PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING
|
|
- Ragnhild Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PROGRAMRÅDET, ET SAMTALEROM FOR VURDERING OG KUNNSKAPSUTVIKLING RIKSKONSERTENES FoU-KONFERANSE KRISTIN KJØLBERG, FØRSTEAMANUENSIS NORGES MUSIKKHØGSKOLE
2 INNHOLD OM FORSKNINGSPROSJEKTET Å VURDERE KUNSTNERISK KVALITET ØNSKEKVISTMODELLEN KONSERTDRAMATURGI PROGRAMRÅDETS VURDERINGSHANDLINGER MODELL FOR PLANLEGGING OG VURDERING AV KONSERTPROSJEKTER SAMTALEROMMET
3 PROGRAMRÅDET, MIN FORFORSTÅELSE Vurderingsinnstans Forum der produsenter sosialiseres inn / innlemmes i Rikskonsertenes produksjonsdiskurs Utviklende for eksterne representanter
4 FORSKNINGSPROSJEKTET
5 FORSKNINGSSPØRSMÅL Hvilke praksiser og implisitte og eksplisitte vurderingskriterier ligger til grunn for programrådets anbefalinger av konsertproduksjoner til videre bruk?
6 STUDIEN Høst 2011 vår 2012 Observasjon av 5 programrådsmøter Min forskerposisjon 32 produksjoner Analyse Forskningsrapport
7 PROGRAMRÅDETS Mandat: Programrådet er en nasjonal vurderingsinstans som skal bidra til å ivareta og styrke kunstnerisk kvalitet, formidlingskvalitet og produksjonsfaglig kvalitet for alle programmer som inngår i Rikskonsertenes skolekonsertordning. Programrådet skal også ha en rådgivende funksjon for RK med hensyn til andre forhold relatert til utvikling av skolekonsertvirksomheten Representasjon: 1 representant for musikere 1 representant for grunnskolen 2 produsenter fra fylkene 1 produsent fra Rikskonsertene 1 utvalgsleder fra Rikskonsertene
8 Å VURDERE KUNSTNERISK KVALITET
9 OM VURDERING AV KUNSTERISK VIRKSOMHET (...) det er avgjørende at virksomheten ved kulturinstitusjonene må gjøres til gjenstand for systematiske evalueringer, med henblikk på de tre overnevnte dimensjonene kvalitet, publikum og mangfold. Kilde: Kulturutredingen 2014, Engerutvalget. NOU 2023:4, kapittel 14.4
10 MØTER MED KUNST HANDLER OGSÅ OM VURDERING En viktig del av møtet med kunst er å forholde seg til den og snakke om den. Tilsynelatende innskrenker mange diskusjoner om kunstnerisk kvalitet seg til den totale relativisme, hvor en syns noe, og en annen synes noe annet. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim
11 SMAK OG FORFORSTÅELSE Smakspreferanser basert på egne erfaringer, privat vurderingsagenda Ofte uartikulert, taus kunnskap Basert på forforståelse og fordommer
12 EKSPERTEN ELLER KJENNEREN Stor kompetanse Bruker sin kompetanse situasjonelt Fare for elitisme og ekspertmakt Standarder er utviklet i et praksisfelleskap, det sosiale, kulturelle og politiske miljøet man befinner seg i Dialogiske vurderingshandlinger i et felleskap kan forhindrer privat og uartikulert vurdering. Kjenneren vil ha kompetanse til å få fram det intuitive, nyanserte og unike. En styrke der kjenneren kan ha bred kompetanse innen flere felt Kilde: Orr, Susan 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication in Higher Education, 9(1), 5-19
13 HVA LIGGER TIL BAK VÅRE VURDERINGER? Selve diskusjonen og til en viss grad hele kritikerinstitusjonen er imidlertid uttrykk for, at man mener (med Kant) at det lar seg gjøre å vurdere utfra noen kriterier som verken er rent private eller rent subjektive, som man så (med Bourdieu) prøver å overbevise den andre om. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim
14 STRUKTUR OG SYSTEMATIKK Strukturert og systematisk arbeid med å bedømme noe i forhold til visse kriterier. Persepsjon, valg, sortering Kilde: Hanken og Johansen(1998): Musikkundervisningens didaktikk.
15 KAN/SKAL ALT VURDERES LIKT?
16 ANALYTISK ELLER HOLISTISK VURDERING? Analytisk: uttalte og eksplisitte vurderingskriterier. Transparent og diskuterbart. Forutsigbare kriterier. Utfordring: Kunst er så sammensatt, komplekst, ulike standarder, vi verdsetter det uforutsigbare, nyskapede. Kunstnerisk kvalitet lar seg vanskelig plasseres i eksplisitte vurderingskriterier. Holistisk: Vurderingen baseres på personlig, taus kunnskap og erfaring. Bør baseres på definerte standarder om angir nivå eller som er tematisert. Utfordring: Kan bli usystematisk og tilfeldig dersom det ikke foreligger definerte standarder. Kilde: Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok ,
17 HVORDAN ARGUMENTERER VI? Sett i det lys, er verdidommer ikke alene basert på rituelle utvekslinger av meninger som avspeiler hva jeg liker og hva du liker. Verdidommer er også argumentasjoner som forsøkes basert på fornuft, på bevismateriale og på overtalelsesevne. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim
18 TAR VI ET SKRITT TILBAKE? Enhver vurdering av kunstnerisk kvalitet må naturlig nok ta høyde for de forskjelligheter som eksisterer i og imellom de enkelte kunstarter og genrer, men på tross av, at bedømmelsens gjenstander er vidt forskjellige kunstarter, ser det ut som om at selve bedømmelsesprosessen er den samme. Forskjellene ligger i de gjenstander som vurderes, i de diskurser som bedømmelsene foregår i, og de omstendigheter som omgir dem. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim
19 KVALITET Fra ordet qualis som betyr hvordan eller som beskriver noen egenskaper eller spesifikke karakterer Kan og skal kunstnerisk kvalitet standardiseres? Diskusjoner rundt stil/genre, tradisjon Diskusjoner rundt det etablerte og de nyskapende/utfordrende Kan kvalitet diskuteres uten å måtte fastsette godt og dårlig?
20 ØNSKEKVISTMODELLEN
21 Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! (Henrik Ibsen: Peer Gynt) I'm watchin' Sis go pitterpat. Said, I can do that, I can do that. Knew ev'ry step right off the bat. Said, I can do that, I can do that. (Edward Kleban: A Chorous Line) V K S Joik har større kraft enn krutt. (Sverre Kjeldsberg: Sámiid Ædnan)
22 VILLEN KUNNEN 3 ASPEKTER: KUNSTNERISK FERDIGHETER KOMMUNIKATIVT SKULLEN
23 VILLEN Engasjement, vilje, ambisjoner, formidlingslyst, spilleglede, viljestyrke Evne til å uttrykke vilje Vilje knyttet til kunstneriske aspekter, ferdighetsaspekter, kommunikative aspekter Personlig vilje må ikke stå i veien for kunstnerisk vilje Hvilke ambisjoner uttrykkes for å skape meningsfulle møter mellom utøver, opphavsperson, musikkverk og publikum? Musikalsk vilje, dialog mellom utøver og verk der utøver løfter frem verket gjennom selv å tre tilbake der verket oppstår i møtet med utøverens kreativitet og improvisasjon i møtet mellom tradisjon og nyskaping der det er en total sammensmelting av opphavsperson, verk og utøver
24 KUNNEN Kunnskaper, ferdigheter, evner og talenter Relatert til tradisjon, stil, genre Nyskaping utfordrer etablerte diskurser Kunnen er ikke fastlagt, men i kontinuerlig endring I en produksjon er det mange ulike fagpersoners kunnen som presenteres Musikerkunnen Musisering, samspill, timing, rytmikk, fraseringe ect Teknisk kunnen Instrumentteknikk og -beherskelse, klang, intonasjon ect Scenisk kunnen Verbal og ikkeverbal kommunikasjon, timing, tilstedeværelse, bevegelse Dramaturgisk kunnen Programvalg, sammensetning, konsept, visuelle virkemidler, forestillingen som helhet ect.
25 SKULLEN De lengsler, drømmer og fantasier som er samtidens vendes ikke mot fortidens løsninger, men møtes og konfronteres på samtidens premisser Relevans, nødvendighet, aktualitet Dreier seg om samhandling mellom utøver og publikum Estetisk skullen, skape reaksjoner Emosjoner, nysgjerrighet, interesse, refleksjon Perspektiverer våre liv, samfunnet, kommentere samtiden Musikalsk mangfold Ivareta tradisjoner, musikalske miljøer, instrumenter, utøvere Utfordre, bidra med annerledeshet Realisere kulturpolitiske føringer Barn og unge Samtidsverk Norsk musikk Nye arenaer Nye målgrupper
26 PROGRAMRÅDETS VURDERINGSHANDLINGER
27 OBSERVASJONER: Deltagerne, både interne og eksterne, representerte og ivaretok Rikskonsertenes produksjonsdiskurs Interessante og kompetente samtaler og diskusjoner Hva slags struktur? Bruken av ønskekvistmodellen
28 KONSERTDRAMATURGI
29 HAROLD D. LASSEWELLS KOMMUNIKASJONSSETNING hvem hva i hvilken kanal til hvem med hvilken effekt? formidleren budskapet mediet publikum virkninger Kilde: Lasswell, Harold (1948). Bryson, L., ed. The Structure and Function of Communication in Society. The Communication of Ideas. New York: Institute for Religious and Social Studies
30 I KONSERTEN FINNES / BEFINNER DET SEG mennesker musikk andre kunstneriske uttrykk møter mellom mennesker og musikk paratekster kontekster
31 PARATEKSTER formidlingens virkemidler peker på teksten (kunstverket) terskler/veivisere inn til opplevelsen symboler, tegn, tekster, fysiske eller menneskelige objekter/redskaper/medier ulike funksjoner påpekende perspektiverende fortolkende retorisk/forsterkende markedsførende
32 KONSERTPRODUKSJONENS PARATEKSTER programmering og konsertkonsept interpretasjonens virkemidler ikkeverbal formidling verbal formidling romlige og scenografiske elementer adaptologi andre kunstuttrykk teknikk og multimediale uttrykk skrift- og billedbærende medier. Kilde: Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1
33 KONTEKSTER forståelsesrammer/perspektiver kunsten settes inn i eller oppleves gjennom de briller eller ører vi har på i møtet med kunst belyser kunsten knyttet opp mot verdier, makt/posisjon, sosiale forhold, klassifisering, kvalitet, økonomi, tid, sted
34 KONSERTPRODUKSJONENS KONTEKSTER RELATERT TIL tid sted konsept konvensjoner konsertdiskurser sosiale forhold kulturpolitikk Kilde: Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1
35 FEM KJERNEOMRÅDER FOR KONSERTPRODUKSJONER musikk (opphavspersoner) og musikkutøvere scenisk opptreden dramaturgi og produksjon mottager og mottagelse kontekster og føringer
36 MODELL FOR VURDERING (OG PLANLEGGING) AV KONSERTPROSJEKTER
37 ETABLERING AV SAMTALEROMMET, TO MULIGHETER 1. Etablere grenser som samtalen skal foregå i, og der man holder seg innenfor disse grensene 1. Definere noen kjernebegreper som samtalen skal utgå fra og utvikles utfra. Selv om man beveger seg utover kan man vende tilbake til kjernebegrepene for å hente inspirasjon eller fokus til samtalen. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim
38 ANALYSENS FØRSTE NIVÅ: DISKUTERE DE FEM KJERNEBEGREPENE musikk (opphavspersoner) og musikkutøvere scenisk opptreden dramaturgi og produksjon mottager og mottagelse kontekster og føringer I LYS AV KUNSTNERISKE, FERDIGHETSMESSIGE OG KOMMUNIKATIVE ASPEKTER
39 MUSIKK OG MUSIKKUTØVERE KONTEKSTER OG FØRINGER SCENISK OPPTREDEN VURDERING AV MOTTAGER OG MOTTAGELSE DRAMATURGI OG PRODUKSJON
40 KUNSTNERISK FERIDGHETER MUSIKK OG MUSIKKUTØVER: - instrumentteknisk: klang, intonasjon, fingerteknikk, virtuositet, instrumentbeherskelse ect. - musisering: samspill, timing, rytme, frasering, frihet, unikhet eller personlig fingeravtrykk - knyttet opp til repertoarvalg og - sammensetning - musikalske intensjoner -bevissthet om verkets iboende potensial - utøvernes møte med, fortolkning og formidling av det musikalske materialet KOMMUNIKATIVT
41 KUNSTNERISK FERDIGHETER SCENISK OPPTREDEN: -bevegelse: ikkeverbal kommunikasjon og som kunstnerisk uttrykk -tale: stemmeklang, stemmestyrke, diksjon og som kunstnerisk uttrykk - scenisk engasjement - timing og presisjon - tilstedeværelse - nå fram til publikum - se den andre - møte den andre - aktivisere den andre - vise interesse for den andres verden KOMMUNIKATIVT
42 KUNSTNERISK FERDIGHETER DRAMATURGI OG PRODUKSJON: - knyttet til produksjonen/forestillingen som helhet - knyttet til konsept/programidé - knyttet til ulike dramaturgiske virkemidler, scenografi, multimedia, lyd, lys - knyttet til dramaturgiske modeller og fortellerform - informasjonsmateriell KOMMUNIKATIVT
43 KUNSTNERISK FERDIGHETER MOTTAGER OG MOTTAGELSE: - møter mellom mennesker, sosialt og meningsbærende - møter mellom mennesker og musikk - berøre, vekke emosjoner - lære bort - åpne for nye innsikter - åpne opp for refleksjon - perspektivere våre liv - belyse eller kommentere samtiden - bidra med annerledes løsninger KOMMUNIKATIVT
44 KUNSTNERISK FERDIGHETER KONTEKSTER OG FØRINGER: - til kunstnerisk/musikalsk mangfold -til å ivareta miljøer, tradisjoner, sjangre, stiler -til å presentere opphavspersoner og utøvere - til å bidra med nytt, annerledes, det som utfordrer det etablerte - til nyskrevne verk - til å fremføre for spesifikke målgrupper -til å utforske nye konsert-/ forestillingsformer KOMMUNIKATIVT
45 ANALYSENS ANDRE NIVÅ: DISKUTERE DE FEM KJERNEBEGREPENES VILLEN, KUNNEN OG SKULLEN
46 KUNNE N SKULLEN VILLEN MUSIKK OG MUSIKKUTØVER SCENISK OPPTREDEN DRAMATURGI OG PRODUKSJON MOTTAGER OG MOTTAGELSE KONTEKSTER OG FØRINGER
47 SAMTALEROMMET
48 PROGRAMRÅDETS MULIGHETER OG UTFORDRINGER Vurderingsinnstans Modell for andre kulturinstitusjoner Forum for å ivareta og videreutvikle Rikskonsertenes konsertproduksjons-diskurs Et forum for systematisk kunnskapsutvikling rundt konsertproduksjon som kan bidra nasjonalt og internasjonalt Hvordan fange det som uttrykkes i samtalerommet?
49 LITTERATUR Kjølberg, Kristin (2010): Rom for romanser. Om konsertdramaturgisk musikkformidling i romansekonserten. Oslo: NMH-publikasjoner 2010:1 Kulturutredingen 2014, Engerutvalget. NOU 2023:4, kapittel 14.4 Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim Orr, Susan 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication i: Higher Education, 9(1), 5-19 Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i: Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok ,
SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE KRISTIN KJØLBERG
SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE 190816 KRISTIN KJØLBERG kkj@nmh.no HVA ER JEG OPPLÆRT TIL? At læreren alltid skal tilby løsninger og at elevene skal ta imot og prøve ut det som blir foreslått
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten
Programmering for Dks Oslo Alle produksjoner behandles i fagutvalg / programråd. I fagutvalgene sitter representanter fra både kultur- og skolesektor. November ca medio januar Vurderingsmateriell deles
DetaljerProgramlegging og kvalitetskriterier
Programlegging og kvalitetskriterier Frist for innsending av forslag til DKS sitt program er 1. november. Produksjonene behandles i to faser og to programråd. Vurdering av kvalitet gjøres i henhold til
DetaljerSKOLEKONSERTER AV HØY KVALITET. EN STUDIE AV RIKSKONSERTENES PROGRAMRÅDS VURDERINGER OG KVALITETSSIKRING AV SKOLEKONSERTPRODUKSJONER.
SKOLEKONSERTER AV HØY KVALITET. EN STUDIE AV RIKSKONSERTENES PROGRAMRÅDS VURDERINGER OG KVALITETSSIKRING AV SKOLEKONSERTPRODUKSJONER. Foto forside: Lars Opstad, Rikskonsertene KRISTIN KJØLBERG, Ph.D. Førsteamanuensis,
DetaljerHvordan sende søknad. Oslo kommune Utdanningsetaten. - tilgang til søknadsskjema
Hvordan sende søknad - tilgang til søknadsskjema Hva er en god beskrivelse av en kulturproduksjon? - tips til utfylling av skjema - kvalitetsvurdering av din produksjon Behandling av forslag til DKS Oslo
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten
Fagutvalg / programråd Alle produksjoner behandles i fagutvalg / programråd. I fagutvalgene sitter representanter fra både kultur- og skolesektor innen hver sjanger. Fremdrift fagutvalg / programråd 1.Oppstartsmøte
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerLæreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerLæreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerMotivasjon og vurdering for læring (VFL)
Motivasjon og vurdering for læring (VFL) Om å videreutvikle kvaliteten i kulturskolelærerens samspill med elevene. Eldar Skjørten En liten plan Motivasjon Motivert vs. umotivert? Lærelyst Mestrings- og
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerVurdering av kunst- og kulturproduksjoner for grunnskolen. Den kulturelle skolesekken i Oslo. Inklusive en oppsummering av Ønskekvist-modellen
Vurdering av kunst- og kulturproduksjoner for grunnskolen Den kulturelle skolesekken i Oslo Inklusive en oppsummering av Ønskekvist-modellen Vurderingen gjøres i åtte fagutvalg Film: to personer fra skole
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2017
Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler
DetaljerMusikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever
Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike
DetaljerGjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse
Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet - høringsuttalelse Viser til brev av 14. september
DetaljerKlangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.
Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva
DetaljerMusikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn
2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerFESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL
For enhver smak og enhver anledning Tre veivisere for lettere navigasjon i det omfattende programmet 01 -FOR- -NØYEL- SER Underholdning og overraskelser. For liten og stor. Lekende opptrinn i gatene og
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerVennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn
Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte
DetaljerLæreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerFargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon
Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon for organisering av tilbud ved kulturskolen/ koordinert fra kulturskolen Rammeplanen Breddeprogrammet og produksjon Utfordringer Norsk kulturskoleråds
DetaljerFELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena
DetaljerMellom liten og stor Tonar og ord. Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund
Mellom liten og stor Tonar og ord Synnøve Kvile Høgskulelektor ved musikkseksjonen, Høgskulen Stord/Haugesund Utdrag frå ein observert skulekonsert Illustrasjonsfoto: Lars Opstad/Rikskonsertene Kva for
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerKim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)
2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste
DetaljerKlangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.
Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?
DetaljerStudieplan 2008/2009
Musikk påbygging Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Påbyggingsstudiet i musikk går på heltid i høstsemesteret og har et omfang på 30
DetaljerVEILEDNING FOR JURYARBEIDET NORSK REVY KRITERIER FOR PRISENE:
VEILEDNING FOR JURYARBEIDET NORSK REVY Juryen skal dele ut priser i følgende kategorier: beste tekst beste monolog beste sketsj beste revyvise beste sceneframføring årets revynummer evt. juryens fripris
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerTusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?
Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerEvaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere
DetaljerDU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN
DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
DetaljerHva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken
Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken
DetaljerLæreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerDET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor
DetaljerOpplæringstilbud Flekkefjord kulturskole
Opplæringstilbud 2017 18 Flekkefjord kulturskole MUSIKK Gitar Gitar er et av kulturskolens mest populære instrumenter og skolen har mange gitarelever. Disse spiller alle sjangre innen gitarmusikken fra
DetaljerHovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerVALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN
VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse
DetaljerÅrsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17
Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Ida Skaret Fjøseide og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerSAMFUNNSOPPDRAGET. / 2 / Strategi - SCENE 8
Strategi SCENE 8 SAMFUNNSOPPDRAGET / 2 / Strategi - SCENE 8 Hvorfor er vi her? Scene 8 skal skape og formidle kunst og kultur av høy kvalitet med vekt på opplevelser for unge. Fordi kunst og kultur spiller
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerLæreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerÅrsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal
Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerPh.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen
Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet
DetaljerFORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)
DetaljerNærhet, autonomi og demokratisering - Evaluering av direktekommuneordningen i Den kulturelle skolesekken
Nærhet, autonomi og demokratisering - Evaluering av direktekommuneordningen i Den kulturelle skolesekken Elisabet S. Hauge, prosjektleder Vegard Solhjem Knudsen, analytiker Marthe Rosenvinge Ervik, analytiker
DetaljerMargareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:
Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom
DetaljerÅrsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerDen musikalske regnbuen
Den musikalske regnbuen - Arcoiris musical - Musikk kan være som regnbuen,den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. Klassetrinn: 1. - 7. klasse OM PROGRAMMET
DetaljerNasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN
Nasjonalt produsentnettverk VELKOMMEN Litt om bank og prosjekt Fremføring og formidling Omsorg - lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Vertskap - kunsten å få mennesker til å føle
DetaljerProduksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden
VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerPublisert i Nordisk kulturpolitisk tidskrift, nr. 1/2004. Högskolan i Borås, Sverige.
RECENSION Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. STURE KVARV Publisert i Nordisk kulturpolitisk tidskrift, nr. 1/2004. Högskolan i Borås, Sverige. Ønskekvistmodellen - bakgrunnen
DetaljerGJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:
GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger
DetaljerEuropeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember
Europeisk kulturhovedstad Regionrådene 1 desember En mulighet for regionene i Nordland? Et betydelig kulturløft i bred forstand - et utvidet kulturbegrep Hva kan prosjektet være for dere? Århus Europeisk
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerÅ studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning
Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR
DetaljerLæreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerOm Stavanger kulturskole. Pedagogisk plattform
Læreplan vokal Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev ved Stavanger
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerCELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie
CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare
DetaljerInteraksjon i scenekunst for barn: Tyranni eller magi? Lise Hovik Cutting Edge 27.10.15
Interaksjon i scenekunst for barn: Tyranni eller magi? Lise Hovik Cutting Edge 27.10.15 SCESAM Interaktive dramaturgier i scenekunst for barn Forskning Kunstnerisk forskning i verksteder med mentorordning
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerPanamahatten. En rytmisk fortelling. Artist - instrument. Konsert for 8. - 10. årstrinn
2010 2011 Panamahatten En rytmisk fortelling Artist - instrument Konsert for 8. - 10. årstrinn : Panamahatten programmet Roald Dahl (1916-1990) ble født i Wales av norske foreldre. Han vokste opp i Storbritannia,
DetaljerRikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17
Klangbein Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 PROGRAMMET Klangbein fortelle historier ved bruk av musikalske og visuelle elementer. Konsertens språk veksler
DetaljerForest & Crispian New Wave Baber Shop Rock
2010 2011 Forest & Crispian New Wave Baber Shop Rock Klassetrinn 8.- 10. klasse Oslo kommune Utdanningsetaten : Forest & Crispian programmet og bandet For en stund siden møttes trommeslageren Adam og gitaristen
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerPersonlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet?
Personlig kompetanse -Hva legger du i dette begrepet? Slik er jeg eller slik vil jeg bli? Vi kan velge å forholde oss til våre personlighetstrekk som vår skjebne, eller å forholde oss aktivt og se på mulighetene
Detaljer