Agenda. Generell informasjon om QIS5. Spesifikasjoner QIS5. Sentrale temaer for norske selskaper. 15. juni 2010 Møte i referansegruppen for Solvens II

Transkript

1 QIS5 spesifikasjoner og prosess Møte i referansegruppen for Solvens II 15. juni 2010

2 Agenda Generell informasjon om QIS5 Spesifikasjoner QIS5 Sentrale temaer for norske selskaper Side 2

3 QIS5 Quantitative Impact Study 5 QIS5 er (antakelig) den siste fulle beregningsstudien for Solvens II Hensikten med studien er å teste regelverket før ferdigstillelse av bestemmelser på nivå 2 (gjennomføringstiltak) Vurdere effekt av kalibrering Få tilbakemeldinger på om de foreslåtte metodene dekker risikoen på en hensiktsmessig måte og er praktisk gjennomførbare Side 3

4 QIS5 - tidsplan EU-kommisjonen publiserte 15. april foreløpige spesifikasjoner for begrenset høring til 20. mai Endelige spesifikasjoner vil bli publisert i 1. halvdel av juli Regneark for innrapportering skal etter planen foreligge ved månedsskiftet juli/august Finanstilsynet vil avholde informasjonsmøter i august Besvarelsen sendes til tilsynet innen slutten av oktober for selskaper på solonivå, og innen midten av november for grupper Side 4

5 QIS5 - deltagelse Kommisjonen har uttalt følgende om deltagelse: Ideally, all insurance and reinsurance undertakings under the scope of the Solvency II directive should participate in QIS5. The Commission Services would expect at least 60% of the total number of European insurance and reinsurance undertakings to participate in the QIS5 exercise. it is important that small and medium sized insurance and reinsurance undertakings take part in significant numbers in the QIS5 exercise. Side 5

6 QIS5 deltagelse i Norge Rundt halvparten av de norske selskapene har ikke deltatt i noen av de foregående beregningsstudiene Finanstilsynet anser at det er viktig at alle selskapene har gjennomført en beregning i henhold til det nye regelverket i god tid før det trer i kraft De norske selskapene er underlagt stresstestrapportering som er en forenklet versjon av QIS, noe som bør gjøre det noe enklere å delta i QIS5 Finanstilsynet vil derfor be alle selskaper om å delta i QIS5 Side 6

7 Hovedelementer i QIS5 Verdsettelse av forsikringstekniske avsetninger, øvrige forpliktelser og eiendeler til realistisk verdi/markedsverdi Klassifisering av kapitalelementer Beregning av kapitalkrav Beregninger på gruppenivå Beregninger fra interne modeller Kvantitative og kvalitative tilleggsspørsmål Side 7

8 Kort om prosessen CEIOPS oversendte forslag til spesifikasjoner i slutten av mars I EU-kommisjonens forslag fra april er de fleste av CEIOPS forslag til innskjerpelser i forhold til QIS4 moderert eller fjernet Det diskuteres fortsatt til dels store endringer på flere områder, bl.a. som følge av kommentarer i høringsrunden De endelige spesifikasjonene kan avvike en del fra det foreliggende forslaget, og den videre presentasjonen av QIS5- sepsifikasjonene må derfor gis med forbehold for senere endringer Side 8

9 Tekniske avsetninger - hovedprinsipper Vurdering til realistisk verdi (markedsverdi) Konsistent med forventede regnskapsregler (IFRS 4) Markedsverdier for alle risikoer som kan sikres Forventningsrett estimat ( beste estimat ) på fremtidige kontantstrømmer pluss risikomargin for øvrige risikoer Verdien av innebygde opsjoner til kundene skal inkluderes i beste estimat (verdien av rentegarantien for livselskapene) Side 9

10 Tekniske avsetninger hovedprinsipper (forts.) Risikomargin etter Cost of Capital -metoden Hovedprinsipp: Kostnad ved å holde SCR-kapital inntil nåværende portefølje er avviklet Neddiskontering med risikofri rente Ingen surrender value floor Side 10

11 Nærmere om risikofri rente Swaprente benyttes for den likvide delen av rentekurven Fradrag for kredittrisiko (10 basispunkter) Påslag for likviditetspremie 100 prosent for visse langsiktige forpliktelser (engangsbetalte pensjonsprodukter uten flytterisiko) 50 prosent for hoveddelen av forpliktelser 0 prosent for kontrakter med opprinnelig løpetid under ett år Ekstrapolering med makroøkonomisk metode for den ikkelikvide delen av rentekurven Konvergering mot langsiktig forwardrente (4,2 prosent) Side 11

12 Tekniske avsetninger endringer siden QIS4 Likviditetspremie er tatt med som påslag på rentekurven Risikomargin inkluderer uunngåelig markedsrisiko som reflekterer manglende mulighet til å eliminere renterisiko (durasjonsmatching) Risikomargin beregnes med diversifisering mellom bransjene Fremtidige premier kan medregnes for produkter der kunden kan fornye kontrakten på forhåndsbestemte vilkår Side 12

13 Klassifisering av kapitalelementer Basiskapital (innbetalt) Supplerende kapital (kan kalles inn) Forutsetter selskapsspesifikk godkjenning QIS4: Ingen begrensningsregler Tier 1 Tier 2 Tier 3 Forslag nå: Tier 1 minimum 50 pst. av tellende ansv. kap., min. 80 pst. av MCR Hybridkapital maks 20 pst. av Tier 1 Tier 3 maks 15 pst. av ansvarlig kapital Side 13

14 Nærmere om behandling av datter-/tilknyttede selskap på solonivå Tre kategorier av eierandeler Finansinstitusjoner: 100 prosent fradrag i kapitalen Strategiske eiendeler : 22 prosent aksjeprissjokk Øvrige: Standard aksjeprissjokk CEIOPS forslag om å basere kapitalkravet på beregnet (hypotetisk) SCR for eierandelen ble ikke tatt til følge I QIS4 ble både standard aksjeprissjokk og halvert aksjeprissjokk testet Side 14

15 SCR Solvency Capital Requirement Overordnede forutsetninger Kalibreringen skal baseres på 99,5 prosent VaR Tidshorisonten er satt til ett år Beregning av samlet effekt på verdi av eiendeler og forpliktelser Struktur Separate beregninger for ulike risikotyper i delmoduler Aggregering til samlet krav ved hjelp av korrelasjonsmatriser Justering for risikoreduserende effekt av fremtidig overskuddsdeling i delmodulene Justering for risikoreduserende effekt av utsatt skatt på overordnet nivå Side 15

16 QIS5 - risikomoduler Side 16

17 SCR markedsrisikomodulen Delmoduler for beregning av kapitalkrav for: Renterisiko (effekt av relative endringer i rentekurven inndelt i årlige løpetidsintervaller, inkl. virkning på avsetninger) Aksjerisiko (effekt av 30 prosents fall i globale aksjer og 40 prosent fall i øvrige (unoterte, emerging markets )) Eiendomsrisiko (effekt av 25 prosents fall) Valutarisiko (effekt av endring i NOK på 25 prosent mot alle andre valutaer, i den retning som samlet gir tap) Spreadrisiko (ratingbasert beregning for virkningen av endringer i kredittspread (markedets risikopremie)) Konsentrasjonsrisko (ratingbasert beregning for konsentrasjon mot enkelte motparter (store engasjementer)) Side 17

18 SCR markedsrisikomodulen endringer siden QIS4 Renterisiko Renteøkning har lavere korrelasjon med øvrige markedsrisikoer enn rentenedgang Kalibreringen av rentesjokkene er noe endret Beregning for volatilitetssjokk (for derivater) er tatt med, men vil sannsynligvis tas ut igjen Aksjerisiko Standardsjokket er satt til 39 prosent for globale aksjer og 49 prosent for øvrige, vs. 32 prosent og 45 prosent i QIS4 Men symmetrisk justeringsmekanisme gir et fradrag på 9 prosentpoeng, og dermed lavere sjokk enn i QIS4 Beregning for volatilitetssjokk (for derivater) er tatt inn, men vil sannsynligvis tas ut igjen Side 18

19 SCR markedsrisikomodulen endringer siden QIS4 (forts.) Eiendomsrisiko Verdifall økt fra 20 til 25 prosent Valutarisiko Kursendring økt fra 20 til 25 prosent Spreadrisiko Kalibreringen (kraftig) skjerpet Ny kategori for direkte eksponering med sikkerhet i eiendom Konsentrasjonsrisiko Kalibreringen skjerpet (terskelverdiene senket) Ny separat beregning for eksponering i eiendom Side 19

20 SCR motpartsrisikomodulen Dekker risikoen for at motparten i en (risikoreduserende) kontrakt (reassuranse, derivater eller verdipapirisering) og andre motparter (formidlere) misligholder sine forpliktelser Omfatter alle kreditteksponeringer som ikke er dekket av spreadrisiko Type 1-eksponeringer (de største eksponeringene) Tap gitt mislighold (LGD) beregnes ved verdien av eksponeringen, netto økning i SCR som følge av bortfall av dekningen, sikkerhetsstillelse og motpartens recovery rate Misligholdssannsynlighet (PD) bestemt av rating Type 2-eksponeringer (de øvrige eksponeringene) Kapitalkrav fastsettes ved en faktorbasert beregning basert på verdien av samlet eksponering Side 20

21 SCR motpartsrisikomodulen endringer siden QIS4 Metodikken vesentlig endret Inndeling i to ulike typer eksponeringer Fortsatt beregning av risikoreduserende effekt knyttet til de enkelte motpartene (økning i kapitalkrav som følge av bortfall av dekningen), noe som ble sterkt kritisert i QIS4, men forenklede metoder innebærer at dette kan beregnes samlet for f.eks. alle reassurandører Side 21

22 SCR livsforsikringsrisikomodulen Delmoduler for følgende risikoer: Dødelighetsrisiko Opplevelsesrisiko Uførhetsrisiko Avgangsrisiko Kostnadsrisiko Nivårisiko for annuitetsbetalinger fra skadeforsikringsprodukter (revision risk) Katastroferisiko Side 22

23 SCR livsforsikringsrisikomodulen endringer siden QIS4 Metodene stort sett uendret Beregning av redusert recovery rate for uførhetsrisiko Katastroferisikoberegningen omfatter kun dødelighetsrisiko, uførhetsrisiko er tatt ut Dersom forpliktelser knyttet til uførhet kan separeres og er materielle skal dette behandles i modulen for helseforsikringsrisiko Kalibreringen noe justert Økt korrelasjon mellom død og uførhet, og mellom katastroferisiko og øvrige delmoduler Skjerpede sjokk for dødelighetsrisiko og uførhetsrisiko Side 23

24 SCR skadeforsikringsrisikomodulen Delmodul for premierisiko, reserverisiko og avgangsrisiko: Premierisiko er risikoen knyttet til fremtidige skader Reserverisiko er risikoen knyttet til kostnadene for allerede inntrufne skader Avgangsrisiko er risikoen knyttet til at kunden ikke fornyer kontrakten som forutsatt i beregningen av avsetninger Selskapsspesifikke parametre kan på visse vilkår benyttes Beregningene foretas på bransjenivå Delmodul for katastroferisiko: Standardiserte scenarioer for naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer (foreligger i slutten av juni) Dersom scenarioene ikke er relevante benyttes en faktorbasert metode basert på premie i ulike bransjer Side 24

25 SCR skadeforsikringsrisikomodulen endringer siden QIS4 Endring i metoder Justering for ikke-proporsjonal reassuranse Geografisk diversifisering er fortsatt med (men frivillig), segmenteringen er ikke så finoppdelt som i QIS4 Avgangsrisiko har ikke vært beregnet tidligere, skal benyttes der beregningen av avsetninger reflekterer kundens ubetingede rett til fornying på forhåndsbestemte vilkår Spesifiserte kriterier og metoder for selskapsspesifikke parametre Endret kalibrering Justeringer baser på CEIOPS kalibreringsarbeid, men de fleste foreslåtte skjerpelsene i forhold til QIS4 er moderert av Kommisjonen Side 25

26 SCR helseforsikringsrisikomodulen Helseforsikring med lignende teknisk grunnlag som livsforsikring Behandles stort sett som i modulen for livsforsikringsrisiko Helseforsikring med annet teknisk grunnlag enn livsforsikring Behandles stort sett som i modulen for skadeforsikringsrisiko Omfatter ulykkes- og helseforsikring samt yrkesskadeforsikring Katastroferisiko Scenarioer som i skadeforsikringsmodulen Side 26

27 SCR helseforsikringsrisikomodulen endringer siden QIS4 Endret inndeling i delmoduler Separat modul for katastroferisiko Yrkesskadeforsikring nå i samme modul som ulykkes- og helseforsikring i modulen for livsforsikringsrisiko Dersom forpliktelser knyttet til uførhet kan separeres og er materielle skal dette behandles i modulen for helseforsikringsrisiko Side 27

28 SCR risikomodulen for immaterielle eiendeler Ny modul i QIS5 Visse typer immaterielle eiendeler må ikke (lenger) verdsettes til null (trekkes fra i kapitalen) Må være mulig å måle virkelig verdi Må kunne separeres fra virksomheten Må være påviselig salgbar Kapitalkrav satt til 80 prosent av disse typer immaterielle eiendeler Inngår som et rent tillegg til kapitalkravet for øvrige risikoer (korrelasjon 1) Side 28

29 SCR operasjonell risiko-modulen Kapitalkrav basert på en enkel faktorbasert beregning Inngår som et rent tillegg til kapitalkravet for øvrige risikoer (korrelasjon 1) Følgende elementer inngår Brutto forsikringstekniske avsetninger Brutto opptjent premieinntekt Kostnader i forsikring med investeringsvalg Øvre grense for kapitalkrav for operasjonell risiko (ekskl. investeringsvalg) satt til 30 prosent av samlet kapitalkrav for øvrige risikoer Side 29

30 SCR operasjonell risiko-modulen endringer siden QIS4 Endret metode Premier og avsetninger i helseforsikring fordeles nå på livsforsikring og skadeforsikring i henhold til endringene i helseforsikringsmodulen Påslag for endringer i premier og avsetninger fra foregående år på mer enn 10 prosent Endret kalibrering Kalibreringen er skjerpet i forhold til QIS4 Side 30

31 MCR Minimum Capital Requirement Det absolutte minstekravet til kapital En faktorbasert tilnærming basert på avsetninger og premier i ulike bransjer for skadeforsikring, og ulike elementer av avsetninger, udekket risiko og kostnader for livsforsikring Kombineres med en begrensning på minimum 25 prosent og maksimum 45 prosent av SCR Absolutt nedre grense på 2,2 mill. euro for skadeselskaper som ikke tegner ansvarsforsikring og 3,2 mill. euro for livselskaper og skadeselskaper som tegner ansvarsforsikring Side 31

32 MCR Minimum Capital Requirement endringer siden QIS4 De absolutte minstebeløpene er økt fra 1 til 2,2 mill. euro for skadeselskaper uten ansvarsforsikring, og fra 2 til 3,2 mill euro for øvrige skadeselskaper og livselskaper Gulvet i forhold til SCR er hevet fra 20 til 25 prosent, og taket er senket fra 50 til 45 prosent Kalibreringen er justert på bakgrunn av endret kalibrering for skadeforsikringsrisiko Metoden for livsforsikring er endret Side 32

33 Sentrale temaer for norske selskaper Forventet fremtidig overskudd relatert til fremtidige premier i tier 3 (maks 15 prosent av kapitalen) eller i tier 1? Inkludering av uunngåelig markedsrisiko i beregningen av risikomarginen Investeringer i infrastruktur Medregnes i beregningen av renterisiko (under standardmodellen) kun dersom det er plasseringer i langsiktige obligasjoner utstedt for å finansiere infrastrukturinvesteringer Andre typer investeringer i infrastruktur vil medregnes under aksjerisiko eller eiendomsrisiko, og vil ikke være et instrument for durasjonsmatching (under standardmodellen) Side 33

34 Sentrale temaer for norske selskaper Behandlingen av restricted reserves med begrenset risikoabsorberende evne i løpende drift (naturskadefondet, risikoutjevningsfondet) Kan inngå som tier 1-kapital inntil den beregnede risikoen som kan dekkes i løpende drift Usikkert om overskytende beløp kan inngå som tier 2 Konstruksjon av rentekurve Task Force Report on the Liquidity Premium inneholder noen generelle råd om rentekurve Statsobligasjonsrente eller swaprente med justering for kredittrisiko? Påslag for likviditetspremie? Ekstrapolering med makroøkonomisk metode valg av endelig forwardrente Side 34

35 Sentrale temaer for norske selskaper Finanstilsynets stresstester Stresstest I skal reflektere det kommende Solvens IIregelverket, og vil derfor tilpasses utviklingen i Solvens II CEIOPS har forslått vesentlige endringer av bl.a. kalibrering (aksjeprisrisiko, spreadrisiko, korrelasjoner, risikomargin mv.) Det er fortsatt usikkert i hvilken grad EU-kommisjonen vil følge CEIOPS råd Stresstestene oppdateres til rapporteringen pr. 30. juni 2010, etter at QIS5-spesifikasjonene er ferdigstilt Side 35

36 Mulighet for lempninger for små selskaper? Utgangspunkt: Prinsippet om forholdsmessighet Pilar 1: Mulighet for forenklet beregning i standardmodellen Pilar 2: Systemet for risikostyring og internkontroll skal stå i forhold til arten, kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Pilar 3: Rapporteringen av kvalitativ- og kvantitativ informasjon vil avspeile punktene over FT kan ikke på generelt grunnlag definere hva som skal gjelde for små selskaper innenfor ovennevnte prinsipp jf. også dagens tilsynspraksis hvor prinsippet om forholdsmessighet legges til grunn ved evaluering av enkeltinstitusjoners system for risikostyring og internkontroll Side 36

37 FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo