2 års o rapp r o t 9

Transkript

1 2 års o rapp ort 9

2 i n n h o l d

3 side SalMar er en av verdens største og mest effektive produsenter av oppdrettslaks Dette er SalMar Nøkkeltall Konsernsjefen har ordet Oppdretts-ABC 14 InnovaMar 17 Selskapspresentasjon 21 SalMar-kulturen 24 HMS Eierstyring og selskapsledelse Ledelsen Aksjonærinformasjon Årsberetning Konsernets årsregnskap Morselskapets årsregnskap Revisors beretning 2 3 S a l M a r å r s r a p p o r t Erklæring

4 Dette er SalMar SalMar er en av verdens største og mest effektive produsenter av oppdrettslaks. SalMar har oppdrettskonsesjoner og settefiskanlegg i Midt-Norge og i Troms. SalMar eier også 50 % av Scottish Sea Farms Ltd., som er Storbritannias nest største produsent av oppdrettslaks. SalMar er integrert gjennom hele verdikjeden fra settefisk til salg og har en betydelig videreforedlingsaktivitet ved hovedanlegget på Frøya....salmar nord-norge...salmar midt-norge...norskott havbruk AS (50%) SalMar Midt-Norge SalMar Farming AS SalMar Processing AS Follasmolt AS SalMar Nord-norge SalMar Nord AS Norskott Havbruk AS (50%) Scottish Sea Farms Ltd. Geografisk fordeling av SalMars 56 konsesjoner i Norge Trøndelagsfylkene 28 SalMar Midt-Norge SalMar Nord-Norge Møre og Romsdal 15 Troms 13 Slaktevolum 2009 fordelt etter geografisk område SalMar Midt-Norge tonn SalMar Nord-Norge tonn Scottish Sea Farms Ltd (50% andel) tonn

5 finansiell kalender februar Presentasjon av resultat Q og foreløpig resultat for mai Presentasjon av resultat Q august Presentasjon av resultat Q oktober Presentasjon av resultat Q juni Ordinær generalforsamling på Frøya Alle kvartalspresentasjoner vil finne sted på Hotel Continental, Stortingsgaten 24/26, Oslo. Styret har foreslått et utbytte på NOK 2,20 per aksje, totalt NOK 226,6 millioner. Dersom utbyttet vedtas noteres aksjene eksklusiv utbytte 3 juni S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9 Driftsinntekter og driftsresultat NOK mill Balanse og egenkapital NOK mill. Egenkapital % % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Driftsinntekter Total balanse Driftsresultat før verdijustert biomasse Egenkapital Egenkapital i %

6 Nøkkeltall driftsinntekter og driftsresultat Driftsinntekter Driftsresultat før verdijustering av biomasse Driftsmargin 25% 20 % 24 % Driftsresultat etter verdijustering av biomasse Resultat før skatt Resultatmargin 27% 14 % 29 % Resultat etter skatt Resultat per aksje før verdijustering av biomasse 4,6 1,9 2,8 Resultat per aksje etter verdijustering av biomasse 4,6 1,6 3,5 balanse og egenkapital Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Netto rentebærende gjeld ,4 805,2 Egenkapital andel 48% 43% 45%

7 Utvikling av Slaktevolum 1000 tonn - sløyd vekt SalMar Midt-Norge SalMar Nord-Norge Scottish Sea Farms Ltd (50% andel) ,1 7 11,9 42,3 11,4 11,4 50,3 14,0 13, Utvikling volum bearbeidede produkter 1000 tonn - produkt vekt S a l M a r å r s r a p p o r t ,2 11,5 14, Fordeling bearbeidede produkter tonn produkt vekt ,9 4,2 2,2 Fillet Porsjoner Biprodukter

8 Veksten i Norge har vær t mulig fordi næringen har vist stor evne og vilje til innovasjon og utvikling Konsernsjef Leif Inge Nordhammer

9 V å r f r e m t i d I løpet av de 40 årene norsk oppdrettsnæring har eksistert, har den gått fra å være tilleggsnæring for bønder på kysten, til å bli en industri som skaper lønnsomme arbeidsplasser i mange kystsamfunn, og med store synergieffekter til mange andre virksomheter. Den første statistikken for oppdrett av laks i Norge fra 1971 viste en produksjon på 98 tonn. Da lakseoppdrett startet i Norge var dette også den globale produksjonen i Dette er samme kvantum som SalMar nå produserer i løpet av 10-11timer i årets beste vekstperiode. I dag er den globale oppdrettsproduksjonen av atlantisk laks ca 1,5 millioner tonn til sammenligning er fangstene av vill laks på ca 1,1 millioner tonn. Veksten i Norge har vært mulig fordi næringen har vist stor evne og vilje til innovasjon og utvikling. Fiskesykdommer har blitt løst med effektive vaksiner, som igjen har ført til nærmest bortfall i bruken av antibiotika. Fòret blir produsert stadig mer effektivt og ressursvennlig mens utstyret har blitt sterkere. Det er utviklet operasjonelle modeller som muliggjør en svært effektiv matproduksjon på sjøen, og kompetansenivået i næringen har blitt betydelig høyere. I sum har vi i fellesskap klart å etablere en næring i Norge som har et betydelig potensial til videre vekst. Vi har imidlertid fortsatt utfordringer som vi må løse og håndtere på en bedre måte enn det vi gjør for øyeblikket. Næringen er i søkelyset fra media og omverdenen, spesielt i forhold til begrep som bærekraft, miljø i havet, rømming og lakselus. Oppvokst på kysten av Midt-Norge husker jeg tilbake på fisket etter villaks med drivgarn og kilnot på midten av 80-tallet, og det var ikke uvanlig med store mengder lus på laksen som ble fanget. Lakselus var en del av faunaen før oppdrett ble til. For laksefiskerne i elvene var lusa et tegn på den beste laksen som raskt hadde kommet fra sjøen og opp i elva. På slutten av 80-tallet husker jeg også de utfordringer oppdrettsnæringen da hadde med lakselus i deler av landet, men problemene ble løst av oppdretterne gjennom endrede driftsformer og utstrakt samarbeid med fòrleverandører og veterinærer. Våren 2009 var nivåene av lakselus i oppdrettsnæringen på det laveste på tre år, og langt under det nivå som Mattilsynet har fastsatt. Derimot var lusenivåene høsten 2009 over det akseptable, og oppdretterne igangsatte tiltak som nå har senket lusenivåene i anleggene. Oppdretterne har brukt betydelige ressurser for å håndtere situasjonen i form av koordinert samarbeid om avlusning, økt bruk av leppefisk, samt brakklegging av områder med større konsentrasjon av lakselus. I sum gjør dette oss sterk i troen på at nivåene av lakselus i norske oppdrettsanlegg i tiden fremover vil holde seg på akseptable nivå. Oppdrettsnæringen har en 0-visjon for rømming, og rømmingstallene har vist en nedadgående trend de siste årene. Oppdretterne har investert betydelige beløp i bedre utstyr samtidig som det er etablert standarder for klassifisering av lokaliteter og hvordan anleggene skal legges ut og fortøyes. Kombinert med høyere kompetanse og bedre driftsrutiner, er det grunnlag for å tro på at en 0-visjon for rømt oppdrettlaks er mulig å oppnå. Et spørsmål som ofte stilles er om oppdrettsnæringen i dag driver på en bærekraftig måte. Næringen har bl.a. blitt urettferdig kritisert for å tømme havet for villfisk for å produsere fòr til laksen. oppdrettsnæringen bruker marin olje og mel, men råvaren til denne fòrproduksjonen kommer fra arter som i hovedsak ikke går til humant konsum, og arter som er kvotebelagt og regulert. Laksenæringen bruker i dag ca 20 % av verdens forbruk av fiskemel og ca 60 % av verdens fiskeolje. Andelen av marine råstoffer i fòret har de siste årene blitt redusert i takt med fòrleverandørenes evne til å utvikle fòr med større andel vegetabilske råvarer. Denne utviklingen vil fortsette i årene fremover. Oppdrettsnæringen bruker ca 1,5 kg villfisk for å produsere 1 kg fiskefòr, og målt i proteinforbruket er forholdet ca1:1. Laksen er vårt mest effektive husdyr og gir ca 600 gram spiselig kjøtt av 1 kg fisk. Som matvare er den meget sunn rikholdig på Omega3 fettsyrer, og fri for antibiotika. Vi kan dokumentere full sporbarhet på produktene våre hvor fisken kommer fra, når det en slaktet og bearbeidet, hva den har spist, fòrets sammensetning, hvilken lokalitet kom den fra, samt en fullstendig stamtavle fra rogn og fram til ferdigprodusert matvare. Med andre ord; spis laks det er trygt, sunt og godt! Etterspørselen etter laks er for tiden meget stor, og vi har det siste året opplevd en situasjon hvor det er større etterspørsel enn det er produksjon (tilbud). Oppdrettsnæringen har et betydelig potensial for vekst i Norge. Veksten må selvsagt skje på en miljømessig og bærekraftig måte det er vi som oppdrettere svært opptatt av, fordi vi er avhengig av disse vilkårene for å lykkes. Fiskehelse og etisk dyrevelferd er også viktige begrep for oss, og gode resultater er avhengig av at disse forholdene ivaretas. Norges kystlinje er på km, og vi har et kystareal som er like stort som landbruksarealet i de nordiske landene til sammen. 276 av landets 430 kommuner grenser mot havet, og oppdrettsnæringen er viktig for svært mange av disse kommunene. I løpet av de neste 40 årene vil verdens befolkning vokse fra 6,3 til 9,2 milliarder. Verden trenger mer mat, mens fangst av villfisk flater ut og jordbruksarealet er begrenset. Når vi vet at ca. 70 % av jordas overflate er hav er det åpenbart at en større andel av matproduksjon må skje i havet. Politikerne har lenge snakket om at oppdrettsnæringen over tid skal erstatte oljenæringen. La oss håpe at det finnes noen modige politikere som ikke bare mener dette, men som også kan demonstrere det med både ord og handling. Da må man også være villig til å lage forutsigbare rammebetingelser for videre vekst, slik at vi som oppdrettere kan planlegge og fortsatt investere i denne fantastiske fremtidsrettede næringen hvor Norge har store konkurransemessige fortrinn. 8 9 S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9

10 Ve k s t o p p d r e t t e n s a b c Den norske oppdrettsnæringen har gjennomgått en rivende teknisk og biologisk utvikling siden den forsiktige starten først på 70- tallet. Hele verdikjeden fra rogn til fillet har vært, og er fortsatt gjenstand for betydelige investeringer i forskning og utvikling for å sikre effektiv produksjon av trygg, god og sunn mat. Den norske oppdrettslaksen blir en stadig større del av ernæringsgrunnlaget for mennesker i mer enn 120 land verden over. rogn yngel smolt 0 år 1 år Oppdrettslaksenes verdikjede er blant de mest effektive produksjonssyklusene i verden når det gjelder å produsere proteiner med minst mulig utslipp

11 10 11 S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9 vekst foredling salg 2 år 3 år STAMFISK Dette er foreldrefisken som gir rogn og melke som grunnlag for ny fisk, i form av en blanding som gir befruktet rogn. I klekkeriet med en temperatur rundt åtte grader, tar det 60 dager fram til klekking. ØYEROGN AV LAKS Etter dager i klekkeriet blir rogna til øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget. KLEKKING Når skallet sprekker og yngelen frigjøres, klekkes rogna. Fra fødselen har yngelen med seg mat for de første ukene i den såkalte plommesekken. All utvikling og vekst bestemmes nå av temperaturen. STARTFORING Når plommesekken er brukt opp, flyttes yngelen fra klekkeriet og over i fiskekar, og er da klar for start-foring i en vanntemperatur på grader. Yngelen utsettes nå for svak belysning hele døgnet, og startforingsperioden varer i seks uker. Etter hvert som yngelen vokser, blir den sortert og plassert i større kar. I god tid før den såkalte smoltifiseringen vaksineres all settefisk, før den transporteres med brønnbåt til matfiskanleggene. SMOLTIFISERING Prosessen når settefisken går fra et liv i ferskvann til saltvann, kalles smoltifisering. Da får fisken en sølvblank farge på buken, og den blir blågrønn over ryggen. Gjellene forandrer seg også når settefisken blir smolt. MATFISK Oppdrett av smolt til matfisk foregår i merder. Dette er store notposer som henger fritt ned i sjøen, og som er festet til og holdes oppe av en flyteenhet. I tillegg til solid fortøyning, krever notposen jevnlig rengjøring og sikring mot rømning av fisk. Veksten i merdene påvirkes av foring, lys og vannkvaliteten. Også i sjøen sorteres fisken etter hvert som den vokser. SLAKTING OG BEARBEIDING Allerede etter ett år i sjøen er den første fisken klar for slakting. Fisken fraktes da levende i friskt sjøvann om bord i brønnbåt til land. Fra ventemerder går den skånsomt over til slakteriet. Avliving og utblødning skjer her med hjelp av høyteknologiske maskiner, og alltid i henhold til offentlig regelverk. Etter slakting blir laksen bearbeidet til ulike nivåer og produkter. salg Laksen selges enten som hel sløyd laks (fersk eller frosset), filetert, som porsjoner, eller i form av mange andre produktvarianter, som igjen distribueres til markeder over hele verden. >>>

12 o p p d r e t t e n s a b c Lakseoppdrett i Norge Det mest naturlige i hele verden! Laksen er som skapt for oppdrett Det er flere forhold som gjør den atlantiske laksen meget godt egnet til oppdrett. En av de viktigste faktorene er det faktum at laksen er blant de fiskeslagene som har den enkleste biologien, med store og robuste egg. For eksempel er torskens egg 1,2 millimeter i diameter, mens laksens egg er 5-6 millimeter. Det samme gjelder filetutbyttet. Av en kilo laks produseres det 600 gram skinn og benfri filet, noe som er et unikt utbytte i matvareproduksjonen. For å produsere en kilo laks trengs det vel en kilo fór, mens det trengs tre kilo for å produsere en kilo gris og hele åtte kilo for å produsere en kilo sau eller storfe. Selv laksens største konkurrent i mange markeder, kyllingen, har nesten dobbelt så stort forforbruk som laksen pr produsert kilo. Mye av årsaken ligger i at laksen er kaldblodig, og derfor bruker lite energi til å varme seg opp. I tillegg bruker laksen lite energi på å bevege seg i sjøen sammenlignet med energien husdyr på land trenger for holde kroppen oppegående og bevege seg rundt. I Norge er laksens historikk og biologi godt kjent etter å ha vært hverdagskost i generasjoner som følge av store og rike laksestammer i havet på vandring til og fra elvene. Den atlantiske laksen hører naturlig til bare på den nordlige halvkule, og er følgelig også godt egnet for oppdrett på våre breddegrader. All lakseoppdrett sør for ekvator er basert på importert materiale fra nordlige breddegrader. En ung næring med moderne utstyr Det er 40 år siden den første laksen ble satt i sjøen for genetisk oppdrett. Det skjedde på Hitra og Frøya i Midt-Norge, hvor SalMar i dag har majoriteten av sin oppdrettsproduksjon. Lakseoppdrett er følgelig fortsatt en ung næring, men en næring som allerede har gjennomgått mange og store endringer. Oppdrettsmerdene har gjennomgått enorme forandringer fra de små hjemmesnekrede rammene for 40 år siden, til de 157 meter store plastringene som nå har blitt standard utstyr for SalMar. Så store merder var utenkelig for kun få år siden. For å forankre et moderne oppdrettsanlegg trengs ca. seks kilometer med tauverk med en gjennomsnittlig diameter på 50 millimeter. Et annet eksempel på den kontinuerlige utviklingen er innføringen av Tele Cage på utvalgte lokaliteter i SalMar i Tele Cage er et fjernstyrt fóringssystem som gjør det mulig å fore og overvåke oppdrettsanlegg fra en landbase ved hjelp av videooverføring. For værutsatte anlegg betyr det nye systemet at laksen kan få fór hver eneste dag, mens man tidligere kunne risikerte å miste dager på hele produksjonssyklusen p.g.a. værforhold som hindret røkternes tilgang til oppdrettsflåten på lokaliteten. Systemet ble tatt i bruk ved utvalgte anlegg i SalMar i 2009, og utrullingen vil fortsette i Mens lakseoppdrett i begynnelsen var å betrakte som gårdsbruk til sjøs, beliggende så å si rett utenfor stuedøra hos pionerene, har utviklingen de siste årene gått mer i retning av havgående anlegg med flåter, hvor røkterne bor og arbeider i turnus lik den som gjelder for oljearbeidere off shore. Dette er helt i tråd med SalMars målsetting om å oppdrette og røkte laksen på laksens egne premisser, og samtidig legge til rette for spennende og trygge arbeidsplasser. Turnusarbeid har også åpnet for at flere kan velge lakseoppdrett som næring, uavhengig av fast bosted.

13 SalMar kjøpte sin første oppdrettsflåte i 1998 med lastekapasitet på 100 tonn fór og beregnet på utsett av smolt. Den siste flåten som ble kjøpt i 2009, har en lastekapasitet på 480 tonn fór, og betjener et utsett på smolt! Viktig med velegnede lokaliteter Kunnskapen om og definisjonen av gode oppdrettslokaliteter har også endret seg mye på 40 år. I begynnelsen var det viktig å ha enkel tilgang til oppdrettsanlegget. Ofte kunne det sees hjemmefra, kanskje til og med nås tørrskodd. I dag er det helt andre premisser og betingelser som legges til grunn. Først og fremst må lokaliteten ha god vannkvalitet med bevegelse i hele vannsøylen fra bunnen til overflaten. Bunntopografien må også være god, aller helst i form av en fjellrygg fremfor et dalsøkk på bunnen. En tredje og viktig forutsetning er kunnskap om lokalitetens eksponering m.h.p. klimatiske forhold som vind, bølger og strøm. Utviklingen innen utstyrsektoren har gjort det mulig å legge oppdrettsanleggene lengre ut mot havet hvor det er tøffere værforhold, men desto bedre betingelser for laksen. Den teknologiske utviklingen har også påvirket hvordan oppdrettsnæringen benytter lokalitetene langs kysten vår. Utviklingen mot større og mer robuste anlegg har ført til at man i dag produserer over to ganger så mye oppdrettslaks som for 10 år siden, med halvparten av antallet lokaliteter. Stordrift på de best egnede lokalitetene er en god og ønsket utvikling. SalMar-laksen har sin egen bedriftslege Fiskehelse og biologisk kontroll er en prioritert oppgave for alle oppdrettere, så også for SalMar. SalMar jobber tett og godt med offentlige tilsynsmyndigheter, Havbrukstjenesten på Frøya og en rekke andre kunnskaps- og forskningsmiljø. I tillegg til den kompetanse og kapasitet de overnevnte miljøene representerer, ansatte SalMar i 2009 sin første selskapsinterne veterinær. Med Arnfinn Aunsmos inntreden fikk SalMar laksen sin egen bedriftslege med spisskompetanse på både fór, ernæring og fiskehelse generelt. Store volum i oppdrettsnæringen Ved utgangen av 2009 hadde SalMar 56 konsesjoner for oppdrett av laks i Norge, fordelt på 43 i Midt-Norge og 13 i Nord-Norge. På disse konsesjonene slaktet SalMar i 2009 nesten tonn sløyd vekt, noe som utgjør i underkant av 10 % av det totale norske volumet i På verdensbasis ble det i 2009 slaktet ca tonn sløyd vekt, hvorav volumet fra Norge utgjorde ca. 60 % S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9

14 I n n o v a M a r SalMar har over mange år hatt en kraftig vekst og dette har nødvendiggjort bygging av et helt nytt fabrikkanlegg. Byggestarten var 16. februar 2009, men planleggingen har gått over flere år. Tidlig i planleggingsprosessen ble det etablert en ambisjon om at anlegget skal bli verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for slakting og bearbeiding av laks. Helt nye ideer skal forenes med etablerte og innovative løsninger både fra sjømatnæringen og annen prosessindustri. Anlegget ble døpt InnovaMar. InnovaMar består av tre avdelinger (slakteri, videreforedling, lager- & logistikk) som hver på sin måte er betydelig videreutviklet fra dagens anlegg. Sammen med utstyrsleverandørene har SalMar lagt mye ressurser i å utfordre tradisjonelle løsninger og samtidig løfte blikket mot annen prosessindustri for å finne løsninger og teknologi som kan benyttes i InnovaMar. I sentrum av alt utviklingsarbeid har vært nøkkelbegreper som fiskevelferd, arbeidsmiljø, trygg mat og effektivitet. Slakteriet Skånsom håndtering av laksen har vært en forutsetning i utformingen av slakteriet. Fiskevelferd er ekstremt viktig både av hensyn til laksen og av hensyn til kvaliteten på det ferdige produktet, som kan bli negativt påvirket av et høyt stressnivå ved slakting. Fordelingssystemet for helfisk er også en sentral del av slakteriet og sikrer god kontroll på og god utnyttelse av råstoffet. Identitetsmerking av hver enkelt laks legger til rette for total sporbarhet gjennom hele anlegget. Sammen med sporbarheten SalMar har i resten av verdikjeden vil man kunne spore produktets reise fra rogninnlegg til kjøledisk. Økt grad av automatisering gir økt kapasitet og relativt store besparelser knyttet til lønnskostnader pr. kg., samtidig som den skånsomme håndteringen av laksen vil gi kvalitetsgevinster. InnovaMar vil få en kapasitet på ca tonn per år per skift, noe som er mer enn en dobling av kapasiteten i dagens anlegg. Bearbeidingen Som i slakteriet er fordelingssystemet en sentral del av prosessen. Sammen med veiekontroller før alle arbeidsoperasjoner gir fordelingssystemet en meget god kontroll med både sporbarhet og utbytte. Kvaliteten ivaretas gjennom skånsomme overføringer

15 14... r e a l i s e r e s i l ø p e t a v S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9 mellom arbeidsoperasjonene og spesialiserte produksjonslinjer. Effektiviteten styrkes gjennom økt grad av automasjon, bl.a. i forbindelse med porsjonspakking og palletering. Videre har SalMar, sammen med utstyrleverandørene jobbet mye med forbedring av maskinenes hygieniske design, som legger til rette for optimale rengjørings- og vaskeprosedyrer og sikrer produksjon av trygg mat. Lager og logistikk Utvidelse av kapasitet for alle typer lagring, forbedret intern logistikk samt automatisk etterfylling av emballasje fra leverandører er elementer som vil bidra til sikker og effektivt håndtering av produktene. Den økte kapasiteten gir også en god fleksibilitet knyttet til styring av produksjon og salg. I tillegg til fiskevelferd, arbeidsmiljø, effektivitet og trygg mat har InnovaMar ytterligere egenskaper som også har vært viktig i utformingen av anlegget. Dette gjelder bl.a. energiforbruk, håndtering og bruk av avskjær, og redusert transportbehov gjennom økt salg av fillet fremfor helfisk. Dette er eksempler på aspekter ved InnovaMar som SalMar er meget tilfreds med å ha videreutviklet utover dagens standarder i næringen. Fleksibiliteten som ligger i anlegget er også meget godt egnet for å tilpasses eventuelle fremtidige produksjonsendringer som følge av ønsker eller krav fra kunder og tilsynsmyndigheter. Den første laksen vil gå gjennom slakteriet ved InnovaMar i juni 2010, mens videreforedlingsavdelingen er forventet å være i drift fra september. Ved ferdigstillelse vil det være investert ca. NOK 460 millioner i kvadratmeter bygg og en moderne maskinpark satt i en produksjonsprosess med en høy grad av nytenkning og innovasjon. InnovaMar-anlegget på kvadratmeter reiser seg på Nordskaget på Frøya. og skal stå som et fyrtårn i bransjen i mange år fremover.

16 salmar er kompromissløs i forhold til kvalitet og etterlevelse av etiske krav knyttet til biologisk produksjon

17 S e l s k a p s p r e s e n t a s j o n Ved utgangen av 2009 hadde SalMar 56 konsesjoner for oppdrett av atlantisk laks i Norge. Av disse var 43 konsesjoner i Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) og 13 konsesjoner i Nord- Norge (Troms). SalMar eier videre 50 % av Norskott Havbruk AS, som igjen eier Scottish Sea Farms Ltd. Storbritannias nest største lakseprodusent. Historie SalMar ble etablert på Frøya i Sør-Trøndelag i 1991 med utgangspunkt i et oppkjøpt konkursbo bestående av én konsesjon for oppdrett av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg. I startfasen var hovedvirksomheten bearbeiding av frossen laks. Etter konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag i november 1991 var det på den tiden svært god tilgang på frossen laks som råstoff. Dette ble også starten på en betydelig strukturendring i norsk oppdrettsnæring som har ført til en betydelig industriell utvikling. I 1992 kjøpte selskapet ytterligere to konsesjoner for lakseoppdrett. Gjennom oppkjøpet av Follasmolt AS i Verran kommune i Nord-Trøndelag i 1995 gikk SalMar også inn i settefiskproduksjon. Det ble samtidig inngått en leieavtale for anlegget til settefiskprodusenten Kjørsvik Settefisk AS i Aure kommune i Møre og Romsdal. Flere oppdrettskonsesjoner ble kjøpt i Midt-Norge utover på 90-tallet. Ved utgangen av 1996 hadde SalMar ni heleide konsesjoner. I samarbeid med SIVA (Selskapet for Industriell Vekst) ble fabrikken på Nordskaget på Frøya utvidet i Samme året ble Kverva Holding AS eneeier av SalMar. På slutten av 1990-tallet hadde selskapet 20 heleide konsesjoner med et totalt slaktekvantum på tonn sløyd laks, og en foredlet produksjon på tonn. I 2000 etablerte SalMar for første gang oppdrettsvirksomhet utenfor Midt-Norge gjennom kjøp av 49 % av aksjene i Senja Sjøfarm AS i Troms. Senja Sjøfarm AS hadde da ni konsesjoner og et eget settefiskanlegg. Året etter gikk SalMar utenlands med etablering av Norskott Havbruk AS sammen med Lerøy Seafood Group. Norskott Havbruk AS er eneeier av Scottish Sea farms Ltd., Storbritannias nest største lakseprodusent. SalMar eier 50 % av aksjene og Lerøy Seafood Group ASA eier de resterende 50 % i Norskott Havbruk AS. I 2005 solgte SalMar ut de delene av virksomheten som ikke ble betraktet som kjernevirksomhet, blant annet produksjon av sild, sildolje og mel. Dette ble gjort for å øke fokus og innsatsen omkring kjernevirksomheten - oppdrett, slakting og foredling av laks. Kverva Holding AS foretok i 2006 et nedsalg av 42,5 % av selskapets aksjer til et begrenset antall norske og internasjonale investorer. Planene om realisering av nytt industrianlegg på Frøya og ambisjonene om fortsatt å delta i den restruktureringsprosess som næringen er inne i, forutsatte tilgang på kapital. Styret vedtok derfor å søke selskapets aksjer notert på Oslo Børs, og 8. mai 2007 ble selskapet notert på Oslo Børs hovedliste. I juni 2006 kjøpte selskapet tre nye konsesjoner på Nordmøre, i umiddelbar nærhet av SalMars allerede eksisterende oppdrettsanlegg. Mot slutten av året overtok SalMar de resterende 51 % av aksjene i Senja Sjøfarm AS og ble eneeier av selskapet. I løpet av 2007 kjøpte SalMar selskapene Halsa Fiskeoppdrett AS (to konsesjoner) og Henden Fiskeoppdrett AS (to konsesjoner) i Møre og Romsdal, samt Arctic Salmon AS (fire konsesjoner) i Nordreisa i Troms. I løpet av 2008 kjøpte SalMar ytterligere en konsesjon i Midt-Norge (Møre og Romsdal) og en konsesjon i Nord- Norge (Troms). Senja Sjøfarm AS skiftet i løpet av året navn til SalMar Nord AS, som nå inkluderer alle SalMars aktiviteter i Troms. SalMar har over flere år arbeidet med planlegging knyttet til bygging av det som er målsatt å bli verdens mest innovative og kostnadseffektive anlegg for slakting og bearbeiding av laks på Frøya InnovaMar. Byggestart for anlegget var 16. februar Den første laksen vil gå gjennom slakteriet ved InnovaMar i juni 2010, mens viderefordelingsavdelingen er forventet å være i drift fra september. Se egen sak om InnovaMar i årsrapporten for ytterligere informasjon om anlegget. Sommeren 2009 ble SalMar i myndighetenes tildelingsrunde tildelt tre konsesjoner for oppdrett av økologisk laks, som gir konsernet totalt 43 egeneide konsesjoner i region Midt. Det er forventet at den første økologiske produserte laksen vil være klar i markedet i løpet av høsten SalMar har også inngått S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9 >>>

18 samarbeidsavtaler med tre av selskapene som i tildelingsrunden fikk konsesjon for oppdrett av laks i Midt-Norge. Samarbeidet omfatter felles drift av lokaliteter samt slakting av laksen på SalMars slakte- og bearbeidingsanlegg på Frøya. Videre ble det i 2009 inngått et samarbeid med Sintef & NTNU (gjennom selskapet ACE) knyttet til drift av tre konsesjoner som i tillegg til kommersiell produksjon av laks skal brukes til forskningsprosjekter i stor skala. Med virkning fra 1. januar 2010 har Fiskeridirektoratet inndratt en av konsesjonene som SalMar Nord AS har benyttet i Troms. Dette gjelder en stamfiskkonsesjon som juridisk har tilhørt FHL, men har vært driftet av SalMar Nord AS som en sikring til ordinær stamfisk produksjon hos Aqua Gen. Fiskeridirektoratet sendte i 2008 ut et varsel om at alle stamfiskkonsesjonene i Norge ville bli inndratt. Til tross for at SalMar Nord AS hadde en plan for videre drift sammen med Aqua Gen, og som SalMar anså for å være i overensstemmelse med gjeldende regelverk, ble konsesjonen inndratt. Som et resultat av dette vil SalMar Nord AS drifte 13 egeneide konsesjoner i Troms ved inngangen til Forretningsidé, mål og strategi SalMars visjon er å være den mest kostnadseffektive leverandøren av laks og lakseprodukter, samtidig som hensynet til biologi, etisk produksjon og den gode kvaliteten skal ivaretas. Med stadig sterkere konkurranse internasjonalt, er lave produksjonskostnader en svært viktig konkurranseparameter for å sikre gode marginer og god avkastning på egenkapitalen. SalMar er kompromissløs i forhold til kvalitet og etterlevelse av etiske krav knyttet til biologisk produksjon. SalMar har fokus på videre industrialisering av den biologiske utviklingen på bærekraftige og kvalitetsmessig forsvarlige premisser. SalMar har også en målsetning om økt grad av videreforedling av laksen, slik at større deler av verdiøkningen kan beholdes i selskapet. Økt lokal videreforedling vil også være et bidrag til miljøet gjennom redusert eksport av hel fisk med hode og bein, deler som i svært liten grad går til konsum. Den økte industrialiseringen og videreforedlingen i regi av SalMar kommer blant annet til uttrykk gjennom realiseringen av prosjektet InnovaMar på Frøya. InnovaMar bygges med mål om å bli verdens mest innovative og kostnadseffektive ilandførings- og foredlingsanlegg av laks. Byggestart for InnovaMar var Q Ved ferdigstillelse i andre halvår 2010 vil SalMar kunne legge til rette for at en vesentlig høyere andel av den totale produksjonen blir solgt som fillet fremfor hel slaktet laks.

19 18 Det vil også i fortsettelsen være en avgjørende målsetting for SalMar å skape og utvikle sikre, utfordrende og lønnsomme arbeidsplasser. Videreutvikling av kulturen og de såkalte SalMarstandardene skal blant annet gjøres gjennom en kontinuerlig utvikling av SalMar-skolen. Yngel og smolt settefiskproduksjonen: Tilstrekkelig tilgang på smolt av høy kvalitet er helt avgjørende for SalMar, som en internasjonalt ledende produsent av laks. Derfor er det strategisk viktig for selskapet å være mest mulig selvforsynt med smolt. SalMar produserer yngel og smolt i seks forskjellige anlegg i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og i Troms. I 2009 produserte SalMar nærmere 12 millioner smolt. Smoltproduksjonen i SalMar drives i Midt-Norge gjennom fem klekkeri- og settefiskanlegg. Disse er lokalisert i Follafoss i Verran kommune, Kjørsvikbugen i Aure kommune, Setran i Osen kommune, Straumsnes i Tingvold kommune og Langstein i Stjørdal kommune. Virksomheten på Langstein er 60 % eid av SalMar. I Troms produseres det settefisk på SalMars anlegg i Gjøvika på Senja. Omtrent hele SalMars smoltproduksjon går med til å forsyne egne matfiskanlegg. SalMar kjøper i tillegg noe smolt fra eksterne leverandører slik at SalMar pr i dag er godt dekket med smolt. SalMars smoltanlegg har tilgjengelige ferskvannsressurser for fortsatt vekst i produksjonen. Dette gjelder spesielt de største produksjonsavdelingene i Follafoss og i Kjørsvikbugen. Det siste året har SalMar også gjennomført investeringer i resirkuleringsteknologi som muliggjør større smoltproduksjon med mindre bruk av ferskvann. SalMars settefiskvirksomhet er i stor grad bygd opp omkring utnyttelse av alternative energiressurser. Anlegget i Follafoss varmer opp produksjonsvannet ved varmeveksling av avløpsvannet fra nærliggende treforedlingsindustri, mens produksjonsanlegget i Kjørsvikbugen gjennomfører tilsvarende varmeveksling av kjølevann fra Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden. Disse tiltakene gir en gunstig energiøkonomisk situasjon. I Follafoss investeres det i varmepumpe og resirkuleringsteknologi som back-up til avløpsvannet fra treforedlingsindustrien. Både i Follafoss og på Langstein utnyttes produksjonsvannet til kraftproduksjon forut for smoltproduksjonen. God smoltkvalitet er en av hovedforutsetningene for en sikker og effektiv produksjon av oppdrettslaks. SalMar har gjennom egne standarder søkt å sette fokus på smoltkvalitet med konkrete kvalitetsmål og tilhørende handlingsplaner. For å oppnå god utnyttelse av produksjonspotensialet i matfiskanleggene er det viktig å spre smoltutsettene i sjøen gjennom hele året. Årstidsuavhengig smoltproduksjon har derfor blitt et viktig mål for SalMars settefiskvirksomhet. For å holde tritt med konsernets vekst er det i 2009 igangsatt et investeringsprogram som i løpet av et par år vil gjøre SalMar selvforsynt med smolt av ønsket kvalitet. Utbyggingen er dels knyttet til nødvendig produksjonsvekst, men også i stor grad til miljøtiltak som rensing av avløpsvann og ikke minst tiltak for å forebygge rømming. Det er nulltoleranse for rømming fra settefiskanleggene i SalMar. Oppdrett Midt-Norge Den største delen av SalMars oppdrettsproduksjon i sjø er organisert i SalMar Farming AS, og foregår i Midt- Norge, fra Nordmøre til Namdalskysten. De naturgitte betingelsene for produksjon av laks er svært gode i dette området, med riktige og gunstige temperaturer hele året på grunn av Golfstrømmen, god utskifting av sjøvann, samt god tilgang på gode lokaliteter. SalMars oppdrettsproduksjon er fokusert på kostnadseffektiv drift og høy etisk standard for dyrehold. For å kunne yte sitt bidrag til at SalMar skal være den mest kostnadseffektive produsenten av laks, er det kontinuerlig fokus på å oppnå delmål som bl.a. hurtigst mulig vekst med lavest mulig fòrfaktor. Selskapet innførte også tidlig egne standarder og best practice, for å oppnå økt effektivitet. Dette innebærer blant annet >>> 19 S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9

20 konsentrasjon av den marine produksjonen på større lokaliteter med riktig kapasitet og god bæreevne. I 2009 slaktet SalMar i Midt-Norge tonn sløyd laks fra 43 egeneide konsesjoner og syv samarbeidskonsesjoner. Ni av konsesjonene var i drift kun deler av året (tre økologiske konsesjoner, tre konsesjoner knyttet til samdriftsavtaler og tre konsesjoner knyttet til FoU samarbeid med ACE). De 43 egeneide konsesjonene fordeler seg på 15 i region Møre og 28 i region Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten foregikk i følgende kommuner; Averøy, Halsa, Tustna, Aure, Smøla, Hitra, Frøya, Åfjord, Bjugn, Roan, Flatanger og Namsos. Oppdrett Nord-Norge Ved utgangen av 2009 hadde SalMar Nord AS (tidligere Senja Sjøfarm AS) 13 konsesjoner i Troms fylke. SalMar Nords konsesjoner og settefiskanlegg er lokalisert i kommunene Nordeisa, Tranøy, Dyrøy, Berg og Lenvik. Samlet slaktekvantum for SalMar Nord i 2009 var tonn sløyd laks. I løpet av 2009 har selskapet iverksatt flere tiltak knyttet til bedre driftsrutiner, fòring, fòringsregimer og organisering, som allerede kan måles i en generell bedring i det biologiske resultatet. I likhet med Midt-Norge preges virksomheten av konsentrasjon og større enheter sammenlignet med mange av konkurrentene. For å rasjonalisere produksjonen ytterligere, har flere av anleggene i Troms i løpet av året fått større merder. Selskapet har også økt sine smoltutsett, noe som forventes å gi en økning i produksjonen og slaktekvantumet av laks i I regi av SalMar-skolen er det i løpet av året gjennomført en omfattende utviklingsprosess, rettet mot både ledere og øvrige medarbeidere. Scottish Sea Farms Ltd. SalMar eier 50 % av Norskott Havbruk AS,som igjen eier 100 % av Scottish Sea Farms. De resterende 50 % eies av Lerøy Seafood Group ASA. Scottish Sea Farms er Storbritannias nest største produsent av oppdrettslaks. Selskapets hovedvirksomhet foregår i Skottland, i tillegg til på Shetland og Orknøyene. Selskapets virksomhet dekker områdene settefisk, oppdrett og slakting av laks. I de senere år har selskapet videreutviklet flere spennende markedskonsepter, blant annet gjennom et samarbeid med Marks & Spencer med produksjon av laks under eget varemerke utviklet for det internasjonale handelshuset. Selskapet slaktet tonn sløyd laks i vært et viktig fundament for selskapets utvikling. Ved å bringe store slaktevolum inn på et anlegg har SalMar oppnådd økonomiske skalafordeler, samt fleksibilitet og en bedre utnyttelse av den hele fisken. Ved ferdigstillelse av InnovaMar-prosjektet i andre halvår 2010 vil SalMar kunne legge til rette for at en vesentlig høyere andel av den totale produksjonen blir effektivt utnyttet og solgt som fillet fremfor hel slaktet laks. I 2009 slaktet SalMar totalt tonn sløyd laks på anlegget på Frøya. Denne laksen kom både fra egne anlegg og fra eksterne oppdrettere med slakteavtale med SalMar. Det ble produsert tonn bearbeidede produkter, hovedsak i form av fillet og porsjoner. Det er også i løpet av året utviklet nye produkter med ulike smakstilsetninger og pakkemetoder som forenkler tilberedelsen for sluttbruker. Salg og distribusjon SalMar leverer et bredt sortiment av ferske og frosne lakseprodukter. Kundemassen er global og favner om alt fra små og store eksportører/importører til større foredlingsbedrifter og butikkjeder. SalMar har i mange år valgt å selge sine produkter gjennom et nært samarbeid med en håndfull norske lakseeksportører. I takt med økende volum har SalMar også etablert eget salg av hellaks til markeder som Russland og Asia. I tillegg eksporteres i egen regi et betydelig kvantum av bearbeidede produkter til Japan gjennom det heleide datterselskapet SalMar Japan KK. I løpet av 2009 kjøpte SalMar de resterende 66 % av aksjene i Volstad Seafood AS og ble da eneeier av selskapet. Volstad Seafood AS sin virksomhet omfatter salg/trading av hovedsaklig laks og hvitfisk fra Norge med hovedfokus på de asiatiske markedene og USA. SalMar og Volstad Seafood har i mange år samarbeidet i forbindelse med eksport av laks til deler av Asia. Gjennom oppkjøpet av Volstad Seafood AS styrker nå SalMar ytterligere sin kapasitet og sin kompetanse innen salg - og distribusjon av atlantisk laks, spesielt med sikte på de asiatiske markedene. Nærhet til markeder og kunder, direkte eller gjennom samarbeidspartnere, er viktig for å sikre god utnyttelse av et høykvalitets råstoff som har vært gjennom en effektiv, sporbar og kontrollert produksjonsprosess. SalMar vil derfor øke sin satsning innen salg og distribusjon i årene som kommer. Slakting, pakking og foredling (VAP) SalMars satsing på og investeringer i egen foredlingsvirksomhet er tett knyttet til oppdrettsvirksomheten, og har gjennom årene

21 S A L M A R k u l t u r e n Kulturen i SalMar er til en hver tid under utvikling, og bygger på de suksessfaktorene som er utviklet i selskapet fra starten i 1991 og fram til i dag. Selv om SalMar- kulturen påvirkes av både ytre og indre ramme-betingelser, er det likevel noen overordnede faktorer som alltid vil ligge fast som grunnlag for en felles kultur. Spesielt gjelder dette fokus på biologien, operasjonell effektivitet og trygg matvareproduksjon. >>> S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9 fokuser på løsningen ikke problemet Vi skal være billigst fra rogn til bearbeidet produkt Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går Vi bryr oss

22 SalMars hverdag kjennetegnes av lang produksjonstid. For en enkelt laks handler dette om en prosess som går 24 timer i døgnet, hver dag, i tre år. I en biologisk produksjonsprosess blir gårdagens gjøremål dratt med over i neste produksjonsledd. Lettvinthet i behandling av biologien og produktet kan få alvorlige konsekvenser, på både kort og lang sikt. For å kunne bli en ledende aktør innen oppdrettsnæringen er det derfor svært viktig med en felles kultur og et felles verdigrunnlag. Overordnet all virksomhet og handling i SalMar ligger visjonen Billigst på laks til Europa, i betydningen å skulle være den mest kostnadseffektive produsenten av laks. Denne visjonen og ambisjonen betinger en vinnerkultur i hele organisasjonen. Som et grunnlag for utvikling av kulturen og en bevisstgjøring i hele produksjonsprosessen, er det utviklet SalMar-standarder for alle avdelinger i konsernet. SalMar-standardene beskriver viktige fokusområder for ledere og medarbeidere, som skal være lette å forstå og praktisk anvendbare for alle uansett rolle i konsernet. Det er også utarbeidet et sett av postulater som beskriver ønsket adferd og felles handlingskompetanse for alle ansatte. Det er de ansatte som til en hver tid utgjør og utvikler SalMar-kulturen. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går, gir klart uttrykk for at det kreves en kontinuerlig forbedring i alle ledd av produksjonsprosessen for å være en ledende aktør. Postulatet beskriver også evnen til å vinne over seg selv, at vi hele tiden skal lete etter forbedringer, at nøyaktighet i detaljene er en fanatisk forutsetning, samt at vi også evner å glede oss over at andre lykkes. Arbeidsoppgaven er ikke avsluttet før mottakeren er fornøyd, er et postulat som skal skape forståelse for at alle har kunnskap om og tar ansvar for hele den tre år lange produksjonsprosessen. Lakseproduksjon er en samhandlingsprosess, hvor vi både internt og eksternt hele tiden må leve opp til de kvalitetskravene og forventningene de ulike mottakerne i prosessen stiller. Fokuser på løsningen - ikke problemet, uttrykker at absolutt alle har ansvar for å komme med innspill til løsninger, framfor å skape misstemning og passivitet gjennom å fokusere på problemer. Alle har et personlig ansvar for å identifisere og gjennomføre løsninger, i stedet for å vente på beskjed fra andre. Jobben vår i dag er avgjørende for vår felles suksess, skal skape forståelse for at det er i dag det gjelder, og at det er den enkelte det kommer an på, uansett hvor i produksjonskjeden vedkommende befinner seg. Gjennom blant annet SalMar-skolen får alle medarbeiderne kjennskap til SalMars visjon, mål, verdier og kultur-postulater, som viktige grunnlag for å skape forståelse for at alle ledd er like viktige i produksjonskjeden. Vi bryr oss er et uttrykk for nødvendigheten av å utvikle gode holdninger, respekt og omtanke for laksen, medarbeidere, kunder, samarbeidspartnere og hele samfunnet omkring oss. Kravet til etisk dyrehold i en biologisk produksjon blir stadig sterkere. At vi bryr oss påvirker ikke bare våre biologiske og finansielle nøkkeltall, men også hvilke holdninger vi har til samfunnet og de holdninger det har til oss. Vi skal være billigst fra rogn til bearbeidet produkt, handler om å skape forståelse og stolthet for ambisjonene om alltid å skulle være den mest kostnadseffektive produsenten av laks. Dette innebærer at vi skal våge å være annerledes og ønske velkommen de utfordringene vår visjon og våre målsettinger inviterer til.

23 22 23 S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9

24 H e l s e, m i l j ø o g s i k k e r h e t SalMar har tilstedeværelse i mange kommuner og lokalsamfunn. Konsernet har derfor et mangfoldig samfunnsansvar; som arbeidsgiver, som produksjonsbedrift, som produsent av sunn mat, som bruker av natur og miljø, og som forvalter av økonomisk og intellektuell kapital. Ved å vise at Vi bryr oss bidrar SalMar til økt årvåkenhet knyttet til disse spørsmålene både internt i bedriften og eksternt i de områdene konsernet opererer. ETISKE RETNINGSLINJER En høy etisk standard ved alle sider av virksomheten er ufravikelig og selve grunnlaget for SalMars HMS- strategi. SalMar har derfor utarbeidet etiske retningslinjer som skal bidra til utviklingen av en sunn bedriftskultur og ivareta selskapets integritet ved å hjelpe de ansatte til å etterleve standarder for god forretningsskikk. De ansatte skal søke å opptre rettferdig, ærlig og med personlig integritet i sin befatning med andre ansatte, forretningsforbindelser, kunder, aksjonærer, offentlige myndigheter eller allmennheten generelt. Ansatte informeres om de etiske retningslinjene gjennom informasjonsmøter og HMSinstrukser. Retningslinjene er også tilgjengelige på selskapets nettsider. For å fange opp eventuelle kritikkverdige forhold i bedriften er det utarbeidet egne prosedyrer for varsling, hvor de ansatte også har anledning til å varsle anonymt via ekstern kanal. HMS SOM SATSNINGSOMRÅDE SalMar har i 2009 utarbeidet en miljørapport på konsernnivå. Rapporten omhandler HMS, matvaretrygghet og økt fokus på bærekraft-begrepet. Når det gjelder bærekraft har SalMar arbeidet aktivt med eksterne aktører gjennom sertifiseringer (GlobalGap), undersøkelser (CDP- carbon disclosure project, bærekraftig verdiskapning) samt kartlegging og opplæring (Tryg- Vesta). Begrepet bærekraft favner meget vidt. I tillegg til miljø og HMS er menneske- og arbeidstakerrettigheter et viktig område, så vel som anti-korrupsjon og ansvarlig forretningsadferd.

25 h m s I konsernets totale virksomhet er det flere forhold som har ett eller flere HMS-aspekt ved seg: Produksjon og foredling av høykvalitets sjømat basert på råstoff fra rent hav Fokus på matvaretrygghet i alle ledd av produksjonen Til en hver tid tilby produkter tilpasset kundens krav og behov i et globalt marked Bidra til positiv utvikling i lokalsamfunnet Opprettholde meningsfylte og varige arbeidsplasser Alltid følge gjeldende lover og regler fastsatt av respektive lands myndigheter, samt kunders og samarbeidspartneres eventuelle krav utover dette Ivareta miljøet gjennom hele produksjonskjeden Som en konsekvens av disse og andre forhold har SalMar utarbeidet overordnede mål med tilknyttede aktiviteter og handlingsplaner. Målene omhandler både HMS og bærekraft i sin helhet. Noen mål er felles for hele konsernet, og på bakgrunn av disse har hver enkelt divisjon utledet sine egne delmål. Det utarbeides årlige handlingsplaner samtidig som kritiske punkter vedrørende HMS systematisk rapporteres og evalueres av konsernets styre og ledelse. I løpet av 2009 har SalMar nådd mange av sine mål for ytre miljø, arbeidsmiljø og personsikkerhet. For 2010 er det satt nye ambisiøse mål og arbeidet følger konsernets miljøledelsesplan. RISIKOVURDERINGER OG MILJØLEDELSE Konsernets strukturerte arbeid med risikovurderinger har vært gjenstand for en total gjennomgang i året som har gått. Alle ledd i organisasjonen har vært involvert i arbeidet og alle divisjonene har videreutviklet sin tilnærming til risikohåndtering. Risikovurderinger utføres iht NS 5814 standarden og resulterer uten unntak i utarbeidelse av beredskaps- og handlingsplaner som revideres jevnlig. Miljøledelse i SalMar innebærer å redusere påvirkning på ytre miljø gjennom kontinuerlig fokus på miljø i alle ledd av produksjonskjeden. Ledende personale har definert miljøansvar i sine stillingsbeskrivelser og det er utarbeidet HMS-instrukser for alle ansatte. Alle avvik rapporteres, håndteres og evalueres fortløpende. Nytt av året er at avviksregistrering nå skjer elektronisk, noe som letter arbeidet med rapportering og evaluering. Miljøarbeidet følges opp gjennom systematisk gjennomgang i ledergruppen, samt halvårlig rapportering til styret i SalMar ASA. Alle nye ansatte får HMSopplæring gjennom arenaer som introduksjonskurs, driftssamlinger og SalMar-skolen. Miljøregnskap for alle ledd i virksomheten utarbeides kvartalsvis og inkluderes i den årlige miljørapporten for konsernet. I likhet med andre områder i konsernets virksomhet er det etablert en SalMar-standard også for HMS og miljøarbeidet. I tillegg til alle eksterne kontroller konsernet er gjenstand for (kontrollerende myndighet, sertifiseringsbyrå og andre eksterne samarbeidspartnere) så vil de interne inspeksjonene/revisjonene gi virksomhetsområdene løpende sekundering om hvordan de ligger an i forhold til den vedtatte SalMarstandarden. Ansatte i alle ledd har vært delaktige i utarbeidelsen av SalMar-standarden og resultater fra inspeksjoner publiseres i interne fora. Kontinuerlig forbedring og utvikling er viktige mål for HMS-området i SalMar. For å oppnå en god og varig utvikling er det nødvendig å involvere ansatte i alle ledd og samtidig forplikte ledelsen til å arbeide mot de mål som er satt. Arbeidet er en kontinuerlig gjentakelse av planlegging, gjennomføring, kontroll og evaluering. DISKRIMINERING Konsernet stiller seg fullt og helt bak diskrimineringsloven, hvis formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider aktivt for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. SYKEFRAVÆR Kortidssykefraværet var i ,92 % mot 2,87 % i Langtidssykefraværet var i ,98 %, mot 3,90 % i Sykefraværet anses for å være relativt lavt sammenlignet med lignende virksomheter. Det jobbes målrettet med forebyggende tiltak og tilrettelegging av arbeidssituasjoner for enkeltpersoner ved behov. Det ble registrert 38 yrkesskader i løpet av året, det samme som i Viktige tiltak for å redusere antall skader i løpet av 2010 vil være økt aktivitet av vernetjenesten i SalMar og involvering av ansatte i alle ledd i det systematiske HMS-arbeidet S a l M a r å r s r a p p o r t 0 9

26 Eierstyring og selskapsledelse Etterlevelse av anbefalingen skal skje på bakgrunn av et følg eller forklar prinsipp ( comply or explain ), hvilket betyr at selskapet skal etterleve anbefalingen eller forklare hvorfor man eventuelt har valgt en annen løsning. Denne redegjørelsen omtaler hvordan SalMar gjennom 2009 har innrettet seg i henhold til den til enhver tid gjeldende standarden i løpet av 2009, men gir også noen føringer på innrettelse etter den nye standarden som ble offentliggjort 21. oktober Redegjørelse Styret i SalMar har vedtatt at selskapet skal følge Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. SalMar ble børsnotert i mai 2007 og har siden den gang jobbet målrettet for å møte anbefalingens punkter. SalMar har alltid drevet sin virksomhet i tråd med kjerneverdier som er kommunisert til organisasjonen bl.a. gjennom de ansattes deltakelse på SalMar-skolen som ble opprettet i 2002, og kontinuerlig utviklet hvert år siden. Verdiene er tuftet på prinsipper som likeverd, kvalitet, miljø, fokus på arbeidsoppgaver og kontinuerlig forbedring. Se mer i årsrapportens særskilte omtale av SalMarkulturen. SalMar har også nedtegnede etiske retningslinjer som har som formål å ivareta og utvikle selskapets verdier, etablere en sunn bedriftskultur og bevare selskapets integritet. Retningslinjene er videre ment å være et redskap for selvvurdering og for videreutvikling av selskapets identitet. Alle ansatte i selskapet er forpliktet til å følge de etiske retningslinjene. Retningslinjene er tilgjengelige på selskapets hjemmeside. Virksomhet SalMar ASAs formål er definert i vedtektene ( 2, se også selskapets hjemmeside): Selskapets formål er havbruk, foredling og omsetning av all type fisk og skalldyr, samt annen økonomisk virksomhet tilknyttet dette. Selskapet kan videre etter myndighetenes retningslinjer drive alminnelig investeringsvirksomhet, herunder også deltakelse i andre selskaper med tilsvarende eller beslektede formål. Mål og strategier er utviklet for hvert produksjonsområde. Innen rammen av formålsparagrafen har SalMar i dag aktivitet innen settefisk, oppdrett, slakting, bearbeiding samt salg av oppdrettslaks og hvitfisk. Selskapets mål og hovedstrategier er ytterligere omtalt i årsrapporten under konsernsjefen har ordet og selskapspresentasjon. Selskapskapital og utbytte Konsernets egenkapital per 31. desember 2009 var millioner kroner, noe som utgjorde ca. 48 % av totalkapitalen. Styret anser at SalMars egenkapital er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. SalMars målsetning er å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning på investert kapital, hensyntatt risikoprofilen. Avkastningen skal oppnås gjennom en kombinasjon av positiv kursutvikling og utbetaling av utbytte fra Selskapet. Selskapet planlegger å utbetale overskuddslikviditet (likviditet som ikke er nødvendig for Selskapets daglige drift) som utbytte eller gjennom kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonærene. Fra Selskapets side vil det også bli gjort en løpende vurdering i forhold til om tilgjengelig likviditet bør benyttes til nye investeringer eller til å nedbetale gjeld fremfor utbytte. Styrets forslag til utbytte for 2009 er 2,20 kroner per aksje, totalt 226,6 millioner kroner. Styrefullmakter På den ordinære generalforsamlingen 28. mai 2009 fikk styret fullmakt til å øke selskapets aksjekapital med opp til 7,5 millioner kroner ved å utstede opp til aksjer pålydende 0,25 kroner per aksje. Fullmakten er gyldig fram til ordinær generalforsamling i Fullmakten skal kunne benyttes til å finansiere investeringer og kjøp av virksomhet gjennom kontantemisjoner og tingsinnskudd. Fullmakten kan også benyttes i forbindelse med opsjonsprogrammet for ledende ansatte. Det følger av formålet med fullmakten at styret vil kunne ha behov for å sette eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til side, noe fullmakten åpner for. I tråd med anbefalingen av 21. oktober 2009 vil selskapet fra og med ordinær generalforsamling 2010 behandle fullmakter om kapitalforhøyelse for hvert enkelt formål og ikke som en samlefullmakt som dekker flere situasjoner hvor en kapitalforhøyelse kan bli aktuelt. På den ordinære generalforsamlingen 28. mai 2009 fikk styret også fullmakt til å erverve egne aksjer med pålydende opp til kroner, noe som tilsvarer 9,4 % av selskapets aksjekapital. Pris på ervervede aksjer må være mellom 1 krone og 100 kroner. Fullmakten ble benyttet til å erverve aksjer 21. august 2009 med pålydende sum kroner og kurs per aksje på 44 kroner. Av fullmakten gjenstår derfor gjenkjøp av aksjer med sum pålydende maksimalt kroner, noe som tilsvarer ca. 8,6 % av