Raftostiftelsens begrunnelse Raftopris-mottaker 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Raftostiftelsens begrunnelse Raftopris-mottaker 2012"

Transkript

1 Raftostiftelsens begrunnelse Raftopris-mottaker 2012 Raftoprisen 2012 til Nnimmo Bassey fra Nigeria og kampen for grunnleggende menneskerettigheter knyttet til klima og miljø Klimaofrenes utrettelige forsvarer Raftoprisen 2012 tildeles nigerianeren Nnimmo Bassey for hans mangeårige kamp for menneskers rett til liv, helse, mat og vann i en verden preget av komplekse og truende klimaendringer og store miljøødeleggelser. Gjennom rettighetsbasert arbeid og systemkritikk, viser Bassey hvordan menneskerettighetene gir viktig beskyttelse mot konsekvensene av klimaendringene. Nnimmo Bassey knytter menneskerettigheter til klima ved å vise at klimaendringene rammer jordens mest sårbare mennesker verst, de som i tillegg har bidratt minst til problemet. Ved å gi sin årlige pris til Nnimmo Bassey understreker Raftostiftelsen viktigheten av å vise at klima- og miljøutfordringene også har en menneskerettslig side. En slik påminning er nødvendig etter at disse spørsmålene mistet mye oppmerksomhet med skuffelsen over FNs internasjonale klimakonferanse i København i 2009 (COP15) og de årlige påfølgende FN-konferansene. Menneskerettighetserklæringen slår fast at enhver har rett til liv (Art. 3). Når det internasjonale samfunnet ikke greier å forhandle seg fram til bindende klimaavtaler som også kan ivareta fundamentale menneskerettigheter, må nasjonalstater ta på seg dette ansvaret. Klimarettferdighet FNs høykommisær for menneskerettigheter påpeker i sin rapport om menneskerettigheter og klima fra 2009 at konsekvensene av de globale klimaendringene er svært ujevnt fordelt. De rammer uforholdsmessig hardt fattige land og regioner, det vil si de menneskene som er dårligst rustet til å takle konsekvensene. Det er også disse som har bidratt minst til ødeleggende CO 2- utslipp og menneskeskapte klimaendringer. Dette er et kjernepunkt i Nnimmo Basseys arbeid for å fremme klimarettferdighet. Han søker nye og bærekraftige løsninger for dem som gjennom historien er blitt frarøvet sine rettigheter. Målet er at lokalsamfunn skal gjøre bærekraftige valg med sunnere forbruksnivå, rike land skal gi fattige kompensasjon for at de ikke utvinner alle sine ressurser, og multinasjonale og andre store selskaper skal pålegges å ta hensyn til menneskerettigheter og miljø. På denne måten kobler Bassey klima- og miljøspørsmål som en menneskerettighetssak med fattigdom og andre sosiale og økonomiske problemstillinger. Gjennom tildelingen av Thorolf Raftos minnepris for 2012 til Nnimmo Bassey gir Raftostiftelsen sin støtte til hans arbeid innen organisasjonene Friends of the Earth International (FoEI) og Environmental Rights Action (ERA). 1

2 Klimautfordringene er globale, mens klimaendringene oppleves lokalt Menneskelige inngrep i naturen har global innflytelse på jordens klima. Opplagte eksempler er utvinning og bruk av fossile energikilder som olje og gass og nedhugging av regnskog. Noen regioner og deres folk er mer sårbare enn andre, ofte på grunn av allerede vanskelige sosiale og økonomiske forhold eller på grunn av kulturspesifikke levemåter utviklet i perioder med relativt forutsigbare klimaforhold. Klimaendringene må forstås i et globalt perspektiv, men de konkrete konsekvensene oppleves lokalt. Det er mennesker som lider og som opplever tap av grunnleggende rettigheter til liv, helse, mat og vann. Disse rettighetene er beskyttet av FNs menneskerettighetserklæring. Mange regioner og folkegrupper over hele verden fortjener at søkelyset blir rettet mot sammenhengen mellom klimaendringer og menneskerettigheter. Raftoprisen 2012 setter fokus på Afrika generelt og på menneskene i Nigeria spesielt. Dette fungerer som et illustrerende eksempel på de utfordringene verden står overfor i dag. I en av ERAs feltrapporter ( ) om konsekvensene av et oljeutslipp ved Ikebirielven i Nigeria, hvor fiske og jordbruk er viktigste leveveier, beskriver den lokale landsbybeboeren Ayibaditimi Adikoko sine observasjoner slik: Hele sumpområdet var ødelagt av olje. [ ]. Jeg kunne ikke engang puste der, måtte holde en klut for nesen for ikke å bli syk. I noen områder så jeg ikke vann i det hele tatt. Alt du ser er olje. Og du ser ingen levende fisk eller dyr. Jeg så bare død fisk som fløt rundt. Vi kan ikke lenger bruke dette området til noe som helst. [ ]. Og vi har ikke hørt noe om at området skal renses. Utvinningen skader miljøet, forbruket skader klimaet Fokuset på Afrika er viktig fordi klimaendringene forverrer store deler av den afrikanske befolknings allerede dramatiske situasjon relatert til sosial rettferd og økonomiske rettigheter. Samtidig representerer Nnimmo Basseys tilnærming til disse globale utfordringene et bidrag til debatten om klima og menneskerettigheter som Raftostiftelsen vil berømme. Nnimmo Bassey peker på den uretten Afrika har måttet tåle gjennom måten den rike verden i mange år har utnyttet kontinentets store fossile ressurser på. Africa needs soil, not oil, uttaler Bassey sammen med andre som kjemper for miljø- og klimarettferdighet. Utnyttingen av oljeressursene er i sin tur en av de største kildene til karbonutslipp i atmosfæren. Dette har konsekvenser for livet på hele kloden og fører blant annet til ødeleggelse og berøvelse av livsgrunnlaget for en stor del av Afrikas befolkning. Nnimmo Bassey et klart standpunkt for menneskerettigheter Nnimmo Bassey (født 1958) utdannet seg til arkitekt og arbeidet i offentlig sektor før han på 1980-tallet, som styremedlem i Nigeria s Civil Liberties Organization, engasjerte seg i saker knyttet til menneskerettigheter. I 1990 ble han vitne til nigerianske militære styrkers angrep på landsbybefolkningen i Umuechem, etter et fredelig opprop mot oljeindustriens miljøødeleggelser. Kampen for å beholde et naturlig og tradisjonelt næringsgrunnlag endte med to dagers voldelige angrep, som førte til flere titalls drepte og en nedbrent landsby. Dette ble et vendepunkt for Bassey. Sammen med sine kollegaer tok han et klart standpunkt, og i 1993 ble ERA dannet for å kjempe for menneskerettigheter i Nigeria. Bassey har også formidlet sine tanker i en rekke dikt og sine standpunkt i flere faktaorienterte rapporter og bøker. Hans mest kjente bøker er Knee Deep in Crude (2009) og To cook a continent. Destructive extraction and the climate crisis in Africa (2011/2012). 2

3 Tenke globalt, handle lokalt Bassey viser i praksis hva parolen "Tenke globalt, handle lokalt" er verdt. Han mobiliserer verden rundt for å motivere andre til å bidra i denne globale kampen for menneskerettigheter. I tillegg bruker han mye tid på grasrotnivå i sitt eget land for å lytte til og lære av lokalbefolkningens tanker og fortellinger. Samtidig formidler han kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan bidra til å forbedre sin egen situasjon. Nnimmo Basseys kamp foregår på flere nivåer, som knyttes sammen gjennom de overordnede felles menneskerettslige spørsmålene: 1) På lokalt nivå i Nigeria og Nigerdeltaet var Bassey en av grunnleggerne av Environmental Rights Action (ERA) i 1993 og han leder nå organisasjonen. Gjennom en årrekke har han stått på lokalbefolkningens side og hjulpet dem med å kjempe for deres rettigheter. Olje- og gassinstallasjoner generelt og store utslipp spesielt ødelegger jordbruksområder, fordriver lokalbefolkningen og forurenser luft og grunnvann. Det konkrete arbeidet består i å hjelpe og trene lokalbefolkningen innen ledelse, kontakt med media og mobilisering for å gjøre krav på fundamentale rettigheter til liv, arbeid, helse, mat og vann. ERA har bidratt i forberedelser til og gjennomføring av flere rettssaker. Bassey er sentral i dette på alle nivåer han lytter til og diskuterer med landsbyfolk og avgir vitneforklaringer i rettsapparatet. En større sak rettet mot skadene forårsaket av gassavbrenning ble vunnet i Nigeria i I september 2008 avga Bassey vitneforklaring i en høring i USA, organisert av senatets underkomité for menneskerettigheter og lov, om brudd på menneskerettigheter, om lokalbefolkningens mangel på rettsikkerhet overfor oljeutvinnende selskaper og om disses bruk av nigerianske militære styrker for å slå ned lokale protester. En annen stor sak relatert til oljeutvinning er nå under forberedelse og skal prøves i Haag i oktober ) På regionalt afrikansk nivå har han siden 1996 ledet Oilwatch Africa med det formål å hjelpe lokalsamfunn i Nigeria, Tsjad, Kamerun, Kongo, Ghana og Uganda til å mobilisere og kjempe mot ødeleggende aktiviteter knyttet til olje- og gassutvinning. I 2006 hadde dette initiativet utviklet seg i Sør-Amerika og Sørøst-Asia og blitt til Oilwatch International. I 2009 initierte Bassey en regional kampanje for å kjempe mot og gjøre oppmerksom på faren for ødeleggelse av naturlige matressurser i Afrika knyttet til utvikling av genmodifiserte organismer. Bassey har i flere sammenhenger arbeidet for å samle afrikanske interesser på tvers av landegrenser. Dette bidrar til økt bevisstgjøring og hjelp til ikke-voldelig mobilisering for de menneskerettighetene som stadig brytes gjennom store internasjonale selskapers virksomhet i Afrika. 3) På globalt nivå har Bassey siden 2008 ledet den verdensomfattende organisasjonen Friends of the Earth International (FoEI), med datterorganisasjoner i 76 land verden over. FoEI arbeider med miljøspørsmål knyttet til menneskerettslige, sosiale og politiske sammenhenger og går slik langt utover det tradisjonelle bevaringsperspektivet i ulike miljøbevegelser. Klimarettferdighet utgjør en av organisasjonens viktigste kampsaker. Nnimmo Bassey støtter seg på vitenskapelige resultater og FNs klimapanel (IPCC) når han påpeker at menneskelig aktivitet påvirker klimaet og fører til global oppvarming. For ham er atmosfæren et globalt fellesområde som alle har ansvar for, men som rike stater og store selskaper er i ferd med å ødelegge ved store utslipp av drivhusgasser fra forbrenning av fossilt brensel som olje, gass og kull. Konsekvensene kan være mange. I en rapport fra 2011 viser IPCC særlig til ulike typer ekstremvær. I sitt arbeid har Bassey fokusert på tørke og utbredelse av ørkenområdet i det globale sør. For allerede sårbare regioner og mennesker får dette dramatiske følger som mangel på mat og vann og dermed forverring av helsetilstand, og kan videre føre til 3

4 ufrivillig migrasjon og fortrengning av mennesker. I dette globale perspektivet påpeker Bassey også at rike land har en "klimagjeld" som må tilbakebetales til dem som har bidratt minst til klimaendringene. Innenfor denne rammen arbeider Bassey for å rette oppmerksomhet mot og formidle viktigheten av sosial og økonomisk forandring med en målsetting om å ta vare på jorden og å fremme utvikling. Et bærekraftig samfunn er avgjørende for å møte menneskenes basale behov og for å ivareta deres rettigheter også i fremtiden. Oljeutvinningens negative konsekvenser for menneskene i Nigerdeltaet Oljeutslipp og gassavbrenning har gjennom årtier bidratt til uopprettelige skader i Nigerdeltaet. Den nigerianske regjeringen har rapportert mer enn utslipp mellom 2006 og Flere av disse er aldri blitt fjernet og få har ført til rettferdig kompensasjon. ERA peker også på rustne rørledninger og annen ødeleggende infrastruktur som blir liggende. Oljeselskaper hevder ofte at utslippene skyldes tyveri, vandalisme eller sabotasje. Til tross for relevante politiske vedtak, evner ikke nigerianske myndigheter å implementere en mer forsvarlig og miljømessig tryggere olje- og gassutvinning, hvor inntektene også kan komme den vanlige befolkning til gode og hvor menneskerettigheter ivaretas. Nnimmo Bassey uttalte i The Observer ( ) at mens man ser voldsomme anstrengelser for å stoppe utslipp i USA, dekker selskaper i Nigeria over slike hendelser som ødelegger miljø og livsgrunnlag for folk. Han mener utslippet i Mexicogulfen kan betraktes som en metafor for det som hender daglig på oljefelt i Nigeria og i andre deler av Afrika. Gassavbrenning ved fakling har foregått siden 1950-tallet og foregår fortsatt til tross for at det nå er ulovlig. Dersom dette ikke gjøres på en forsvarlig måte, kan det gi stor forurensning og ha alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningens liv og helse. Forventet levealder i Nigerdeltaet er 41 år, mens det er 48 år i gjennomsnitt på nasjonalt nivå. Gassavbrenning er også et globalt problem fordi den forårsaker store CO 2-utslipp i atmosfæren. Nnimmo Bassey påpeker at denne ulovlige virksomheten intensiverer forgiftningen av miljø og mennesker i regionen og appellerer til alle om at denne galskapen må stoppes. Klimaødeleggelser er brudd på menneskerettighetene Nnimmo Bassey tildeles Raftoprisen 2012 for sitt utrettelige arbeid for å gjøre verden bevisst på den menneskerettslige siden av klima- og miljøutfordringer generelt og på det afrikanske kontinents situasjon spesielt. Han kjemper for lokalbefolkningers rettigheter til liv, helse, mat og vann i deres sårbare situasjon. Han viser at underpriviligerte grupper er spesielt utsatt for klimaendringer og miljøødeleggelser. FNs høykommisær for menneskerettigheter påpeker at alle stater er bundet av internasjonal lov til å sikre enkeltindivider mot følgene av klimaendringene. Klimaendringene er et globalt problem som overskrider landegrensene. Når det internasjonale samfunn ikke har klart å bli enig om de nødvendige avtalene for å begrense klimaendringene, mener Raftostiftelsen at FNs menneskerettighetserklæring pålegger statene å arbeide for å håndtere og motvirke klimaendringer på en måte som sikrer enkeltmenneskers grunnleggende rettigheter over hele verden. I dette tilfellet vil vi understreke at: - Det påligger den nigerianske staten et spesielt, menneskerettslig ansvar for å hindre at miljøødeleggelser i forbindelse med oljeutvinning i Niger-deltaet fratar lokalbefolkningen deres rettigheter til liv, helse, mat og vann. - Det påligger internasjonale selskaper, som opererer i Nigeria, et ansvar for å forhindre at miljøødeleggelser i forbindelse med deres virksomhet fratar lokalbefolkningen deres rettigheter 4

5 til liv, helse, mat og vann. Dette ansvaret er uavhengig av den nigerianske statens evne til å sikre sine borgeres rettigheter. - Det påligger alle stater et menneskerettslig ansvar for å arbeide for å forhindre menneskeskapte klimaødeleggelser som har negativ effekt på menneskers grunnleggende livsvilkår i et globalt perspektiv. Alle stater har plikt til å bidra til at retten til liv, helse, mat og vann sikres på hele kloden. Som Nnimmo Bassey understreker, hviler dette ansvaret spesielt tungt på den mest privilegerte delen av jordens befolkning. Raftostiftelsen, Bergen, onsdag 15. august 2012 KILDER: Environmental Rights Action (ERA), Nigeria: Friends of the Earth International (FoEI): Om oljeutslipp i Nigeria: Feltrapport fra ERA: Mer om Nnimmo Bassey: Reportasje fra COP15-konferanen i København, 2009: Intervjuer med Nnimmo Bassey i Durban under COP17-konferansen, desember 2011: - Mercury: - Bergens Tidende, , artikkel av Atle Andersson - Democracy Now: Intervju med Nnimmo Bassey på bokmessen i Frankfurt, 2011: Inge Amundsen (CMI), Good Governance in Nigeria A Study in Political Economy and Donor Support, Norad report: Discussion 17/2010: Report of the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights on the relationship between climate change and human rights: IPCC Special Report: Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (2011, engelsk): 5

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

THANK YOU FOR THE RAIN

THANK YOU FOR THE RAIN Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til tavla Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til Klima og nødhjelpsrommet Klima og nødhjelpsrommet passer best for 6. og 7. trinn, og trolig ikke for yngre elever enn 5.trinn. Vurder

Detaljer

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011 DEN NORSKE KIRKE Den norske kirkes nord/sør-informasjon(kui) Informasjonsbrev til menigheter i Den norske kirke Oktober 2011 Dato: 26.10.2011 Vår ref: 11/278-2 EHE Deres ref: 1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

FNs klimapanel (IPCC)

FNs klimapanel (IPCC) FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert

Detaljer

Sli.do Kode#: Censes

Sli.do Kode#: Censes Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

Detaljer

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer

Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Innhold Menneskerettighetskomiteen Maktkomiteen Frihetskomiteen Rettferdighetskomiteen Likestillingskomiteen Medvirkningskomiteen Kommunikasjonskomiteen Miljøkomiteen

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Forord Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan? Kapittel 2 Bærekraftig utvikling. Hva er det?

Forord Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan? Kapittel 2 Bærekraftig utvikling. Hva er det? Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan?.. 12 Hva trenger elever for å leve i fremtiden?... 13 Norge i fremtiden... 15 Skolens rolle i en bærekraftig

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning?

Fattig og rik. Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling. - er mer olje et problem eller en løsning? TIL LÆRER Fattig og rik Et undervisningsopplegg om olje, fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling - er mer olje et problem eller en løsning? Global oppvarming og verdens fattigdomskrise er kanskje

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Ta gjerne kontakt med meg: Tel: 97655384, anja@norskolje.museum.no Norsk Oljemuseum Åpnet 20. mai

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Geografi. Grunnskole

Geografi. Grunnskole Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Revisjon av regional klimaplan

Revisjon av regional klimaplan Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Hva er klimarettferdighet?

Hva er klimarettferdighet? Hva er klimarettferdighet? Av Bård Lahn 23. april 2014 Forord% % Dettenotatetomklimarettferdighetermittinnspilltilprosjektet Detrettferdige lavutslippssamfunnet,somsvslandsstyrevedtokijanuar.% Klimarettferdigheterenheltsentraldelavklimaproblemet.Formåletmednotateter

Detaljer

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å redde miljøet? Nye resultat frå UiB sitt Medborgarpanel Nasjonal klimaomstillingskonferanse Sogndal, 25. april 2019 Innhold 1 2 3 4 Hvor viktig

Detaljer

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer Sigurd Enge- Leder maritimt arbeid, shipping og Arktis i Bellona Ingunn Sørnes - Fagspesialist bærekraftig reiseliv i Innovasjon Norge Magne Amundsen Næringssjef Tromsø kommune Jan Roger Eriksen Sorrisniva

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Vi tar bærekraft på alvor. Unilever er blitt kåret til verdens mest bærekraftige matselskap av Dow Jones Sustainability World

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer