Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme

Transkript

1 Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Forprosjekt av Merete Kvamme Fabritius Jarle Løvland Evgueni Vinogradov NF- rapport nr. 5/2013 ISBN- nr.: ISSN- nr.:

2 REFERANSESIDE Tittel Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Forfattere Jarle Løvland Merete Kvamme Fabritius Evgueni Vinogradov Prosjekt Forprosjekt: Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Sammendrag I rapporten er det oppsummert inn- trykk og erfaringer fra en forstudie som er gjort på oppdrag fra bedriftsklyngene VinterTroms og Arena Innovative opplevelser. Fem case som er sammenlign- bare med nordnorske naturfenomener er belyst og kommentert i forhold til hvordan fenomenbasert turisme kan bidra i utviklingen av destinasjoner i nord. Erfaringene viser at naturfenomener i form av spesielle (arktiske) lysforhold og beliggenhet i perifere strøk ser ut til å ha en viktig attraksjonskraft i seg selv, utover de aktiviteter og opplevelsesbaserte tilbud som er blitt utviklet de seinere årene i reise- livet. Økt bruk av natur og fenomener vil kreve en økt bevissthet i forhold til å ta hensyn til gjestenes kultur og forhold til naturbruk. Det er liten tvil om at det er nødvendig å satse på økt kunnskap om hvordan man tilrettelegger utnyttelsen av naturfenomen som et element i nordnorske reiseliv. Fokus må da rettes nærmere mot både forståelsen av fenomenene i seg selv, hvordan de oppfattes i ulike kulturer og geografiske markeder, samt hvilke grep som kan gjøres for å la disse bli motor i en mer helårlig reiselivssektor og sortiment av opplevelser i nord. Andre rapporter innenfor samme forsknings- prosjekt/program ved Nordlandsforskning P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via nf@nforsk.no Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: Prosjektansvarlig (sign): Jarle Løvland Forskningsleder: Einar Lier Madsen NF- rapport nr.: 5/2013 ISSN Dato: 31. august 2013 Oppdragsgiver Arena Innovative Opplevelser/VinterTroms AS Oppdragsgivers referanse Emneord Naturfenomener Opplevelsesbasert reiseliv Destinasjonsutvikling Tilgjengelighet Keywords Natural phenomena Experience based tourism Destination development Accessibility Salgspris NOK Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

3 FORORD En rekke land i verden har basert sin turisme på de samme eller sammenlignbare naturfenomener og naturressursene som vi finner i Norge, dette gjelder for eksempel både Canada, Grønland, Island, Skottland, Chile og New Zealand. Vårt forhold til natur er kontekstavhengig, men en rekke evolusjonære teorier tar utgangspunkt i at mennesket har behov for natur og noen hevder at mennesket har en medfødt fasinasjon for andre livsformer. Et liv uten kontakt med natur, dyr og planter vil derfor være helsemessig ugunstig for oss. Eksempelvis beskriver Kaplan & Kaplans miljøpsykologiske teori hvordan naturen har innvirkning på helsen. En teori som er basert på 20 års studier, og som beskriver hvordan opphold i naturen reduserer stress, mental tretthet og fremmer rehabilitering hos mennesker. (Miljøverndepartementet T- 1471, 2009) 2007 regnes som det første året hvor majoriteten av jordas befolkning bor i byer. Økende urbanisering skaper grunnlag for verdsetting av natur og opplevelseskvaliteter som en økende kontrast til gjesters vanlige erfaringer, og utgjør derfor et eget og kanskje voksende reisemotiv. Natur- og kulturbaserte opplevelser er et raskt voksende område av opplevelsesturisme. Dette har kanskje også vært medvirkende til at man i fellesmarkedsføringen av Nord- Norge går videre fra det nasjonale slogan «Powered by Nature» til «Enter the World of Natural Wonders» for å å understreke landsdelens rikdom på og tilgjengelighet til unike naturkvaliteter. Naturfenomen utgjør en av fire områder av natur- og kulturressursbasert reiseliv i nord som er grunnlaget i Nordnorsk Reiselivs strategiske markedsplan fram mot I nord er kanskje midnattssolen og nordlyset noe av det vi forbinder med begrepet fenomenbasert turisme, og som er godt etablert som drivere av besøk og opplevelser. Også andre naturbaserte fenomener i form av malstrøm (Saltstraumen/Moskenesstraumen), marine arter, dyreliv, fugler og geologi vil også kunne danne grunnlaget for fenomener med stor attraksjonskraft. Naturfenomen varierer mye når det gjelder hvor stedsspesifikke de er og hvilket grunnlag de gir for kommersiell utnyttelse, selv om svært mange destinasjoner i landsdelen vil ha mulighet til å kunne dra nytte av disse i noen grad. En viktig forutsetning er hvor god tilgjengeligheten til fenomenet er i form av infrastruktur og transportmuligheter. 1

4 Eksempelvis vil nordlys være tilgjengelig for en rekke land innenfor områdene rundt polpunktene i nord og sør. Dette gir mulighet for mange aktører å dra nytte av fenomenet, men da i konkurranse med andre. I dette forprosjektet er målet å se nærmere på og sammenligne erfaringer i andre (konkurrent)land, og deres erfaringer med å benytte naturfenomener som en satsing og spissing av sin strategi for å utvikle lønnsom og voksende opplevelsesturisme med gjester både fra Norge og andre land. Vi takker bedriftsnettverkene VinterTroms og Arena Innovative Opplevelser for oppdraget og håper funn og sammenhenger som er blitt belyst i forprosjektet kan følges opp som et utviklingsområde for nordnorsk reiseliv. Se oftere mot nord Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord. Av Rolf Jakobsen 2

5 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 5 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER UNDERSØKELSESOPPLEGGET VURDERING AV CASE OG LÆRINGSMULIGHETER FENOMENBASERT TURISME I NORGE NOEN AKTUELLE NORSKE NATURFENOMEN NATURFENOMEN OG OPPLEVELSESSKAPING NATURFENOMEN I DESTINASJONSMARKEDSFØRING NATURBASERTE KONKURRANSEARENAER TEORIGRUNNLAG NATURFENOMEN I ET KULTURELT OG INSTITUSJONELT PERSPEKTIV TYPOLOGI OG DIMENSJONER NATURFENOMENER SOM OPPLEVELSESDIMENSJON FAKTORER SOM PÅVIRKER ØKONOMISK POTENSIALE AV TURISMEMÅL MARKEDSMESSIG POSISJONERING OG RELEVANS PRESENTASJON AV 5 INTERNASJONALE CASES VALGKRITERIER TILBAKEMELDINGER FRA BESØKENDE TRIPADVISOR POINT BARROW, ALASKA (USA): «THE TOP OF THE WORLD» KORT BESKRIVELSE Tilbakemeldinger på Tripadvisor Relevans for nord- norsk reiseliv CASE 2: KAMCHATKA; RUSSLAND; VULKANER OG BJØRNELAND KORT BESKRIVELSE Tilbakemeldinger Tripadvisor Relevans for nord- norsk reiseliv CASE 3: YELLOWKNIFE, NWT; AURORA BOREALIS KORT BESKRIVELSE Kommentarer på Tripadvisor Overførbarhet til Nord Norge CASE 4. YTRE HEBRIDENE, SKOTTLAND; HVALSAFARI KORT BESKRIVELSE Kommentarer på Tripadvisor Overførbarhet til nordnorske forhold CASE 5: FÆRØYENE «FUGLEKIKKERENS PARADIS» KORT BESKRIVELSE

6 3.6.5 Kommentarer på Trip Advisor Overførbarhet til nordnorske forhold DISKUSJON AV CASENE ANALYSE NATURFENOMEN SOM MOTOR I REISELIVSUTVIKLING NATURFENOMEN I STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLING NATURFENOMEN OG DESTINASJONSUTVIKLING INFRASTRUKTUR OG TILGJENGELIGHET SESONGMESSIGE FORUTSETNINGER KULTURELLE FORUTSETNINGER KUNNSKAPSBEHOV OG -UTVIKLING KUNNSKAPSMESSIGE IMPLIKASONER Kunnskapsbehov om natur- og fenomenskapt opplevelsesverdi Økoturisme og bærekraft Fellesgodeforvaltning og bruk Helhetlig destinasjonsutvikling og organisering REFERANSER

7 SAMMENDRAG Rapporten sammenfatter resultatene av en forstudie Nordlandsforskning har gjort på oppdrag for klyngene Arena Innovative Opplevelser (Nordland) og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (Troms), med VinterTroms som felles oppdragsgiver. Klyngene har iverksatt forstudien for å kunne få fram en kunnskapsstatus som nærmere beskriver potensialet for nordnorsk fenomenbasert turisme i et internasjonalt perpektiv. Forstudien har bestått i å foreta en gjennomgang av et mindre antall cases som dokumenterer naturfenomen som er relevante og kan sammenlignes med de vi finner i Nord- Norge. Bakgrunnen for studien er bl.a. den økte vektlegging av naturfenomener som er lagt til grunn for profilering og merkebygging i strategien til Nordnorsk Reiseliv. Nyere konkurrentanalyser peker også på at konkurransefortrinn er mer knyttet til hvordan kunnskap utvikles om utnyttelsen av ressursene enn til ressursgrunnlaget i seg selv. I så måte bidrar økt kunnskap om fenomenbasert næringsutvikling i nordnorsk reiseliv til en mer konkurransedyktig og kunnskapsbasert næringsutvikling innenfor opplevelsesbasert nærings- og samfunnsutvikling i landsdelen. I rapportens innledende kapittel gjennomgås hovedproblemstillinger knyttet til økt satsing på utnyttelse av fenomener som drivkraft for utvikling av et mer konkurransedyktig og opplevelsesbasert reiseliv. Hovedbegrunnelser for en slik satsing er foruten Nord- Norges sterke posisjon på natur- og kulturressurser sammenlignet med konkurrenter, og at dette er et felt man finner godt etablert hos konkurrenter både i naboland og mer fjerntliggende land som New Zealand og Canada. I kapittel 1 settes fokuseringen mot fenomenbasert turisme inn i ulike perspektiver for å belyse bakgrunn, utviklingstrekk og forståelsesrammer som har betydning for videre utvikling. I kapittel 2 gjennomgås noe av det vi oppfatter som en relevant teoretisk og kunnskapsmessig bakgrunn for fenomenrelatert kunnskapsutvikling. Dette omhandler en gjennomgang av naturfenomener i et kulturelt og institusjonelt perspektiv, kategorier og kjennetegn ved fenomener og faktorer som bestemmer 5

8 deres opplevelsesmessige innhold og relevans for naturbruk, reiseliv og destinasjonsutvikling. I kapittel 3 gis en oversikt over de fem casene som studien har kartlagt. Innenfor såkalt kapp- turisme er Point Barrow i Alaska trukket frem som en referanse som har noen fellestrekk med Nordkapp og andre lignende geografiske punkter i Arktis/Antarktis. I forhold til utnyttelse av særlig verdifulle naturområder og fenomener som vulkaner og natursafari har vi sett på utviklingen av natur- og kulturbasert turisme på Kamchatka- halvøya i Beringstredet. Regionen fremviser en stor konsentrasjon av aktive vulkaner i kombinasjon med store muligheter for natursafari, jakt og friluftsliv, og det er etablert salgskontorer i Europa og viktige markedsland. For sammenligning i forhold til polarlys/nordlys har vi gjennomgått materiell som beskriver oppbyggingen av nordlysturisme og andre attraksjoner i Yellowknife, North West Territories, Canada. Caset understreker noen av de samme problemstillinger som vi kan identifisere i forbindelse med veksten av nordlysturisme i Nord- Norge; ikke minst samspillet mellom naturfenomen og andre mer urbane tilbud som bidrar til attraktivitet for destinasjonen. De vestlige og ytre delene av Skottland (Hebridene) er sammenlignbare til naturfenomener vi finner i Nord- Norge i form av store konsentrasjoner av fuglearter og marine arter i kombinasjon med spektakulær og variert kystsone og malstrømmer. I det siste caset fra Færøyene har vi sett på beskrevet hvordan øygruppen er under utvikling som destinasjon for fugletitting og natursafari, til tross for begrensninger i tilgjengelighet og infrastruktur. Internasjonalt blir tilgangen både de naturbaserte attraksjoner, historie og kultur, og lokalsamfunn som helhet, beskrevet som særegen og avgjørende motivasjon hos turister. Erfaringer herfra og fra Skottland gir også referanser til hvordan nye nordnorske destinasjoner basert på internasjonal fugletitting kan formidle sitt innhold og utvikle relasjoner med viktige markedsland og kundegrupper. I kapittel fire har vi knyttet sammen kommentarer fra gjennomgangen av casene og hvilke strategiske og næringsmessige implikasjoner dette kan ha for økt satsing på fenomenbasert turisme. Vi finner det godt begrunnet at Nord- Norge bør satse på å hente ut dette potensialet gjennom kunnskaps- og næringsutvikling. Dette skyldes både den rike tilgangen og betydelige tilgjengeligheten vi har i form av samfunnsstruktur og infrastruktur i landsdelen, samt at naturfenomener gir grunnlag for en større bredde av opplevelsesbaserte tilbud og kan fungere som en 6

9 motor for videre reiselivsutvikling. En slik fokusering på natur og fenomener vil også ekspandere reiselivets betydning for lokalsamfunnsutvikling og bosetting, noe som også bidrar til å understøtte utvikling av øvrige opplevelsesbaserte tilbud av tjenester og produkter. Avslutningsvis har vi oppsummert noen hovedfunn fra forstudien mhp kunnskapsbehov som vi synes casegjennomgangen og sammenligning mot tilsvarende nordnorske fenomener gir grunnlag for, dersom naturfenomener skal kunne utnyttes så bredt og målrettet som mulig i utviklingen av attraktive produkter og destinasjoner i landsdelen. I forhold til de kunnskapsmessige implikasjoner av forstudien peker vi i kapittel 5 på at reiselivets (og andre næringers) økende behov for å vektlegge økosystemvirkninger og forutsetninger for sin verdiskaping og bærekraft, har behov for en videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget utover den oppbygging som har vært gjort i tilknytning til opplevelsesskaping og design. Ny kunnskap må supplere eksisterende kunnskaps- og erfaringsutvikling slik at man får fram det særlige grunnlaget natur og fenomener representerer som opplevelsesverdi, og konsekvensen av dette. En slik utvidelse av ressursgrunnlaget og forståelsesrammen vil måtte involvere kunnskapsanvendelse og utvikling fra flere felter som i dag ikke er svært synlige. Økoturisme og bærekraft vil være faktorer som vil påvirke reiselivsutvikling og hvilke forretningsmodeller som kan utvikles for å sikre en lønnsom næringsutvikling i landsdelen. Nye tilnærminger og kunnskapsområder (som økologisk økonomi) vil også få en mer fremtredende betydning i det relevante kunnskapsgrunnlaget reiselivet får mer behov for. I dette inngår også mer omfattende kunnskaps- og metodeutvikling knyttet til verdsetting og forvaltning av fellesgoder og økosystemressurser slik at diversitet og tjenesteproduksjon kan utnyttes og forvaltes på forutsigbar og langsiktig basis. Vi ser også at en mer helhetlig tilnærming til næringsutvikling og innovasjon med økt utnyttelse av naturfenomener vil påvirkes sterkt av hvordan de institusjonelle rammene og organiseringen utvikles. Utfordringer vil være knyttet til både hvilke utgangspunkter destinasjoner har for satsing på type fenomener, lokalisering (sted) og hvordan man over tid kan videreutvikle destinasjonene i retning av mer sammensatt og lønnsom opplevelsesbasert verdiskaping. Institusjonelle løsninger vil også avhenge av kulturelle særtrekk ved kundene som forutsetning for naturbaserte opplevelsesskaping i landsdelen. 7

10 INNLEDNING Arena Innovativ Opplevelser har gjennom sitt arbeid identifisert et behov for mere kunnskap om det som kan kalles fenomenbasert turisme. I samarbeid med Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har man derfor tatt initiativ til å innhente mere kunnskap om dette. En undersøkelse av potensialet for å utvikle fenomenbasert turisme med utgangspunkt i natur, er interessant i seg selv. Men det er interessant med også med tanke på den nasjonale målsettingen om utvikling av mere helårsturisme og helårs sysselsetting, og/eller en utvidelse av sommer- sesongen. I dette forprosjektet legges det vekt på naturbaserte eller naturlige fenomener som danner eller kan danne grunnlag for reiseliv og opplevelsesskaping. Oppdragsgiver ønsker at det innhentes ny og/eller mer kunnskap gjennom nærmere studier av etablerte internasjonale turist- attraksjoner basert på naturfenomener som er sammenlignbare med, og ikke minst relevante for (nord)norske forhold. Læringsaspektet står sentralt i denne sammenhengen. Ved mere inngående studier av utvalgte naturbaserte reiselivsdestinasjoner er målsettingen at norske reiselivsbedrifter skal kunne dra fordeler av andre destinasjoners kunnskap og erfaringer. Forprosjektet er et samarbeid mellom Arena- prosjektene Innovative Opplevelser i Nordland og Lønnsomme Vinteropplevelser i Troms, og ble etablert på bakgrunn av at aktørene ser et økende kunnskapsbehov på dette område. 1.1 PROBLEMSTILLINGER Innovasjon Norge kartlegger løpende oppfatninger ute i markedene av norsk reiseliv og norske reisemål, bl.a. gjennom de såkalte Optima- undersøkelsene. Rapportene oppsummerer hovedtrekkene i de tilbakemeldinger som gis i undersøkelsene av Norge som reisemål, men det savnes kanskje noe når det gjelder særlige og regionale variasjoner. I undersøkelser av hva som oppfattes som særegent og verdifullt i forbindelse med turisters opplevelse av Nord- Norge, blir natur- og kulturgrunnlaget ofte 8

11 fremhevet. Både tilgjengeligheten, bredden og det unike innholdet preger oppfatninger av de opplevelser som utenlandske turister sitter igjen med etter et besøk i landsdelen. Samtidig er avstander og kommunikasjonsmuligheter viktige forutsetninger for tilgjengelighet, kvalitet og lønnsomhet. Et generelt høyt kostnadsnivå er en utfordring i forhold til konkurrenter med tilsvarende ressurser som Nord- Norge. I analysen av reiselivsnæringen i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» pekes det på at norsk reiseliv må styrke sin innovasjonskraft mot å utvikle unike og verdifulle opplevelsesprodukter som tiltrekker norske og internasjonale turister som verdsetter denne typen opplevelser, og som er villig til å betale relativt mye for å få disse. I strategisk forstand betyr dette at man velger en nisjestrategier og fokusering. Det blir derfor «naturlig» å forsøke å forstå nærmere hvilken attraksjonskraft det nordnorske natur- og kulturgrunnlaget gir for utvikling av opplevelsesturisme og reisemål i landsdelen. På samme måte som man ved analysen Innovative Opplevelser foretok av det såkalte «5%- markedet» for opplevelsesturisme i nord la vekt på kombinasjonen av unike naturkvaliteter og aktivitetsinnhold som inngang til analysen, har vi også valgt denne tilnærmingen i studien av fenomenbaserte naturressurser som kan bidra til forbedret kunnskap og forståelse av utviklingsmuligheter og lønnsomhet for nordnorsk opplevelsesturisme. Til forskjell fra studien fra InnOpp fokuserer vi særlig på sammenligning av naturressursgrunnlaget som naturfenomenene representerer som selvstendig drivkraft og attraksjonsfaktor for utvikling av reisemål og lønnsom opplevelsesskaping i nord. 1.2 UNDERSØKELSESOPPLEGGET I forprosjektet er det forutsatt at man skal studere og kartlegge 5 internasjonale case som kan ha illustrasjons- og overføringsverdi for utvikling av opplevelsesbaserte tilbud og mer helårlig virksomhet i Nord- Norge. Casene blir beskrevet etter en felles mal der viktige sider ved fenomenene blir gjennomgått som grunnlag for sammenligning mot nordnorske alternativer. Metodisk er designet at casene blir identifisert ved en gjennomgang av aktuelle naturfenomener i vedkommende «klasse». Deretter følger en nærmere beskrivelse av utvalgte fenomener mht. hvilke lærings- og overføringsmuligheter de gir for å kunne inspirere nordnorsk opplevelsesturisme. 9

12 Viktige egenskaper i så måte er hvilken attraksjonskraft disse synes å ha i form av besøksvolum og utvikling, hvilke produkter som er skapt med basis i fenomenene, samt hvilke markedssegmenter og sesonger de synes å treffe. Kartleggingen er gjort hovedsakelig ved hjelp av deskstudier og innhentet materiale i form av sekundærdata og eksisterende informasjon om fenomenene, og forskning som tar for seg natur- og kulturbasert opplevelsesskaping særlig med vekt på naturressurser og fenomener. Gjennom nettbaserte søk er det i forprosjektet identifisert en rekke analyser og kilder som omtaler og belyser aktuelle naturfenomener som kan sammenlignes med de man finner i Nord- Norge. I et eventuelt hovedprosjekt bør det foretas mer grundige analyser med bruk av flere datakilder og metoder. I et strategi- perspektiv representerer naturfenomener meget unike ressurser som i seg selv gir grunnlag for differensiering og mulig lønnsom utvikling av opplevelser. Likevel er det viktig å understreke at ressurser ikke er noen garanti hverken for opplevelseskvalitet eller lønnsomhet. Fenomener må derfor utvikles gjennom tilrettelegging og koblinger til andre typer av opplevelser dersom de skal få stor betydning som attraksjoner. Vi mener at det gjennom casene er identifisert og noen relevante erfaringer og kunnskap som gjør det mulig å kunne forbedre og videreutvikle fenomenbasert turisme i landsdelen ytterligere. 1.3 VURDERING AV CASE OG LÆRINGSMULIGHETER Forprosjektet forsøker å belyse erfaringer fra andre aktuelle konkurrentland som profilerer seg på samme type natur- og kulturressurser som Nord- Norge har. Metodisk har vi lagt opp til en form for benchmarking; dvs sammenligning mot tilsvarende fenomener og destinasjonstyper som det vi kan finne i Nord- Norge, selv om casene varierer mht beliggenhet (perifer/sentral) og tilgjengelighet, samt hvordan de lar seg kombinere med andre former for opplevelser for besøkende turister. Arbeidet i forprosjektet bygger på et relativt begrenset materiale ut fra antallet cases og de metoder som har vært benyttet; hovedsakelig deskstudier og bruk av eksisterende datakilder og tilsvarende analyser. 10

13 For å gi størst mulig læringsverdi av casene er de valgt ut på bakgrunn av å være representative for samme type/lignende typer naturfenomen som vi finner i Nord- Norge, og som danner grunnlaget for fokuseringen på dette som et særtrekk for landsdelens reiseliv. Til tross for at det alltid vil være unike sider ved destinasjoner som har utviklet fenomenbaserte opplevelsesprodukter er det også grunn til å tro at det kan identifiseres noen mer generelle trekk som man kan sammenligne langs, og som kan gi grunnlag for læring og forbedring av egen virksomhet. Som bakgrunn for dette har vi benyttet studier og modeller som er brukt i forbindelse med å forstå naturattraksjoner (nature attractions) 1. Ifølge en nylig gjennomført ressurs- og konkurrentanalyse som er gjort for Nord- Norge og tilsvarende destinasjoner og andre aktuelle konkurrentland som profilerer seg på samme type natur- og kulturressurser for skaping av opplevelser, fant man at landsdelens ressursgrunnlag i form av må sies å være minst like godt som konkurrentene. Dette er også noe av bakgrunnen for at Nordnorsk Reiseliv har valgt å fokusere på naturfenomener i sin strategi for merkebygging i reiselivet. Det som i større grad ser ut til å skille er i hvilken grad man greier å organisere som Nord- Norge har. Metodisk har vi lagt opp til en form for benchmarking; dvs sammenligning mot tilsvarende fenomener og destinasjonstyper som det vi kan finne i Nord- Norge, selv om casene varierer mht beliggenhet (perifer/sentral) og tilgjengelighet og sammenheng i bruken av ressursene for å frembringe attraktive produktporteføljer og destinasjoner. Tilgangen og kvalitet på naturressurser er stor i landsdelen og de fleste nordnorske destinasjoner har særegen natur og fenomener som gir grunnlag for utvikling. I dette perspektivet blir det viktig å styrke kunnskap om, samt hvordan man utnytter fenomenenes særegne attraksjonsverdi og tilrettelegger for utvikling. Forprosjektet og casestudiene vil kunne være en inngang til en mer fokusert kunnskapsbygging omkring utnyttelse og utvikling av naturfenomener som verdidrivere for opplevelsesskaping der de lar seg kombinere med andre former for opplevelser for besøkende turister. 1 Jinyang Deng, Brian King, Thomas Bauer, Evaluating natural attractions for tourism, Annals of Tourism Research, Volume 29, Issue 2, April 2002, Pages , ISSN , 11

14 1.4 FENOMENBASERT TURISME I NORGE I følge FN s World Tourism Organisation(UNWTO) finnes det mange ulike typer av turisme i dagens marked. Av de ulike typer nevnes blant annet naturbasert turisme, kultur- turisme og opplevelsesbasert turisme. Innovasjon Norge mener at har Norge størst konkurransekraft som mål for naturbasert turisme, hvor sterke opplevelser i vakker og ren natur er en hovedingrediens. Den naturbaserte turismen i dag henger sammen med et ønske om, eller et behov for å se vakker og særegen natur, som gjerne avviker fra det turistene kan se i sine nærområder og hvor naturen oppfattes å ha en egenverdi, og som en kilde til både fysisk og psykisk velvære. Slik har det imidlertid ikke alltid vært, for synet på natur er avhengig av kontekst og faktorer som kultur, religion, etikk, klima og økonomiske forhold, er av stor betydning. Og samfunnets holdninger til naturen kommer til uttrykk på mange måter. Det er for eksempel først mot slutten av 1500 tallet at man i Norge, kan merke tilløp til en ny og mer bevisst naturfølelse. I diktning og ulike dagbøker fra denne tiden finner man naturskildringer hvor gleden over, og nytelse av natur kommer til uttrykk. På tallet er denne naturfølelsen borte i norsk litteratur, og den religiøse diktningen dominerer, men på tallet viser norsk poesi igjen at den er inspirert av det norske landskap.(christophersen i Frislid, 1968: 8-23) En stadig økende industrialisering med fremvekst av byer og tettsteder viste etter hvert sine negative sider, og fremkalte derfor en motreaksjon med økt fokus på det såkalte landlivets gleder. Overgangen til det man i europeisk kulturhistorie kaller romantikken, med gjennombrudd i England og Tyskland rundt 1800, fikk foruten virkning på kultur, også innflytelse på filosofi, religion, vitenskap og politikk. Det var en reaksjon på opplysningstidens ( tallet) fornuft, med en avmystifisering av verden, eller det Max Weber kalte Entzeuberung der Welt. (Heine/Andersen, 2000:105) og resulterte i et ønske om mer følelsesdyrking og irrasjonalitet. Romantikken medførte derfor en interesse for vill og uberørt natur, og ikke minst den franske filosofen Jean Jacques Rosseau ( ) fikk stor betydning for romantikkens natursyn, med sine betraktninger om verdien av et liv i nær kontakt med naturen, og risikoen ved det siviliserte liv. Nasjonalromantikken, en avart av romantikken og preget av en betydelig nasjonalisme, åpnet for alvor interessen for humanistiske fag/vitenskaper. 12

15 I Norge var presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt ( ) en representant for nasjonalromantikkens tro på det folkelige uttrykk, og var i sine undersøkelser nettopp opptatt av den norske folkesjelen. Naturen lokket, og det var nå interessen for det typisk norske, de dype og trange fjordene og øde fjell- og skogsområder, kom. På 1700 tallet hadde botanikken vært en viktig motevitenskap, men etter hvert kom geognosien - jordkunnen som ble en viktig vitenskap like etter 1800, og norsk fjellheim ble gjenstand for både norsk og internasjonale forskning. (Christophersen i Frislid, 1968:18) Ikke minst bergverksindustrien i Norge, som hadde pågått fra helt fra 1600 tallet, stilte etter hvert krav til inngående og detaljerte undersøkelser av berggrunnen, og bidro dermed til betydelig kunnskapsinnhenting tallets natursyn i Europa var enda preget av oppfatninger om menneskets dominans over naturen, et mekanisk natursyn som gav legitimitet til den raske industrielle utviklingen (Hanna et al. 1996). Mye av den litteratur som ble produsert om det norske samfunn og norsk natur, var nettopp et resultat av undersøkelser og reiser med vitenskapelige formål og i det forrige århundre fikk Norge derfor blant annet et av Europas rikeste geologiske samlinger. Denne forskningen bidro derfor til å spre kunnskap om Norge og norsk natur. Gottfred Bohr ( ), pedagog og naturviter skrev en beretning fra en tur på Jostedalsbreen før 1820, hvor han prøver å formidle mektige opplevelser fra breen; En gammel beskrivelse fortæller, at dær høres likesom et orgelspill, når bræen rykker frem; så lidet trolig dette er, så vist er det dog, at når de på isen henflydende bække falde ned i de mægtige sprækker og bækkener, så fornemmer man en herlig klang - dybe undertoner opstige fra den sonore is. Og når nu stene nedfalde, isstykker aftø og klingende støde an på revnenes vægge, alting beveget av en usynlig hånd, da opvækkes følelser og betragtninger, som lade glemme al fare, da forråder sig et mægtigt liv i det døde; det er elementernes kamp, kaotiske rørelser - man drømmer sig hensatt til úrtiden, før organismen begyndte, i jordens barndom. Og videre skrev han, hvordan norske fjell kunne sidestilles med kjente europeiske fjellområder; Høifjeldene i Norge have fenomener, interesser og farer fælles med Schweits. Koldedalens alper, Mugnafjeldets hærende snøfonner, Gjesdalsfossens fulde regnbuer skulde blot være tiendeparten så bekjente som Chamouny, Buet og Staubach for at erholde tusinde beundrere. 13

16 (Yngvar Nielsen, 1874: ) På samme tid fikk norsk natur stor betydning for kunstmalerne i Norge. En rekke norske nasjonalromantiske malere, som Hans Gude, Adolf Tiedemann og Adelsten Normann etablerte for eksempel kunstnermiljøer i Balestrand i Sogn, hvor de oppholdt seg i kortere eller lengre perioder. Gjennom sine malerier og opphold i kunstnermiljøene i Europa, bidro de til billedliggjøring av og spredning av kunnskap om norsk natur. Denne søken etter det uberørte og ville medførte derfor at europeisk overklasse vendte blikket mot nord, og søkte naturbaserte opplevelser i det norske fjell og fjordlandskapet allerede fra tidlig på tallet. Fokuset på norske naturfenomener ble i tillegg forsterket av at både unionkongen Kong Oscar 2. og den tyske keiser Wilhelms gjennomførte flere rundreiser i Norge på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av tallet. Stedene de besøkte fikk nærmest automatisk «autorisasjon» som turist - attraksjoner. (Jakobsen, 1989) Turistene som kom til landet, representerte en ny ressurs, og gav grunnlag for verdiskaping basert på norske natur, men uten at det var nødvendig med omfattende tilrettelegging og ombygging av landskapet. Norske fjell har utfordret europeiske tindebestigere, (Jfr. Slingsby, 1941) og lakserike elver over hele landet har vært hyppig besøkt av velstående engelske sportsfiskere. De første turistene som kom til Norge kan vanskelig sies å ha vært passive observatører, både fjellvandring og tindebestigning, jakt og fiske var viktige aktiviteter, og gav en rekke ulike naturbaserte opplevelser. Turismen fikk stor betydning for landets økonomi, og særlig stor betydning for økonomien på Vestlandet. De første turistene som kom benyttet seg av de etablerte postrutene og skyssordningen. Etter hvert vokste det frem nødvendig infrastruktur langs reiserutene, som skysstasjoner, vertshus, hoteller og transportordninger til områder hvor turismen dannet seg. Den Norske Turistforening, etablert i 1868, var også en viktig aktør i norsk reiselivsutvikling, ikke minst med sine økonomiske bidrag til opparbeiding av ferdselsveier. I takt med samfunnsutviklingen endret turismen seg gradvis. Teknologisk utvikling og velferdsutviklingen har hatt stor betydning også for utviklingen av reiselivet i Norge. Turismen, som i stor grad startet som dannelsesreiser for europeisk 14