, noe som forutsetter at den tar utgangspunkt i skolens læringsinnhold. Dette resulterte i et analysearbeid som omfattet: Grundig analyse av Kunnskapsløftet Innsamling av lokale læreplaner; læreplaner fra 30 utvalgte skoler i Oslo, fem fra hver av de seks skolegruppene. Det var imidlertid få skoler som responderte på denne etterspørselen, noe som førte til endring av tilnærming. Litteratur; Prosjektgruppen valgte da å kartlegge ord, tema og grammatikk med utgangspunkt i skolens litteratur. Dette førte samtidig til en avgrensing av NSL til kun å gjelde elever i 1.-4.trinn. Dette ble gjort for å redusere omfanget av kartleggingsverktøyet, samt øke muligheten til å gå i dybden på de utvalgte trinnene.

6 Pilotering og metode Variasjon i lærebøker: Skolene står fritt til å velge lærebøker. Dette resulterte i at utvalget av lærebøker ble basert på lister fra utvalgte skoler i Oslo (representativitet). Ordidentifisering i fagbøker: For å få et bedre innblikk i hvilke begreper, temaer, kategorier og ord som inngår i opplæringen for trinn, ble det gjennomført en analyse av et utvalg lærebøker i fagene norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og religion/livssyn/etikk. Klassifisering: Samtlige ord i hver av bøkene på trinnene ble plukket ut og klassifisert i ordklassene; substantiv, verb, adjektiv, adverb, pronomen, preposisjoner, konjunksjoner, negasjoner, spørreord og tallord.

7 Kryssanalyse: Ordklassene i de respektive fagene på hvert trinn ble kryssanalysert og samkjørt for å finne frekvensen på hvert enkelt ord. Trinnbasert rensing: Det ble deretter gjennomført en kryssanalyse mellom trinnene, fra lavest og oppover, for å sikre at ord ikke gjentok seg på høyere trinn (for eksempel at et 1.trinnsord ikke var på listen til 3.trinnord etc.). Oversikt: Resultatet ble en systematisk og konkretisert oversikt over begreper, kategorier og ordklasser på de respektive trinnene. Dette lå til grunn for utformingen av pilotversjonen av NSL.

8 Metode Kvalitetssikring av ordlisene i forhold til relevanskravet: For å sikre at ordene som ble valgt ut var representative i forhold til skolehverdagen og dens innhold, gikk et utvalg lærere fra pilotskolene gjennom listene, og rangerte ordene i forhold til viktighet/relevans i opplæringen. Ordene skulle rangeres fra 1-3, hvor 3 indikerte høy grad av viktighet/relevans, mens 1 indikerte mindre grad av viktighet/ relevans. Totalt ble det samlet inn 32 ordlister fordelt på de fire trinnene Ordlistene ble deretter analysert og summert for å finne frekvens/ relevans på hvert ord. Resultatene fra analysen ble brukt for å hente ut måleord/tema til de ulike oppgavene i NSL. Overordnet metodeprinsipp: utvelgelsen av ordene skulle skape en balanse mellom prosentandelen til hver ordklasse fra ordlistene, i forhold til ordklassene som skal være representative i NSL (jfr. Golden 2009). Dette ble gjort i form av en analyse av antall ord per ordklasse fra ordlistene, samt en analyse av antall item/ordklasser i NSL.

9 Randomisering ved valg av ord til NSL: hvor hovedandelen består av høyfrekvente ord fra ordlistene, samt at det er inkludert noen mellomfrekvente og lavfrekvente ord. Antall ord er jevnt fordelt mellom trinnene, og beregnet ut fra ovennevnte prosentanalyser. Ord som ble valgt ut måtte i tillegg la seg visualisere, da ca 80 % av delprøvene er visuelle. Dersom det ikke var mulig å visualisere et utvalgt ord, ble det foretatt en ny randomisering. Kvalitetssikring av ordene i forhold til tema: På to av delprøvene ble det i tillegg benyttet overordnede begreper og temaer fra boka Mine første tusen ord på norsk (Heather et al. 2009) for å sammenlikne med utvalgte ord fra lærebøkene. Dette for å ha et solid bunnivå med grunnleggende ord i kartleggingsverktøyet, da mange elever møter den norske skolehverdagen i 1. trinn (og høyere trinn), uten å kunne norske ord og begreper.

10 Pilotering Utvelgelse av pilotskoler og elever Kriteriene for utvelgelse av skolene ble basert på praktiske og teoretiske prinsipper som: Representativitet: Skolene skulle være representative for Osloskolen, spesielt med henblikk på å speile elevgrunnlaget. Tilgjengelighet: Skoler fra egen skolegruppe ble benyttet da statistikk fra i Oslo viser at bydelene og skolene som tilhører skolegruppen er representative for målgruppen kartleggingsverktøyet omhandler, i tillegg til at skolene var lett tilgjengelige og relasjonen mellom skolene og PPT allerede var etablert. Frivillighet: Et kriterium for å delta i piloteringen var at rektorene ønsket at skolen skulle delta, i tillegg til positiv oppslutning blant lærerne på 1.-4.trinn. Dette fordi lærerne spiller en viktig rolle i elevens hverdag, i tillegg til at de sitter inne med mye kunnskap om hva som viktig for elevene å lære (jfr. skåring av ordlister).

11 Pilotering forts Elevgrunnlaget: Skolene skulle i tillegg ha en representativ andel av flerspråklige elever. Orientering og informasjonsplikt til skolene og foresatte: Forutsetningen som til slutt lå til grunn for at skolene kunne delta, var at de visste hva de forpliktet seg til. Dette innebar blant annet å sende ut informasjonsskriv og forespørsel om samtykke til foresatte, praktisk tilrettelegging for testing av elevene, stille minimum en lærer fra hvert trinn til disposisjon i forhold til gjennomgang av materialet og vurdering av ordlistene. Det ble på bakgrunn av ovennevnte kriterier plukket ut tre skoler til pilotutprøvingen av NSL. I etterkant av utvelgelsen ble det sendt ut informasjonsskriv og forespørsel om samtykke til alle foresatte til elevene på 1-4. trinn på de tre skolene. Kravet om anonymitet er ivaretatt for at verken skoler eller enkeltelever skal kunne identifiseres. Det ble i tillegg holdt et informasjonsmøte på hver av pilotskolene for å gi felles informasjon om prosjektet og handlingsforløpet til ledelsen og lærerne på trinn. Svarprosenten på svarbrevene fra foresatte lå helt opp mot 95 % ja takk. På bakgrunn av dette ble det valgt ut 8 elever fra hvert trinn på hver skole, 32 elever fra hver skole, totalt 96 elever i pilotutvalget. Det var 21 ulike språk representert i pilotutvalget. Og det er en fordeling på 50% flerspråklige og 50% norskspråklige elever. Kjønnsfordelingen er også 50/50.

12 Pretesting og kartlegging med piloten av NSL Pretesting: For å ha et overordnet sammenlikningsgrunnlag med pilotversjonen av NSL ble utvalget pretestet med testene Trog-2 (Test for Reception of Grammar-2) og Ordforståelse fra Wisc-IV (Wechsler Intelligence Scale for Children 4. utgave). Kartlegging med NSL: Pilotutprøvingen ble gjennomført over en fireukers periode på samtlige elever. Resultatene etter utprøvingen viste at elevene som hadde lav skåre på pretestene også hadde lav skåre på NSL. Korrelasjonsanalyse av NSL mot Trog 2 og Ordforståelse fra Wisc-IV var henholdsvis 0.70 og 0.79, noe som regnes som høy korrelasjon. Denne korrelasjonen var basert på råskåre i alle testene. I tillegg viste NSL seg å være relativ enkel å administrere og tidsrammen varierte fra minutter. Resultatene etter utprøvingen viste at rekkefølgen på itemene på den første delprøven måtte endres noe. Dette fordi vanskelighetsgraden på itemene ikke var i kronologisk rekkefølge. Delprøvene som går på grammatikk ble gjort noe vanskeligere, da de viste seg å være for enkle for 1. 4.trinnselever. Det ble også endret på noen av bildene i kartleggingsverktøyet.

13 Normering Normering: for å gjøre en normering må man ha minst 200 elever. Følgende ble besluttet i forhold normeringsutvalget: Utvalget skulle bestå av minimum 200 elever, 50 elever per trinn, fordelt på seks skoler i tre forskjellige fylker. Alle trinnene skulle være representert i de ulike fylkene. Vi har til sammen kartlagt 245 i normeringen (og 358 inkludert pilotering). 17 måtte utelukkes pga manglende eller feil data. (flere tusen har nå blitt kartlagt/testet) Tre kommuner ble valgt ut: Aktuelle skoler ut fra andel norske versus flerspråklige elever (mellom 30 % og 60 %) ble funnet og loddtrekning ble brukt som metode for valg av skolene. Skolene ble kontaktet og informert om prosjektet og ble spurt om å være med. Alle utvalgte skoler ønsket å delta. Vi gjennomførte samme prosedyrer for dette utvalget som for pilotutvalget mhp skoledeltagelse, lærere, elever etc Kartleggingen ble gjennomført i september 2010.

14 Hva er NSL? NSL er en individuelt kartleggingsverktøy for 1.-4.trinn. Alle oppgavene er visualisert, med unntak av halvparten av antonymoppgavene og alle synonymoppgavene. Ingen av oppgavene stiller krav til lese- og skriveferdigheter.

15 Kartleggingsverktøyet består av følgende 10 delprøver: Matching av kategorier Generalisering av kategorier Ordforståelse (impressiv) Ordforståelse (ekspressiv) Antonymer Synonymer Adjektiv Preposisjoner Pronomen Adverb

16 Tre hovedområder De 10 delprøvene som utgjør NSL kan deles inn i tre hovedområder; begrepsdanning/begrepsutvikling, ordforståelse/benevning og ordforrådet og grammatikk

17 Hva er det vi måler? NSL måler faktisk norskspråklig kompetanse Målt opp mot de krav som stilles i LK06 Vil kunne gi klare indikasjoner på om en elev er generelt språklig svak Vil kunne si noe om eleven har evnen til å danne begreper Vil kunne si om det er spesielle deler av den nødvendige språklige kompetansen hos eleven som er mangelfull Vil gi klare indikasjoner på hva man må stimulere hos den enkelte elev for å kunne bygge opp en adekvat språklig plattform for å tilegne seg målene i LK06

18 Skårer trinn Sammenligning av skårer over 1. til 4. trinn, alle mål Totalskåren: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 92,4 113,5 128,1 138,1 Differanse til trinn 21,1 14,6 10,0 forut Det er størtst forskjell mellom de laveste trinnene, og så jevner 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 det seg ut. 0,0 Totalskåren 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Totalskåren

19 Totalskåre (norske versus flerspråklig) Totalskå re 1 trinn 2. trinn3. trinn4. trinn Gjsn Norsk 105,8 119,6 139,1 143,3 Stav Norsk 18,9 16,6 14,2 14,0 Gjsn Minor 80,7 105,6 112,9 127,3 Stav Minor 17,3 15,0 19,4 15,8 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Gjsn Norsk Stav Norsk Gjsn Minor Stav Minor

20 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Totalskåre Gjsn Norsk 105,8 119,6 139,1 143,3 Stav Norsk 18,9 16,6 14,2 14,0 Gjsn Minor 80,7 105,6 112,9 127,3 Stav Minor 17,3 15,0 19,4 15,8

21 1. Trinn totalskåre hver delprøve 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 Norske Minoritetene 5,00 0,

22 Prestasjoner relatert til kjønn 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Gutter Jenter 5,0 0,

23 PROFIL TOT MK GK OFI OFE ANT SYN ADJ PRE PRO ADV Ressurs Styrke Øvre X gjennomsnitt Gjennomsnitt X X Nedre X X X gjennomsnitt Risiko X X X X Bekymring X

24 Når ble den ferdig? Ferdig for ett år siden (trykket opp til alle skoler 1-7 (1-10) og PPTkontorer) PPT ble skolert i februar/mars PPT skolerte skolene i mars/april Skolene anvender den fra den dag de har fått opplæring PPT krever at skolene har tatt denne kartleggingen på tospråklige og at det er satt inn tiltak for å styrke den norskspråklige kompetansen før det henvises til PPT (tiltak skal dokumenteres) Skolene bør bruke den som grunnlag for å kunne gi bedre tilpasset opplæring for enkeltelever de er bekymret for Vi anbefaler at elever som ligger i risikosone eller lavere på hele prøven, eller i risikosone eller lavere på 2 eller flere av delprøvene fra 3-10 bør det settes inn særskilte norsktiltak PPT har utarbeidet en tiltakspakke

25 Opplæring ut mot skolene, hvordan har vi gjort det? Hvem har deltatt? trinnslærere (flere steder ville alle være med) - Minst en fra ledelsen - Spesialpedagoger og sosiallærere Hvordan gjorde vi det? - PP-rådgiver tar ansvar for sine skoler - Vi har laget PPoint til alle PPR og manualen til NSL skal leses meget NØYE på forhånd - Sette av ca fire timer, to timer teori og to timer testadministrasjon Når ble det gjort? - Det ble gjennomført opplæring innen 1. mai (noen slengere etter det)

26 Evaluering etter 10 mnd bruk Samlet inn 200 protokoller fra skoler Questback til rektorer Mange er blitt kartlagt (ulik praksis på skolene, noe kartlegger alle, andre kun de med svært svake norskferdigheter) UDE har bestemt at den skal brukes ibm 2-8 Skolene er svært fornøyde med NSL Hva er utfordringen? Lærerne skårer elevene for godt (godtar for mage svar/forholder seg ikke til fasiten). Dette fører til at de får for god skåre på impressivt og ekspressivt språk Det slurves med summering (legger sammen feil og de tar med poeng på øvelsesoppgaver) Bruker ikke stoppkriteriene Ikke konsekvent bruk av riktig normtabell

27 Tiltakspakken Konkrete råd om tilrettelegging i klasserommet Kjører kurs for lærere trinn 4 halve dager Utdanner veiledere (ressurslærere) 8 ukers tiltaksutprøving med veiledning Samling i etterkant

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy

Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Illustrasjon laget av ESTA-elever ved Årstad videregående skole 2004 Et førstespråk/morsmål

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av opplæringsbehov Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Viderehenvisning Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

som Strukturert begrepsundervis-

som Strukturert begrepsundervis- FAGFELLEVURDERT Ernst Ottem Strukturert begrepsundervisning I opplæringen som omfattes av permen Strukturert begrepsundervisning har en forsøkt å legge til rette for en bedret vokabularutvikling for barn

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

PEDVERKET KOMPETANSE

PEDVERKET KOMPETANSE PEDVERKET KOMPETANSE 3.1.3.1 Fag- og studieplaner/oppstart 2010/Etter- og videreutdanninger VIDEREUTDANNING I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK PRAKSIS 30 studiepoeng Studiested: Voss Undervisningsspråk: norsk Innhold:

Detaljer

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Randaberg Interkommunale PPT PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTEKONTOR for kommunene Kvitsøy, Rennesøy og Randaberg. HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Henvisningen gjelder: Telefon Født: Kjønn: Barnehage/skole:

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KARTLEGGING I STOKKESKOLEN

KARTLEGGING I STOKKESKOLEN KARTLEGGING I STOKKESKOLEN 1 KARTLEGGING I STOKKESKOLEN I sin rapport om likeverd i norsk utdanning peker OECD på at norsk skole mangler strategier for å følge opp elever når man ser at de henger etter.

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen

Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen Språkløftet i Fredrikstad kommune eksempel på kompetanseheving og samarbeid med høgskolen Skoleeiernettverket for grunnskolen, Halden 15.mai 2012 Førstelektor Ragnar Arntzen Høgskolen i Østfold 1 Spokus

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film!

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med FOS og Kommunik 4 piloter: 6 kommuner: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg 4

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke I perioden august 2009 november 2011 Sigrunn Skretting lokal prosjektleder 1 2 Tilleggsrapport for Språkløftet

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkivkode: J.postID: Dok. nr: Arkivsaksnr: Til: Sektorutvalg barn og unge Fra: Siv Herikstad Vedrørende: Resultater nasjonale prøver 5. trinn,

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012

Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 Kurstilbud fra PPt for videregående opplæring Høsten 2011/våren 2012 vi håper noe av de e faller i smak hos dere. vi ønsker å være en ppt som tilbyr kompetanseheving utover den vanlige dri en, og ser

Detaljer

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no 5. OKTOBER 1. Kurs: Tilbakemelding som støtte for læring Sted: Storsalen Kulturbadet Målgruppe: Skolene som deltar i prosjektet Vurdering for læring Alstahaug, Leirfjord og Lurøy. NB! Leirfjord har eget

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Datainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,

Detaljer