Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle"

Transkript

1 Sunnaas sykehus HF Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

2 Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle Sammendrag Sunnaas sykehus HF støtter hovedtanken om at kommunene skal få et større ansvar for habilitering og rehabilitering under noen forutsetninger: o At pasienter med langvarige, komplekse rehabiliteringsforløp med behov for spesiell kompetanse / intensitet /samtidighet fortsatt ivaretas sentralisert i spesialisthelsetjenesten o At det utvikles robuste fagmiljøer i kommunene: Det bør stilles krav til rehabiliteringsavdeling og profesjoner knyttet til rehabilitering. o At finansieringsordninger legges om slik at de direkte støtter samhandling og kompetanseutveksling og gjenspeiler ressursbruken spesielt innen ambulant virksomhet og telemedisin. o Økt tilgang til vurderingsopphold og behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på koordinatorrollen og individuell plan som et sentralt verktøy i rehabilitering. Ikke alle pasienter ønsker individuell plan, og det må vurderes hvordan deres behov for koordinerte tjenester best kan ivaretas. Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på forskning i planen. Sunnaas sykehus HF anbefaler at det opprettes et kompetansesenter for rehabilitering knyttet til et klinisk miljø. Det ønskes et økt fokus på tranlasjonsforskning (overføring av forskning i klinisk virksomhet) Det bør vurderes om enkelte sjeldent forekommende diagnoser eller funksjonstilstander i rehabilitering bør være nasjonale tjenester. Sunnaas sykehus HF støtter økt styring og rammevilkår for legetjenestene i kommune, for å gi tettere tverrfaglig samhandling rundt pasienter med rehabiliteringsbehov / kronikere. Sunnaas sykehus HF støtter føringene om at spesialisthelsetjenesten skal arbeide mer utadrettet enn tidligere. Finansieringsordningene må understøtte dette.

3 Det er behov for økt samarbeid og kunnskap om pasienter innen rus og psykiatri som også har fysiske og kognitive funksjonsutfall. E-læring (nettbaserte kurs) bør prioriteres og settes i system som en nasjonal oppgave for effektiv kompetanseutveksling med kommuner og i pasient/pårørende- opplæring. Sunnaas sykehus HF mener det bør etableres testsentra for kontinuering utprøving av ny videokonferanseteknologi i pasientforløp. Alle kommuner og Lokalmedisinske sentra bør i framtiden ha videokonferanse. Videokonferanse bør kunne rekvireres som hjelpemiddel. Kommentarer til kapitlet: Fremtidens kommunehelsetjeneste - Rehabilitering og habilitering Gjennom samhandlingsreformen skal det vurderes om kommunene skal få et større ansvar for habilitering og rehabilitering. Sunnaas sykehus HF støtter hovedtanken om at rehabilitering skal skje nært pasientens hjemsted, og dermed at kommunen får en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. Det er likevel viktig for Sunnaas sykehus HF å presisere behovet for sentralisert, spesialisert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten for pasienter med svært lange rehabiliteringsforløp som krever spesiell kompetanse og/eller intensitet og samtidighet i rehabiliteringstjenestene. I utviklingen av rehabilitering er det avgjørende å ivareta disse gruppenes særskilte behov. Tett samarbeid og kompetanseutveksling med kommunehelsetjeneste og andre aktører er sentralt, slik at pasientens rehabiliteringsprosess kan fortsette lokalt så snart forholdene ligger til rette for det. Videre blir det viktig at kommunen bygger opp robuste fagmiljøer og rehabiliteringstilbud for å ivareta pasientenes behov for rehabilitering. Her bør spesialisthelsetjenesten bidra til kompetanseoppbygging ved å tilby opplæring og veiledning gjennom: Hospitering, ambulante tjenester, videokonferanse/ telemedisin og e-læring. Det er avgjørende å etablere nye finansieringsordninger som bedre understøtter denne typen samhandling. (Se punkt finansiering av helsetjenesten.) Man ser også behov for tverrkommunale tiltak for sjeldne diagnosegrupper.

4 Vurderingsopphold ses som et viktig tilbud i spesialisthelsetjenesten i framtiden. Brukerutvalget ved Sunnaas sykehus HF framhever spesielt at det bør være et bærende prinspipp at man ikke bygger ned et rehabiliteringstilbud før et nytt tilbud er på plass. Videre at norske sykehus må synliggjøre kvalitet overfor brukerne, samt virkning av behandling og inngrep. Det må være målbar effekt av arbeidet med å sikre god kvalitet på tilgjengelighet, behandlingsresultat, pasientsikkerhet og pasient- og brukertilfredshet. I høringsutkastet tydeliggjøres funksjonen som personlig koordinator, samt presiseringer rundt plikter og ansvar knyttet til individuell plan. Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på koordinatorrollen og individuell plan som et sentralt verktøy i rehabilitering. Sunnaas sykehus HF samhandler med rundt 230 kommuner i året. Erfaringen er at en tydelig koordinatorrolle i mange tilfeller er avgjørende for god samhandling og kvalitet i pasientforløpet. Det er behov for styrking av kunnskap om og forståelse for koordineringsarbeidet i rehabilitering. Det bør vurderes felles opplæring og erfarings-/kompetanseutveksling for koordinatorer i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Økt forståelse for hverandres arenaer og rammebetingelser, og et felles kunnskapsgrunnlag vil kunne gi gevinster som bedre dialog og flyt i samhandlingen. Sunnaas sykehus HF opplever at en viss andel av pasientene som oppfyller kravene til en slik plan, ikke ønsker en individuell plan. Dette til tross for fokus og informasjon om mulighetene en slik plan kan gi dem. Sunnaas sykehus HF mener derfor det er viktig at kravet om koordinering og helhetlige tjenester ivaretas også for pasienter som i utgangspunktet ikke ønsker en individuell plan. Retten til brukermedvirkning er sentralt også for denne gruppen. Her er det behov for grundigere opplysninger om hvordan det på sikt er tenkt å ivareta deres rettigheter. Videreføre strategisk satsning på forskning om rehabilitering Forskning er viktig for den videre utviklingen av fagfeltet rehabilitering, slik det framgår av planen. Sunnaas sykehus HF vil framheve at det også er viktig å ha et kompetansemiljø / kompetansesenter som har oversikt over og kan bidra til

5 koordinering av forskning og fagutvikling, og som kan bistå med metodikk for å få forskningsresultater i rehabilitering til å bli raskere implementert i klinisk virksomhet. Brukerutvalget på Sunnaas sykehus HF fremhever spesielt dette med behovet for kompetansesenter og overføring av forskning inn i klinisk virksomhet. Det er nødvendig at et slikt kompetansesenter er knyttet til et klinisk miljø innen rehabilitering med stor nok pasientgjennomstrømning, slik at man lettere kan gjøre kliniske studier og bidra til å sette nye metoder og teknologi fra forskning og fagutvikling ut i klinisk virksomhet. Sunnaas sykehus HF stiller seg åpen for å være et slikt miljø i den sammenheng. - Sunnaas anbefaler at det opprettes et kompetansesenter / nasjonalt nettverk for rehabiliteringsforskning. Tilsvarende også for habilitering. Eventuelt med ulike fagnettverk innen de ulike formene for rehabilitering. Translasjonsforskning (det vil si hvordan man overfører forskning i klinisk virksomhet) bør også prioriteres i forskningsarbeidet framover. - Kunnskapsbasert praksis bør inn i alle grunnutdanninger. Det bør også vurderes om enkelte sjeldent forekommende diagnoser eller funksjonstilstander i rehabilitering bør være nasjonale tjenester. Dette gjelder spesielt smågrupper innen nevrologi knyttet til livsfaseoverganger. Dette vil også kunne gjøre det enklere å utvikle mer forskning og kunnskap for disse gruppene, og dele erfaringer med samarbeidspartnere. Spørsmål i høring: Hva skal til for at kommunene skal bli i stand til å gi et tilstrekkelig rehabiliteringstilbud? Sunnaas sykehus HF samhandler hvert år med rundt 230 kommuner fra hele landet og har dermed et stort erfaringsgrunnlag med rehabiliteringstilbud i de ulike kommunene. Sunnaas sykehus HF har erfaring med at det er svært store forskjeller i hva slags rehabiliteringstilbud kommunene kan tilby og hvordan de definerer rehabilitering. Hva skal til for at kommunene skal bli i stand til å gi et tilstrekkelig rehabiliteringstilbud? 1. Økt kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ved at: - Spesialisthelsetjenesten reiser ut ambulant og gir veiledning/oppfølging/undervisning til kommunalt ansatte. - Veiledning/oppfølging/konsultasjoner via videokonferanse (enten i pasientens hjem eller videokonferanse i møtelokale i kommunen / lokalmedisinsk senter)

6 - Kompetansespredning via e-læring til kommuner, pasienter, pårørende kombinert med tradisjonelle kurs / veiledning/ videokonferanse. 2. Ny finansieringsordning. Alle tiltakene som er beskrevet over krever en finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten slik at den gjenspeiler de reelle ressursene som benyttes. (Se Finansiering av helsetjenesten og kunnskap i helsetjenesten/ IKT). At kommunene får en sterk medbestemmelse over hvordan de ambulante / telemedisinske tjenestene skal brukes. Det forutsetter også at alle kommuner får tilgang til videokonferanseutstyr og muligheter for e-læring. 3. Økt tilgang til vurderingsopphold og behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten som omhandler spesialisert tilrettelegging og kunnskap, samt intensitet og samtidighet som kommuner ikke kan dekke. 4. Økt utbygging av rehabiliteringsavdelinger i kommuner, f. eks i tilknytning til Lokalmedisinske sentra. Sunnaas sykehus HF ser det som en fordel at dette vil gi større fagmiljø og samle ressurser lokalt, samt gjøre det lettere å ha faste samarbeidspartnere for spesialisthelsetjenesten i kompetanseutveksling og felles fagutvikling. Det vil også gjøre det lettere å drive rehabiliteringsforskning i kommunehelsetjenesten. Store nok enheter lokalt gjør at fagmiljøene vil kunne øke sin samlede kompetanse, og det vil kunne bidra til en raskere overføring lokalt. 5. For å ivareta pasientenes behov for likeverdige helsetjenester / rehabiliteringstjenester mener Sunnaas sykehus HF det må kunne stilles krav til kommunene om: a) Rehabiliteringsavdeling (dag - og døgnavdeling), eventuelt som interkommunalt samarbeid eller i Lokalmedisinske sentra. Tidlig oppfølging mot og rehabilitering i hjemmet. b) Profesjoner i rehabilitering som ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, samt tilgang til lege, psykolog og logoped. Disse faggruppene bør være et minstekrav i rehabilitering. Brukerutvalget framhever dette spesielt. Sunnaas sykehus HF er bekymret for profesjonsnøytralitet i lovforslaget vil medføre ytterligere ulikheter i rehabilitering i kommunene. Det ønskes en dialog med kommunene om hva kommunal rehabilitering skal innebære i framtiden. Sunnaas sykehus HF ønsker at det utvikles kvalitetsregistre, kvalitetsmål og - krav til rehabilitering som et ledd i ansvarsfordeling spesialisthelsetjeneste kommunehelsetjeneste.

7 - Legetjenester i kommunene Sunnaas sykehus HF støtter økt styring og rammevilkår som gir tettere samhandling med andre aktører rundt pasienter med rehabiliteringsbehov / kronikere. Fastlegen er sentral i pasientens rehabiliteringsprosess. Sunnaas sykehus HF erfarer pr i dag at det er svært lite deltagelse fra fastleger i samarbeidsmøter rundt pasientene, og ønsker en kartlegging av hvorfor og hvordan fastleger lettere kan delta på slike møter. Med videokonferansemøter og/eller telefonmøter lokalt, bør det være større muligheter for trekke fastlegene med. Kommentarer til kapitlet: Helhet og sammenheng - Desentraliserte spesialisthelsetjenester Sunnaas sykehus HF støtter føringene om at spesialisthelsetjenesten skal arbeide mer utadrettet enn tidligere. Innen kompleks rehabilitering henger fem ulike virkemidler tett sammen og må tilpasses hver pasient individuelt: - Ambulante tjenester - Hospitering - Videokonferanse / telemedisin (møter / veiledning / konsultasjoner) - E-læring - Opplæring, veiledning og kompetanseoverføring til lokale instanser. Det er avgjørende å etablere nye finansieringsordninger som bedre understøtter denne typen samhandling. Se punkt finansiering av helsetjenesten, samt rehabilitering. - Finansiering av helsetjenesten Sunnaas sykehus HF mener at framtidens finansieringsordninger må gå direkte inn og understøtte samhandlingstiltak der de skjer. Dette gjelder spesielt ambulant virksomhet og samarbeid / konsultasjoner på videokonferanse. Dagens finansieringsordning gjenspeiler ikke de ressursene som brukes i tverrfaglig, kompleks rehabilitering, der mange aktører må samarbeide tett og koordinert rundt pasienten. Det er stort behov for kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune. Ved å stimulere denne formen for samhandling økonomisk, slik at det gjenspeiler ressursbruken, vil man få en direkte gevinst for pasienten. Grunnen til at slik samhandling ikke er utbredt i større skala i dag kan skyldes dagens finansieringsordning som gjør at helsearbeidere på sykehus får et dilemma når de må prioritere mellom inneliggende pasienter og pasienter som befinner seg utenfor sykehuset. Finansiering er en vesentlig faktor for å lykkes med å få til ambulant virksomhet og videokonferansesamarbeid i praksis innen rehabilitering.

8 - Psykisk helse og rus - Det er behov for økt samarbeid og kunnskap om pasienter innen rus og psykiatri som også har fysiske og kognitive funksjonsutfall. Denne gruppen med stor grad av komorbiditet og flersidige utfall ses i økende grad på Sunnaas sykehus HF. Sunnaas sykehus HF ser en fare ved den sterkt oppdelte helse- og omsorgstjenesten i dag gjør at noen pasienter ikke i tilstrekkelig grad ivaretas, og ønsker å være med på samarbeidstiltak på tvers av tradisjonelle skillelinjer/sektorer. Å utarbeide pasientforløp kan være en start. Å unngå brudd i behandlingskjeden er viktig. Delte stillinger innen ulike sektorer og nivåer i helsetjenesten kan også være et virkemiddel. Kunnskap om kognitive utfall må styrkes. Kommentarer til kapitlet ny pasientrolle - Pasientforløp og brukermedvirkning Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på brukermedvirkning. Brukerutvalget støtter foreslaget om bedre brukermedvirkning på systemnivå i kommunal helse- og omsorgstjeneste, men ønsker en sterkere formulering rundt brukermedvirkning. Ønsker at brukere/pasienter ses på som gode medspillere som settes i stand til å ta informerte valg. Videreutvikle lærings- og mestringstilbud, spesielt i kommunene. Sunnaas sykehus HF støtter fokuset på videreutviklingen av lærings- og mestringstilbud (LMS), men vil understreke at det i rehabilitering vil være behov for fortløpende pasientog pårørendeopplæring gjennom hele behandlingsforløpet, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Lærings- og mestringssenter i spesialisert rehabilitering må være kunnskapsleverandører innen det spesialisthelsetjenesten skal bidra med. Og sørge for å utvikle LMS tilbud som ivaretar personer med kronisk sykdom/funksjonsnedsettelse i et livsløpsperspektiv. Kommunale lærings- og mestringstilbud kan ivareta andre behov for lærings- og mestringstiltak: For eksempel: Mange pasienter melder tilbake at de har behov for å møte andre som lever med tilsvarende utfordringer, gjerne på tvers av diagnoser. Gode LMS kurs/samtale grupper med tema Å leve med følgevirkninger etter skade/kronisk sykdom vil bli verdsatt av mange brukere. Sunnaas sykehus HF mener at det vil det være en fordel at denne type tilbud foregikk på kommunalt nivå. Det er behov for å satse på utvikling av gode e-læringskurs som et supplement i pasientens/pårørendes tilbud i behandlingskjeden. Oppholdslengde er kortere enn før. Derfor vil e-læringstilbud være med på å sikre pasientopplæringen, og det vil også gi pasienter/brukere mulighet selv å velge selv når og hvor læringstilbudet skal

9 gjennomføres. E-læring for kommuner og pasienter/pårørende bør prioriteres og settes i system som en nasjonal oppgave. Det er viktig å sikre god kvalitet på pasient og pårørende opplæringen. Pedagogiske metoder ved formidling av helserelatert kunnskap, helsepedagogikk, er sentralt i utviklingen av gode lærings- og mestringstilbud. LMS på kommunalt nivå må få dra nytte av den helse- pedagogiske kompetansen spesialisthelsetjenesten har opparbeidet seg. Dette ville være en flott samhandlings- utviklingsarena for fagfolk i spesialist helsetjenesten og fagfolk på kommunalt nivå, samt de ulike brukerorganisasjonene. Kommentarer til kapitlet kvalitet og faglighet: - Forskning og innovasjon: Se Sunnaas sykehus HFs kommentar under rehabilitering. - Kunnskap i helsetjenesten / IKT, e-helse og personvern Det er stort behov for mer kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Videre er det et stort behov for mer opplæring av pasienter og pårørende. E-læring (nettbaserte kurs) bør prioriteres og settes i system som en nasjonal oppgave for å oppnå en effektiv utveksling av kompetanse. Med framtidens utfordringer knyttet til knapphet på personell og økt behov for kunnskap, må vi finne fram til verktøy som kan gjøre tilgang til kunnskap lett for alle parter. Korte kurs med innføring i ulike emner som kan tas hjemmefra eller fra arbeidsplass må inn i framtidens helsevesen, gjerne i kombinasjon med praktiske kurs og refleksjon rundt praksis. (Midt-Telemark, Bærum og foretak fra Helse Sør- Øst har nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å utvikle en pilot på området). Grunnleggende opplæring i dataferdigheter/teknologiferdigheter som involverer alle ansatte på ulike nivå bør prioriteres høyt for å unngå utstøting fra arbeidslivet og oppnå større gevinster i helsetjenesten. Sunnaas sykehus HF mener det bør etableres testsentere for kontinuering utprøving av ny videokonferanseteknologi i pasientforløp, og som kan spre erfaringene når det er utprøvd. Dette for å få mer stabilitet i utprøvingen og mer effektiv spredning av teknologien. Det anbefales at et slikt testsenter også kan drive brukerstyrt innovasjon, slik at teknologien i framtida i større grad er basert på og tilpasset brukernes behov. Sunnaas sykehus HF har bred erfaring med bruk av videokonferanse i rehabilitering. (Se prosjekt Telemedisin i rehabilitering Bach et al 2010)

10 Alle kommuner / lokalmedisinske sentra bør få tilgang til videokonferanse, for at kompetanseutveksling / veiledning / konsultasjoner i større grad kan foregå lokalt. Dette vil i større grad sikre lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted. Sunnaas sykehus HF anbefaler at mobile videokonferanseenheter skal kunne rekvireres som hjelpemiddel. Ved langvarig behov for kontakt med f. eks spesialisthelsetjenesten i en rehabiliteringsprosess, kan videokonferanse være et hjelpemiddel som gjør at pasienten tidligere kan flytte hjem eller unngå innleggelser. Pasienten (og eventuelt kommunalt ansatte) kan da ha direkte konsultasjoner fra pasientens hjem. Teknologien kan også brukes innad i en kommune, mot et Lokalmedisinsk senter, mot NAV eller lignende.

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre

Sunnaas sykehus HF en vei videre Sunnaas sykehus HF en vei videre FRA SKEPSIS TIL BEGEISTRING Videokonferanse som verktøy for bedre samhandling OM SUNNAAS SYKEHUS HF 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim 750 ansatte Pasienter kommer

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DA\h» NORGGA UN:VERSITEHTABUOHCCEVIESSU # BERG KOMMUNE Tjenesteavtale nr 6 mellom Berg kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring Rehabiliteringskonferansen 12.10.15 Avdelingsleder Gro Aasland Avdeling

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Bodil Bach Bodil Bach, Seniorrådgiver, Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Vår ref. LM. Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester forbundet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Att.: Vår ref. LM Oslo, 18. januar 2011 Diabetesforbundets høringsuttalelse til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab

Utforming av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør Øst frem mot 2020 innspill til arbeidet fra Virke Rehab Tema Tema som belyses særskilt 1 Oppfølging av samhandlingsreformen og nasjonal helse og omsorgsplan, herunder demografisk utvikling og forebyggingsperspektivet Beskrivelse Økt fokus og satsing på rehabilitering

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 2013 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING STRATEGISKE FORUTSETNINGER... 3 1.2 Strategiens hensikt 3 1.3 Grunnlag 4 1.4 Nye behov og forventninger

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com TEMA Litt bakgrunn TTC og NST hva er det? Samhandlingsformer og muligheter Eks: Lokalmedisinsk

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016

Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016 Vedtatt 20. juni 2013 Kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen er avhengig av god opplæring. Innhold 1. Innledning strategiske forutsetninger...

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer