GNISTRENDE RESULTATER

Transkript

1 GNISTRENDE RESULTATER

2 GNISTrende næringsutvikling Da daværende Indre Sør-Troms regionråd bestemte seg for å sette igang det 3-årige GNIST-programmet, var ambisjonen å etablere et regionalt bedriftutviklingsprogram som skulle bidra til positiv befolkningsutvikling gjennom å arbeide for sunn næringsutvikling. Ingen liten ambisjon i ei tid der befolkningsutviklingen for en stor del var negativ. Nå vet jo alle at verden ikke er så enkel som at flere vellykkede bedriftsetableringer automatisk gir umiddelbar befolkningsøkning.til det er det for mange andre forhold som også påvirker befolkningsutviklingen over tid. Imidlertid er en forutsetning for i det hele tatt å kunne få til en positiv utvikling, at man realiserer flere av de mulighetene som finnes i ett geografisk område, slik at det gir grunnlag for etablering og positiv nærings- og samfunnsutvikling. For meg har GNIST-programmet representert en strategi for å få «et bedre klima for etableringer», slik at flere kunne tørre og flere kunne lykkes. Det tror jeg man i dag kan si at man langt på vei har fått til. Flere tør, flere ser mulighetene og flere lykkes. Gjennom de eksemplene som framkommer i sluttrapporten, ser en noen konkrete resultater og initiativ som peker framover. I dette bildet er det selvsagt viktig å ha med seg at næring- og samfunnsutvikling skjer i et langsiktig perspektiv, da er det viktig å huske å fortelle alle de gode historiene om det man får til, det man lykkes med og hvilke muligheter som åpner seg. Da er vi i ferd med å utvikle «et bedre klima for etableringer». Til alle som på ett eller annet vis har medvirket i arbeidet med GNIST-programmet sier jeg takk for samarbeidet. Samtidig ønsker jeg oss alle lykke til videre, her er mye godt å bygge videre på. Ivar B Prestbakmo Leder styringsgruppa for GNIST-programmet 2

3 Prosjektledelsen takker for seg Utvikling blir ikke bare til. Den må skapes! GNIST-programmet har fra 2003 satset på nyskaping og mobilisering. Uten ambisiøse mål, er det vanskelig å nå langt. På sikt kan en avdekke om programmet har bidratt til ei positiv befolkningsutvikling og en sunn næringsutvikling. Samtidig vil vi hevde at mange konkret, målbare og kortsiktige mål er nådd. Både prosjektansvarlige og styringsgruppa er stolte over den uviklingskrafta og de takene som er tatt. Det er et høyst oppegående næringsliv i kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy. Det lover godt for framtida. Vi håper dette heftet kan gi optimisme og framtidstru. Heftet synliggjør bedriftsutviklingstiltak som GNIST har jobbet med. På kan du lese om flere resultater. Nettsidene våre har vært mye brukt, det samme har bedriftsdatabasen og økonomipulsen vært. Utallige arrangement, kurs og skoleringer, har skapt regionale nettverk og bidratt til økt innovasjon. Skattefunn, Smart- Start, Lokal mat og Reiseliv kan være gode eksempler på satsinger i GNIST som har gitt resultater. Et 3-årig bedriftsutviklingsprogram avsluttes høsten Nye satsinger og program overtar stafettpinnen for å holde trykket sammen med kommunene i lokal næringsutvikling. Takk for oss.vi ønsker alle som satser lykke til! Stig Stokkland Ansvarlig bedriftsrettede tiltak Ragnvald Storvoll Prosjektleder 3

4 SkatteFUNN ble veien til utvikling Gratangen Mekaniske Industri i Hellarbogen har fått sving på nyskapinga ved hjelp av SkatteFUNN-ordningen, og har nå to spennende utviklingsprosjekter i gang. 4

5 Gratangen Mekaniske Industri er landsdelens største produsent av snøryddingsutstyr til entreprenører og offentlig sektor. De siste årene har bedriften opplevd at markedet har blitt mer og mer presset, hovedsakelig på grunn av økt konkurranse fra lavkostland. Etterspørselen etter snøryddingsutstyr er samtidig sesongbasert, og det er lav ordretilgang i perioder av året med lavsesong. Bedriften har derfor vært på utkikk etter produkter mot sommersesongen og produkter som er mindre konkurranseutsatt. Tente nyskapingsgnisten Da GNIST-programmet tok kontakt med bedriften ble det igangsatt arbeid med utforming av to utviklingsprosjekter mot SkatteFUNN-ordningen. Det første besto i utvikling av en asfaltdumperkasse til lastebil, ut fra en forespørsel fra en lastebileier som opplevde nye og skjerpede krav til transport av varm asfalt. Prosjektet var allerede godt i gang da GNIST-programmet tok kontakt, men bedriften hadde ikke søkt noe offentlig støtte til utviklingsarbeidet. Det andre prosjektet går ut på utvikling av ploger til frontmontering på større traktorer, beregnet på snørydding i boligfelt og mindre veier. Dette prosjektet ble igangsatt høsten 2005 og de første traktorplogene skal være klar for levering sommeren Styrket innsats Ved hjelp av SkatteFUNN-ordningen har Gratangen Mekaniske Industri ikke bare fått finansiering av to konkrete utviklingsprosjekter, men enda viktigere er det at bedriften har fått kunnskap om ordningen og hvordan de kan utforme nye prosjekter senere. På denne måten har GNIST-programmet bidratt til at bedriften har styrket sin forsknings- og utviklingsinnsats på lang sikt. Andre bedrifter som med hjelp fra GNIST har fått godkjent SkatteFUNN-prosjekter: Skogen Treprodukter Dyrøy Energi AS Senter for EDB og Kunnskap AS Nord Norsk Tre AS Norges Forskningsråd ved Elisabeth Bakkelund, Innovasjon Norge ved Eva Elvevold og Inger Haug, fra SkatteFUNNworkshop en. SkatteFUNN kanskje det som gjør at akkurat du lykkes: SkatteFUNN er en nasjonal ordning som har til formål å bidra til mer forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen er rettighetsbasert. Bedriften får inntil 20 prosent skattefradrag for kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektet må bidra til utvikling av ny kunnskap, informasjon eller erfaring i bedriften som igjen kan føre til utvikling av nye produkter, tjenester eller prosesser. Kontakt med bedriftene viser at mange flere bedrifter kunne søkt ordningen. Søknaden er enkel og alt skjer via internett. Når man trykker send, så går søknaden først til Innovasjon Norges Tromsøkontor for innstilling, før Norges Forskningsråd avgjør. Innovasjon Norge, Troms går gjerne i dialog med søker før de lager endelig innstilling, dersom det er informasjon som mangler eller ting som er uklar i søknaden. Finansieringa kommer over skatteseddelen. Daglig leder Ingulv Frantzen om SkatteFUNN og samarbeidet med GNIST: SkatteFUNN-ordningen har blitt positivt oppfattet av bedriften pga. forholdsvis enkel søknadsprosess og rask saksbehandling, spesielt sammenlignet mot produktutviklingstilskudd fra SND. Med erfaringer fra tidligere søknadsprosess startet bedriften faktisk produktutvikling av asfaltdumperkasse, uten å søke om tilskudd. Da SkatteFUNN ble presentert gjennom GNIST-programmet, fant vi fort ut at dette passet oss.til tross for litt skeptiskhet i starten, har vi så langt bare positivt å si om ordningen. 5

6 Nord Norsk Tre AS: Eksklusivt gulv av bjørkas indrefilet Etter flere år med prøving og feiling er ildsjelene i Gratangen nå i ferd med å få gjennomslag for sitt eksklusive varme-behandlede bjørkegulv hos arkitekter og byggherrer rundt om i hele Nord-Norge. Agnar Kalseth ved det nylagte gulvet i «Utviklingshuset i Dyrøy». Bedriften har i år levert 400 kvadratmeter med norsk/finsk bjørkegulv i kombinasjon med skiferstein til dette bygget. 6

7 Historien går langt tilbake. Interiørarkitekt og designer Agnar Kalseth har siden 80-tallet vært overbevist om at det er mulig å få til bedre utnyttelse av skogressursene i Troms generelt - og bjørka spesielt. Etter flere mislykkede forsøk fikk Agnar kontakt med en fabrikk i Finland som produserer tregulv av varmebehandlet bjørk, og det ble spiren til etablering av Nord Norsk Tre. Agnar fikk så med seg flere ressurspersoner i Gratangen, og sammen dannet de i 2004 selskapet Nord Norsk Tre AS. Det ble igangsatt et forprosjekt der målet var å gjennomføre prøveproduksjon og prøvesalg basert på lokale innsamlet emnevirke, og produksjon i samarbeid med den finske fabrikken. Forprosjektet var svært lærerikt for bedriften og resulterte i flere leveranser, blant annet til et nytt skolebygg på Svalbard. Satser friskt Nå er Nord Norsk Tre over i en ny og spennende fase. Eierne har bestemt seg for å satse videre og utvider aksjekapitalen for å få en sterkere ryggrad til planlagt satsing. I tillegg har Innovasjon Norge og Gratangen kommune gått inn med støtte til bedriften, og banken er med på notene. Agnar Kalseth er ansatt i 50 prosent stilling i første omgang for å drive salg og videre produktutvikling, og en daglig leder skal være på plass innen årsskiftet. Målet er å levere henholdsvis kvadratmeter i 2006 og i 2007, og i løpet av tre-fem år få til mer av verdiskapinga lokalt. Vokser ikke på trær Emnene vokser ikke på trær, selv om det er det de gjør. En av utfordringene i prosjektet er nemlig å skaffe nok virke. For å få til gode emner er de avhengig av å få tak i bjørkas «indrefilet». Kystbjørka er som kjent både småvokst og kronglete, men utviklingsprosjektet har vist at det finnes nok emnevirke, så Agnar Kalseth er optimist på dette området. Vi har inngått samarbeid med flere aktører som driver i skogen og som behandler store mengder virke hvert år. Det er ikke snakk om så enorme mengder i starten, så vi er trygge på at det går bra, sier Agnar. I startfasen tilbyr vi også importert finsk bjørkegulv i kombinasjon med den nordnorske, og da blir vi mindre sårbare, sier han. Innovasjon Norge om Nord Norsk Tre AS: Innovasjon Norge har gitt støtte til Nord Norsk Tre AS da vi anser dette som et spennende prosjekt i tråd med Innovasjon Norges satsing på trebasert innovasjon. Eierne tør satse og bedriften har utviklingspotensial. Dette vil på sikt gi ringvirkninger i hele verdikjeden i form av økt trebruk og dermed kunne gi flere arbeidsplasser i kommunen. (Grete Eide/Gunnar Kvernenes) Dette er bjørkegulvet: Produktet er kort fortalt pløyde bord i varmebehandlet bjørk som limes sammen til en-stavs bjørkegulv. Hver stav består av to bord som er limt sammen med et sperresjikt i mellom.varmebehandlingen gjør at materialet blir mørkere og at det ikke påvirkes av svingninger i temperatur og fuktighet. Dette, i tillegg til design og nordnorsk identitet, gjør produktet eksklusivt! Eierne foran logoen. GNIST om Nord Norsk Tre AS: Nord Norsk Tre skaper et eksklusivt nisjeprodukt basert på bjørk, som i dag i Midt-Troms brukes mest til ved. De er et stjerneeksempel på at ambisjonene og kraften i prosjektet har økt når flere gikk sammen om etableringen. Eierne har tenkt langsiktig, de besitter samlet masse kompetanse, og de har lagt ned betydelig egeninnsats i en tidlig fase av prosjektet med høyst usikkert utfall. Desto morsommere at de nå kommer videre med prosjektet. GNIST har vært en sparringspartner underveis i planlegging og gjennomføring av de ulike fasene i prosjektet, og har bidratt med å skaffe finansiering underveis. 7

8 Vil skape rom for gründere i Sør-Troms Kan «Gründerrommet» skape flere vellykkede etableringer i Salangen, Lavangen og Gratangen? Det er det bedriften På Lag AS satser på å få til Oddgeir Sagerup holder Smart Start- Etablererkveld i Lavangen. Foto: Jon-Henrik Larsen, salangen-nyheter.com 8

9 Det skal skje i samarbeid med kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen, i et treårig prosjekt som startes opp i høst. Dette er ett av flere tiltak som kommer opp i forlengelsen av GNIST-programmet. I prosjektet skal det lages et fysisk miljø for etablerere i form av et eget gründerrom i hver av de tre kommunene. Der skal etablerere få tilgang på kontorplass med PC, bredbånd og mer til. De som blir tatt opp i Gründerrommet får tilbud om et 70- timers etablererkurs, gründercoaching, veiledning og tilgang på et miljø og masse spesialkompetanse i forskjellige former gjennom prosjektet. Mobiliseringsfase Gründerrommet er nå i en mobiliseringsfase og har, blant annet i samarbeid med GNIST-programmet, gjennomført Smart Start Etablererkvelder i hver av kommunene. I tillegg har det vært jobbet med kommunene og enkeltpersoner med etableringsplaner. Så langt har vi rundt 40 personer på lista som er interesserte i prosjektet, sier prosjektleder Oddgeir Sagerup i På Lag AS. Til hele Sør-Troms Det er også inngått samarbeidsavtale med Kunnskapsparken i Harstad som går ut på at Gründerrommet blir en del av Inkubator Hålogaland, der Gründerrommet får ansvaret for å etablere inkubatorer i Sør-Tromskommunene. Samarbeidsavtalen med Kunnskapsparken om Inkubator Hålogaland vil også bli en trinn-torakett for gründere som har vært gjennom Gründerrommet. De med størst vekstambisjoner og -muligheter kan bli tatt opp i Inkubator Hålogaland, og får da muligheten til tre års inkubatorstipend, og tilgang på både spesialkompetanse og kunnskapsnettverk gjennom Kunnskapsparken. GNIST-programmet om Gründerrommet: Hvis vi skal få til mer nyskaping og mer innovasjon i vårt regionale næringsliv, er det en forutsetning at vi har et godt tilfang av etablerere med gode ideer og vilje til satsing, og et apparat som gjør det enkelt å komme i gang med ny næring. Det er også kjempeviktig å skape miljøer og møteplasser for små bedrifter. Dette skaper nye muligheter for den enkelte etablerer/bedrift, og gjør oss mer attraktive for kunnskapsbaserte næringer. Dette har vi gjennom GNIST-programmet forsøkt å fokusere på gjennom vårt arbeid.vi har som kjent ingen næringshage, slik de har i Nord-Troms og Midt-Troms. Det er derfor å håpe at Gründerrommet kan bli en katalysator for høyere etableringstakt og mer nyskaping i Astafjordkommunene. Etableringer i GNIST-kommunene siden årtusenskiftet Antall nye foretak registrert i Enhetsregisteret. 2006: 34 (pr ) 2005: : : : : : 32 (Kilde: Ravninfo) Dette er Inkubator Hålogaland: Inkubator Hålogaland er et tilbud til nyetablerte bedrifter med spesielt utviklingspotensial om lokalisering i et fagmiljø, tilgang på administrative tjenester og faglig nettverk. Inkubator Hålogaland inkluderer også desentraliserte tjenester til innovasjonsmiljø i Sør-Troms og Nordre Nordland. Arbeidet med Inkubator Hålogaland følger tidsplanen og Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) har gitt tilsagn om oppstartfinansiering (50 prosent) av inkubatoren i andre halvår Inkubator Hålogaland er en del av tilbudet ved Kunnskapsparken i Harstad. Se 9

10 Skogen Treprodukter AS: Utvikler nisjeprodukter i varmebehandlet bjørk Samarbeid med designer og Norsk Treteknisk Institutt, varmebehandlet bjørk som materiale og bruk av SkatteFUNN-ordningen. Dette er noen av ingrediensene i den spennende produktutviklingsprosessen som Skogen Treprodukter AS i Lavangen har igangsatt i samarbeid med GNIST-programmet. Konferansebordet fra FabLAb, første produkt i rekken. Foto: Skogen Treprodukter AS Kjøkken i varmebehandlet bjørk. Foto: Skogen Treprodukter AS 10

11 Fra å være en leverandør av tradisjonelle kjøkken og baderomsinnredninger til hyttekunder og privatmarkedet i regionen, har bedriften nå tatt steget inn i en helt ny nisje. Det hele startet med en skreddersømleveranse av innredninger og konferansemøbler til Mit Fablab i Lyngen, der bedriften i samarbeid med designer Agnar Kalseth blant annet leverte et konferansebord formet som en nordlandsbåt. Bedriften trengte flere bein å stå på og hadde et ønske om vekst og nye utfordringer. Dette ble utgangspunkt for ideen om å utvikle en produktserie med eksklusive produkter rettet mot kontor og konferansemarkedet. Målet er å doble omsetningen i løpet av 3-5 år, der den nye nisjesatsingen i hovedsak skal stå for veksten. Upåklagelig respons Prosjektet er godt i gang og bedriften ser allerede nå gode effekter av prosjektet. De har allerede levert talerstol, AV-vegg, et bord formet som en nordlandsbåt og flere utstillingsmontere til det nye «Utviklingshuset» i Dyrøy, og de har bestilling på flere talerstoler til Tromsø.Til at produktene knapt er lansert, så har responsen så langt vært upåklagelig. Daglig leder Jørn Rydningen har derfor grunn til å se optimistisk på den nye nisjesatsingen. Vi tror vi ligger i startgropa på noe større. De få som har vært innom og sett produktene har nesten fått hakeslepp, dette ser svært lovende ut, sier han. Flere produkter Bedriften har i vår ansatt en mann til, i tillegg til eierne Jørn og Per Rydningen, og de har nok å gjøre. Nisjesatsingen ser også ut til å gi et løft til bedriftens tradisjonelle produktspekter. Vi har levert ett kjøkken i varmebehandlet bjørk som er montert i ei utstillingshytte hos en hytteleverandør, og vi har fått flere forespørsler på eksklusive bad- og garderobeløsninger, sier Rydningen. På spørsmålet om hvorfor bedriften har koblet design så sterkt inn i produktutviklingen, svarer Jørn: Grunnen til at vi har koblet inn designer i prosjektet vårt, er først å fremst fordi det legger produktene våre på ett annet nivå.vi kommer kanskje inn i et annet marked med offentlige og kanskje mellomstore og store bedrifter hvor de vil legge mer vekt på kvalitet og design ved nyanskaffelser og modernisering. En annen fordel er jo at vi slipper en del av den delen av jobben som gjelder planløsninger og design selv om vi er mye med i den fasen. I samarbeidet med Agnar blir en god del tid frigjort til det vi kan best, nemlig å produsere. Daglig leder Jørn Rydningen viser fram talerstolen i «Utviklingshuset» i Dyrøy. Foto: GNIST-programmet Samarbeid med Treteknisk ga verdifull kunnskap: Varmebehandlet bjørk har en del spesielle egenskaper, som også skaper utfordringer i produksjonen i forhold til liming, overflatebehandling og bearbeiding. I samarbeid med Kompetansemeglerordningen ble Norsk Treteknisk Institutt engasjert, noe som har resultert i verdifull kunnskap for bedriften. Samarbeidet med GNIST: GNIST-programmet har i hovedsak hjulpet bedriften med prosjektplanlegging, med utforming av søknad til SkatteFUNN-ordningen og med kompetansemeglingsprosjektet der Norsk Treteknisk Institutt har vært involvert. Daglig leder Jørn Rydningen er svært fornøyd med samarbeidet Vi er jo produsenter og ikke kontorrotter i positiv forstand. Det er best å overlate disse tingene til de som kan. Og det har vi virkelig fått sett resultater av i vårt SkatteFUNN-prosjekt. GNIST, med Stig Stokkland i spissen, fulgte oss opp i en ellers travel hverdag og fikk oss til å få inn denne søknaden i rett tid og med de rette «ordene og tallene». Det som dette prosjektet har ført med seg etter bare ett år, er produktutvikling som vi aldri ville ha gjort ellers. Jeg vil kalle det en revolusjon i vår bedrift. 11

12 Kunnskapsløft for skole og næringsliv Sjøvegan videregående skole er ikke redd for å ta et «kunnskapsløft». De bruker mulighetene som skolereformen skaper, og har i samarbeid med GNIST-programmet knyttet allianse med reiselivsnæringa med felles mål om å utvikle både skolen og reiselivet i området. Gruppearbeid på Sjøvegan videregående skole. 12

13 For ambisjonen er intet mindre enn å være en regional utviklingsaktør, en entreprenørskapsskole i reiseliv. Skolen har masse kompetanse og ressurser som næringslivet kan nyte godt av i et samarbeid, og utdanningsprogrammene (tidligere studieretninger) «Resaurant- og matfag» og «Service og Samferdsel» er jo midt i blinken for en reiselivsnæring i rivende utvikling. Og skolen kan lære mye av bedriftene. For her ligger det en rikholdig kunnskaps- og kompetansebase basert på praktisk erfaring og en innsikt som er ervervet i det daglige arbeidet for å imøtekomme behov og ønsker hos gjester fra inn- og utland, sier rektor Jon Myrmel. I samarbeid med GNIST-programmet, og med basis i en intensjonsavtale med 15 reiselivsbedrifter, er det søkt om RDA-finansiering av et treårig prosjekt kalt Sentre-prosjektet. Prosjektet har som resultatmål å inngå partnerskapsavtaler med minimum 15 reiselivsbedrifter, øke søkningen med 50 prosent til de to nevnte utdanningsprogrammene, etablering av minst åtte lærlingeordninger fra 2009, etablere fleksible praksisordninger og bidra til formidling av sommerjobber og ferie-/fritidsjobber i regionen. Godt i gang I påvente av prosjektfinansiering er skolen godt i gang allerede. I høst er det fokus på reiseliv og lokal mat. Elevene på «Restaurant- og matfag» og «Service og Samferdsel» samarbeider tverrfaglig. De er delt i fem grupper som skal se på status og mulighetene i et regionalt reisemål, og elevene har gjort spenstige valg: Elvelund Camping Fjellkysten Midnattsol AS, Andørja Havfiskesenter Polar Zoo Altevatn Nytt påbyggingstilbud Til neste år skal elevene på VG1 «Service og Samferdsel» kunne søke på et nytt påbyggingstilbud, vg2 Reiseliv. Der vektlegges det helhetlige reiselivsprodukt med formidling, transport, opplevelse, overnatting og servering. Lokal forankring i natur og kultur og fokus på vertskapsrollen er andre viktige områder. I dette studiet får elevene jobbe enda mer inn mot næringslivet. Da er det satt av ni timer i uka til såkalt fordypning der elevene jobber med prosjekt. Rektor Jon Myrmel håper bare at finansieringa går i boks, slik at skolen får nok ressurser til satsingen. Et kunnskapsløft i skolen - og ikke minst i nordnorsk skole, bør skje med effektiv medvirkning fra fylkesnivået. Et bidrag fra Regional utviklingsetat vil gi den felles satsingen et sterkere grunnlag, sier rektoren. Internasjonal satsing I sammenheng med skolens satsing som entreprenørskapsskole og utviklingsaktør, tenkes det også internasjonalt. I mai var Sjøvegan videregående i Tsjekkia sammen med Astafjord Nettverk (se egen sak, side 16/17). Reisen hadde til formål å utvikle samarbeid. Det har de lyktes med til gagns, for hjem i kofferten hadde de avtaler med fire aktører i Sør-Bohemiaområdet. Elevutveksling, reiselivsutvikling og gjensidig læring er noen av stikkordene for de samarbeidsavtalene som ble inngått. Og skolen har tatt andre spennende initiativ. Sammen med andre aktører tok skolen i høst initiativ til å få i gang Forskningsdager i Astafjord-området. Ett av de fire arrangementene var en reiselivsdag på Polar Zoo der skolen sammen med Polar Zoo, Lapphaugen Turiststasjon og Astafjord Nettverk sto for et flott og lærerikt arrangement. Her var også Terje Motrøen fra Høgskolen i Hedmark til stede og fortalte bedriftene og elevene om studiet i Natur og kulturbasert turisme som er startet opp i Bardu. 13

14 Det Ville Ekstra Et knippe reiselivsbedrifter i Salangen, Lavangen, Gratangen og Bardu starter nå et nettverksselskap. Under paraplyen «Det Villa Ekstra», skal det nye selskapet tilby et bredt selskap av vinteropplevelser til næringsliv og internasjonale turister. Polar Zoo (Foto: Det Ville Ekstra) Hundekjøring (Foto: Det Ville Ekstra) 14

15 Sverre Nordmo tok i sin tid initiativ til å samle bedriftene, mens han drev Gratangsfjellet Hotell. Da Sverre slutta på hotellet, ble ideen lagt på is en periode. For to år siden ble ideen tatt opp igjen.troms Næringsservice AS i Tromsø og GNIST-programmet ble kontaktet. Med finansiering fra Innovasjon Norge ble det satt i gang et utviklingsprosjekt der bedriftene skulle jobbe med produktutvikling, markedsføring og kvalitetssikring. GNIST-programmet har hatt prosjektledelsen. GNIST-programmet om Det Ville Ekstra: Det Ville Ekstra er et nyskapende reiselivsprosjekt i Troms.Vinterturisme er et lite modent marked i Troms ennå, og det å samarbeide med andre bedrifter om felles produkter er det svært få som har prøvd på så langt. For de som går først i løypa, er veien lang. Men hvis de klarer å tenke langsiktig og orker å stå på, kan det være lurt å være først i løypa når vinterturismen en gang tar av. Straumnes med Sverre... (Foto: Det Ville Ekstra) Opplevelseshelg Nå er prosjektet ferdig. Det er utviklet en felles Arctic Winter Weekend, en helg fullspekket med spennende vinteropplevelser, alt fra omvisning i Polar Zoo, hundekjøring og isfiske på Lapphaugen, til grottevandring i Salangen og kystkulturopplevelser i Gratangen. Pakken har i samarbeid med Troms Reiseliv vært presentert på flere reiselivsmesser. Det er gjennomført en såkalt visningstur der utvalgte turoperatører har vært med. En profesjonell fotograf har tatt bilder som skal brukes i markedsføringen. I tillegg har bedriftene forsøkt seg på bedriftsmarkedet med dagspakker og skreddersydde opplegg. Nettverksselskap Nå er det tatt initiativ til å etablere et nettverksselskap som skal jobbe mot turoperatører og bedrifter i regionen for å selge inn Det Ville Ekstra og enkeltbedriftene, og som skal jobbe med videreutvikling av samarbeidet. Dette er Det Ville Ekstra: Polar Zoo, Lapphaugen Turiststasjon, Elvelund Camping, Foldvik Brygger, Båtmuseet og Fartøyvernsenteret i Gratangen, Gratangsfjellet Hotell, Furuly AS (busselskap) og Arctic Husky. Av disse er det bare Arctic Husky som i dag driver vinterturisme i form av hundekjøring i Indre Troms. 15

16 Felles løft for lokal mat Gjennom ulike tiltak har GNIST-programmet satt fokus på lokal mat.vi kom et lite stykke på vei, men potensialet er så stort at vi så langt bare har utnyttet et fnugg av de mulighetene som ligger og venter! Indre Sør-Troms forsøksring ble engasjert vinteren 2004 for å kartlegge hvilke initiativer som rørte seg i og utenfor landbruket i de fire kommunene. Her kom det fram en del aktører som leverer direkte i små skala, hovedsakelig i form av tilleggsnæring i landbruket. Det selges egg fra frittgående høner, det selges litt potet og grønnsaker fra enkelte gårder, noen tar tilbake slakt fra Gilde og selger kjøttet selv og det selges lokal honning, for å nevne noe. Noen små «varemerker» har vi også, for eksempel Salangsnepe, Salangslefse, krydder og urter fra Urtedamen på Laberg, spekesnacks fra Norsk Viltprodukt AS, Lefsekjerringa i Dyrøy, kjøtt og fiskevarer og ferdige middagsretter fra Dyrøy Mat. I april 2005 arrangerte vi et lokalt matseminar i Sjøvegan kulturhus, der vi utfordret regionens kjøpmenn, reiselivsbedrifter og produsenter til «et felles løft for lokal mat». Seminaret ble en ubetinget suksess med over 60 deltakere og fokus på lokal mat fra ulike ståsted. Siden har vi jobbet med oppfølging av flere initiativer som har kommet etter Lokal Mat-seminaret, og som vi håper vil lykkes i forlengelsen av GNIST-programmet. I Sjøvegan videregåendes initiativ mot reiselivsnæringa er det også sterkt fokus på lokal meny og lokale råvarer. Og vi gleder oss med Lapphaugen Turiststasjon som er en av tre nordnorske serveringsbedrifter langs E6 som er nominert i den nasjonale konkurransen «Ganefart». Trenden framover er at forbrukerne og kjedene etterspør mer og mer lokale spesialiteter, at turistene vil ha lokal meny og lokale råvarer. Og ikke minst er det nå mulig å få betalt for kvalitet og produkter som gir oss en historie på kjøpet! Mulighetene er der hvem løfter videre? Foredragsholder på Lokal Mat-seminaret og vinner av nasjonal BU-pris for sin satsing på lokal mat, Stein Pruglhei fra Rana, studerer Art Nor sine produkter. 16

17 Vil fremme Arvid Hanssens forfatterskap Arvid Hanssen Dokumentasjonssenter etableres samtidig med ferdigstillelsen av Arvid Hanssen-huset i Dyrøy, og skal på ulike måter fremme forfatterskapet. GNIST-programmet har vært en samarbeidspartner for minnestiftelsen i planlegging av konseptet. Arvid Hanssen dokumentasjonssenter i Arvid Hanssen-huset i Dyrøy gir sine besøkende en unik mulighet til å nærme seg et forfatterskap i forfatterens eget miljø. Her kan du se utstilt materiale, lese bøker og få tilgang til originale dokumenter fra de litterære arbeidene som skulle prege Nord-Norge mer enn noen andre i vår tid. I Arvid Hanssen dokumentasjonssenter kan du kjøpe kort med Arvid Hanssens lyrikk, beundre lyrisk glasskunst av kunstner Linn Kalseth og begi deg på en litterær vandring i nordnorsk natur, hvor diktene, bokstavelig talt, står skrevet på veggene. Arvid Hanssens minnestiftelse arbeider med oppbyggingen av nettsidene hvor materiale om forfatteren skal bli tilgjengelig digitalt. Daglig leder for Arvid Hanssen dokumentasjonssenter, Arne Ivar Hanssen, og forfatter og musiker Roy-Frode Løvland tilbyr forestillinger med presentasjon av Arvid Hanssen i tekst og musikk, tilpasset for ulike målgrupper i grunnskolen. Arvid Hanssen dokumentasjonssenter tilrettelegger også materiale for dem som velger Hanssens forfatterskap som særemne på videregående trinn. I Arvid Hanssen dokumentasjonssenter kan du kjøpe kunstkort med Arvid Hanssens lyrikk. Nettverk + kreditt = nettverkskreditt GNIST-programmet tok initiativ til å få i gang etablerernettverk i regionen. Herved presenteres en glad gjeng med etablerere; Nettverkskredittgruppe Astafjord. Formålet med nettverkskreditt er å hjelpe etablereren videre?med sitt prosjekt og gjennom ordningen komme lenger enn den enkelte hadde klart på egen hånd. Nettverket er altså ikke et mål i seg selv, men et middel for å utvikle den enkeltes etablering. Gruppa har fått kroner fra Innovasjon Norge som lånekapital for utlån til medlemmene, kroner til en ekstern prosessleder over to år og kr til kompetanseheving. Nå har nettverket eksistert i snart to år og optimismen er fortsatt tilstede. Medlemmene er (fra venstre): Heidi Lundberg, Lapphaugen Turiststasjon, Dagmar Johansen, Astafjord Nettverk, Kari Rognså, produktdesigner/ingeniør-konsulent Haro Interiør AS, Arve Johansen, Astafjord Nettverk og Astafjord Handels og Turistsenter, Helga Starup Moen, Urtedamen. 17

18 Eiere og finansiører Kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy er eiere og medfinansiører i GNIST-programmet. I tillegg til de fire kommunene og næringslivet via egenandeler, er følgende aktører finansiører av GNIST-programmet SparebankEN Nord- Norge Narvik Sparebank Troms fylkeskommune Kompetansesamfunnet Troms Trude Berg (innehaver Skrivestua, leder i Lavangen Næringsforening), Evald Løkken (tidligere rådmann Lavangen, Lavangen Næringsforening),Arild Kristiansen (eier Norsk Viltprodukt AS, leder i Gratangen Næringsforening)., Ivar B. Prestbakmo (fungerende leder i regionrådet, ordfører Salangen kommune).vigdis Sæbbe (eier Vigdis Regnskap AS, Dyrøy Næringsforum), Håkon Aasen (Daglig leder Bendiktsen & Aasen, leder Salangen Næringsforening) Det sist året har Mary-Anne B Winstanley overtatt Håkon Aasens plass. STYRINGSGRUPPA Styringsgruppa består av leder og nestleder i regionrådet, og fem sentrale næringsaktører fra regionen. Fakta om prosjektet FORMÅL: Etablere et regionalt bedriftsutviklingsprogram som skal bidra til en positiv befolkningsutvikling gjennom å arbeide for en sunn næringsutvikling. GNIST-programmet er et treårig utviklingsprosjekt for næringslivet i GNIST-kommunene. Prosjektet er initiert og formelt eid av kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy. REGIONEN De fire kommunene i Indre Sør-Troms har en befolkning på Totalt 460 foretak, fordelt på noen få større og mange små bedrifter og næringsdrivende. Hvert tredje foretak er etablert siste tre år. MÅLGRUPPE GNIST-programmet skal være et bredt bedriftsutviklingsprogram for næringslivet. Programmet skal tilpasses næringsstrukturen i regionen, med mange små bedrifter, hovedvekt på tradisjonelle næringer og tilsynelatende liten innovasjonstakt. TRE BASISSTRATEGIER - GNIST regionalt marked GNIST indre marked skal tilrettelegge for at næringsliv, offentlig sektor og forbrukere i større grad gjør sine innkjøp av varer og tjenester lokalt/regionalt - GNIST læring GNIST læring skal være en tilrettelegger og pådriver for økt læring og innovasjonstakt i regionens næringsliv - GNIST nettverk GNIST nettverk skal bidra til å skape et sterkt og samlet næringsmiljø i regionen og videre være en viktig næringsrettet samarbeidspart for SND,Troms fylkeskommune og andre eksterne aktører. Økonomi Prosjektet har hatt en total kostnadsramme på 2,8 millioner over tre år. Dette er finansiert med 1,4 millioner fra Troms fylkeskommune, kroner fra kommunene, fra Kompetansesamfunn Troms, fra Narvik Sparebank og fra Sparebanken Nord-Norge, og egenandel fra næringsliv og regionrådet. 18

19 Hovedoppgave om GNIST-programmet Salangengutten Robert Moan har skrevet sin hovedoppgave i samfunnsvitenskap om GNIST-programmet et partnerskap i støpeskjeen? Avhandlingen på 130 sider er interessant lesning og gir perspektiver for framtida. I dag er Moan tilsatt som næringsrådgiver i Berlevåg kommune. Samfunnsviteren og næringsrådgiveren har følgende fire gode råd for videre satsing i vår region: Robert Moan 1. Utviklingstanken bør i sterkere grad forankres i kommunene, både innad i kommuneorganisasjonene og i lokalsamfunnene for øvrig. Oppnår man at hver og én reflekterer over hva vedkommende konkret kan bidra med for en styrket nærings- og samfunnsutvikling, har man etter min oppfatning kommet et godt stykke på vei. 2. Økt fokus på nettverksbygging mellom næringsaktører og i retning FoU-miljø. Første skritt vil være å arbeide for etablering av lokale- og regionale næringsforeninger. Både næringslivet og kommunene må innse at utvikling innebærer et sterkere regionalt fokus, for på den måten å bidra til bedre utnyttelse av kompetansen og utviklingskraften som finnes i regionen. 3. Koblingen mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene lokalt og regionalt er svært viktig. Ungdom må bevisstgjøres i forhold til nåværende og fremtidige muligheter i regionen. Dagens ungdom vil være den viktigste premissleverandør for bedriftsutvikling, næringsutvikling og kompetanseheving i Indre Sør-Troms. 4. Sist men ikke minst mener jeg det er særdeles viktig å ikke betrakte byene som «den store fienden». Realiteten i dag er at byene har en del kvaliteter som Indre Sør-Troms savner, men som også kan benyttes aktivt for å styrke regionens kvaliteter. Klarer kommunene å synliggjøre dynamikken mellom byens og «bygdenes» kvaliteter, tror jeg mange høyt utdannede mennesker vil foretrekke å bosette seg i regionen i fremtiden. Økonomipulsen GNIST-programmet analyserte i 2003 og 2004-regnskapene til alle aksjeselskap som hadde levert regnskap, henholdsvis 89 i 2003 og 83 i Dette gjorde vi for å prøve å få fram et korrekt bilde av situasjonen i næringslivet. Her er sammendraget: 83 aksjeselskap i de fire kommunene i GNIST omsatte for 412 millioner i 2004, og hadde et samlet resultat på 25 millioner. Vekst: 4 av 10 aksjeselskap hadde en omsetningsvekst på mer enn 10 prosent fra 2003 til 2004, mens 3 av 10 hadde en nedgang på mer enn 10 prosent. Økende antall vekstbedrifter fra 2003 til 2004! Verdiskapning: 1 av 3 aksjeselskap hadde et resultat på mer enn 10 prosent av omsetningen, mens 1 av 3 hadde underskudd. Samlet resultat i bedriftene har økt fra 15 millioner i 2003 til 25 millioner i Egenkapital: 4 av 10 aksjeselskap hadde egenkapital på mer enn 20 prosent av totale eiendeler, mens 2 av 10 hadde negativ egenkapital. Snitt egenkapital redusert fra 16 prosent til 11 prosent. Dette kan skyldes skattemessige forhold vedr utbytteskatt. De store: De 10 største bedriftene står for rundt halvparten av omsetning og verdiskaping. De fleste av de største bedriftene befinner seg innen bygg/anlegg og dagligvare/ bensin. 27 millioner til næringsutvikling GNIST-programmet har i perioden vært involvert i mange initiativ i næringslivet i de fire kommunene. Vi har gjennom mulighetsfokus, hjelp til prosjektutforming/søknader samt kontakt med finansiører bidratt til mange utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter, i regionale bedriftssamarbeid og næringsutviklingsprosjekter. Samlet sett har tiltakene hatt et totalt økonomisk omfang på mer enn 27 millioner kroner fordelt på ca 19,5 millioner kroner i «myke» investeringer og ca 7,5 millioner i fysiske investeringer. Dette har utløst en samlet offentlig støtteandel på ca 9 millioner kroner fra Innovasjon Norge, Skattefunn, RDA og andre. En forsvinnende liten del av dette kommer fra de kommunale utviklingsfondene. 19

20 Produksjon: Krysspress