PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING"

Transkript

1 PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING RIKSKONSERTENES FoU-KONFERANSE KRISTIN KJØLBERG, FØRSTEAMANUENSIS NORGES MUSIKKHØGSKOLE

2 INNHOLD OM FORSKNINGSPROSJEKTET Å VURDERE KUNSTNERISK KVALITET ØNSKEKVISTMODELLEN KONSERTDRAMATURGI PROGRAMRÅDETS VURDERINGSHANDLINGER MODELL FOR PLANLEGGING OG VURDERING AV KONSERTPROSJEKTER SAMTALEROMMET

3 PROGRAMRÅDET, MIN FORFORSTÅELSE Vurderingsinnstans Forum der produsenter sosialiseres inn / innlemmes i Rikskonsertenes produksjonsdiskurs Utviklende for eksterne representanter

4 FORSKNINGSPROSJEKTET

5 FORSKNINGSSPØRSMÅL Hvilke praksiser og implisitte og eksplisitte vurderingskriterier ligger til grunn for programrådets anbefalinger av konsertproduksjoner til videre bruk?

6 STUDIEN Høst 2011 vår 2012 Observasjon av 5 programrådsmøter Min forskerposisjon 32 produksjoner Analyse Forskningsrapport

7 PROGRAMRÅDETS Mandat: Programrådet er en nasjonal vurderingsinstans som skal bidra til å ivareta og styrke kunstnerisk kvalitet, formidlingskvalitet og produksjonsfaglig kvalitet for alle programmer som inngår i Rikskonsertenes skolekonsertordning. Programrådet skal også ha en rådgivende funksjon for RK med hensyn til andre forhold relatert til utvikling av skolekonsertvirksomheten Representasjon: 1 representant for musikere 1 representant for grunnskolen 2 produsenter fra fylkene 1 produsent fra Rikskonsertene 1 utvalgsleder fra Rikskonsertene

8 Å VURDERE KUNSTNERISK KVALITET

9 OM VURDERING AV KUNSTERISK VIRKSOMHET (...) det er avgjørende at virksomheten ved kulturinstitusjonene må gjøres til gjenstand for systematiske evalueringer, med henblikk på de tre overnevnte dimensjonene kvalitet, publikum og mangfold. Kilde: Kulturutredingen 2014, Engerutvalget. NOU 2023:4, kapittel 14.4

10 MØTER MED KUNST HANDLER OGSÅ OM VURDERING En viktig del av møtet med kunst er å forholde seg til den og snakke om den. Tilsynelatende innskrenker mange diskusjoner om kunstnerisk kvalitet seg til den totale relativisme, hvor en syns noe, og en annen synes noe annet. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

11 SMAK OG FORFORSTÅELSE Smakspreferanser basert på egne erfaringer, privat vurderingsagenda Ofte uartikulert, taus kunnskap Basert på forforståelse og fordommer

12 EKSPERTEN ELLER KJENNEREN Stor kompetanse Bruker sin kompetanse situasjonelt Fare for elitisme og ekspertmakt Standarder er utviklet i et praksisfelleskap, det sosiale, kulturelle og politiske miljøet man befinner seg i Dialogiske vurderingshandlinger i et felleskap kan forhindrer privat og uartikulert vurdering. Kjenneren vil ha kompetanse til å få fram det intuitive, nyanserte og unike. En styrke der kjenneren kan ha bred kompetanse innen flere felt Kilde: Orr, Susan 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication in Higher Education, 9(1), 5-19

13 HVA LIGGER TIL BAK VÅRE VURDERINGER? Selve diskusjonen og til en viss grad hele kritikerinstitusjonen er imidlertid uttrykk for, at man mener (med Kant) at det lar seg gjøre å vurdere utfra noen kriterier som verken er rent private eller rent subjektive, som man så (med Bourdieu) prøver å overbevise den andre om. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

14 STRUKTUR OG SYSTEMATIKK Strukturert og systematisk arbeid med å bedømme noe i forhold til visse kriterier. Persepsjon, valg, sortering Kilde: Hanken og Johansen(1998): Musikkundervisningens didaktikk.

15 KAN/SKAL ALT VURDERES LIKT?

16 ANALYTISK ELLER HOLISTISK VURDERING? Analytisk: uttalte og eksplisitte vurderingskriterier. Transparent og diskuterbart. Forutsigbare kriterier. Utfordring: Kunst er så sammensatt, komplekst, ulike standarder, vi verdsetter det uforutsigbare, nyskapede. Kunstnerisk kvalitet lar seg vanskelig plasseres i eksplisitte vurderingskriterier. Holistisk: Vurderingen baseres på personlig, taus kunnskap og erfaring. Bør baseres på definerte standarder om angir nivå eller som er tematisert. Utfordring: Kan bli usystematisk og tilfeldig dersom det ikke foreligger definerte standarder. Kilde: Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok ,

17 HVORDAN ARGUMENTERER VI? Sett i det lys, er verdidommer ikke alene basert på rituelle utvekslinger av meninger som avspeiler hva jeg liker og hva du liker. Verdidommer er også argumentasjoner som forsøkes basert på fornuft, på bevismateriale og på overtalelsesevne. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

18 TAR VI ET SKRITT TILBAKE? Enhver vurdering av kunstnerisk kvalitet må naturlig nok ta høyde for de forskjelligheter som eksisterer i og imellom de enkelte kunstarter og genrer, men på tross av, at bedømmelsens gjenstander er vidt forskjellige kunstarter, ser det ut som om at selve bedømmelsesprosessen er den samme. Forskjellene ligger i de gjenstander som vurderes, i de diskurser som bedømmelsene foregår i, og de omstendigheter som omgir dem. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

19 KVALITET Fra ordet qualis som betyr hvordan eller som beskriver noen egenskaper eller spesifikke karakterer Kan og skal kunstnerisk kvalitet standardiseres? Diskusjoner rundt stil/genre, tradisjon Diskusjoner rundt det etablerte og de nyskapende/utfordrende Kan kvalitet diskuteres uten å måtte fastsette godt og dårlig?

20 ØNSKEKVISTMODELLEN

21 Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! (Henrik Ibsen: Peer Gynt) I'm watchin' Sis go pitterpat. Said, I can do that, I can do that. Knew ev'ry step right off the bat. Said, I can do that, I can do that. (Edward Kleban: A Chorous Line) V K S Joik har større kraft enn krutt. (Sverre Kjeldsberg: Sámiid Ædnan)

22 VILLEN KUNNEN 3 ASPEKTER: KUNSTNERISK FERDIGHETER KOMMUNIKATIVT SKULLEN

23 VILLEN Engasjement, vilje, ambisjoner, formidlingslyst, spilleglede, viljestyrke Evne til å uttrykke vilje Vilje knyttet til kunstneriske aspekter, ferdighetsaspekter, kommunikative aspekter Personlig vilje må ikke stå i veien for kunstnerisk vilje Hvilke ambisjoner uttrykkes for å skape meningsfulle møter mellom utøver, opphavsperson, musikkverk og publikum? Musikalsk vilje, dialog mellom utøver og verk der utøver løfter frem verket gjennom selv å tre tilbake der verket oppstår i møtet med utøverens kreativitet og improvisasjon i møtet mellom tradisjon og nyskaping der det er en total sammensmelting av opphavsperson, verk og utøver

24 KUNNEN Kunnskaper, ferdigheter, evner og talenter Relatert til tradisjon, stil, genre Nyskaping utfordrer etablerte diskurser Kunnen er ikke fastlagt, men i kontinuerlig endring I en produksjon er det mange ulike fagpersoners kunnen som presenteres Musikerkunnen Musisering, samspill, timing, rytmikk, fraseringe ect Teknisk kunnen Instrumentteknikk og -beherskelse, klang, intonasjon ect Scenisk kunnen Verbal og ikkeverbal kommunikasjon, timing, tilstedeværelse, bevegelse Dramaturgisk kunnen Programvalg, sammensetning, konsept, visuelle virkemidler, forestillingen som helhet ect.

25 SKULLEN De lengsler, drømmer og fantasier som er samtidens vendes ikke mot fortidens løsninger, men møtes og konfronteres på samtidens premisser Relevans, nødvendighet, aktualitet Dreier seg om samhandling mellom utøver og publikum Estetisk skullen, skape reaksjoner Emosjoner, nysgjerrighet, interesse, refleksjon Perspektiverer våre liv, samfunnet, kommentere samtiden Musikalsk mangfold Ivareta tradisjoner, musikalske miljøer, instrumenter, utøvere Utfordre, bidra med annerledeshet Realisere kulturpolitiske føringer Barn og unge Samtidsverk Norsk musikk Nye arenaer Nye målgrupper

26 PROGRAMRÅDETS VURDERINGSHANDLINGER

27 OBSERVASJONER: Deltagerne, både interne og eksterne, representerte og ivaretok Rikskonsertenes produksjonsdiskurs Interessante og kompetente samtaler og diskusjoner Hva slags struktur? Bruken av ønskekvistmodellen

28 KONSERTDRAMATURGI

29 HAROLD D. LASSEWELLS KOMMUNIKASJONSSETNING hvem hva i hvilken kanal til hvem med hvilken effekt? formidleren budskapet mediet publikum virkninger Kilde: Lasswell, Harold (1948). Bryson, L., ed. The Structure and Function of Communication in Society. The Communication of Ideas. New York: Institute for Religious and Social Studies

30 I KONSERTEN FINNES / BEFINNER DET SEG mennesker musikk andre kunstneriske uttrykk møter mellom mennesker og musikk paratekster kontekster

31 PARATEKSTER formidlingens virkemidler peker på teksten (kunstverket) terskler/veivisere inn til opplevelsen symboler, tegn, tekster, fysiske eller menneskelige objekter/redskaper/medier ulike funksjoner påpekende perspektiverende fortolkende retorisk/forsterkende markedsførende

32 KONSERTPRODUKSJONENS PARATEKSTER programmering og konsertkonsept interpretasjonens virkemidler ikkeverbal formidling verbal formidling romlige og scenografiske elementer adaptologi andre kunstuttrykk teknikk og multimediale uttrykk skrift- og billedbærende medier. Kilde: Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1

33 KONTEKSTER forståelsesrammer/perspektiver kunsten settes inn i eller oppleves gjennom de briller eller ører vi har på i møtet med kunst belyser kunsten knyttet opp mot verdier, makt/posisjon, sosiale forhold, klassifisering, kvalitet, økonomi, tid, sted

34 KONSERTPRODUKSJONENS KONTEKSTER RELATERT TIL tid sted konsept konvensjoner konsertdiskurser sosiale forhold kulturpolitikk Kilde: Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1

35 FEM KJERNEOMRÅDER FOR KONSERTPRODUKSJONER musikk (opphavspersoner) og musikkutøvere scenisk opptreden dramaturgi og produksjon mottager og mottagelse kontekster og føringer

36 MODELL FOR VURDERING (OG PLANLEGGING) AV KONSERTPROSJEKTER

37 ETABLERING AV SAMTALEROMMET, TO MULIGHETER 1. Etablere grenser som samtalen skal foregå i, og der man holder seg innenfor disse grensene 1. Definere noen kjernebegreper som samtalen skal utgå fra og utvikles utfra. Selv om man beveger seg utover kan man vende tilbake til kjernebegrepene for å hente inspirasjon eller fokus til samtalen. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

38 ANALYSENS FØRSTE NIVÅ: DISKUTERE DE FEM KJERNEBEGREPENE musikk (opphavspersoner) og musikkutøvere scenisk opptreden dramaturgi og produksjon mottager og mottagelse kontekster og føringer I LYS AV KUNSTNERISKE, FERDIGHETSMESSIGE OG KOMMUNIKATIVE ASPEKTER

39 MUSIKK OG MUSIKKUTØVERE KONTEKSTER OG FØRINGER SCENISK OPPTREDEN VURDERING AV MOTTAGER OG MOTTAGELSE DRAMATURGI OG PRODUKSJON

40 KUNSTNERISK FERIDGHETER MUSIKK OG MUSIKKUTØVER: - instrumentteknisk: klang, intonasjon, fingerteknikk, virtuositet, instrumentbeherskelse ect. - musisering: samspill, timing, rytme, frasering, frihet, unikhet eller personlig fingeravtrykk - knyttet opp til repertoarvalg og - sammensetning - musikalske intensjoner -bevissthet om verkets iboende potensial - utøvernes møte med, fortolkning og formidling av det musikalske materialet KOMMUNIKATIVT

41 KUNSTNERISK FERDIGHETER SCENISK OPPTREDEN: -bevegelse: ikkeverbal kommunikasjon og som kunstnerisk uttrykk -tale: stemmeklang, stemmestyrke, diksjon og som kunstnerisk uttrykk - scenisk engasjement - timing og presisjon - tilstedeværelse - nå fram til publikum - se den andre - møte den andre - aktivisere den andre - vise interesse for den andres verden KOMMUNIKATIVT

42 KUNSTNERISK FERDIGHETER DRAMATURGI OG PRODUKSJON: - knyttet til produksjonen/forestillingen som helhet - knyttet til konsept/programidé - knyttet til ulike dramaturgiske virkemidler, scenografi, multimedia, lyd, lys - knyttet til dramaturgiske modeller og fortellerform - informasjonsmateriell KOMMUNIKATIVT

43 KUNSTNERISK FERDIGHETER MOTTAGER OG MOTTAGELSE: - møter mellom mennesker, sosialt og meningsbærende - møter mellom mennesker og musikk - berøre, vekke emosjoner - lære bort - åpne for nye innsikter - åpne opp for refleksjon - perspektivere våre liv - belyse eller kommentere samtiden - bidra med annerledes løsninger KOMMUNIKATIVT

44 KUNSTNERISK FERDIGHETER KONTEKSTER OG FØRINGER: - til kunstnerisk/musikalsk mangfold -til å ivareta miljøer, tradisjoner, sjangre, stiler -til å presentere opphavspersoner og utøvere - til å bidra med nytt, annerledes, det som utfordrer det etablerte - til nyskrevne verk - til å fremføre for spesifikke målgrupper -til å utforske nye konsert-/ forestillingsformer KOMMUNIKATIVT

45 ANALYSENS ANDRE NIVÅ: DISKUTERE DE FEM KJERNEBEGREPENES VILLEN, KUNNEN OG SKULLEN

46 KUNNE N SKULLEN VILLEN MUSIKK OG MUSIKKUTØVER SCENISK OPPTREDEN DRAMATURGI OG PRODUKSJON MOTTAGER OG MOTTAGELSE KONTEKSTER OG FØRINGER

47 SAMTALEROMMET

48 PROGRAMRÅDETS MULIGHETER OG UTFORDRINGER Vurderingsinnstans Modell for andre kulturinstitusjoner Forum for å ivareta og videreutvikle Rikskonsertenes konsertproduksjons-diskurs Et forum for systematisk kunnskapsutvikling rundt konsertproduksjon som kan bidra nasjonalt og internasjonalt Hvordan fange det som uttrykkes i samtalerommet?

49 LITTERATUR Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten. Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1 Kulturutredingen 2014, Engerutvalget. NOU 2023:4, kapittel 14.4 Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim Orr, Susan 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication i: Higher Education, 9(1), 5-19 Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i: Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok ,

SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE KRISTIN KJØLBERG

SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE KRISTIN KJØLBERG SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE 190816 KRISTIN KJØLBERG kkj@nmh.no HVA ER JEG OPPLÆRT TIL? At læreren alltid skal tilby løsninger og at elevene skal ta imot og prøve ut det som blir foreslått

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Programmering for Dks Oslo Alle produksjoner behandles i fagutvalg / programråd. I fagutvalgene sitter representanter fra både kultur- og skolesektor. November ca medio januar Vurderingsmateriell deles

Detaljer

Programlegging og kvalitetskriterier

Programlegging og kvalitetskriterier Programlegging og kvalitetskriterier Frist for innsending av forslag til DKS sitt program er 1. november. Produksjonene behandles i to faser og to programråd. Vurdering av kvalitet gjøres i henhold til

Detaljer

SKOLEKONSERTER AV HØY KVALITET. EN STUDIE AV RIKSKONSERTENES PROGRAMRÅDS VURDERINGER OG KVALITETSSIKRING AV SKOLEKONSERTPRODUKSJONER.

SKOLEKONSERTER AV HØY KVALITET. EN STUDIE AV RIKSKONSERTENES PROGRAMRÅDS VURDERINGER OG KVALITETSSIKRING AV SKOLEKONSERTPRODUKSJONER. SKOLEKONSERTER AV HØY KVALITET. EN STUDIE AV RIKSKONSERTENES PROGRAMRÅDS VURDERINGER OG KVALITETSSIKRING AV SKOLEKONSERTPRODUKSJONER. Foto forside: Lars Opstad, Rikskonsertene KRISTIN KJØLBERG, Ph.D. Førsteamanuensis,

Detaljer

Hvordan sende søknad. Oslo kommune Utdanningsetaten. - tilgang til søknadsskjema

Hvordan sende søknad. Oslo kommune Utdanningsetaten. - tilgang til søknadsskjema Hvordan sende søknad - tilgang til søknadsskjema Hva er en god beskrivelse av en kulturproduksjon? - tips til utfylling av skjema - kvalitetsvurdering av din produksjon Behandling av forslag til DKS Oslo

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Fagutvalg / programråd Alle produksjoner behandles i fagutvalg / programråd. I fagutvalgene sitter representanter fra både kultur- og skolesektor innen hver sjanger. Fremdrift fagutvalg / programråd 1.Oppstartsmøte

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Motivasjon og vurdering for læring (VFL)

Motivasjon og vurdering for læring (VFL) Motivasjon og vurdering for læring (VFL) Om å videreutvikle kvaliteten i kulturskolelærerens samspill med elevene. Eldar Skjørten En liten plan Motivasjon Motivert vs. umotivert? Lærelyst Mestrings- og

Detaljer

Vurdering av kunst- og kulturproduksjoner for grunnskolen. Den kulturelle skolesekken i Oslo. Inklusive en oppsummering av Ønskekvist-modellen

Vurdering av kunst- og kulturproduksjoner for grunnskolen. Den kulturelle skolesekken i Oslo. Inklusive en oppsummering av Ønskekvist-modellen Vurdering av kunst- og kulturproduksjoner for grunnskolen Den kulturelle skolesekken i Oslo Inklusive en oppsummering av Ønskekvist-modellen Vurderingen gjøres i åtte fagutvalg Film: to personer fra skole

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte

Detaljer

Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse

Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Viser til brev av 14. september

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike

Detaljer

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole

Opplæringstilbud Flekkefjord kulturskole Opplæringstilbud 2017 18 Flekkefjord kulturskole MUSIKK Gitar Gitar er et av kulturskolens mest populære instrumenter og skolen har mange gitarelever. Disse spiller alle sjangre innen gitarmusikken fra

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

VEILEDNING FOR JURYARBEIDET NORSK REVY KRITERIER FOR PRISENE:

VEILEDNING FOR JURYARBEIDET NORSK REVY KRITERIER FOR PRISENE: VEILEDNING FOR JURYARBEIDET NORSK REVY Juryen skal dele ut priser i følgende kategorier: beste tekst beste monolog beste sketsj beste revyvise beste sceneframføring årets revynummer evt. juryens fripris

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund

Mellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva

Detaljer

FESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL

FESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL For enhver smak og enhver anledning Tre veivisere for lettere navigasjon i det omfattende programmet 01 -FOR- -NØYEL- SER Underholdning og overraskelser. For liten og stor. Lekende opptrinn i gatene og

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Fargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon

Fargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon for organisering av tilbud ved kulturskolen/ koordinert fra kulturskolen Rammeplanen Breddeprogrammet og produksjon Utfordringer Norsk kulturskoleråds

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17 Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Ida Skaret Fjøseide og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger

Detaljer

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til

Detaljer

Panamahatten. En rytmisk fortelling. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Panamahatten. En rytmisk fortelling. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2010 2011 Panamahatten En rytmisk fortelling Artist - instrument Konsert for 8. - 10. årstrinn : Panamahatten programmet Roald Dahl (1916-1990) ble født i Wales av norske foreldre. Han vokste opp i Storbritannia,

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2 FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Publisert i Nordisk kulturpolitisk tidskrift, nr. 1/2004. Högskolan i Borås, Sverige.

Publisert i Nordisk kulturpolitisk tidskrift, nr. 1/2004. Högskolan i Borås, Sverige. RECENSION Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. STURE KVARV Publisert i Nordisk kulturpolitisk tidskrift, nr. 1/2004. Högskolan i Borås, Sverige. Ønskekvistmodellen - bakgrunnen

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet?

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet? Personlig kompetanse -Hva legger du i dette begrepet? Slik er jeg eller slik vil jeg bli? Vi kan velge å forholde oss til våre personlighetstrekk som vår skjebne, eller å forholde oss aktivt og se på mulighetene

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN

Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN Litt om bank og prosjekt Fremføring og formidling Omsorg - lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Vertskap - kunsten å få mennesker til å føle

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner

Detaljer

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk

Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet Av Tone Åse, Institutt for musikk Jeg deltok i forskerperformancen Nå tennes tusen visdomslys (Jfr. Rønning og Fyhn) som musiker og improvisasjonspedagog.

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Musikk i skolen 1. Side 1 av 6 MUSIKK I SKOLEN 1

Musikk i skolen 1. Side 1 av 6 MUSIKK I SKOLEN 1 NO EN Musikk i skolen 1 Musikk kan brukes i alle skolefag. Musikk i skolen 1 er rettet inn mot musikkopplæring i grunnskolen og gir inspirasjon til hvordan musikkfaget kan være en del av hverdagen for

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Formidling av hva til hvem?

Formidling av hva til hvem? Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning

Detaljer

Læreplanskisse for drama i grunnskolen

Læreplanskisse for drama i grunnskolen Læreplanskisse for drama i grunnskolen Klasse Tverrfaglige temaer Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser 1-10 kl. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring A. Spill

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Eleven, kunsten og skolen

Eleven, kunsten og skolen Eleven, kunsten og skolen Foredrag på HiOA 12. Oktober 2016 Håkon Skoge Hva kjennetegner SKUP på sitt beste for deg? Hvem er eleven? Hvis noen er professorer i lek, så er det barn og unge! «Bare ute og

Detaljer

Den musikalske regnbuen

Den musikalske regnbuen Den musikalske regnbuen - Arcoiris musical - Musikk kan være som regnbuen,den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. Klassetrinn: 1. - 7. klasse OM PROGRAMMET

Detaljer