Isfronten - Kald Krig Opplevelser Et utstillings- og dokumentasjonsprosjekt

Transkript

1 .4

2 Isfronten - Kald Krig Opplevelser Et utstillings- og dokumentasjonsprosjekt Innhold Del I Forord 3 Del Il Presentasjon av Istronten - Kald krig Opplevelser 6 Del III Bakgrunn for og utdyping av prosjektet 18 Nye perspektiver på historien 19 Den kalde krigen skapte det moderne Norge 20 Prosjektets 3 hovedpillarer: 25 1 Anlegg 96 - Vårt fremste kulturminne fra den kalde krigen 25 2 En utstilling om den kalde krigen, sikkerhet og samfunn i nord 28 3 MangfoldIg kunnskap og formidting: 32 Magastner og verksteder nært publikum 32 Tidsvitnene: Historier fra den Kalde Krigen 32 Frykt og Velsignelse - Den Kalde Krigen i Nord: En TV-serie 33 Styrket bevaring av moderne kildetyper 34 Spennende eksperimenter med nye formidlingsformer 35 Samarbeid og nettverk 35 Møteserien Sikkerhet i Nord 36 Forskning og økt kunnskap 36 Nasjonal kostnads- og ansvarsdeling 37 I 2014 trapper vi opp arbeidet 39

3 DEL I Forord Status Isfronten Kald Krig Opplevelser (Isfronten) er Norsk Luftfartsmuseums store prosjekt om den kalde krigens betydning for det moderne Norge. Forsvarets Museer ved Luftforsvarsmuseet er Norsk Luftfartsmuseums sentrale partner i prosjektet. To merkedager for prosjektet var da Kulturkomiteen på Stortinget i desember 2011 og desember 2012 vedtok to merknader til statsbudsjettet for 2012, som forankrer Isfronten-prosjektet som et nasjonalt vikfig prosjekt. Merknadene gir et sterkt håp om at vi hittil har lyktes med en vesentlig del av formålet, nemlig å forankre prosjektet hos nasjonale offentlige myndigheter. Videreføring av Isfronten over i en hovedprosjektfase vil innebære et løft. Hovedprosjektet vil strekke seg over 3 4 år, avhengig av blant annet finansieringstakten. De største kostnadene knytter seg til restaurering av det unike kald krigs kulturminnet Anlegg 96 og etableringen av en større utstillingsopplevelse i anlegget. En forutsetning for igangsetting av hovedprosjektfasen vil være bevilgninger i denne størrelsesorden fra nasjonale myndigheter. Sannsynligvis også med noe bidrag fra lokale og regionale myndigheter. Arbeidet frem til nå I 2013 må aktiviteten innenfor Isfronten-prosjektet reduseres en del, ettersom vi ikke fikk den nødvendige nasjonale finansiering over statsbudsjettet for Men vi mener fortsatt at Isfronten er et så viktig nasjonalt prosjekt at vi viderefører det så langt vi har økonomi til, og håper å kunne trappe opp prosjektet igjen med nasjonal finansiering i Vi er altså for inneværende år inne i en mellomfase mellom forprosjekt og forhåpentligvis oppstart av hovedprosjekt. Forprosjektet til Isfronten har foregått i to perioder ( og ). I begge perioder har vi jobbet målrettet mot lokale, regionale og offentlig myndigheter, for å sikre støtte til prosjektet. Vi har mottatt sterk støtte fra lokale og regionale myndigheter, som også har støttet prosjektet økonomisk. Uten den eksterne økonomiske støtten ville det vært umulig for Norsk Luftfartsmuseum å kjøre et forprosjekt av et slikt omfang som Isfronten. Støtte fra DA Bodø (endret til Nordland Fylkeskommune/DA i 2010) har utgjort hoveddelen av den eksterne økonomiske støtten til prosjektet, og har utgjort ca 40 % av forprosjektets totale rammer. I tillegg har vi mottatt støtte fra andre kilder til spesifikke deler av prosjektet. Fra Sparebanki Nord-Norge til politisk og økonomisk arbeid i 2012, fra Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen til reiser og nettverksbygging i perioden , fra Norsk Kulturråd til kursing av frivillige og informanter til Historier fra den Kalde Krigen i 2011, samt fra Innovasjon Norge, Fauske kommune og Nordland Fylkeskommune Næringsavdelingen til utvikling av en TV-dokumentar om den kalde krigen i Nord. Samtidig er Norsk Luftfartsmuseum et museum med nasjonalt ansvar, og Isfronten er et nasjonalt prosjekt som dokumenterer og formidler den kalde krigens historie og virkning over hele landet. Derfor må prosjektet i de videre faser finansieres av nasjonale myndigheter. Bortsett fra videreutvikling av TV-serien etter den første pilotepisoden/ dokumentaren. Eventuell videreutvikling til en lengre serie vil her være avhengig av finansiering fra interesserte TV-selskaper. Vi har gjennom hele forprosjektfasen jobbet svært aktivt opp mot en rekke politiske organer og insfitusjoner, både lokalt og nasjonalt. Vi har presentert prosjektet for, ført dialog og hatt møter med og fått besøk fra flere komiteer, grupper og partier på Stortinget. Vi har hatt en rekke møter med administrasjon og politisk ledelse i Kulturdepartementet, Forsvarsdepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet. Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og Bodø, Eirik Sivertsen, har vært en uvurderlig støttespiller på Stortinget. Hans bistand og

4 entusiasme for prosjektet er vi helt avhengige av i videreføringen. Lokalt og regionalt har vi hatt et meget godt samarbeid med Nordland Fylkeskommune, representert ved Kulturavdelingen og Næringsavdelingen. Vi har også hatt god støtte fra Bodø kommune, og ikke minst fra mange deler av Bodøs næringsliv og næringslivets organisasjoner lokalt, samt frivillige foreninger med interesse for bevaring av landsdelens militære historie. Næringsråden og Næringsavdelingens tro på og entusiasme overfor Isfronten var en særlig stor inspirasjon, og ga oss tro på at prosjektet også har stor kommersiell verdi som et reiselivsprodukt. Vi har gjennom hele forprosjektfasen mottatt til dels svært positive signaler på våre presentasjoner. Den entusiastiske mottagelsen prosjektet fikk da vi hadde besøk av statssekretær Lubna Jaffery i februar 2010 var sterkt medvirkende til at vi følte det kunne være mulig å forsere hovedprosjektet noe i forhold til tidligere tenkt. Opprinnelig så vi for oss at prosjektet etter avsluttet forprosjekt ville strekke seg over flere år, med åpning av Anlegg 96 og utstillingen i Men siden det ikke var noen faglige eller tekniske faktorer som tilsa at det måtte ta såpass lang tid, foreslo vi i 2011 å gå over i hovedprosjektfase allerede i 2012, med en kraftig opptrapping av arbeidet med tanke på åpning av Anlegg 96 og utstillingen allerede i Dessverre ble vår søknad til Kulturdepartementet om midler til igangsetting av hovedprosjektet i 2012, ikke innvilget. Vi besluttet derfor på tampen av forprosjektet å gå tilbake til opprinnelig tidsramme, med åpning av Anlegg 96 og utstillingen i Da vår søknad om opptrapping i 2013 heller ikke ble innvilget, må vi utsette den store åpningen til etter Ved hjelp av Eirik Sivertsen fikk vi anledning til å presentere Isfronten for Stortingets Kulturkomite i november Næringsråd Arve Knutsen fra Nordland Fylkeskommune deltok på møtet sammen med oss, noe som var viktig for å vise Kulturkomiteen at prosjektet har lokal og regional interesse og forankring. Dette møtet resulterte i merknaden til statsbudsjettet 2012, som er nevnt innledningsvis i denne rapporten. Merknaden innebar ingen direkte statlige bevilgninger til prosjektet for 2012, men ga oss tro på at Kulturdepartementet ville se mer positivt på en søknad om støtte til statsbudsjettet 2013 og årene etter. Samtidig var komiteen svært opptatt av at vi måtte være i stand til å drive prosjektet videre også i For å kunne starte på hovedprosjektet i et moderat omfang, og legge et godt nok grunnlag for en opptrapping i 2013, var vi avhengige av å bli tilført ekstra økonomisk støtte for 2012 i størrelsesorden ca NOK 1,5 millioner. Kulturkomiteen gjorde det klart at den forventet at lokale og regionale myndigheter ytte denne støtten, og slik viste at prosjektet har lokal og regional forankring. I tillegg måtte Nordland Fylkeskommune ta prosjektet inn i sine prioriterte planer. Næringsråd Arve Knutsen tilkjennega at Nordland Fylkeskommune ville yte støtte i 2012, og ba oss kontakte andre også, for å forsøke å sette sammen et spreiselag på inntif NOK 1,5 millioner. Nordland Fylkeskommune holdt hva de lovte, og sammen med støtte fra Bodø kommune og Sparebank1 Nord-Norge holdt vi prosjektet levende gjennom hele Vi arbeidet videre med prosjektets faglige sider og med utredningen av tilstanden for kulturminnet Anlegg 96. Detaljer om dette finnes i denne søknadens Del Samtidig har Nasjonale Festningsverker begynt arbeidet med Landsverneplan II, som skal vurdere vern av sentrale militære anlegg fra perioden Denne LVP Il skal være klar i mars 2013 og med anbefaling på verneutvalg i september Anlegg 96 blir vurdert i dette arbeidet, hvor også Riksantikvaren er med. Gjennom 2012 og ut i 2013 har vi jobbet spesielt opp mot offentlige myndigheter. Vi fikk som nevnt ytterligere en merknad til statsbudsjettet Vi har fått positive signaler om støtte fra Kulturdepartementet. Forsvarsdepartementet har også uttalt at de ser positivt på støtte til prosjektet. Forsvarets eget etatsmuseum, Forsvarets Museer er da også en sentral partner i Isfronten. Det helt avgjørende for fremdriften av prosjektet at Kulturdepartementet må være det samordnede og ansvarlige organ i denne fasen. Vi ber derfor om at Kulturdepartementet legger opp en tids og gjen-

5 nomføringsplan på hvordan departementet skal ivareta innholdet i merknaden i statsbudsjettet for Herunder en utredning av et nybygg i umiddelbar nærhet av det allerede eksisterende museumsbygget som alternative til Anlegg 96. Videre må Kulturdepartementet opprette kontakten med og avklare den økonomiske fordelingen til Forsvarsdepartementet. Det er selvfølgelig ikke mulig for Norsk Luftfartsmuseum å ta på seg denne rollen. Den videre finansieringen av Isfronten må skje med offentlige midler fra nasjonale myndigheter. Vi ønsker å starte detaljprosjektering i 2014, og anslår på bakgrunn av innhentede erfaringstall behovet i budsjettåret 2014 for å utgjøre ca. kr. 25 millioner. Fordelingen av midlene på respektive departementer vil være opp til Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet. Tabell 1 ForprosjektIsfronten- DelI og Il Isfronten I ( ) Totale driftskostnadep RDA-tilskudd Isfronten I ( ) Totale drirtskostnader DA-tilskudd Annet tilskudd Istronten 2012 Totale driftskostnadel DA-tilskudd Annet tilskudd Sumkostnader Sumtilskudd

6

7 DEL II ISFRONTEN - KALD KRIG OPPLEVELSER En unik utstilling Et unikt kulturminne Et mangfold av kunnskap og opplevelser UNITED I - En internasjonal attraksjon Et partnerskap mellom to museer En epoke og en konflikt som skapte det moderne Norge 4:4111LUFTFARTSMUSEUM ttt3 Forsvarets museer

8 TIDSPLAN Åpning i 2019 til Norsk Luftfartsmuseums 25 års jubileum

9 ..- etr ' ET OMFATTENDE MUSEUMSPROSJEKT. _ ' Forskning, innsamling, bevaring og formidling om hvordan den kalde krigen formet det moderne Norge Vi vil åpne portene til en unik utstilling i et unikt kulturminne. Vi prosjekter, planlegger og utvikler i 2014 Prosjektet har en total kostnadsramme på 220 milhoner kroner I 2014 ber vi om 25 millioner Istronten - Kald Krig Opplevelser er et nasjonalt prosjekt Vi ivaretar sivil og mihtær kultur og historie Vi anmoder om økonomisk støtte tra kultur- og forsvarsmyndigheter 4irki faisi r ' -51

10

11 EN UNIK UTSTILLING I 2014 vil vi planlegge og utvikle en moderne utstilling som tar i bruk nyskapende og innovativ teknologi og metoder. Testpiloter for nye formidlingsuttrykk Videreutvikling av innhold Økt kunnskapsinnhenting og formidling Styrket bevaring av sentrale kilder Gi gjenstandene liv gjennom personlige historier

12

13 ET UNIKT KULTURMINNE Bli med inn i det hemmelige fjellet Vi bevarer Norges største festningsanlegg fra den kalde krigen Anlegg 96: et atomsikkert uttrykk for en epoke som endret Norge I 2014 vil vi sikre bevaring av Anlegg 96 som kulturminne Vi vil planlegge og prosjektere restaurering Vi vil utvikle løsninger for å gjøre Anlegg 96 tilgjengelig Vi vil knytte Anlegg 96 sammen med dagens museumsanlegg

14

15 VI GIR KUNNSKAPEN VINGER! I 2014 vil vi styrke bevaringen av kildene til den kalde krigens historie Vi vil samle inn tidsvitnenes historier Den kalde krigen er epoken da kildene ble levende: Vi vil samle inn og bevare filmene som dokumenterer HUSK DET DU LESER HER' Den kalde krigen var global og lokal: Vi vil styrke det nasjonale og internasjonale nettverket Mangfoldig formidling med ny teknologi og ideer: tp ri Vi vil utforske mulighetene som ligger i spill og digitale virkemidler z o Og vi vil invitere til dialog gjennom sosiale medier v, ct tv 0. Museum i skjæringspunktet mellom kultur og næring: Vi vil tilby en oppievelse og en attraksjon som fenger store grupper Vi vil utvikle attraktive produkter for et voksende reiselivsmarked Vi vil søke strategiske partnerskap med næringsliv og offentlige aktører DE ( r4 REDDE OG depi#1111 LIV ANDRES IL. La det bli din ABC

16

17 LOKAL FORANKRING Isfronten - Kald Krig Opplevelser har sterk lokal forankring. "en realisering av Isfronten vil kunne bli en viktig attraksjon for Boda og Nordland for å formidle den kalde krigens historie....utstillingen kan bli en nasjonal og internasjonal attraksjon" Nordland Fylkeskornrnune, Fylkesradssak t.r d' nen kr:e'j Lokale og regionale myndigheter og næringsliv støtter Isfronten - Kald Krig Opplevelser som et viktig prosjekt for regionens kultur- og næringsutvikling

18 DEL III Bakgrunn for og utdyping av prosjektet Fra statsbudsjettet - kulturbudsjettet Kap. 328 Museums - og andre kulturvernformål (11)) Kulturkomiteen har merket seg det arbeidet som over flere ar er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten- er tenkt elablert i Anlegg 96 pa Bodø hovedflystasjon. et militært anlegg fra den kalde krigen sorn kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar pa de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Kulturkomiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til ramme-betingelsene for en slik etablering er avklart. Kulturkomiteen vil videre påpeke at både Norsk Luftfartsmuseum og Falstadsenteret har et stort ansvar for å innhente informasjon fra tidsvitner. og komiteen mener det haster med å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Kulturkomiteen ber regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere. Fra statsbudsjettet - kulturbudsjettet Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere ar er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø for å etablere en utstilling om den kalde krigen. Prosjektet «Isfronten- har både militære og sivile dimensjoner: komiteen legger derfor til grunn at dokumentasjon og formidling av dette viktige temaet fra vår nære fortid blir utviklet i et nært samarbeid mellom de samlokaliserte museene, det sivile Norsk Luftfartsmuseum (under Kulturdepartementet) og det militære Luftfartsmuseet, som er en avdeling av Forsvarets museer (under Forsvarsdepartementet). Komiteen er kjent med at det er skissert to alternativer for permanent lokalisering av»isfronten» - et nybygg i umiddelbar nærhet av det allerede eksisterende museumsbygget eller bruk av Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon. Komiteen legger til grunn at begge alternativene vurderes i det videre arbeidet for derigjennom å fa en best mulig analyse og sammenlikning av museumsfaglige og kostnadsmessige aspekter ved disse planene.

19 Nye perspektiver på historien Den kalde krigen endret samfunnsforholdene i Nord-Norge og Nordområdene på en helt fundamental måte, og la grunnlaget for de utfordringer Norge står overfor i dag og i fremtiden. Den kalde krigen skapte det moderne Norge! Isfronten Kald Krig Opplevelser er et samarbeid mellom Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet, og utforsker de dynamiske kreftene som la grunnlaget for Norges kulturelle og økonomiske endringsprosesser i etterkrigstiden. Prosjektet er et dypdykk inn i historiene, ambisjonene og hemmelighetene til menneskene som levde og arbeidet i denne spente perioden og til samfunnet som voktet Vestens viktige nordflanke. Isfronten Kald Krig Opplevelser består av mange deler. To av de sentrale er bevaringen av Anlegg 96, Norges kanskje viktigste festningsverk fra den kalde krigen, og byggingen av en stor utstiling i Anlegget som setter søkelyset på den kalde krigens betydning for Nordområdene og det moderne Norge. Den kalde krigen er den epoken i norsk historie hvor sikkerhet og militær utvikling preget oss mest. Men vi har i dag ikke bevart noen signifikante festningsalegg fra denne perioden, slik vi har fra for eksempel middelalderen eller renessansen. Anlegg 96 er det mest tidstypiske festningsanlegg vi har fra denne dramatiske perioden i norsk historie, og ligger unikt plassert for formidling til et bredt publikum: Kun 500 meter fra Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Et godt bevart Anlegg 96 med en innovativ og opplevelsesbasert utstilling vil være en betydelig reiselivsattraksjon i verdensklasse. I 2010 markerte vi 100 år siden den første flyturen på norsk jord, foretatt av den svenske "flybaronen" Carl Cederstrøm på Etterstadsletta i Oslo. I 2012 markerte vi 100 år siden den første nordmann fløy et fly. Løytnant Hans Fleischer Dons foretok sin vågale ferd fra Horten til Fredrikstad 1. juni 1912, og i 2014 er det gått 100 år siden vår kanskje største flybragd: Trygve Grans Nordsjøkrysning fra Aberdeen til Jæren. I de hundre år som er gått siden flyet kom til Norge, har luftfarten endret samfunn og kultur på dramatisk vis. Men det store gjennombruddet kom med og som følge av den kalde krigen, som gjorde luftfarten til vår kanskje viktigste samferdselsform, og nordmennene til verdens i særklasse mestflygende folkeferd. Isfronten Kald Krig Opplevelser gir nye perspektiver på den kalde krigens historie. Vi ønsker å bevare og bringe til liv den hemmelige og dramatiske historien til Norges viktigste kulturminne fra den kalde krigen: Den atomsikre fjellhangaren Anlegg 96. Vi ønsker å utforske nye og innovative teknikker for historiefortelling. Vi ønsker å samle inn og formidle virkelige historier fra virkelige personer - de som overvåket og de som skulle beskytte, eller de som bare levde en "normal hverdag" i skyggen av atomtrusselen: Historier fra den kalde krigen. Vi ønsker å bidra til demokratiutvikling og samfunnsengasjement i Nordområdene og være med på å legge grunnlaget for fremtidig vekst og utvikling i nord.

20 Den kalde krigen skapte det moderne Norge Den kalde krigen er en sentral del av nyere norsk historie. Norge ble en viktig sikkerhetspolitisk flanke og den teknologiske utviklingen innen luftfarten gjorde vårt luftrom til en potensielt sentral slagmark. Vårt tradisjonelt gode forhold til Storbritannia, samt frykten for det kommunistiske Sovjetunionen, gjorde at vi valgte den Vestlige siden i den kalde krigen, formalisert gjennom vår inntreden i Atlanterhavspakten Nato i Nordområdene fra periferi til sikkerhetspolitisk sentrum Etter utbruddet av Koreakrigen i 1950 vedtok Nato å gjøre om alliansen fra et politisk til et militært samarbeid. Dette fikk enorme konsekvenser for Norge. En ting var at Nord-Norge, som tidligere hadde vært å regne for militært fullstendig uvesentlig, brått ble en sentral front øst-vest-konflikten. En annen ting var de store økonomiske og sosiale konsekvenser dette medførte for Norge generelt og Nord-Norge spesielt. Nato, ledet i dette av USA, vedtok å ruste opp medlemslandenes militære styrker til et meget høyt nivå, og Norge ble blinket ut som et satsningsområde. Satsingen kom i alle våpengrener, men sterkest innen Luftforsvaret. I perioden frem til 1966 fikk Norge aldeles gratis over 600 hypermoderne jagerfly og helikoptre. Bare i 1952 kom for eksempel 200 F84 jagerfly. Det som likevel fikk størst konsekvenser for Norge som samfunn, var Infrastrukturhjelpen. For å kunne nyttiggjøre seg de nye våpnene og bygge opp et troverdig forsvar mot eventuell sovjetisk invasjon, vedtok Nato å bevilge enorme pengesummer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier, osv. I 1951 bevilget Nato 330 millioner kroner til byggingen av 7 flyplasser. I 1952 ble 120 millioner bevilget alene til byggingen av flyplass på Andøya. Til sammenligning utgjorde Stortingets bevilgning til den mye omtalte og omskrevne Nord-Norgeplanen som kom samtidig, kun 100 millioner over en tiårs-periode! Nato-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert eneste år, og kommer fortsatt. Om enn mye redusert siden det siste "store" året 1991, da Nato bevilget 1 milliard kroner til infrastrukturtiltak i Norge! Disse militære investeringene omformet i særlig grad det nordnorske samfunn. Fiskere gikk på land og ble lønnsarbeidere, bosetningsmønstre ble endret når folk strømmet til de nye militære sentra på jakt etter jobb. Nye karrieremuligheter oppstod, både militære og sivile. Amerikansk kultur gjorde sitt inntog. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, kronisk abeidsløshet, en gammeldags før-moderne økonomisk struktur og fraflytting; ble Nord-Norge sakte men sikkert likestilt med Sør-Norge. Fremveksten av Bodø som Norges militære hovedstad, og hvorfor Bodø er stedet å dokumentere og formidle historien om den kalde krigen Bodø ble valgt som Nato-alliansens sikkerhetspolitiske hovedstad i nord. Først gjennom vedtaket på NATO-toppmøtet i 1951, om å bruke Infrastrukturmidler til å bygge en enorm militær flyplass i den lille fiskerbyen, deretter gjennom opprettelsen av det nye kommandosenteret for Norges nasjonale styrker og NATOs områdekommando for Nordflanken: Øverstkommanderende i Norge (ØKN), senere også Forsvarskommando Nord-Norge (FKN). I en lengre periode på og 2000-tallet var NATO-regionkommandoen CAOC 3 lokalisert i Bodø. Og fra og med 21. August 2009 er Norges nye Operative Hovedkvarter for Forsvaret (FOH) lokalisert på Reitan. Bodø oppsto som en liten handelsplass på begynnelsen av 1800-tallet, og vokste tilen liten by tuftet på sildefiskeriene mot slutten av samme århundre. Men militær aktivitet var fullstendig fraværende, og befolkningstallet var stabilt og relativt lavt. Inntil den tyske invasjonen i Bodø ble bombet av tyske bombefly 27. Mai 1940, og sentrum nærmest jevnet med jorden. Under krigsårene befestet tyskerne byen kraftig. Sporene etter tyske kanonbunkere, luftvernstillinger og konsen-

21 trasjonsleire for russefanger preger byen den dag i dag. Den første flystripen i Bodø oppsto under krigen, og på det meste utgjorde tyske soldater og "fremde", les russefanger, to tredjedeler av byens befolkning. Det moderne Bodø er tuftet på militær aktivitet. Først fiendtlig, deretter vår egen. Av særskilte militære signalbygg i Bodø kan vi nevne Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon, Norges eneste atomsikre flyhangar med tilhørende fasiliteter. Dette fjellanlegget på over m2 ble åpnet i 1960, utformet for å motstå treff av atomvåpen inntil 100 kilotonn (5 ganger så kraftige som bomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945) og ble i 35 år brukt som base for en skvadron med jagerfly som i krigstid skulle stoppe, eller i det minste sinke en sovjetisk invasjon av Norge. Dersom vi, gjennom Nato skulle gått på offensiven, ville skvadronen fronte et amerikansk og britisk angrep på sovjetiske baser i nord med atomvåpen, ved å ødelegge sovjetisk luftvern og radaranlegg. Et oppdrag som i praksis ville være å regne som selvmord. Anlegg 96 understreker Bodøs luftmilitære betydning. Det samme gjør det store fjellaniegget som ble bygget for å huse ØKN, FKN, CAOC3 og fra 2009 FOH, på Reitan utenfor byen. Bodø innehadde den aller gunstigste plasseringen i Norge både i forhold til den potensielle fronten i Lyngenlinjen i Troms, og i forhold til Sør-Norge. Avstanden til fronten var lang nok til at Bodø ikke ville bli overkjørt tidlig ved en eventuell sovjetisk invasjon. Samtidig var avstanden til fronten kort nok til at jagerfly kunne operere fra Bodø. Flyplassen i Bodø lå også gunstig til for etterfylling av drivstoff, våpenomlasting og som operativ base for eventuelle offensive amerikanske aksjoner mot Sovjetunionen. Byen hadde gode kommunikasjonslinjer til sentrale sivile og militære myndigheter i Sør-Norge, samt gode havneforhold som gjorde det mulig raskt å motta allierte forsterkninger og huse store allierte flåte- styrker. Bodø ble raskt sentrum i et militær-industrielt kompleks med få sidestykker i verden. Militære anlegg ble etablert i alle Bodøs nabokommuner, med oppgaver innen luftmakt, kommando og kontroll, etterretning, kontroll og varsling, samband, m.m. De fleste kommuner i Nord-Norge fra Bodø og nordover ble etter hvert sterkt preget av forsvarsinvesteringene. En rekke markante internasjonale begivenheter av sikkerhetspolitisk betydning skjedde i våre nærområder. U-2-episoden er en av dem, hvor et amerikansk spionfly på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen i Hendelser som denne har hatt stor betydning for utviklingen av Bodias moderne identitet. Byen endret som følge av den kalde krigen totalt karakter fra en småby til et pulserende kommunikasjonssentrum. Bodø ble en av verdens mest markante kald krig-byer. Både historisk, kulturelt og fysisk er Bodø det naturlige sted i Norge å markere den kalde krigen. Hvorfor Norsk Luftfartsmuseum ønsker å styrke forskning, formidling og dokumentasjon av den kalde krigens historie Siden like etter opprettelsen av Norsk Luftfartsmuseum i 1994, har museet vært klar over at den kalde krigen har hatt svært stor betydning for fremveksten av moderne norsk luftfart, både sivil og militær. Gjennom den kalde krigen har luftfarten påvirket moderniseringen av Norge i etterkrigstiden, spesielt i nord, og lagt grunnlaget for at luftfart som transportform og militært maktmiddel har vært særlig betydningsfull i Norge. Det har vært gjort svært lite forskning på dette emnet, så kunnskapen om hvordan den kalde krigen påvirket norsk luftfart og omfanget av denne påvirkningen, var liten. Da museets utstillinger ble utviklet, fikk den kalde krigen derfor relativt liten plass i den militære utstillingen, og ingen i den sivile. Norsk Luftfartsmuseums ansvar innen innsamling, restaurering, forskning og formidling er knyttet til utviklingen av norsk luftfart i et samfunnsmessig perspektiv. Hvordan har norsk luftfart utviklet seg? Hvorfor har utviklingen foregått etter disse linjer? Hvordan har luftfarten påvirket samfunnsutviklingen og de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle trekk som har preget Norge og preger Norge i dag? Hvordan har samfunnsutviklingen preget utviklingen av norsk luftfart?

22 Og hvordan passer Norges utvikling i et globalt perspektiv? Både luftfart og den kalde krigen har sammen og hver for seg knyttet Norge tettere til en global verden, og formet våre bånd til vår omverden. På hvilken måte har dette skjedd, hvordan har det preget Norge og hvordan har det formet vår plass i verden? For å øke kunnskapene om den kalde krigens betydning for norsk luftfart og samfunnsutvikling, etablerte Norsk Luftfartsmuseum Kald Krig Forum i Det ble arrangert en større konferanse med bred internasjonal deltagelse. Blant annet deltok Nikita Krustsjov's sønn Sergei og U-2-piloten Gary Power's sønn Francis G., og bidro til å gjøre konferansen kjent og satte den kalde krigen som museumsemne på kartet i Norge. Museet mottok også flere gaver knyttet til den kalde krigen, blant annet et U-2-spionfly og en sovjetisk MiG-15. I 1996 ble kald krig-konferanse nummer to arrangert. Samtidig utviklet museet planer for en utvidelse med et nytt bygg og en ny utstilling som skulle sette søkelyset på den kalde krigen: Kald Krig Globen, med den internasjonalt kjente U-2-episoden 1. mai 1960 i sentrum. En viktig episode i kald krig-historien som er internasjonalt kjent, satte Norge på kartet som et internasjonalt kald krig-"hotspot" og som har hatt stor betydning som identitetsskaper for byen Bodø. Det ble lagt ned en del prosjekteringsarbeid i kostnadsberegninger og markedsundersøkelser av Kald Krig Globe-prosjektet. I 1995 utarbeidet Norsk Luftfartssenter Bodø AS en rapport i samarbeid med Byggcon, som anslo kostnadene for et nytt bygg med utstilling til å ligge på NOK 47 millioner. Hvorvidt prosjektet noen gang ble drøftet med offentlige myndigheter, kjenner jeg ikke fil. Men i 1999 gikk det en søknad til Norge 2000 og Nordland Fylkeskommune om å erklære Kald Krig Globen som Nordlands tusenårssted, med utgangspunkt i de beregningene som ble foretatt i Da søknaden om tusenårssted ikke ble innvilget og utsiktene til annen offentlig finansiering virket små, ble tanken om å etablere en utvidelse av museet med fokus på den kalde krigen, lagt på is. Istedet ble andre deler av luftfartshistorien videreutviklet innenfor eksisterende fysiske og budsjettmessige rammer. Dette betød dog ikke at museet unnlot å jobbe videre med den kalde krigen som luftfartshistorisk emne. Tilfanget av gjenstandsmateriale, foto og arkivalia fra den kalde krigen var stort, og museet gjennomførte forsking på emnet. Blant annet ble det opprettet et doktorgradsprogram i samarbeid med Høgskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland), hvor den første kandidaten fokuserte på den kalde krigen i nord. På midten av 2000-tallet ble planene om en kald krig-utstilling i eget bygg tatt frem igjen. Tilfanget av materiale fra perioden var stort og vår forskning styrket i svært stor grad våre tidligere antagelser om den kalde krigens betydning. I fillegg var det økende interesse blant museets gjester for vår formidling av den kalde krigen. En siste vesentlig faktor var den økende interessen for den kalde krigen som museumsemne internasjonalt. En rekke museer, forskningsinstitusjoner og offentlige bevaringsmyndigheter i Nord-Amerika og Europa hadde i mellomtiden fokusert sterkere på både bevaring av faste og løse fysiske kulturminner fra den kalde krigen samt forskningsfaglige og formidlingsfaglige temaer knyttet til konfliktens betydning. En rekke museer utviklet utstillingsplaner, og mange gjennomførte dem i løpet av det første tiåret av 2000-tallet. RAF Museum i Storbritannia, Øhavsmuseet/Langelands Fort i Danmark, Berliner Mauer Dokumentazionssentrum i Tyskland, Diefenbunker i Canada, Okkupasjonsmuseet i Latvia, Titan Missile Museum i USA, for å nevne noen. Både Danmark og Sverige gjennomførte store forskningsprosjekter med navn som "Sverige under det kalla kriget" og "Danmark og den kolde krig". Gjennom økt fokus på avlevering og tilgjengeliggjøring av Forsvarets arkiver, ble det økt forskning på den kalde krigen også i Norge. Spesielt knyttet til Institutt for Forsvarsstudier. Men ingen andre museer tok tak i emnet, formidlingen til allmennheten var liten og det som var både av forskning og formidling fokuserte primært enten på rent politiske eller rent fagmilitære spørsmål og i liten grad på hvordan den kalde krigen preget samfunnsutviklingen. Men samtidig opplevde vi at spørsmål som hadde sin rot i den kalde krigen, som politisk overvåkning, fikk økt offentlig fokus. Dette tydet på at det også i Norge var interesse for å se nærmere på den kalde krigens betydning i bred forstand. Samtidig gjennomførte Forsvaret en omstrukturering som på sikt ville

23 føre til utfasing av festningsverk fra den kalde krigen. Spørsmålet om bevaring av signifikante kulturminner ville derfor bli aktuelt innen få år. Vi bestemte oss derfor for å ta opp igjen og videreutvikle spørsmålet om å etablere en større utstilling om den kalde krigens betydning for norsk luftfart og samfunn. I 2007 ble det ansatt en prosjektleder som skulle lede forprosjektet Isfronten i to år frem til utløpet av I denne forprosjektfasen utviklet vi planer om et signalbygg ved siden av det eksisterende Norsk Luftfartsmuseum, som skulle romme en større utstilling om den kalde krigen. Prosjektet ble lansert overfor offentlige myndigheter, og tenkt finansiert dels gjennom statsstøtte og dels gjennom egne inntekter fra leietagere. Det viste seg vanskelig å skaffe tilstrekkelig offentlig støtte for et såpass kostbart prosjekt som et nybygg ville medføre. Men samtidig var det klart at emnet var høyst interessant og at en slik utstilling ville være attraktiv. I tillegg signaliserte Forsvarsbygg at det kanskje aller mest attraktive faste kulturminnet fra den kalde krigen i Norge skulle fases ut: Fjellanlegget Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon. Norsk Luttfartsmuseum besluttet derfor at forprosjektet til Isfronten skulle videreføres i tidsrommet frem til utløpet av I denne fasen skulle grunnlaget legges for et større dokumentasjons- og formidlingsprosjekt, og planlegging av bevaring og bygging av utstilling i Anlegg 96. Anlegg 96 er Norges kanskje mest representative, tidstypiske og storslagne festningsverk fra den kalde krigen i Norge. Vi har siden midten av 1990-tallet kjent til anleggets historiske verdi. Da vi mottok signaler sommeren 2009 om at Anlegg 96 ikke lenger hadde noe operativ rolle for Forsvaret og ville bli vurdert utfaset, det vil si stengt, kontaktet vi anleggets eier, Forsvarsbygg Bodø, for å sikre at Anlegg 96 ble vurdert som kulturminne. Vi så at prosjektet Isfronten Kald Krig Opplevelser og Anlegg 96 sammen ville kunne sikre en uovertruffen bevaring og formidling av den kalde krigens omfattende konsekvenser for det moderne Norge. Vi besluttet derfor i neste fase av forprosjektet å begynne utredning av hvordan Anlegg 96 kan bevares som kulturminne og brukes som åsted for vårt store utstillingsprosjekt. Å bevare Anlegg 96 og bruke det som hjertet av vår dokumentasjon, forskning og formidling av den kalde krigens historie, innebærer at prosjekt Isfronten er et ansvar for nasjonale myndigheter innenfor både kultur og forsvar. Interessen for den kalde krigen internasjonalt Den kalde krigen opplever en økende interesse internasjonalt, som emne for behandling i museumssammenheng. Dette gjelder innenfor de tradisjonelle historikermiljøene som fokuserer på sikkerhetspolitikk, politikere og lokale interessegrupper i europeiske og nord-amerikanske land som er opptatt av bevaring av spesielle kald krigs-relaterte installasjoner i sitt nærmiljø, veteranforeninger som er opptatt av minnet om de deler av den kalde krigen de har vært med på og så videre. Den voksende internasjonale interessen for den kalde krigen og dens betydning for det moderne samfunn, gir oss gode muligheter for å styrke vår internasjonale nettverksbygging, formidle historien fra begge sider av Jernteppet og integrere flere museer og perspektiver i en og samme utstilling. For øyeblikket står Norge i særklasse dårlig stilt når det gjelder bevaring, forskning og formidling av den kalde krigens historie og betydning. Alle våre naboer og allierte i Nato, tidligere Warszawa-pakten og nøytrale har i en årrekke arbeidet med disse spørsmålene. Signifikante festningsanlegg er bevart eller under arbeid for bevaring. Av eksempler kan nevnes Langelands Fort i Danmark, The Soviet Nuclear Bunker-komplekset i Ligatne, Latvia, Reactor B i Washington State, USA, Bernauer Str. Berlinmur-del i Berlin, Tyskland. Omfattende nasjonale forskningsprosjekter er gjennomført eller under arbeid. Av eksempler kan nevnes "Sverige under Kalla Kriget" eller "Danmark under den Kolde Krig". Og en rekke land har etablert nasjonale myndighetsorganer til å overse bevaringsarbeidet. Av eksempler her kan nevnes Ministry of the Interior's Cold War Advisory Committee i USA, Politische Memoriale i Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. I Norge er det, med unntak av spredte, mindre forskningsprosjekter og enkeltstående forskere, kun Norsk Luftfartsmuseums og Luftforsvarsmuseets prosjekt Isfronten Kald Krig Opplevelser som arbeider med dette spørsmålet.

24 Nordområdene i skuddet: Isfronten gir oss perspektiver på fremtiden Under den kalde krigen dominerte sikkerhetspolitiske spørsmål vårt forhold til omverdenen. Dette gjaldt i særlig grad i nord. Nordområdepolitikk var sikkerhetspolitikk. Men dette har endret seg de siste 20 år. Nordområdene er nå i skuddet som nesten aldri før: Miljøspørsmål og næringsutvikling vokser tilsynelatende frem som viktigere enn sikkerhet. Men de historiske perspektivene for dagens diskusjon omkring Nordområdene mangler. Den kalde krigens betydning for dagens situasjon er sterkt underkommunisert, og Isfronten Kald Krig Opplevelser fyller et behov.

25 Isfronten Kald Krig Opplevelser: 3 Hovedpillarer Prosjektet vårt hviler på tre hovedpillarer: Bevaring av Norges fremste kulturminne fra den kalde krigen: Anlegg 96, bygge en unik utstilling i Anlegg 96, og styrke og utvikle et mangfold av kunnskap og opplevelser som fokuserer på hvordan den kalde krigen berøde samfunn og enkeltmennesker i Norge og nordområdene. 1. Anlegg 96 - Vårt fremste kulturminne fra den kalde krigen Norsk Luftfartsmuseum ønsker å bygge utstillingen om den kalde krigen, samfunn og sikkerhet i nord, i Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon. Hva er Anlegg 96? Anlegg 96 er en fjellhangar med tilhørende fasiliteter, på ca m2 grunnflate. Den ble påbegynt på midten av 1950-tallet, da atomvåpen ble ansett som sannsynlig brukt av fienden i en krig. For å redusere skadevirkningene av et atomangrep, kom NATO i 1955 og 1956 med to nye retningslinjer for NATO-finansierte militære flyplasser: Prinsippet om Spredningskonsept og Fjellanlegg. Anlegg og bygninger på flystasjonene skulle spres utover og slik presentere et vanskeligere mål for en fiende. I tillegg skulle de flystasjoner hvor grunnforholdene lå til rette, vurdere å bygge hangarer i fjell, som kunne motstå direkte treff av sovjetiske atomvapen inntil ca. 100 kilotonn. I Norge ble kun en større fjellhangar bygget: Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon. Hangaren sto ferdig i 1960, og 331 skvadronen, den ene av flystasjonens to skvadroner med jagerfly ble forlagt der. En hel åsrygg ble hulet ut for å få plass til Anlegg 96. Anlegget består av to lange HALLER, med fem STOLLER som forbinder dem. Til sammen har disse en grunnflate på ca m2, har buede vegger/ tak med en største høyde på omkring 8 meter, og en bredde på drøyt 10 meter. I tillegg inneholder anlegget operasjonsrom, kommanclosentraler, overnattingsfasiliteter, vannbasseng for egen vannforsyning, luftrenseanlegg, m.m. Det ble ansett som overveiende sannsynlig at i tilfelle en total krig mellom NATO og Sovjet/Warzawa-pakten, ville sentrale militære installasjoner bli angrepet forholdsvis raskt med atomvåpen. Bodø var forventet å være et at de mest sentrale sovjetiske mål. Den sivile delen av byen ville etter all sannsynlighet bli totalt ødelagt. Det samme ville alle fasiliteter på Bodø Hovedflystasjon som ikke var sikret i fjell. Men 331 skvadronen, med nødvendig personell ville kunne overleve en periode inne i Anlegg 96, og deretter komme ut og slå tilbake sovjetiske forsøk på å trenge sørover i Nordland eller forsøk på isolerte angrep på Bodø (såkalte Kupp). Rullebanen ble bygget med utskiftbare betongelementer, som sammen med forleggingen av 331 skvadronen i Anlegg 96, ville sikre Norges fortsatte militære motstandsdyktighet. Allerede i løpet av 1960-tallet mistet Anlegg 96 sin atomsikkerhet, ettersom sovjeliske atomvåpen ble stadig kraftigere. Fra å ha vært en styrke for moderne luftforsvar, ble fiellanlegg i stedet en byrde. Dette ettersom reaksjonstiden for de jagedly som var stasjonert i fiell, var lavere enn for de som var stasjonert i enkle sheltere nær rullebanen. Utover og 1990-tallet ble også antall jagerfly i Luftforsvaret redusert. Etter hvert ble derfor begge de to skvadronene på Bodø Hovedflystasjon forlagt sammen, i 334-skvadronens sheltere. Anlegg 96 ble deretter stående tomt i flere år. De siste årene har Forsvarets Logistikkorganisasjon FLO, benyttet anlegget som midlertidig lager. Men de har nå flyttet ut fordi anlegget trenger opprustende tiltak for å kunne fungere i forhold til dagens krav. Det er heller ikke optimalt som lager for en operativ enhet. Anlegg 96 er i dag derfor ubrukt. Det er dog fortsatt gradert, ettersom endelig ingen avgjørelse er fattet med hensyn til fremtidig bruk.

26 Hvorfor bevare Anlegg 96? Norge har ikke bevart noen sentrale festningsverker fra kald krig perioden som kulturminner. Anlegg 96 er unikt egnet som kulturminne fra denne sentrale perioden i norsk historie. Det er meget stort og representerer kanskje det beste uttrykket vi har, for den rådende militære tankegang fra den kalde krigen. I tillegg ligger det geografisk meget gunstig til for å kunne vises frem for et større publikum, ettersom det er plassert like i nærheten av Norsk Luftfartsmuseum. Det er kun noen få hundre meter fra museet til Anlegg 96, og anlegget kan enkelt knyttes til vårt eksisterende museumsanlegg. Etter Norsk Luftfartsmuseums mening, er det av stor betydning at minst ett sentralt festningsanlegg fra den kalde krigen kan bevares. Anlegg 96 er etter vår mening det anlegget som egner seg best for bevaring. Det er såpass stort at det både vil kunne gi rom for en stor utstilling om den perioden det var operativt, og samtidig gi rom for magasiner for de gjenstander Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet av forskjellige årsaker ikke stiller ut. Det vil også gi god plass til fremtidige aksesjoner. Med den nære forbindelsen til en utstilling, vil magasinene i Anlegg 96 også kunne tilrettelegges for besøk av publikum, som visningsmagasiner. Hvordan kan Anlegg 96 bevares? Anlegg 96 befinner seg på Bodø Hovedflystasjon og eies av Forsvarsbygg. Etter at FLO som siste leietager av anlegget (FLO benyttet i flere år Anlegg 96 som lager, etter at 331-skvadronen i 1988 flyttet ut) avsluttet leieforholdet i 2009, har det stått tomt. Forsvarsbygg Bodø holder strøm og avfuktning på et rimelig nivå i påvente av at anleggets endelige skjebne blir besluttet, men har ingen leielagere til det og har vurdert å mure det igjen. Forsvarsbygg Bodø er positive til planene og ønskene våre om å bevare Anlegg 96 som kulturminne, og er enige med oss i anleggets historiske verdi. De er villige til å drive anlegget videre som kulturminne i samarbeid med oss. Ettersom Anlegg 96 er finansiert ved hjelp av infrastrukturmidler fra NATO, må NATO utgangspunktet godkjenne endret bruk av anlegget, men Forsvarsbygg Bodø har fortalt oss at de allerede har søkt om og fått godkjent at anlegget går ut av NATOs operative tjeneste. En beslutning om å bevare Anlegg 96 som kulturminne kan derfor fattes av Norge alene. I samarbeid med Forsvarsbygg Bodø har vi vurdert hvilke arbeider som må gjennomføres for at Anlegg 96 kan bevares og brukes som museumslokale. Forsvarsbygg Bodø har stilt sin kompetanse og dokumentasjon til rådighet og etter deres anbefaling hyret vi vinteren 2011 konulentselskapet Plan-Evo til å vurdere hvilke tiltak som må gjøres og kostnadene ved disse. Totale kostnader for å sette Anlegg 96 i god stand for bevaring og bruk som utstillingslokale og magasin, som Plan-Evo har beregnet, vil ligge på i overkant av NOK 41 millioner, eks. mva. I tillegg kommer kostnader knyttet til fortunnelen. Den har ikke samme restaureringsbehov som selve hangaranlegget. Til gjengjeld må der gjøres tiltak for å stenge tunnelåpningene i begge ender, slik at temperatur og klima blir bedre tilpasset et utstillingslokale. Kostnadsberegninger for dette arbeidet er under arbeid, men var ikke klart på det tidspunkt denne rapporten ble skrevet. I tillegg til kostnadene ved restaurering av Anlegg 96, vil anlegget også måtte knyttes fysisk til det eksisterende museet. Av praktiske grunner, av hensyntagen til at Anlegg 96 befinner seg inne på militært område og for å knytte ustillingene der inne opp mot museets øvrige virksomhet, bør all transport av gjester til Anlegg 96 skje via museets eksisterende inngang og resepsjon. Vi må derfor bygge en fysisk transportform mellom museet og Anlegg 96. Avstanden fra museet til inngangen til Anlegg 96 er på 517 meter. Transport kan skje enten ved hjelp av buss, tog, rullefortau eller en form for selvdrevne elektriske biler (slik Heathrow flyplass satte inn høsten 2010). Buss vil representere de laveste investeringene, men ha betydelig høyere driftskostnader og lavere kapasitet enn alternativene, i tillegg til manglende fleksibilitet. Dette er derfor etter vår mening ikke den beste løsningen. Den mest interessante løsningen, som bør utredes nærmere i hovedprosjektfasen, er Heathrow (London) Flyplass sin løsning med selvgående, elektriske biler. Driftskostnadene ved disse ser ut til å være lave og kapasiteten god og fleksibel. Investeringskostnaden er forholdsvis høy, ca NOK 27 millioner. Dette ifølge anslagene fra firmaet som har

27 utviklet løsningen, tjltraprt. Dette anslaget er sannsynligvis betydelig lavere enn kostnadene for tog eller rullefortau. I tillegg representerer de selvdrevne bilene et interessant alternativ faglig og attraksjonsmessig. Det har ikke ligget innenfor forprosjektets rammer å utrede transportløsningene mer i detalj, men dette bør gjøres i neste fase av prosjektet. Norsk Luftfartsmuseum er et museum som får statlig tilskudd fra Kulturdepartementet. Ansvaret for opprettholdelse av driften av Norges nasjonale luftfartsmuseum ligger hos Kulturdepartementet (KUD). Men temaet luftfart og luftfartens samfunnsmessige betydning, som er Norsk Luftfartsmuseums ansvarsområde, ligger i skjæringspunktet mellom militær og sivil historie, og vårt ansvar er like stort for begge. Isfronten Krig Opplevelser fokuserer nettopp på utviklingen av Norge i samspillet mellom sivile og militære faktorer. Ansvaret og interessen for realiseringen av prosjektet, særlig bevaringen og formidlingen av Anlegg 96, ligger derfor etter vår både hos Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet. At Anlegg 96 er et sentralt militært festningsverk, etter vår mening like sentralt for etterkrigstidens militære historie som Akershus Festning og Vardøhus Festning er for middelalderen og Oscarsborg er for Andre Verdenskrig, tilsier at hovedansvaret for å finansiere nødvendige restaureringstiltak bør ligge hos Forsvarsdepartementet. Men det er vårt ønske at en realisering av Isfronten Kald Krig Opplevelser som helhet kan ses på som et samarbeid mellom flere departementer. Ettersom vi tror at et ferdig restaurert Anlegg 96 med en nyskapende og spennende utstilling vil kunne bli en stor lokal, nasjonal og internasjonal attraksjon og representere en vesentlig styrking av Bodø-regionen som reiselivsattraksjon, vil prosjektet etter vår mening også være interessant for reiselivsmyndighetene og Næringsog Handelsdepartementet. formidling, og betaler alle driftskostnader anlegget pådrar seg, ved hjelp av publikumsinntekter. Nya Berget er 4 år eldre enn Anlegg 96, og de svenske erfaringene har vært viktige for vårt arbeid med å vurdere hensiktsmessigheten ved en bevaring av Anlegg 96 i Bodø. En unik utstilling i et unikt kulturminne Ved å bevare Anlegg 96 som Norges nasjonale kulturminne fra den kalde krigen, og benytte det som lokale for en større utstilling om hvordan den kalde krigen skapte det moderne Norge, vil vi på en enestående måte kunne gi nytt liv til et gammelt kulturminne, og tilby publikum en unik utstilling i et unikt kulturminne. I januar 2010 foretok vi en reise til Aeroseum utenfor Gøteborg. Der har en gruppe entusiaster overtatt ansvaret for Sveriges største fiellhangar Nya Berget, på Såve Flyplass (tidligere Såve Flystasjon). Nya Berget på m2 er bevart som kulturminne fra den kalde krigen. Fortifikasjonsverket (det svenske motstykke til Forsvarsbygg) står for vedlikehold, mens entusiastgruppen har ansvaret for drift og

28 2. En utstilling om den kalde krigen, sikkerhet og samfunn i nord Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet ønsker å lage en utstilling som formidler et bredt perspektiv på den kalde krigen, sikkerhet og samfunn i Nordområdene. Det er også av vesentlig betydning for oss at utstillingen setter gjenstander og arkivalia, historisk analyse og enkeltmenneskers historier, fortelling og dialog i en sammenheng som kan danne grunnlaget for at de besøkende kan stimuleres til å reflektere over Nordområdenes nære historie, over kampen for demokrati og frihet og hvilke metoder vi benytter i en slik kamp, og over sannhet og propaganda. Den kalde krigen har formet dagens samfunn og dagens konfliktlinjer i nordområdene. Det er vårt håp at utstillingen kan bidra til større forståelse for dagens og morgendagens utfordringer i våre nærområder. Vi har satt ned en historiegruppe som i løpet av forprosjektperioden har utviklet utstillingens overordnede historiefaglige innhold. Gruppen vil fortsette sitt arbeid i 2014 med å gå dypere inn i detaljene og synsvinklene. Historiegruppen består av anerkjente norske historikere og statsvitere fra Norsk Luttfartsmuseum, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø. Samtidig har Formidlingsavdelingen ved Norsk Luftfartsmuseum arbeidet med å utvikle innholdet i hovedtemaene og hvordan disse kan formidles på en god måte, med bakgrunn blant annetihistoriegruppens arbeid. Den videre utforskningen av utstillingsteknikker vil måtte skje i første del av hovedprosjektet, fra Da vil utstillingens endelige utseende, vinklinger og teknikker fastlegges. Vi ser for oss å benytte drøyt halvparten av arealet i Anlegg 96 til utstilling. Det vil si totalt ca m2. Vi har flere til dels svært store utstillingsgjenstander vi ønsker å stille ut, så effektivt disponibelt areal vil sannsynligvis ligge på omkring 2/3 av dette. De historiefaglige emnene som vil bli behandlet i utstillingen, er delt i 2 hovedemner (de to førstnevnte) og 5 delemner: Hovedemner: 1. Fra det fjerne til det nære: En global konflikt som på virker mennesker og hverdagsliv Sikkerhetspolitikkens primat innen norsk politikk! Norge i Nato og FN Hva var den kalde krigen? Begrepsforklaring og hovedutviklingstrekk Faser i den kalde krigen Hva slags motsetningsforhold sto partene i? Hvorfor ble det kald krig? Frykten og Trusselen atom-terrorbalansen Meningspress og opposisjon Demokrati versus diktatur Opprustning: De militær-industrielle kompleksene Den kalde krigen nasjonalt og lokalt (et første innblikk) Den globale kalde krigen nesten alle verdens konftikter i perioden knyttes til den Store Konflikten 2. Nordområdene fra periferi til sentrum Dette er utstillingens hovedtema. Isfronten Kald Krig Opplevelser vil fortelle Norges etterkrigshistorie i et kald krigs perspektiv. Det naturlige fokuset vil derfor være på nordområdene, med forholdet til Sovjetunionen/Russland som særlig viktig. Siden den kalde krigen for første gang satte Nord-Norge i sentrum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og i særlig grad påvirket denne landsdelens utvikling og økonomiske vekst, vil det være naturlig å se utviklingstrekkene i særlig grad fra nord. Nordområdene før den kalde krigen: Kald krig og nordområdenes betydning den strategiske tenkningen og fasene i denne Fly og Luftforsvar: utbygging til en slagkraftig og moderne våpengren