Høringsuttalelse fra Bodø kommune til: «Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen»

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Bodø kommune til: «Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen» Det vises til brev, datert , fra Kulturdepartementet hvor det vises til brev og møteforespørsel, datert , fra Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. I svarbrevet skriver departementet «Kulturdepartementet planlegger i de nærmeste ukene å gjennomføre en høringsrunde med de aktuelle aktørene som er nevnt i utredningen i tilknytning til distribuert formidling rundt omkring i landet. Kulturdepartementet sender også et slikt høringsbrev til Nordland fylkeskommune og Bodø kommune.» Bodø kommune er tilfredse med å bli hørt i saken, men gjør for ordens skyld oppmerksom på at Bodø kommune ikke er mottager høringsbrevet datert Dette har medført at Bodø kommune ble oppmerksom på høringen en god tid etter at den var sendt ut og kom følgelig sent i gang med høringsarbeidet. Innledning Bodø kommune finner det svært positivt at det nasjonale myndigheter har bedt om en utredning av konsepter for dokumentasjon og formidling av historien om den kalde krigen. Rapporten viser at det er behov for et nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen. Rapporten er grundig og danner et godt grunnlag for det videre arbeidet med et nasjonalt formidlingskonsept. Bodø kommuner er svært tilfredse at både utreder, referansegruppen og oppdragsgiver mener at Bodø er den best egnede lokalisering av et nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen. Rapporten slår fast at bruk av Anlegg 96 er kvalitativt mest egnet for å sikre en god ramme for autentisk formidling av historien om den kalde krigen. Bodø kommune vil fortsatt ta en aktiv rolle og bidra inn i den videre prosessen. Bodø som nasjonal arena for formidling av den kalde krigens historie Den kalde krigen er en sentral del av nyere norsk historie. Norge ble en viktig sikkerhetspolitisk flanke og den teknologiske utviklingen innen luftfarten gjorde vårt luftrom til en potensiell sentral slagmark. Norges tradisjonelt gode forhold til Storbritannia samt frykten for kommunistiske Sovjetunionen gjorde at Norge valgte den vestlige siden i den kalde krigen, formalisert gjennom vår inntreden i Atlanterhavspakten NATO i Nordområdene gikk fra periferi til sikkerhetspolitisk sentrum. Etter utbruddet av Koreakrigen vedtok NATO å gjøre alliansen om til et militært samarbeid. Dette fikk store konsekvenser for Norge, og Nord-Norge ble brått en sentral front i øst-vest-konflikten. Dette førte også med seg store økonomiske og sosiale konsekvenser.

2 NATO vedtok å ruste opp medlemslandenes militære styrker til et meget høyt nivå, og Norge ble utpekt som et satsningsområde. Satsningen kom innen alle våpengrener, men sterkest innen Luftforsvaret. Frem til 1966 fikk Norge over 600 moderne jagerfly og helikoptre, og bare i F84-jagerfly. De aller største ringvirkningene for Norge som samfunn var det infrastrukturhjelpen som ga. For å kunne nyttiggjøre seg de nye våpnene og materiellet, og for å bygge opp et troverdig forsvar mot en eventuell sovjetisk invasjon, vedtok NATO å bevilge enorme summer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier m.m. I 1951 bevilget NATO 330 millioner til bygging av 7 flyplasser, heriblant Bodø. Til sammenligning utgjorde Stortingets bevilgning til den mye omtalte Nord-Norge-planen som kom samtidig, kun 100 millioner over en tiårsperiode. NATO-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert år. Omfanget av disse investeringene er uten sidestykke i moderne norsk historie. Alle disse militære investeringene bidro til en omforming av det norske samfunnet, og i særlig og grad i Nord-Norge. Fiskere ble lønnsarbeidere, og bosetningsmønstre ble endret da folk strømmet til nye militære sentra på leting etter jobb. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, arbeidsløshet og fraflytting, ble Nord- Norge i denne perioden sakte men sikkert likestilt med Sør-Norge. Bodø ble valgt som NATOs militære hovedstad i nord. I 1951 vedtok et NATO toppmøte å finansiere og bygge en stor militær flyplass i Bodø, som den gang var en liten by tuftet på handel. Bodø hovedflystasjon har fungert som base for norske og gjestende, allierte flyskvadroner i snart 65 år. U-2 affæren gjorde Bodø hovedflystasjon og byen Bodø kjent over hele verden. Bodø hovedflystasjon var også et viktig lagringssted for amerikansk materiell. Det ble senere vedtatt å lokalisere flere ledelsesinstitusjoner til Bodø. Mest kjent er Øverstkommanderende i Nord-Norge, som også hadde en rolle i NATOs operative kommandostruktur, og som residerte på Reitan. Ordningen eksisterte i tretti år. Før tusensårskiftet vedtok NATO å etablere en operativ luftkommando på Reitan. Den var i drift frem til Den nasjonale, operative kommandostrukturen ble fra 2009 samlet på Reitan. Fra 2014 har også Luftforsvarets «National Air Operations Centre, NAOC», vært i drift på Reitan. Bodø oppsto som handelsplass på begynnelsen av 1800-tallet, og vokste til en liten by bygget på sildefiskeriene mot slutten av 1800-tallet. Befolkningstallet innenfor Nyholmen skanse var stabilt, relativt lavt og militær aktivitet fraværende. Ved den tyske invasjonen i 1940 og bombingen av Bodø 27. mai 1940, ble sentrum nærmest jevnet med jorden. Under krigsårene befestet tyskerne byen kraftig. Sporene etter tyske kanonbunkere, luftvernstillinger og konsentrasjonsleire preger fremdeles bybildet. Det moderne Bodø er tuftet på militær aktivitet. Først som et resultat av fiendtlig aktivitet, og deretter vår egen aktivitet gjennom NATO. Forsvarets historie i etterkrigstiden er Bodø bys historie.

3 Av militære signalbygg i Norge står Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon i en særstilling. Få andre steder illustreres konsekvensene av en atomkrig bedre. Anlegg 96 er Norges eneste atomsikre fjellanlegg hvor det var en operativ base for en flyskvadron gjennom nesten hele den kalde krigen. Dette fjellanlegget ville tåle et direkte treff av en atombombe på 100 kilotonn; 5 ganger så kraftig som bomben som utslettet Hiroshima i Fjellanlegget ble åpnet i 1960 og ble i 35 år brukt som base for en skvadron med jagerfly som i krigstid skulle stoppe, eller i det minste sinke, en sovjetisk invasjon av Norge. Den atomsikre flyhangaren skulle sikre at en skvadron jagerfly med besetning ville overleve et eventuelt atomangrep mot Bodø. Pilotene i anlegget ville måtte vente to-tre dager etter et atomangrep til det verste radioaktive støvet hadde lagt seg, før de kunne kjøre jagerflyene uskadd ut av fjellhangaren og ta av for å gjengjelde fiendens angrep. Foran selve anlegget, som er totalt m² stort, er det sprengt ut en svakt buet tunnel som er åpen i begge ender. Hensikten med for-tunnelen var å lede bort mesteparten av den voldsomme trykkbølgen som en atombombe ville skape. Anlegg 96 understreker Bodøs strategiske luftmilitære betydning. Fjellanlegget vitner om at Bodø hadde den mest gunstige plasseringen i Norge med hensyn til både den potensielle fronten i Lyngenlinjen i Troms og i relasjon til Sør-Norge. Avstanden til fronten var lang nok til at Bodø ikke ville bli overkjørt tidlig ved en invasjon, men samtidig kort nok til at jagerfly kunne operere fra Bodø. Flyplassen var også optimalt plassert for etterfylling av drivstoff, våpenomlasting og som operativ base for eventuelle offensive aksjoner mot Sovjetunionen. Bodøs kommunikasjonslinjer til sentrale sivile og militære myndigheter i Sør-Norge, samt gode havneforhold gjorde det mulig raskt å motta allierte forsterkninger og huse store allierte flåtestyrker. Bodø ble sentrum i et militær-industrielt kompleks med få sidestykker i verden. En rekke internasjonale begivenheter av sikkerhetspolitisk betydning skjedde i våre nærområder. U2- episoden, hvor et amerikansk spionfly på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960, er en av disse. Hendelser som denne har hatt stor betydning for utviklingen av Bodøs moderne identitet. Som følge av den kalde krigen endret Bodø karakter, og ble en av verdens mest markante kald krig-byer. Gjennom landsverneplan for Forsvaret (2000) ble tre hangarer inne på Bodø hovedflystasjon fredet. Disse hangarene representerer det militære spredningsprinsippet. Spredningsprinsippet innebærer at man sprer potensielle angrepsmål og ulike funksjoner innenfor den enkelte basen. Hensikten med å spre sine potensielle angrepsmål var å redusere risikoen for å bli angrepet av atomvåpen og å minimere tap ved et eventuelt angrep. Utover 1950-tallet ble spredningsprinsippet erstattet av nye prinsipper, og man gikk til en idé om total beskyttelse av verdier ved å i størst mulig grad bygge fjellanlegg. En fredning av Anlegg 96 vil medføre at både spredningsprinsippet og prinsippet om total beskyttelse av verdier i fjellanlegg kan dokumenteres og formidles innenfor samme flystasjon. Dette vil dokumentere Forsvarets historie og utvikling.

4 Forsvarets betydning for Bodøs utvikling At NATO-toppmøtet i 1951 valgte Bodø som sikkerhetspolitisk hovedstad i nord og gjennom en årrekke har gitt infrastrukturhjelp til flystasjonen, har lagt grunnlaget for utviklingen av Bodø til den byen som vi ser i dag. Bodø hovedflystasjon ligger like ved Bodø by, og har i flere tiår båndlagt store, bynære arealer. Dette har ført til at byen har vokst både østover mot Hunstad/Mørkved, og nordover mot Skivika/Løpsmark. Bodø by ligger like utenfor gjerdene til Bodø hovedflystasjon. Om mannen i gata ikke har hatt inngående kunnskap til aktiviteten innenfor gjerdene, så har nærheten og tilstedeværelsen gitt bodøværingen en identitet og stolthet. Nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon i Stortingets vedtak 14. juni 2012 (Innst. 388 S med utgangspunkt i Prop. 73 S ( )) aktualiserer et særlig behov for å markere og bevare Bodøs særpregete historie som Norges viktigste fly- og forsvarsby, bygget på kald krig. Denne delen av Bodøs identitet må tas vare på for fremtiden. Merknader til rapporten I mandatet for utredning ble en helhetlig tilnærming til temaet vektlagt. Målene for utredningen var å vurdere, historie- og museumsfaglig forhold, organisatorisk løsninger, investeringskostnader og driftskonsekvenser. Utredning har løst oppgaven på en relativt god måte, men det er behov for å peke på noen forhold. Alternativ 3b synes å være drevet av kravet om et alternativ med langt mer moderat kostnadsnivå, særlig mht. investering. Alternativet har under en ¼ av arealet til alt. 3a og skårer derfor naturligvis lavt på prissatte konsekvenser, men dette synes imidlertid ikke å ha gitt betydelig utslag i den kvalitative vurderingen. Rapporten legger til grunn et absolutt krav om minimum 1000 kvm. BTA. Dette oppgis som en nedre grense for hva som er tilfredsstillende for en utstilling som skal formidle kald krig. Kravet må forstås som en kritisk grense for hva som er kvalitativ forsvarlig. Ut fra en slik logikk synes det åpenbart at en reduksjon i størrelse fra 4500 kvm. til 1000 kvm., burde gi utslag på flere kvalitativt kriterier enn V3, V5 og V6. Dersom det legges til grunn antall kvadratmeter har betydning for kvaliteten og at grunnflaten skal være tilnærmet den samme, og slik gjøre alternativene innholdsmessig mer sammenlignbar, vil naturligvis dette slå betydelig ut for vurderingen av prissatte konsekvenser for alt. 3b. I en slikt perspektiv fremstår alt. 3b mer som en teoretisk konstruksjon, enn et reelt fullgodt alternativ for et nasjonalt senter for formidlingen av historie om kald krig. Oppdragsgiver har slått fast at Bodø er den mest egnede lokalisering av et senter for formidling av historien om den kalde krigen. I den kvalitative vurderingens kriterium nummer 6 «Etablering setter stedet på kartet lokalt, nasjonalt og internasjonal, og gjennom det, bidrar til lokal verdiskaping», skårer alt 3a fire av fire, mens alternativ 3b skårer to av fire. Dette er en vesentlig samfunnsøkonomisk effekt som ikke er kvantifisert. Bedriftsøkonomisk antas det imidlertid å ha en effekt: «Alternativ 2 og 3A. Bruk av anlegg 96 vil skape en helt unik opplevelse som med en aktiv satsning på arrangementer og fornyelse

5 vil kunne etablere langsiktig besøksvekst. Det bør kunne forventes en vekst på 30% fra dagens besøkstall med økt skolebesøk og flere turister.» For alt. 3b antas denne å være 10-20%. Inntektssiden synes imidlertid ikke å være en del av den kvantitative analysen, hverken mht. investering eller drift. Rapporten konstaterer altså at alt. 3a best vil sette senteret på kartet nasjonalt og internasjonal, og følgelig ha størst attraksjonskraft. Senteret skal fungere som et nav for en distribuert formidling hvor et representativt utvalg av kulturminner rundt om i landet aktiveres. Alt. 3b vil ikke aktivere noe kulturminne, og følgelig vil navet i formidlingskonseptet være den eneste delen av nasjonal formidling av kald krig som ikke foregår i et fysisk kulturminne. I LVP II foreslås det at et lignende anlegg på Bardufoss fredes og at Anlegg 96 kun dokumenteres til arkivmessig bevaring. Anlegget på Bardufoss ligger inne på en operativ base og vil ikke bli tilgjengelig for publikum. Anlegg 96 er langt mer representativt for den kalde krigen, og derfor mer verneverdig. Anlegg 96 er bygget for å motstå direktetreff av atomvåpen opp til 100 kt., i tillegg til beskyttelse mot kjemiske og biologiske våpen. Som uttrykk for den kalde krigens trusselbilde er Anlegg 96 det mest representative festningsanlegg vi har i Norge. Som eneste fjellanlegg var det en operativ base for en flyskvadron gjennom nesten hele kald krig-perioden. Anlegg 96 vil i fremtiden være tilgjengelig og kunne fungere som en utmerket arena for formidling av historien om den kalde krigen. Det er viktig at nasjonale myndigheter LVP II og utviklingen av et nasjonalt senter for formidling historien om kald krig, i sammenheng. Rapportens alternativ 3a og 3b er utviklet i forbindelse med utredningen, mens alt. 1 og 2 er lagt til grunn slik de forelå og ikke utviklet eller tilpasset på noen måte. Alternativ 3a og 3b kan derfor vurderes å være tilpasset målene og kravene til konseptet. Dette gjør at det er noe ubalanse i de kvalitative og kvantitative analysene. Eksempelvis kunne det vært innarbeidet et tilsvarende konsept for satellittutstilling rundt om i landet for alt. 1 og 2, slik det er for alt. 3a og 3b. Kvantitativt ville dette slått ut negativt, men kvalitativt ville det ytt alternativene mer rettferdighet og gjort analysen mer balansert. I realiteten avskrives disse alternativene målt opp noe av de viktigste kravene til konseptet. Bodø kommune mener at alt. 3a bør legges til grunn for det videre arbeidet, og at det bør gjennomføres en grundigere utredning av forretningsmodellen med tilhørende bedrifts- og samfunnsøkonomisk analyse. Hindre ytterliggere forfall Nordland fylkeskommune ledet og gjennomførte en teknisk befaring sammen med Bodø kommune, Befaringen ble oppsummert i et notat som er oversendt Forsvarsbygg. Nordland fylkeskommune har er unntatt notatet offentlighet Off.lov 13, jf. sikkerhetsloven Notater påpeker at det er avdekket noen utfordringer som det bør treffes snarlige tiltak for å utbedre, før de utvikler seg til å bli mer omfattende og kostnadskrevende. Uavhengig av fremtidig etterbruk av anlegget, vil det være formålstjenlig å stoppe ytterliggere forfall ved å treffe tiltak nå.

6 Bodø kommune vil ta en aktiv rolle for å få på plass nødvendige tiltak. Bevaring etter plan og bygningsloven Uavhengig om Anlegg 96 blir nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen, er det et unikt kulturminne som bør bevares og være tilgjengelig for formidling. Da det er stor usikkerhet om anlegget blir aktuelt for fredning etter kulturminneloven, vil Bodø kommune vurdere vern av anlegget ved rullering av kommuneplanens arealdel. Eierskap og alternativ bruk Spørsmålet om fremtidig eierskap av anlegget er en vesentlig faktor mht. etterbruken og ev. fredning av anlegget. Riksantikvaren har påpekt dette ved flere anledninger. Da forsvaret avvikler sin virksomhet skal anlegget etterhvert avhendes. Anlegget er ikke i aktiv bruk i dag, men NLM har lagret en rekke historiske fly og andre kulturminner. Det foregår sporadiske omvisninger på forespørsel. Bodø kommune og NLM ser på muligheten for å få etablert et lavterskel formidlingstilbud, bestående av mellom 6 og 12 årlige bussturer, med guidet omvisning inne i anlegget. Dersom anlegget ikke blir museum vil dette kunne være en alternativ formidlingsform i fremtiden også, eksempelvis i kombinasjon med åpne visningsmagasin fra andre museer/institusjoner. Anlegget er per nå i teknisk minimumsdrift, dvs. avfukting m.m. Utgiftene til dette forestås av Forsvaret. Utredning av Forsvarets museer I Forsvarssjefens (FSJ) fagmilitære råd (FMR) varsles det at FSJ vil utrede å same alle Forsvarets museer på ett sted sentral lokalisert. I Bodø kommunes høringsuttalelse, datert , anbefaler Bodø kommune at FD ser Luftfartsmuseets lokalisering i sammenheng med NLMs virksomhet og pågående satsing, Avinors museumsvirksomhet og de synergiene som i dag er faglig og økonomisk, og følgelig opprettholder en helhetlig løsning for luftfartens museale virksomhet. Det er viktig at dette også ses i sammenheng med etablering av nasjonalt senter for formidling av historien om den kalde krigen, uavhengig hvilket konsept som velges. Avslutning Øst for Bodø Hovedflystasjon ligger et område som rommer hele Bodøs historie fra eldre jernalder til kald krig. Bautasteinene og gravhaugene i elveparken fra de første århundrene e.kr., Bodin gamle kirke fra 1200-tallet, Bodøsjøen lensherrenes residens fra 1600-tallet, hvorfra Preben von Ahnen invaderte Sverige i 1658, og bygde en skanse i frykt for svensk gjengjeldelse årene etter. Her bodde den franske borgerkongen Ludvig Philip på flukt fra revolusjonen i Og her finner vi konsentrasjonsleir og bunkere fra Andre Verdenskrig. I år legges grunnstokken for Norsk Jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Herfra kan en gå i naturskjønne omgivelser til Hangåsen - med den gigantiske atomsikre hangaren Anlegg 96 som kroner denne delen av Bodø hvor vi finner hele Norgeshistorien i et nøtteskall. En historisk kulturpark til å avrunde den nye bydelen mot øst.

7 Gjennom den kalde krigen har Bodø spilt en nasjonal og internasjonal nøkkelrolle. Norsk luftfartsmuseum har lenge jobbet med utvikle et konsept for å fortelle den kalde krigens historie i Anlegg 96, og Bodø kommune støtter opp om dette arbeidet. Gjennom flere prosjekter har Norsk luftfartsmuseum jobbet for å kunne formidle denne historien som er svært viktig både for Norge og Nord-Norge. Anlegg 96 er den største av fjellhangarane i Norge, og det eneste som er atomsikkert. Anlegg 96 har i 35 år rommet en skvadron med jagerfly, og hensikten med fjellhangaren var å kunne sikre fly og kritisk personell til å kunne gjengjelde et eventuelt atomangrep. Det er ingen andre anlegg i Norge som kan fortelle denne historien. Det er en utmerket arena for å formidle den lokale, nasjonale og internasjonale historien om den kalde krigen. Både regionale og nasjonale kulturminnemyndigheter har pekt på det unike ved Anlegg 96 og den historien som anlegget representerer og formidler. Bodø er det riktige stedet for nasjonal formidling av den kalde krigens historie, og Anlegg 96 bør være en meget sentral brikke i denne formidlingen. Anlegget gjenspeiler en svært spesiell periode i historien for Norge. Det er lite som bedre forteller om den reelle frykten for atomkrig enn et atomsikkert fjellanlegg. Når oppmerksomhet og interesse rundt viktige temaer ønskes, erfarer og forstår publikum best om flere sanser tas i bruk samtidig. Kulturminner som bakgrunn for fortellingen forsterker budskapene, autentisitet og opplevelse. For å forstå dagen i dag, må vi kjenne historien. Anlegget står som et minne om og et resultat av den gjensidige frykten som var en realitet under den kalde krigen. Anlegget er gjennom sin utforming en sterk og fryktinngytende historieformidler i seg selv. Oppsummert Bodø kommune vil: Bidra til å vurdere og etablere nytt eierskap for anlegget Vurdere å verne anlegget ifbm. ny kommuneplan. Etablere et midlertid lavterskel formidlingstilbud av anlegget i dag. Bidra til å hindre videre forfall av anlegget. Bodø kommune ber nasjonale myndigheter om å: Videreutvikle og realisere alt. 3a. Se prosessen med valg av konsept i sammenheng med LVP fase II Opprettholde Luftforsvarets museum ved NLM i Bodø, som en del av den nasjonale klyngen for luftfartsrelaterte museumsvirksomhet.