Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme"

Transkript

1 Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Forprosjekt av Merete Kvamme Fabritius Jarle Løvland Evgueni Vinogradov NF- rapport nr. 5/2013 ISBN- nr.: ISSN- nr.:

2 REFERANSESIDE Tittel Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Forfattere Jarle Løvland Merete Kvamme Fabritius Evgueni Vinogradov Prosjekt Forprosjekt: Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Sammendrag I rapporten er det oppsummert inn- trykk og erfaringer fra en forstudie som er gjort på oppdrag fra bedriftsklyngene VinterTroms og Arena Innovative opplevelser. Fem case som er sammenlign- bare med nordnorske naturfenomener er belyst og kommentert i forhold til hvordan fenomenbasert turisme kan bidra i utviklingen av destinasjoner i nord. Erfaringene viser at naturfenomener i form av spesielle (arktiske) lysforhold og beliggenhet i perifere strøk ser ut til å ha en viktig attraksjonskraft i seg selv, utover de aktiviteter og opplevelsesbaserte tilbud som er blitt utviklet de seinere årene i reise- livet. Økt bruk av natur og fenomener vil kreve en økt bevissthet i forhold til å ta hensyn til gjestenes kultur og forhold til naturbruk. Det er liten tvil om at det er nødvendig å satse på økt kunnskap om hvordan man tilrettelegger utnyttelsen av naturfenomen som et element i nordnorske reiseliv. Fokus må da rettes nærmere mot både forståelsen av fenomenene i seg selv, hvordan de oppfattes i ulike kulturer og geografiske markeder, samt hvilke grep som kan gjøres for å la disse bli motor i en mer helårlig reiselivssektor og sortiment av opplevelser i nord. Andre rapporter innenfor samme forsknings- prosjekt/program ved Nordlandsforskning P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: Prosjektansvarlig (sign): Jarle Løvland Forskningsleder: Einar Lier Madsen NF- rapport nr.: 5/2013 ISSN Dato: 31. august 2013 Oppdragsgiver Arena Innovative Opplevelser/VinterTroms AS Oppdragsgivers referanse Emneord Naturfenomener Opplevelsesbasert reiseliv Destinasjonsutvikling Tilgjengelighet Keywords Natural phenomena Experience based tourism Destination development Accessibility Salgspris NOK Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

3 FORORD En rekke land i verden har basert sin turisme på de samme eller sammenlignbare naturfenomener og naturressursene som vi finner i Norge, dette gjelder for eksempel både Canada, Grønland, Island, Skottland, Chile og New Zealand. Vårt forhold til natur er kontekstavhengig, men en rekke evolusjonære teorier tar utgangspunkt i at mennesket har behov for natur og noen hevder at mennesket har en medfødt fasinasjon for andre livsformer. Et liv uten kontakt med natur, dyr og planter vil derfor være helsemessig ugunstig for oss. Eksempelvis beskriver Kaplan & Kaplans miljøpsykologiske teori hvordan naturen har innvirkning på helsen. En teori som er basert på 20 års studier, og som beskriver hvordan opphold i naturen reduserer stress, mental tretthet og fremmer rehabilitering hos mennesker. (Miljøverndepartementet T- 1471, 2009) 2007 regnes som det første året hvor majoriteten av jordas befolkning bor i byer. Økende urbanisering skaper grunnlag for verdsetting av natur og opplevelseskvaliteter som en økende kontrast til gjesters vanlige erfaringer, og utgjør derfor et eget og kanskje voksende reisemotiv. Natur- og kulturbaserte opplevelser er et raskt voksende område av opplevelsesturisme. Dette har kanskje også vært medvirkende til at man i fellesmarkedsføringen av Nord- Norge går videre fra det nasjonale slogan «Powered by Nature» til «Enter the World of Natural Wonders» for å å understreke landsdelens rikdom på og tilgjengelighet til unike naturkvaliteter. Naturfenomen utgjør en av fire områder av natur- og kulturressursbasert reiseliv i nord som er grunnlaget i Nordnorsk Reiselivs strategiske markedsplan fram mot I nord er kanskje midnattssolen og nordlyset noe av det vi forbinder med begrepet fenomenbasert turisme, og som er godt etablert som drivere av besøk og opplevelser. Også andre naturbaserte fenomener i form av malstrøm (Saltstraumen/Moskenesstraumen), marine arter, dyreliv, fugler og geologi vil også kunne danne grunnlaget for fenomener med stor attraksjonskraft. Naturfenomen varierer mye når det gjelder hvor stedsspesifikke de er og hvilket grunnlag de gir for kommersiell utnyttelse, selv om svært mange destinasjoner i landsdelen vil ha mulighet til å kunne dra nytte av disse i noen grad. En viktig forutsetning er hvor god tilgjengeligheten til fenomenet er i form av infrastruktur og transportmuligheter. 1

4 Eksempelvis vil nordlys være tilgjengelig for en rekke land innenfor områdene rundt polpunktene i nord og sør. Dette gir mulighet for mange aktører å dra nytte av fenomenet, men da i konkurranse med andre. I dette forprosjektet er målet å se nærmere på og sammenligne erfaringer i andre (konkurrent)land, og deres erfaringer med å benytte naturfenomener som en satsing og spissing av sin strategi for å utvikle lønnsom og voksende opplevelsesturisme med gjester både fra Norge og andre land. Vi takker bedriftsnettverkene VinterTroms og Arena Innovative Opplevelser for oppdraget og håper funn og sammenhenger som er blitt belyst i forprosjektet kan følges opp som et utviklingsområde for nordnorsk reiseliv. Se oftere mot nord Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord. Av Rolf Jakobsen 2

5 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 5 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER UNDERSØKELSESOPPLEGGET VURDERING AV CASE OG LÆRINGSMULIGHETER FENOMENBASERT TURISME I NORGE NOEN AKTUELLE NORSKE NATURFENOMEN NATURFENOMEN OG OPPLEVELSESSKAPING NATURFENOMEN I DESTINASJONSMARKEDSFØRING NATURBASERTE KONKURRANSEARENAER TEORIGRUNNLAG NATURFENOMEN I ET KULTURELT OG INSTITUSJONELT PERSPEKTIV TYPOLOGI OG DIMENSJONER NATURFENOMENER SOM OPPLEVELSESDIMENSJON FAKTORER SOM PÅVIRKER ØKONOMISK POTENSIALE AV TURISMEMÅL MARKEDSMESSIG POSISJONERING OG RELEVANS PRESENTASJON AV 5 INTERNASJONALE CASES VALGKRITERIER TILBAKEMELDINGER FRA BESØKENDE TRIPADVISOR POINT BARROW, ALASKA (USA): «THE TOP OF THE WORLD» KORT BESKRIVELSE Tilbakemeldinger på Tripadvisor Relevans for nord- norsk reiseliv CASE 2: KAMCHATKA; RUSSLAND; VULKANER OG BJØRNELAND KORT BESKRIVELSE Tilbakemeldinger Tripadvisor Relevans for nord- norsk reiseliv CASE 3: YELLOWKNIFE, NWT; AURORA BOREALIS KORT BESKRIVELSE Kommentarer på Tripadvisor Overførbarhet til Nord Norge CASE 4. YTRE HEBRIDENE, SKOTTLAND; HVALSAFARI KORT BESKRIVELSE Kommentarer på Tripadvisor Overførbarhet til nordnorske forhold CASE 5: FÆRØYENE «FUGLEKIKKERENS PARADIS» KORT BESKRIVELSE

6 3.6.5 Kommentarer på Trip Advisor Overførbarhet til nordnorske forhold DISKUSJON AV CASENE ANALYSE NATURFENOMEN SOM MOTOR I REISELIVSUTVIKLING NATURFENOMEN I STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLING NATURFENOMEN OG DESTINASJONSUTVIKLING INFRASTRUKTUR OG TILGJENGELIGHET SESONGMESSIGE FORUTSETNINGER KULTURELLE FORUTSETNINGER KUNNSKAPSBEHOV OG -UTVIKLING KUNNSKAPSMESSIGE IMPLIKASONER Kunnskapsbehov om natur- og fenomenskapt opplevelsesverdi Økoturisme og bærekraft Fellesgodeforvaltning og bruk Helhetlig destinasjonsutvikling og organisering REFERANSER

7 SAMMENDRAG Rapporten sammenfatter resultatene av en forstudie Nordlandsforskning har gjort på oppdrag for klyngene Arena Innovative Opplevelser (Nordland) og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (Troms), med VinterTroms som felles oppdragsgiver. Klyngene har iverksatt forstudien for å kunne få fram en kunnskapsstatus som nærmere beskriver potensialet for nordnorsk fenomenbasert turisme i et internasjonalt perpektiv. Forstudien har bestått i å foreta en gjennomgang av et mindre antall cases som dokumenterer naturfenomen som er relevante og kan sammenlignes med de vi finner i Nord- Norge. Bakgrunnen for studien er bl.a. den økte vektlegging av naturfenomener som er lagt til grunn for profilering og merkebygging i strategien til Nordnorsk Reiseliv. Nyere konkurrentanalyser peker også på at konkurransefortrinn er mer knyttet til hvordan kunnskap utvikles om utnyttelsen av ressursene enn til ressursgrunnlaget i seg selv. I så måte bidrar økt kunnskap om fenomenbasert næringsutvikling i nordnorsk reiseliv til en mer konkurransedyktig og kunnskapsbasert næringsutvikling innenfor opplevelsesbasert nærings- og samfunnsutvikling i landsdelen. I rapportens innledende kapittel gjennomgås hovedproblemstillinger knyttet til økt satsing på utnyttelse av fenomener som drivkraft for utvikling av et mer konkurransedyktig og opplevelsesbasert reiseliv. Hovedbegrunnelser for en slik satsing er foruten Nord- Norges sterke posisjon på natur- og kulturressurser sammenlignet med konkurrenter, og at dette er et felt man finner godt etablert hos konkurrenter både i naboland og mer fjerntliggende land som New Zealand og Canada. I kapittel 1 settes fokuseringen mot fenomenbasert turisme inn i ulike perspektiver for å belyse bakgrunn, utviklingstrekk og forståelsesrammer som har betydning for videre utvikling. I kapittel 2 gjennomgås noe av det vi oppfatter som en relevant teoretisk og kunnskapsmessig bakgrunn for fenomenrelatert kunnskapsutvikling. Dette omhandler en gjennomgang av naturfenomener i et kulturelt og institusjonelt perspektiv, kategorier og kjennetegn ved fenomener og faktorer som bestemmer 5

8 deres opplevelsesmessige innhold og relevans for naturbruk, reiseliv og destinasjonsutvikling. I kapittel 3 gis en oversikt over de fem casene som studien har kartlagt. Innenfor såkalt kapp- turisme er Point Barrow i Alaska trukket frem som en referanse som har noen fellestrekk med Nordkapp og andre lignende geografiske punkter i Arktis/Antarktis. I forhold til utnyttelse av særlig verdifulle naturområder og fenomener som vulkaner og natursafari har vi sett på utviklingen av natur- og kulturbasert turisme på Kamchatka- halvøya i Beringstredet. Regionen fremviser en stor konsentrasjon av aktive vulkaner i kombinasjon med store muligheter for natursafari, jakt og friluftsliv, og det er etablert salgskontorer i Europa og viktige markedsland. For sammenligning i forhold til polarlys/nordlys har vi gjennomgått materiell som beskriver oppbyggingen av nordlysturisme og andre attraksjoner i Yellowknife, North West Territories, Canada. Caset understreker noen av de samme problemstillinger som vi kan identifisere i forbindelse med veksten av nordlysturisme i Nord- Norge; ikke minst samspillet mellom naturfenomen og andre mer urbane tilbud som bidrar til attraktivitet for destinasjonen. De vestlige og ytre delene av Skottland (Hebridene) er sammenlignbare til naturfenomener vi finner i Nord- Norge i form av store konsentrasjoner av fuglearter og marine arter i kombinasjon med spektakulær og variert kystsone og malstrømmer. I det siste caset fra Færøyene har vi sett på beskrevet hvordan øygruppen er under utvikling som destinasjon for fugletitting og natursafari, til tross for begrensninger i tilgjengelighet og infrastruktur. Internasjonalt blir tilgangen både de naturbaserte attraksjoner, historie og kultur, og lokalsamfunn som helhet, beskrevet som særegen og avgjørende motivasjon hos turister. Erfaringer herfra og fra Skottland gir også referanser til hvordan nye nordnorske destinasjoner basert på internasjonal fugletitting kan formidle sitt innhold og utvikle relasjoner med viktige markedsland og kundegrupper. I kapittel fire har vi knyttet sammen kommentarer fra gjennomgangen av casene og hvilke strategiske og næringsmessige implikasjoner dette kan ha for økt satsing på fenomenbasert turisme. Vi finner det godt begrunnet at Nord- Norge bør satse på å hente ut dette potensialet gjennom kunnskaps- og næringsutvikling. Dette skyldes både den rike tilgangen og betydelige tilgjengeligheten vi har i form av samfunnsstruktur og infrastruktur i landsdelen, samt at naturfenomener gir grunnlag for en større bredde av opplevelsesbaserte tilbud og kan fungere som en 6

9 motor for videre reiselivsutvikling. En slik fokusering på natur og fenomener vil også ekspandere reiselivets betydning for lokalsamfunnsutvikling og bosetting, noe som også bidrar til å understøtte utvikling av øvrige opplevelsesbaserte tilbud av tjenester og produkter. Avslutningsvis har vi oppsummert noen hovedfunn fra forstudien mhp kunnskapsbehov som vi synes casegjennomgangen og sammenligning mot tilsvarende nordnorske fenomener gir grunnlag for, dersom naturfenomener skal kunne utnyttes så bredt og målrettet som mulig i utviklingen av attraktive produkter og destinasjoner i landsdelen. I forhold til de kunnskapsmessige implikasjoner av forstudien peker vi i kapittel 5 på at reiselivets (og andre næringers) økende behov for å vektlegge økosystemvirkninger og forutsetninger for sin verdiskaping og bærekraft, har behov for en videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget utover den oppbygging som har vært gjort i tilknytning til opplevelsesskaping og design. Ny kunnskap må supplere eksisterende kunnskaps- og erfaringsutvikling slik at man får fram det særlige grunnlaget natur og fenomener representerer som opplevelsesverdi, og konsekvensen av dette. En slik utvidelse av ressursgrunnlaget og forståelsesrammen vil måtte involvere kunnskapsanvendelse og utvikling fra flere felter som i dag ikke er svært synlige. Økoturisme og bærekraft vil være faktorer som vil påvirke reiselivsutvikling og hvilke forretningsmodeller som kan utvikles for å sikre en lønnsom næringsutvikling i landsdelen. Nye tilnærminger og kunnskapsområder (som økologisk økonomi) vil også få en mer fremtredende betydning i det relevante kunnskapsgrunnlaget reiselivet får mer behov for. I dette inngår også mer omfattende kunnskaps- og metodeutvikling knyttet til verdsetting og forvaltning av fellesgoder og økosystemressurser slik at diversitet og tjenesteproduksjon kan utnyttes og forvaltes på forutsigbar og langsiktig basis. Vi ser også at en mer helhetlig tilnærming til næringsutvikling og innovasjon med økt utnyttelse av naturfenomener vil påvirkes sterkt av hvordan de institusjonelle rammene og organiseringen utvikles. Utfordringer vil være knyttet til både hvilke utgangspunkter destinasjoner har for satsing på type fenomener, lokalisering (sted) og hvordan man over tid kan videreutvikle destinasjonene i retning av mer sammensatt og lønnsom opplevelsesbasert verdiskaping. Institusjonelle løsninger vil også avhenge av kulturelle særtrekk ved kundene som forutsetning for naturbaserte opplevelsesskaping i landsdelen. 7

10 INNLEDNING Arena Innovativ Opplevelser har gjennom sitt arbeid identifisert et behov for mere kunnskap om det som kan kalles fenomenbasert turisme. I samarbeid med Arena Lønnsomme Vinteropplevelser har man derfor tatt initiativ til å innhente mere kunnskap om dette. En undersøkelse av potensialet for å utvikle fenomenbasert turisme med utgangspunkt i natur, er interessant i seg selv. Men det er interessant med også med tanke på den nasjonale målsettingen om utvikling av mere helårsturisme og helårs sysselsetting, og/eller en utvidelse av sommer- sesongen. I dette forprosjektet legges det vekt på naturbaserte eller naturlige fenomener som danner eller kan danne grunnlag for reiseliv og opplevelsesskaping. Oppdragsgiver ønsker at det innhentes ny og/eller mer kunnskap gjennom nærmere studier av etablerte internasjonale turist- attraksjoner basert på naturfenomener som er sammenlignbare med, og ikke minst relevante for (nord)norske forhold. Læringsaspektet står sentralt i denne sammenhengen. Ved mere inngående studier av utvalgte naturbaserte reiselivsdestinasjoner er målsettingen at norske reiselivsbedrifter skal kunne dra fordeler av andre destinasjoners kunnskap og erfaringer. Forprosjektet er et samarbeid mellom Arena- prosjektene Innovative Opplevelser i Nordland og Lønnsomme Vinteropplevelser i Troms, og ble etablert på bakgrunn av at aktørene ser et økende kunnskapsbehov på dette område. 1.1 PROBLEMSTILLINGER Innovasjon Norge kartlegger løpende oppfatninger ute i markedene av norsk reiseliv og norske reisemål, bl.a. gjennom de såkalte Optima- undersøkelsene. Rapportene oppsummerer hovedtrekkene i de tilbakemeldinger som gis i undersøkelsene av Norge som reisemål, men det savnes kanskje noe når det gjelder særlige og regionale variasjoner. I undersøkelser av hva som oppfattes som særegent og verdifullt i forbindelse med turisters opplevelse av Nord- Norge, blir natur- og kulturgrunnlaget ofte 8

11 fremhevet. Både tilgjengeligheten, bredden og det unike innholdet preger oppfatninger av de opplevelser som utenlandske turister sitter igjen med etter et besøk i landsdelen. Samtidig er avstander og kommunikasjonsmuligheter viktige forutsetninger for tilgjengelighet, kvalitet og lønnsomhet. Et generelt høyt kostnadsnivå er en utfordring i forhold til konkurrenter med tilsvarende ressurser som Nord- Norge. I analysen av reiselivsnæringen i prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» pekes det på at norsk reiseliv må styrke sin innovasjonskraft mot å utvikle unike og verdifulle opplevelsesprodukter som tiltrekker norske og internasjonale turister som verdsetter denne typen opplevelser, og som er villig til å betale relativt mye for å få disse. I strategisk forstand betyr dette at man velger en nisjestrategier og fokusering. Det blir derfor «naturlig» å forsøke å forstå nærmere hvilken attraksjonskraft det nordnorske natur- og kulturgrunnlaget gir for utvikling av opplevelsesturisme og reisemål i landsdelen. På samme måte som man ved analysen Innovative Opplevelser foretok av det såkalte «5%- markedet» for opplevelsesturisme i nord la vekt på kombinasjonen av unike naturkvaliteter og aktivitetsinnhold som inngang til analysen, har vi også valgt denne tilnærmingen i studien av fenomenbaserte naturressurser som kan bidra til forbedret kunnskap og forståelse av utviklingsmuligheter og lønnsomhet for nordnorsk opplevelsesturisme. Til forskjell fra studien fra InnOpp fokuserer vi særlig på sammenligning av naturressursgrunnlaget som naturfenomenene representerer som selvstendig drivkraft og attraksjonsfaktor for utvikling av reisemål og lønnsom opplevelsesskaping i nord. 1.2 UNDERSØKELSESOPPLEGGET I forprosjektet er det forutsatt at man skal studere og kartlegge 5 internasjonale case som kan ha illustrasjons- og overføringsverdi for utvikling av opplevelsesbaserte tilbud og mer helårlig virksomhet i Nord- Norge. Casene blir beskrevet etter en felles mal der viktige sider ved fenomenene blir gjennomgått som grunnlag for sammenligning mot nordnorske alternativer. Metodisk er designet at casene blir identifisert ved en gjennomgang av aktuelle naturfenomener i vedkommende «klasse». Deretter følger en nærmere beskrivelse av utvalgte fenomener mht. hvilke lærings- og overføringsmuligheter de gir for å kunne inspirere nordnorsk opplevelsesturisme. 9

12 Viktige egenskaper i så måte er hvilken attraksjonskraft disse synes å ha i form av besøksvolum og utvikling, hvilke produkter som er skapt med basis i fenomenene, samt hvilke markedssegmenter og sesonger de synes å treffe. Kartleggingen er gjort hovedsakelig ved hjelp av deskstudier og innhentet materiale i form av sekundærdata og eksisterende informasjon om fenomenene, og forskning som tar for seg natur- og kulturbasert opplevelsesskaping særlig med vekt på naturressurser og fenomener. Gjennom nettbaserte søk er det i forprosjektet identifisert en rekke analyser og kilder som omtaler og belyser aktuelle naturfenomener som kan sammenlignes med de man finner i Nord- Norge. I et eventuelt hovedprosjekt bør det foretas mer grundige analyser med bruk av flere datakilder og metoder. I et strategi- perspektiv representerer naturfenomener meget unike ressurser som i seg selv gir grunnlag for differensiering og mulig lønnsom utvikling av opplevelser. Likevel er det viktig å understreke at ressurser ikke er noen garanti hverken for opplevelseskvalitet eller lønnsomhet. Fenomener må derfor utvikles gjennom tilrettelegging og koblinger til andre typer av opplevelser dersom de skal få stor betydning som attraksjoner. Vi mener at det gjennom casene er identifisert og noen relevante erfaringer og kunnskap som gjør det mulig å kunne forbedre og videreutvikle fenomenbasert turisme i landsdelen ytterligere. 1.3 VURDERING AV CASE OG LÆRINGSMULIGHETER Forprosjektet forsøker å belyse erfaringer fra andre aktuelle konkurrentland som profilerer seg på samme type natur- og kulturressurser som Nord- Norge har. Metodisk har vi lagt opp til en form for benchmarking; dvs sammenligning mot tilsvarende fenomener og destinasjonstyper som det vi kan finne i Nord- Norge, selv om casene varierer mht beliggenhet (perifer/sentral) og tilgjengelighet, samt hvordan de lar seg kombinere med andre former for opplevelser for besøkende turister. Arbeidet i forprosjektet bygger på et relativt begrenset materiale ut fra antallet cases og de metoder som har vært benyttet; hovedsakelig deskstudier og bruk av eksisterende datakilder og tilsvarende analyser. 10

13 For å gi størst mulig læringsverdi av casene er de valgt ut på bakgrunn av å være representative for samme type/lignende typer naturfenomen som vi finner i Nord- Norge, og som danner grunnlaget for fokuseringen på dette som et særtrekk for landsdelens reiseliv. Til tross for at det alltid vil være unike sider ved destinasjoner som har utviklet fenomenbaserte opplevelsesprodukter er det også grunn til å tro at det kan identifiseres noen mer generelle trekk som man kan sammenligne langs, og som kan gi grunnlag for læring og forbedring av egen virksomhet. Som bakgrunn for dette har vi benyttet studier og modeller som er brukt i forbindelse med å forstå naturattraksjoner (nature attractions) 1. Ifølge en nylig gjennomført ressurs- og konkurrentanalyse som er gjort for Nord- Norge og tilsvarende destinasjoner og andre aktuelle konkurrentland som profilerer seg på samme type natur- og kulturressurser for skaping av opplevelser, fant man at landsdelens ressursgrunnlag i form av må sies å være minst like godt som konkurrentene. Dette er også noe av bakgrunnen for at Nordnorsk Reiseliv har valgt å fokusere på naturfenomener i sin strategi for merkebygging i reiselivet. Det som i større grad ser ut til å skille er i hvilken grad man greier å organisere som Nord- Norge har. Metodisk har vi lagt opp til en form for benchmarking; dvs sammenligning mot tilsvarende fenomener og destinasjonstyper som det vi kan finne i Nord- Norge, selv om casene varierer mht beliggenhet (perifer/sentral) og tilgjengelighet og sammenheng i bruken av ressursene for å frembringe attraktive produktporteføljer og destinasjoner. Tilgangen og kvalitet på naturressurser er stor i landsdelen og de fleste nordnorske destinasjoner har særegen natur og fenomener som gir grunnlag for utvikling. I dette perspektivet blir det viktig å styrke kunnskap om, samt hvordan man utnytter fenomenenes særegne attraksjonsverdi og tilrettelegger for utvikling. Forprosjektet og casestudiene vil kunne være en inngang til en mer fokusert kunnskapsbygging omkring utnyttelse og utvikling av naturfenomener som verdidrivere for opplevelsesskaping der de lar seg kombinere med andre former for opplevelser for besøkende turister. 1 Jinyang Deng, Brian King, Thomas Bauer, Evaluating natural attractions for tourism, Annals of Tourism Research, Volume 29, Issue 2, April 2002, Pages , ISSN , 11

14 1.4 FENOMENBASERT TURISME I NORGE I følge FN s World Tourism Organisation(UNWTO) finnes det mange ulike typer av turisme i dagens marked. Av de ulike typer nevnes blant annet naturbasert turisme, kultur- turisme og opplevelsesbasert turisme. Innovasjon Norge mener at har Norge størst konkurransekraft som mål for naturbasert turisme, hvor sterke opplevelser i vakker og ren natur er en hovedingrediens. Den naturbaserte turismen i dag henger sammen med et ønske om, eller et behov for å se vakker og særegen natur, som gjerne avviker fra det turistene kan se i sine nærområder og hvor naturen oppfattes å ha en egenverdi, og som en kilde til både fysisk og psykisk velvære. Slik har det imidlertid ikke alltid vært, for synet på natur er avhengig av kontekst og faktorer som kultur, religion, etikk, klima og økonomiske forhold, er av stor betydning. Og samfunnets holdninger til naturen kommer til uttrykk på mange måter. Det er for eksempel først mot slutten av 1500 tallet at man i Norge, kan merke tilløp til en ny og mer bevisst naturfølelse. I diktning og ulike dagbøker fra denne tiden finner man naturskildringer hvor gleden over, og nytelse av natur kommer til uttrykk. På tallet er denne naturfølelsen borte i norsk litteratur, og den religiøse diktningen dominerer, men på tallet viser norsk poesi igjen at den er inspirert av det norske landskap.(christophersen i Frislid, 1968: 8-23) En stadig økende industrialisering med fremvekst av byer og tettsteder viste etter hvert sine negative sider, og fremkalte derfor en motreaksjon med økt fokus på det såkalte landlivets gleder. Overgangen til det man i europeisk kulturhistorie kaller romantikken, med gjennombrudd i England og Tyskland rundt 1800, fikk foruten virkning på kultur, også innflytelse på filosofi, religion, vitenskap og politikk. Det var en reaksjon på opplysningstidens ( tallet) fornuft, med en avmystifisering av verden, eller det Max Weber kalte Entzeuberung der Welt. (Heine/Andersen, 2000:105) og resulterte i et ønske om mer følelsesdyrking og irrasjonalitet. Romantikken medførte derfor en interesse for vill og uberørt natur, og ikke minst den franske filosofen Jean Jacques Rosseau ( ) fikk stor betydning for romantikkens natursyn, med sine betraktninger om verdien av et liv i nær kontakt med naturen, og risikoen ved det siviliserte liv. Nasjonalromantikken, en avart av romantikken og preget av en betydelig nasjonalisme, åpnet for alvor interessen for humanistiske fag/vitenskaper. 12

15 I Norge var presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt ( ) en representant for nasjonalromantikkens tro på det folkelige uttrykk, og var i sine undersøkelser nettopp opptatt av den norske folkesjelen. Naturen lokket, og det var nå interessen for det typisk norske, de dype og trange fjordene og øde fjell- og skogsområder, kom. På 1700 tallet hadde botanikken vært en viktig motevitenskap, men etter hvert kom geognosien - jordkunnen som ble en viktig vitenskap like etter 1800, og norsk fjellheim ble gjenstand for både norsk og internasjonale forskning. (Christophersen i Frislid, 1968:18) Ikke minst bergverksindustrien i Norge, som hadde pågått fra helt fra 1600 tallet, stilte etter hvert krav til inngående og detaljerte undersøkelser av berggrunnen, og bidro dermed til betydelig kunnskapsinnhenting tallets natursyn i Europa var enda preget av oppfatninger om menneskets dominans over naturen, et mekanisk natursyn som gav legitimitet til den raske industrielle utviklingen (Hanna et al. 1996). Mye av den litteratur som ble produsert om det norske samfunn og norsk natur, var nettopp et resultat av undersøkelser og reiser med vitenskapelige formål og i det forrige århundre fikk Norge derfor blant annet et av Europas rikeste geologiske samlinger. Denne forskningen bidro derfor til å spre kunnskap om Norge og norsk natur. Gottfred Bohr ( ), pedagog og naturviter skrev en beretning fra en tur på Jostedalsbreen før 1820, hvor han prøver å formidle mektige opplevelser fra breen; En gammel beskrivelse fortæller, at dær høres likesom et orgelspill, når bræen rykker frem; så lidet trolig dette er, så vist er det dog, at når de på isen henflydende bække falde ned i de mægtige sprækker og bækkener, så fornemmer man en herlig klang - dybe undertoner opstige fra den sonore is. Og når nu stene nedfalde, isstykker aftø og klingende støde an på revnenes vægge, alting beveget av en usynlig hånd, da opvækkes følelser og betragtninger, som lade glemme al fare, da forråder sig et mægtigt liv i det døde; det er elementernes kamp, kaotiske rørelser - man drømmer sig hensatt til úrtiden, før organismen begyndte, i jordens barndom. Og videre skrev han, hvordan norske fjell kunne sidestilles med kjente europeiske fjellområder; Høifjeldene i Norge have fenomener, interesser og farer fælles med Schweits. Koldedalens alper, Mugnafjeldets hærende snøfonner, Gjesdalsfossens fulde regnbuer skulde blot være tiendeparten så bekjente som Chamouny, Buet og Staubach for at erholde tusinde beundrere. 13

16 (Yngvar Nielsen, 1874: ) På samme tid fikk norsk natur stor betydning for kunstmalerne i Norge. En rekke norske nasjonalromantiske malere, som Hans Gude, Adolf Tiedemann og Adelsten Normann etablerte for eksempel kunstnermiljøer i Balestrand i Sogn, hvor de oppholdt seg i kortere eller lengre perioder. Gjennom sine malerier og opphold i kunstnermiljøene i Europa, bidro de til billedliggjøring av og spredning av kunnskap om norsk natur. Denne søken etter det uberørte og ville medførte derfor at europeisk overklasse vendte blikket mot nord, og søkte naturbaserte opplevelser i det norske fjell og fjordlandskapet allerede fra tidlig på tallet. Fokuset på norske naturfenomener ble i tillegg forsterket av at både unionkongen Kong Oscar 2. og den tyske keiser Wilhelms gjennomførte flere rundreiser i Norge på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av tallet. Stedene de besøkte fikk nærmest automatisk «autorisasjon» som turist - attraksjoner. (Jakobsen, 1989) Turistene som kom til landet, representerte en ny ressurs, og gav grunnlag for verdiskaping basert på norske natur, men uten at det var nødvendig med omfattende tilrettelegging og ombygging av landskapet. Norske fjell har utfordret europeiske tindebestigere, (Jfr. Slingsby, 1941) og lakserike elver over hele landet har vært hyppig besøkt av velstående engelske sportsfiskere. De første turistene som kom til Norge kan vanskelig sies å ha vært passive observatører, både fjellvandring og tindebestigning, jakt og fiske var viktige aktiviteter, og gav en rekke ulike naturbaserte opplevelser. Turismen fikk stor betydning for landets økonomi, og særlig stor betydning for økonomien på Vestlandet. De første turistene som kom benyttet seg av de etablerte postrutene og skyssordningen. Etter hvert vokste det frem nødvendig infrastruktur langs reiserutene, som skysstasjoner, vertshus, hoteller og transportordninger til områder hvor turismen dannet seg. Den Norske Turistforening, etablert i 1868, var også en viktig aktør i norsk reiselivsutvikling, ikke minst med sine økonomiske bidrag til opparbeiding av ferdselsveier. I takt med samfunnsutviklingen endret turismen seg gradvis. Teknologisk utvikling og velferdsutviklingen har hatt stor betydning også for utviklingen av reiselivet i Norge. Turismen, som i stor grad startet som dannelsesreiser for europeisk 14

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder

Detaljer

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS «Fersk» doktorgrad Tittel: Memorable moments. Consumer immersion in nature based tourist experiences En del

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Kapitteloversikt 1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Del I Turistopplevelsen 31 2 Den opplevelsesbaserte vending : Konsumentforskningens

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt 1) Innledning og bakgrunn. Trenger vi ny drakt? 2) Hvordan oppfattes Norge som reisemål i dag

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3019, SPR3021 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Stein Ove Rolland Kampanjeansvarlig Innovasjon Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Internasjonalt markedsarbeid krever samarbeid Stein Ove Rolland Balestrand,

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Høgskolen i Harstad (HiH) i samarbeid med Lofoten Tourist Enterprises AS (LTE)

Høgskolen i Harstad (HiH) i samarbeid med Lofoten Tourist Enterprises AS (LTE) 1-årig høgskolestudium i Lofoten Høgskolen i Harstad (HiH) i samarbeid med Lofoten Tourist Enterprises AS (LTE) Reiselivet er i rask vekst. Norsk konkurransekraft ligger i distrikt og lokalsamfunn. Framtida

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter

Landskap i kommuneplanlegging. Innhold. Hva er landskap? Landskapet er en møteplass. Den europeiske landskapskonvensjonen. Konvensjonen forplikter Landskapet er en møteplass Natur og mennesker og hvordan interaksjonen mellom dem har skapt tydelige steder Landskap i kommuneplanlegging Korleis kan landskapsanalyse medverke til å løfte fram lokale kvalitetar?

Detaljer

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms

Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Regional satsing arktisk landbruk Samråd i landbruksfamilien 13.10.15 Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Arktisk kvalitet Klima, lysforhold Arktisk landbruk Brukt som begrep på det nordnorske landbruket

Detaljer

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER? Tradisjonelt har vi i reiselivet vært veldig opptatt av en ting. 2 3 GEOGRAFI VI ER OPPTATT AV Å FÅ KUNDENE TIL Å DRØMME OM STEDET VÅRT Vi har brukt mye energi

Detaljer

Innhold. Innovasjon i reiselivsnæringen...15

Innhold. Innovasjon i reiselivsnæringen...15 Innhold Del I Innovasjon i reiselivsnæringen.........................................15 Innledning................................................... 17 Martin Rønningen og Terje Slåtten Om de enkelte

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: 09.01.2015 Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Møteinnkalling

Detaljer

Vannkraft og miljømyter

Vannkraft og miljømyter Vannkraft og miljømyter Gamle vassdragsreguleringer - virkninger av nye vilkår for landskap, friluftsliv og reiseliv Norsk energiforening 19.11.2013 Siv.ing. Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Vilkårsrevisjon

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Ut Dato: 16.3.15 /MHJ Sist revidert:

Ut Dato: 16.3.15 /MHJ Sist revidert: Ut Dato: 16.3.15 /MHJ Sist revidert: Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merkevare 1. Bakgrunn Prosjektets hensikt har vært å bygge Færder nasjonalpark som destinasjon. I tett samarbeid

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling Innlegg under Sustainable Destination Norway 2025 - Summit in Balestrand Arrangert av Vestlandsforsking og Høgskulen I Sogn og Fjordane

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer