GNISTRENDE RESULTATER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GNISTRENDE RESULTATER"

Transkript

1 GNISTRENDE RESULTATER

2 GNISTrende næringsutvikling Da daværende Indre Sør-Troms regionråd bestemte seg for å sette igang det 3-årige GNIST-programmet, var ambisjonen å etablere et regionalt bedriftutviklingsprogram som skulle bidra til positiv befolkningsutvikling gjennom å arbeide for sunn næringsutvikling. Ingen liten ambisjon i ei tid der befolkningsutviklingen for en stor del var negativ. Nå vet jo alle at verden ikke er så enkel som at flere vellykkede bedriftsetableringer automatisk gir umiddelbar befolkningsøkning.til det er det for mange andre forhold som også påvirker befolkningsutviklingen over tid. Imidlertid er en forutsetning for i det hele tatt å kunne få til en positiv utvikling, at man realiserer flere av de mulighetene som finnes i ett geografisk område, slik at det gir grunnlag for etablering og positiv nærings- og samfunnsutvikling. For meg har GNIST-programmet representert en strategi for å få «et bedre klima for etableringer», slik at flere kunne tørre og flere kunne lykkes. Det tror jeg man i dag kan si at man langt på vei har fått til. Flere tør, flere ser mulighetene og flere lykkes. Gjennom de eksemplene som framkommer i sluttrapporten, ser en noen konkrete resultater og initiativ som peker framover. I dette bildet er det selvsagt viktig å ha med seg at næring- og samfunnsutvikling skjer i et langsiktig perspektiv, da er det viktig å huske å fortelle alle de gode historiene om det man får til, det man lykkes med og hvilke muligheter som åpner seg. Da er vi i ferd med å utvikle «et bedre klima for etableringer». Til alle som på ett eller annet vis har medvirket i arbeidet med GNIST-programmet sier jeg takk for samarbeidet. Samtidig ønsker jeg oss alle lykke til videre, her er mye godt å bygge videre på. Ivar B Prestbakmo Leder styringsgruppa for GNIST-programmet 2

3 Prosjektledelsen takker for seg Utvikling blir ikke bare til. Den må skapes! GNIST-programmet har fra 2003 satset på nyskaping og mobilisering. Uten ambisiøse mål, er det vanskelig å nå langt. På sikt kan en avdekke om programmet har bidratt til ei positiv befolkningsutvikling og en sunn næringsutvikling. Samtidig vil vi hevde at mange konkret, målbare og kortsiktige mål er nådd. Både prosjektansvarlige og styringsgruppa er stolte over den uviklingskrafta og de takene som er tatt. Det er et høyst oppegående næringsliv i kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy. Det lover godt for framtida. Vi håper dette heftet kan gi optimisme og framtidstru. Heftet synliggjør bedriftsutviklingstiltak som GNIST har jobbet med. På kan du lese om flere resultater. Nettsidene våre har vært mye brukt, det samme har bedriftsdatabasen og økonomipulsen vært. Utallige arrangement, kurs og skoleringer, har skapt regionale nettverk og bidratt til økt innovasjon. Skattefunn, Smart- Start, Lokal mat og Reiseliv kan være gode eksempler på satsinger i GNIST som har gitt resultater. Et 3-årig bedriftsutviklingsprogram avsluttes høsten Nye satsinger og program overtar stafettpinnen for å holde trykket sammen med kommunene i lokal næringsutvikling. Takk for oss.vi ønsker alle som satser lykke til! Stig Stokkland Ansvarlig bedriftsrettede tiltak Ragnvald Storvoll Prosjektleder 3

4 SkatteFUNN ble veien til utvikling Gratangen Mekaniske Industri i Hellarbogen har fått sving på nyskapinga ved hjelp av SkatteFUNN-ordningen, og har nå to spennende utviklingsprosjekter i gang. 4

5 Gratangen Mekaniske Industri er landsdelens største produsent av snøryddingsutstyr til entreprenører og offentlig sektor. De siste årene har bedriften opplevd at markedet har blitt mer og mer presset, hovedsakelig på grunn av økt konkurranse fra lavkostland. Etterspørselen etter snøryddingsutstyr er samtidig sesongbasert, og det er lav ordretilgang i perioder av året med lavsesong. Bedriften har derfor vært på utkikk etter produkter mot sommersesongen og produkter som er mindre konkurranseutsatt. Tente nyskapingsgnisten Da GNIST-programmet tok kontakt med bedriften ble det igangsatt arbeid med utforming av to utviklingsprosjekter mot SkatteFUNN-ordningen. Det første besto i utvikling av en asfaltdumperkasse til lastebil, ut fra en forespørsel fra en lastebileier som opplevde nye og skjerpede krav til transport av varm asfalt. Prosjektet var allerede godt i gang da GNIST-programmet tok kontakt, men bedriften hadde ikke søkt noe offentlig støtte til utviklingsarbeidet. Det andre prosjektet går ut på utvikling av ploger til frontmontering på større traktorer, beregnet på snørydding i boligfelt og mindre veier. Dette prosjektet ble igangsatt høsten 2005 og de første traktorplogene skal være klar for levering sommeren Styrket innsats Ved hjelp av SkatteFUNN-ordningen har Gratangen Mekaniske Industri ikke bare fått finansiering av to konkrete utviklingsprosjekter, men enda viktigere er det at bedriften har fått kunnskap om ordningen og hvordan de kan utforme nye prosjekter senere. På denne måten har GNIST-programmet bidratt til at bedriften har styrket sin forsknings- og utviklingsinnsats på lang sikt. Andre bedrifter som med hjelp fra GNIST har fått godkjent SkatteFUNN-prosjekter: Skogen Treprodukter Dyrøy Energi AS Senter for EDB og Kunnskap AS Nord Norsk Tre AS Norges Forskningsråd ved Elisabeth Bakkelund, Innovasjon Norge ved Eva Elvevold og Inger Haug, fra SkatteFUNNworkshop en. SkatteFUNN kanskje det som gjør at akkurat du lykkes: SkatteFUNN er en nasjonal ordning som har til formål å bidra til mer forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen er rettighetsbasert. Bedriften får inntil 20 prosent skattefradrag for kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektet må bidra til utvikling av ny kunnskap, informasjon eller erfaring i bedriften som igjen kan føre til utvikling av nye produkter, tjenester eller prosesser. Kontakt med bedriftene viser at mange flere bedrifter kunne søkt ordningen. Søknaden er enkel og alt skjer via internett. Når man trykker send, så går søknaden først til Innovasjon Norges Tromsøkontor for innstilling, før Norges Forskningsråd avgjør. Innovasjon Norge, Troms går gjerne i dialog med søker før de lager endelig innstilling, dersom det er informasjon som mangler eller ting som er uklar i søknaden. Finansieringa kommer over skatteseddelen. Daglig leder Ingulv Frantzen om SkatteFUNN og samarbeidet med GNIST: SkatteFUNN-ordningen har blitt positivt oppfattet av bedriften pga. forholdsvis enkel søknadsprosess og rask saksbehandling, spesielt sammenlignet mot produktutviklingstilskudd fra SND. Med erfaringer fra tidligere søknadsprosess startet bedriften faktisk produktutvikling av asfaltdumperkasse, uten å søke om tilskudd. Da SkatteFUNN ble presentert gjennom GNIST-programmet, fant vi fort ut at dette passet oss.til tross for litt skeptiskhet i starten, har vi så langt bare positivt å si om ordningen. 5

6 Nord Norsk Tre AS: Eksklusivt gulv av bjørkas indrefilet Etter flere år med prøving og feiling er ildsjelene i Gratangen nå i ferd med å få gjennomslag for sitt eksklusive varme-behandlede bjørkegulv hos arkitekter og byggherrer rundt om i hele Nord-Norge. Agnar Kalseth ved det nylagte gulvet i «Utviklingshuset i Dyrøy». Bedriften har i år levert 400 kvadratmeter med norsk/finsk bjørkegulv i kombinasjon med skiferstein til dette bygget. 6

7 Historien går langt tilbake. Interiørarkitekt og designer Agnar Kalseth har siden 80-tallet vært overbevist om at det er mulig å få til bedre utnyttelse av skogressursene i Troms generelt - og bjørka spesielt. Etter flere mislykkede forsøk fikk Agnar kontakt med en fabrikk i Finland som produserer tregulv av varmebehandlet bjørk, og det ble spiren til etablering av Nord Norsk Tre. Agnar fikk så med seg flere ressurspersoner i Gratangen, og sammen dannet de i 2004 selskapet Nord Norsk Tre AS. Det ble igangsatt et forprosjekt der målet var å gjennomføre prøveproduksjon og prøvesalg basert på lokale innsamlet emnevirke, og produksjon i samarbeid med den finske fabrikken. Forprosjektet var svært lærerikt for bedriften og resulterte i flere leveranser, blant annet til et nytt skolebygg på Svalbard. Satser friskt Nå er Nord Norsk Tre over i en ny og spennende fase. Eierne har bestemt seg for å satse videre og utvider aksjekapitalen for å få en sterkere ryggrad til planlagt satsing. I tillegg har Innovasjon Norge og Gratangen kommune gått inn med støtte til bedriften, og banken er med på notene. Agnar Kalseth er ansatt i 50 prosent stilling i første omgang for å drive salg og videre produktutvikling, og en daglig leder skal være på plass innen årsskiftet. Målet er å levere henholdsvis kvadratmeter i 2006 og i 2007, og i løpet av tre-fem år få til mer av verdiskapinga lokalt. Vokser ikke på trær Emnene vokser ikke på trær, selv om det er det de gjør. En av utfordringene i prosjektet er nemlig å skaffe nok virke. For å få til gode emner er de avhengig av å få tak i bjørkas «indrefilet». Kystbjørka er som kjent både småvokst og kronglete, men utviklingsprosjektet har vist at det finnes nok emnevirke, så Agnar Kalseth er optimist på dette området. Vi har inngått samarbeid med flere aktører som driver i skogen og som behandler store mengder virke hvert år. Det er ikke snakk om så enorme mengder i starten, så vi er trygge på at det går bra, sier Agnar. I startfasen tilbyr vi også importert finsk bjørkegulv i kombinasjon med den nordnorske, og da blir vi mindre sårbare, sier han. Innovasjon Norge om Nord Norsk Tre AS: Innovasjon Norge har gitt støtte til Nord Norsk Tre AS da vi anser dette som et spennende prosjekt i tråd med Innovasjon Norges satsing på trebasert innovasjon. Eierne tør satse og bedriften har utviklingspotensial. Dette vil på sikt gi ringvirkninger i hele verdikjeden i form av økt trebruk og dermed kunne gi flere arbeidsplasser i kommunen. (Grete Eide/Gunnar Kvernenes) Dette er bjørkegulvet: Produktet er kort fortalt pløyde bord i varmebehandlet bjørk som limes sammen til en-stavs bjørkegulv. Hver stav består av to bord som er limt sammen med et sperresjikt i mellom.varmebehandlingen gjør at materialet blir mørkere og at det ikke påvirkes av svingninger i temperatur og fuktighet. Dette, i tillegg til design og nordnorsk identitet, gjør produktet eksklusivt! Eierne foran logoen. GNIST om Nord Norsk Tre AS: Nord Norsk Tre skaper et eksklusivt nisjeprodukt basert på bjørk, som i dag i Midt-Troms brukes mest til ved. De er et stjerneeksempel på at ambisjonene og kraften i prosjektet har økt når flere gikk sammen om etableringen. Eierne har tenkt langsiktig, de besitter samlet masse kompetanse, og de har lagt ned betydelig egeninnsats i en tidlig fase av prosjektet med høyst usikkert utfall. Desto morsommere at de nå kommer videre med prosjektet. GNIST har vært en sparringspartner underveis i planlegging og gjennomføring av de ulike fasene i prosjektet, og har bidratt med å skaffe finansiering underveis. 7

8 Vil skape rom for gründere i Sør-Troms Kan «Gründerrommet» skape flere vellykkede etableringer i Salangen, Lavangen og Gratangen? Det er det bedriften På Lag AS satser på å få til Oddgeir Sagerup holder Smart Start- Etablererkveld i Lavangen. Foto: Jon-Henrik Larsen, salangen-nyheter.com 8

9 Det skal skje i samarbeid med kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen, i et treårig prosjekt som startes opp i høst. Dette er ett av flere tiltak som kommer opp i forlengelsen av GNIST-programmet. I prosjektet skal det lages et fysisk miljø for etablerere i form av et eget gründerrom i hver av de tre kommunene. Der skal etablerere få tilgang på kontorplass med PC, bredbånd og mer til. De som blir tatt opp i Gründerrommet får tilbud om et 70- timers etablererkurs, gründercoaching, veiledning og tilgang på et miljø og masse spesialkompetanse i forskjellige former gjennom prosjektet. Mobiliseringsfase Gründerrommet er nå i en mobiliseringsfase og har, blant annet i samarbeid med GNIST-programmet, gjennomført Smart Start Etablererkvelder i hver av kommunene. I tillegg har det vært jobbet med kommunene og enkeltpersoner med etableringsplaner. Så langt har vi rundt 40 personer på lista som er interesserte i prosjektet, sier prosjektleder Oddgeir Sagerup i På Lag AS. Til hele Sør-Troms Det er også inngått samarbeidsavtale med Kunnskapsparken i Harstad som går ut på at Gründerrommet blir en del av Inkubator Hålogaland, der Gründerrommet får ansvaret for å etablere inkubatorer i Sør-Tromskommunene. Samarbeidsavtalen med Kunnskapsparken om Inkubator Hålogaland vil også bli en trinn-torakett for gründere som har vært gjennom Gründerrommet. De med størst vekstambisjoner og -muligheter kan bli tatt opp i Inkubator Hålogaland, og får da muligheten til tre års inkubatorstipend, og tilgang på både spesialkompetanse og kunnskapsnettverk gjennom Kunnskapsparken. GNIST-programmet om Gründerrommet: Hvis vi skal få til mer nyskaping og mer innovasjon i vårt regionale næringsliv, er det en forutsetning at vi har et godt tilfang av etablerere med gode ideer og vilje til satsing, og et apparat som gjør det enkelt å komme i gang med ny næring. Det er også kjempeviktig å skape miljøer og møteplasser for små bedrifter. Dette skaper nye muligheter for den enkelte etablerer/bedrift, og gjør oss mer attraktive for kunnskapsbaserte næringer. Dette har vi gjennom GNIST-programmet forsøkt å fokusere på gjennom vårt arbeid.vi har som kjent ingen næringshage, slik de har i Nord-Troms og Midt-Troms. Det er derfor å håpe at Gründerrommet kan bli en katalysator for høyere etableringstakt og mer nyskaping i Astafjordkommunene. Etableringer i GNIST-kommunene siden årtusenskiftet Antall nye foretak registrert i Enhetsregisteret. 2006: 34 (pr ) 2005: : : : : : 32 (Kilde: Ravninfo) Dette er Inkubator Hålogaland: Inkubator Hålogaland er et tilbud til nyetablerte bedrifter med spesielt utviklingspotensial om lokalisering i et fagmiljø, tilgang på administrative tjenester og faglig nettverk. Inkubator Hålogaland inkluderer også desentraliserte tjenester til innovasjonsmiljø i Sør-Troms og Nordre Nordland. Arbeidet med Inkubator Hålogaland følger tidsplanen og Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) har gitt tilsagn om oppstartfinansiering (50 prosent) av inkubatoren i andre halvår Inkubator Hålogaland er en del av tilbudet ved Kunnskapsparken i Harstad. Se 9

10 Skogen Treprodukter AS: Utvikler nisjeprodukter i varmebehandlet bjørk Samarbeid med designer og Norsk Treteknisk Institutt, varmebehandlet bjørk som materiale og bruk av SkatteFUNN-ordningen. Dette er noen av ingrediensene i den spennende produktutviklingsprosessen som Skogen Treprodukter AS i Lavangen har igangsatt i samarbeid med GNIST-programmet. Konferansebordet fra FabLAb, første produkt i rekken. Foto: Skogen Treprodukter AS Kjøkken i varmebehandlet bjørk. Foto: Skogen Treprodukter AS 10

11 Fra å være en leverandør av tradisjonelle kjøkken og baderomsinnredninger til hyttekunder og privatmarkedet i regionen, har bedriften nå tatt steget inn i en helt ny nisje. Det hele startet med en skreddersømleveranse av innredninger og konferansemøbler til Mit Fablab i Lyngen, der bedriften i samarbeid med designer Agnar Kalseth blant annet leverte et konferansebord formet som en nordlandsbåt. Bedriften trengte flere bein å stå på og hadde et ønske om vekst og nye utfordringer. Dette ble utgangspunkt for ideen om å utvikle en produktserie med eksklusive produkter rettet mot kontor og konferansemarkedet. Målet er å doble omsetningen i løpet av 3-5 år, der den nye nisjesatsingen i hovedsak skal stå for veksten. Upåklagelig respons Prosjektet er godt i gang og bedriften ser allerede nå gode effekter av prosjektet. De har allerede levert talerstol, AV-vegg, et bord formet som en nordlandsbåt og flere utstillingsmontere til det nye «Utviklingshuset» i Dyrøy, og de har bestilling på flere talerstoler til Tromsø.Til at produktene knapt er lansert, så har responsen så langt vært upåklagelig. Daglig leder Jørn Rydningen har derfor grunn til å se optimistisk på den nye nisjesatsingen. Vi tror vi ligger i startgropa på noe større. De få som har vært innom og sett produktene har nesten fått hakeslepp, dette ser svært lovende ut, sier han. Flere produkter Bedriften har i vår ansatt en mann til, i tillegg til eierne Jørn og Per Rydningen, og de har nok å gjøre. Nisjesatsingen ser også ut til å gi et løft til bedriftens tradisjonelle produktspekter. Vi har levert ett kjøkken i varmebehandlet bjørk som er montert i ei utstillingshytte hos en hytteleverandør, og vi har fått flere forespørsler på eksklusive bad- og garderobeløsninger, sier Rydningen. På spørsmålet om hvorfor bedriften har koblet design så sterkt inn i produktutviklingen, svarer Jørn: Grunnen til at vi har koblet inn designer i prosjektet vårt, er først å fremst fordi det legger produktene våre på ett annet nivå.vi kommer kanskje inn i et annet marked med offentlige og kanskje mellomstore og store bedrifter hvor de vil legge mer vekt på kvalitet og design ved nyanskaffelser og modernisering. En annen fordel er jo at vi slipper en del av den delen av jobben som gjelder planløsninger og design selv om vi er mye med i den fasen. I samarbeidet med Agnar blir en god del tid frigjort til det vi kan best, nemlig å produsere. Daglig leder Jørn Rydningen viser fram talerstolen i «Utviklingshuset» i Dyrøy. Foto: GNIST-programmet Samarbeid med Treteknisk ga verdifull kunnskap: Varmebehandlet bjørk har en del spesielle egenskaper, som også skaper utfordringer i produksjonen i forhold til liming, overflatebehandling og bearbeiding. I samarbeid med Kompetansemeglerordningen ble Norsk Treteknisk Institutt engasjert, noe som har resultert i verdifull kunnskap for bedriften. Samarbeidet med GNIST: GNIST-programmet har i hovedsak hjulpet bedriften med prosjektplanlegging, med utforming av søknad til SkatteFUNN-ordningen og med kompetansemeglingsprosjektet der Norsk Treteknisk Institutt har vært involvert. Daglig leder Jørn Rydningen er svært fornøyd med samarbeidet Vi er jo produsenter og ikke kontorrotter i positiv forstand. Det er best å overlate disse tingene til de som kan. Og det har vi virkelig fått sett resultater av i vårt SkatteFUNN-prosjekt. GNIST, med Stig Stokkland i spissen, fulgte oss opp i en ellers travel hverdag og fikk oss til å få inn denne søknaden i rett tid og med de rette «ordene og tallene». Det som dette prosjektet har ført med seg etter bare ett år, er produktutvikling som vi aldri ville ha gjort ellers. Jeg vil kalle det en revolusjon i vår bedrift. 11

12 Kunnskapsløft for skole og næringsliv Sjøvegan videregående skole er ikke redd for å ta et «kunnskapsløft». De bruker mulighetene som skolereformen skaper, og har i samarbeid med GNIST-programmet knyttet allianse med reiselivsnæringa med felles mål om å utvikle både skolen og reiselivet i området. Gruppearbeid på Sjøvegan videregående skole. 12

13 For ambisjonen er intet mindre enn å være en regional utviklingsaktør, en entreprenørskapsskole i reiseliv. Skolen har masse kompetanse og ressurser som næringslivet kan nyte godt av i et samarbeid, og utdanningsprogrammene (tidligere studieretninger) «Resaurant- og matfag» og «Service og Samferdsel» er jo midt i blinken for en reiselivsnæring i rivende utvikling. Og skolen kan lære mye av bedriftene. For her ligger det en rikholdig kunnskaps- og kompetansebase basert på praktisk erfaring og en innsikt som er ervervet i det daglige arbeidet for å imøtekomme behov og ønsker hos gjester fra inn- og utland, sier rektor Jon Myrmel. I samarbeid med GNIST-programmet, og med basis i en intensjonsavtale med 15 reiselivsbedrifter, er det søkt om RDA-finansiering av et treårig prosjekt kalt Sentre-prosjektet. Prosjektet har som resultatmål å inngå partnerskapsavtaler med minimum 15 reiselivsbedrifter, øke søkningen med 50 prosent til de to nevnte utdanningsprogrammene, etablering av minst åtte lærlingeordninger fra 2009, etablere fleksible praksisordninger og bidra til formidling av sommerjobber og ferie-/fritidsjobber i regionen. Godt i gang I påvente av prosjektfinansiering er skolen godt i gang allerede. I høst er det fokus på reiseliv og lokal mat. Elevene på «Restaurant- og matfag» og «Service og Samferdsel» samarbeider tverrfaglig. De er delt i fem grupper som skal se på status og mulighetene i et regionalt reisemål, og elevene har gjort spenstige valg: Elvelund Camping Fjellkysten Midnattsol AS, Andørja Havfiskesenter Polar Zoo Altevatn Nytt påbyggingstilbud Til neste år skal elevene på VG1 «Service og Samferdsel» kunne søke på et nytt påbyggingstilbud, vg2 Reiseliv. Der vektlegges det helhetlige reiselivsprodukt med formidling, transport, opplevelse, overnatting og servering. Lokal forankring i natur og kultur og fokus på vertskapsrollen er andre viktige områder. I dette studiet får elevene jobbe enda mer inn mot næringslivet. Da er det satt av ni timer i uka til såkalt fordypning der elevene jobber med prosjekt. Rektor Jon Myrmel håper bare at finansieringa går i boks, slik at skolen får nok ressurser til satsingen. Et kunnskapsløft i skolen - og ikke minst i nordnorsk skole, bør skje med effektiv medvirkning fra fylkesnivået. Et bidrag fra Regional utviklingsetat vil gi den felles satsingen et sterkere grunnlag, sier rektoren. Internasjonal satsing I sammenheng med skolens satsing som entreprenørskapsskole og utviklingsaktør, tenkes det også internasjonalt. I mai var Sjøvegan videregående i Tsjekkia sammen med Astafjord Nettverk (se egen sak, side 16/17). Reisen hadde til formål å utvikle samarbeid. Det har de lyktes med til gagns, for hjem i kofferten hadde de avtaler med fire aktører i Sør-Bohemiaområdet. Elevutveksling, reiselivsutvikling og gjensidig læring er noen av stikkordene for de samarbeidsavtalene som ble inngått. Og skolen har tatt andre spennende initiativ. Sammen med andre aktører tok skolen i høst initiativ til å få i gang Forskningsdager i Astafjord-området. Ett av de fire arrangementene var en reiselivsdag på Polar Zoo der skolen sammen med Polar Zoo, Lapphaugen Turiststasjon og Astafjord Nettverk sto for et flott og lærerikt arrangement. Her var også Terje Motrøen fra Høgskolen i Hedmark til stede og fortalte bedriftene og elevene om studiet i Natur og kulturbasert turisme som er startet opp i Bardu. 13

14 Det Ville Ekstra Et knippe reiselivsbedrifter i Salangen, Lavangen, Gratangen og Bardu starter nå et nettverksselskap. Under paraplyen «Det Villa Ekstra», skal det nye selskapet tilby et bredt selskap av vinteropplevelser til næringsliv og internasjonale turister. Polar Zoo (Foto: Det Ville Ekstra) Hundekjøring (Foto: Det Ville Ekstra) 14

15 Sverre Nordmo tok i sin tid initiativ til å samle bedriftene, mens han drev Gratangsfjellet Hotell. Da Sverre slutta på hotellet, ble ideen lagt på is en periode. For to år siden ble ideen tatt opp igjen.troms Næringsservice AS i Tromsø og GNIST-programmet ble kontaktet. Med finansiering fra Innovasjon Norge ble det satt i gang et utviklingsprosjekt der bedriftene skulle jobbe med produktutvikling, markedsføring og kvalitetssikring. GNIST-programmet har hatt prosjektledelsen. GNIST-programmet om Det Ville Ekstra: Det Ville Ekstra er et nyskapende reiselivsprosjekt i Troms.Vinterturisme er et lite modent marked i Troms ennå, og det å samarbeide med andre bedrifter om felles produkter er det svært få som har prøvd på så langt. For de som går først i løypa, er veien lang. Men hvis de klarer å tenke langsiktig og orker å stå på, kan det være lurt å være først i løypa når vinterturismen en gang tar av. Straumnes med Sverre... (Foto: Det Ville Ekstra) Opplevelseshelg Nå er prosjektet ferdig. Det er utviklet en felles Arctic Winter Weekend, en helg fullspekket med spennende vinteropplevelser, alt fra omvisning i Polar Zoo, hundekjøring og isfiske på Lapphaugen, til grottevandring i Salangen og kystkulturopplevelser i Gratangen. Pakken har i samarbeid med Troms Reiseliv vært presentert på flere reiselivsmesser. Det er gjennomført en såkalt visningstur der utvalgte turoperatører har vært med. En profesjonell fotograf har tatt bilder som skal brukes i markedsføringen. I tillegg har bedriftene forsøkt seg på bedriftsmarkedet med dagspakker og skreddersydde opplegg. Nettverksselskap Nå er det tatt initiativ til å etablere et nettverksselskap som skal jobbe mot turoperatører og bedrifter i regionen for å selge inn Det Ville Ekstra og enkeltbedriftene, og som skal jobbe med videreutvikling av samarbeidet. Dette er Det Ville Ekstra: Polar Zoo, Lapphaugen Turiststasjon, Elvelund Camping, Foldvik Brygger, Båtmuseet og Fartøyvernsenteret i Gratangen, Gratangsfjellet Hotell, Furuly AS (busselskap) og Arctic Husky. Av disse er det bare Arctic Husky som i dag driver vinterturisme i form av hundekjøring i Indre Troms. 15

16 Felles løft for lokal mat Gjennom ulike tiltak har GNIST-programmet satt fokus på lokal mat.vi kom et lite stykke på vei, men potensialet er så stort at vi så langt bare har utnyttet et fnugg av de mulighetene som ligger og venter! Indre Sør-Troms forsøksring ble engasjert vinteren 2004 for å kartlegge hvilke initiativer som rørte seg i og utenfor landbruket i de fire kommunene. Her kom det fram en del aktører som leverer direkte i små skala, hovedsakelig i form av tilleggsnæring i landbruket. Det selges egg fra frittgående høner, det selges litt potet og grønnsaker fra enkelte gårder, noen tar tilbake slakt fra Gilde og selger kjøttet selv og det selges lokal honning, for å nevne noe. Noen små «varemerker» har vi også, for eksempel Salangsnepe, Salangslefse, krydder og urter fra Urtedamen på Laberg, spekesnacks fra Norsk Viltprodukt AS, Lefsekjerringa i Dyrøy, kjøtt og fiskevarer og ferdige middagsretter fra Dyrøy Mat. I april 2005 arrangerte vi et lokalt matseminar i Sjøvegan kulturhus, der vi utfordret regionens kjøpmenn, reiselivsbedrifter og produsenter til «et felles løft for lokal mat». Seminaret ble en ubetinget suksess med over 60 deltakere og fokus på lokal mat fra ulike ståsted. Siden har vi jobbet med oppfølging av flere initiativer som har kommet etter Lokal Mat-seminaret, og som vi håper vil lykkes i forlengelsen av GNIST-programmet. I Sjøvegan videregåendes initiativ mot reiselivsnæringa er det også sterkt fokus på lokal meny og lokale råvarer. Og vi gleder oss med Lapphaugen Turiststasjon som er en av tre nordnorske serveringsbedrifter langs E6 som er nominert i den nasjonale konkurransen «Ganefart». Trenden framover er at forbrukerne og kjedene etterspør mer og mer lokale spesialiteter, at turistene vil ha lokal meny og lokale råvarer. Og ikke minst er det nå mulig å få betalt for kvalitet og produkter som gir oss en historie på kjøpet! Mulighetene er der hvem løfter videre? Foredragsholder på Lokal Mat-seminaret og vinner av nasjonal BU-pris for sin satsing på lokal mat, Stein Pruglhei fra Rana, studerer Art Nor sine produkter. 16

17 Vil fremme Arvid Hanssens forfatterskap Arvid Hanssen Dokumentasjonssenter etableres samtidig med ferdigstillelsen av Arvid Hanssen-huset i Dyrøy, og skal på ulike måter fremme forfatterskapet. GNIST-programmet har vært en samarbeidspartner for minnestiftelsen i planlegging av konseptet. Arvid Hanssen dokumentasjonssenter i Arvid Hanssen-huset i Dyrøy gir sine besøkende en unik mulighet til å nærme seg et forfatterskap i forfatterens eget miljø. Her kan du se utstilt materiale, lese bøker og få tilgang til originale dokumenter fra de litterære arbeidene som skulle prege Nord-Norge mer enn noen andre i vår tid. I Arvid Hanssen dokumentasjonssenter kan du kjøpe kort med Arvid Hanssens lyrikk, beundre lyrisk glasskunst av kunstner Linn Kalseth og begi deg på en litterær vandring i nordnorsk natur, hvor diktene, bokstavelig talt, står skrevet på veggene. Arvid Hanssens minnestiftelse arbeider med oppbyggingen av nettsidene hvor materiale om forfatteren skal bli tilgjengelig digitalt. Daglig leder for Arvid Hanssen dokumentasjonssenter, Arne Ivar Hanssen, og forfatter og musiker Roy-Frode Løvland tilbyr forestillinger med presentasjon av Arvid Hanssen i tekst og musikk, tilpasset for ulike målgrupper i grunnskolen. Arvid Hanssen dokumentasjonssenter tilrettelegger også materiale for dem som velger Hanssens forfatterskap som særemne på videregående trinn. I Arvid Hanssen dokumentasjonssenter kan du kjøpe kunstkort med Arvid Hanssens lyrikk. Nettverk + kreditt = nettverkskreditt GNIST-programmet tok initiativ til å få i gang etablerernettverk i regionen. Herved presenteres en glad gjeng med etablerere; Nettverkskredittgruppe Astafjord. Formålet med nettverkskreditt er å hjelpe etablereren videre?med sitt prosjekt og gjennom ordningen komme lenger enn den enkelte hadde klart på egen hånd. Nettverket er altså ikke et mål i seg selv, men et middel for å utvikle den enkeltes etablering. Gruppa har fått kroner fra Innovasjon Norge som lånekapital for utlån til medlemmene, kroner til en ekstern prosessleder over to år og kr til kompetanseheving. Nå har nettverket eksistert i snart to år og optimismen er fortsatt tilstede. Medlemmene er (fra venstre): Heidi Lundberg, Lapphaugen Turiststasjon, Dagmar Johansen, Astafjord Nettverk, Kari Rognså, produktdesigner/ingeniør-konsulent Haro Interiør AS, Arve Johansen, Astafjord Nettverk og Astafjord Handels og Turistsenter, Helga Starup Moen, Urtedamen. 17

18 Eiere og finansiører Kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy er eiere og medfinansiører i GNIST-programmet. I tillegg til de fire kommunene og næringslivet via egenandeler, er følgende aktører finansiører av GNIST-programmet SparebankEN Nord- Norge Narvik Sparebank Troms fylkeskommune Kompetansesamfunnet Troms Trude Berg (innehaver Skrivestua, leder i Lavangen Næringsforening), Evald Løkken (tidligere rådmann Lavangen, Lavangen Næringsforening),Arild Kristiansen (eier Norsk Viltprodukt AS, leder i Gratangen Næringsforening)., Ivar B. Prestbakmo (fungerende leder i regionrådet, ordfører Salangen kommune).vigdis Sæbbe (eier Vigdis Regnskap AS, Dyrøy Næringsforum), Håkon Aasen (Daglig leder Bendiktsen & Aasen, leder Salangen Næringsforening) Det sist året har Mary-Anne B Winstanley overtatt Håkon Aasens plass. STYRINGSGRUPPA Styringsgruppa består av leder og nestleder i regionrådet, og fem sentrale næringsaktører fra regionen. Fakta om prosjektet FORMÅL: Etablere et regionalt bedriftsutviklingsprogram som skal bidra til en positiv befolkningsutvikling gjennom å arbeide for en sunn næringsutvikling. GNIST-programmet er et treårig utviklingsprosjekt for næringslivet i GNIST-kommunene. Prosjektet er initiert og formelt eid av kommunene Gratangen, Lavangen, Salangen og Dyrøy. REGIONEN De fire kommunene i Indre Sør-Troms har en befolkning på Totalt 460 foretak, fordelt på noen få større og mange små bedrifter og næringsdrivende. Hvert tredje foretak er etablert siste tre år. MÅLGRUPPE GNIST-programmet skal være et bredt bedriftsutviklingsprogram for næringslivet. Programmet skal tilpasses næringsstrukturen i regionen, med mange små bedrifter, hovedvekt på tradisjonelle næringer og tilsynelatende liten innovasjonstakt. TRE BASISSTRATEGIER - GNIST regionalt marked GNIST indre marked skal tilrettelegge for at næringsliv, offentlig sektor og forbrukere i større grad gjør sine innkjøp av varer og tjenester lokalt/regionalt - GNIST læring GNIST læring skal være en tilrettelegger og pådriver for økt læring og innovasjonstakt i regionens næringsliv - GNIST nettverk GNIST nettverk skal bidra til å skape et sterkt og samlet næringsmiljø i regionen og videre være en viktig næringsrettet samarbeidspart for SND,Troms fylkeskommune og andre eksterne aktører. Økonomi Prosjektet har hatt en total kostnadsramme på 2,8 millioner over tre år. Dette er finansiert med 1,4 millioner fra Troms fylkeskommune, kroner fra kommunene, fra Kompetansesamfunn Troms, fra Narvik Sparebank og fra Sparebanken Nord-Norge, og egenandel fra næringsliv og regionrådet. 18

19 Hovedoppgave om GNIST-programmet Salangengutten Robert Moan har skrevet sin hovedoppgave i samfunnsvitenskap om GNIST-programmet et partnerskap i støpeskjeen? Avhandlingen på 130 sider er interessant lesning og gir perspektiver for framtida. I dag er Moan tilsatt som næringsrådgiver i Berlevåg kommune. Samfunnsviteren og næringsrådgiveren har følgende fire gode råd for videre satsing i vår region: Robert Moan 1. Utviklingstanken bør i sterkere grad forankres i kommunene, både innad i kommuneorganisasjonene og i lokalsamfunnene for øvrig. Oppnår man at hver og én reflekterer over hva vedkommende konkret kan bidra med for en styrket nærings- og samfunnsutvikling, har man etter min oppfatning kommet et godt stykke på vei. 2. Økt fokus på nettverksbygging mellom næringsaktører og i retning FoU-miljø. Første skritt vil være å arbeide for etablering av lokale- og regionale næringsforeninger. Både næringslivet og kommunene må innse at utvikling innebærer et sterkere regionalt fokus, for på den måten å bidra til bedre utnyttelse av kompetansen og utviklingskraften som finnes i regionen. 3. Koblingen mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene lokalt og regionalt er svært viktig. Ungdom må bevisstgjøres i forhold til nåværende og fremtidige muligheter i regionen. Dagens ungdom vil være den viktigste premissleverandør for bedriftsutvikling, næringsutvikling og kompetanseheving i Indre Sør-Troms. 4. Sist men ikke minst mener jeg det er særdeles viktig å ikke betrakte byene som «den store fienden». Realiteten i dag er at byene har en del kvaliteter som Indre Sør-Troms savner, men som også kan benyttes aktivt for å styrke regionens kvaliteter. Klarer kommunene å synliggjøre dynamikken mellom byens og «bygdenes» kvaliteter, tror jeg mange høyt utdannede mennesker vil foretrekke å bosette seg i regionen i fremtiden. Økonomipulsen GNIST-programmet analyserte i 2003 og 2004-regnskapene til alle aksjeselskap som hadde levert regnskap, henholdsvis 89 i 2003 og 83 i Dette gjorde vi for å prøve å få fram et korrekt bilde av situasjonen i næringslivet. Her er sammendraget: 83 aksjeselskap i de fire kommunene i GNIST omsatte for 412 millioner i 2004, og hadde et samlet resultat på 25 millioner. Vekst: 4 av 10 aksjeselskap hadde en omsetningsvekst på mer enn 10 prosent fra 2003 til 2004, mens 3 av 10 hadde en nedgang på mer enn 10 prosent. Økende antall vekstbedrifter fra 2003 til 2004! Verdiskapning: 1 av 3 aksjeselskap hadde et resultat på mer enn 10 prosent av omsetningen, mens 1 av 3 hadde underskudd. Samlet resultat i bedriftene har økt fra 15 millioner i 2003 til 25 millioner i Egenkapital: 4 av 10 aksjeselskap hadde egenkapital på mer enn 20 prosent av totale eiendeler, mens 2 av 10 hadde negativ egenkapital. Snitt egenkapital redusert fra 16 prosent til 11 prosent. Dette kan skyldes skattemessige forhold vedr utbytteskatt. De store: De 10 største bedriftene står for rundt halvparten av omsetning og verdiskaping. De fleste av de største bedriftene befinner seg innen bygg/anlegg og dagligvare/ bensin. 27 millioner til næringsutvikling GNIST-programmet har i perioden vært involvert i mange initiativ i næringslivet i de fire kommunene. Vi har gjennom mulighetsfokus, hjelp til prosjektutforming/søknader samt kontakt med finansiører bidratt til mange utviklingsprosjekter i enkeltbedrifter, i regionale bedriftssamarbeid og næringsutviklingsprosjekter. Samlet sett har tiltakene hatt et totalt økonomisk omfang på mer enn 27 millioner kroner fordelt på ca 19,5 millioner kroner i «myke» investeringer og ca 7,5 millioner i fysiske investeringer. Dette har utløst en samlet offentlig støtteandel på ca 9 millioner kroner fra Innovasjon Norge, Skattefunn, RDA og andre. En forsvinnende liten del av dette kommer fra de kommunale utviklingsfondene. 19

20 Produksjon: Krysspress

Matprosjekt Nord-Norge

Matprosjekt Nord-Norge Matprosjekt Nord-Norge Karsten Nestvold Innovasjon Norge AGENDA - Bakgrunn for prosjektet - Trender og marked - Eksempel fra Sverige - Matprosjekt Nord Norge - Noen utfordringer men flest muligheter -

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til REISELIVSSEMINAR Produktpakking og VelkommenpåtilHelgeland produktsamarbeid - muligheter og fallgruver SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVORDAN KAN KUNNSKAPSPARKEN BIDRA

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Mål: 1000 studenter i 2017-500 heltid og 500 deltid Styrket FoU-miljø,

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte

Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte Vekst i Sør-Troms med Harstad som motor Hemningsløst, vakkert og ekte 1 Agenda Presentasjon av prosjektet Arbeidsmodell/prosess Tidsplan Milepæler Status Lansering Videre fremdrift Harstadregionens Næringsforening

Detaljer

Næringsutfordringer i Troms

Næringsutfordringer i Troms Næringsutfordringer i Troms Ståsted: Midt-Troms Tromskonferansen 15. november 2012 Herbjørg Valvåg, daglig leder Midt-Troms regionråd Tromsøregionen 77.000 innb Midt-Troms 29.700 innb Sør-Troms 35.900

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune.

Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune. Børs eller katedral? en byråkratisk performance Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune. Ordspillet først: - Æ har en ide! (Trine) - Korsn kan æ realisere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Kommunestyremøte 16. desember 2013. Linda Flaaten-Stokkan

Kommunestyremøte 16. desember 2013. Linda Flaaten-Stokkan Kommunestyremøte 16. desember 2013 Linda Flaaten-Stokkan Omstillingsprogrammet SPIRE Bakgrunn: Forprosjekt startet mars 2012 etter innspill fra fylkeskommunen Søknad hovedprosjekt sendt Troms fylkeskommune

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Innledning: Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Reiseliv i Nordområdene

Reiseliv i Nordområdene Reiseliv i Nordområdene Senior rådgiver Gunnar Nilssen NHO Reiseliv Nord-Norge / Arena Nord AS Ungt Entreprenørskap Tromsø 26. mai 2010 .. Den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Handlingsplan 2009. Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Partnerskapet har etablert faggruppene

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Referat fra møte i Midt-Troms regionråd

Referat fra møte i Midt-Troms regionråd Vår ref.: RR-2013-06-17 Dato: 18.06.2013 Referat fra møte i Midt-Troms regionråd Tid: Mandag 17. juni kl. 09.00 11.30 Sted: Nordavindshagen, Brøstadbotn Ordførere: Arne Nysted, Guttorm Nergård, Randi Lillegård,

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GODKJENNING AV NÆRINGSFONDETS MØTEPROTOKOLL AV DEN 04.09.2012

MØTEINNKALLING SAKLISTE GODKJENNING AV NÆRINGSFONDETS MØTEPROTOKOLL AV DEN 04.09.2012 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Næringsfondet Gratangen rådhus 13.11.2012 Tid: etter PLA Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer møter

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL»

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» SAK 38-14 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» Saksopplysning I søknad datert 20.8.2014 søkjer Nes kommune om kr. 10.000 til arrangement «Mangesysleri med salgspotensial».

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte

Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/5249-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Oppstart av Bondens marked i Drammen Oppstart av Bondens marked i Drammen Drammen, 13.10.2006 Bente Aksnes Kort om Bondens marked Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

Integrasjon av distribusjonskanaler

Integrasjon av distribusjonskanaler Integrasjon av distribusjonskanaler Foredrag på symposiet elandet Norge 19. oktober 2004 Peder Inge Furseth Dr. polit., førsteamanuensis Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, BI Sandvika

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Utarbeidet på bakgrunn av forstudie (nov 2012 - februar 2014) 1. Bakgrunn for forprosjektet

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre?

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15 Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? HOVEDPROSJEKTET IMELLA - EI OPPLEVELSESRUTE I SØR-TROMS

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning. Presentasjon på FoU-seminar for reiselivet Honne, 7. mai 2013 hob@ostforsk.no

Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning. Presentasjon på FoU-seminar for reiselivet Honne, 7. mai 2013 hob@ostforsk.no VRI-INNLANDET Kompetansemekling Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning Presentasjon på FoU-seminar for reiselivet Honne, 7. mai 2013 hob@ostforsk.no Noen hovedmål med Kompetansemekling Øke innovasjonsevne

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer