Saksframlegg. TIDLIG INNSATS, LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Transkript

1 Saksframlegg TIDLIG INNSATS, LEKSER OG LEKSEHJELP I TRONDHEIMSSKOLEN Arkivsaksnr.: 10/17294 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Bystyret ber rådmannen arbeide videre med å vurdere en ressursfordeling mellom trinnene som bedre ivaretar plikten til tidlig innsats på 1.-4.trinn. 2. Leksearbeid i trondheimsskolen skal være nært knyttet til skolens undervisning og elevens læringsarbeid, og gis innenfor det elevene mestrer. Det er viktig at lekser følges opp på skolen og at elevene i størst mulig grad har leksefrie helger. 3. Alle trondheimsskolene med trinn skal tilby leksehjelp i tråd med lov og forskrift. For skoleåret 2010/2011 fordeles midlene etter antall elever. Der skolene allerede har en leksehjelpordning som svarer til kravene i den nye forskriften, ber bystyret om at skolene prioriterer å øke lærertettheten på trinn. 4. Rådmannen bes rapportere til formannskapet om endelig forskrift og hvordan utviklingen blir på skolene. 5. Leksehjelp eller andre former for oppfølging av læringsarbeidet for elever på trinn skjer ut i fra behov og muligheter på den enkelte skole. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1 Bakgrunn St.meld. nr. 16 ( ) om tidlig innsats viser at det er nær sammenheng mellom familiebakgrunn og læringsresultater. Både analyser av data fra PISA-undersøkelsene i 2000 og 20031, SSBs analyse fra og annen forskning viser at elevenes familiebakgrunn har betydning for skoleprestasjoner og grunnskoleelevenes ambisjoner med hensyn til videre utdanning. Internasjonale sammenlikninger viser at andre land i større grad enn Norge lykkes med å kompensere for sosiale forskjeller gjennom utdanningssystemet. Situasjonen i Trondheim gjenspeiler landet for øvrig når det gjelder sosiale forskjeller i skolen. Det viser blant annet frafall i videregående opplæring, Elevundersøkelsen og resultatkvalitet. Både stortingsmelding 16 og mange andre dokumenter framhever betydningen av bedre oppfølging tidlig i utdanningsløpet. Slik situasjonen er i dag, øker omfanget av spesialundervisning og annen særskilt innsats med elevenes alder. Mange elever sliter med de teoretiske fagene fordi grunnleggende ferdigheter ikke er helt på plass. Denne saken tar opp to virkemidler som er sentrale for å bøte på disse problemene og øke læringsutbyttet 1 Jf. PISA 2000 og 2003 samt: Pilegaard Jensen, T. og A. Turmo (2003); Reading Literacy and Home Background, i: Lie, S./Linnakylä, P./Roe A. (red.); Northern Lights on PISA, Oslo Hægeland T. m.fl. (2004); Marks across lower secondary schools in Norway, SSB-rapport , Oslo/Kongsvinger Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 for alle elever. Dette gjelder lovfesting av forsterket innsats på Trinn fra 2009 og innføring av leksehjelp fra I forbindelse med behandlinga av Budsjett 2008 ba bystyret: rådmannen komme tilbake med en sak til bystyret, der det drøftes hvordan det kan legges til rette for leksehjelp i trondheimsskolen, hvem som kan utføre denne, samarbeid med utdanningsmiljøer, og hvordan ordningen kan bli gjeldende i flere trondheimsskoler. I statsbudsjettet for 2010 ble det varslet innføring av leksehjelp og avsatt midler til dette i rammene til kommunene. Rådmannen var i gang med å utforme løsning med bakgrunn i disse to politiske føringene. Utdanningsdirektoratet inviterte til en høring om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallsutvidelse for årstrinn. I høringsnotatet foreslås et nytt kapittel 1A i forskrift til opplæringsloven om leksehjelp for elever i grunnskolen. I formannskapssak høsten 2009 gjorde rådmannen rede for hvordan det er påbegynt en realisering av bestemmelsene om tidlig innsats. Den økonomiske situasjonen gjorde at dette må skje etappevis. Rammeøkningen var på ca. 33 mill. kr, hvorav det er fordelt 11 mill i helårsvirkning til skolene. Rådmannen meldte da at det var naturlig å se disse virkemidlene i sammenheng også økonomisk. Regjeringens overordnede målsetning er at midlene til tidlig innsats og tilbud om gratis leksehjelp skal bidra til sosial utjevning av forskjeller i opplæringen. Bystyret har i vedtatt budsjett 2010 satt av midler til leksehjelp tilsvarende rammeoverføringen fra staten, med 5,3 millioner kroner. Helårsvirkningen av disse midlene er 12,7 millioner kroner. Denne saken handler om hvordan tidlig innsats kan bidra til økt læringsutbytte for elevene i trondheimsskolen, hva lekser bør være, hvordan leksehjelp bør organiseres og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser dette gir. 2 Tidlig innsats Høsten 2009 ble det innført en kommunal plikt i Opplæringsloven til tidlig innsats i norsk eller samisk og matematikk på årstrinn gjennom særlig høy lærertetthet eller andre målrettede virkemidler: 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Plikten presiserer at innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, blant annet gjennom økt lærertetthet. Plikten er en del av tilpasset opplæring. Lovendringene ga ikke elever individuelle rettigheter, og det er ikke knyttet enkeltvedtak til opplæringen. Retten til spesialundervisning forble uendret og gjelder på samme måte som før. Formålet med plikten til tidlig innsats er å få flest mulig til å nå kompetansemålene i norsk eller samisk og matematikk. Den statlige rammeøkningen til kommunene til tidlig innsats utgjør for Trondheim kommunes vedkommende ca. 33 mill. kr. i helårseffekt for Denne rammeøkningen var sammenfallende med omfattende budsjettreduksjoner også på grunnskolens område. Dette gjorde at det ikke var mulig å følge opp Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 intensjonen med rammeøkningen. Bystyret bevilget i budsjett millioner kroner (høstvirkning) til tidlig innsats fra I revidert budsjett ble dette redusert til 2 millioner kroner. Midlene er fordelt til skolene ut fra antall elever. I budsjett 2010 vedtok bystyret å bevilge ytterligere 6 millioner kroner til en opptrapping av styrkingen på trinn. Disse midlene er fordelt ut fra levekårsvariabler. Samlet gir dette en helårseffekt for 2010 på 11 millioner kroner til tidlig innsats. I tillegg er kompetansetiltak søkt rettet inn mot de fagområder og alderstrinn dette gjelder. Det er rådmannens og rektorenes vurdering at økt lærertetthet på de første trinnene er en riktig strategi for å sikre grunnleggende ferdigheter for de elevene som sliter mest. 3 Fakta om lekser Både politikere, forskere, lærere, elever og foreldre diskuterer i dag bruk av lekser som pedagogisk virkemiddel. Lekser ble innført i ei tid da skolen i lange perioder av året var stengt. Sammenlignet med andre land er skoleåret i Norge fortsatt komprimert og elevene har forholdsvis få undervisningstimer pr. uke. Det kan derfor se ut til at norske elever har en hverdag som tilsier at skolearbeid også må skje utenom skoletida. Det ser ikke ut til å foreligge en entydig definisjon av hva lekser er, eller skal være. Hvilke typer lekser som gis, omfang og metode varierer. Effekten av lekser er heller ikke tilstrekkelig dokumentert. Elevene har en plikt til å delta aktivt i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-3. Målene for elevenes opplæring er angitt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her er det formulert kompetansemål, og elevens kompetanse vurderes ut fra grad av måloppnåelse. Skolen har ansvaret for å tilrettelegge opplæringen slik at eleven når kompetansemålene. Det gis i dag ingen hjemmel for lekser i opplæringsloven med forskrifter, men skolen har likevel anledning til å gi lekser. Det er likevel ingen tvil om at lekser er en del av mange skolers undervisningsaktivitet. Med henvisning til det rettslige grunnlaget for bruk av lekser, legger Utdanningsdirektoratet til grunn at det er hjemmel for at skolen/lærerne kan pålegge elevene lekser. Direktoratet legger videre til grunn at skolen har adgang til å ta med i vurderingen av orden om en elev ikke har gjort lekser pålagt av skolen. Denne vurderingen, eventuelt ved å benytte anmerkninger, kan så få konsekvenser for elevenes ordenskarakterer3. Barneombudet har uttrykt bekymring for at skolene overfører et stadig større ansvar for opplæring til hjemmet. Ombudet mener dette undergraver betydningen av enhetsskolen, hvor det må forutsettes at alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn og evner, skal ha et forsvarlig og likeverdig utbytte av opplæringen. Ombudet er ikke prinsipielt imot at elever som har nytte av det gjør lekser, men er bekymret for at skolen benytter lekser ovenfor elever som ikke har læringsutbytte av lekser, istedenfor å utrede og iverksette alternative læringsmetoder. Det er den enkelte skole som avgjør om den vil pålegge elevene lekser, og et flertall av skolene i Norge har valgt å gjøre dette. Skolen kan velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Lekser kan også ha en viktig funksjon i samarbeidet mellom skole og hjem, siden lekser gir foreldrene innsikt i og mulighet til å ta del i elevens opplæring. Forskning viser at foreldre har ulike syn på lekser. 3 Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 Mens noen mener lekser er avgjørende for at de kan følge opp barnas skolearbeid og holde kontakten med skolen, opplever andre at leksene blir en stor belastning der både foreldre og barn kommer til kort. Foreldre har ansvar for at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme. Rundt halvparten av norske skoler gir leksehjelp, og mange av disse tilbudene er knyttet til skolefritidsordningene. 3.1 Effekten av lekser Oppfatningen om at lekser har en positiv effekt på elevers skoleprestasjoner er utbredt. Rapporten "Homework and pupil achievement in Norway: Evidence from TIMSS av forsker Marte Rønning hos Statistisk sentralbyrå 4 viser imidlertid at den positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner ikke gjelder alle elever. Rønnings studie er den første empiriske analysen av sammenhengen mellom bruk av hjemmelekser og elevprestasjoner for norske skoleelever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Sosioøkonomiske bakgrunn måles her i antall bøker elevene har i hjemmet og hvorvidt de snakker undervisningsspråket hjemme. Undersøkelsen viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. Dette gjelder 7 prosent av elevene i studien. En forklaring kan være at oppgaver som burde vært undervist og forklart i undervisningen, i stedet blir gitt som hjemmelekser. Hjemmelekser kan dermed komme istedenfor, og ikke i tillegg til, læring på skolen. Rapporten belyser også hvor mye tid elever med ulik bakgrunn bruker på hjemmelekser. Funnene viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn bruker mindre tid på lekser enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Årsaker kan være lav motivasjon, mangel på kunnskap eller lite læringsstøtte i hjemmet. Studien viser også at der elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn bruker tid på lekser, så bruker de gjennomgående nesten 30 minutter mer på hjemmelekser enn elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Dette kan skyldes at elever fra mindre ressurssterke hjem trenger mer tid på å løse oppgaver og at de strever mer, men kan også gjenspeile høyere ambisjoner, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 3.2 Lekser og leksehjelp i trondheimsskolen Oppvekstkontoret kartla våren 2010 omfanget av leksehjelp i trondheimsskolene. I underkant av 80 prosent av skolene med barnetrinn tilbyr i dag leksehjelp i en eller annen form. Mange melder at de ikke gir lekser i tradisjonell forstand på de laveste trinnene, men at hjemmearbeid inngår som del av elevenes arbeidsplaner. De fleste skolene oppgir at de gir leselekser på småskoletrinnet, men at man på 1. trinn ikke gir elevene mye hjemmearbeid. De fleste trondheimsskolene har i dag arbeidsplaner for elevene der det går fram hva som forventes av selvstendig arbeid. Noen skoler har i samarbeid med HIST tilbudt kurs for foreldre for at de skal kunne følge opp elevene i skolefagene, men det var oftest de mest ressurssterke som oppsøkte disse tilbudene. Dette samarbeidet ble avsluttet fordi det ble vanskelig å prioritere økonomiske ressurser til det. For å øke læringsutbyttet for minoritetspråklige elever gjennomfører noen skoler fortsatt foreldrekurs med tolk på 1.trinn. Foreldrene får da opplæring i hvordan de best kan støtte elevene i lese- og skriveprosessen. Skolene som tilbyr leksehjelp har oftest tilbud som kan brukes av alle elevene på et eller flere trinn, men noen få skoler tilbyr leksehjelp til en fast gruppe elever. Skolene er opptatte av at leksehjelpen skal nå de elevene som har størst behov, men registrerer at det er de mest ressurssterke elevene som hyppigst benytter seg av tilbudene om å gjøre lekser på skolen. Det ser ut til å være en gjennomgående utfordring å 4 Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 nå de elevene som trenger det mest. Der det tilbys leksehjelp for trinn organiseres dette oftest innenfor SFO. Flere skoler har også tilbud til elevene på mellom- og ungdomstrinnet. Noen skoler oppgir at det er lærere som står for leksehjelptilbudet, mens de fleste oppgir at SFO-ansatte, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter gir tilbudet. På ungdomstrinnet har flere skoler prøvd ut fleksitidsordninger der hensikten har vært å la elevene få anledning til å gjøre mesteparten av læringsarbeidet på skolen, med lærerressurser tilgjengelig. Dette har stilt store krav til organisering og vært kostnadskrevende. Fire skoler oppgir at de samarbeider med Røde kors om tilbud til elever på mellomtrinnet, mens en skole samarbeider med idrettslaget. Ingen skoler samarbeider med pensjonister eller biblioteket. Biblioteket har i perioden samarbeidet med Røde kors om åpne leksehjelptilbud for trinn der elevene kom fra forskjellige skoler. Studenter fra HIST ble brukt som leksehjelpere, men mangel på forutsigbarhet knyttet til studentenes tilstedeværelse gjorde dette vanskelig å organisere. Oppmøtet fra elevenes side varierte. Svært få elever på barnetrinnet ser ut til å benytte seg av internettbaserte leksehjelptilbud, noen flere på ungdomstrinnet. Skoleåret 2007/2008 deltok sju trondheimsskoler sammen med skoler fra 11 andre kommuner i et forsøk med utvidet skoledag for elever på trinn. Utprøving av leksehjelp inngikk som en del av prosjektet. Utviklingstjenestens evaluering viste at prosjektskolene i Trondheim som hadde hovedfokus på lese- og skriveopplæring, reduserte mengden lekser for elevene på 1.-4, men alle ga leselekser fra og med 2. trinn. At skolene bare ga leselekser førte til økt fokus på lesing i hjemmene. Tilbakemeldingene fra skolene ved evalueringen av prosjektet var at begrepet lekser var foreldet og resultat av et gammeldags syn på læring. Saupstad skole ble invitert til å delta i videreføringen av dette prosjektet, og utvikler nå en av tre nasjonale modeller med helhetlig dag. Å nå elevene som trenger det mest er en overordnet målsetning. Skolen tilbyr leksehjelp organisert som en del av skoledagen, og kan så langt vise til positive erfaringer med dette. 4 Utdanningsdirektoratet - Prosjekt leksehjelp Gjennom Prosjekt leksehjelp prøvde Utdanningsdirektoratet i løpet av skoleårene 2006/07 og 2008/09 ut ulike modeller for leksehjelp: Skolebaserte, som del av SFO, ved bruk av frivillige organisasjoner, nettbaserte og gjennom å styrke foreldrenes kompetanse. Resultatene viser at følgende suksessfaktorer er viktige for å utvikle et leksehjelptilbud som bidrar til sosial utjevning5: Rekruttering: Man er avhengig av å rekruttere de elevene som har størst behov, og som ofte viser seg å være de siste som kommer til et frivillig tilbud. Avstigmatisering: Dersom leksehjelp oppleves som et tilbud til elever med ulike former for lærevansker, støter man fra seg både de faglig sterke og de mindre sterke elevene. Denne utfordringen øker med elevenes alder. Skoleforankring: Et godt leksehjelptilbud er avhengig av god forankring i skolen. Leksehjelpen må ikke være uavhengig av skolens virksomhet, arbeid og progresjon, men fungere som en reell støtte til skolens kjerneaktivitet. 5 Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 Skole/Hjem: Foreldre er sine egne barns primære leksehjelpere og det er de som best kan bidra til å skape positive holdninger til skole og opplæring. Foreldrene er dermed nøkkelaktører med hensyn til å oppmuntre egne barn til å delta på leksehjelp. De rette leksehjelperne: Leksehjelp er en krevende oppgave, og forutsetter den rette kombinasjonen av fagkompetanse, didaktisk/metodisk kompetanse og relasjonell kompetanse. Kombinasjonen behøver ikke være den samme på alle trinn. Behovet for fagkompetanse øker med elevenes alder. Bevisst forhold til lekser: Skolen må ha et bevisst forhold til hvilke lekser man gir, og hvilken funksjon leksene skal ha. Dette er avgjørende for at leksehjelpen skal kunne tilpasses den enkelte elev. Oppsummert er det innholdet i og gjennomføringen av leksehjelpen som blir gitt, som er avgjørende, ikke modellene. Et vellykket leksehjelptilbud må legge stor vekt på det relasjonelle. Fokus i arbeidet må være å få til en organisering som muliggjør det gode møtet mellom elev, leksehjelper og lekser. Evalueringen viser at det viktigste arbeidet mot reproduksjon av sosial ulikhet skjer innenfor rammene av skolens undervisning. Leksehjelp vil ikke alene skape sosial utjevning i skolen, men leksehjelp, gjennomført på en forsvarlig og gjennomtenkt måte, kan bidra til dette. 5 Høring om endring av forskrift til opplæringsloven om leksehjelp Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet et forslag til tillegg til Forskrift til opplæringsloven om leksehjelp som skal fremmes for Stortinget våren Forslaget er som følger: Kapittel 1A Leksehjelp for elevar i grunnskolen 1A-1 Leksehjelp i grunnskolen Elevar på årstrinn har rett til leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a. Leksehjelpa er for alle elevar. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven betre læring, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig læringsarbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og veljar korleis leksehjelpa skal organiserast. Det totale omfanget leksehjelp på årstrinn skal til saman vere minimum 8 timar kvar veke. Kvart årstrinn skal ha minimum ein time leksehjelp per veke. Kommunen avgjer korleis dei resterande timane fordelast mellom trinna. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje oppfyllast skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet. Kommunen pliktar snarast mogleg å behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Dersom vedtak ikkje er fatta innan rimeleg tid kan eleven og foreldre klage som om vedtak vart fatta. Kommunen plikter å sørgje for omsorg og forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. Leksehjelpa skal vere gratis for eleven. Dersom leksehjelpa organiserast som ein del av Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottar leksehjelp etter denne føresegna. Dette gjeld òg for elevar som ikkje deltar i skolefritidsordninga elles. I høringsbrevet utdyper Utdanningsdirektoratet forslaget. Kommuner og private skoler får ut fra forslaget plikt til å tilby elever på årstrinn leksehjelp. Leksehjelpen skal være gratis, og det skal være frivillig for elevene å delta. Skoleeier skal i følge forslaget stå fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik man mener det er mest hensiktsmessig. Høringsbrevet sier at leksehjelp ikke skal være en del av opplæringen i grunnskolen og dermed ikke omfattes av elevens opplæringsplikt, jf opplæringslovens 2-1, men være en del av skoleeiers/skolens plikt etter opplæringslovens 13-7a, som omhandler SFO. Formålet med leksehjelpen er å bedre elevenes læringsutbytte og mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig læringsarbeid og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Leksehjelpen skal tilbys på trinn, med minimum en time pr. trinn. Det foreslås også at både fast og midlertidig tilsatte ved leksehjelpen må framlegge politiattest i samsvar med opplæringsloven 10-9 og forskrift til opplæringsloven kapittel 15 før tilsetting. 6 Rådmannens drøfting Trondheim kommune er organisert som en to-nivåkommune med omfattende delegasjon til skolen ved rektor. Det er opp til den enkelte skole å vurdere hvilke arbeidsmåter skolen velger for å nå kompetansemålene i læreplanen. Rådmannen mener det er viktig at læringsarbeidet organiseres slik at det henger nøye sammen med skolens oppgave- og vurderingskultur. Denne saken er diskutert med rektorene, Kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim (KFG), utdanningsorganisasjonene og Ungdommens bystyre. Vesentlige momenter fra diskusjonene framgår i vurderingen. 6.1 Mestring og motivasjon gjennom lekser Det synes å være enighet om at det er avgjørende for elevenes læringsutbytte at leksene er tilpasset elevenes nivå og forutsetninger, og at leksene følges opp på skolen. Mange av rektorene mener at lekser skal gis innenfor det man vet at elevene har mulighet til å mestre, og at det skal være mulig for de fleste elevene å gjøre leksene på egen hånd. Det er enighet om at man bør ha progresjon i hvilken type lekser elevene gis fra 1. til 10. trinn. Mens lekser for de yngste gjerne handler om mengdetrening i lesing og regning, skal elevene på 10. trinn også kunne løse åpne og utforskende oppgavetyper der de oppsøker nytt og ukjent stoff på egen hånd. Grunnleggende ferdigheter er vesentlig for opplæringen i alle fag, og økt læringsutbytte forutsetter motivasjon og mestring fra tidlig alder. Rådmannen mener det er viktig at leksene ivaretar behovet for en mer praktisk vinkling på læringsarbeidet for å sikre at elevene ikke mister motivasjonen for læring. Det er viktig at opplæringen legger til rette for varierte arbeidsmetoder og at dette også gjenspeiles i leksene. Dette støtter Kunnskapsdepartementets understreking av at leksehjelp er et virkemiddel for å stimulere svake elever til bedre gjennomføring i videregående opplæring. Rådmannen mener det er spesielt viktig at innføringen av plikt til leksehjelp på trinn innrettes slik at leksehjelpen stimulerer elevenes motivasjon gjennom mestring. Slik vil man nå flere elever og avstigmatisere det at leksehjelp oppleves som spesialundervisning. Skolene vil dermed i større grad kunne rekruttere elevene med størst behov. Saksfremlegg - arkivsak 10/

8 Lekser kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem, og mange foreldre ønsker at barna skal ha lekser. KFG ønsker ikke å fjerne leksene, men vil at skole-hjem-samarbeidet skal videreutvikles. Samtidig vet vi at mange familier strever med leksene, som ofte skal gjennomføres i løpet av korte ettermiddagstimer. En del foreldre opplever at de kommer til kort i forhold til faglig innhold, mens andre overtar skolens ansvar for opplæringen for sine barn. Dette kan bidra til å forsterke sosial ulikhet. Å kompensere for disse forskjellene er derfor viktig, jf. Utdanningsdirektoratets høringsbrev. Kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim (KFG) mener lekser må tilpasses hver enkelt elev, og at det må være tydelig hva som skal læres hjemme og hva som skal læres på skolen. Samtidig poengterer KFG at alle lekser må følges nøye opp av skolen, og at alle elever fortjener anerkjennelse og tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. Rådmannen mener dette er svært viktig, og arbeidet med å utvikle en bedre vurderingspraksis prioriteres høyt i trondheimsskolen. Opplæringsloven sier at opplæringen skal gis i samarbeid og forståing med heimen. Det er likevel viktig å påpeke at det er skolen som har det formelle ansvaret for opplæringen, ikke foreldrene. Betydningen av at foreldre involverer seg i barnas læringsarbeid handler først og fremst om å gi barna positive holdninger til skole og opplæring. Dette er spesielt viktig i starten av opplæringsløpet. For å nå elever som har særlige behov for hjelp med den selvstendige delen av skolearbeidet er det viktig at skolen informerer om leksehjelp direkte til elevens foresatte. Det bør derfor utarbeides informasjon om leksehjelptilbudet skolen gir på flere språk, og de gode erfaringene noen skoler har med kurs for foreldre med minoritetsspråklige barn, bør videreutvikles. 6.2 Leksehjelp på trinn Når det gjelder å legge til rette for leksehjelptilbud i skolens regi på trinn mener rådmannen at behovet øker med elevenes alder. Det er svært positivt at såpass mange skoler med elever på trinn prioriterer å gi et tilbud om ekstra læringsstøtte til elever med størst behov for det. Rådmannen mener dette fortsatt må være opp til den enkelte skole å prioritere innenfor tildelt ramme. 6.3 Organisering av leksehjelp på trinn Rådmannen legger videre til grunn at den endelige forskriften vedtas i tråd med forslagene i høringsbrevet, jf kapittel 5. Leksehjelpen på trinn skal i følge den nye forskriften ikke være en del av grunnskoleopplæringen. Det skal likevel være en nær tilknytning mellom skolearbeidet og leksehjelpen, slik at leksehjelpen blir mest mulig nyttig og relevant for eleven. Forslaget innebærer en utvidelse av leksebegrepet siden tilbudet skal gis uavhengig av om elevene har lekser i tradisjonell forstand eller ikke. Forslaget endrer dermed ikke skolens frihet til å bestemme om og hvor mye lekser som skal gis. Leksehjelp løftes fram som et tiltak for sosial utjevning. Det er en utfordring at tilbudet samtidig skal tilpasses alle grupper elever og at kommunen får plikt til å tilby tilsyn til de elevene som velger ikke å delta i leksehjelpen. Det totale antallet timer til leksehjelp på 1.-4 trinn skal være 8 timer i uka. Om forskriften vedtas må skolen legge til rette for minimum 1 time leksehjelptilbud pr. trinn pr. uke. De resterende timene er det opp til kommunen eller skolen å fordele mellom trinnene. Rådmannen mener dette må være opp til den enkelte skole å fordele fordi det må ses i sammenheng med undervisningen. I høringsbrevet beskriver direktoratet hvordan leksehjelpen skal være gratis for eleven, uavhengig av hvilken organiseringsmodell skoleeier velger. Det vil ha konsekvenser der leksehjelpen organiseres som en del av skolefritidsordningen. Rådmannen vil imidlertid understreke at tilbud om leksehjelp vil få Saksfremlegg - arkivsak 10/

9 økonomiske konsekvenser for innhold og organisering i SFO, uavhengig av hvor ansvaret for leksehjelp legges. Dette skyldes at dersom leksehjelpen gis utenfor SFO, vil antallet timer til SFO reduseres. Siden SFO er organisert etter selvkostprinsippet, kan dette føre til reduserte inntekter. Man må også ta hensyn til at bystyret tidligere har bedt rådmannen legge til rette for at SFO inkluderer idretts- og kulturaktiviteter. Siden leksehjelptilbudet skal være frivillig, er det usikkert hvor mange som vil benytte seg av det. Skolene er bekymret i forhold til at det øremerkes tid til leksehjelp utenfor SFO-tida. De mener dette kan føre til at mange ønsker lavere oppholdstid, noe som igjen vil gi lavere brukerbetaling. Tap av inntekter gir færre aktiviteter og det kan gjøre det vanskelig å beholde ansatte med høy kompetanse. Rådmannen ser samtidig at skolens leksehjelptilbud kan være en anledning til å styrke samarbeidet mellom skole og SFO på gjennom økt bruk av samme personale. Med de rammene som foreslås for lekshjelptilbudet blir skoledagen oppstykket i undervisning, leksehjelp og SFO og det gjør det vanskeligere å få til en helhetlig dag for barna. Rektorene og rådmannen var kommet til at det var mulig å oppfylle både bystyrets og de første nasjonale føringene innenfor rammene av dagens SFO. Samlet sett vil dette føre til at barna får mindre tid til lek og frie aktiviteter, og at en større del av dagene styres av voksne. Samtidig er det å prioritere tid til lekser er for mange familier en utfordring, og det må tas med i betraktningen at mange familiesituasjoner er endret de siste årene. Tas leksehjelp og idretts- og kulturaktiviteter inn som en del av SFO-tilbudet, vil ettermiddagene i større grad kunne fristilles til aktiviteter med venner og familie. Forskning viser at effekten av lekser er størst der leksehjelperne har høy kompetanse, og der disse samarbeider nært med skolen. Rådmannen er enig med KFG i at leksehjelpere ideelt sett burde ha pedagogisk kompetanse, men de økonomiske rammene tilsier at dette ikke er mulig. Rådmannen ønsker derfor ikke å stille krav til formell kompetanse for leksehjelperne, men understreker at det er viktig at skolen arbeider helhetlig for å nå kompetansemålene. I forslaget til endring av forskriftens 15-1 framgår at både fast og midlertidig tilsatte ved leksehjelpen må framlegge politiattest. Dette er positivt, men stiller større krav til organisering, og gjør det derfor vanskeligere å rekruttere studenter, pensjonister og frivillige som leksehjelpere. Rådmannen mener at organiseringen av leksehjelptilbudet må legges til skolen. Det vil gi rektor handlingsrom til å utvikle tilbudet i tråd med skolens oppgave- og vurderingskultur. Skolen har best kunnskaper om elevenes læring og behovet for tilpasset opplæring, og rektor vil likevel måtte se personalressursene i skole og SFO i sammenheng. Uavhengig av hvilken organisering Trondheim kommune velger, så er det viktig at rådmannen i samarbeid med Avdeling for lærer og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, utvikler praksissamarbeidet til også å inkludere arbeid med leksehjelp. Dette vil på sikt bidra til at skolens samlede kompetanse om lekser økes. 6.4 Økonomiske og administrative vurderinger av leksehjelptilbud på Trinn Forslaget innebærer at deltakelse i leksehjelptilbudet blir frivillig. For å sikre kvalitet i tilbudet har regjeringen i kostnadsberegningene lagt inn fagarbeiderlønn, med et påslag på 25 pst. til administrasjon for at pedagogisk personale kan bistå i forbindelse med organiseringen og samarbeide nært med leksehjelperne. Rådmannen ser at skoleeier og skolen vil ha incentiver knyttet til å bruke ansatte med lavest mulig lønnsnivå til leksehjelpere. Rådmannen har vurdert å bruke rammetilskuddet til leksehjelp til å øke lærertettheten på på skolene Saksfremlegg - arkivsak 10/

10 der behovet er størst. Fordi det er knyttet en lovmessig rettighet for eleven i forslaget til ny forskrift, må rådmannen gi alle skolene en ramme som gjør dette mulig. Det er dermed ikke mulig å styrke tidlig innsats på trinn gjennom å øke lærertettheten i denne sammenhengen. Dette til tross for at utdanningsorganisasjonene og rektorene er tydelige på at det er i forhold til lærertetthet behovet i dag er størst. Rådmannen vil be om at skolene som allerede har en leksehjelpordning som svarer til kravene i den nye forskriften, bør prioritere den økte rammen til å øke lærertettheten på Rådmannen mener etableringen av et leksehjelptilbud vil kunne føre til at noen ønsker lavere oppholdstid i SFO, noe som igjen kan bety lavere brukerbetaling. Omfanget er usikkert fordi man ikke vet hvor mange som vil benytte tilbudet. Fordi det skal være frivillig å delta, må leksehjelptilbudet innrettes på en måte som gjør at deltakelsen vil variere gjennom året. Rådmannen vil derfor følge dette nøye. Departementet legger i høringsbrevet til grunn at kommunene og fylkeskommunene finner praktiske løsninger på skyss i forbindelse med leksehjelpen. Eventuelle merkostnader knyttet til dette dekkes innenfor kommunenes og fylkeskommunes gjeldende budsjettrammer. I opplæringslovens 13-4 framgår at fylkeskommunen har ansvar for de fleste skyssrettighetene i grunnskolen. Trondheim kommune må dekke delene av fylkeskommunens utgifter som tilsvarer vanlig persontakst. Ut fra forslaget til ny forskrift vil kommunen ha ansvar for skyss for tre grupper elever: De som deltar i leksehjelptilbudet, de som velger ordningen med tilsyn og de som ikke ønsker noen av disse tilbudene. Det vil medføre utfordringer for kommunen å organisere skyss for disse tre gruppene slik at det ikke påløper økte utgifter sammenlignet med i dag. Hvordan dette eventuelt skal finansieres vil rådmannen komme tilbake til. I bystyresaken Status, strategier og tiltak for utviklingen av det spesialpedagogiske tilbudet til barn og unge i Trondheimsskolen ble det foreslått å utarbeide en ny modell for ressurstildeling av midler. En omfattende omlegging av modellen for ressurstildeling til skolene forutsetter en bred utreding. Rådmannen mener det ikke er tilrådelig å gjennomføre omleggingen allerede fra kommende skoleår, men vil før budsjettbehandlingen høsten 2010 komme med en vurdering til bystyret der det legges opp til at en eventuell omlegging kan gjøres med virkning fra og med skoleåret 2011/2012. Rådmannen vil samtidig vurdere om rammen til gratis leksehjelp skal sees i sammenheng med midlene til tidlig innsats, sosial utjevning og spesialundervisning. 7 Konklusjon Rådmannen mener lekser i Trondheimsskolen skal være nært knyttet til skolens undervisning/ elevens læringsarbeid, og innenfor elevens mestringssone. Utviklingen av grunnleggende ferdigheter er vesentlig for opplæringen i alle fag, og lekser bør legge til rette for varierte arbeidsformer slik at man øker elevenes motivasjon for læring. Det er svært viktig at leksearbeidet følges opp på skolen. Rådmannen mener at de rammene som foreslås for leksehjelp fra nasjonalt hold innskrenker kommunens og rektorenes frihet til å videreutvikle en helhetlig dag og prioritere samla ressurser målrettet ut ifra lokale behov. Dette kommer rådmannen tilbake til i egen høringsuttalelse. Rådmannen og rektorene har ønsket å prioritere ytterligere forsterking av innsats på trinn og håndtere leksehjelp innenfor dagens rammer for SFO. Da ville forsterket innsats kunne utgjøre i underkant av 24 mill. kr. og ville gi en merkbar opptrapping på skolene. Dette lar seg ikke gjøre med foreliggende forslag til forskrift. Rådmannen mener det vil være vanskelig å omprioritere ressurser fra ungdomstrinnet og til de laveste trinnene. Dette må likevel vurderes i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Saksfremlegg - arkivsak 10/

11 Rådmannen vil følge statens krav om å legge til rette for leksehjelp for alle elever på trinn. Der skolene allerede har på plass en leksehjelpordning som svarer til kravene i den nye forskriften, vil det være rom for å øke lærertettheten. Når det gjelder leksehjelp for mellom- og ungdomstrinnet, mener rådmannen at dette bør overlates til skolene å organisere innenfor gjeldende rammer. Rådmannen anbefaler at leksehjelpmidlene, 12,7 millioner kroner i helårsvirkning, fordeles etter antall elever for skoleåret 2010/2011. Det pågår en utredning om sterkere vektlegging av levekårsvariabler i budsjettmodellen og da vil fordeling av leksehjelpsmidler bli vurdert på nytt. Avslutningsvis vil rådmannen peke på at nasjonale krav til skoleeier gjennom en plikt til å tilby leksehjelp, kan oppfattes som et skritt på veien mot en heldagsskole. I likhet med fysisk aktivitet og statlige føringer om kulturskoletilbud innenfor SFO, bidrar dette til en rekke med oppgaver som det må øremerkes tid til. Det gir kommunen og den enkelte skole utfordringer når det gjelder å utvikle et helhetlig tilbud til elevene. Rådmannen vil gjennomføre bestemmelsen om leksehjelp i henhold til det som blir vedtatt forskrift og rapportere om utviklingen til formannskapet. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Berit Kirksæther rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Uttalelse fra Ungdommens bystyre Uttalelse fra Kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim (KFG) Innspill fra SFO-ledernettverket Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/