Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune 2016-2026."

Transkript

1 Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune Forslag til høring, pr. 11. mai 2015 Innhold Kapittel 1 Innledning Fortellingen om Søndre Land Fangstfolket Jordbrukssamfunnet Skogbruk og fløting Industrireisning, tettstedsutvikling og Randsfjordskonflikten... 5 Kapittel 2 Formål og Bakgrunn Sentrale begreper i arbeidet med ulike typer kulturminner i Søndre Land Hensikt med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Ramme for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer... 9 Kapittel 3 Avgrensning av planarbeidet og metode Hva skal utredes i planen Metode Kapittel 4 Gjennomføring Planprosessen Medvirkning Organisering av planarbeidet Økonomi Fremdrift... 17

2 2 Kapittel 1 Innledning Riksantikvarens veileder Kulturminner i kommunen. Kulturminneplan (s. 6 7) beskriver hva som bør og skal være med i planprogrammet til en kommunedelplan om kulturminner. Planprogrammet skal som «( ) et minimum gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og medvirkning. Hvem som skal utføre planarbeidet og fremdriftsplan for arbeidet bør også inngå.» Forslag til planprogram for kulturminner i Søndre Land er utarbeidet i henhold til veilederen. Kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer for Søndre Land kommune omtales i det videre som «kulturminneplanen» eller «kommunedelplan kulturminner». 1.1 Fortellingen om Søndre Land Kulturminner er fortellingen om Søndre Land. Det gjelder særlig forhistorien da vi kun har levningene i landskapet som kildemateriale å bygge på. Skriftlige kilder fra Land er spinkle før 1600-tallet. Imidlertid er det ikke alltid at en nedskrevet norm speiler faktiske forhold eller at det vi tror nødvendigvis er sant. Kulturminner supplerer derfor gjerne skriftlige kilder fra nyere tid, eller bidrar til annen tolkning av meningen med en tekst. Kulturminnene er for øvrig bærere av ubevisste koder og skulte budskap om oss og fortidige generasjoner. De vil bli lest på nytt av kommende generasjoner. 1.2 Fangstfolket Først var det is, og så ble det elgeskog med fiskerike vann. Kystområdene i Norge ble befolket av kajakkpadlende sjøviltjegere i løpet av kort tid for år siden. Arkeologene trodde opprinnelig at taigaen i Øst-Norge lå folketom i eldre steinalder. De få funnene som var kjent ble forklart som sesongekspedisjoner innover landet fra kystområdene. Utbyggingen av Dokkavassdraget fra midten av 1980-tallet med utgravingene i Dokkfløy snudde opp-ned på denne oppfatningen. Utgravingene viste at det bodde et fangstfolk i innlandet for 9000 år siden. Senere undersøkelser langs Renaelva i Østerdalen viser at de eldste boplassene i Dokkfløy markerer et samtidig landnåm av fangstfolk i innlandet som hovedsakelig levde av elg og bever, og lite annet. Hvis en undersøker strandområder langs elgtrekkene med moderne arkeologiske metoder vil en finne spor etter det samme fangstfolket også i Søndre Land. Imidlertid er det en gåte hvorfor skogsområdene i innlandet lå ubrukt i hele 2000 år etter den første innvandringen til Norge. Det er for øvrig overraskende få spor etter denne fangstbefolkningen langs Randsfjorden. Fjorden er oppdemt 3 meter og strandlinja fra før år 1814 er nedtappet og eksponert hver vår. Hvis det fantes en mengde boplasser langs Randsfjorden burde forholdet ha resultert i mange rapporter om steinredskaper, men slik er det ikke. Enkelte funn selv fra den ideelt beliggende øya Husodden, understreker at innsjøfisket hadde marginal betydning for fangstfolket i Land. 1.3 Jordbrukssamfunnet Folk i Land har levd av jakt, fangst og fiske like lenge som de har levd av jordbruk. Elgjakta er fortsatt det viktigste i livet for mange i Søndre Land, men for ca år siden (mot slutten av mellomneolittikum) finner vi de første sikre sporene etter jordbrukerne på solrike jorder langs

3 3 Randsfjorden. Slipte steinøkser har et Sør-Skandinavisk opphav, men funnene er relativt fåtallige og det er usikkert om de markerer innvandring av indoeuropeiske bønder sørfra eller om fangstfolket i innlandet tok opp jordbruket, først åkerbruk og noe senere husdyrhold. Et begrenset gjenstandsmateriale forteller om jordbruk i stein- og bronsealderen i Land. Trolig ser vi et grenseløst jordbruk, først svedjebruk i steinalderen og deretter såkalt busktrede fra bronsealderen. Med sistnevnte dyrkingsmetode sådde en ikke bare i asken, men jorda ble også bearbeidet etter avsviingen. I busktredet ble åkrene flyttet anslagsvis hvert 20. år. Stein ble ryddet gradvis over tid og dannet etter hvert felter med små rydningsrøyser. Røysfeltene er utilstrekkelig registrert, men slike er bevart i høybonitetsskog, på åkerholmer, brakklagt jord etc. Etter hvert gikk en over til gårder med faste åkre. Enkelthetene i denne prosessen over tid er mangelfullt studert i Land, men navneskikk og kulturminner viser etablering av gårder med faste grenser i eldre jernalder. Naturbetegnende gårdsnavn i bestemt form slik som Nes, Vik eller Berg markerer de eldste gårdene. By eller Bø, som betyr gården er også blant de eldste gårdsnavnene. Gårdsnavn sammensatt av etterleddene -heim, -vin eller -land er derimot relativt yngre gårder i gårdsetableringen fra eldre jernalder, frem mot 600-tallet e.kr. I yngre jernalder ble det fortsatt ryddet nye gårder, men det var vel så vanlig at eldre gårder ble delt. Karakteristiske navn fra denne perioden er etterleddene -stad eller -set. Rud, som betyr rydning, er et vanlig navn på gårder fra middelalderen (Ruden, Rødnes og Skaugerud er noen eksempler). I Søndre Land er gårdetableringen over tid lett leselig i landskapet, som ringer i vannet med de eldste navnene på den beste jorda i sentrum og rud-gårdene i utkanten. Sentralt i bygdene finnes for øvrig såkalte teofore gårdsnavn. Det vil si navn som avspeiler dyrking av førkristne guder slik som fruktbarhetsguden Njord (Nordråk = Njords åker) eller kultpraksis som Skei (hesteskeid/hestekamper) eller Hov (førkristent gudehov som separat bygning eller høvdingens hall som et rom i langhuset mellom fjøs og bolig). Tunet på gårdene har ligget noenlunde fast fra vikingtidtiden. Tidligere ble tunet på gården flyttet regelmessig. Det betyr at på gårder fra eldre jernalder, eller tidligere, finner en spor etter tunet mange steder innenfor matrikkelgårdens grenser. Anleggsspor slik som stolpehull, ildsteder, kokstein, kokegroper etc. ligger godt bevart under åkerlaget. Slike kulturminner er i liten grad registrert eller utgravd i Land, men på generelt grunnlag vet vi at de finnes. Nåtidig utbygging på en -vin 1 gård er derfor en vesentlig større utfordring enn et tilsvarende tiltak på en rud-gård. Opprinnelig fantes førkristne gravminner på alle gårdene i drift før 1000-tallet. Storskala jordbruksdrift har slettet overflatemarkeringen, men rester av gravminnene ligger fortsatt under dagens åkre. Intakte gravminner er bevart litt over alt i kommunen, men store sammenhengende felt med gravhauger og gravrøyser fra jernalderen er særlig godt bevart rett nord for Fluberg kirke og langs nordsiden av Landåsvatnet. Kristendommen er markert med 5 kirkesteder i Søndre Land i dag. I middelalderen fantes kirker kun i Fluberg og Hov. Fluberg kirke var hovedkirken i Land prestegjeld i middelalderen. Enger, Landåsbygda og Skute ble kirkesteder på 1800 og 1900-tallet. Fluberg, Hov og Skute kirke er såkalte listeførte kirker som særlig verneverdige kulturminner av Riksantikvaren. Første gang begrepet «Land» brukes som felles betegnelse på dagens landskap fra Horn til Hugulia er beretningen fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1594: «Land prestegjeld er 7 mijl langt och 1 mijl 1 Opprinnelig etterledd -vin tilsvarer endelse på -e i dag, for eksempel Grette.

4 4 bredt». Opprinnelig betegnet begrepet Land sannsynligvis landet langs Randsfjorden fra Horn til Dokkadeltaet. I alle fall er dagens avgrensning av Land omtalt som Land, Sinnene og Torpa i en militær befaling fra Flertallet av gårdene lå øde etter svartedauden og gjenryddingen tok ikke til før i andre halvdel av 1500-tallet. Få gårder var i bruk på 1600-tallet, men folketallet økte vesentlig utover 1700-tallet. Det var imidlertid en eksplosiv økning av folketallet i Søndre Land på 1800-tallet. Fra 1279 personer i 1801 til 5790 innbyggere i år Dette gav seg utslag i jordmangel, overskudd på arbeidskraft og store sosiale forskjeller. Utvandring og stor prosentvis andel husmenn i befolkningen er karakteristisk for Søndre Land på 1800-tallet og tidlig 1900-tall (husmannsvesenet ble avskaffet ved lov i 1928). Hamskiftet, med en begynnende rasjonalisering til et mer mekanisert landbruk og økende innretning av produksjonen fra naturalhushold til pengehusholdning, aksentuerte ytterligere overskuddet av arbeidskraften. Gårder uten husdyr ble vanlig etter krigen og seterbruket ble avviklet utover og 60-årene. Den akselererende prosessen resulterer etter hvert i gjengroing av kulturlandskapet. Vi ser nedlagte bruk, brakklagte arealer og at enhetslåven der funksjonene er organisert i henhold til tyngdekraften (for, fjøs og gjødsel) forsvinner som karakteristiske elementer i kulturlandskapet. Fremskrives den lange tendensen i jordbrukspolitikken etter krigen, anes kun omfanget av denne problemstillingen i dag. 1.4 Skogbruk og fløting Land ligger langt fra skipsleia og skogbruket var lite utviklet før 1700-tallet. Kongens embedsmenn fremhevet skogene i Land som kronens reserve av mastetømmer. Den første kjente fløtingen ble gitt som et kongelig privilegium på mastetømmer fra Land og Hadeland til Bragernes (Drammen) i Gårdene hadde rett til å hente tømmer til eget bruk i kongens allmenning og det fantes knapt sager i Land. Denne situasjonen ble endret ved salg av kongsallmenningen. Opplysningstidens ideer om liberalisme og individualisme medførte i første omgang lemping på sagbruksprivilegiene, men med den økonomiske liberalismen ble disse avviklet i De store kjølskogene ble tatt i bruk ved gradvis utbygging av fløtingsanlegg fra ca og frem mot organisert stordrift langs hele Randsfjordvassdraget fra 1840-årene. Allerede i trakk dampskipet Løven tylvter tømmer på Randsfjorden. Tylvtene ble mindre over tid, men den gang var en tylvt 2,6 kubikkmeter. Fogd Philipsen søkte kongen om privilegiebrev i 1671 for å drive tømmerfløting i bielvene til Drammensvassdraget, blant annet i Lomsdalsvassdraget. Den tidlige infrastrukturen i vassdragene ble utbedret i andre halvdel av tallet. For eksempel er fløtingsanleggene i Lomsdalsvassdraget, slik de fremtrer i dag, bygget i perioden Etter 2. verdenskrig ble brøtningen i økende grad utkonkurrert av veibygging og frakt på lastebil til Randsfjorden. Skogbruket gav stor sysselsetting som hogst, brøtning og fløting i øvre del av vassdraget og sagbruksindustri fra Jevnaker og sørover. Tømmerprisen var høy fra andre halvdel av 1800-tallet, med en gullalder omkring den dansk-tyske krigen på 1860-tallet. De gode tidene i skogbruket er bakgrunn for oppføring av store og påkostede hovedhus og driftsbygninger på gårdene i perioden ca Dette er den norske historismens tidsalder, en trealder (sveitserstil, dragestil) der 2 Det heter egentlig 'brøtning' i elvene og 'fløting' på Randsfjorden.

5 5 forbildene for arkitekturen for første gang går bort fra steinarkitekturen. Flertallet av Sefrakobjektene i Søndre Land er fra denne perioden. Begrensningen år 1900 utelukker imidlertid en vesentlig del av denne opprinnelige helheten fra Sefrak-registeret. 1.5 Industrireisning, tettstedsutvikling og Randsfjordskonflikten Tømmer var grunnlag for industrireisningen i Søndre Land. Det første større industriområdet ble etablert langs Fallselva. Lands tresliperi fra 1872 er trolig første etablering i sitt slag i Norge og konkurrenten Skrankefoss Tresliperi ble bygget i Fabrikkene ble sammenslått i 1930-årene og nedlagt i Langs Fallselva finnes et rikt og variert teknisk/industrielt kulturmiljø, tilrettelagt som kommunens 1000-årssted. Holmen er således et «nytt» tettsted i Land. Hov var derimot kultsentrum i jernalderen, kirkested i middelalderen og skysstasjon langs Bergenske hovedvei fra 1800-tallet. Tettstedets utvikling som kommunens sentrum er en gradvis utvikling fra 1830/50-tallet, en særdeles interessant prosess som er utilstrekkelig analysert i litteraturen. Odnes var sentrum i Land og et regionalt knutepunkt allerede tidlig på 1800-tallet, men er i dag knapt kjent som den fremste kandidaten for etablering av en «kjøpstad i vestre dalføre» i innlandet. Amtmannen i Christians amt fremmet Tingvold i Land som markedssted for visestattholderen allerede i 1812, men et annet forslag, Lillehammer, ble valgt (Lillehammer fikk bystatus i 1827). Hamar fikk kjøpstadsrettigheter i 1849, men i 1851 ble amtmannens tidligere forslag videreført gjennom resolusjon om anleggelse av to nye kjøpsteder i innlandet. Nemlig Hønefoss og Odnes. Stortinget vedtok Hønefoss, men foretaksomme politikere i Vardal trenerte prosessen slik at saken ble lagt død når det gjaldt Odnes. Utfallet ble etter hvert flertall for å legge innlandsbyen ved Hunnselva på stedet som etter hvert ble Gjøvik (vedtatt for etablering av kjøpsted i 1859). Odnes mistet ytterligere posisjonen som sentrum i Land til Dokka ved anleggelsen av Valdresbanen i Kulturminnene i de tre tettstedene Odnes, Fall og Hov er hver på sin måte fortellingen om sentrumsutviklingen i Land på 18- og 1900-tallet. Sosiale motsetninger mellom arbeidere, småbrukere og skogeiere toppet seg med Randsfjordkonflikten i perioden Foranledningen til konflikten var dramatisk fall i tømmerprisene fra , men konflikten gjaldt prinsipielt organisasjons- og forhandlingsretten. Disse rettighetene, en viktig del av Norsk arbeids- og organisasjonsliv som alle tar for gitt i dag, ble innført som resultat av konflikten. Den bitre kampen splittet imidlertid familier og lokalsamfunn på kryss og tvers. Randsfjordkonflikten er det nærmeste man kommer en borgerkrig i nyere norsk historie, og motsetninger som følge av radikaliseringen på begge sider eksisterer fortsatt i manges bevissthet i Søndre Land i dag. Kulturminner knyttet til industrialiseringen og arbeiderkulturen i Søndre Land finnes knapt i Sefrakregisteret. Ved nyregistreringer på Veståsen (skogshusvær og fløtingsminner), samt nyregistreringer og stedsanalyse av tettstedene Odnes, Fall og Hov, ønskes kulturminnene fra denne perioden bedre vektlagt som fortellinger i kulturminneplanen.

6 6 Kapittel 2 Formål og Bakgrunn 2.1 Sentrale begreper i arbeidet med ulike typer kulturminner i Søndre Land «Kulturminner» og «kulturmiljø» er sentrale begreper i arbeidet med kommunedelplan kulturminner (jf. Lov om kulturminner av ): Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. «Kulturminner fra nyere tid» og «automatisk fredete kulturminner» er et annet begrepspar som er mye brukt i forvaltningen av kulturminner. Hva som er automatisk fredete kulturminner er definert i Lov om kulturminner 4: Alle kulturminner (se definisjonen over) fra oldtid eller middelalder inntil år Det vil si før reformasjonen. Stående byggverk med opprinnelse fra perioden Samiske kulturminner eldre enn 100 år. Nyere tids kulturminner inkluderer i utgangspunktet alt som ikke er automatisk fredet i medhold av Lov om kulturminner fram til i dag. I Søndre Land gjelder det i praksis stående bygninger, levninger og steder knyttet til tro/tradisjon som er yngre enn reformasjonen (yngre enn 1537). Med levning menes fysiske spor som rest av noe som har eksistert. Et stående hus er en bygning, men tufta etter bygningen er en levning. Kulturlandskapselementer fra nyere tid tilsvarer levninger som ikke er automatisk fredet, i hovedsak levninger knyttet til jordbruk og seterdrift slik som rydningsrøyser, steingjerder, fossile åkre, hustufter, veifar etc. 2.2 Hensikt med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer bør tas vare på som del av vår kulturarv, som kildemateriale og som grunnlag for opplevelser og lokal utvikling. De fleste ser at kulturminner har kunnskapsverdi, men opplevelsen er mer personlig forankret. Opplevelsen påvirker samfunn og enkeltmennesker som undring, refleksjon, gjenkjennelse, nysgjerrighet eller sinne etc. Kulturminner videreføres primært ved bruk og er knyttet til fremtidig verdiskaping. Kulturminner og verdiskaping avhenger av brukeren og verdien kan være så forskjellig som økonomisk verdi, ressursverdi, næringsverdi, utviklingsverdi, formidlingsverdi, pedagogisk verdi eller museal verdi. «Vern» og «bruk» er vanlige begreper i kulturminneforvaltningen. Manglende eller fremtidig bruk kan øke eller redusere disse verdiene. Hus trenger folk, men utrangerte hus flyttes ikke lenger for bevaring på museum. En graver heller ikke ut fornminner kun for å bevare oldsaker i et museumsmagasin. Så langt mulig forsøker en å legge ny bruk ved siden av eksisterende levninger, men ikke oppå dem. Selv om hensynet til kulturminner er hjemlet i forskjellig lovverk, går det likevel hvert år tapt en stor mengde fredete og verneverdige kulturminner. Kulturarven forringes således gradvis. Nasjonale

7 7 miljømål defineres hvert år i Stortingsproposisjon 1 S. I henhold til nasjonalt miljømål 2.1 skal tap av kulturminner minimeres. Innen 2020 skal det foreligge oversikter over kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for prioritering av utvalg som skal ivaretas. Utarbeidelse av kommunedelplan kulturminner er et verktøy for å oppnå «2020-målene». God oversikt over kulturminneressursen som grunnlag for utvikling av gode steder med særpreg og egenart er nært knyttet til 2020-målet, men lokal forankring av kulturminnene og økt bevissthet om egen kulturhistorie gjennom planprosessen er vel så viktig i arbeidet med å lage en kulturminneplan. Erfaring fra «Verdiskapingsprogrammet» viser for øvrig merverdi for kommuner som bruker kulturarven aktivt. Kommunen kan bruke en kulturminneplan på ulike områder. Bruken avhenger av planens kvalitet, tilgjengelighet og hvem brukeren er. Kulepunktene under er ikke uttømmende, men skisserer noen anvendelsesområder: Areal- og byggesaksbehandling: Prioritering/retningslinjer for byggesaksbehandling. arealdel, kommunedelplaner eller reguleringsplaner). Grunnlag for utvikling av tettsteder. Begrunnelse av hensynssone i juridisk bindende arealplan (kommuneplanens Grunnlag for KU-krav, blant annet i kommuneplanen. Forutsigbare kulturminner i utbyggingsprosesser. Kobling til andre sektorer i kommunen slik som folkehelse, oppvekst og utdanning, kultur og næringsutvikling: Kulturminner i undervisning eller som grunnlag for gode opplevelser. Tilrettelegging av turløyper. Engasjement i lokalsamfunn (velforeninger, aktive eiere etc.). Besøksattraktivitet. Merkevarebygging eller ramme for aktiviteter (kulturevenementer, reiselivsattraksjoner etc.) Økt lokal bevissthet om kulturminner. Grunnlag for lokalt næringsliv. Identitets- og felleskapsdannelse. Aktiv tilskudds- og økonomiforvaltning: Kulturminner i plan prioriteres ved tildeling av midler. Prioritet ved tildeling av SMIL-midler, søknad til kulturminnefond etc. Kulturminner i plan som grunnlag for skattelette (redusert eiendomsskatt etc.). Forutsigbarhet ved kobling til kommunens økonomiplan. 2.3 Ramme for planarbeidet Søndre Land har ikke en kommunedelplan kulturminner fra tidligere, og planen må derfor utarbeides fra grunnen av. Kommunedelplanen skal føres i pennen av kulturminneplanlegger i 35 % stilling i løpet av to år. For øvrig er det avsatt midler til en avgrenset feltregistrering av bygningsvernrådgiver

8 8 fra Randsfjordmuseene AS. Prosjektets ressurser er selvsagt en viktig ramme for arbeidet med kulturminneplanen, men hva som er mulig å få til i løpet av planperioden er ikke minst avhengig av registersituasjonen for kulturminner i Søndre Land og status i kommunens kulturvernarbeid i samarbeid med Randsfjordmuseene AS. Sefrak og Askeladden er de to viktigste nasjonale registre for kulturminner. Enkelt sagt omfatter Sefrak (kort for «sekretariatet for registrering av faste kulturminner») nyere tids kulturminner som bygninger eldre enn år 1900 og Askeladden automatisk fredete kulturminner som levninger eldre enn reformasjonen (1537). Innholdet i de to registrene er tilgjengelig i flere ulike portaler, for eksempel Mer detaljerte opplysninger finnes i matrikkelen og Askeladden (passord beskyttet). Innholdet i registrene er imidlertid noe mer komplekst enn forenklingen over. Levninger fra nyere tid er i noen grad registrert i Sefrak og Askeladden inneholder bygninger som fredete bygg, listeførte kirker med mer. Det er imidlertid vesentlig å være klar over at en mengde viktige kulturminner og kulturmiljøer systematisk mangler i de to registrene. I Søndre Land mangler særlig; Uregistrerte kulturminner i Søndre Land Synlige automatisk fredete kulturminner utenom jordbruksområdene (kulturminner i skog). Ikke-synlige automatisk fredete kulturminner i dyrket mark (anleggsspor i undergrunnen bevart under pløyelag). Kulturlandskapselementer fra nyere tid som levninger tilsvarende steingjerder, rydningsrøyser, hustufter, veifar etc. Verneverdig kulturlandskap generelt; slåttenger, setervoller etc. Bygninger yngre enn år Teknisk/industrielle kulturminner. Krigsminner. Det er et omfattende arbeid å registrere manglene i registrene. Forslag til videre registreringsarbeid vil fremgå i kulturminneplanens handlingsdel. Kommunen har besluttet å prioritere kulturminner fra nyere tid i arbeidet med planen (se kapittel 3). Denne vil gi føringer på hvilke kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid som bør prioriteres inn ved rullering av kommuneplanens arealdel. En annen årsak til denne prioriteringen er at den regionale kulturminneforvaltningen (Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune) systematisk prioriterer forvaltningen av automatisk fredete kulturminner. Kjente automatisk fredete kulturminner utarbeides som eget temakart med hensynssone d og c i kommuneplanens arealdel (under arbeid). Ytterligere arbeid med prioritering av kjente automatisk fredete kulturminner i en kommunedelplan forutsetter kontrollregistrering av Askeladden. Enkelt sagt flyter gravrøysene i Søndre Land fritt som beskrivelser innenfor polygonet som avgrenser gravfeltet (jf. enkeltminne og lokalitet i Askeladden). De fleste kommuner gjennomfører derfor først en kontrollregistrering der en legger geometri til hvert enkelt kulturminne (gravrøys) innenfor dagens avgrensing som lokalitet (gravfelt). Videre er registreringene for økonomisk kartverk på 1970-tallet utilstrekkelig når det gjelder funksjonstolking, stedfesting etc. Disse forholdene rettes systematisk ved befaring som enkeltsaker i forbindelse med den løpende arealforvaltningen i dag. Uten kontrollregistrering er imidlertid Askeladden lite egnet som utgangspunkt for prioritering av kulturmiljøer i en kommunedelplan for Søndre Land.

9 9 Prioriteringen av kulturminner fra nyere tid i kommunedelplanen har en todelt begrunnelse. Ifølge Plan- og bygningsloven har kommunen et hovedansvar i forvaltningen av nyere tids kulturminner som ikke er automatisk fredet (levninger yngre enn 1537, bygninger yngre enn 1650) eller vedtaksfredet. Den andre grunnen er Randsfjordmuseenes arbeid med å definere verneverdien til Sefrak-registrerte objekter, jf. prosjektrapporten «Sefrak, byggeskikk og verneverdi i Land og på Hadeland» (udatert). Det er særdeles gunstig at verneverdien til Sefrak-objektene er vurdert. Slikt grunnarbeid er tidkrevende og flertallet av kommuner i Norge mangler dette utgangspunktet for å lage kommunedelplan kulturminner. Utover nevnte rammer er det en rekke føringer for planarbeidet. Nasjonale, regionale og lokale føringer er listet under Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven (PBL) Lov om kulturminner (KML) St. meld. nr 16 ( ). Leve med kulturminner T-1497 Nasjonale forventninger i regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Nasjonalt miljømål prop. 1 S ( ) (fra Klima- og Miljøverndepartementet) Kulturminner i kommunen. Kulturminneplaner. (Veileder fra Riksantikvaren). Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel for tema kulturminner og kulturmiljøer. (Veileder fra Riksantikvaren). Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven. (Veileder fra Riksantikvaren). Håndbok for lokal registrering. Kulturminner i kommunen. (Veileder fra Riksantikvaren). Verdisetting og verdivekting av kulturminner. (Feltveileder fra Riksantikvaren). Kulturhistorisk stedsanalyse. En veileder i bruk av DIVE. (Veileder fra Riksantikvaren) Regionale føringer Kulturarv forankrer og løfter Oppland. Kulturarvstrategi for Oppland (Oppland fylkeskommune). Oppland mot Program for verdiskaping og innovasjon på natur- og kulturarv. (Oppland fylkeskommune). Prioriteringsliste over kulturminner som ønskes tilrettelagt i Oppland fylke. (BARK). Nasjonal verneplan for veger Lokale føringer Kommuneplan for Søndre Land (gjeldende, under revisjon). Planstrategien (vedtatt 19. november 2012). Planprogrammet (vedtatt 16. september 2013). Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt september 2014). Kommuneplanens arealdel (under arbeid). Byggeskikk en veileder for Hadeland og Land. (Randsfjordmuseene AS). Sefrak, byggeskikk og verneverdi i Land og på Hadeland. (Prosjektrapport (udatert) Randsfjordmuseene AS). Sefrak evaluering Søndre Land (Excel database). (Randsfjordmuseene AS.)

10 10 Kapittel 3 Avgrensning av planarbeidet og metode 3.1 Hva skal utredes i planen Planarbeidet må avgrenses fordi tilfanget av problemstillinger er større enn ressursene. Det er derfor viktig at ulike aktører er klar over hvilke tema som er prioritert, hvilke tema som ikke er prioritert og hvorfor, samt en skisse av når sistnevnte tenkes prioritert. Flere tema vil bli supplert ved fremtidig rullering. De tema som ikke behandles i kommunedelplanen, vil fremgå i planens handlingsdel. Den vil bli relatert til kommunens årlige økonomiplan, søknad om tilskudd av eksterne midler etc. Planen skal prioritere hensynet til kulturminner fra nyere tid ettersom disse kulturminnene normativt har dårligere vern enn automatisk fredete kulturminner, og at kommunen i større grad forvalter denne kulturminneressursen alene. Videre er kulturminneplanen en logisk videreføring av samarbeidet med Randsfjordmuseene AS over år, der bygningsvernrådgiveren har verdivurdert de 1809 Sefrak-objektene som er registrert i Søndre Land kommune (se videre). I tillegg kommer nyregistrering 2014 og 2015 av objekter som ikke er i Sefrak-registeret allerede. Dette gjelder følgende kulturminner yngre enn 1900: Fløtingsminner Dokkadeltaet Skogshusvær på Veståsen Hov tettsted Fall tettsted Odnes tettsted Videre vil en også prioritere brygger langs Randsfjorden i henhold til foreliggende registrering. Automatisk fredete kulturminner vil ikke bli prioritert i planen med mindre de inngår som en helhetlig del av et prioritert kulturmiljø fra nyere tid. Fylkeskommunens merknader til planer over tid viser likevel behov for å se nærmere på kulturmiljø som omfatter automatisk fredete kulturminner omkring Fluberg kirkested og på Husodden. Ved Fluberg kirkested ligger for øvrig Prestegården der våningshuset er eneste vedtaksfredete bygning i Søndre Land kommune. Ved kirkestedet ligger også telefonsentralen fra 1970 som eneste komplette XY sentral bevart på opprinnelig sted i Norge. Tidligere fredningsprosess av sentralen stoppet grunnet endret eierstruktur. En del av «Rideveien», første gang beskrevet av biskop Jens Nilssøn i 1594 på hans visitasreise fra Fluberg over Landåsbygda, har hulveipreg. I samarbeid med Oppland fylkeskommune er veifaret valgt som Søndre Land kommunes BARK-prosjekt. 3 Tiltak er allerede igangsatt. Uavhengig av status som automatisk fredet kulturminne eller kulturminne fra nyere tid, bør veifaret som helhet vurderes som kulturmiljø i kommunedelplan kulturminner. Ytterligere et veifar som bør prioriteres er Kongeveien fra 1809 gjennom Søndre Land; en del av denne er registrert som objekt 233 i Nasjonal verneplan for veier. Andre historiske veifar er også av interesse. I 2015 er det 75 år siden Norge ble okkupert og 70 år siden frigjøringen. Riksantikvaren inviterer derfor norske kommuner til å løfte frem kulturminner fra 2. verdenskrig gjennom registrering, formidling og mobilisering til ny bruk. Krigsminner er ikke systematisk registrert i Søndre Land, men 3 Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner og kulturmiljø med virkemidler i form av sikring, skjøtsel og tilrettelegging for publikum.

11 11 på Granum i Fluberg finnes et unikt bunker/observasjonsanlegg der brakke med skråtak og treverk i dekningsstillingen er bevart intakt. Anlegget er ikke et tysk «regelbau» og er trolig unikt i sitt slag. Generelt har svært få tyske bunkeranlegg treverket bevart «in situ». Anlegget på Granum er i forfall og bør sikres umiddelbart for hindre at trekonstruksjonene går tapt. Tyske krigsminner er knapt kjent i Søndre Land, men Hirdskolen på Grannes bør vektlegges i stedsanalysen av Odnes. Den monumentale dragestilbygningen er for øvrig yngre enn år 1900 og finnes ikke i Sefrak-registeret. Videre er en oppmerksom på at hjemmefronten hadde slipplasser på Vest- og Øståsen. Dessuten er Osvaldgruppa knyttet til flere steder i Søndre Land; de hadde blant annet hovedkvarteret på Sollia ved Trevatn i Her fant en av de heftigste trefningene mellom okkupasjonsmakten og motstandsfolk under 2. verdenskrig sted. En er også oppmerksom på slagsteder langs Randsfjorden fra april 1940 som bør vurderes som kulturminner i forbindelse med 75-års markeringen. Mht. nyregistreringer blir det til slutt et spørsmål om hva man rekker med tilgjengelige ressurser i tiden Forhold som ikke kan prioriteres på grunn av registersituasjonen vil imidlertid kunne omtales i kulturminneplanen og defineres i planens handlingsdel. I handlingsdelen vil det foreslås tiltak for å sikre kulturminner og kulturmiljø. Det vil også gjøres nærmere rede for hvordan kompetanse innen kulturminnefagfeltet kan opprettholdes og styrkes i kommunen, samt hvordan formidlingen av Søndre Land sin historie kan foregå. 3.2 Metode Prosjektet startet 1. mars Frem mot påske (ca. 1. april) prioriterte vi oversikt for å produsere planprogrammet. Aktuelle kulturminner i prosjektet er derfor overfladisk vurdert. Valg av metode må selvsagt vurderes i forhold til empirien og målet med arbeidet. Det er stor forskjell mellom å arbeide med en godt kvalitetssikret, representativ database med verdivurderinger versus bruk av ufullstendige data. Det er også forskjellige utfordringer knyttet til data avhengig av om en arbeider med enkeltobjekter eller avgrensning av kulturmiljøer. Kulturmiljøet «Hov tettsted» er en vesentlig annerledes problemstilling enn for eksempel et enkeltobjekt i fredningsklasse i Sefrak-databasen. Arbeidet med empirien tar utgangspunkt i den såkalte DIVE-metoden. Metoden er beskrevet i en veileder fra Riksantikvaren. Navnet karakteriserer analysearbeidets fire trinn: Describe (beskrive) Interpret (fortolke) Valuate (vurdere) Enable (aktivere) Med erfaring fra GIS-analyse 4 som grunnlag for å spille kulturminner inn i ulike planprosesser, synes ordinære prosedyrer unødvendig komplisert beskrevet i veilederen. De tre første bokstavene i DIV (beskrive, fortolke og vurdere) inngår imidlertid i enhver GIS-analyse. E (aktiviere) omfatter godt definerte kommuneplanprosesser. Veilederens konkretisering ved valg av eksempler fra byer/tettsteder med en kompleks historie, er for øvrig lite relevant. I Søndre Land ser en lettere stedet uten omstendelig prosedyre. Veilederen mangler sentrale begreper som «GIS» og 4 GIS (geografisk informasjonssystem) vil si programvare som kobler egenskaper i tabell og kart.

12 12 «kommunedelplan kulturminner» det var kanskje ikke så vesentlig da veilederen forelå midt på 2000-tallet. Studeres veilederen undrer en snart om man har ressurser til å benytte DIVE-metoden til kommunedelplan kulturminner i Søndre Land. Det er derfor grunn til å peke på veilederens innledning: Ettersom lokal tilpassing er viktig er analysens struktur enkel og basert mer på hva som bør behandles for å nå oppsatte mål enn på presise anvisninger om hvordan arbeidet skal gjennomføres. DIVE er med andre ord ikke en metode i tradisjonell forstand, men et hjelpemiddel for å sortere, drøfte og bearbeide informasjon i plan- og stedsutviklingsprosesser, kulturmiljøanalyser med mer. En bør se nærmere på hvordan DIVE-metoden er brukt i kommunedelplaner kulturminner generelt, spesielt kommuner med tilsvarende ressurs til planarbeid og empirisk utgangspunkt. Et utgangspunkt er arbeidet med Regional kulturminneplan Lofoten. Den er i prinsippet en kommunedelplan kulturminner for fem kommuner (Røst, Værøy, Moskenes, Vestvågøy og Vågan). Planen etablerte om lag 20 kulturmiljøer i hver kommune. Planen ble produsert som hypotese i GIS på grunnlag av eksisterende data og deretter testet med befaring i felt. Fordi evalueringen i felt startet med sykkel på Røst, ble denne varianten av DIVE kalt «sykkelmetoden». Det er selvsagt uvesentlig hvilket befordringsmiddel som benyttes til etterprøving av kulturmiljø og supplerende dokumentasjon av helhet i felt. Benevnelsen karakteriserer imidlertid begrenset omfang av etterprøvingen i landskapet. Feltarbeid medfører dessuten medvirkning som innspill fra folk i lokalmiljøet/brukere/eiere. Bruk av GIS, eksisterende databaser og kartgrunnlag blir vesentlig. Å etablere data med tilstrekkelig kvalitet er den mest tidkrevende delen av metoden. Randsfjordmuseene vurderte 7000 Sefrakobjekter i de fem kommunene i Land og Hadeland i et prosjekt frem til 2005, jf. prosjektrapporten Sefrak, byggeskikk og verneverdi i Land og på Hadeland (udatert). Et delmål i prosjektet var «evaluering, oppdatering og kvalitetssikring av SEFRAK-registeret for kommunene». Verneverdi er vurdert for 1809 Sefrak-objekter i Søndre Land. Dette tilsvarer i hovedsak bygninger fra 1600-tallet til år 1900, se figur 1 under. Problemet med Sefrak-materialet er i første omgang å koble den eksisterende databasen sammen med Excel-tabellen fra Randsfjordmuseene. Arbeidet som tilsvarer 1809 poster, må trolig gjøres manuelt. Nedlastede Sefrak-data fra Innlands-GIS mangler for øvrig poster fra Hov grunnkrets (se figur 1). Før arbeidet kan starte må en derfor trekke ut nytt datasett fra Matrikkelen. Verneverdien til Sefrak-materialet fra Søndre Land, slik den er vurdert av bygningsvernrådgiver Dag Lindebråten, fremgår i tabellen figur 2. Verdisettingen av hvert objekt er utført på skjema i henhold til DIVE-metoden. En tidkrevende del av DIVE-metoden er således allerede utført i Søndre Land. Kulturminneplanen vil i noen grad fokusere på enkeltobjekter. Antall bygninger med fredningspotensiale eller spesielt bevaringspotensiale er en pekepinn, men det synes uaktuelt å etablere 50 eller 334 kulturmiljøer i Søndre Land. Kulturminneplanen bør legge lista høyere enn dette, men hvor høyt vurderes etter at GIS-analyse er utført. Foreløpig gjennomgang av Sefrakdatabasen viser at det knapt eksisterer bygninger fra den første gjenrydningsfasen etter svartedauden i Søndre Land. Det eksisterer 10 bygninger fra hele 1600-tallet, derav 5 våningshus, 3 stabbur, 1 uthus og 1 låve). Antall bygninger fra 1700-tallet er også få, men relativt mange flere.

13 13 Figur 1. Grov fordeling av 1516 av de 1809 Sefrak objektene i Søndre Land (hovedsakelig bygninger eldre enn år 1900). Merk at data fra grunnkrets Hov mangler ved foreløpig uttrekk av data fra Innlands-GIS (grunnkrets 002, 003 og 004). Vernekategori A C i Sefrak Vernekategori 1 4, RM`s verdivurdering Antall objekter i Søndre Land A: Fredningspotensiale KML 15 1 Fredningspotensiale 50 B: Bevaringspotensiale PBL Spesielt bevaringspotensiale. 284 (Fredningspotensiale etter befaring). B: Bevaringspotensiale PBL Bevaringspotensiale 430 C: Bygninger med generell bestemmelse PBL 4 Generell PBL 1064 Figur 2. Evaluering av verneverdi til 1809 Sefrak registrerte objekter i Søndre Land. Tallene er hentet fra prosjektrapporten Sefrak, byggeskikk og verneverdi i Land og på Hadeland (Randsfjordmuseene ved Dag Lindebråten, udatert). Det er for øvrig vesentlig å merke seg at ny plan og bygningslov har avskaffet tidligere «spesialområde formål bevaring» 25.6 og erstattet dette med hensynssone c) og d), jf. PBL 11-8.

14 14 Planen vil rimeligvis fokusere på enkeltobjekter på grunn av alder, men det er kun en av flere egenskaper ved kulturminnene som skal vurderes i planen. Andre egenskaper som vurderes er: Alder, tidsdybde og kontinuitet Autentisitet og opprinnelighet Mangfold og variasjon Sammenheng og helhet Dynamikk og endring Brudd og kontrast Lesbarhet og tydelighet Egnethet Anvendbarhet Sårbarhet og tålegrense Interaksjon natur-kultur Utfordringen i prosjektet blir å operasjonalisere verdi fra objekt til kulturmiljø. Hvis 50 bygninger med fredningspotensiale ligger samlet i noen få tun, er det selvsagt grunn til å vektlegge disse som kulturmiljø. Verneverdi i rom må imidlertid vurderes før hvert kulturmiljø med potensiale befares (sykkelmetoden) og beskrives i planen. Antall kulturmiljøer er et spørsmål om vurdering, men kommunedelplaner for kulturminner består gjennomgående av omlag 20 kulturmiljøer. En god vurdering av kulturmiljø, argumentasjon for kulturmiljø og god medvirkning i prosessen med utvelgelsen av kulturmiljø, medfører at disse oppleves som selvsagte. Da er det som regel lett å få lokal tilslutning, blant annet fra grunneiere og politikere. Antall kulturmiljøer kan godt være høyere enn ca. 20, men det er tidkrevende å forstå/beskrive kulturmiljøer i planen. Valg av mange kulturmiljøer kan derfor medføre at man ikke klarer å ferdigstille planen i tide. Størrelsen på hvert kulturmiljø, eller kompleksiteten i dem, er selvsagt også viktig for tidsbruken. Kapittel 4 Gjennomføring 4.1 Planprosessen En kommunedelplan for kulturminner skal være koblet til kommuneplanprosessen som definert i Plan- og bygningsloven 10-1 og 11. Planprosessen med fokus på kulturminner er enkelt forklart i Riksantikvarens veileder Kulturminner i kommunen. Kulturminneplaner. Prosessen er fremstilt skjematisk under: Planstrategi Vedtas for planperioden innen et år etter kommunevalg. Planstrategien kan vedta rullering eller utarbeidelse av kommunedelplan kulturminner Planprogram Varsel om oppstart Forslag til planprogram Høring med 6 ukers frist Vedtak i formannskap og Utarbeidelse av kommunedelplan kulturminner i henhold til planprogrammet Medvirkning underveis Høring med 6 ukers frist Vedtak i Planprosessen ovenfor sikrer kommunestyre medvirkning gjennom offentlige ettersyn og god politisk forankring. formannskap og kommunestyre Kommuneplanens handlingsdel Handlingsdelen i kulturminneplanen integreres hvert år i kommuneplanens handlingsdel/ økonomiplan

15 15 Nåværende kommunestyre i Søndre Land vedtok kommunens planstrategi den 19. november Siden innbydelse til søknad om midler først kom i 2013 er kulturminneplanen ikke omtalt i strategidokumentet for valgperioden. Søndre Land har i samarbeid med Nordre Land både i 2013 og 2014 søkt midler fra Riksantikvarens kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen til utarbeidelse av en kompetanseplan, kulturminneplan /kulturminneregistrering. Søknadene om utarbeidelse av en kompetanseplan er avslått både i 2013, 2014 og Kommunen fikk i lag med Nordre Land kommune innvilget midler til registreringsarbeid som del av kulturminneplanen fra Riksantikvaren, fordelt fra Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune. I februar 2014 (i forbindelse med nye søknadsrunde for midler til registreringsarbeid) vedtok formannskapet i Søndre Land å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner som skulle påbegynnes i 2015 (sak 19/14). Vedtaket er for øvrig forankret gjennom bevilgning i kommunes handlings- og økonomiplan Innholdet i kulturminneplanen spesifiseres i kapittel 3. Videre prosess er imidlertid at kommunedelplan kulturminner vedtas av kommunestyret og innarbeides i kommuneplanen ved revisjon av denne. Kulturminneplanen bør rulleres i hver kommunestyreperiode, men siden større endringer er ressurskrevende settes varigheten av planen til Det vil si samme varighet som kommuneplanen. Siden kommuneplanens arealdel vedtas før kulturminneplanen er ferdig, vil kulturminneplanen først bli implementert i neste rullering av kommuneplanen. Planstrategien for det nye kommunestyret høsten 2015 bør definere hvordan kulturminner skal integreres i kommuneplanen. Kommunedelplan kulturminner skal inneholde en handlingsdel og tiltak fra denne innarbeides i kommunens økonomiplan. 4.2 Medvirkning Kommunedelplan kulturminner må uansett forholde seg til Plan- og bygningslovens minimumskrav slik som annonsering av oppstart, utlegging til offentlig ettersyn og høring/vedtak. Kommunen har valgt at kulturminneplanen skal fremstå som en kommunedelplan nettopp for å sikre god informasjon til befolkningen, mulighet for bred medvirkning og politisk forankring og vedtak. En mulig strategi for medvirkning er aktivt informasjonsopplegg (pressemeldinger, brosjyrer, utstillinger etc.). En annen mulig strategi er aktivt samråd med berørte parter (synspunkter og informasjon fra berørte parter gjennom folkemøter, rådgivende grupper etc.). En tredje mulig strategi er medvirkning der aktørene selv har beslutningsrett i prosessen. Prosjektet legger opp til strategien karakterisert som medbestemmelse der berørte har reell mulighet for å påvirke resultatet. Empirien innbyr til ulik medvirkning avhengig av om kulturmiljøet omfatter et enkelt objekt, en begrenset samling objekter eller større samlinger av objekter slik som tettsteder. Det er naturlig at brukere/eiere gis medbestemmelse, blant annet fordi vern av nyere tids kulturminner hovedsakelig avhenger av eiernes interesse i utgangspunktet. Organiseringen av medbestemmelse utover formelle høringsprosesser må planlegges nærmere. Synspunkter på ulike forslag til kulturmiljø kan gis av formannskapet underveis i planarbeidet. Erfaring tilsier at forslag til avgrensning av kulturmiljø i hovedsak ikke er kontroversielt hvis den faglige begrunnelsen er tilstrekkelig. Forslag til avgrensning av kulturmiljø kan imidlertid være

16 16 problematisk hvis forslaget vil skape arealkonflikter i forhold til bruk eller vern. Å fremme særdeles konfliktfylte forslag har liten hensikt da legaliteten til kommunedelplanen er avhengig av konsensus om høyt prioriterte kulturminner i kommunen. Det betyr ikke nødvendigvis at alle behøver å være enig i forslag til avgrensning av kulturmiljøer i planen. Det er for øvrig politikerne som tar avgjørelsen gjennom formannskapet som styringsgruppe og kommunestyret som vedtaksorgan. 4.3 Organisering av planarbeidet Arbeidet med kulturminneplanen er organisert i kommunalområdet «Lokalsamfunn og Stab», avdeling for arealforvaltning og gjennomføres i henhold til den såkalte PLP-modellen (prosjektleder prosessen) tilpasset planprosessen etter Plan- og bygningsloven. Engasjert kulturminneplanlegger utfører kulturminnefaglige analyser av foreliggende materiale, befarer kulturminner og kulturmiljøer i felt og fører plandokumentet i pennen. Bygningsvernrådgiver ved Randsfjordmuseene utfører nyregistreringer av kulturminner etter 1900 og bistår ellers planprosessen med kulturminnefaglige råd. Planarbeidet har en arbeidsgruppe og en styringsgruppe. Arbeidsgruppen forelegges og gir innspill til planprosess, fremdrift og utførelse av planarbeidet samt diskusjon av forslag til avgrensning av kulturmiljøer og beskrivelsen av disse frem mot endelig plandokument (tekst og kart). Arbeidsgruppen består av: Avdelingsleder for arealforvaltning, som er prosjektansvarlig. Kulturminneplanlegger, som er prosjektleder Arealplanlegger Programleder for kommunens omstillingsprogram («opptur») Kultursjef Samfunnsplanlegger Bygningsvernrådgiver ved Randsfjordmuseene Fagkonsulent jordbruk/kommuneskogbestyrer Gruppen er sammensatt av ulik kompetanse som møter etter behov. Ved behov inviteres andre kompetansepersoner i arbeidsgruppens møter. Prosjektleder vil også kunne samle lokale ressurspersoner til arbeidsmøter etter behov. Arbeidet med kommunedelplanen er formelt underlagt formannskapet som styringsgruppe/planutvalg. 4.4 Økonomi Etter felles søknad med Nordre Land kommune ble det bevilget tilskudd fra Oppland fylkeskommune til registreringsarbeidet for nyere tids kulturminner både i 2013 og Dette som del av Riksantikvarens prosjekt «Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen». For begge

17 17 søkeomgangene fikk kommunene kr ,- på deling til registreringsarbeidet som utføres gjennom Randsfjordmuseene. Gjennom budsjettprosessen i Søndre Land kommune i 2014 ble det øremerket kr ,- for både 2015 og 2016 til kulturminneplanen. De midler som er til rådighet i arbeidet vil utgjøre en ytre ramme for hvor omfattende kulturminneplanen vil kunne bli. Planprogrammet synliggjør hva som først og fremst prioriteres innenfor økonomisk ramme. Innenfor rammen skal det også utarbeides et digitalt kart i SOSI-format som vil være offentlig tilgjengelig på kommunens web-innsyn. Arbeidet tilføres også ressurser gjennom deltagere i arbeidsgruppa som lønnes over driftsbudsjettet i de respektive avdelinger. 4.5 Fremdrift Høringsprosessen frem mot vedtatt planprogram bør være sluttført med vedtak i formannskapet i september/oktober Arbeidet med databaser, som grunnlag for utvelgelse av kulturminner og kulturmiljøer i kommunedelplanen, vil pågå parallelt med høringsprosessen. Konkret arbeid med prioritering av kulturmiljøer i felt gjennomføres derimot først etter at planprogrammet er vedtatt. Det vil si at feltdelen av DIVE-metoden må utføres høsten 2015 og våren 2016/tidlig sommer Medvirkning for utvelgelse av kulturminner og kulturmiljøer gjennomføres samtidig med feltarbeidet. Hvilke steder og arrangementer drøftes nærmere når planprogrammet er vedtatt. Innspill til oppstart/høring av planprogrammet er derfor arena for medvirkning inntil videre. Nedenfor foreligger en framdriftsplan som leder hen til vedtak i slutten av Det tas forbehold om uforutsette hendelser som eventuelt forsinker prosessen. Det er tatt høyde for kun ett offentlig ettersyn av både planprogrammet og selve kulturminneplanen. Tidspunkt Aktivitet 1. mars 2015 Oppstart arbeid med planprogram, oppstartvarsel kunngjøres. Mai 2015 Offentlig ettersyn planprogram etter behandling i formannskap. September 2015 Vedtak planprogram, kommunestyret. Høst 2015 Vurdering kulturmiljø i felt, medvirkning gjennom bl.a. grendevise møter. Vår 2016 Vurdering kulturmiljø i felt, medvirkning gjennom bl.a. grendevise møter. Sommer 2016 Utarbeidelse av ferdig plandokument. August/september 2016 Offentlig ettersyn av plandokumentet. Desember 2016 Vedtak av kulturminneplan, kommunestyret.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Innhold: 1 Bakgrunn og mål 2 Rammer og føringer for planarbeidet 3 Aktuelle problemstillinger - avgrensing 4 Planprosess: organisering, medvirkning

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Østfold fylkeskommune Ragnhild Hoel, Riksantikvaren, 19.09.2006 Februar 2005: Nationen 1 Historisk tilbakeblikk på jordbrukslandskapet Jordbruk i Norge

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner. Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012

Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner. Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012 Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012 Bakgrunn: Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av kulturminneområdet (2008-2009)

Detaljer

Kva er ein god kulturminneplan? Arbeidseminar, Bergen, 14 oktober 2013 - Elizabeth Warren, Hordaland fylkeskommune

Kva er ein god kulturminneplan? Arbeidseminar, Bergen, 14 oktober 2013 - Elizabeth Warren, Hordaland fylkeskommune Kva er ein god kulturminneplan? Arbeidseminar, Bergen, 14 oktober 2013 - Elizabeth Warren, Hordaland fylkeskommune Ein plan for alle i kommunen Grunneigar, innbyggar får kunnskap om kulturminne og hjelp

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN. for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Frogn kommune 2017-2029. Forslag til PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN. for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Frogn kommune 2017-2029. Forslag til PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Frogn kommune 2017-2029 Forslag til PLANPROGRAM 06.01.2016 Det folk som glemmer sin historie har ingen fremtid Henrik Arnold Wergeland,

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Saksnr: 1-2 Utvalg: Møtested: Kulturarvstyret Møterom 1, Rødberg Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Britt Guton Halland inviteres til å delta fra kl. 11.00. Informasjon om: Kråkefosskverna

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2014-25

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2014-25 1 Planprogram Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2014-25 Vedtatt i Kommunestyret 19.06.2013 i sak 13/54. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet og for planprogrammet...4 1.1 Nye forutsetninger

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R S KJERNØY Gnr 27 Bnr 7 M ANDAL KOMMUNE Askeladden

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Kulturminneplan 2015-2025

Kulturminneplan 2015-2025 Kulturminneplan 2015-2025 Planprogram i henhold til plan- og bygningslovens 4-1 Engerdal kommune 25.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 3 4. Nasjonale, regionale

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING

ARKEOLOGISK BEFARING R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING Konsmo Gnr 28 Bnr 7 Audendal Kommune Figur 1 Oversikt Loftsvollen, sett mot øst med grusveien fremst i bildet,

Detaljer

Uttalelse til dispensasjonshøring - Lunner kommune - Fradeling av tun på landbrukseiendom 23/1 til boligformål

Uttalelse til dispensasjonshøring - Lunner kommune - Fradeling av tun på landbrukseiendom 23/1 til boligformål Regionalenheten /Kulturarvenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201202933-78 Lillehammer, 27. mars 2015 Deres ref. : Uttalelse til dispensasjonshøring - Lunner kommune - Fradeling av

Detaljer

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting Kulturarvenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Norge Vår ref.: 201402889-2 Lillehammer, 3. februar 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer