Kvalitetsmelding om grunnskolen

Transkript

1 Kvalitetsmelding om grunnskolen Sarpsborg kommune 2010 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2010.

2 Skolene Antall elever Skole / trinn: Sum Alvimhaugen barneskole Borgen barneskole Grålum barneskole Hafslund barneskole Navestad barneskole Hafslundsøy barneskole Hannestad barneskole Hornnes barneskole Ullerøy barneskole Jelsnes barneskole Kurland barneskole Lande barneskole Sandesundsveien barneskole Tindlund barneskole Sandbakken b- og u skole Varteig b- og u skole Grålum ungdomsskole Hafslund ungdomsskole Kruseløkka ungdomsskole Tindlund ungdomsskole SUM

3 Forord Foreliggende tilstandsrapport er den 3. i rekken av rapporter om kvaliteten og tilstanden i grunnskolen i Sarpsborg. Rapporten for 2010 viser ikke store forbedringer i Sarpsborg sine samlede resultater. Det er derfor avgjørende viktig å videreføre det utviklingsarbeidet som pågår og som har som formål å sikre at elevene i større grad enn i dag settes i stand til å lykkes både som elever i grunnskolen og ikke minst som innbyggere i et fremtidig Sarpsborgsamfunn. Under arbeidet med utarbeidelsen av foreliggende rapport er det gjort grundige vurderinger av resultater også på skolenivå og det er svært gledelig at enkelte skoler viser meget stor fremgang fra forrige års rapportering. Det er indikasjoner på at utviklingen går i riktig retning, men at det fortsatt er et stykke vei å gå. For det videre utviklingsarbeidet er det viktig å holde fast på de overordnede føringene som er gitt i Oppvekst og Utdanningspolitisk plattform, og det er av avgjørende betydning at de strategier som er valgt fastholdes. I egen evalueringsrapport fra Høgskolen i Østfold, fremlagt i mars 2011 er det også hovedbudskapet. Sarpsborg kommune har gjort en del viktige og riktige veivalg i forhold til reformarbeidet i grunnskolen. Endringsarbeidet er imidlertid svært krevende, og det er derfor viktig å fortsette i den retningen som er valgt for utviklingen av Sarpsborgskolen. Omstillingsarbeidet skal og må fortsette med uforminsket kraft. Pedagogisk Fagsenter i samarbeid med PPT vil være avgjørende faktorer for å lykkes. På samme måte vil deltakelse i ulike utviklingsprosjekter veie tungt i dette omstillingsarbeidet. I løpet av 2010 er Sarpsborg kommune involvert i viktige forsøksprosjekter initiert fra Kunnskapsdepartementet med Arbeidslivsfag i ungdomsskolen og oppstarten av prosjekt Ny GIV. I tillegg er prosjekt Nærmiljøhuset avsluttet og tiltakene fra dette forsøket er nå i ferd med å overføres til linjen. Arbeidet som er gjort med forsøk knyttet til overgangen grunnskole/videregående opplæring vil derfor utvides til å gjelde alle ungdomsskoleelevene som søker seg inn i videregående opplæring. Forsøket har vakt oppsikt og så vel fylkeskommunen som Kunnskapsdepartementet er svært fornøyd med dette arbeidet. Med kravet om videreføring av utviklings- og omstillingsarbeidet vil det også være av stor betydning å opprettholde fokuset på pedagogisk ledelse. Det er nødvendig å fremholde med fornyet styrke den enkelte enhetsleders ansvar for å tilrettelegge for nødvendig endringsarbeid i klasserommene. Det er i relasjonen mellom den enkelte lærer og den enkelte elev/gruppe av elever at nøkkelen til suksess egentlig ligger og da er det viktig at skoleledere på alle nivåer også opprettholder fokus på dette som et av de vesentlige utviklingsområdene. Sarpsborg Uno B. Larsen Kommunesjef oppvekst 3

4 Innhold Forord s Læringsmiljø s Trivsel med lærerne * Praksisfortellinger s Mestring * 5.3 Faglig utfordring * 1. Innledning s Faglig veiledning * 5.5 Mobbing på skolen * 2. Sammendrag s Læringsresultater s Fakta om grunnskolen s Kartleggingsprøver 3.1 Elever 6.2 Nasjonale prøver * 3.2 Ansatte 6.3 Karakterer * 3.3 Økonomi 6.4 Grunnskolepoeng * 3.4 Spesialundervisning 3.5 Språklige minoriteter 7. Gjennomføring s Voksne i grunnopplæringen 7.1 Overgang fra grunnskole til vgs 3.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste 7.2 Gjennomstrømming i vgs 3.8 Pedagogisk fagsenter 7.3 Karriereveiledning 3.9 Program for nyutdannede 7.4 Entreprenørskap 3.10 Kompetanseheving 7.5 Andre tiltak 3.11 Læremiddelbase 8. System for oppfølging s Kvalitetsvurdering s Konklusjon s.44 Obligatoriske indikatorer i tilstandsrapporten * 10. Vedlegg s.45 4

5 - Tre praksisfortellinger - Kunnskapsløftet og utviklingsarbeid på Lande barneskole Merker elevene på Lande barneskole noe til reformen Kunnskapsløftet? Har skolens utviklingsarbeid fått konsekvenser for eleven ute i klasserommet? Kunnskapsløftet har bl.a. hatt som intensjon å øke lærernes fokus på vurdering. Begrepet vurdering for læring handler bl.a. om å ha fokus på læring, ikke på aktivitet. Det handler om å gjøre kompetansemålene om til forståelige mål for elevene. Det handler om å snakke med elevene om hvordan de lærer og gi tydelige tilbakemeldinger på elevenes læring. Skal vi lykkes, må evnen og lysten til å lære bli bedre. Lande barneskole jobber for å være en skole der barn og unge lykkes. Personalet på Lande har brukt mye tid på å øke sin kompetanse om vurdering. Det interessante er om dette arbeidet fører til endring av praksis i møte med elevene! Skal vi kunne svare på disse spørsmålene må vi spørre hovedpersonene selv, nemlig elevene ved Lande barneskole. Ni elever fra 7.trinn sitter rundt det store møteromsbordet. De diskuterer læring. Det er en ganske høylydt samtale og elevene har mye på hjertet. Vet dere hva vurdering er? Det er å si hva du mener om en ting. Litt vanskelig ord å forklare, men det handler om at vi må tenke over en sak eller tenke over hvor flinke vi er. For eksempel hvor flinke vi er til å nå et mål, eller om vi i det hele tatt har nådd målet. Det er veldig bra å ha en Læringsplan med mål. Det gjør det lettere for oss for da har vi en oversikt over alt vi skal lære. Da er det også lettere å vite hva vi blir spurt om på prøvene. Vi har liksom mer å strekke oss etter når vi jobber med mål. Vi jobber kanskje ikke mer, men vi jobber på en måte bedre. Før så jobba vi kanskje uten å tenke oss så godt om, nå vet vi akkurat hva det er vi skal få til. Hvordan jobber dere med målene? Vi går først igjennom Læringsplanen med læreren. I løpet av uka ser vi tilbake på målene når vi jobber med fagene. Vi har som regel fredagsprøver der vi kan se om vi har nådd ukas mål. Bevisste elever fra 7.trinn. Vi har liksom mer å strekke oss etter når vi jobber med mål. Vi jobber kanskje ikke mer, men vi jobber på en måte bedre, sier Martin i 7A 5

6 Når vi er usikre hjelper kriteriene oss til å vite hva vi må lære eller ha med for at arbeidet vårt skal bli bra. Kriteriene hjelper oss sånn at vi kan vurdere oss selv eller hverandre. Det er fint å kunne vurdere seg selv. Da vet vi om det vi har gjort er bra og vi kan finne ut hvor vi er i forhold til målet. Vi må ta litt mer ansvar selv også for å lære. Når vi vurderer hverandre er det fint med kriterier. Da blir det litt tryggere og vi stoler mer på oss selv. Vi har også fått et skjema av læreren der vi skal krysse av for om vi har klart noe godt, eller kan det bare litt. Noen vurderer seg nok bedre enn de er. Vi synes at lærerne bør spørre oss mer om hva vi krever av oss selv. Anniken med ukas Læringsplan. Kriterier eller kjennetegn på måloppnåelse er det noe som heter. Vet dere hva det er? Ja, det har vi brukt noen ganger. Det er noe vi må ha med for å fylle kravene til å nå målene. Vi skrev fortellinger og da fikk vi et helt ark av læreren med kriterier som vi måtte ha med for å få fortellingen godkjent. Det blir veldig rettferdig for læreren å vurdere oss da. Lodve og Martin vurderer eget arbeid. Elevene er raskt ute med å snakke om mål. Det er tydelig at mål er kjent for elevene, men hva legger de egentlig i begrepet? Mål er krav til hva vi skal oppnå. Læreren setter opp alle målene på Læringsplanen vi får hver uke. Men vi kan også lage våre egne mål. Det er så greit å jobbe etter mål, da vet vi hva som kreves av oss og hva det er vi skal lære. Frida og Thea diskuterer egen læring. Lande barneskole jobber systematisk med utviklingsarbeid for å realisere Kunnskapsløftet. Vi har brukt mye tid på å skape en felles forståelse av reformen og implementere de ulike elementene i Kunnskapsløftet. Det sentrale er om dette arbeidet får konsekvenser for elevene våre ute i klasserommet. Det elevene forteller bekrefter i så måte at lærerne ved Lande barneskole har utviklet sin vurderingspraksis. Lærerne snakker med elevene om mål, de bruker vurderingskriterier og gir tilbakemeldinger om elevenes læring. Erfaringer både fra Norge og andre land viser at elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem og når de får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og hva de skal trene på for å bli bedre. De lærer også best når de er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a. å vurdere eget arbeid og egen utvikling. Målet vårt er en enda bedre skole for elevene. Lande barneskole Samspill gir vekst 6

7 Lesefres på Borgen barneskole tilpasset opplæring i praksis Det er et uttalt mål i Kunnskapsløftet at opplæringen i størst mulig grad skal være tilpasset hver enkelt elev. På Borgen barnskole har man tatt konsekvensen av at barn lærer å lese i ulikt tempo. Skolen benytter Lesefres i sitt arbeid for å sikre gode leseferdigheter blant skolens elever. Ved Borgen barneskole jobber man systematisk for å fremme gode leseferdigheter blant elevene. Resultatene har ikke latt vente på seg og skolen er godt fornøyd med sine resultater på nasjonale prøver. Metodikken i Lesefres er utviklet av en av skolens egne lærere som også er lærebokforfatter med leseopplæring som fokusområde. Elevene og personalet får glede av hennes kompetanse på dette området. Foresatte er en viktig ressurs i leseopplæringen. Vi er tydelige på at deres engasjement er viktig Hva er Lesefres? Lesefres er et intensivt lesekurs for elever fra 1.-4.klasse. Dersom skolen avdekker at elever er i ferd med å sakke akterut i forhold til forventet framgang, får hjemmet et lesefrestilbud. Elevene får et tilrettelagt lesetilbud minutter på gruppe med egen leselærer flere dager i uken i tillegg til ordinær leseopplæring. Tilbudet varer fra 4-12 uker. Målet med tiltaket er at eleven skal kunne lese på gjennomsnittsnivået for sitt klassetrinn. Ved å gripe inn tidlig, lykkes flere i leseopplæringen Forpliktende samarbeid. Når foresatte takker ja til dette tilbudet, tar de også på seg et ansvar i form av lesetrening på hjemmebane. Foresatte forplikter seg blant annet til at de Leser med barnet minst 20 minutter hver dag i lesefresperioden Deltar på minst en lesetreningstime på skolen. Erfaringer. Skolen har svært gode erfaringer med dette opplegget og ansvarlig lærer på Borgen barneskole har arrangert kurs for lærere fra andre skoler i kommunen. Selv om det er en krevende prosess, har opplegget vist at elevene får en merkbar framgang i leseferdighet uttaler skolens rektor. 7

8 Nærmiljøhustanken satt ut i praksis - Åpen skole på Kruseløkka ungdomsskole Hvis jeg spiser hjemme, må jeg spise alene, og det er lett å komme for sent på skolen, sier en av guttene ved bordet. Han og åtte andre gutter fra 8. og 9. trinn har sitt faste bord i kantina der de møtes for å spise frokost nesten hver dag kl åtte. Det er hyggelig å spise sammen og det blir en god start på dagen. En del av nærmiljøhusprosjektet Kruseløkka ungdomskole har ca 500 elever og 65 ansatte. Den tar imot elever fra Kurland, Sandesundsveien, Alvimhaugen og Lande barneskoler. Elevmassen består av ungdom med svært ulik sosial bakgrunn. Rundt en tredel av elevene har minoritetsbakgrunn. Våren 2009 ble skolen plukket ut til å være en del av forsøksområde Sentrum Vest i prosjekt Nærmiljøhuset. Et av delprosjektene gikk ut på å drive forsøk med Åpen skole for elevene en dag pr uke på ettermiddags- og kveldstid. Ideen var å mobilisere ulike krefter i nærmiljøet og gi elever med et lite sosialt nettverk eller elever som ikke er med i faste, organiserte tiltak på fritiden, et sted å møtes. Det langsiktige målet med prosjektet er å samordne tjenester rundt elevene og hindre drop-out i videregående skole. Kruseløkka valgte å integrere Åpen skole på ettermiddags- og kveldstid i skolens eget satsingsområde på skolefrokost og leksegrupper for å lage et helhetlig tilbud. Rundt 25 elever deltar på skolefrokosten. Den ble innført fordi lærerne opplevde at mange elever ble veldig ukonsentrerte utover dagen. Da de snakket med dem, fortalte elevene at de kom uten å ha spist, og mange hadde heller ikke med matpakke. Leksegruppe to dager i uka En del flere kommer på leksegruppe etter skoletid på onsdager og torsdager. Her får elevene servert frukt før de går i gang etter en lang skoledag. Tre av skolens lærere og en assistent har en time på leksegruppa fast i uka slik at elevene møter den samme metodikken og tilnærmingen til faget på leksegruppa som i klassen. Jeg lærer mer når jeg jobber sammen med andre, hevder en gutt i 8. klasse. Han og fire andre elever diskuterer ivrig for å gjøre ferdig avisprosjektet de har i norsktimene. Her kan vi jobbe sammen, og både datamaskin og kopimaskin er tilgjengelig. En annen elev som bruker leksegruppa mye synes det er så mange vanskelige ord i lærebøkene, så han går på leksegruppa for å få dem forklart. 8

9 I tillegg til å gi elever hjelp til lekser, er dette en ekstra mulighet for elevene til å øve grunnleggende ferdigheter. Veldig mange av de foresatte er glad for dette tilbudet. De sier at her kan ungdommene deres få hjelp til fagstoff de kanskje ikke kan få forklart hjemme. Fritidskurs på ettermiddagstid For å forhindre at elever henger i sentrum etter skoletid, har skolen også organisert ulike fritidskurs for elevene. Prinsippet er at alle kurs er gratis, og alle elever på 8. og 9. trinn får invitasjon. Elever som har vært kort tid i Norge og elever med lite sosialt nettverk inviteres spesielt. Fritidskurs er ikke noe nytt på Kruseløkka, men denne gangen hadde men en litt annen innfallsvinkel. Det ble valgt kortere kurs over fem ganger med temaer om Hudpleie og Hip- Hop i tillegg til mer tradisjonelle som data, matlaging og ballspill. Instruktører ble hentet fra egne elever og fra Borg videregående skole. Deres elever trengte en øvingsarena og takket ja til å bli kursholdere. I tillegg ble disse elevene gode forbilder for våre elever siden de signaliserte at videregående utdanning var viktig, og de kunne gi våre elever et innblikk i yrkesfaglig studieretning. Viktige forutsetninger for å lykkes Kruseløkka har en velutstyrt kantine og et stort skolebibliotek. Det betyr at vi kan gjennomføre alle aktivitetene i eget hus, og trygghet og forutsigbarhet er viktig for en del av elevene i målgruppen vår. En del av fritidskursene bemannes også av skolens egne lærere. Alle lærere på Kruseløkka har noe arbeid rettet mot elever på kveld- og ettermiddagstid i arbeidstidsavtalen sin. Et par av assistentene og en miljøarbeider er også sentrale i tiltaket. De er til stede og hjelper elevene med å organisere frokost og er sammen med elevene. Totalt benytter ca 100 av elevene seg av aktivitetene i Åpen skole. Tiltaket er prioritert fordi det gir en ganske stor elevgruppe et ekstra faglig tilbud, og det gir disse elevene en mulighet til å skaffe seg et større sosialt nettverk sammen med gode voksne forbilder. Det skaper både trivsel og gir en følelse av mestring for den enkelte elev. 9

10 1. Innledning Rapport om tilstanden i opplæringen I Opplæringslovens ansvarsomfang er det fastsatt at skoleeiere som en del av sitt oppfølgingsansvar skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftes av kommunestyret. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 10

11 2. Sammendrag Gjennom Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform har bystyret besluttet at det skal legges stor vekt på faglig utvikling av skoler og barnehager. Bystyrets vedtak innebærer en forsterking av det generelle kravet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs ferdigheter og forutsetninger. Endret ressurstilgang forutsetter omlegging av arbeidsmåter, metoder og organiseringsformer i tjenesteområdene knyttet til oppvekstområdet. Verdifundamentet vil være en vesentlig faktor i dette utviklingsarbeidet. Medarbeidernes barnesyn og elevsyn er en vesentlig faktor for opplæringen og det må legges betydelig vekt på voksnes evne til å lede barn i arbeidet for fortsatt forbedring av opplæringstilbudet i kommunen. Det skal legges særskilt innsats på resultatforbedringer av elevenes grunnleggende ferdigheter da disse ferdighetene gir grunnlag for at elever kan oppleve mestring også på andre områder. Som indikasjoner for graden av måloppnåelse skal enhetene legge til grunn som et minimum ulike kartlegginger og prøver slik bystyret har bestemt gjennom budsjett og handlingsplan. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om Kommuneplan for Sarpsborg, Handlingsplan med økonomiplan og årsbudsjett 2010 gjør denne kvalitetsmeldingen et forsøk på å gi et bilde av hvor langt vi er kommet i forhold til dette arbeidet. Kommuneplanen fremholder nødvendigheten av planmessig arbeid for bedring av levekårene i Sarpsborg kommune. Virkemidlene i slik levekårsforbedring skal bla være at; Sarpsborgskolen skal ha et innhold som gjør de unge motiverte og godt rustet til å ta høyere utdanning. HP/budsjett 2010 har en målsetting om at lærertettheten i 2010 skal opprettholdes på 2009-nivå som relativt sett er høyt sammenlignet med tilsvarende kommuner. Bystyret forventer at kvaliteten i grunnskolen gjenspeiler kommunens satsning på lærertetthet. Resultatmål Det grove bildet er at elevene på 5.årstrinn presterer litt under landsgjennomsnittet i leseferdigheter og engelsk og likt med landsgjennomsnittet i regneferdigheter. For 8.årstrinn er bildet at Sarpsborg ligger under Østfold og landsgjennomsnittet i både leseferdighet, regneferdighet og engelsk. 9.årstrinn har gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning for første gang i Også på dette trinnet er gjennomsnittlige resultater noe svakere enn sammenlignet med gjennomsnittet i Østfold og nasjonalt. Ekstern evaluering av reformarbeidet i grunnskolen i Sarpsborg kommune, Arve Negaard (24.mars 2011) viser at eksamensresultatene fra grunnskolen ligger på det samme nivået som i andre bykommuner med en tilsvarende befolkningsstruktur, og litt lavere enn landsgjennomsnittet. Det er store variasjoner i eksamensresultatene fra skole til skole i Sarpsborg, men skolene fordeler seg ulikt på skalaen i de forskjellige fagene. Den kraftigste og mest gjennomgående variasjonen, er forskjellen mellom gutter og jenter, hvor jentene har gjennomgående høyere gjennomsnittskarakterer enn guttene. Funnene i Sarpsborg samsvarer med resultatene i Østfold, i hele landet og internasjonalt, men forskjellene mellom jenter og gutter er større i Sarpsborg, enn i Østfold og hele landet. Det er en utfordring for kommunen. 11

12 Mellom 95 % og 97 % av elevene som går ut av grunnskolen, fortsetter i videregående skole samme år. Elevene fra Sarpsborg i allmennfaglige studieretninger har en gjennomstrømming som ligger litt over landsgjennomsnittet. Andelen som har fortsatt direkte fra videregående skole til høyere utdanning har i flere år vært høyere for elever fra Sarpsborg kommune enn for gjennomsnittet i Østfold og hele landet. Disse funnene er oppsiktsvekkende sett på bakgrunn av utdanningsnivået i Sarpsborg. Gjennomstrømmingen i yrkesfaglige studieretninger er lavere enn landsgjennomsnittet, men ikke lavere enn det en kan forvente ut fra utdanningsnivået til befolkningen i Sarpsborg kommune. Guttene har de svakeste resultatene. Her har kommunen en utfordring. Evalueringen anbefaler fokus på blant annet følgende områder for å oppnå ytterligere resultater: Samhandling mellom kommuneområder særlig mellom oppvekst og helse, foreldresamarbeid og barnefattigdom. Det som Handlingsplan og budsjett for 2011 peker på som utfordringer innenfor tjenesteområde grunnskole er omstillingsarbeid som gir markerte resultatforbedringer. Herunder nye kompetansekrav på ungdomstrinnet og kompetansebehov generelt knyttet til omstillingsarbeidet. Det gjøres mye godt læringsarbeid i Sarpsborgskolen, men bildet preges fortsatt av behov for økt læringstrykk. Dette innebærer både at elevene må få bedre tilbakemeldinger på sitt læringsarbeid og en tydeligere ledelse av opplæringen. Det er et omfattende kvalitetsarbeid som er satt i gang i Sarpsborgskolen. Kommunens Oppvekst- og utdanningspolitiske plattform, utvikling av kommunalt kvalitetsvurderingssystem, satsing på utdanningsvalg og overgang til videregående opplæring samt denne årlige tilstandsrapporten er alle uttrykk for en innsats hvor formålet er å bedre levekårene i Sarpsborg. 12

13 3. Fakta om grunnskolen i Sarpsborg 3.1 Antall elever 2010 Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. 3.2 Ansatte Indikatoren viser totalsummen i årsverk for undervisningspersonalet og skoleassistenter. Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Differansen mellom antall elever per beregnet årsverk til undervisning og gjennomsnittlig lærertetthet kan forklares med at en andel av et lærerårsverk benyttes til andre oppgaver, så som kontaktlærer og andre funksjoner. Gjennomsnittlig gruppestørrelse øker når man benytter en andel lærerårsverk til annet enn direkte undervisning. Utviklingstrekk og måloppnåelse For å øke lærertettheten, dvs redusere gruppestørrelsen pr lærer er det fra administrasjonen de siste årene pekt på at det som skal reduseres i skolen når det skal spares penger, er administrasjon og funksjonsoppgaver tillagt lærerpersonalet. Tallet på lærere med kontaktlærerfunksjon er derfor 13

14 redusert fra 2009 til For å heve kompetansen totalt sett i grunnskolen er det fra administrasjonen gitt styringssignaler om å redusere antall assistenter i grunnskolen. Antall årsverk til assistenter i undervisningen har økt kraftig de siste fem årene. Dette tallet er redusert betydelig fra 2009 til Begge disse tallene tyder på at man prioriterer ressursene til lærere i klasserommene. 3.3 Økonomi Offisielle tall for 2010 presenteres av Statistisk sentralbyrå 15.juni Foreløpige tall for 2010 presentert i KOSTRA 15.mars 2011 viser: Indikator og nøkkeltall Sarpsborg kommune Østfold fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Utviklingstrekk og måloppnåelse: I budsjettet for grunnskolen er det i realiteten gitt rom for en konsolideringsperiode i 2010 og til dels i Denne tiden må grunnskoleområdet bruke svært aktivt for å sikre etablering av nye metoder og organiseringsformer som kan møte de utfordringene som er gitt i slutten av perioden. Med samme begrunnelse er det foretatt en viss styrking av PPT. Tallene viser at skolene prioriterer ressurser til lærere fremfor inventar og utstyr. Mål: HP /budsjett 2011: Bystyret forutsetter at det omfattende endringsarbeidet knyttet til opplæringen fortsetter. Det er viktig at grunnskolen forsterker fokuset på å ta i bruk nye metoder og arbeidsmåter i tråd med de signaler som ble gitt under behandlingen av kvalitetsmelding for grunnskolen(tilstandsrapport for året 2009) i Målet om tidlig innsats ligger fast og skal gjenspeiles i fordelingen av den samlede ressursrammen avsatt til grunnskoleformål i Strategier: Pedagogisk fagsenter skal forsterke innsatsen rettet mot å få etablert alternative læringsmetoder og større variasjon og bruk av konkretiseringsmateriell i opplæringen. 14

15 3.4 Spesialundervisning Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning blir nøye fulgt opp i form av jevnlige vurderinger ihht en individuell opplæringsplan, samtaler med den enkelte elev og foresatte. Pr fikk i alt 340 elever (5,22%) spesialundervisning etter enkeltvedtak. Elever med spesialundervisning fordelt etter årstrinn Trinn Sum Gutter Jenter Antall Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB Enhet spesialpedagogiske tiltak organiserer ca. 70 elever som har skoleplass i 6 forsterkede avdelinger. Disse elevene har skoletilhørighet og klassetilhørighet ved den skolen den forsterkede avdelingen er knyttet til. I tillegg finnes en avdeling for elever med sosio-emosjonelle utfordringer på ungdomstrinnet samt Barnas ressurshus som en læringsarena innenfor samme område for barnetrinnet. Enheten har ansvar for koordinering av opplæringen av elever med store hjelpebehov og gir bistand i vanskelige elevsaker som krever samarbeid med og hjelp fra andre instanser. Utviklingstrekk: Elevene skal ha utbytte av spesialundervisningen. Elevene skal ha individuelle opplæringsplaner som viser målsettinger og arbeidsmåter. Halvårsrapporter skal gi et godt grunnlag for videre utvikling Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning omfattes av skolens vurderingspraksis så langt som mulig. Elevene kan fritas fra nasjonale kartleggingsprøver etter enkeltvedtak og etter avtale med foresatte. Fritak bør bare benyttes unntaksvis. De fleste elever ved enhet spes.ped tiltak vil være fritatt for nasjonale prøver og eksamener grunnet store og sammensatte fysiske og psykiske funksjonshemminger. Nasjonale mål: 8.april 2011 presenterte Kunnskapsdepartementet Stortingsmelding 18; Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Meldingen bygger på tre strategier for å vise utfordringene og mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i sin læring og utvikling. Disse er: 1. Fange opp - følge opp. 2. Målrettet kompetanse - styrket læringsutbytte. 3. Samarbeid og samordning - bedre gjennomføring. Departementet er opptatt av at den tilpassede opplæringen skal bli bedre og at spesialundervisning først og fremst skal brukes som en ekstra sikring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære tilbud. Dette samsvarer med innrettingen på det endringsarbeidet som pågår i Sarpsborgskolen. Departementet viser til at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak. Kommunens mål: Fortsatt reduksjon av antall enkeltvedtak og større fokus på tilpasset opplæring. 15

16 3.5 Språklige minoriteter Enhet språk- og voksenopplæringssenteret har ansvaret for kommunenes tospråklige lærere som gir tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i grunnskolen etter opplæringsloven 2.8. Denne opplæringen gis på elevens nærskole eller knyttet til egne mottaksklasser. Pr fikk 444 elever i Sarpsborgskolen (6,81%) morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i 23 ulike språk. Elever med kurdisk som morsmål er den største gruppen med 75 elever. Deretter følger bosnisk med 59, albansk med 58 og polsk med 56 elever. Pr fikk i alt 627 elever (9,62%) særskilt norskopplæring i grunnskolen. Særskilt norskopplæring foregår innenfor ressursrammen til elevens nærskole. Elever med særskilt norskopplæring fordelt etter årstrinn Sum Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB 3.6 Voksne i grunnopplæringen Enhet språk- og voksenopplæringssenteret har ansvaret for å tilby eksamensrettet grunnskoleopplæring for deltakere over grunnskolealder. Dette gjelder fra fylte 16 år og deltakerne får enkeltvedtak etter opplæringsloven. I tillegg har enheten ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter introduksjonsloven. Opplæring på grunnskolenivå og norskopplæring etter introduksjonsloven skjer i enhetens lokaler i Kulturkvartalet. Antall deltakere i voksenopplæringen i 2010 er 44. Herav 27 i grunnskoleopplæring og 17 i spesialundervisning. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 90% av deltakerne i norsk og samfunnskunnskap for voksne minoritetsspråklige som meldes opp til test skal bestå IMDI-test muntlig. 65% av deltakerne i norsk og samfunnskunnskap for voksne minoritetsspråklige som meldes opp til test skal bestå IMDI-test skriftlig. I 2011 blir det igangsatt arbeid for å vurdere evt. endringer i organiseringen av den to-språklige fagopplæringen og morsmålsopplæringen. 16

17 3.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste Mandat for pedagogisk psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringslovens 5-6. Tjenesten har to primære arbeidsområder: 1. Organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. 2. Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Utviklingstrekk og måloppnåelse: PPT har pr aktive saker. Aktive saker er de sakene som krever sakkyndig vurdering, veiledning av personalet, møter med foresatte og aktuelle instanser. PPT har hatt 190 nyhenviste saker i PPT har i 2010 hatt som mål å redusere saksbehandlingstiden fra henvist sak til sakkyndig vurdering var ferdigstilt. Saksbehandlingstiden har i løpet av året gått ned fra 1,5 2 år til max 3 mnd. fra inntak. Antall saker har blitt noe redusert grunnet omorganisering internt, samt at Sarpsborg kommunes tiltakskjedemodell begynner å fungere etter intensjonene. PPTs største utfordring i 2010 har vært å sørge for at alle gamle saker får en ny sakkyndig vurdering som inneholder det loven krever. I og med at det ble gjennomført en stor omlegging høsten 2009 på hvordan sakkyndige vurderinger skal utformes / inneholde, har PPT en stor jobb og et etterslep som skal ferdigstilles våren PPT har gjort noen grep mht. organisering, og har nå tre geografiske områdeteam. Alle saker innenfor et område ivaretas innen for det enkelte teamet. Det gjør at alle saksbehandlere i noen grad kjenner til alle saker i et område, noe som igjen bidrar til smidigere overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring. PPT har en kontaktperson knyttet til den enkelte skole. PPT har gjennomført arbeidsseminarer og kurs for ansatte i skoler og barnehager innefor områdene; ADHD, utfordrende atferd, matematikkvansker, tegn til tale, lese - og skrivvansker, språkvansker, matematikkvansker, Tourettes syndrom, Asberger-syndrom og nonverbale lærevansker. En ser økning i henvendelser med ønske om PPTs engasjement i kompetanse- og organisasjonsutviklingsprosjekter i lag med skoler. Forespørslene går primært på lese- skrivevansker, matematikkvansker, utfordrende atferd /klasseledelse i tillegg til veiledning for en bedre tilrettelegging av spesialundervisningen. PPT opplever å få mer relevant dokumentasjon fra barnehager og skoler ved henvisning enn tidligere, noe som gjør at det sakkyndige vurderingsarbeidet kommer raskere i gang. Satsingsområder i Fortsette kvalitetshevingen i det sakkyndige arbeidet med tydelige beskrivelser og vurdering av bl.a. likeverdighet i opplæringen. Videreutvikle den nye organiseringen av PPT slik at nyhenvisninger og utredninger kan håndteres raskere. Større fokus på systemisk arbeid og veiledning til skoler og barnehager, samt mer tilstedeværelse i klasserommene som grunnlag for veiledning. Videreutvikle fagkompetansen slik at PPT innehar spisskompetanse innenfor det spesialpedagogiske feltet i kommunen. 17

18 3.8 Pedagogisk fagsenter Pedagogisk fagsenter er organisert under enhet utvikling oppvekst og holder til i Skjeberg administrasjonsbygg. Fagsenteret arbeider hovedsakelig innenfor følgende fire områder: Kvalitetsvurdering i skoler og barnehager, program for nyutdannede og nytilsatte pedagoger, kompetanseheving av personalet i skoler og barnehager samt utlån fra læremiddelbasen og veiledning i bruk av alternative læremidler og konkretiseringsmateriell. Pedagogisk fagsenter opplever en etterspørsel etter hyppigere kvalitetsvurderinger i barnehagene og skolene enn det man i dag har kapasitet til. Pedagogisk fagsenter ønsker å ta dette på alvor og lete etter en modell som kan ivareta dette behovet. 3.9 Program for nyutdannede og nytilsatte lærere i Sarpsborg kommune er etablert for å ivareta kommunens ansvar og baserer seg på føringer i St. melding 11 og Oppvekst og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune. Programmet skal bidra til trygghet og solid kompetanse for den utfordrende oppgaven lærerne står overfor i sitt arbeide med å sikre at barn og unge lykkes i Sarpsborg. Forskning viser at det er tydelig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første årene lærerne er i arbeidslivet. God veiledning er viktig for at nye lærere skal utvikle god kompetanse, mestre og forbli i yrket. Programmet skal gi lærere i Sarpsborg et felles fundament å bygge sin praksis på og det skal gi våre nye lærere i Sarpsborg en opplevelse av nødvendig støtte til å utvikle sin profesjonelle identitet. I 2010 gjennomførte 49 pedagoger program for nyutdannede og nytilsatte i Sarpsborg kommune Kompetanseheving: Skolene melder inn sine satsningsområder og behov for kompetanseheving av personalet til Pedagogisk fagsenter i januar hvert år. Deretter utarbeider Pedagogisk fagsenter en samlet oversikt over kompetansebehovet i Sarpsborg kommune, og søker om midler til etterutdanning basert på disse behovene og resultater fra kvalitetsvurderinger og prøver. For skoleåret 2009/2010 ble det gitt etterutdanningstilbud i følgende temaer: Læreren som leder / klasseledelse, tilpasset opplæring / lærende organisasjon, pedagogisk entreprenørskap og metodebruk, digital kompetanse, elevvurdering, fysisk aktivitet, flerkulturell pedagogikk / norsk som andrespråk, matematikk, leseopplæring, engelsk og fremmedspråk. I tillegg har det blitt gjennomført kurs for ungdomstrinnet med eksamensoppmenn i norsk, engelsk og matematikk. Alle skolene deltok på et eller flere av etterutdanningskursene, men enkelte skoler var mer aktive/hadde større deltakelse enn andre. Etterutdanningskurs der hele skolens personale har deltatt, har synes og gitt større effekt for endring av praksis og utvikling av skolen, enn kurs som noen få lærere fra hver skole har deltatt i. Denne erfaringen ligger til grunn for endring av etterutdanningstilbudet 2010/2011. Skoleåret 2010/2011 består etterutdanningstilbudet av følgende temaer: grunnleggende leseopplæring, klasse-/ læringsledelse, den første leseopplæringen, den andre leseopplæringen og vurdering. I tillegg har det i 2010 vært samlinger for mentorene, og det har blitt gjennomført kurs for ungdomstrinnet med eksamensoppmenn i norsk, engelsk og matematikk. Høsten 2010 har det vært gjennomført 9 kurs/kursrekker og samlet sett har det vært ca. 600 deltakere (lærere og assistenter) på disse etterutdanningstilbudene. 18

19 Skoleåret 2010/2011 er det 9 lærere som er så heldige å få delta i et videreutdanningstilbud der stat og kommune finansierer nedsatt lesetid i studieåret. Fagene som er prioritert er; Leseopplæring og matematikk. Disse studiene gir 30 studiepoeng. I tillegg er det et antall lærere som tar videreutdanning på eget initiativ ut fra egne ønsker og skolenes behov Læremiddelbasen Læremiddelbasen ved Pedagogisk fagsenter har materiell og læremidler til utlån for barnehager og skoler. Her finnes konkretiseringsmateriell og opplæringspakker. Det blir gitt veiledning i forhold til dette materiellet og tips til hvordan det kan brukes i opplæringen. I 2010 har læremiddelbasen hatt totalt 610 utlån av 144 unike lånere. Det er ønskelig med både flere lånere og hyppigere utlån og det vil derfor bli arbeidet mer aktivt ut mot skolene fremover. Som en del av læremiddelbasekursene tenker man å gi tilbud om utprøving av materiellet sammen med barn og lærere i barnehager og skoler. 19

20 4. Kvalitetsvurdering grunnskolen i Sarpsborg kommune: Det gjennomføres for tiden kvalitetsvurderinger i 4 skoler pr.år. Vurderingen er et tiltak for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke kvalitetsavvik og legge til rette for et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsutvikling. Hovedtrekk fra kvalitetsvurderingene i Det ble gjennomført kvalitetsvurderinger ved fire skoler i Skolene ble vurdert ut fra kjennetegn på god praksis, som er utarbeidet i tråd med Opplæringslov, forskrifter og læreplan for kunnskapsløftet, K-06. Vurderingsområdene har hatt klasseledelse, tilpasset opplæring og vurdering som hovedelementer. Under følger en oppsummering av hovedtrekkene i rapportene. Positive fellestrekk ved skolene Elevene oppgir at de er trygge på skolen, og at de fleste elevene trives. De gir uttrykk for at de liker å lære og har lyst til å gjøre skolearbeidet sitt bra. Lærerne viser engasjement for den enkelte elevs trivsel, utvikling og læring, og relasjonen mellom lærerne og elevene er god. Skolene har mange faglig sterke lærere. Observasjonene viser at elever og lærere kommer raskt på plass i klasserommene ved timenes start og at opplæringen kommer raskt i gang. Det er i hovedsak god arbeidsro i timene, og de fleste lærerne uttrykker tydelige forventninger til elevene i forhold til oppførsel og har klare rutiner i klassene. Skolene har utarbeidet læringsmål/delmål som konkretiserer kompetansemålene i læreplanen. Målene er skriftliggjorte på planer, brukes til å klargjøre den faglige forventningen til elevene og danne grunnlaget for vurderingen av dem. Når elevene jobber selvstendig, bruker lærerne tiden til å gå rundt og veilede elevene i læringsarbeidet. Lærerne legger opp til timer/læringsøkter med god variasjon og de bruker ulike strategier og metoder i innlæringen. Skolene bruker uketester, som både inneholder rom for egenvurdering av måloppnåelse og rom for lærers tilbakemelding/ vurdering. Klasserommene på barneskolen er stort sett godt utstyrt med sakser, lim, farger, ekstra hefter og bøker, CD-spiller og lignende, som man trenger i løpet av en skoledag. Spesielt på de laveste trinnene er det godt med læringsstøttende materiell på veggene, for eksempel matematikkbegreper, modeller, huskeord, rettskrivingsregler og ulike læringsstrategier. Ulik praksis Vurderingsteamet opplevde ved de besøkte skolene i 2010 ulik grad av samkjøring i personalgruppene med hensyn til utøvelse av klasseledelse / læringsledelse og i forhold til vurderingspraksis. Vurderingsteamet så eksempler på personale som i stor grad er bevisste på sin læringsledelse og er samkjørte med flere felles rutiner, regler og rammer i og rundt læringssituasjonene. Dette skaper et godt, trygt og forutsigbart læringsmiljø for elevene ved skolen. Skolen synliggjør gjennom dette på en god måte at her foregår læring både hos elever og lærere. Skolene jobber i ulik grad systematisk med vurderingsarbeidet. Det ble observert mange gode eksempler og pedagoger som har en høy bevissthet mht skillet mellom vurdering av læring og vurdering for læring. Disse pedagogene har et tydelig fokus på vurdering for læring, dvs. underveisvurdering og elevenes egenvurdering. Tilbakemeldingene til elevene blir gitt med utgangpunkt i kjente kriterier. 20

21 Godt vurderingsarbeid får konsekvenser for metode. Mange lærere bruker tiden godt i timene til å veilede elever og til å sjekke forståelse og gi tilbakemelding og de tar i bruk ulike metoder for elevvurdering. Man fant eksempler på pedagoger og skoler som jobber systematisk med elevenes egenvurdering og kameratvurdering underveis i uka. Elever bekrefter i samtaler læreres gode praksis. De forteller bl.a. om lærere som snakker med dem om mål, at de blir spurt hva de har gjort for å nå mål og at de får tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig på arbeider og prøver i forhold til måloppnåelse og hva de kan jobbe mer med. Der lærerne la til rette for faglig mestring hos elevene, men også utfordringer ble det observert minimalt av uforutsette hendelser som en følge av godt planlagte og gjennomtenkte timer. I observasjon finner vi også personalgrupper som er mindre samkjørt og det kan være store variasjoner på og mellom de ulike klasser og trinn. Her blir det gjort mer tilfeldige funn som samsvarer med ovennevnte kjennetegn på god praksis. Utviklings- og forbedringsområder ved alle skolene Det er 3 områder hvor det ved alle skolene er påpekt et utviklings- og forbedringspotensial. I Prinsipper for opplæringen står det at elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen 1, og at elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforskning 2. Ved alle skolene legges det i for liten grad til rette for at elevene får trening i og mulighet til å være aktive i sin egen læringsprosess gjennom medvirkning og valg. I forhold til elevenes opplevelse av mestring og utfordringer viser lærerne stor grad av lik forventning til alle elevene. Selv på barnetrinnet der lærerne byr på varierte aktiviteter og arbeidsmåter, er det oftest slik at alle i klassen gjør det samme til samme tid og at læreren bestemmer hva og hvordan. Elevene mangler også ofte oversikt over hva de skal gjøre når de var ferdige med en oppgave. Dette fører til avbrudd i elevenes arbeid for at lærer skal gi ny informasjon/beskjeder i plenum, andre ganger blir lærers tid brukt til å sette i gang enkeltelever med ekstra oppgaver. Noen ganger fører dette til at elevene sitter uvirksomme i lange perioder. Et annet utviklings- og forbedringsområde som går igjen er underveisvurdering i det daglige læringsarbeidet. Underveisvurdering har til formål å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering i vurderingsarbeidet, er viktig for å fremme elevenes læring. Disse elementene kan bidra til at både læreren og elevene får mulighet til å påvirke opplæringen ved hjelp av kommunikasjon og dialog. Gode spørsmål kan være viktige verktøy for å se om elevene har forstått det de skal lære og hva de kan. Elevene trenger tid og trygghet til å svare på spørsmål i klassen. Dette krever at lærerne legger til rette for en kultur for læring i klasserommet. Det vil si at det må være lov å prøve og feile. Planlagte og systematiske samtaler/refleksjon med hensyn til elevenes arbeid, innsats og måloppnåelse gjennomføres i liten grad og elevene får liten trening i å vurdere seg selv og hva de har lært. Elevene får oftest kun vurdere egen måloppnåelse på fredagsprøva/ukeprøva og noen lærere gjennomfører det ikke. Kun få lærere bruker systematisk og regelmessig egenvurdering underveis i uka. Elevene gir uttrykk for at de ikke alltid er sikre på hva som vektlegges i vurderinger, og at dette snakkes det ikke noe særlig om i klassene. Bruk av kriterielister/sjekklister er i liten grad benyttet som hjelpemiddel. 1 LK06 Prinsipper for opplæringen:elevmedvirkning 2 LK06 Prinsipper for opplæringen: motivasjon for læring og læringsstrategier 21

22 Det siste gjennomgående området omhandler mangel på bruk av læringsstøttende materiell og bruk av rommet som den tredje pedagog. Flere klasserom har lite læringsstøttende materiell i forhold til læringsmål i fagene, for eksempel faktainformasjon jf temaer eleven arbeider med, regler, huskelister og mulige strategier. Elevene har også lite konkretiseringsmateriell tilgjengelig. Slikt utstyr kan være en hjelp for elevene til å forstå nye begreper, og logikken begrepene er bygd opp rundt. I tillegg er det en hjelp til å visualisere fagstoff og skape undring og utfordringer. Mange klasserom kunne også utnyttes bedre som en ressurs i læringsarbeidet gjennom bedre tilrettelegging og organisering. Det er til nå gjennomført omfattende vurderinger av 13 grunnskoler i Sarpsborg. Erfaringene fra 2010 bekrefter på flere områder de funnene som ble gjort i 2008 og Det gjøres mye godt læringsarbeid i Sarpsborgskolen, men bildet preges fortsatt av behov for; å utvikle en grunnopplæring i Sarpsborg med et større læringstrykk. Det er nødvendig at den enkelte lærer gjør bruk av flere metoder i opplæringen og der elevene kan velge mellom ulike arbeidsmåter. Elevene må få bedre tilbakemelding enn det som synes å prege skolene så langt. Det vil være å vise respekt for elevenes egenverd at underveisvurderingen tas på alvor. Elevene og skolene har behov for en tydeligere ledelse av opplæringen. Ledelse i denne sammenheng er både pedagogisk ledelse i klasserommet og pedagogisk ledelse i virksomheten som helhet. For mange elever blir sittende uvirksomme i påvente av nye arbeidsoppgaver. 22

23 5. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø som gjennomføres på 7. og 10. trinn hvert skoleår. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Resultat 2010 læringsmiljø 7. og 10.trinn. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten/Elevundersøkelsen. 5.1 Trivsel med lærerne: Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Utviklingstrekk: Mål for 2010 var at trivsel skulle nå 4,5 på skalaen. Figuren viser at elevene på 7.trinn skårer 4,2. Jentene skårer 4,3. Guttene 4,1. Sarpsborg skårer samlet på 7.trinn dermed litt over gjennomsnitt for Østfold og nasjonalt som begge ligger på 4,1. 7.trinn viser en framgang fra 4,1 i 2009 til 4,2 i trinn viser framgang fra 3,6 i 2009 til 3,7 i Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjon i HP/budsjett 2011 er at man skal oppnå resultatet 4,5. Strategier: Fokus på elevenes læringsmiljø og på gode relasjoner som basis for læringen innebærer at lærerne i sin undervisning og ikke minst gjennom andre møter med elevene skal gi elevene anerkjennelse, støtte og oppmuntring. Alle ansatte på skolen skal framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold til elevene. På mange måter uttrykker retten til et godt psykososialt læringsmiljø at alle elevene skal oppleve å bli godt likt av lærere og andre ansatte på skolen. 5.2 Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. 23

24 5.3 Faglig utfordring: Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet Utviklingstrekk: Mestring og faglig utfordring er nye indikatorer i elevundersøkelsen slik at det ikke finnes sammenlignbare historiske data. På 7.trinn svarer gutter og jenter likt på sin opplevelse av mestring. Sarpsborgelevene skårer samme gjennomsnitt som Østfold og nasjonalt. På 10.trinn svarer jenter at de opplever mestring i noe større grad enn guttene. Også på 10.trinn skårer Sarpsborgelevene samme gjennomsnitt som Østfold og nasjonalt. Når det gjelder faglig utfordring er forholdet noenlunde det samme, men samlet for 7.trinn og for 10.trinn er det verdt å merke seg at skåren er markant lavere på denne indikatoren. Elevene opplever altså større grad av mestring i skolearbeidet enn de opplever faglig utfordring! Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 5.4 Faglig veiledning: Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Utviklingstrekk: Faglig veiledning er av stor betydning for at elever skal kunne definere egne læringsmål, samt nå disse. Faglig veiledning gir grunnlag for mestring, noe som igjen er avgjørende for elevens mulighet til å avansere faglig, teoretisk og praktisk gjennom alle opplæringsnivåene. Begrepene veiledning og vurdering henger tett sammen. Elevundersøkelsen viser at Sarpsborgskolenes elever på 10.trinn opplever at de får lavere kvalitet på den faglige veiledningen enn gjennomsnittlig for kommuner i Østfold og nasjonalt. Det er spesielt jentene som skårer lavt på indikatoren i forhold til guttene. Samlet skåre ligger noe lavere i 2010 enn i For 7.trinn har også skåren gått noe ned fra Også her skårer jentene lavere enn guttene. For øvrig er gjennomsnittet identisk med Østfold og landet for øvrig. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjon i HP/budsjett 2011 er 4,0 som er et meget høyt ambisjonsnivå sammenlignet med resultatene i Mobbing på skolen: Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Utviklingstrekk: Både 7.trinn og 10.trinn skårer 1,4 i trinn har de siste fire årene variert mellom 1,4 og 1,5 mens 10.trinn har variert mellom 1,4 og 1,6. Det er noe variasjon mellom hva gutter og jenter svarer. Gjennomgående svarer jenter at de opplever mindre mobbing enn guttene. I revidert ordensreglement for grunnskolen som er under utarbeidelse og som skal til politisk behandling i 2011 er mobbing viet spesiell oppmerksomhet. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjon i HP/budsjett 2011 er 1,0, som innebærer 0-toleranse for mobbing i grunnskolen i Sarpsborg kommune. Strategier: Hver skole pålegges å utarbeide en egen handlingsplan med konkrete mål og klare rutiner for hvordan mobbing skal forebygges, avdekkes og håndteres (jfr. Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg kommune, 2011). 24

25 6. Læringsresultater 6.1 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver er én vurderingsform i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke behovet for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Kartleggingsprøvene gjennomføres i perioden mars mai. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det tidlig i opplæringen. Kartleggingsprøvene er utformet på en slik måte at de fanger opp elever som har svak kompetanse, men de gir ikke fullstendig informasjon på alle ferdighetsnivåer. Resultatene fra kartleggingsprøvene må alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som lærer og skole har om elevene. Prøvene er derfor ikke egnet som rapportering til systemnivå, og gir ikke god nok informasjon om elevenes samlede kompetanse eller skolenes kvalitet. I grunnskolen er det i dag obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdighet for 1., 2. og 3. trinn, og obligatorisk kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn. I tillegg tilbys det frivillige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet på 1. og 3. trinn, og engelsk 3. trinn. Her presenteres resultater fra de obligatoriske kartleggingsprøvene. Leseferdighet 1.trinn I kritisk sone Over kritisk Alt rett, eller sone svært nær Sarpsborg kommune ,73% 27,88% 51,39% Sarpsborg kommune ,66% 30,53% 56,81% Utviklingstrekk: Resultatene viser en god utvikling. Fra 2009 til 2010 har andel elever med alt rett, eller svært nær økt fra 51,39% til 56,81%. Samtidig har andel elever over kritisk sone økt med 2,65%. Andel elever i det som er karakterisert som kritisk sone i forhold til leseferdighet på 1.årstrinn er redusert fra 20,73% i 2009 til 12,66% i ,66% av elevene på 1.trinn våren 2010 betyr 77 elever. Dette viser en klar forbedring av resultatene. Årsaken tilforbedringene er det vanskelig å fastslå, men det kan være en forklaring at barnehagene har større fokus på språk og språktrening. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Leseferdighet 2.trinn I kritisk sone Over kritisk Alt rett, eller sone svært nær Sarpsborg kommune ,74% 42,67% 40,59% Sarpsborg kommune ,13% 43,85% 38,02% Utviklingstrekk: Resultatene viser en svak gjennomsnittlig tilbakegang i resultatene fra 2009 til Det er noen flere elever som er i kritisk sone og noen færre som har alt rett. Dette er en utvikling som går i feil retning. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 25

26 Leseferdighet 3.trinn I kritisk sone Over kritisk sone Alt rett, eller svært nær Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune ,21% 69,99% 8,80% Utviklingstrekk: Kartleggingsprøver i leseferdighet på 3.trinn ble gjennomført for første gang i Selv om en ikke uten videre kan sammenligne resultater på tvers av årstrinn er det grunn til å peke på at andelen elever i kritisk sone øker. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 48,5% skal ha alt rett eller svært nær. Maksimum 8,5% av elevene på 2.trinn i Sarpsborg skal prestere i kritisk sone. Disse målene er svært ambisiøse. Strategier for lesing: Sammenholdt med annen informasjon er det grunnlag for å hevde at særlig guttene har større utfordringer knyttet til lesing. Skolene må derfor øke motivasjonen for å få gutter til å lese i større grad enn i dag. Administrasjonen har startet et arbeid for å vurdere hvordan slik motivasjon kan skje. Formidlingspedagogikken som til nå har hatt en svært fremtredende plass må suppleres med andre metoder og større grad av variasjon. Lærere må legge betydelig vekt på vurdering for læring (underveisvurdering og løpende tilbakemelding om elevens måloppnåelse). Tallforståelse og regneferdighet 2.trinn I kritisk sone Over kritisk Alt rett, eller sone svært nær Sarpsborg kommune ,42% 70,22% 12,36% Sarpsborg kommune ,76% 74,54% 11,70% Utviklingstrekk: Resultatene viser en reduksjon i andel elever i kritisk sone. Samtidig er det en liten reduksjon i andel elever med alt rett. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 30% av elevene skal ha alt rett eller svært nær. 5% maks skal være i kritisk sone. Målsettingene er svært ambisiøse sammenlignet med resultatene i Strategier for regning: Skolene må legge større vekt på tilpasset opplæring og på å etablere et læringsmiljø som tilbyr variasjon og konkretisering. 26

27 6.2 Nasjonale prøver. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). I lesing skal elevene vise at de kan: finne informasjon, forstå og tolke, reflektere over og vurdere tekstens form og innhold. I regninge skal elevene vise at de kan: anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. De nasjonale prøvene i regning omfatter følgende tre innholdsområder: tall, måling og statistikk Nasjonale prøver i engelsk kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Resultatene vises på Skoleporten.no på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Resultatene fra de nasjonale prøvene for hver enkelt skole publiseres ikke i åpen del av Skoleporten. Nasjonale prøver gjennomføres relativt tidlig på høsten, slik at de ferdigheter elevene viser i realiteten gir et speilbilde av ervervede ferdigheter fra de forgående årstrinn. I den sammenheng gir nasjonale prøver på 8. trinn barneskolene verdifull informasjon om egen opplæringspraksis. Skalaforklaring: Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten. 27

28 Her følger noen eksempler på oppgaver til nasjonale prøver i 2010: Regneferdighet 5.trinn: Regneferdighet 8.trinn: 28

29 Eksempeloppgave leseferdighet 8.trinn: En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis. Her kan du lese hva tre av elevene skrev. Bruk leserbrevene når du svarer på spørsmålene som kommer etterpå. ENERGIBRUK OG MILJØPÅVIRKNING Vi må utnytte de energikildene vi har. Etter min mening er hele gasskraftdebatten unødvendig. Bygger vi gasskraftverk, får vi god utnyttelse av energikildene og mer og forhåpentligvis billigere strøm. I tillegg vil også flere gasskraftverk her i Norge gi oss flere arbeidsplasser. Jeg mener også at komfort og velvære må gå foran naturen. Hvem vil ha snø og kulde når de kan få sol og varme? Det er jo en grunn til at vi drar til Syden. Hanne Hei, du som ikke er politiker, ikke er formann for en naturvernorganisasjon og ikke er miljøvernminister. Hei, du som lever et liv som alle andre, som lar lys og varme stå på unødvendig, som lar bilen gå på tomgang, som tenker økonomisk fremfor økologisk. Hei, du som bærer et snev av dårlig samvittighet ved å kjøre bil til jobben, i stedet for å ta buss, tog, trikk eller sykkel. Hei, du som er klar over at din datter, din sønn skal puste den luften du former. Hei, du som vet at det hver enkelt person bidrar med, er en viktig brikke i et vanskelig spill. Hei du! Begynn å handle i samsvar med dine meninger! Marius Er du klar over hva drivhuseffekten gjør med jorda vår? At det foregår en klimaforandring som kan få store konsekvenser? Temperaturen stiger. Isen rundt polene smelter, og dermed vil havet stige. Økosystemer blir truet, og millioner av mennesker mister hjemmene sine. Kanskje akkurat du er en av dem? Du vil vel heller ikke ha kortere og mildere vintre? Er du klar over at akkurat du er med på å videreføre drivhuseffekten? Daglig slippes det ut drivhusgasser. Kanskje akkurat du burde gjøre noe med dette? Petter Spørsmål 1 Hva er hensikten med disse leserbrevene? A-å forklare hvilke energiformer vi har B-å uttrykke en mening om energiforbruk C-å vise hvor stor interesse det er for å bruke mindre energi D-å fortelle folk hvor mye energiforbruket koster samfunnet Spørsmål 2 Hanne har et annet syn på energibruk og miljøpåvirkning enn de to andre. Hva er den viktigste forskjellen mellom Hannes synspunkter og de to andres? Spørsmål 3 Vi kan snakke om hva som står i et brev (innholdet). Vi kan snakke om måten et brev er skrevet på (form eller stil). Uavhengig av hvilket brev du er enig i, hvilken av de tre brevskriverne synes du skrev det beste brevet? Forklar svaret ditt ved å vise til måten dette brevet er skrevet på. Spørsmål 4 Marius og Petter har samme syn på energibruk og miljøpåvirkning, men de bruker ulike argumenter. Hva er den viktigste forskjellen på innholdet i argumentene de bruker? A-Marius begynner alle setningene med Hei du!, det gjør ikke Petter. B-Petter bruker mye vanskeligere ord og vendinger enn Marius. C-Marius bruker flere eksempler fra dagliglivet enn Petter gjør. D-Marius er imot privatbilisme, mens Petter er for. 29

30 Resultater 2010: Leseferdighet 5.trinn Nasjonale prøver Lesing 5.trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: 24% av elevene i Sarpsborg presterer på nivå 3 og 30,6% av elevene på nivå 1 i Samlet har andel elever på mestringsnivå 3 en svak økning de siste fire år mens andel elever på mestringsnivå 2 har en tilsvarende svak tilbakegang. Andel elever på nivå 1 er relativt stabilt de fire årene prøvene er gjennomført. Andel elever på nivå 1 er noe høyere enn gjennomsnitt for Østfold fylke (28,7%). Nasjonalt gjennomsnitt ligger på ca 26,5%. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 32% av elevene på 5.trinn i Sarpsborg skal prestere på nivå 3 og maksimalt 20% på nivå 1. Ambisjonene er meget høye. Regneferdighet 5.trinn Nasjonale prøver regning 5.trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: 29% av elevene i Sarpsborg presterer på nivå 3. Dette er en meget stor og gledelig fremgang fra 2009! Dette er klart beste resultat for Sarpsborg de fire årene prøvere er gjennomført. Endringen fører til reduksjon både på nivå 1 og nivå 2. Analyse av tallene på nivå 3 viser at det er en større andel gutter enn jenter på dette nivået. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg.. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 28% av elevene på 5.trinn i Sarpsborg skal prestere på nivå 3 og maks 26% på nivå 1. 30

31 Engelsk 5.trinn Nasjonale prøver Engelsk 5.trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: Resultatene i engelsk viser en svak tilbakegang når det gjelder andel elever på nivå 3. Det er gledelig med reduksjon av andel på nivå 1, men denne reduksjonen er liten. Sammenholdt med reduksjonen på nivå 3 er ikke dette et godt resultat for Sarpsborgskolen. Gutter og jenter er omtrent likt representert på nivå 3, mens jenter er overrepresentert på nivå 2 og gutter på nivå 1. Sammenlignet geografisk har trinnet høyere andel på nivå 1 og 2 enn gjennomsnittet for Østfold og nasjonalt og lavere andel elever på nivå 3. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 31

32 Leseferdighet ungdomstrinn: Nasjonale prøver Leseferdighet 8.trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: 25,3% av elevene på 8.trinn presterer på nivå 4 og 5 i lesing. Sarpsborg har større andel elever som presterer på nivå 1 og 2 enn gjennomsnitt for kommunene i Østfold og nasjonalt. Samtidig er det færre som presterer på nivå 4 og 5 sammenlignet med samme utvalg. Innenfor mestringsnivåene er det små variasjoner mellom gutter og jenter bortsett på nivå 5 hvor jenter er klart i flertall. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 32% av elevene på 8.trinn i Sarpsborg skal prestere på nivå 4 og 5. Maks 25% på nivå 1 og 2. Nasjonale prøver Leseferdighet 8.trinn og 9.trinn - begge kjønn: Utviklingstrekk 9.trinnselevene skårer som figuren viser klart bedre enn 8.trinnselevene i lesing. Her er variasjonen mellom gutter og jenter betydelig i jentenes favør. Om man sammenligner geografisk ser man det samme bildet som for 8.trinn. Mindre andel elever enn Østfold og landsgjennomsnittet på nivå 4 og 5 og større andel elever på nivå 1 og 2. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for Sarpsborg kommune 2011 er at 50,1% av elevene på 9.trinn i Sarpsborg skal prestere på nivå 4 og 5. Maks 19,2% på nivå 1 og 2. 32

33 Regneferdighet ungdomstrinn Nasjonale prøver Regning 8.trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: Figuren viser relativ stabil andel elever de siste fire år på nivå 5, 3 og 1. En liten reduksjon på nivå 4 og tilsvarende økning på nivå 2 forteller imidlertid at resultatene ikke har hatt en ønsket utvikling. Mens fordelingen mellom gutt og jente er noenlunde lik på nivå 5, 2 og 1 har jentene klart høyest andel på nivå 3 og andel gutter ligger noe høyere enn jentene på nivå 4. Sammenlignet andeler geografisk ligger Sarpsborg noe på nivå 2 og tilsvarende lavere på nivå 4 og 5. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 32% av elevene på 8.trinn i Sarpsborg skal prestere på nivå 4 og 5 og maks 25% på nivå 1 og 2. Nasjonale prøver Regning 8.trinn og 9.trinn - begge kjønn: Utviklingstrekk: Regneferdighet på 9.trinn målt gjennom nasjonale prøver på 9.trinn viser en større andel elever på nivå 1 enn på 8.trinn. Riktignok har 9.trinn noe større andeler på nivå 4 og 5. Med tanke på at 8. og 9.trinn gjennomførte samme prøve er det for liten fremgang når elevene har gått ett år lenger på skolen. Det er relativ jevn fordeling mellom gutter og jenter. Sammenlignet geografisk viser bildet nesten samme trekk som for 8.trinn. Lik eller høyere andel elever på nivå 1, 2 og 3. Lavere andel elever på de høyeste nivåene, 4 og 5. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. 33

34 Engelsk 8.trinn Nasjonale prøver Engelsk 8.trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: I engelsk på 8.trinn har det vært liten endring i resultater siste fire år. Sammenlignet geografisk er bildet at Sarpsborg har lik eller større andel elever på nivåene 1, 2 og 3 og desto færre elever på nivå 4 og 5. Forholdet mellom gutter og jenter viser kun små forskjeller. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Strategier for nasjonale prøver på 5.trinn og på ungdomstrinn: Skolene må sikre at rammebetingelsene som gis ved nasjonale prøver er slik at elevene faktisk får anledning til å vise hva de kan. Lærere må supplere formidlingspedagogikken med et større sett av virkemidler og konkretiseringsmateriell. Det er avgjørende viktig at lærere har stort fokus på relasjonsbygging samtidig som lærere fremstår som tydelige og motiverende ledere av læringsarbeidet. Elevene skal i større grad medvirke i valg av strategier for å nå egne læringsmål. Dette forutsetter stor grad av veiledning, tilrettelegging og involvering fra det pedagogiske personalet. 34

35 Karakterer 10.trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterer trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: Vurderingene i dette kapittelet er hentet fra Ekstern evaluering av reformarbeidet i grunnskolen i Sarpsborg kommune, Arve Negaard (24.mars 2011) Hovedrapport. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Eksamensresultatene for skolene i Sarpsborg Går en inn i karakterstatistikken for den enkelte skolen i Sarpsborg, ser en at det er store variasjoner fra skole til skole, og ved den samme skolen fra år til år. Siden bare en del av elevene trekkes ut til skriftlig eksamen i det enkelte fag hvert år, kan en ikke regne med at resultatene er representative for hele skolen. I undersøkelsen har en derimot brukt gjennomsnittskarakterene ved den enkelte skolen for hele perioden fra 2004 til 2010, og analysert trenden over tid. Men det understrekes at også disse tallene må brukes med forsiktighet. Undersøkelsen viser at gjennomsnittskarakterene for hele perioden på syv år ved de seks skolene, varierer med 0,3 poeng i norsk hovedmål og norsk sidemål, 0,1 poeng i engelsk og 0,5 poeng i matematikk. Det er som forventet. Det som er mer bemerkelsesverdig, er at skolene fordeler seg ulikt på karakterskalaen i de fire fagene. Karaktervariasjonen mellom skolene kan ha sammenheng med variasjoner i elevenes familiebakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå og andelen elever som er innvandrere eller barn av innvandrere. Men siden alle skolene har enkelte gode resultater, er det også et tegn på at alle skolene i Sarpsborg har et potensial for å skape gode resultater. Eksamensresultatene for gutter og jenter Går en inn på forskjellene mellom gutter og jenter, kommer det frem ny sider ved dette bildet. Den kraftigste og mest gjennomgående variasjonen i gjennomsnittskarakterer, er forskjellen mellom gutter og jenter. Funnene i Sarpsborg samsvarer med resultatene i Østfold, i hele landet og 35

36 internasjonalt. I språkfagene har guttene lavere gjennomsnittskarakterer enn jentene i alle fagene i alle årene fra 2004 til 2010 både nasjonalt, i Østfold og i Sarpsborg. I matematikk er det små forskjeller på landsplan og i Østfold mellom gutter og jenter, men i Sarpsborg er det også en stabil forskjell i matematikk i perioden fra 2004 til 2009 i jentenes favør. Forskjellene mellom resultatene til jenter og gutter i Sarpsborg, er større enn i Østfold og hele landet, når vi legger karakterene til skriftlig eksamen til grunn for vurderingen. Forskjellene mellom gutter og jenter er også større og mer stabile enn dem vi har funnet mellom alle elevene ut fra en geografisk inndeling mellom Sarpsborg, Østfold og hele landet. Karakterstatistikken viser at det er grunn til å videreføre arbeidet med å tilpasse opplæringen, ikke bare ut fra elevenes evner og familiebakgrunn, men også ut fra elevenes kjønn. Går vi dypere inn i dette tallmaterialet, og ser på fordelingen av karakterene fra 1 til 6, og hvordan den endrer seg fra 2008 til 2010, kommer det frem nye sider i bildet. I matematikk har resultatene for jenter blitt mer polarisert, med en større andel som får henholdsvis karakterene 1 og 2, og 5 og 6. For guttene har polariseringen blitt mindre, og andelen som fikk karakterene 1 og 2 ble redusert fra 37,2 % i 2008 til 30,3 % i Slike endringer blir ikke fanget opp av gjennomsnittsberegningene. Ut fra målet om å få redusert frafallet i videregående skole, er det viktig å få redusert andelen elever med karakterene 1 og 2. Det gjenstår å se om endringen i karakterfordelingen i matematikk både for gutter og jenter er en del av de årlige svingningene, eller om de representerer varige trender. De bør følges nøye av skolene og analyseres i sammenheng med både elevenes bakgrunn, samarbeidet mellom skole og hjem, læringsmiljøet ved skolen og lærernes metodikk og pedagogikk. Fordelingen av karakterene på skalaen fra 1 til 6 Gjennomsnittsberegninger alene gir ikke et fullstendig bilde av elevenes resultater. Skal en vurdere hvilke muligheter elevene har til å lykkes i videregående skole, må en også se på hvordan karakterene fordeler seg på skalaen fra 1 til 6. Selv om gjennomsnittskarakteren ikke forandrer seg nevneverdig fra det ene året til den andre, kan karakterfordelingen gjøre det. Det er lite hensiktsmessig å rette et reformarbeid inn mot gjennomsnittseleven, når det som kjennetegner elevgruppen er spredningen. Spredningen krever et differensiert reformarbeid, som både er rettet inn mot de elevene som får karakter 1 og 2, de som får 3 og 4 og de som får 5 og 6. Fra 2009 til 2010 er det en større andel elever i Sarpsborg kommune som får karakterene 1 og 2 i norsk hovedmål, norsk sidemål og engelsk. I matematikk blir andelen redusert, men er fortsatt på 29,2 %. Det gir grunn til å videreføre reformarbeidet i forhold til gruppen elever som ligger på karakterene 1 og 2. Sarpsborg sammenlignet med Østfold og hele landet over tid Karakterene i Sarpsborg ligger gjennomgående under gjennomsnittet for landet, og på eller under gjennomsnittet i Østfold. Det er en rekke faktorer som påvirker elevenes eksamensresultater, og som både kan forsterke og nøytralisere hverandre. Det trenger derfor ikke være et samsvar mellom skolens innsats og utviklingen av elevenes gjennomsnittskarakterer fra den ene året til det andre. Gjennomsnittet for perioden viser at elevene i Sarpsborg ligger 0,2 poeng under landsgjennomsnittet i norsk hovedmål og 0,1 poeng under landsgjennomsnittet i de tre øvrige fagene. I alle de fire fagene har elevene i Sarpsborg ligget på eller over landsgjennomsnittet fra ett og opp til tre år i perioden Forskjellene er med andre ord ikke store. 36

37 Grunnskolepoeng 10.trinn Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng trinn - begge kjønn fordelt på periode: Utviklingstrekk: Fra 2008 til 2009 og til 2010 har Sarpsborg kommune hatt en positiv utvikling i grunnskolepoeng. Framgangen er større enn utviklingen på fylkesnivå. Både innen kommunegruppe 13 og på nasjonalt nivå er det registrert en liten tilbakegang. Framgangen hos jentene er betydelig og gjennomsnittet ligger høyere enn fylket for øvrig. Guttene viser også en liten framgang, men er fortsatt betydelig under nivået i fylket. Å se på hvert fag for seg gir en bedre pekepinn på hvilke fagområder skolene må vurdere en styrket innsats. Norsk hovedmål skriftlig og matematikk fremstår som områder hvor det er ønskelig med bedre resultater, spesielt fordi disse to fagene er vesentlige og kritiske suksessfaktorer for å lykkes med videre utdanning. Funksjonelle og sterke lesere som i tillegg kan uttrykke seg godt skriftlig, har langt bedre muligheter for å møte nye utfordringer i vgo. Likeså elever som godt behersker regneartene og grunnleggende matematikk. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå i HP/årsbudsjett2011 er at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Sarpsborg skal være 39,5% i Strategier: En fremtidig systemisk satsing på kartlegging av elever med grunnleggende og generelle lærevansker i basisfagene vil kunne føre til at langt flere elever scorer høyere også i fagene norsk og matematikk. En helhetlig vurderingspraksis, samarbeid skole/hjem, bedre faglig veiledning og tidlig innsats er her nøkkelordene. 37

38 7. Gjennomføring 7.1 Overgang til videregående opplæring I vurderingsområdet gjennomføring presenterer Skoleporten indikatorer som beskriver overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring, frafall og gjennomføring for elevene og lærlingene i videregående opplæring. Offisielle tall for 2010 presenteres av Statistisk sentralbyrå først 15.juni Foreløpige resultater for 2010 fra Sarpsborg kommunes eget tallmateriale for indikerer en overgangsandel direkte til videregående opplæring på 98%. Altså en ytterligere forbedring fra Utviklingstrekk: De siste årene har mellom 95 % og 97 % av alle elevene i Sarpsborg kommune som gikk ut av grunnskolen, begynt i videregående skole samme år. Overgangen er stabil og ligger på samme nivå som i Østfold og i hele landet. Sarpsborg øker med ca 1 prosentpoeng fra 2009 til Noen av de elevene som ikke går inn i videregående opplæring kan ha valgt privat skole, de kan ha flyttet, eller de kan ha gjort andre valg som ikke nødvendigvis indikerer at de er i ferdi med å falle ut av utdanningssystemet. Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Ambisjonsnivå for 2011 i handlingsplan og budsjett er at 98% av elevene som avslutter 10.årstrinn skal fortsette på videregående opplæring. Strategi: Videreutvikle samarbeidet med videregående opplæring. Fortsette og forsterke arbeidet med utdanningsvalg. 7.2 Gjennomstrømmingen i videregående skole Vurderingene i dette kapittelet er hentet fra Ekstern evaluering av reformarbeidet i grunnskolen i Sarpsborg kommune, Arve Negaard (24.mars 2011) Hovedrapport. Utviklingstrekk: Analysen kartlegger hvor stor andel av elevene som har fullført videregående utdanning med studieeller yrkeskompetanse, innen den normerte tiden på tre år, og på mer enn tre år men innen ungdomsretten på fem år. For dem som ikke har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse innen fem år, skiller analysen mellom dem som fortsatt er i videregående opplæring, dem som har gjennomført videregående opplæring men ikke bestått, og dem som har falt fra under veis. 38

39 Allmennfaglige studieretninger Andelen elever som begynte i allmennfaglige studieretninger har økt i løpet av den siste tiårsperioden. De to siste to årene utgjør den litt mer enn halvparten av alle elevene. Andelen elever fra Sarpsborg i allmennfaglige studieretninger, som fullførte innen ungdomsrettet på fem år, var på 85 % som landsgjennomsnittet, og andelen som fullførte på normert tid var høyere enn for landsgjennomsnittet. Andelen som sluttet eller gjennomførte uten å bestå, har vært lavere enn landsgjennomsnittet. Yrkesfaglige studieretninger I de yrkesfaglige studieretninger er bildet et annet. I de kullene som begynte i videregående skole fra 2000 til 2004, er det om lag halvparten som fullførte i løpet av fem år og andelen øker ikke. Både for kvinnelige og mannlige elever i 2004-kullet fra Sarpsborg kommune, er andelene som fullførte på normert tid og innen fem år, lavere enn for landsgjennomsnittet. Andelene som gjennomførte uten å bestå er høyere enn landsgjennomsnittet, både for mannlige og kvinnelige elever fra Sarpsborg. I likhet med gjennomstrømmingen i yrkesfaglig studieretning på landsplan, er gjennomstrømmingen for elever fra Sarpsborg i yrkesfaglige studieretninger bekymringsfull. Den er særlig bekymringsfull for mannlige elever. Analysen indikerer at det er nødvendig med differensierte tiltak både i grunnskole og videregående skole, for å forebygge en tilsvarende lav gjennomstrømming i fremtiden. Konklusjon Denne rapporten viser at hvis man går bak de generelle gjennomsnittsberegningene, fremtrer variasjonen i grunnskolen i Sarpsborg som ett av de mest interessante funnene. Den sterkeste variasjonen er den mellom gutter og jenter i grunnskolen. Forskjellene i Sarpsborg er større enn dem vi finner på landsplan. Samtidig er variasjonen i gjennomstrømming i allmennfaglig studieretning og yrkesfaglig studieretning påfallende. Den halvparten av elevene fra Sarpsborg som går på allmennfaglig studieretning har en bemerkelsesverdig god gjennomstrømming i videregående skole, og inn i høyere utdanning. Den halvparten av elevene fra Sarpsborg som går på yrkesfaglige studieretninger har en svak gjennomstrømming som også er svakere enn landsgjennomsnittet. Resultatene til grunnskoleeksamen og gjennomstrømmingen i videregående skole for elevene på yrkesfaglig studieretning, samsvarer med det som er vanlig ut fra utdanningsnivået i befolkningen i Sarpsborg og i resten av landet. 39

40 7.3 Karriereveiledning. Denne indeksen viser elevenes vurdering av i hvilken grad de er fornøyd med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg. Karriereveiledning 2010-begge kjønn-periode Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten/Elevundersøkelsen. Utviklingstrekk: Figuren viser et resultat som har positiv utvikling de siste fire år. Fra en skåre på 3,6 i 2007 til 3,8 i Jenter mener at de har litt bedre utbytte enn gutter av den karriererådgivning som blir gitt. Sammenlignet geografisk viser resultatet at Sarpsborg har bedre resultat enn gjennomsnittet i både Østfold fylke og Norge. Ambisjonsnivå for 2010 i HP/årsbudsjett er at elevene opplever karriereveiledning som klart forbedret. Resultat viser at indeksen har en jevn forbedring fra 2007 til Utfyllende tallmateriale er presentert i vedlegg. Mål: Målsetting i HP/budsjett for 2011 er fortsatt forbedring av elevenes opplevelse av karriererådgivning. 7.4 Entreprenørskap Elevbedrift er et pedagogisk program hvor elever i ungdomsskolen erfarer hva det innebærer å starte, drive og avvikle sin egen bedrift, med skolens lærere og andre, eksterne ressurspersoner som veiledere. Rammeplanen om Utdanningsvalg på ungdomstrinnet er politisk vedtatt i kommunen og er grunnlaget for at elevbedrifter er obligatorisk i ungdomsskolene i Sarpsborg. Utviklingstrekk og resultater: Satsing på entreprenørskap som læringsarbeid gir gode gevinster i Sarpsborg. I Østfoldmesterskap for unge entreprenører gikk elever fra ungdomsskolene i Sarpsborg av med totalt 6 priser (1.-3. Premie) innenfor mesterskapets 8 kategorier. Deriblant pris for beste innovative produkt, beste selger og den gjeveste prisen som går til beste elevbedrift. Vinnere ble presentert og hedret i møte i komite for oppvekst I den regionale finalen for region Øst hentet Sarpsborgskoler hjem seieren i kategori for Beste innovative produkt samt både 1. og 2. plass i kategori Beste elevbedrift. Dette tyder på at det i Sarpsborgskolen blir gjort mye godt arbeid på dette området. 40

41 Sarpsborg kommune ble tildelt den nasjonale Entreprenørskapsprisen for Det er ikke foretatt noen undersøkelser om i hvilken grad innsatsen knyttet til elevbedrifter og entreprenørskap gir direkte effekt for elevenes karakterer og trivsel i ungdomsskolen. Muntlige tilbakemeldinger fra involverte elever gir imidlertid uttrykk for at ordningen er en annerledes og svært god måte å lære på. Elevene opplever elevbedriftene som interessante og meningsfylte. Mål: Opprettholde den vellykkete satsningen på entreprenørskap som pedagogisk virkemiddel. 7.5 Andre tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring - er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. For regjeringen er det en hovedsak å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Sarpsborg er pilotkommune for Ny GIV som innen 2013 skal omfatte alle kommuner i Østfold. Erfaringsmessig godt samarbeid er bakgrunnen for at Sarpsborg er pilotkommune sammen med Østfold fylkeskommune. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. Andre nasjonale strategier for å motivere / hindre frafall i videregående opplæring: Arbeidslivsfag utprøving av nytt fag på ungdomstrinnet. Sarpsborg deltar som en av tre Østfoldkommuner i et forsøk fra skoleåret 2009/2010. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Faget er et alternativ til annet fremmedspråk eller språklig fordypning. Utdanningsvalg: Nytt obligatorisk fag fra høsten Faget skal knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen og gi elevene kunnskap om de muligheter som ligger i videregående opplæring. Elevene skal prøve ut deler av det faglige innholdet i (minst to) ulike utdannings program i videregående opplæring tilpasset ungdomstrinnets nivå. Forsøk med endret og forbedret informasjonsutveksling fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Forsøket utvides til å gjelde alle ungdomsskolene i Sarpsborg i skoleåret 2011/2012. Mer fleksibel opplæring: Veiledningsmateriell med eksempler på hvordan omdisponering av inntil 25 prosent av timene i enkeltfag kan skje. Formålet er å sikre fleksibilitet slik at opplæringen kan tilpasses elevenes behov. Muligheten for omdisponering brukes i liten grad i dag. Profesjonalisering av rådgivingsfunksjonen: Feilvalg er årsaken til at mange elever faller fra. Flere læreplasser: Tett dialog med partene i arbeidslivet for å skaffe flere læreplasser. 41

42 8. System for oppfølging Kommunens eget system for kvalitetsvurdering Kvalitetsvurderingssystemet for skoler og barnehager i Sarpsborg kommune skal være til hjelp i arbeidet med det pedagogiske utviklingsarbeidet i den enkelte enhet. Systemet er et tiltak for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke kvalitetsavvik og legge til rette for et systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsutvikling. Kvalitetsvurderingssystemet baserer seg på opplæringsloven andre ledd som sier at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal sikre oppfølging av disse vurderingene, og sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven I tillegg baserer systemet seg på Forskrift til opplæringsloven 2-1, som sier at; Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Kvalitetsvurdering for kvalitetsutvikling er etablert for å ivareta kommunens ansvar som skole- og barnehageeier. Pedagogisk fagsenter står for vurderingene. System for kvalitetsvurdering består av 1. Intern kvalitetsvurdering / egenvurdering gjennom ståstedsanalysen og enhetenes resultater fra prøver, kartlegginger og undersøkelser. 2. Ekstern kvalitetsvurdering i regi av skoleeier / pedagogisk fagsenter. 3. Oppfølging Vurderingen har til hensikt: - å sikre at barn og unge gis et kvalitativt godt opplæringstilbud - å bistå skolene i deres eget vurderings- og utviklingsarbeid. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen. Utdrag fra ekstern evaluering av reformarbeidet i grunnskolen i Sarpsborg kommune, Arve Negaard (24.mars 2011) Hovedrapport; Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet til Sarpsborg kommune er analysert med utgangspunkt i klassisk kvalitetsteori. Analysen viser at Sarpsborg har organisert dette arbeidet på en måte som har åpnet for et interessant nybrottsarbeid i kvalitetsarbeid i skolen. Kommunen har valgt å prioritere grundige kvalitetsvurderinger basert på omfattende observasjoner i undervisningen på den enkelte skolen, samtaler med elevene og samtaler med og i personalet. Kommunen har bygget opp en stab i Pedagogisk fagsenter som både gjennomfører kvalitetsrevisjoner, organiserer utdanning for personalet ut fra de behovene som blir avdekket, og leder læremiddelbasen. Kommunen har på denne måten skapt forbindelser som gjør det lettere å komme videre fra kvalitetsvurderinger og rapporter til praktisk forbedringsarbeid av opplæringen. Det har vist seg å være et kritisk punkt i kvalitetsarbeidet både i offentlig og privat sektor. 42

43 Anbefalinger om hvordan systemet kan utvikles videre: Skal skolevurderingene være sjeldne og grundige eller ofte og korte? Et av de kritiske punktene for den overordnede ledelse av grunnskoleopplæringen i svært mange kommuner, har vært ledelsens mangel på tilstrekkelig, relevant og pålitelig styringsinformasjon. Rapportene fra revisjonene til PFS gir et inntrykk av at denne situasjonen er klart forbedret i Sarpsborg. Det har vært diskutert om det er riktig å bruke så mye ressurser på hver enkelt revisjon, og om det ikke hadde vært bedre å ha kortere og hyppigere revisjoner. Det er to spørsmål som kan besvares hver for seg, uten å sprenge alle ressursrammer. Faren ved korte revisjonsbesøk, er at informasjonen som revisorene får blir for fragmentert og overfladisk. De fleste skoler vil kunne vise frem sin beste side, hvis de får en konsulterende revisjon på besøk som ikke varer lengre enn et par dager. Det tar tid å komme bak overflaten og danne seg et godt nok bilde av hva som preger hverdagen i skolen. Det er den som er interessant. Ovenfor en gruppe revisorer som følger skolen en hel uke, er det ikke mulig å lage en forestilling. De får et langt mer pålitelige bilde av den daglige driften enn revisorer som er innom på et kort besøk. Det er gode grunner til å holde fast ved målet om at revisjonene skal være omfattende nok til at revisorene kan danne seg et bilde av hverdagen i skolen. Samtidig er det et poeng at revisjonene ikke er for sjeldne. Med den kapasiteten som PFS har, vil det ta fem til seks år mellom hver revisjon. Det er for lang tid til å skape en dynamikk mellom revisjon, oppfølgende korrigerende tiltak, og ny revisjon, slik at det å bli revidert oppleves som en integrert del i den alminnelige arbeidsformen. Samtidig vil det bli for ressurskrevende å bemanne opp PFS slik at det kan gjennomføre revisjoner i alle skolene hvert år eller hvert andre år. Det er heller ikke nødvendig. Respondentene i denne undersøkelsen forteller om store variasjoner i pedagogikk og metodikk fra skole til skole, og internt i den enkelte skolen i Sarpsborg kommune. Stemmer dette inntrykket, er det grunn til å utvikle et system for erfaringsutveksling og utvikling av felles faglige normer ved den enkelte skolen, og mellom skolene. Mulige utviklingsområder Med den formen for kvalitetsvurdering som Sarpsborg kommune har utviklet, er det mulig å rette oppmerksomheten mot hvilke normer og krav de ansatte ved skolene selv ønsker å stille til hverandre i forhold til det å være profesjonelle pedagoger. Det er mulig å stimulere et arbeid for å utvikle en bedriftskultur preget av profesjonell stolthet over hva skolen faktisk får til, og med en kritisk vilje til stadig å bli bedre, slik at barn og unge i Sarpsborg får enda bedre muligheter til å lykkes. I neste fase i utviklingen av kvalitetsvurderingene kan det være en idé også å trekke foreldrene inn. (Slutt utdrag fra ekstern evaluering.) Oppfølging Kvalitetsvurderingsrapportene følges opp i den enkelte enhet og på kommuneområdet. I lederavtalen, som hvert år inngås mellom enhetsleder og kommunesjef Oppvekst, inntas punkter som omhandler de utviklingstiltak og områder som fremkommer i kvalitetsvurderingsrapporten og som enheten velger å prioritere. Resultatene av kvalitetsvurderingene i skolene er også med og danner grunnlaget for planlegging og gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak på kommuneområdet. Det er forventet at enhetene årlig fortar systematiske vurderinger av resultatene fra ulike målinger og bruker dem aktivt som grunnlag i systematisk utviklings- og forbedringsarbeid. 43

44 Det forutsettes at kvalitetsvurderingsrapporten og de prioriteringer enheten velger i forhold til forbedringstiltak vies oppmerksomhet i enhetens virksomhetsplan. Kompetanseutviklingstiltakene blir organisert og administrert av Enhet utvikling oppvekst/pedagogisk fagsenter bl.a. med grunnlag i tiltaksplaner for kompetanseheving som utløser statlige tilskudd. Mål: Mål for 2011 i HP/budsjett er at kvalitetsvurderingene viser klar forbedring av skolenes evne til å gi tilpasset opplæring. Strategi: Forsterke oppfølgingsarbeidet etter gjennomført kvalitetsvurdering på alle ledernivåer i oppvekstområdet. Utvikle system for løpende vurdering av skolene som supplement til dagens ordning med kvalitetsvurdering. 9. Konklusjon Som en del av det systemiske arbeidet i enhetene med det mål at læringstrykk og læringskvalitet som holdningsmessig grunnlag skal gjennomsyre all aktivitet rettet mot barn og unge, må vi videreutvikle arbeidsformer som i større grad ansvarliggjør den enkelte voksne i deres arbeid med barna, og benytte enkeltpedagogers og skolers gode kompetanse og erfaringer til læring og inspirasjon for andre. Det er nødvendig med fortsatt stort fokus på endringsarbeid som bidrar til økt læringstrykk. Sitat fra Handlingsplan / årsbudsjett 2011: Grunnskolens samlede ressursramme reduseres med opp mot 4 % i 2011 og i perioden foretas ytterligere kostnadsreduksjoner. Grunnskolen står foran merkbare utfordringer som i enda sterkere grad enn tidligere innebærer at skolen må etablere nye arbeidsformer innenfor læringsarbeidet. Dette er en krevende øvelse da skolens handlingsrom innenfor lovverktes bestemmelser er relativt beskjedent. Skolenes handlingsrom rent formelt kan trolig utøkes noe gjennom aktivt bruk av muligheter for forsøksordninger. Det forutsettes at det legges betydelig vekt på omstillingsarbeid. Større bemanningsreduksjoner må gjennomføres på en slik måte at kompetansen i så stor grad som mulig beholdes i skolen. Utviklingen de siste årene med økt antall ansatte i skolen uten formell kompetanse må reverseres samtidig som at den enkelte skole må være svært bevisst på hva slags kompetanse skolen har behov for. Det vil ikke være rom for kostnadskrevende videreutdanning i perioden. De foreslåtte innsparingstiltakene vil få konsekvenser for tjenesteytingen. Ambisjonsnivået for læringsresultatene er satt svært høyt. Dette høye ambisjonsnivået må oppfattes å være en offensiv målsetting som det arbeides metodisk, målbevisst og langsiktig for å oppnå. Nye arbeidsmetoder og økt fokus på læringstrykket ved den enkelte skole og gruppe må ha stor prioritet. Kravet om tilpasset opplæring forsterkes ytterligere for å bidra til at antallet enkeltvedtak reduseres. 44

45 10. Vedlegg: Elever og ansatte Illustrasjonene er hentet fra Skoleporten/Udir. Lærertetthet Lærertetthet-2010-geografisk Læringsmiljø Læringsmiljø-7.trinn-perioder 45

46 Læringsmiljø trinn-gutt/jente Læringsmiljø trinn-geografisk Læringsmiljø-10.trinn-perioder 46

47 Læringsmiljø trinn-gutt/jente Læringsmiljø trinn-geografisk Kartleggingsprøver Leseferdighet 1.trinn I kritisk sone Over Alt rett, eller svært nær kritisk sone Norsk som førstespråk Gutter ,63% 31,48% 45,88% ,05% 29,96% 55,99% Jenter ,97% 25,90% 65,13% ,78% 28,00% 64,21% Samlet ,55% 29,00% 54,45% ,52% 28,86% 60,62% Grunnleggende norsk Gutter ,81% 16,67% 9,52% ,57% 39,22% 39,22% Jenter % 0% 0% ,56% 39,58% 33,85% Samlet ,67% 11,67% 6,67% ,99% 39,39% 36,62% Samlet Samlet ,73% 27,88% 51,39% Samlet Samlet ,66% 30,53% 56,81% 47

48 Leseferdighet 2.trinn I kritisk sone Over Alt rett, eller kritisk sone svært nær Norsk som førstespråk Gutter ,01% 41,45% 40,54% ,60% 45,05% 36,35% Jenter ,70% 43,70% 43,59% ,02% 43,93% 42,05% Samlet ,52% 42,51% 41,98% ,38% 44,51% 39,12% Grunnleggende norsk Gutter ,14% 43,79% 23,08% ,15% 37,57% 23,28% Jenter ,46% 44,97% 28,57% ,44% 39,26% 36,30% Samlet ,26% 44,41% 25,98% ,02% 38,27% 28,70% Samlet Samlet ,74% 42,67% 40,59% Samlet Samlet ,13% 43,85% 38,02% Leseferdighet 3.trinn I kritisk sone Over Alt rett, eller kritisk sone svært nær Norsk som førstespråk Gutter ,99% 67,58% 8,43% Jenter ,49% 73,38% 10,14% Samlet ,63% 70,18% 9,20% Grunnleggende norsk Gutter ,36% 67,86% 1,79% Jenter ,13% 67,19% 4,69% Samlet ,17% 67,50% 3,33% Samlet Samlet ,21% 69,99% 8,80% Tallforståelse og regneferdighet 2.trinn I kritisk sone Over Alt rett, eller kritisk sone svært nær Norsk som førstespråk Gutter ,40% 68,48% 17,12% ,86% 75,25% 10,89% Jenter ,54% 74,88% 7,58% ,81% 76,22% 12,97% Samlet ,81% 71,37% 12,82% ,40% 75,71% 11,89% Grunnleggende norsk Gutter ,14% 60,71% 7,14% ,67% 60,00% 13,33% Jenter ,32% 63,16% 10,53% ,05% 73,68% 5,26% Samlet ,79% 62,12% 9,09% ,49% 65,31% 10,20% Samlet Samlet ,42% 70,22% 12,36% Samlet Samlet ,76% 74,54% 11,70% 48

49 Nasjonale prøver Standardavvik Standardavviket er et mål for spredningen i resultatene for en gruppe elever og presenteres som et tall fra 0,0 og oppover. Et lavt tall betyr at de fleste eller alle elevene ligger på samme mestringsnivå. Et standardavvik på over 1 indikeder at det er stor spredning i resultatene, det vil si at det er elever på alle mestringsnivåer (stor spredning rundt gjennomsnittet). Resultater trinn-m standardavvik-gutt/jente Resultater 2010 ungdomstrinn m standardavvik Resultater-5.trinn-m standardavvik-geografisk Resultater-8.trinn-m standardavvik-geografisk Resultater-9.trinn-m standardavvik-geografisk 49

50 Fritak fra nasjonale prøver: Tallet for fritatt viser prosentandelen av elever som har fått fritak fra den aktuelle prøven i henhold til forskrift til opplæringslova 2-4. Tallet for ikke deltatt viser prosentandelen elever som ikke har deltatt på den aktuelle prøven av andre årsaker enn at de har fått fritak. Nasjonale prøver - Fritatt 2010: Nasjonale prøver- 5.trinn-fritatt-periode Nasjonale prøver-8.trinn-fritatt-periode Nasjonale prøver - Resultater trinn-geografisk 50

51 Leseferdighet trinn-gutt/jente Leseferdighet trinn-geografisk Regneferdighet trinn-gutt/jente Regning 2010, geografisk 5.trinn 51

52 Engelsk ,trinn-gutt/jente Engelsk trinn-geografisk Resultater trinn-geografisk Resultater trinn-geografisk 52