SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE KRISTIN KJØLBERG

Transkript

1 SAMTALER OM KUNSTNERISK KVALITET, PEDAGOGDAGENE KRISTIN KJØLBERG

2

3 HVA ER JEG OPPLÆRT TIL? At læreren alltid skal tilby løsninger og at elevene skal ta imot og prøve ut det som blir foreslått At læreren forvalter en tradisjon studentene skal introduseres til heller enn å spørre eleven hvor de er eller hva de vil At læreren ofte instruerer og kommenterer i stedet for at man samtaler om muligheter At tilbakemelding gis direkte og til tider kan virke brutal

4 DIDAKTISKE SPØRSMÅL Hvem Hvor/når Hva Hvorfor På hvilke måter Med hvilket resultat

5 ELEVENS MÅL OG AMBISJONER ELEVENS FORUTSETNINGER: FYSISKE KUNSTNERISKE PERSONLIGE ELEV ELEVENS KOMPETANSE: KUNNSKAPER FERDIGHETER ELEVENS INNSIKTER MUSIKALSKE PREFERANSER MØTER SAMTALER FORHANDLINGER UTFORSKING LÆRING KVALITETS-/ VERDISYN TRADISJONER OG STIL ANDRE (S) MÅL OG AMBISJONER LÆRER LÆRERENS KOMPETANSE

6 VURDERING FOR OG AV LÆRING Baseres på valg, sortering og persepsjon Utføres på bakgrunn av preferanser, kriterier, kvalitetssyn, visse standarder Strukturert, systematisk og kunnskapsbasert

7 ULIKE FORMER FOR VURDERING For å diagnostisere og tilpasse opplæringen For å stimulere og veilede For å kontrollere resultat av læring For å rapportere resultat av læring

8 HVA LIGGER TIL GRUNN FOR VURDERINGEN? Målene i læreplanen/rammeplanen og evt. andre definerte mål Faginnholdet som tilhører det praksisfelleskapet man tilhører (både artikulert og uartikulert/taus kunnskap) Den enkeltes profesjonelle skjønn/erfaring (egen agenda, egne verdier, smak, forforståelse, fordommer)

9 VURDERING AV KUNSTNERISKE PRESTASJONER Et annet innhold enn allmennfagene i skolen, og dette fordrer egne typer vurderingshandlinger Vanskelig å måle prestasjoner normativt Større rom for subjektivitet Vurderingen endres derfor med hvem som vurderer

10 EKSPERTEN/KJENNEREN Har stor kompetanse En styrke dersom kjenneren kan ha bred kompetanse innen flere felt Standarder er utviklet i et praksisfelleskap, det sosiale, kulturelle eller politiske miljøet man befinner seg i Dialogiske vurderingshandlinger i et felleskap kan forhindrer privat og uartikulert vurdering. Kjenneren vil ha kompetanse til å få fram det intuitive, nyanserte og unike. Bruker sin kompetanse situasjonelt Det er en fare for elitisme og ekspertmakt Kilde: Orr, Susan 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication in Higher Education, 9(1), 5-19

11 KVALITET Fra ordet qualis som betyr hva eller som beskriver noen egenskaper eller spesifikke karakterer Kunst er sammensatt, komplekst og basert på ulike standarder Synet på hva som er kvalitet endrer seg, mellom mennesker, i tid, fra sted til sted (konteksten har stor betydning) Dette åpner for diskusjoner rundt stil/genre, tradisjon diskusjoner rundt det etablerte Diskusjoner rundt det nyskapende, utfordrende og uforutsigbare

12 NORMATIV TENKNING DESKRIPTIV TENKNING Normativ tenkning handler om definerte kriterier på hva som er godt /dårlig eller riktig/galt innen en definert kultur/sjanger/et instrument. De som er toneangivende i en kultur har makt til å definere hvordan kvalitet skal forstås. Deskriptiv tenkning handler om beskrivelser istedenfor bedømmelser. Man diskuterer og oppdager flere mulige løsninger, ser ting fra ulike vinkler. Her har flere definisjonsmakt overfor kvalitetsspørsmål.

13 ANALYTISK OG HOLISTISK VURDERING Analytisk: uttalte og eksplisitte vurderingskriterier. Basert på en normativ tenkning Transparent og diskuterbart. Forutsigbare kriterier. Bruk av sjekkliste Holistisk: Vurderingen baseres på personlig, taus kunnskap og erfaring. Basert på en deskriptiv tenkning Bør baseres på definerte standarder om angir nivå eller som er tematisert. Utfordring: Kan bli usystematisk og tilfeldig dersom det ikke foreligger definerte standarder. Kilde: Vinge, John (2011): Analytiske og holistiske tilganger til vurdering - en teoretisk drøfting av vurderingsstrategier og vurderingshandlinger i musikkfaget. i Norsk musikkpedagogisk forskning. Årbok 13

14 ØNSKEKVISTMODELLEN

15 VILLEN KUNNEN SKULLEN

16 VILLEN Engasjement, vilje, ambisjoner, formidlingslyst, spilleglede, viljestyrke Evne til å uttrykke vilje Vilje knyttet til kunstneriske aspekter, ferdighetsaspekter, kommunikative aspekter Personlig vilje må ikke stå i veien for kunstnerisk vilje Hvilke ambisjoner uttrykkes for å skape meningsfulle møter mellom utøver, opphavsperson, musikkverk og publikum? Musikalsk vilje, dialog mellom utøver og verk der utøver løfter frem verket gjennom selv å tre tilbake der verket oppstår i møtet med utøverens kreativitet og improvisasjon i møtet mellom tradisjon og nyskaping der det er en total sammensmelting av opphavsperson, verk og utøver

17 KUNNEN Kunnskaper, ferdigheter, evner og talenter Relatert til tradisjon, stil, genre Nyskaping utfordrer etablerte diskurser Kunnen er ikke fastlagt, men i kontinuerlig endring Musikerkunnen Musisering, samspill, timing, rytmikk, fraseringe ect Teknisk kunnen Instrumentteknikk og -beherskelse, klang, intonasjon ect Scenisk kunnen Verbal og ikkeverbal kommunikasjon, timing, tilstedeværelse, bevegelse Dramaturgisk kunnen Programvalg, sammensetning, konsept, visuelle virkemidler, forestillingen som helhet ect.

18 SKULLEN Relevans, nødvendighet, aktualitet Dreier seg om samhandling mellom utøver og publikum Estetisk skullen, skaper reaksjoner, emosjoner, nysgjerrighet, interesse, refleksjon Perspektiverer våre liv, samfunnet, kommentere samtiden Musikalsk mangfold Ivareta tradisjoner, musikalske miljøer, instrumenter, utøvere Utfordre, bidra med annerledeshet

19 ØNSKEKVISTMODELLEN BASERES PÅ ET SAMTALEROM DER MAN: 1. Etablere grenser som samtalen skal foregå i, og der man holder seg innenfor disse grensene 1. Definere noen kjernebegreper som samtalen skal utgå fra og utvikles utfra. Selv om man beveger seg utover kan man vende tilbake til kjernebegrepene for å hente inspirasjon eller fokus til samtalen. Kilde: Langsted, Jørn, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen (2003): Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. Århus: Klim

20 OM VURDERING AV KUNSTNERISK KVALITET Være bevisst på egen forforståelse og legge den frem Forstå at egen tilstand påvirker vurderingen Være bevisst på hvordan vi utøver ekspertmakt Være bevisst på at kvalitet ulik avhengig av stil, sjanger, tradisjon og utfordres og forandres av nyskaping Se kompleksiteten i det som skal vurderes Bestemme hva slags vurdering som best fanger det essensielle, analytisk eller holistisk Sørge for at prosessen er så transparent som mulig, både innad i samtalerommet og overfor den som blir vurdert analytisk=vurderingskriterier/sjekkliste holistisk=vurderingsagenda, kjerneområder