Områdeutvikling på Tøyen: hvordan gjøre urbanteori om til praksis

Transkript

1 Områdeutvikling på Tøyen: hvordan gjøre urbanteori om til praksis Oslofrokost, Husbanken, Bengt Andersen, Arbeidsforskningsinstituttet (HiOA)

2 Segregasjon vs. sosial bærekraft Ingen europeiske hovedstad kan sies å være en sosialt rettferdig by (jf. S. Fainstein): - Sosioøkonomisk og etnisk boligsegregasjon - Store forskjeller mellom nabolagene til de rike og de andre - Problemene er ofte konsentrert i visse deler av byene - Vanskelig å finne politiske vilje og evne til å gjøre noe

3 Gamle Oslo: Tøyen vs. Fjordbyen Fjordbyen: Kulturinstitusjoner, prangende høyblokker med arbeidsplasser og boliger for den øvre middelklasse Dette var en planlagt utvikling: Politikere samarbeidet med utviklerne, arkitekter og andre for å tiltrekke seg nettopp denne gruppen. Dette på tross av et uttalt mål om at Fjordbyen skulle bli et område for hele byens befolkning Skiller seg fra Tøyen: Ingen kommunale boliger, ingen institusjoner rettet mot marginale grupper. Og ingen planer om at dette skal komme i Fjordbyen Kan tenkes å smitte over på Tøyen...

4 Planning for a sustainable Oslo: the challenge of turning urban theory into practice (Andersen & Skrede, 2016, Local Environment) while policy-makers claim to develop a more socially just city, the reality is a reproduction of a segregated city the de facto city makers such as business enterprises are the ones with the capacity and the ability to (re)structure the city in practice [consequently] a socially just urban development seems to be an unattainable goal for politicians and municipal planners alike

5 Oslo et segregert bylandskap Tøyen Vinderen

6 Gentrifisert, slitent og? Flere byforskere hevder Bydel Gamle Oslo, inkludert Tøyen, er i ferd med å gentrifiseres (Huse, 2014; Ruud, 2003; Sæter & Ruud, 2005), dvs. at nabolag som Tøyen gjennomgår en sosioøkonomisk strøksforandring (Brattbakk, 1999) En sannhet med modifikasjoner... Fortsatt slitent og med behov for urban førstehjelp Store forskjeller mellom den gamle delen av Gamle Oslo og den nye (Fjordbyen)

7 EN BY TO VERDENER Minibussen kjører gjennom avenyer og alleer. Fasjonable millionvillaer ligger side om side, som markjordbær på strå. Vi lusekjører gjennom Kristinelundveien på Frogner og videre ned mot Gyldenløves gate. Bussen stanser. Politikere, sekretærer og fagfolk tusler ut. Midt i den brede gaten er det anlagt en bred, grønn vei. Denne eksklusive stien midt i gaten er intet mindre enn en ridevei. [Over til østkanten:] Brennesle, ugress og viltvoksende busker kranser en gruslagt vei. Den falleferdige bygården og murveggen rundt står i stil. Plutselig begynner buskene å leve. Politikerne er vitne til at en stakkars sjel får ettermiddagens stikk. Han får dråper med ro, politikerne stor uro. En har med seg sønnen på ni. Han blir fort bedt om å finne sin plass håndfast inntil mor. Hun skraper benet i grusen. Ved tåspissen ligger en sprøyte. Det er for ille at noen skal ha et slikt miljø i nabolaget, sier hun.

8 Middelklassens Tøyen Jeg bare endte opp her egentlig [kom fra et annet sted i Norge]. Ville bo i sentrum, men ikke på vestkanten. Det er en mer chill stemning her I øst. Også er det en sånn vinnerkultur her [og viser til Tøyenløftet]: dette her skal vi få til ja en god stemning Ellers er det et ganske stille og trygt område. Det myldrer ikke av liv med unntak av på torget her. Det er ikke så mange felles arenaer å møtes på. Det kunne godt vært flere småbutikker og restauranter, ikke bare på torget Jeg kjenner ikke så mange her, men det er en relativt intellektuell samling av ulike folk og kulturer som ser ut som de trives

9 De marginaliserte på Tøyen En jente forteller om den kommunale gården hun bor i at det er litt trist å bo i et hus det ikke alle følger reglene. En gang skulle hun gå til skolen, men da hun gikk ned trappen lå det to narkomane å sov der. Hun våget derfor ikke gå til skolen og måtte gå inn i leiligheten igjen. Hun forteller også at hun og vennene er redde fordi noen har blitt knivstukket der. Men hun liker å bo der "fordi jeg har mange venner her, men kanskje det burde vært noen regler og konsekvenser eller at de narkomane ikke var her?" (Fra feltnotater)

10 Kommunal bygård

11 Politiets vurdering En av problemene med Tøyen er at svært, svært mange av de kommunale boligene i Oslo er samlet på samme sted. Så da har man også fått mange av de som har problemer sosioøkonomisk. Det fører jo til mye kriminalitet i vår krets. Det vi har sett tidligere som har forundret oss litt, det er at det har vært narkotikasalg offentlig på Tøyen i parkene... På våren i fjor kom det klager fra publikum. Vi opplevde at publikum klaget på at narkotikagjenger hadde tatt over hele bygårder og hele borettslag...

12 Trivsel og uro På Tøyen trives de fleste, men det er samtidig en utbredt uro, særlig knyttet til oppvekstbetingelsene for barn og unge. Noen av dem som jobbet tett på de unge i området innrømmet at de ikke selv ville la sine barn vokse opp på Tøyen. Mange både foreldre og personer som jobber med barn og unge gir uttrykk for en usikkerhet for om rammene rundt en oppvekst på Tøyen er gode nok. På den ene siden uttrykker mange at barna som vokser opp her kanskje blir mer tolerante overfor annerledeshet. På den andre siden frykter mange at barna ikke skal få med seg den ballasten de trenger for å få seg en god utdannelse og jobb, og at de i verste fall rekrutteres inn i uheldige miljøer.

13 Bolig- og nabolagssituasjonen Manglende tilbud av passende boligtyper Mange kommunale boliger med dårlig standard/usikker bostiuasjon Mange utleieboliger Dårlig med/kvalitet på uteområder, treningsanlegg, skolegård, trygghet i uterommene Men: Visse blokkene som de på Enerhaugen er meget attraktive Tøyen torg har blitt populært særlig for den hvite middelklassen Mange lokale ildsjeler som løfter området/skaper møteplasser osv

14 Invisible Infrastructures: Socioecological Transformations in the Postindustrial Metropolis (mai 2016 til mai 2019) Tøyen & Gamle Oslo (hva skjer i Bjørvika har ringvirkninger for Tøyen) Transfaglig (jobbe side om side). Rådgivningsgruppe med blant annet beboere, internasjonale forskere og andre Metodeutvikling Vi vet ikke hvor vi går. Å feile er bra Workshops med lokale beboere. Mål: evidence-based urban planning Output: Vitenskapelige artikler, utstillinger, alternativ byutviklingsplan (masterplan blueprint) for en by som er bra for alle

15 Sentrale spørsmål og tematikker Hvordan vil bylivet og de sosiale strukturene bli preget av de beslutninger som tas av beboere, politikere, planleggere, eiendomsutviklere og andre aktører? Hvordan takle det at mennesker og andre elementer i økosystemet kan ha rivaliserende behov i et kompakt og hurtig voksende bymiljø? Hva kan byplanleggere og eiendomsutviklere lære av byens innbyggere?

16 Datainnsamling & datakilder Intervjuer med beboere, eiendomsmeglere, eiendomsbesittere, lokale butikker/tjenesteleverandører, bydelspolitikere, planleggere, politiet og andre relevante aktører Dokumentstudier (planer, avisartikler med mer) Arkivstudier Workshops (med lokale beboere, ildsjeler og andre) Etnografisk feltarbeid/deltakende observasjon (blant annet på Barne- og ungdomsbiblioteket, i de offentlige uterommene (walkalongs med mer), på serveringsstedene, hjemme hos folk, offentlige møter og lokale seminarer...) Økologisk feltarbeid (som transects) og uttesting av kartleggingsverktøy Statistikk (beboersammensetning, levekår, flytting osv)

17 Noen resultater så langt Tøyenliv og Vinderenliv: Likheter og ulikheter i en segregert by (Andersen, Brattbakk & Dalseide) Arkitektur og sosial ulikhet i Oslo (Røe & Andersen) I Oslo ulikhetenes by (red. J. Ljunggren). Cappelen Damm Akademiske