Modul for forsikringsrisiko i skadeforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå

Transkript

1 Dato: Risikobasert tilsyn Modul for forsikringsrisiko i skadeforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå REDITTILSYNET 1 av 29

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING METODIEN SAMLET VURDERING AV FORSIRINGSRISIO INSTITUSJONENS EGNE BEREGNINGER OG SJØNNSMESSIGE VURDERINGER RESERVERISIO ESTIMERINGSFEIL (UNDERRESERVERING) TILFELDIGE FEIL INSTITUSJONENS EGNE BEREGNINGER OG SJØNNSMESSIGE VURDERINGER PREMIERISIO ESTIMERINGSFEIL (UNDERPRISING) TILFELDIGE FEIL INSTITUSJONENS EGNE BEREGNINGER OG SJØNNSMESSIGE VURDERINGER NATURATASTROFERISIO ANDRE RISIOER OSTNADSRISIO ANNEN ATASTROFERISIO VEDLEGG A Inndelingen i skadeforsikringsbransjer VEDLEGG B Parameterverdier vedrørende beregningen av tapspotensialet for reserverisiko VEDLEGG C Parameterverdier vedrørende beregningen av tapspotensialet for premierisiko VEDLEGG D Beregningstekniske forutsetninger for vurderingen av naturkatastroferisiko REDITTILSYNET 2 av 29

3 INNLEDNING Forsikringsrisikomodulen for skadeforsikring består av en veiledning for vurdering av institusjonens forsikringsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av forsikringsrisiko. Dette dokumentet utgjør veiledningen for vurdering av institusjonens forsikringsrisikonivå. Dokumentet er delt inn i fem kapitler. Den generelle metodikken som skal ligge til grunn for vurderingen er beskrevet i kapittel 1. I kapittel 2 dekkes reserverisiko, i kapittel 3 premierisiko, i kapittel 4 naturkatastroferisiko, mens kapittel 5 omhandler andre risikoer, herunder kostnadsrisiko og annen katastroferisiko. Metodikken og forutsetningene som det redegjøres for i kapitlene 1 4, har enkelte fellestrekk med metodikken og forutsetningene som er benyttet i andre til fjerde runde med konsekvensberegninger av Solvens II (QIS2 QIS4) som i har blitt gjennomført i regi av CEIOPS 1, jf. de tekniske spesifikasjonene for disse rundene med konsekvensberegninger. 2 (QIS4 ble frontet av EU ommisjonen, men CEIOPS stod for den praktiske gjennomføringen.) Det er videre sett hen til erfaringene med QIS2, QIS3 og QIS4. Det er imidlertid en rekke problemstillinger knyttet til beregningen av det partielle kapitalkravet for forsikringsrisiko under Solvens II som ikke er endelig avklart. Dette gjelder bl.a. den forenklingen som har blitt benyttet i forbindelse med QIS3 og QIS4, der bidraget fra risikotypene reserverisiko og premierisiko har blitt beregnet under ett. Med bakgrunn i dette er metodikken som det redegjøres for i dette dokumentet, basert på at det fortsatt skal foretas separate beregninger av partielle tapspotensial for reserverisiko og premierisiko, jf. kapitlene 2 og 3. Videre er det i noen grad tatt høyde for metodene som benyttes ved beregningen av minstekravene til tekniske avsetninger i skadeforsikring og da spesielt beregningen av minstekravene til sikkerhetsavsetninger. 3 Det er i denne sammenheng foretatt enkelte tilpasninger av de parametere som skal benyttes i beregningene med sikte på å få til et rimelig forhold mellom bidragene fra tilfeldige feil og estimeringsfeil innenfor hver av risikotypene reserverisiko og premierisiko. Det er utarbeidet hjelpeskjemaer for evalueringen. Skjemaene følger strukturen i dette dokumentet. 1 Committee of European Insurance and Occupational Pensions Supervisors. 2 Dokumentene Quantitative Impact Study 2 Technical Specification (CEIOPS-PI-08/06), Quantitative Impact Study 3 Technical Specification (CEIOPS-FS-11/07) og QIS4 Technical Specifications (MART/ 2505/08). 3 Jf. forskrift 18. november 1992 nr om forsikringstekniske avsetninger og risikostatistikk i skadeforsikring og spesielt vedleggene B og C til forskriften. REDITTILSYNET 3 av 29

4 1. METODIEN En vurdering av forsikringsrisikonivået i skadeforsikring omfatter eksponeringen (beregningsgrunnlaget) og risikoen knyttet til denne eksponeringen. Med forsikringsrisiko menes i dette dokumentet risikotypene reserverisiko, premierisiko, kostnadsrisiko, naturkatastroferisiko og annen katastroferisiko. Det skal foretas kvantitative vurderinger for risikotypene reserverisiko, premierisiko og naturkatastroferisiko. Ved vurderingen av risikotypene reserverisiko og premierisiko skal det dessuten beregnes separate bidrag fra risikofaktorene estimeringsfeil og tilfeldige feil, der det forutsettes at de to faktorene er uavhengige. Videre skal det ved vurderingen av bidraget fra naturkatastroferisiko tas eksplisitt høyde for effekten av regelverket for Norsk Naturskadepool, herunder spesielt størrelsen på institusjonens avsetning til naturskadefondet. En mer detaljert redegjørelse for forutsetningene som beregningen av bidragene fra de tre risikotypene bygger på, er gitt i kapitlene 2, 3 og 4. I stresstesten er forutsetningene for de ulike scenarioene i utgangspunktet valgt slik at beregnet samlet tapspotensial tilnærmet skal representere et konfidensnivå på 99,5 prosent (99,5 prosent Value-at-Risk (VaR)) innenfor en tidshorisont på et år. Imidlertid vil bruken av forenklede forutsetninger medføre at det faktiske konfidensnivået i praksis vil kunne avvike fra den valgte normen. alibreringen av beregningsmetodene for reserverisiko og premierisiko blir justert etter hvert som man får erfaring med bruken av stresstestene. Videre blir beregningsmetoden for naturkatastroferisiko justert i samsvar med bl.a. endringer i premiesatsen for naturskadedekningen og endringer i reassuranseprogrammet til Norsk Naturskadepool. Av praktiske grunner er derfor oversikten over de parametere mv. som skal anvendes ved beregningen av bidragene fra de tre risikotypene plassert i egne vedlegg til dette dokumentet. 1.1 Samlet vurdering av forsikringsrisiko En vurdering av det samlede forsikringsrisikonivået i skadeforsikring fremkommer ved å sammenstille vurderingene for reserverisiko, premierisiko og naturkatastroferisiko. I forbindelse med stresstesten bestemmes det samlede tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring (T S ) som S 2 2 1/ 2 [ TR + TP + orrr, P TR TP] TCAT T = 2 +, hvor TR TP T CAT orr R,P = det beregnede tapspotensialet for reserverisiko, = det beregnede tapspotensialet for premierisiko, = det beregnede tapspotensialet for naturkatastroferisiko, mens = et mål på korrelasjonen mellom reserverisiko og premierisiko. orrelasjonen mellom reserverisiko og premierisiko settes inntil videre lik 0,5, jf. forutsetningen som ble gjort i forbindelse med den andre runden med konsekvensberegninger av Solvens II (QIS2). 4 4 En tilsvarende forutsetning ble lagt til grunn for den tredje runden med konsekvensberegninger (QIS3), men der ble bidraget til samlet kapitalkrav beregnet for reserverisiko og premierisiko under ett. I QIS4 ble kom- REDITTILSYNET 4 av 29

5 Ved beregningen av det samlede tapspotensialet for forsikringsrisiko er det av praktiske grunner sett bort fra eventuelle diversifiseringseffekter mellom naturkatastroferisiko og hhv. reserverisiko og premierisiko. Denne forutsetningen må ses i sammenheng med at hele avsetningen til naturskadefondet kan medregnes i bufferkapitalen, jf. veiledningen for utfylling av redittilsynets regneark. 1.2 Institusjonens egne beregninger og skjønnsmessige vurderinger I den grad institusjonen har gjort egne beregninger av forsikringsrisikonivået skal det parallelt med de standardiserte vurderingene som følger av dette dokumentet, ses hen til institusjonens egne beregninger. Avviket mellom de standardiserte vurderingene og institusjonens egne vurderinger av forsikringsrisikoen skal analyseres, jf. avsnittene 2.3 og 3.3 nedenfor. Resultatene av en slik analyse kan være nyttige som innspill til en gjennomgang av institusjonens system for styring og kontroll av forsikringsrisikoen. For kostnadsrisiko og annen katastroferisiko enn naturkatastroferisiko skal det foretas en rent skjønnsmessig vurdering av risikonivået, jf. kapittel 5. Denne vurderingen skal munne ut i en gradering etter følgende skala: (1) Lav risiko. (2) Moderat risiko. (3) Betydelig risiko. (4) Høy risiko. Evalueringen kan baseres på beregninger foretatt av institusjonen eller en vurdering av relevante risikoindikatorer. I graderingen bør det bl.a. vektlegges hvor stor den (de) forannevnte risiko(er) antas å være relativt til det kvantifiserte tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring. pleksiteten i beregningene økt betydelig bl.a. ved at en egen helseforsikringsmodul ble skilt ut fra skadeforsikringsmodulen. REDITTILSYNET 5 av 29

6 2. RESERVERISIO I stresstesten legges det til grunn at reserverisikoen i skadeforsikring i all hovedsak kan føres tilbake på følgende forhold: En generell undervurdering av erstatningsavsetningen i en eller flere forsikringsbransjer (estimeringsfeil eller underreservering). Erstatningsavsetningens stokastiske natur, dvs. at de fremtidige faktiske erstatningsutbetalinger relatert til inntrufne skader vil fluktuere rundt forventningsverdien av disse utbetalingene (tilfeldige feil). Ved beregningen av tapspotensialet for reserverisiko skal det foretas separate beregninger av bidraget fra hver av disse risikofaktorene. I denne sammenheng skal det forutsettes at bidragene til tapspotensialet for reserverisiko fra de to risikofaktorene er stokastisk uavhengige, dvs. at 2 2 [ ] 1/ 2 TR = TR E + TR T, hvor TR E = partielt tapspotensial for estimeringsfeil og TR T = partielt tapspotensial for tilfeldige feil. Ved beregningen av tapspotensialet for reserverisiko skal institusjonens erstatningsavsetning for egen regning på betraktningstidspunktet fordelt på de forsikringsbransjer som omfattes av institusjonens konsesjon benyttes som volummål. En oversikt over de forsikringsbransjer som skal benyttes i stresstesten er gitt i vedlegg A. Erstatningsavsetningen for de enkelte forsikringsbransjer skal representere beste estimat (i praksis forventningsverdien) beregnet i samsvar med gjeldende regler for hvordan det skal tas høyde for (1) fremtidig inflasjon og kostnadsvekst og (2) diskontering av fremtidige kontantstrømmer. Inntil videre vil imidlertid beregningen av reserverisiko ta utgangspunkt i beste estimat på erstatningsavsetningen før diskontering. Erstatningsavsetningen som benyttes som volummål ved beregningen av tapspotensialet for reserverisiko, skal imidlertid ikke inkludere en beregnet risikomargin eller andre eksplisitte (sikkerhets)marginer, jf. bestemmelsene for beregning av skadeforsikringsselskapenes bufferkapital Estimeringsfeil (underreservering) Risikofaktoren estimeringsfeil defineres som risikoen for at de modeller og beregningsmetoder som institusjonen anvender ved beregningen av kravene til erstatningsavsetning er feilspesifisert. Risikoen omfatter spesielt feil relatert til estimeringen av de parametere som anvendes i disse modeller og beregningsmetoder. En slik feilspesifikasjon kan skyldes forhold som ligger utenfor institusjonens kontroll, f.eks. rettsavgjørelser som innebærer endret praksis for erstatningsutmåling i personskadesaker. 5 Det vises til veiledningen for utfylling av redittilsynets regneark. REDITTILSYNET 6 av 29

7 Tapspotensialet for institusjonen vil være at de forannevnte feilspesifikasjoner mv. leder til en undervurdering av kravet til institusjonens erstatningsavsetning i en eller flere forsikringsbransjer, dvs. en underreservering av erstatningsavsetningen. Stresstesten skal baseres på en forenklet forutsetning som innebærer at den potensielle undervurdering av erstatningsavsetningen i forsikringsbransje nr. utgjør en bransjeavhengig andel A av det foreliggende beste estimat på erstatningsavsetningen for egen regning i denne bransjen. Inntil videre kan institusjonen ikke ta høyde for eventuelle diversifiseringseffekter som følge av at erstatningsavsetningen ikke nødvendigvis vil være underestimert i alle forsikringsbransjer samtidig. Det partielle tapspotensialet for estimeringsfeil er etter dette gitt ved TR = A EA, hvor E EA = beste estimat for erstatningsavsetningen for egen regning før diskontering i bransje nr. og summeringen foretas over alle forsikringsbransjer som omfattes av institusjonens konsesjon. Verdien av den bransjespesifikke parameteren A avhenger av bl.a. hvor volatil den aktuelle forsikringsbransje antas å være, jf. oversikten over verdiene av denne parameteren i vedlegg B. 2.2 Tilfeldige feil Risikofaktoren tilfeldige feil defineres som risikoen for tilfeldige avvik mellom de faktiske fremtidige erstatningsutbetalinger til inntrufne skader på betraktningstidspunktet (RBNS- og IBNR-skader) og institusjonens erstatningsavsetning for disse skadene på betraktningstidspunktet. Det skal i denne sammenheng legges til grunn at avsetningen for RBNS- og IBNR-skadene representerer et beste estimat, dvs. at risikomarginen (og eventuelt andre sikkerhetsmarginer) ikke skal medregnes i erstatningsavsetningen som anvendes ved disse sammenlikninger. Tapspotensialet for institusjonen vil avhenge av hvor mye de faktiske erstatningsutbetalinger til RBNS- og IBNR-skader forutsettes å kunne fluktuere rundt institusjonens beste estimat på erstatningsavsetningen og måles ved hjelp av standardavviket til disse erstatningsutbetalingene. I stresstesten skal det skilles mellom den delen av risikoen som er diversifiserbar 6 og den delen av risikoen som ikke er diversifiserbar 7, der det antas at den diversifiserbare delen av risikoen er proporsjonal med kvadratroten av volummålet, mens den ikke diversifiserbare delen av risikoen er proporsjonal med volummålet. Dette innebærer at standardavviket for 6 Den diversifiserbare delen av risikoen vil bl.a. være knyttet til variasjonen i (variansen til) enkelterstatningsbeløpene, og den relative betydning av denne variasjonen antas å avta med voksende porteføljer av tilnærmet homogene risikoer, jf. de store talls lov. 7 Den ikke-diversifiserbare delen av risikoen vil bl.a. ha sammenheng med underliggende (latente) risikofaktorer som påvirker hele porteføljen, f.eks. effekten av vær- og føreforhold på skadefrekvensen innen motorvognforsikring. REDITTILSYNET 7 av 29

8 erstatningsutbetalinger til RBNS- og IBNR-skader i forsikringsbransje nr. (SD ) dvs. bidraget til partielt tapspotensial for tilfeldige feil fra bransje nr. er (tilnærmet) gitt ved SD 2 [ W EA + Q EA ] 1/ 2 =, hvor EA som tidligere er institusjonens beste estimat på erstatningsavsetningen for egen regning før diskontering i bransje nr.. 8 Det kan argumenteres for at deler av den ikke-diversifiserbare delen av risikoen allerede er hensyntatt ved beregningen av bidraget til partielt tapspotensial fra estimeringsfeil. Det er imidlertid tatt høyde for dette forholdet ved fastsettelsen av parameteren Q. (I praksis betyr dette bl.a. at denne parameteren, for gitt forsikringsbransje, er satt til en lavere verdi for reserverisiko enn for premierisiko.) En oversikt over de bransjespesifikke parametrene W og Q er gitt i vedlegg B. Det partielle tapspotensialet for tilfeldige feil beregnes som følger: 1/ 2 0,995 orr, L SD SDL, L TR T = Z, hvor orr,l er korrelasjonskoeffisienten som angir avhengigheten mellom forsikringsbransjene og L, mens Z 0,995 = 2,58 er 99,5 prosentfraktilen i standard normalfordeling. En oversikt over korrelasjonskoeffisientene mellom de ulike forsikringsbransjer (korrelasjonsmatrisen) er gitt i vedlegg B. 2.3 Institusjonens egne beregninger og skjønnsmessige vurderinger I den grad institusjonen har foretatt egne beregninger av forsikringsrisikonivået relatert til reserverisiko skal det parallelt med vurderingene som følger av punktene 2.1 og 2.2 ovenfor, ses hen til institusjonens egne beregninger. Avviklet mellom vurderingene som følger av punktene 2.1 og 2.2 og institusjonens egne vurderinger av forsikringsrisikonivået relatert til reserverisiko skal analyseres. 8 Beregningsmetoden for SD er basert på en noe forenklet versjon av beregningsmetoden for minstekrav til sikkerhetsavsetning i regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring. I stresstesten benyttes bare variansen til erstatningsutbetalingene til RBNS- og IBNR-skader, mens det ses bort fra tredjeordens momentet som representerer et mål på skjevheten i fordelingen til disse utbetalingene. Isolert sett innebærer dette en undervurdering av risikoen. På den annen side er det ikke tatt høyde for eventuelle diversifiseringseffekter som følge av at (erstatningsbeløp relatert til) de ulike skadeårganger for en gitt forsikringsbransje ikke er perfekt korrelerte. (I enkelte tilfeller kan det også være rimelig å anta at disse skadeårgangene er tilnærmet uavhengige.) REDITTILSYNET 8 av 29

9 3. PREMIERISIO I stresstesten legges det til grunn at premierisikoen i skadeforsikring i all hovedsak kan føres tilbake på følgende forhold: En generell undervurdering av erstatningskostnadene og driftskostnadene relatert til de skader som vil inntreffe i løpet av tidshorisonten (estimeringsfeil eller underprising). Fluktuasjoner i tidshorisontens (dvs. neste års) faktiske erstatningskostnader og driftskostnader rundt forventningsverdien til de samme kostnader som følge av kostnadenes stokastiske natur (tilfeldige feil). Ved beregningen av bidraget til premierisikoen fra tilfeldige feil skal institusjonen først og fremst fokusere på mulige fluktuasjoner i erstatningskostnadene og summen av erstatningskostnadene og driftskostnadene (totalkostnadene) i løpet av den gitte tidshorisonten. En nærmere vurdering av om summen av forventede erstatningskostnader og forventede driftskostnader over tidshorisonten vil bli større eller mindre enn premieinntekten som forventes opptjent i løpet av tidshorisonten, dvs. om institusjonens totalkostnadsprosent ( combined ratio ) forventes å bli større eller mindre enn 100, skal imidlertid inngå som en del av vurderingene rundt definisjonen av institusjonens bufferkapital, jf. veiledningen til redittilsynets regneark. Ved beregningen av tapspotensialet for premierisiko skal det foretas separate beregninger av bidraget fra hver av faktorene estimeringsfeil og tilfeldige feil. I denne sammenheng skal det forutsettes at bidragene til tapspotensialet for premierisiko fra de to risikofaktorene er stokastisk uavhengige, dvs. at 2 2 [ ] 1/ 2 TP = TP E + TP T, hvor TP E = partielt tapspotensial for estimeringsfeil og TP T = partielt tapspotensial for tilfeldige feil. Videre skal forventede totalkostnader for egen regning dvs. produktet av forventet opptjent premie for egen regning og forventet totalkostnadsprosent ( combined ratio ) for egen regning benyttes som volummål ved beregningen av partielt tapspotensial for estimeringsfeil, mens erstatningskostnader for egen regning skal benyttes som volummål ved beregningen av partielt tapspotensial for tilfeldige feil. En oversikt over beste estimat på opptjente premier for egen regning i løpet av tidshorisonten, fordelt på de forsikringsbransjer som omfattes av institusjonens konsesjon, vil fremgå av regnearket som anvendes ved innrapportering av resultater fra stresstestene. Tilsvarende gjelder for oversiktene over beste estimat på skadeprosenten for egen regning og totalkostnadsprosenten ( combined ratio ) i de enkelte bransjer, jf. veiledningen til redittilsynets regneark. Inndelingen i forsikringsbransjer som skal benyttes i stresstesten følger av vedlegg A. REDITTILSYNET 9 av 29

10 3.1 Estimeringsfeil (underprising) Risikofaktoren estimeringsfeil defineres som risikoen for at de modeller og beregningsmetoder som institusjonen anvender ved premieberegningen er feilspesifisert. Risikoen omfatter spesielt feil relatert til estimeringen av de parametere som anvendes i disse modeller og beregningsmetoder. En slik feilspesifikasjon kan skyldes forhold som ligger utenfor institusjonens kontroll, f.eks. at de betingelser for erstatningsutmåling mv. som vil gjelde når skadene skal gjøres opp, avviker fra de betingelser som gjaldt da forsikringskontrakten ble inngått. Tapspotensialet for institusjonen vil være at de forannevnte feilspesifikasjoner leder til en undervurdering av nivået på risikopremien eller driftskostnadene i en eller flere forsikringsbransjer, dvs. en underprising av overtatt risiko. Stresstesten skal baseres på en forenklet forutsetning som innebærer at den potensielle undervurderingen av risikopremien eller driftskostnadene i forsikringsbransje nr. utgjør en bransjeavhengig andel BB av anslaget på totalkostnadene for egen regning i denne bransjen. Inntil videre kan institusjonen ikke ta høyde for eventuelle diversifiseringseffekter som følge av at premienivået ikke nødvendigvis vil være undervurdert i alle forsikringsbransjer samtidig. Det partielle tapspotensialet for estimeringsfeil er etter dette gitt ved TP = B OP CR, hvor E OP = beste estimat på tidshorisontens opptjente premie for egen regning i bransje nr., CR = beste estimat på tidshorisontens totalkostnadsprosent ( combined ratio ) for egen regning i bransje nr. og summeringen foretas over alle forsikringsbransjer som omfattes av institusjonens konsesjon. Ved fastsettelsen av beste estimat på tidshorisontens totalkostnadsprosent for egen regning skal institusjonen legge til grunn diskonterte verdier av de forventede erstatningsutbetalinger og forventede driftskostnader. Verdien av den bransjespesifikke parameteren B vil avhenge av bl.a. hvor volatil den aktuelle forsikringsbransje antas å være, jf. oversikten over verdiene av denne parameteren i vedlegg C. 3.2 Tilfeldige feil Risikofaktoren tilfeldige feil defineres som risikoen for tilfeldige avvik mellom de faktiske fremtidige erstatningskostnader relatert til de skader som inntreffer i løpet av tidshorisonten og institusjonens beste estimat på erstatningskostnadene relatert til disse skadene. Tapspotensialet for institusjonen vil avhenge av hvor mye de faktiske erstatningskostnader relatert til de skader som inntreffer i løpet av tidshorisonten forutsettes å kunne fluktuere REDITTILSYNET 10 av 29

11 rundt institusjonens beste estimat på disse kostnadene og måles ved hjelp av standardavviket til erstatningskostnadene. I stresstesten skal det skilles mellom den delen av risikoen som er diversifiserbar 9 og den delen av risikoen som ikke er diversifiserbar 10, der det antas at den diversifiserbare delen av risikoen er proporsjonal med kvadratroten av volummålet, mens den ikke-diversifiserbare delen av risikoen er proporsjonal med volummålet. For forsikringsbransje nr. innebærer dette at standardavviket for erstatningskostnadene relatert til skader inntruffet i løpet av tidshorisonten (SD ) dvs. bidraget til partielt tapspotensial for tilfeldige feil fra bransje nr. er (tilnærmet) gitt ved SD hvor 2 [ W E + Q E ] 1/ 2 =, E = beste estimat på erstatningskostnadene i bransje nr. relatert til skader inntruffet i løpet av tidshorisonten. 11 Den bransjespesifikke parameteren W er den samme som benyttes ved beregningen av partielt tapspotensial for risikofaktoren tilfeldige feil under reserverisiko, mens den bransjespesifikke parameteren Q gjennomgående er satt til en noe høyere verdi enn ved beregningen av tapspotensialet for tilfeldige feil under reserverisiko, jf. oversikten gitt i vedlegg B. Beste estimat på erstatningskostnadene i bransje nr. relatert til skader inntruffet i løpet av tidshorisonten beregnes på følgende måte: E hvor = OP SP, SP = beste estimat på tidshorisontens skadeprosent for egen regning i bransje nr., mens OP som tidligere er beste estimat på tidshorisontens opptjente premie for egen regning. Ved fastsettelsen av beste estimat på tidshorisontens skadeprosent for egen regning skal institusjonen legge til grunn den diskonterte verdien av de forventede erstatningsutbetalinger for skader som vil inntreffe i løpet av tidshorisonten. Hvis institusjonen ikke har til rådighet de selskapsspesifikke data som er nødvendige for å kunne utarbeide et pålitelig estimat på tidshorisontens skadeprosent for egen regning, kan det ses hen til relevante markedsdata. Eventuelt kan institusjonen anvende estimatene på (brutto) skadeprosent som fremgår av bransjetabellene som anvendes i forbindelse med beregningen av minstekrav til tekniske avsetninger i skadeforsikring. Det partielle tapspotensialet for tilfeldige feil beregnes som følger: 9 Jf. fotnote Jf. fotnote Beregningsmetoden for SD er basert på en noe forenklet versjon av beregningsmetoden for minstekrav til sikkerhetsavsetning i regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring. I stresstesten benyttes bare variansen til erstatningskostnadene relatert til skader som inntreffer i løpet av tidshorisonten, mens det ses bort fra tredjeordens momentet (et mål på skjevheten i fordelingen) til disse kostnadene. Isolert sett innebærer dette en undervurdering av risikoen. REDITTILSYNET 11 av 29

12 1/ 2 0,995 orr, L SD SDL, L TP T = Z, hvor orr,l er korrelasjonskoeffisienten som angir avhengigheten mellom skadeforsikringsbransjene og L, mens Z 0,995 = 2,58 er 99,5 prosentfraktilen i standard normalfordeling. Ved beregningen skal institusjonen benytte samme korrelasjonsforutsetninger som ved beregningen av partielt tapspotensial for risikofaktoren tilfeldige feil under reserverisiko, jf. oversikten gitt i vedlegg B. 3.3 Institusjonens egne beregninger og skjønnsmessige vurderinger I den grad institusjonen har foretatt egne beregninger av forsikringsrisikonivået relatert til premierisiko skal det parallelt med vurderingene som følger av punktene 3.1 og 3.2 ovenfor, ses hen til institusjonens egne beregninger. Avviklet mellom vurderingene som følger av punktene 3.1 og 3.2 og institusjonens egne vurderinger av forsikringsrisikonivået relatert til premierisiko skal analyseres. REDITTILSYNET 12 av 29

13 4. NATURATASTROFERISIO Naturkatastroferisiko defineres som risiko for tap som følge av ekstreme eller irregulære naturskadehendelser (naturulykker). Naturkatastrofescenarioet som inngår som en del av stresstesten skal ses i sammenheng med naturskadeforsikringsordningen, herunder spesielt instruksen for Norsk Naturskadepool. Dette innebærer at utformingen av katastrofescenarioet bl.a. må ta utgangspunkt i de premierater og reassuransedekninger mv. som til enhver tid gjelder for Naturskadepoolen. Videre legges det til grunn at erstatningskostnadene relatert til scenarioet vil være vesentlig høyere enn de største erstatningsutbetalingene til en enkelt naturskade som hittil er registrert i statistikken over Naturskadepoolens virksomhet, dvs. i perioden fra og med regnskapsår Med bakgrunn i de ovenstående kommentarer skal det legges til grunn et naturskadescenario som bygger på følgende forutsetninger: To naturkatastrofehendelser inntreffer i løpet av tidshorisonten. De samlede brutto erstatningskostnader (BE 1 og BE 2 ) forutsettes å være like i de to hendelsene. Begge naturkatastrofehendelser forutsettes å treffe reassuransedekningen til Norsk Naturskadepool. Reassuransedekningen gjeninnsettes etter begge hendelser. Reinstatementpremien forventes å øke vesentlig i forbindelse med den andre gjeninnsettelsen. Det skal tas hensyn til motpartsrisikoen relatert til Naturskadepoolens reassurandører. Det legges til grunn at motpartsrisikoen vil bli vesentlig forhøyet fra første til andre naturkatastrofehendelse. Institusjonens tapspotensial relatert til naturkatastroferisiko (T CAT ) er etter dette gitt ved T CAT hvor = A S, NS CAT S CAT = de samlede kostnader for Naturskadepoolen som følge av naturkatastrofescenarioet og A NS = institusjonens andel av Naturskadepoolens samlede kostnader som følge av naturkatastrofescenarioet. Naturskadepoolens samlede kostnader som følge av naturkatastrofescenarioet beregnes på følgende måte: S CAT = S1 + S 2 OP NS, hvor S 1 og S 2 representerer Naturskadepoolens samlede kostnader relatert til hhv. første og andre naturkatastrofehendelse (i løpet av tidshorisonten), mens OP NS representerer den delen av tidshorisontens opptjente naturskadepremie som kan anvendes til å dekke katastrofeskader. Videre beregnes de samlede kostnader relatert til naturkatastrofehendelse nr. J som følger: S = ER + RP + R, J = 1,2, J J J J 12 I praksis vil naturkatastrofescenarioet bli utformet slik at en betydelig andel av det samlede naturskadefondet må benyttes til dekning av erstatningsutbetalingene som følger av scenariet. REDITTILSYNET 13 av 29

14 hvor ER J = Naturskadepoolens egenregning ved naturkatastrofehendelse nr. J, RP J = samlet reinstatementpremie for Naturskadepoolen etter naturkatastrofehendelse nr. J og R J = økningen i Naturskadepoolens motpartsrisiko som følge av naturkatastrofehendelse nr. J. Den samlede reinstatementpremien for Naturskadepoolen og økningen i Naturskadepoolens motpartsrisiko etter hver av katastrofehendelsene vil avhenge av bl.a. de samlede brutto erstatningskostnader og utformingen av Naturskadepoolens reassuranseprogram. Til slutt beregnes den delen av tidshorisontens opptjente naturskadepremie som kan anvendes til å dekke katastrofeskader, dvs. OP hvor NS = OP OP E, RE OS OP = beste estimat på samlet opptjent naturskadepremie i løpet av tidshorisonten, OP RE = beste estimat på premien for Naturskadepoolens reassuranseprogram for tidshorisonten og E OS = beste estimat på erstatningskostnadene relatert til de ordinære naturskader som inntreffer i løpet av tidshorisonten. En mer detaljert oversikt over de tekniske forutsetninger for beregningen av institusjonens tapspotensial relatert til naturkatastroferisiko er gitt i vedlegg D. REDITTILSYNET 14 av 29

15 5. ANDRE RISIOER Den kvantitative beregningen av det samlede tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring omfatter ikke bl.a. kostnadsrisiko og annen katastroferisiko. 13 For disse risikoene skal det foretas en rent skjønnsmessig vurdering som skal munne ut i en gradering etter følgende skala: (1) Lav risiko. (2) Moderat risiko. (3) Betydelig risiko. (4) Høy risiko. Evalueringen kan baseres på eventuelle beregninger foretatt av institusjonen og en vurdering av aktuelle risikoindikatorer. I graderingen bør en vektlegge hvor stor den enkelte risiko må antas å være relativt til det kvantifiserte tapspotensialet for forsikringsrisiko. 5.1 ostnadsrisiko ostnadsrisiko er risikoen for at institusjonens driftskostnader knyttet til skadeforsikringsvirksomhet blir høyere enn de kostnadsforutsetninger som er lagt til grunn ved fastsettelsen av premietariffene innenfor de enkelte forsikringsbransjer. 14 Aktuelle indikatorer som kan si noe om institusjonens kostnadsrisiko og som det forutsettes at institusjonen vurderer, kan bl.a. være som følger: Forholdet mellom budsjetterte driftskostnader og faktiske driftskostnader i de ulike forsikringsbransjer over en periode på eksempelvis fem år. Forholdet mellom de faktiske driftskostnader og opptjente premier (dvs. kostnadsprosenten) i de ulike forsikringsbransjer over en periode på eksempelvis fem år. Forholdet mellom de faktiske driftskostnader og anslåtte erstatningskostnader (den rene risikopremien) i de ulike forsikringsbransjer over en periode på eksempelvis fem år. Det relative driftskostnadsnivået i de ulike forsikringsbransjer vurdert mot tilsvarende forholdstall i sammenliknbare forsikringsselskaper (i den grad slike forholdstall er tilgjengelige). Basert på en vurdering av aktuelle risikoindikatorer og institusjonens egne beregninger rangeres institusjonen i en av kategoriene i tabellen nedenfor. Lav risiko Moderat risiko Betydelig risiko Høy risiko Moderat risiko relativt til Betydelig risiko relativt kvantifisert tapspotensial til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. for forsikringsrisiko. Lav risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Høy risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. 13 Det kan på et senere tidspunkt være aktuelt å inkludere de nevnte risikotypene i den kvantitative beregningen av det samlede tapspotensialet for forsikringsrisiko i skadeforsikring. 14 Det kan argumenteres for at det i noen grad er tatt høyde for kostnadsrisiko ved beregningen av estimeringsfeil under premierisiko. Det er imidlertid ikke foretatt en eksplisitt modellering av denne risikoen. REDITTILSYNET 15 av 29

16 5.2 Annen katastroferisiko Annen katastroferisiko er risiko for tap som følge av ekstreme eller irregulære hendelser som ikke er tilstrekkelig ivaretatt under reserverisiko, premierisiko, kostnadsrisiko og naturkatastroferisiko, og der det generelt er vankelig å anslå et tapspotensial. Annen katastroferisiko omfatter menneskeskapte katastrofer som f.eks. 15 flykollisjoner, betydelig oljesøl fra skip eller oljeinstallasjoner, kjedekollisjoner på motorveier eller kollisjoner mellom f.eks. tankbiler og passasjertog, store branner. Videre kan enkelte hendelser eller avgjørelser med tilbakevirkende kraft anta katastrofeliknede karakter, herunder en kraftig og uventet prisvekst, herunder både økt generell inflasjon og økt juridisk inflasjon som følge av domstolsavgjørelser, uventede domstolsavgjørelser som påvirker store grupper av ansvarsskader, en markert økning i antall skadetilfeller som gjelder asbestoseeksponering, OLS eller forverret inneklima. Det forutsettes at institusjonen vurderer i hvilken grad den er eksponert for katastroferisikoer av den type som det er gitt eksempler på foran og foretar relevante analyser av risikoeksponeringen. Basert på en vurdering av den aktuelle risikoeksponering og institusjonens egne beregninger rangeres institusjonen i en av kategoriene i tabellen nedenfor. Lav risiko Moderat risiko Betydelig risiko Høy risiko Moderat risiko relativt til Betydelig risiko relativt kvantifisert tapspotensial til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. for forsikringsrisiko. Lav risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. Høy risiko relativt til kvantifisert tapspotensial for forsikringsrisiko. 15 Disse eksemplene er hentet fra kapittel 5 i CEIOPS Consultation Paper No. 20. REDITTILSYNET 16 av 29

17 Vedlegg A Inndelingen i skadeforsikringsbransjer I forbindelse med gjennomføringen av stresstestene skal det anvendes en inndeling i skadeforsikringsbransjer som angitt i nedenstående tabell. Bransjenr. Bransjebeskrivelse Landbaserte bransjer: 110 ombinerte forsikringer privat 120 Motorvognforsikringer privat 130 Fritidsbåtforsikringer 140 Ulykkesforsikringer 150 Reiseforsikringer 199 Andre landbaserte bransjer privat 210 Industriforsikringer 220 ombinerte forsikringer i mellommarkedet 230 Motorvognforsikringer næringsliv 240 Ansvarsforsikringer 250 Yrkesskadeforsikringer 260 Trygghetsforsikringer 270 Husdyrforsikringer 280 Fiskeoppdrettsforsikringer 290 Transportforsikringer 295 Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) dødelighetsrisiko 296 Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) uførhetsrisiko 299 Andre landbaserte bransjer næringsliv Marine bransjer og inngående reassuranse: 310 Storkaskoforsikringer 320 ystkaskoforsikringer 330 P&I-forsikringer 399 Andre marine bransjer, inkl. energiforsikringer 410 Proporsjonale reassuransekontrakter 420 Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter Andre forsikringsbransjer: 510 redittforsikringer Bransjeinndelingen kan benyttes på en fleksibel måte i følgende forstand: Samlebransjene 199 (Andre landbaserte bransjer/privat), 299 (Andre landbaserte bransjer/næringsliv) og 399 (Andre marine bransjer) skal omfatte forsikringer som ikke uten videre kan innplasseres i en av de øvrige bransjene som fremgår av tabellen over. Videre kan samlebransjene omfatte enkelte av de forannevnte bransjene hvis institusjonens premieinntekter i disse er beskjedne sett i forhold til dens samlede premieinntekter. REDITTILSYNET 17 av 29

18 Parameterverdiene som er fastsatt for samlebransjene 199, 299 og 399 (jf. vedlegg B og C) kan fravikes, forutsatt at dette er avklart med redittilsynet i det enkelte tilfelle. Premieinntekter mv. som i utgangspunktet henføres til bransje 410 (Proporsjonale reassuransekontrakter) kan slås sammen med premieinntekter mv. for tilsvarende bransjer for direkte forsikringer. Dette gjelder spesielt for fakultative reassuransekontrakter. Hvis premieinntektene som henføres til bransje 420 (Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter) er beskjedne i forhold til institusjonens samlede premieinntekter, kan disse slås sammen med premieinntektene for tilsvarende bransjer for direkte forsikringer. REDITTILSYNET 18 av 29

19 Vedlegg B Parameterverdier vedrørende beregningen av tapspotensialet for reserverisiko B.1 Beregningen av tapspotensialet for estimeringsfeil Tabellen nedenfor gir en oversikt over de bransjespesifikke verdiene på parameteren A som skal anvendes ved beregningen av tapspotensialet for estimeringsfeil under reserverisiko. I utgangspunktet benyttes kun to verdier for A : A = 0,20 for volatile bransjer og bransjer med betydelig innslag av ansvarsskader. A = 0,10 for øvrige bransjer. Tabell B.1. Bransjespesifikke verdier av parameteren A. Bransjenr. Bransjebeskrivelse A Landbaserte bransjer: 110 ombinerte forsikringer privat 0, Motorvognforsikringer privat 0, Fritidsbåtforsikringer 0, Ulykkesforsikringer 0, Reiseforsikringer 0, Andre landbaserte bransjer privat 0, Industriforsikringer 0, ombinerte forsikringer i mellommarkedet 0, Motorvognforsikringer næringsliv 0, Ansvarsforsikringer 0, Yrkesskadeforsikringer 0, Trygghetsforsikringer 0, Husdyrforsikringer 0, Fiskeoppdrettsforsikringer 0, Transportforsikringer 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) dødelighetsrisiko 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) uførhetsrisiko 0, Andre landbaserte bransjer næringsliv 0,10 Marine bransjer og inngående reassuranse: 310 Storkaskoforsikringer 0, ystkaskoforsikringer 0, P&I-forsikringer 0, Andre marine bransjer, inkl. energiforsikringer 0, Proporsjonale reassuransekontrakter 0, Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter 0,20 REDITTILSYNET 19 av 29

20 Tabell B.1 (forts.). Bransjenr. Bransjebeskrivelse A Andre forsikringsbransjer: 510 redittforsikringer 0,20 B.2 Beregningen av tapspotensialet for tilfeldige feil Tabellene B.2 og B.3 nedenfor gir en oversikt over de bransjespesifikke verdiene på parametrene W og Q som skal anvendes ved beregningen av tapspotensialet for tilfeldige feil under reserverisiko. Parameteren W Parameteren W er i praksis avhengig av institusjonens reassuranseavdekning. Verdiene gitt i tabell B.3 nedenfor representerer derfor bare en første tilnæring og verdiene er gjennomgående lagt betydelig til den sikre side. Med bakgrunn i dette åpnes det for at institusjonen kan foreta selskapsspesifikke tilpasninger når det gjelder verdien av denne parameteren. Ved fastsettelsen av de selskapsspesifikke verdier av parameteren W skal det legges til grunn at denne parameteren kan skrives på følgende måte: W χ ( c ) ( c ) 2, =, χ1, hvor χ 1, (c ) og χ 2, (c ) er momentfaktorene av hhv. 1. og 2. orden som funksjoner av parametrene c som karakteriserer institusjonens reassuranseprogram i bransje nr.. Hvis institusjonens reassuranseprogram i bransje nr. kan approksimeres ved hjelp av en kvotedekning med egenregning q i kombinasjon med en excess-of-loss-dekning med skadegrense m, blir uttrykket for parameteren W som følger: W ( m / q) ( m / q) χ 2, = q, χ 1, hvor verdiene av χ 1, (m/q) og χ 2, (m/q) finnes av bransjetabellene som anvendes i forbindelse med beregningen av minstekravene til tekniske avsetninger. En oversikt over beregnede selskapsspesifikke verdier av parameteren W vil fremgå av regnearket som anvendes ved innrapportering av resultatene av stresstesten. Merknad: For enkelte av de næringslivsbetonte bransjene er parameteren W fastsatt ved å anvende estimerte momentfaktorer for frekvensskader. Hvis institusjonen forventer et betydelig innslag av storskader i en eller flere av disse bransjene, forutsettes det at den vurderer om W - parameteren som fremgår av nedenstående tabell bør erstattes av en W -verdi der det tas eksplisitt høyde for innslaget av storskader. REDITTILSYNET 20 av 29

21 Parameteren Q Parameteren Q har i praksis klare likhetstrekk med den kvadrerte variasjonskoeffisienten til strukturfaktorene (parameteren φ) som anvendes i forbindelse med regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring, dvs. et mål på fluktuasjonen i skadefrekvens, eventuelt skadeprosent, fra skadeårgang til skadeårgang. I stresstesten skal det inntil videre kun benyttes to ulike verdier for Q, jf. nedenstående tabell der det også illustreres hvilke variasjonskoeffisienter som svarer til de to Q -verdiene. Tabell B.2. Anvendte verdier av parameteren Q. Q Variasjonskoeffisient Volatile bransjer og bransjer med betydelig innslag av ansvarsskader 0, prosent Øvrige bransjer 0, prosent Verdiene av parameteren Q som oppgis i tabell B.3 er gjennomgående vesentlig lavere enn de verdiene som anvendes i forbindelse regelverket for minstekrav til tekniske avsetninger. Tabell B.3. Bransjespesifikke verdier av parametrene W og Q. Bransjenr. Bransjebeskrivelse W 1) Q Landbaserte bransjer: 110 ombinerte forsikringer privat 0,90 0, Motorvognforsikringer privat 0,50 0, Fritidsbåtforsikringer 0,30 0, Ulykkesforsikringer 0,50 0, Reiseforsikringer 0,10 0, Andre landbaserte forsikringer privat 0,10 0, Industriforsikringer 2) 4,00 0, ombinerte forsikringer i mellommarkedet 2) 2,00 0, Motorvognforsikringer næringsliv 0,60 0, Ansvarsforsikringer 2) 2,50 0, Yrkesskadeforsikringer 2,00 0, Trygghetsforsikringer 1,00 0, Husdyrforsikringer 0,30 0, Fiskeoppdrettsforsikringer 3,50 0, Transportforsikringer 2,50 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) dødelighetsrisiko 0,50 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) uførhetsrisiko 1,00 0, Andre landbaserte bransjer næringsliv 0,50 0,0025 REDITTILSYNET 21 av 29

22 Tabell B.3 (forts.). Bransjenr. Bransjebeskrivelse W 1) Q Marine bransjer og inngående reassuranse: 310 Storkaskoforsikringer 2) 5,00 0, ystkaskoforsikringer 2) 3,00 0, P&I-forsikringer 2) 6,00 0, Andre marine bransjer, inkl. energiforsikringer 2) 6,00 0, Proporsjonale reassuransekontrakter 4,00 0, Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter 4,00 0,0100 Andre forsikringsbransjer: 510 redittforsikringer 4,00 0,0100 1) De oppgitte verdier for W forutsetter at alle beløp som anvendes i beregningene (premier, erstatningskostnader og erstatningsavsetninger) er oppgitt i mill. kroner. 2) Verdien for W gjelder frekvensskader. orrelasjonsmatrisen [orr],l Det forutsettes at landbaserte bransjer og marine bransjer er ukorrelerte. Av praktiske grunner oppgis derfor separate korrelasjonsmatriser for de to gruppene av bransjer. Videre er valget av korrelasjonskoeffisienter mellom ulike bransjer begrenset til verdiene 0, 0,25, 0,50 og 0,75. Ved fastsettelsen av korrelasjonsmatrisen for landbaserte bransjer er bl.a. følgende forutsetninger lagt til grunn: For de privatbetonte bransjene forutsettes det at korrelasjonskoeffisienten er større enn 0 mellom Motorvognforsikringer/privat og hhv. Fritidsbåtforsikringer (0,25) og Ulykkesforsikringer (0,50) samt mellom Fritidsbåtforsikringer og Ulykkesforsikringer (0,25). For de næringslivsbetonte bransjene forutsettes det at korrelasjonskoeffisienten er større enn 0 mellom Industriforsikringer og ombinerte forsikringer i mellommarkedet (0,75), mellom Yrkesskadeforsikringer og hhv. Trygghetsforsikringer (0,75), ettårige risikoforsikringer/dødelighetsrisiko (0,50) og ettårige risikoforsikringer/uførhetsrisiko (0,50), mellom Trygghetsforsikringer og hhv. ettårige risikoforsikringer/dødelighetsrisiko (0,50) og ettårige risikoforsikringer/uførhetsrisiko (0,50) samt mellom ettårige risikoforsikringer/dødelighetsrisiko og ettårige risikoforsikringer/uførhetsrisiko (0,50). Videre forutsettes det at korrelasjonskoeffisienten er større enn 0 mellom ombinerte forsikringer/privat og ombinerte forsikringer i mellommarkedet (0,50), mellom Motorvognforsikringer/privat og Motorvognforsikringer/næringsliv (0,75) samt mellom Ulykkesforsikringer og hhv. Motorvognforsikringer/næringsliv (0,50), Yrkesskadeforsikringer (0,50), Trygghetsforsikringer (0,50), ettårige risikoforsikringer/dødelighetsrisiko (0,50) og ettårige risikoforsikringer/uførhetsrisiko (0,50). De øvrige korrelasjonskoeffisienter settes lik 0. REDITTILSYNET 22 av 29

23 Tabell B.4. orrelasjonsmatrise for landbaserte bransjer. orr , , ,25 1, ,50 0,25 1, , , , , ,75 1, ,75 0 0, , , , , , ,75 1, , , , , ,50 0, , , ,50 0, ,50 1, ,00 REDITTILSYNET 23 av 29

24 Ved fastsettelsen av korrelasjonsmatrisen for marine bransjer er følgende forutsetninger lagt til grunn: Storkaskoforsikringer antas å være svakt korrelert med ystkaskoforsikringer og P&Iforsikringer (korrelasjonskoeffisienten settes til 0,25). De øvrige korrelasjonskoeffisienter settes lik 0. Tabell B.5. orrelasjonsmatrise for marine bransjer mv. orr , ,25 1, ,25 0 1, , , , ,00 REDITTILSYNET 24 av 29

25 Vedlegg C Parameterverdier vedrørende beregningen av tapspotensialet for premierisiko C.1 Beregningen av tapspotensialet for estimeringsfeil Tabellene C.2 og C.3 nedenfor gir en oversikt over de bransjespesifikke verdiene på parameteren B som skal anvendes ved beregningen av tapspotensialet for estimeringsfeil under premierisiko. I utgangspunktet benyttes kun to verdier for B: B = 0,15 for volatile bransjer og bransjer med betydelig innslag av ansvarsskader. B = 0,075 for øvrige bransjer. Tabell C.1. Bransjespesifikke verdier av parameteren B. Bransjenr. Bransjebeskrivelse B Landbaserte bransjer: 110 ombinerte forsikringer privat 0, Motorvognforsikringer privat 0, Fritidsbåtforsikringer 0, Ulykkesforsikringer 0, Reiseforsikringer 0, Andre landbaserte bransjer privat 0, Industriforsikringer 0, ombinerte forsikringer 0, Motorvognforsikringer næringsliv 0, Ansvarsforsikringer 0, Yrkesskadeforsikringer 0, Trygghetsforsikringer 0, Husdyrforsikringer 0, Fiskeoppdrettsforsikringer 0, Transportforsikringer 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) dødelighetsrisiko 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) uførhetsrisiko 0, Andre landbaserte bransjer næringsliv 0,075 Marine bransjer og inngående reassuranse: 310 Storkaskoforsikringer 0, ystkaskoforsikringer 0, P&I-forsikringer 0, Andre marine bransjer, inkl. energiforsikringer 0, Proporsjonale reassuransekontrakter 0, Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter 0,150 REDITTILSYNET 25 av 29

26 Tabell C.1 (forts.). Bransjenr. Bransjebeskrivelse B Andre forsikringsbransjer: 510 redittforsikringer 0,150 C.2 Beregningen av tapspotensialet for tilfeldige feil Tabellene C.2 og C.3 nedenfor gir en oversikt over de bransjespesifikke verdiene på parametrene W og Q som skal anvendes ved beregningen av tapspotensialet for tilfeldige feil under premierisiko. Parameteren W Parameteren W er i praksis avhengig av institusjonens reassuranseavdekning. Verdiene gitt i tabell C.3 nedenfor representerer derfor bare en første tilnæring og verdiene er gjennomgående lagt betydelig til den sikre side. Med bakgrunn i dette åpnes det for at institusjonen kan benytte selskapsspesifikke verdier av denne parameteren. En oversikt over beregnede selskapsspesifikke verdier av parameteren W vil fremgå av regnearket som anvendes ved innrapportering av resultatene av stresstesten. Det vises for øvrig til kommentarene i vedlegg B. Parameteren Q Parameteren Q er i praksis den samme som den kvadrerte variasjonskoeffisienten til strukturfaktorene (parameteren φ) i regelverket for tekniske avsetninger i skadeforsikring, dvs. et mål på fluktuasjonen i skadefrekvens, eventuelt skadeprosent, fra skadeårgang til skadeårgang. I stresstesten skal det inntil videre kun benyttes tre ulike verdier for Q, jf. nedenstående tabell der det også illustreres hvilke variasjonskoeffisienter som svarer til de enkelte Q - verdier. Tabell C.2. Anvendte verdier av parameteren Q. Q Variasjonskoeffisient Lite volatile skadeforsikringsbransjer 0, prosent Middels volatile skadeforsikringsbransjer 0, prosent Meget volatile skadeforsikringsbransjer 0, prosent Verdiene av parameteren Q som oppgis i tabell C.3 er gjennomgående noe lavere enn de verdiene som anvendes i forbindelse regelverket for minstekrav til tekniske avsetninger. REDITTILSYNET 26 av 29

27 orrelasjonsmatrisen [orr],l orrelasjonsmatrisen [orr],l er den samme som ved beregningen av tapspotensialet for tilfeldige feil under reserverisiko, jf. vedlegg B. Tabell C.3. Bransjespesifikke verdier av parametrene W og Q. Bransjenr. Bransjebeskrivelse W 1) Q Landbaserte bransjer: 110 ombinerte forsikringer privat 0,90 0, Motorvognforsikringer privat 0,50 0, Fritidsbåtforsikringer 0,30 0, Ulykkesforsikringer 0,50 0, Reiseforsikringer 0,10 0, Andre landbaserte forsikringer privat 0,10 0, Industriforsikringer 2) 4,00 0, ombinerte forsikringer i mellommarkedet 2) 2,00 0, Motorvognforsikringer næringsliv 0,60 0, Ansvarsforsikringer 2) 2,50 0, Yrkesskadeforsikringer 2,00 0, Trygghetsforsikringer 1,00 0, Husdyrforsikringer 0,30 0, Fiskeoppdrettsforsikringer 3,50 0, Transportforsikringer 2,50 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) dødelighetsrisiko 0,50 0, Ettårige risikoforsikringer (livsforsikring) uførhetsrisiko 1,00 0, Andre landbaserte bransjer næringsliv 0,50 0,0225 Marine bransjer og inngående reassuranse: 310 Storkaskoforsikringer 2) 5,00 0, ystkaskoforsikringer 2) 3,00 0, P&I-forsikringer 2) 6,00 0, Andre marine bransjer, inkl. energiforsikringer 2) 6,00 0, Proporsjonale reassuransekontrakter 4,00 0, Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter 4,00 0,0625 Andre forsikringsbransjer: 510 redittforsikringer 4,00 0,0625 1) De oppgitte verdier for W forutsetter at alle beløp som anvendes i beregningene (premier, erstatningskostnader og erstatningsavsetninger) er oppgitt i mill. kroner. 2) Verdien for W gjelder frekvensskader. REDITTILSYNET 27 av 29